Aktuelt om landbrukslovene, og om kommunens rolle som landbruksmyndighet Kommunesamling på Hankø 12.02.2013 v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin Foto: Oskar Puschmann, NIJOS, m.fl.
LMD nyhet 31.07.2012 ESA har i forbindelse med klagesaker besluttet at bopliktbestemmelsene i konsesjonsloven ikke er i strid med EØS-avtalen.
Høring om delingsbestemmelsen i jordloven Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet et forslag som gir kommunene et videre handlingsrom til å tillate fradelinger etter jordloven. Det blir foreslått å opprettholde søknadsplikten, men departementet vil endre fokus bort frå en restriktiv forbudstanke. Utgangspunktet skal være at deling kan tillates dersom det ikke går ut over de interessene delingsvilkårene skal verne. Der formålet med delingen innebærer at dyrka eller dyrkbar jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, foreslår departementet at delingssamtykke ikke skal kunne gis før det er gitt samtykke til omdisponering jf jordloven 9. Delingssamtykke skal heller ikke kunne gis i de tilfellene der fradeling krever dispensasjon etter plan- og bygningsloven, og dispensasjon (ennå) ikke er gitt.
Høring om odelsloven Forslag om å innskrenke og forenkle odelsretten Landbruks- og matdepartementet foreslår å innskrenke odelskretsen. Odelskretsen foreslås å omfatte barn av eier med odelsrett, og barnebarn av siste eier med odelsrett. Forslaget ligger innenfor rammene for grunnlovsvernet. I tillegg foreslår departementet å oppheve reglene om odelsfrigjøring ved kjøp av odelseiendom som tilleggsjord. Forslagene er en oppfølging av St.Meld.9 (2011-2012)om landbruks- og matpolitikken (Landbruksmeldinga).
Odelskretsen ODLER A As barn1 As barn2 Bs barn1 Bs barn2 Barn 1s barn barn1s barne barn1 Barn 1s barn barn1s barne barn 2 Barn 2s barn Barn 2s barn B
Forslag om å oppheve regel om odelsfrigjøring Den som kjøper odelsjord fordi han trenger tilleggsjord kan nå (i forbindelse med løsningssak) etter odelsloven 31 søke eiendommen frigjort for odel. Meld St. nr 9 (2011-2012) Regjeringen mener etter en samlet vurdering at dersom odelskretsen innskrenkes, jf. forslaget i kapittel 10.4.4, vil odelsfrigjøring være aktuelt i så få saker at hensynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentlig ressursbruk bør gå foran hensynet til den som har kjøpt tilleggsjord. Regjeringen vil fremme forslag om at bestemmelsene om odelsfrigjøring i forbindelse med kjøp av tilleggsjord oppheves.
Endringer i rundskriv om konsesjon og boplikt brev fra LMD til kommunene m.fl. 27.11.2012 Dersom en eiendom er eller har vært brukt som helårsbolig vil konsesjonsplikt slå inn etter konsesjonsloven 7 og 5 med mindre erverver ( 7 eller andre) bosetter seg på eiendommen. Kravet til bevis i vurderingen av om en eiendom er eller har vært tatt i bruk som helårsbolig etter disse bestemmelser er nå endret etter innspill fra Sivilombudsmannen. Nå må kommunen foreta en konkret vurdering av om det faktisk forholder seg slik. Det er ikke lenger nok at noen har vært registrert bosatt på eiendommen. Rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt er endret på side 17 og 19 som følge av innspill fra Sivilombudsmannen.
Endringer i rundskriv om konsesjon og boplikt II På bakgrunn av rettskraftig dom fra Senja tingrett av 11.juli 2012 er konsesjonsrundskrivet oppdatert på side 19 om spørsmålet om en eiendom er å anses som bebygd eller ikke etter konsesjonsloven 5. Det er nå tatt inn noen sentrale rettslige vurderingstema som dommen peker på. Spørsmålet om bebygd/ubebygd må fortsatt vurderes konkret i den enkelte sak.
Nytt rundskriv M-2/2012 av 21.11.2012 - endring i rundskriv M-1/2010 For å få flere mindre landbrukseiendommer ut på salg har LMD hevet innslagspunktet for priskontroll fra kjøpesum på kr 1 500 000,- til kjøpesum på under kr 2 500 000,- for bebygde konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Eiendommene er fortsatt konsesjonspliktige, men da uten prisregulering. Beløpsgrensen gjelder som tidligere, eiendommer med boligbebyggelse som har en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I den forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp. For øvrig gjelder rundskriv M-1/2010 (boverdi og nedre beløpsgrense)
Et samlet prisrundskriv Det er under utarbeidelse en samlet fremstilling av retningslinjene for prisvurdering av landbrukseiendommer ved behandling av søknader om konsesjon. Rundskrivet vil erstatte rundskriv: M-3/2002, M-7/2002, M-4/2004, M-1/2010 og M-2/2012 fra LMD.
Kommunen som førstelinjetjeneste Meld.St. nr 9 (2011-2012) Pkt. 8.3.5 Kommunene er førstelinjetjeneste for mange av landbrukets virkemiddelordninger. Dette innebærer at kommunene skal vurdere søknader om økonomisk støtte, i tillegg til å gi råd til personer som vurderer å etablere næringsvirksomhet. Innenfor denne rollen er det viktig at kommunene har oversikt over virkemiddelsystemet, kompetansetilbud og andre ordninger som er etablert for å støtte opp under entreprenører. God henvisningskompetanse i kommunene skal gjøre det enklere å finne fram i det offentlige støtteapparatet.
Hvorfor forvaltning?
Forventninger St.meld.nr 19 (1999-2000) side 27 Ansvaret for den lokale landbruksforvaltningen er lagt til kommunene..arbeidet i kommunene er avgjørende for landbrukspolitikken. Kommunen har en viktig rolle ved utforming av en lokal landbrukspolitikk innenfor rammene av den nasjonale politikken Meld.St. nr 9 (2011-2012) side 294 295 Samlet sett har kommunen ansvaret for gjennomføring av viktige deler av den nasjonale landbruks- og matpolitikken, og at kommunen er en landbrukspolitisk aktør innen forvaltning og samfunns- og næringsutvikling på landbruks- og matområdet.
Forventninger II Kommunen skal gjennomføre lokal politikk innenfor rammene som er satt av nasjonal myndighet Kommunen skal ivareta rettssikkerheten
Kommunen bestemmer Kommunen bestemmer over private personers rettigheter og plikter gjennom å fatte vedtak på ulike rettsområder. I jordlov og konsesjonssakene har kommunene fått denne myndigheten delegert fra Landbruks- og matdepartementet. Kjørereglene, hvordan denne myndigheten skal utøves, står i forvaltningsloven. Hva kommunen kan bestemme står i jord- og konsesjonsloven mv
Rettssikkerhet i forvaltningen Viktige prinsipper forvaltningsloven bygger på: 1. Legalitetsprinsippet - myndighetsutøvelse krever hjemmel i lov 2. Saklighetsprinsippet- ikke ta utenforliggende hensyn 3. Likebehandlingsprinsippet behandle like saker likt 4. Forutberegnelighet ha en praksis man kan innrette seg etter 5. Det kontradiktoriske prinsipp retten til å bli kjent med egen sak og bli hørt 6. Utredningsprinsippet sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst 7. Forsvarlighetsprinsippet betryggende og hurtig saksbehandling 8. Offentlighetsprinsippet - åpenhet overfor borgerne gjennom innsyn
Handlingsrommet Når kommunen fatter vedtak anvender man en lovregel på et bestemt faktum. Men hva er egentlig regelen? Regelen er hva som ved tolkning av loven, retningslinjer, lovens forarbeider, rettspraksis, juridisk artikler osv er gjeldende rett. Med andre ord hva Storting (og regjering) i sin tid har bestemt skal gjelde, og som gjelder når vedtaket fattes. Loven er vedtatt etter flertallsbeslutning i Stortinget og har høyeste rang av rettskildene.
Handlingsrommet II Hva er lovens rammer? Loven og hensynet til nasjonale føringer gitt i rundskriv mv, gir rammene for landbruksmyndighetens praksis. Innenfor disse rammene har kommunen handlefrihet. Denne handlefriheten er hva vi kaller forvaltningens frie skjønn. Når det står at klageinstans skal ta hensyn til lokaldemokratiet, er det nettopp det frie skjønnet det siktes til.
Nasjonale hensyn Hva som er nasjonal politikk finner man særlig i formålsbestemmelsene til jord- og konsesjonsloven. Viktige nasjonalt hensyn er jordvern og matsikkerhet, og hensynet til miljøet. Andre nasjonale hensyn er ønske om en tjenlig variert bruksstruktur, ønske om at leiejord skal være eiejord, at private eier framfor AS eller et sameie, og ivaretakelse av kulturlandskapet. Samfunnsmessige hensyn som bosetting og sysselsetting er også nevnt blant viktige hensyn i formålsparagrafene.
Lokale behov I M-5/2003 om jordloven og i M-2/2009 om konsesjon og boplikt, står det at lokal skjønnsutøvelse er svært viktig for eksempel i konsesjonssaker der det er innført nullgrenseforskrift. Rasjonell utforming av landbrukseiendommer, plassering og utforming av bolig- eller fritidstomter og forhold knyttet til kulturlandskapet er eksempler hvor kommunen skal ha vidt handlingsrom.
Hva kan man legge vekt på hvor? Det står i rundskriv M-5/2003 om jordloven og i M-2/2009 om konsesjon og boplikt at kommunen skal forvalte virkemidlene i loven slik at lokale samfunnsbehov ivaretas innenfor rammene av nasjonal politikk. Loven er lik for hele landet, men forskjellige hensyn gjør seg gjeldende og har ulik vekt på ulike steder. Jordvernhensynet har for eksempel langt større vekt i pressområder enn i fraflyttingskommuner. Omvendt kan hensynet til bosettingen ikke vektlegges i pressområder.
En bærekraftig forvaltning Dagens behov skal søkes dekket på en slik måte at det i størst mulig grad tas hensyn til fremtidige generasjoners behov. Dette er nedfelt i formålsparagrafene i jordloven og konsesjonsloven, 1.
Organisering Landbruksmyndigheten kan være et politisk utvalg, formannskapet eller kommunestyret, eller den kan være delegert helt etter delvis til administrasjonen. Kommunen kan (med noen unntak) selv bestemme hvordan man vil organisere seg. Det er samme krav til kompetanse hva enten det er et politisk utvalg eller et landbrukskontor som fatter vedtak.
Plikter Både kommuneansatte og politikere har plikt til å sette seg inn i de lover og regler som gjelder på området, og holde seg innenfor handlingsrommet. Administrasjonens oppgave er å sikre den faglige kvaliteten i og med utredningsansvaret, og bistå avgjørelsesmyndigheten med oppdatering innenfor det aktuelle lovverket.
Forvaltningens to roller 1. Gjennomføre myndighetenes politikk 2. Behandle enkeltsaker i samsvar med gitte rettsregler 3. Problemer oppstår når nr 2 er i strid med nr 1!
TAKK FOR MEG