Ingunn Gjermundnes Sivilingeniør Integrert bygningsteknologi, HIN 1995 ENØK SØR AS (Enøksenteret i Vest-Agder) SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS AS OPTICONSULT AS SWECO Norge AS
Nye energikrav til yrkesbygg 27.11.2008 Oslo Nye energikrav til yrkesbygg Revidert Teknisk Forskrift (TEK-07) til PBL 1997 Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031 Norske energikrav i lov, forskrift og standard (PBL, TEK, NS3031, Energiloven) Hva kan vi forvente? Omtanke Pålitelighet Trivsel Initiativ
Nye energikrav til yrkesbygg 27.11.2008 Oslo Plan- og bygningslov av 14.juni 1985 nr. 77 (ajourført med endringer, senest ved lov 13.juni 1997 nr 51) Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven 1997 (ajourført med endringer, senest ved forskrift 26. januar 2007 nr 96) Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 4. utgave mars 2007 (TEK) Energiloven Energimerkeordningen NS 3031 / TEK Hva kan vi forvente? Omtanke Pålitelighet Trivsel Initiativ
Plan- og bygningslov Loven omhandler: Plan- og bygningsmyndigheten Planlegging (Riks, Fylkes og kommunenivå reguleringsplan, konsekvensanalyser, ekspropriasjon) Utbyggingsavtaler Byggetomt (vann, avløp, atkomst, fjernvarme, miljøforhold) Bebyggelse (plassering, høyder, areal, planløsninger og utseende) Spesielle bygninger Eksisterende bygninger Saksbehandlingsrutiner Tilgjengelighet, skilter, bygningstekniske installasjoner Ulovelige byggearbeider
Plan- og bygningslov LOV 1985-06-14 nr 77: Plan- og bygningslov 2. Formål Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.
Plan- og bygningslov...
Plan- og bygningslov Bærekraftig utvikling Stikkord: Bærekraftig utvikling / bruk og vern av ressurser
Plan- og bygningslov 66a. Fjernvarmeanlegg Etter at konsesjon etter lov om produksjon, omforming, overføring og fordeling av energi m.m. (energiloven) er gitt, kan det ved vedtekt bestemmes at bygninger som oppføres innenfor konsesjonsområdet, må tilknyttes fjernvarmeanlegget. 70. Bygningens plassering, høyde og avstand fra nabogrense 74. Planløsning og utseende 1. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal ha forsvarlig planløsning, herunder tilfredsstillende lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring. Bygning som faller inn under arbeidsmiljøloven, skal videre tilfredsstille kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. 106. Bygningstekniske installasjoner 1. Bygningstekniske installasjoner skal føres opp eller installeres, drives og vedlikeholdes slik at krav til helse, miljø, sikkerhet og energiøkonomi blir oppfylt. Eieren av anlegget skal sørge for at det føres tilsyn, og for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt av fagkyndig personell.
Plan- og bygningslov
Fjernvarme Veileder Teknisk forskrift 8-23 Fjernvarme I områder med fjernvarme - konsesjon kan kommunen vedta tilknytningsplikt. Konsesjonspliktig: Anlegget forsyner eksterne forbrukere og leverer over 10 MW Det er ikke bruksplikt Ingen krav til energikilde i fjernvarmeanlegget! Kilde: SSB
Plan- og bygningslov Er norsk strøm ren? Hvor kan/bør vi sette systemgrensen? Norge del av et Nordisk / Internasjonalt kraftmarked
Energiloven LOV 1990-06-29 nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 1-2. Formål Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
Energiloven Loven omhandler: Elektriske anlegg (Nettselskap søker konsesjon) Omsetning av el.kraft (kraftbørs, energiselskaper) Fjernvarmeanlegg Leveringskvalitet, rasjonering, beredskap Energiplanlegging (Nettselskapene er pålagt)
Energiloven Kap. 5. Fjernvarmeanlegg 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging og utvidelse av fjernvarmeanlegg. Departementet kan fastsette hvor stor ytelse eller hvor mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at denne bestemmelse kommer til anvendelse.
Konsesjon og Tilknytningsplikt Norges- vassdrag og energiverk behandler søknader om konsesjon for bygging og drift av fjernvarmeanlegg i medhold av energilova. Et fjernvarmeanlegg er konsesjonspliktig dersom følgende kriterium er oppfylte: Anlegget forsyner eksterne forbrukere og Anlegget har en yting over 10 MW Energilova åpner også for at det kan søkes konsesjon for anlegg som er mindre enn 10 MW. Denne muligheten gjeld for søkere som ønsker tilknytingsplikt etter plan- og bygningslova 66a. Vedtekt om tilknytingsplikt krev at det aktuelle anlegget er gitt konsesjon etter energilova. Det er kommunen som vedtar tilknytningsplikten.
Nye energikrav til yrkesbygg 22.10.08 Bergen EUs direktiv om bygningers energiytelse (2002/91/EC, av 16.12.2002) Bygningsdirektivet T E K 0 7 Energidirektivet Forventningene Selve TEK07 endringene (krav/metode) Eksempler Case Forslag til forbedringer
Nye energikrav til yrkesbygg 22.10.08 Bergen UN World Comission on Environment and Development Our Common Future 1987 Agenda 21 Bærekraftig utvikling
Ønske om endring Kyotoforpliktelsene EU-direktiv (2002/91/EC) Soria Moria erklæringen Ønske om forenkling og redusere svakheter i tidligere krav
Høstkonferansen 2008 grønn byggallianse Hovedmålsetting med Direktiv om bygningers energiytelse Redusere primærenergiforbruket Redusere CO2-utslippet EU-Directive on the Energy Performance of Buildings (EPBD) 2002 European Climate change Program 2000 Kyoto Protocol to the United Nations Framework Convention on Climate Change 1997 EU-Directive to limit carbon dioxide emissions by improving energy efficiency (SAVE) 1993 Rio Earth Summit United Nation Framework Convention on Climate Change 1992 Our Common Future (Agenda 21 / bærekraftig utvikling) UN - World Commission on Environment and Development 1987
Energidirektivet Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EC Formålet: Effektivisere bygningers energibruk for å bidra til en bærekraftig utnyttelse av energiressursene. Energieffektivisere bygningssektoren for både å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt forsyningssikkerhet.
Energidirektivet Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EC Direktivet består av følgende fire hovedelementer Felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk (artikkel 3). Definerte nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres, gitt visse unntak (artikkel 4-6). Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg. Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak. Offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal henge energisertifikatet synlig (artikkel 7). Periodisk inspeksjon av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg) over 12 kw og fyringsanlegg over 20 kw. Kan eventuelt benytte alternative tiltak med tilsvarende effekt overfor fyringsanlegg (artikkel 8 og 9).
Innføring i BYGGEREGLENE Opplæringshefte i forbindelse med innføring av nye byggeregler i 1997 Kap. 9 Energibruk og ressursforvaltning Krav til energieffektivitet Bruk av de nye bestemmelsene skal gi redusert energiforbruk til oppvarming og ventilasjon på mellom 15-30 %. U-verdiene som er gitt i Byggeforskrift av 1987 er brukt som referansenivå for skjerpelsen.
Energibruk fordelt på byggeår - gj.snitt temp.- og stedkorrigert spesifikk energibruk 2006
Pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med utgivelse av revidert Teknisk forskrift 2007
Revidert Teknisk forskrift 2007 Krav til bygningens energieffektivitet er oppfylt dersom: 1. Samtlige energitiltak listet i TEK 8-21 a er gjennomført (tiltaksmetoden) 2. Omfordeling mellom energitiltak viser at varmebehovet ikke øker utover kravene til samlet netto energibehov som angitt i TEK 8-21 b (rammekravsmetoden)
Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak Samlet glass-, vindus- og dørareal U-verdi yttervegg 0,22 W/m²K TEK -97 Maks 20 % av bygningens nettoaral regnet inntil 10 m fra yttervegg for de oppvarmede delene av byggverket 0,18 W/m²K TEK -07 Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) (0,22 W/m²K) U-verdi tak 0,15 W/m²K 0,13 W/m²K (0,18 W/m²K) U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,15 W/m²K (0,18 W/m²K) Uverdi glass/vindu/dør 1,60 W/m²K 1,20 W/m²K (1,60 W/m²K)
Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet TEK -97 Inkludert i U-verdi for yttervegg 4.0 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for småhus TEK -07 0,03 W/m²K (småhus) 0,06 W/m²K (øvrige bygg) 1,5 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) 3.0 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for andre bygg med inntil to etasjer 2,5 luftvekslinger pr time (50 Pa trykkforskjell) for småhus Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner 1,5 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for andre bygg over to etasjer Ingen krav boliger Øvrige bygg 60 % 70 %
Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring TEK -97 Ingen krav Minst mulig kjølebehov Ingen krav TEK -07 2 / 1 kw/(m³/s) (dag / natt) Næringsbygg 2,5 kw/(m³/s) (dag / natt) Bolig Automatisk utv. solavskjerming eller andre tiltak for å hindre lokal kjøling Natt- og helgesenking av innetemp. NB! Kjøling er ikke med i den opprinnelige Tekniske forskriften (TEK-97), men er med i de reviderte Tekniske forskriftene (TEK-07)
Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, b) Samlet netto energibehov Bygningskategori Rammekrav kwh/m² oppvarmet BRA år Småhus Boligblokk Barnehage Kontorbygg Skolebygg Universitet/høgskole Sykehus Sykehjem Hotell Idrettsbygg Forretningsbygg Kulturbygg Lett industri, verksted 125 120 150 165 135 180 325 235 240 185 235 180 185 + 1600/oppvarmet BRA
EU-direktivet revidert Teknisk forskrift 2007 Areal BTA (Bruttoareal) er areal av gulv begrenset av ytterveggens utside. BRA (Bruksareal) er areal av bruksenheten som ligger innenfor omsluttende yttervegger. Oppvarmet areal betegner del av BRA som ligger innenfor byggets klimaskjerm (NS 3031) (BRA utgjør mellom 88-98% av BTA) Energibruk Netto energibehov - nyttiggjort energi på forbruksstedet, for eksempel varme fra varmeanlegget avgitt til bygningen. Netto energibehov til oppvar-ming kan altså betraktes som varmebehovet når systemvirkningsgraden for varmesystemet er 100 %. Brutto energibehov - totalt energibehov i et bygg der det er tatt hensyn til alle tap i varmesystemet, altså totalt tilført energi til bygget.
Netto energibehov
NS 3031 Bruksområde: 1. Dokumentere bygningers netto energibehov opp mot energirammer i teknisk forskrift (TEK); 2. Dokumentere bygningers varmetap ved omfordeling av energitiltak gitt i TEK 3. Dokumentere teoretisk energibehov i energimerkeordningen av bygninger; 4. Optimalisere energibehovet til en ny bygning ved å bruke metoden på alternative løsninger; 5. Vurdere effekten av mulige energitiltak på eksisterende bygninger ved å beregne energibehovet med og uten energitiltak;
Høgskolen i Bergen 1/4 plass 3/4 hus
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bergen Inne Ute
Høgskolen i Bergen
Miljøplan H i B Miljømål Definert av Statsbygg Ta hensyn til lokale klimaforhold ved orientering og plassering på tomten. Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m 2 BTA/år Bygningskroppen skal tåle Bergensklima både med tanke på slitestyrke og lekkasjer.
Bygningsnettverkets energistatistikk 2003 Bygningstype Antall bygg Totalt oppv. areal, m² Gj.snittlig temp. korr. spesifikk energibruk 62 Universitets- og 26 249.887 246,2 høgskolebygninger 621 Bygn. med auditorie, 12 110.392 239,5 lesesal m.v. 629 Annen universitets- 13 139.495 251,6 og høgskolebygning
Fokuspunkter Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m 2 BTA/år Bygningskropp Dynamisk fasade (utvendige persienner). Høykvalitets vindusglass. Ulike løsninger tilpasset fasaderetning. Dyp bygningskropp (mindre fasade pr gulvareal) Skjermede fasader i gårdsrom Meget høy isolasjonsstandard og tette konstruksjoner Stor fokus på å unngå kuldebroer i konstruksjonen Fornuftige vindusarealer. Ingen glassfasader eller glassgårder
Fokuspunkter Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m Fokuspunkter 2 BTA/år Tekniske anlegg Meget høye virkningsgrader i alle komponenter (stort sett over 80%). Krav til SFP < 2.0. Fokus på effektiv pumpedrift. Mengderegulering. Varmegjenvinning på 80% eller mer i luftbehandlingsanlegg. Overvåking, styring, regulering. Stor grad av lokal behovstyring. Hensiktsmessig oppdeling av systemenheter for fleksibel drift. Sentral driftsovervåking, styring og kontroll. Bruk av varmepumpeteknologi. Sesonglagring og gjenbruk av varme- / kjøle-energi i grunnen.
Sammenligning mellom TEK-07 og HIB Samlet glass-, vindusog dørareal TEK -07 Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) HIB Ca 22,1 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,21 W/m²K U-verdi tak 0,13 W/m²K 0,16 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,18 W/m²K Uverdi glass/vindu/dør 1,20 W/m²K 1,40 W/m²K Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,20 oms/h 70 % 78 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Utv. solavskjerming Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.
Høgskolen i Bergen REN veileder til TEK -07 HIB Oslo m/vav HIB Oslo u/vav HIB Bergen m/vav kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming 33 18 18 10 2. Ventilasjon 24 28 34 22 3. Varmtvann 5 11 11 11 4. Vifter og pumper 27 28 28 28 5. Belysning 25 24 24 24 6. Diverse (Utstyr) 34 32 32 32 7. Kjøling 30 15 15 15 Totalt energibehov 180 156 162 142 100 % 87 % 90 % 79 % Statsbygg sitt krav 150 kwh/m²k basert på Bergens klima
Høgskolen i Bergen REN veileder til TEK -07 HIB Oslo m/vav HIB Oslo u/vav HIB Bergen m/vav HIB Bergen m/vav kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming 33 18 18 10 10 2. Ventilasjon 24 28 34 22 40 3. Varmtvann 5 11 11 11 11 4. Vifter og pumper 27 28 28 28 50 5. Belysning 25 24 24 24 57 6. Diverse (Utstyr) 34 32 32 32 59 7. Kjøling 30 15 15 15 15 Totalt energibehov 180 156 162 142 242 100 % 87 % 90 % 79 % 134 % Ventilasjon: driftstid i fra 65 timer/uke til 120 timer/uke Belysning: 50 timer/uke til 120 timer/uke Utstyr: 45 timer/uke til 83 timer/uke
Kanalveien 105, Bergen
Kanalveien 105, Bergen TEK -07 Kanalveien 105 Samlet glass-, vindusog dørareal Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) Ca 13,5 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,35 W/m²K U-verdi tak 0,13 W/m²K 0,26 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,50 W/m²K Uverdi glass/vindu/dør 1,20 W/m²K 1,40 W/m²K Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,20 oms/h 70 % 78 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Utv. solavskjerming Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.
Kanalveien 105, Bergen REN veileder til TEK -07 Kanalv. 105 Oslo Kanalv. 105 Bergen kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming 33 32 21 2. Ventilasjon 21 27 21 3. Varmtvann 5 6 6 4. Vifter og pumper 22 22 22 5. Belysning 25 29 29 6. Diverse (Utstyr) 34 40 40 7. Kjøling 24 4 4 Totalt energibehov 165 160 144 100 % 97 % 87 %
Statens Hus, Stavanger N
Statens Hus, Stavanger TEK -07 Kanalveien 105 Samlet glass-, vindusog dørareal Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) Ca 12,8 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,22 W/m²K U-verdi tak U-verdi gulv på grunn og mot det fri Uverdi glass/vindu/dør Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) 0,13 W/m²K 0,13 W/m²K. glasstak 1,30 W/m²K 0,15 W/m²K 0,15 W/m²K 1,20 W/m²K Ulike kvaliteter fra 2,0 W/m²K, 1,5 W/m²K og 1,3 W/m²K, hvor det minste arealet har dårligst verdi 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,10 oms/h 70 % 76 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2,3-1,8 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Ikke solavskjerming Temperaturstyring Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.
Statens Hus, Stavanger REN veileder til TEK -07 Statens Hus Oslo Statens Hus Stavanger kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming 33 24 19 2. Ventilasjon 21 6 3 3. Varmtvann 5 5 5 4. Vifter og pumper 22 24 24 5. Belysning 25 24 25 6. Diverse (Utstyr) 34 34 34 7. Kjøling 24 24 11 Totalt energibehov 165 142 121 100 % 86 % 73 %
Statens Hus, Stavanger REN veileder til TEK -07 Statens Hus Oslo Statens Hus Oslo Statens Hus Oslo kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming 33 24 30 39 2. Ventilasjon 21 6 7 7 3. Varmtvann 5 5 5 5 4. Vifter og pumper 22 24 24 24 5. Belysning 25 24 25 25 6. Diverse (Utstyr) 34 34 34 34 7. Kjøling 24 24 24 24 Totalt energibehov 165 142 150 158 100 % 86 % 91 % 96 % 20 % dårligere U-verdi 50 % dårligere U-verdi
Energibruk i bygg Markedet og politikerne forventer en reell reduksjon i energibruken i nye bygg på 25 % Kan vi forvente det? Har vi det instrumentet som fører oss dit?
Energibruk i bygg modell tek 07 BYGNING INSTALLASJON U T - SFP (effektivitet av viften) U V n - η (virkningsgrad varmegjennvinner) U vi - Q C,nd (energi til kjøling) U G
Energibruk i bygg modell tek 07 KRAV TIL BYGNING Krav til bygningens U-verdier for tak, vegger, gulv, kuldebroer, vinduer og dører. (A vindu+dør = 20 % av BRA) UV BYGNING UT n Uvi INSTALLASJON - SFP (effektivitet av viften) - η (virkningsgrad varmegjennvinner) - Q C,nd (energi til kjøling) Krav til lufttetthet (n = 1,5 h -1 ved 50Pa overtrykk) UG KRAV TIL INSTALLASJONER Virkningsgrad for gjenvinner i vent.anlegg (η = 70 %) Minstekrav til ventilasjonsluftmengder regulert i NS3031 (men skal i normert beregning benytte virkelige, prosjekterte luftmengder dersom disse er høyere) Krav til vifte-effektivitet (SFP < 2.0 kw/(m 3 /s) ) Automatisk utvendig solskjermingsutstyr Natt- og helgesenking av romtemperatur
Energitiltaksmodell Kontorbygg med 10.000 m 2 gulv og 5.200 m 2 vegger inklusive vinduer. Areal vinduer i forhold til gulvareal (BRA) U-verdi vinduer Virkningsgrad på gjenvinner Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) 20 % 1,2 W/m² C 70 % Omfordeling i eksempel 41 % betyr 80 % av fasadeareal 1,4 W/m² C 84% Kilde: E&H / Sweco
Energitiltaksmodell Omfordeling Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) Omfordeling i eksempel Tap vinduer Tap vegg Tap ventilasjon Samlet tap 2.400 575 6.757 9.731 (= KRAV TEK-07) 5.815 187 3.604 9.605 Kilde: E&H / Sweco
Energitiltaksmodell Fasadetemperaturer ved - 20 C ute og 21 C lufttemperatur inne Temperatur på innside av glass Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) 14,6 Omfordeling i eksempel 13,5 Andel vindu av fasade 39 % 80 % Strålingstemperat ut fra fasade 18 15 Kilde: E&H / Sweco
Tiltaksmodell Omfordeling fra bygg til tekniske installasjoner gir bygningskropp av dårlig kvalitet (med dårlig menes her langt lavere kvalitet enn det som anses som ønsket nivå) Bygg med store dårlige glassfasader gir trekk og stråling som gjør at varmen står på selv om lufttemperaturen er ok. En (årsmidlere temperatur-) virkningsgrad på 70 % på varmegjenvinning for ventilasjon er ikke et økonomisk (eller miljømessig) riktig valg. Vanlig praksis (i prosjekt uten spesiell forurensing) er 80-85 % virkningsgrad
Tiltaksmodell - rammemodell Det er sagt at basis tiltaksmodell danner grunnlag for beregning av energiramme. Svakheten i tiltaksmodellen overføres da til rammemodellen bl.a pga beskjedent krav til årsvirkningsgrad (T) på ventilasjon. Rammemodell stiller ikke krav til automatikk (eks forrigling kjøling/varme, sekvensreg, med mer) eller kjøling. Kan vanskelig se at et bygg som oppfyller tiltakspakken gir et teoretisk beregnet energiforbruk på 165 kwh/m² år.
Rammemodell Forskriftskrav i TEK for kontorbygninger er satt til 165 kwh/m²år. Vi har foretatt kontrollregning av et bygg med mye glass. Beregningene er utført iht justeringer som gjelder ved utgivelsen av NS3031. 80 % av ytterveggsarealet er vindu/glass. Soltransmisjon for vinduene er 0,25, og vi har ingen utvendig solavskjerming. Vi har lokal kjøling, setpunkt på tilluft på ventilasjon er 20 C om vinteren og 18 C om sommeren.
Rammemodell Størrelser Inndata Kommentar Arealer klimaskjerm [ m² ] Yttervegger 2.240 Inkl. vindusareal Tak 1.200 B y g n i n g Oppvarmet BRA [ m² ] Oppvarmet luftvolum [ m 3 ] Gjennomsnittlig varmekoeffisient (U-verdi) for bygningsdeler [ W/m²K ]. Klimaskjerm Arealandel av vinduer, dører og glassfelt i forhold til ytterveggsareal [ % ] Gulv Vinduer, dører og glassfelt Yttervegger Tak Gulv Vinduer, dører og glassfelt 1.200 1.792 6.000 15.600 0,22 0,18 0,18 1,60 80 Inkl. karm Lekkasjetall [oms/h] 0,10 Kilde: E&H / Sweco Kilde: E&H / Sweco
Rammemodell I n s t a l l a s j o n e r Årsmidlere temperaturvirkningsgrad Spesifikk vifteeffekt SFP [ kw/(m³/s) ] i driftstid Spesifikk vifteeffekt SFP [ kw/(m³/s) ] utenfor driftstid Midlere ventluftmengde [ m³/m²h ] i driftstid Midlere ventluftmengde [ m³/m²h ] Utenfor driftstid Spesifik pumpeeffekt varmeanlegg SPP v [ kw/(l/s) ] Spesifik pumpeeffekt kjøleanlegg SPP K [ kw/(l/s) ] Spesifikt effektbehov til belysning i driftstid dersom styring etter dagslys eller tilst. [W/m²] Total soltransmisjon for vinduer og glassfelt uten kunstig solavskjerming, g [%] for varmegj. [ %] Verdi fra NS3031 Verdi fra NS3031 Verdi fra NS3031 75 2 1 10 (7) 2 25 Ingen VAV Kilde: E&H / Sweco
Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger. Energipost Energibeho v kwh/år Spesifikt energibehov kwh/m² Romoppvarming 112 581 19 Ventilasjonsvarme 156 717 26 Varmtvann 30 000 5 Vifter 122 400 20 Pumper 12 000 2 Belysning 150 600 25 Teknisk utstyr 204 600 34 Romkjøling 102 667 17 Ventilasjonskjøling 47 942 8 Tot netto energibehov 939 507 157 Kilde: E&H / Sweco
Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger Tilluftstemperatur redusert fra 20/18 til 18/16 Energipost Energibehov Spesifikt energibehov kwh/år kwh/m² Romoppvarming 189112 32 Ventilasjonsvarme 73 077 12 Varmtvann 30 000 5 Vifter 122 400 20 Pumper 12 000 2 Belysning Teknisk utstyr Romkjøling 150 336 206 694 30308 25 34 5 5% fall i energibruk ved kun å endre setpunkt på tilluftstemperatur 2 o C. Ventilasjonskjøling 79 368 13 Tot netto energibehov 893 295 149 Kilde: E&H / Sweco
Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger. Energibruk som funksjon av virkningsgrad på gjenvinner i kontorbygg Energibruk iht NS3031 kwh/m2 160 110 60 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 virkningsgrad i % 15% fall i energibruk ved å endre virkningsgrad fra 70 til 85 % Kilde: E&H / Sweco
Rammemodell Fjerne nattsenking av temperaturen Energipost Energibehov Spesifikt energibehov kwh/år kwh/m² Romoppvarming 208302 35 Ventilasjonsvarme 127330 21 Varmtvann 30 000 5 Vifter 122 400 20 Pumper 12 000 2 Belysning 150 600 25 Teknisk utstyr 204 600 34 Romkjøling Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov 132 997 47942 1 036 171 22 8 173 10% økning i energibruk ved kun å fjerne nattsenking Kilde: E&H / Sweco
Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger og 40 % av yttervegg vindu (tilsvarer 20 % av BRA) Energipost Romoppvarming Energibehov kwh/år 43385 Spesifikt energibehov kwh/m² 7 12% reduksjon i energibruk ved å redusere vindus-areal til normert verdi. Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning 148 336 30 000 122 400 12 000 150 600 25 5 20 2 25 Med utvendig solskjerming i tilegg er vi antagelig nede på ca 130 kwh/m 2, og enda 10 kwh/m² lavere med en topp varmegjenvinner (85%) Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling 204 600 73515 47 942 34 12 8 NB: Fremdeles relativt dårlig bygningskropp med U-verdi vinduer på 1,60 W/m²K Tot netto energibehov 832 778 139 Kilde: E&H / Sweco
Forslag til forbedringer Rammekravsnivåene må revideres og strammes inn der dette er nødvendig (for eksempel næringsbygg). Dette kan gjennomføres når beregningsverktøy i hht NS 3031 foreligger. Kravsnivået i energitiltaksmodellen er for svakt. Krav til virkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg må skjerpes (80%). U-verdi kravet til vinduer bør strammes inn, og det bør innføres krav til dokumentasjon av bygningskroppens tetthet (målinger etter norsk standard, alt. dokumentasjon av utførte detaljer). Energitiltaksmodellen må forbedres ved å begrense muligheten til å omfordele mellom krav til bygningskropp og krav til tekniske installasjoner. I tillegg bør det vurderes innført krav til bygningens totale varmetapstall [ Σ(UA) + q inf ] (W/K). Det bør innføres minstekrav til størrelsen glassareal x total solfaktor [ A g x g t ] for å sikre gode og energieffektive fasader.
Utfordringer fremover Det må gjennomføres omfattende følsomhetsstudier på bygningskategorier, bygningsformer, tekniske data og brukerinput. Det bør utvikles en forståelse for og dokumentasjonsmetode for følsomhet og sikkerhet i beregningene. Bedre modell for beregning av energibehov til kjøling må utvikles for å få beregninger mer i tråd med byggets virkelige kjølebehov. Utvikle mer kunnskap og bevissthet om forskjellen mellom beregnet (normert) og målt forbruk slik at vi kan få bedre regnemodeller. Sørge for en god merkeordning som vil bidra til å synliggjøre byggets virkelige miljøbelastning ved å vekte energibærer/kilde og ivareta byggets bruk i tillegg til som-bygget -verdier. Stikkord: Netto energi + systemvirkningsgrad + vektet energikilde + målt forbruk
Utfordringer fremover Vi må i større grad tørre å sette krav og ta beslutninger som innebærer reelle verdivalg: Vi kan ikke oppnå betydelige reduksjoner i energibruken (og dermed de uheldige utslippene av klimagasser) uten at det koster på en eller annen måte. Dette stiller krav både til bransjen og dens ulike aktører men ikke minst til den politiske ledelses evne og vilje til å gjennomføre tiltak som er riktige i et langsiktig perspektiv uten å la seg styre av kortsiktige politiske gevinster og sterke pressgruppers særinteresser. Bygging og drift av bygninger i Norge står for ca 40% av landets samlede energiforbruk med tilhørende miljøbelastning, og vi har således som bransje et betydelig samfunnsansvar (CSR) og store muligheter til å bidra signifikant i riktig retning dersom vi handler fornuftig. Å ta samfunnsansvar har alltid en kostnad. Men først når det får økte kostnader å være uetisk, ser vi en reell endring i bedrifters oppførsel. Sitat: Seniorforsker Ivar Kolstad v/ CMI (Christian Michelsens Institutt) i Bergen
Utfordringer fremover Tørre i større grad å sette krav som innebærer reelle verdivalg: Vi kan ikke oppnå betydelige reduksjoner i energibruken (og dermed de uheldige utslippene av klimagasser) uten at det koster på en eller annen måte. Dette stiller krav både til bransjen og dens ulike aktører men ikke minst til den politiske ledelses evne og vilje til å gjennomføre tiltak som er riktige i et langsiktig perspektiv uten å la seg styre av kortsiktige politiske gevinster og sterke pressgruppers særinteresser. Jeg opplever at fagmiljøene RIF, SINTEF Byggforsk og BE er rimelig enige i hva som bør være riktig kravsnivå og hvilke grep som bør gjøres for å forbedre TEK 07 slik at vi får det verktøyet som forventes.
Teknisk forskrift 8-22 Energiforsyning Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisk og/eller fossile brensler hos sluttbruker
Veileder til Teknisk forskrift 8-22 Energiforsyning Med vesentlig menes ca halvparten, men minimum 40 %, av beregnet netto energibehov til romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluften og varmt tappevann Løses med følgende energikilder: Solfanger Nær- og fjernvarme Varmepumpe Pelletskamin Vedovn Biokjel Biogass etc.
Teknisk forskrift 8-22 Energiforsyning Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygninger med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp
Veileder til Teknisk forskrift 8-22 Energiforsyning Bortfall av kravet dersom et av kriteriene oppfylles: a) bygningers netto varmebehov er lavere enn 17.000 kwh/år b) tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler
Flytskjema energiforsyning Er bygget tilrettelagt for at cirka halvparten, og minimum 40%, av varmebehovet (romoppvarming og varmtvann) kan dekkes med annen energiforsyning enn elektriskitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker? Ja Krav til energiforsyning er oppfylt Nei Blir beregnet varmebehov under 17.000 kwh/år (tilsvarer en 200 m² enebolig)? Nei Gir alternative varmesystemer merkostnader (negativ nåverdi) over byggets levetid? Nei Ja Ja Boliger > 50 m² skal ha skorstein og lukket ildsted som kan fyres med biobrensel.
Teknisk forskrift 8-23 Fjernvarme Der hvor det ved kommunal vedtekt til plan- og bygningsloven 66a er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes. 9-23 Varmeanlegg tilknyttet fjernvarme Vannbaserte varmeanlegg som skal tilknyttes fjernvarmenettet, skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende temperatursenking på vannet.
Hensikt med energimerking av bygg? Synliggjøre byggets energibehov og eventuelt reelle energibruk overfor brukere av bygget Gi anbefalinger om tiltak for å redusere energibruken Energimerkets formål er å gi eiere, kjøpere, leietagere, andre brukere av bygningen samt forvaltere en hurtig og oversiktlig informasjon om bygningens nåværende energieffektivitet.
Tidsplan - Energimerking 2007 Ny lov sendt ut på høring fra OED. Høringsfrist 14.09.07. 2008 OED avholder høringsmøte 18.06.08 Videre tidsplan er tentativ. Forslag til Odelstingsproposisjon legges frem. 2009-2010 Energimerkesystemet prøves ut i pilotfase og tas gradvis i bruk som frivillig ordning. Forslag til forskrift sendes ut på høring. Lovforslag vedtas. Forskrifter vedtas. Endring av energiloven med bestemmelser om energimerking av bygninger og boliger, samt energivurdering av tekniske anlegg, trer i kraft.
Energiattesten kan inneholde ( 1 ) ID & fakta om bygget Beregnet energibehov ved normalisert bruk og klima Vurdering basert på type oppvarming/energibærer Sammenligning med andre bygninger i samme kategori Målt energibruk for eksisterende bygninger Beregnet energibehov ved lokalt klima Tiltaksliste med anbefalinger
Energiattesten kan inneholde ( 2 ) Energimerkeordningen Siste forslag fra NVE (boliger) Fokus på totalenergi og energikvalitet (miljøbelastning / energiytelse) Kilde: Erling Weydahl - Multiconsult