Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002 Av Else Torstensen Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskningsinstituttet har siden 1968 foretatt kartlegging av brisling og mussa i utvalgte fjorder på Vestlandet i november-desember. Undersøkelsen er senere utvidet og fra 1994 har den også omfattet kyst-og fjordområder øst for Lindesnes. Et av hovedformålene er å gi prognoser for neste års brislingfiske. Dette gis ut fra akustisk mengdeindeks av 0-gruppe brisling (årets yngel) i de enkelte kyst-og fjordområdene. Undersøkelsene i 2001 ble gjennomført med F/F "Michael Sars" i november. De akustiske mengde-indeksene for 0-gruppe brisling er gitt i Tabell 1. ene fra 1996-2000, samt fangststatistikk for 2000 og 2001, er gitt for sammenlikning. Fangstene er i tonn. ØST FOR LINDESNES Fjordene på Skagerrakkysten: Totalt ble det øst for Lindesnes fisket ca 1 400 tonn i 2001 mot 750 tonn året før. På bakgrunn av 0-gruppe indeksen høsten 2000 var prognosen for fiske etter hermetikkbrisling i Oslofjorden i 2001 den dårligste på tre år, men eldre brisling ble antatt å kunne gi et ekstra bidrag til fangstgrunnlaget. Sesongen 2001 var preget av dårlig fiske frem til oktober/november. Fra da av og ut året ble det tatt gode fangster av ansjosbrisling i ytre områder, hovedsakelig Kragerø/Bamble. Høsten 2002 ble det registrert gode forekomster av brisling i området Bonnefjorden Lysakerfjorden i indre Oslofjorden, i Breidangen, langs kysten av Østfold fra Krogstadlera til Singlefjorden og langs vestsiden av fjorden fra Bastøy til Sandefjord. Det var dominans av 0-gruppe brisling, men stor, eldre brisling ble observert i de fleste områdene. I Larviksfjorden og Sandefjorden ble det registrert brisling men den sto utilgjengelig til for tråling. 0-gruppe fisk var fra 5,0 til 10,5 cm lange, med middellengde mellom 7,5 (indre fjord) og 8,6 cm (ytre fjord). På Skagerrakkysten ble Grenlandsfjordene, Kragerøfjorden, Risørfjorden/Nordfjord og Kristiansandsfjorden undersøkt. I Grenlandsområdet ble det registrert mindre forekomster av brisling i Frierfjorden. Dette var alt vesentlig 0-gruppe fisk. Det ble registrert mindre forekomster av 0-gr brisling i Nordfjord/Risør. Innerst i Toppdalsfjorden/Kristiansand sto det små stimer av sild/brisling. Disse sto slik til at de ikke kunne tråles for identifisering og prøvetaking. Sesongen 2000 og 2001 var to år med relativt gode landinger av stor, eldre brisling på Skagerrakkysten og de beste siden 1993. Kragerø/Bamble er områder hvor det tradisjonelt har stått stor, eldre brisling (ansjos). Mengdeindeksen av 0-gruppe brisling målt høsten 2001, var den beste for hele perioden 1994-2001 for Oslofjorden. Dette bør gi gode utsikter for brislingfisket i 2002. Forekomstene av større og eldre brisling synes å være mindre enn foregående år men representerer et fangstgrunnlag for ansjosfisket. Det er flere usikkerhetsfaktorer knyttet til prognosene for fisket etter brisling (hermetikk) i østlige områder. Med åpen forbindelse mellom Oslofjorden og Skagerrak og svenske vestkysten, vil vandringer i dette området ha
betydning for utfallet av fisket lokalt. Vi kjenner lite til brislingens vandringer i området. Sannsynligvis varierer dette fra år til år, noe som også vil influere på mengdeindeksen. Vi vil trenge flere års undersøkelse for å vurdere sammenhenhengen mellom akustisk mengdeindeks og fangster i dette området. VESTLANDET SØR FOR STATT Ryfylke Sør: Det ble registrert små, forekomster av brisling i de sørlige Ryfylkefjordene; ytre Gansfjord-Uskakalven, i Frafjorden og i Forsand-Lysefjorden. I de to innerste områdene var det 2001-årsklassen av brisling som dominerte mens det hovedsakelig sto stor, eldre fisk i ytre området. 0-gruppe brislingen var mer småfallen i Lysefjorden (fra 4,5 til 9,0 cm, middellengde 6,4 cm) enn i områdene utenfor. I områdene utenfor var middellengden henholdsvis 9,5 (Frafjord) og 9,8 cm (Gansfjord-Uskakalven). Resultatene fra tidligere høstundersøkelser viser at 0-gruppen brislingen er større i ytre enn indre områder. Utsiktene for brislingfisket i 2001 var svært dårlige. Det ble landet 25 tonn brisling dette året mot 216 tonn i 2000. Mengdeindeksen av 0-gruppe brisling høsten 2001 var noe bedre enn fjoråret, men langt lavere enn for perioden 1995-1998. Årets indeks er på samme nivå som høsten 1999 og under fisket i 2000, ble det tatt omlag 200 tonn brisling. Utsiktene for årets fiske kan derfor synes noe mer positive enn for 2001. Det var noe mussa i området men vil sannsynligvis ikke påvirke årets brislingfisket. Ryfylke Nord: Det ble ikke registrert brisling i de fjordene som ble dekket: Ytre Jøsenfjorden, Sandsfjorden, Korsfjorden/Vindafjorden og Nedstrandsfjorden/Boknfjorden. Det ble meldt inn en mindre landing i ytre område i forbindelse med fisket 2001 men generelt er det ingen ting som tyder på noen bedring i brislingfisket i fjordene i nordlige Ryfylke. Hardanger- Sunnhordland: I Sunnhordland ble det denne høsten registrert spredte forekomster av brisling, innerst i Ålfjorden, Matre-Åkrafjorden og i Storesund. Prognosene for 2001 sesongen var dårlig og det ble ikke tatt brisling i dette området. Etter to år med fravær av 0-gruppe brisling, viser 0-gr indeksen høsten 2001 en positiv utvikling. Dette skulle tilsi et visst fangstgrunnlag av brisling i årets sesong. I Hardangerfjorden var mengdeindeksene av 0-gruppe brisling høsten 1999 og 2000 de laveste for hele perioden 1971-2000. I 2001 ble det ikke landet brisling fra Hardangerfjorden, mot ca 600 tonn i 2000. Registreringene høsten 2001 ga noe høyere mengdeindeks for 0-gr brisling, men var fortsatt en av de laveste for perioden. Brisling av 2001-årsklassen utgjorde nær 100% av antall brisling og eldre fisk antas ikke å representere noe vesentlig grunnlag for fiske. Prognosene for årets brislingfiske i Hardanger-Sunnhordland tilsier et lavt fangstgrunnlag også for sesongen 2002. Årsyngelen var fra 4,5 10,5 cm med en middellengde på 7,7 cm i Hardangerfjorden. Midt-og Nordhordland: Her har det ikke vært registrert brisling de siste årene og heller ikke blitt rapportert fangster. Resultatene fra høstens undersøkelse tyder ikke på noen bedring i disse områdene. Sogn: Mengdeindeksen av 0-gruppe brisling høsten 2000 ga gode utsikter for fisket i 2001. I tillegg utgjorde eldre brisling en vesentlig del av bestanden i fjorden (1998-årsklassen). I
alt ble det fisket nær 1 400 tonn i 2001 mot vel 1 600 tonn året før. Fisket i 2001 forgikk stort sett i Sognefjorden, noe som også prognosene for sesongen viste. Situasjonen høsten 2001 viste en økning i 0-gruppe indeksen fra foregående år og utsiktene for årets fiske er gode. Generelt ble det registrert brisling innover fjorden fra Risnesfjorden til Lærdalsøyri på sørsiden og fra ytterst i Lusterfjord til Høyangerfjorden på nordsiden. 0-grupp brislingen var fra 5,0 til 10,0 cm lange, med middellengder fra 6,8 i ytre til 7,3 cm i indre fjordområde. Det ble bare registrert små forekomster av eldre brisling, noe som sannsynligvis er et resultat av det gode fisket tidligere på høsten. Nordfjord: Mengdeindeksen for 0-gruppe brisling høsten 2000 indikerte dårlig fangstgrunnlag for fjorårets fiske. Det var antatt at forekomsten av stor, eldre fisk i området kunne gi et visst grunnlag for fiske. Det ble landet 150 tonn mot 220 tonn i 2000. Høsten 2001 ble det registrert spredte forekomster av brisling i Hunvik-Oldenbukta. De akustiske målingene viser en fortsatt reduksjon i 0-gruppe indeksen. Med små forekomster av eldre brisling synes bestandsgrunnlaget for kommende sesong fortsatt dårlig. 0-gruppen var fra 7,0 til 10,0 cm, med middellengde 8,8 cm Sunnmøre: Under fisket i 2001 ble det landet vel 90 tonn brisling i Storfjorden/ Nordalsfjorden. Dette var på samme nivå som året før. I november 2001 ble det registrert 0- gruppe brisling i Sunnylvsfjorden-Geirangerfjorden. Mengdeindeksen av 0-gruppe fisk var vesentlig lavere enn året før. Dette gir ikke grunnlag for noen bedring i fangstgrunnlaget for årets fiske. Andelen eldre brisling var liten og synes ikke å utgjøre noe ekstra tilskudd til fangstgrunnlaget. Yngel av 2001-årsklassen var mellom 6,0 og 10 cm lange, med middellengde 8,3 cm. Romsdal: Prognosene for brislingfisket i Romsdalen har vært lave de siste årene, noe som også har gjenspeilt seg i fangstene. De årlige fangstene i 1997-2001 har vært under 45 tonn. 0-gruppe indeksen høsten 2001 var noe høyere enn året før, men var fortsatt lav. Eldre brisling i området kan gi et viss grunnlag for fisket men totalt sett representerer ikke forekomstene av brisling noen vesentlig bedrig av fangstgrunnlaget for årets fiske i området. Som vist i tidligere år, sto det stor, eldre brisling i Fannefjorden mens 0-gruppe fisk doimnerte i de øvrige fjordområdene. Nordmøre: Det har vært dårlige prognoser og små fangster av brisling på Nordmøre de siste årene. Resultatene fra høsten 2001 indikerer ingen bedring i grunnlaget for årets fiske. Trondheimsfjorden: De siste årene har det vært lave indekser og små, eller ingen fangster av brisling I Trondheimsfjorden. Høsten 2001 ble det registrert små brislingforekomster i Stjørdalsfjorden og i Åsenfjorden. Dette eldre brisling (12,0-16,0 cm lange). Forekomstene gir ikke grunnlag for noen vesentlig bedring i prognosene for sesongen 2002. Nord-Trøndelag og Nordland: På kysten nordover fra Trondheimsfjorden til Bodø ble det høsten 2001registrert små, spredte forekomster av brisling. De beste forekomstene ble registrert i indre områder av Namsenfjorden, med dominans av 0-gruppe brisling. I Tosen, Vefsn og Ranafjorden ble det registrert ubetydelige forekomster. I år ble det ikke registrert brisling i Melfjorden. Det har ikke vært fisket brisling i disse områdene de siste årene og prognosene fra høstens undersøkelse gir ikke grunnlag for bedring i forholdene for årets fiske.
Oppsummering: Foreløpige fangsttall for 2001 viser at det totalt ble landet omlag 2 900 tonn kyst-og fjordbrisling. Høsten 2000 ga 0-gruppe indeksene dårlige utsikter for fiske i nær samtlige fjorder. Ut fra prognosene for sesongen 2001 kom Sognefjorden best ut. Fangstresultatene viser at det her ble innrapportert nær 1 400 tonn. Fisket i de øvrige vestlandsfjordene var ubetydelig. Prognosen for østlige områder var ikke særlig positiv med hensyn på hermetikkbrisling. Fisket viste at det ble tatt lite av denne sorten men derimot ble det i slutten av sesongen tatt gode fangster av stor, eldre brisling (ansjosbrisling). De foreløpige tallene viser at det ble tatt ca 1 400 tonn brisling øst for Lindesnes, det beste uttaket siden midten av 1980-årene. Undersøkelsene høsten 2000 viste at eldre brisling utgjorde en betydelig del av prøvene. I det tradisjonelt viktige brislingområdet Hardanger- Sunnhordland ble det i 2001 ikke tatt brisling. Her har landingene de siste tre årene blitt sterkt redusert. Generelt gir ikke mengdeindeksene for 0-gruppe brisling høsten 2001 grunnlag for særlig økt optimisme foran årets fiske, selv om eldre brisling i enkelte områder kan bidra noe til fangstgrunnlaget. De to siste årene har vist svært små forekomster av 0- gruppe brisling i de fleste fjordene på vestlandet. Det er ikke klart hva dette kan skyldes. Høy dødelighet gjennom vinteren og våren, og eventuelle vandringer inn/ut av og mellom fjordene, er forhold som kan påvirke fangstgrunnlaget i området. Sommeren 2001 var det relativt mye nordavind på våren og sommeren og dette førte til oppstrømning langs kysten av Vestlandet (feks Utsira). Dette kan ha ført til at en eventuell transport av brislinglarver fra gyteområder i Skagerrak har blitt ført ut fra kysten og muligens slått inn på kysten lenger nord (f.eks. Sognefjorden) noe senere på sommeren. En annen forklaring kan være at oppstrømning på kysten også kan føre til utstrømning av vann fra øvre lag i fjordene og derigjennom en utvasking av brislinglarver. Det er vist at brislingen gyter i vestlandsfjordene men vi kjenner lite til bestandsstruktur og rekrutteringsmekanismer. I november 2001 ble det registrert mindre forekomster av sild i fjordene enn i 2000 men det er tvilsomt om disse vil påvirke årets brislingfisket. Tabell 1. Mengdeindeks for 0-gruppe brisling høsten 2001 sammenliknet med tilsvarende indekser fra høsten 1995-2000, og fangstene (tonn) i 2000 og 2001. Område 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Fangst (tonn) 2000 2001* Fangst (tonn 2001 Oslofjorden 270 45 + 105 75 737 10 1 400 275 Ryfylke S. 105 100 105 230 28 216 2 23 30 Ryfylke N. 0 0 + 0 0 0 32 0 Sunnhordland 80 10 10 235 0 0 0 0 18 Hardanger 105 190 110 225 + 612 4 0 20 M. Hordaland 10 10 0 0 0 1 0 0 0 N. Hordaland 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Sogn 115 20 + 270 + 1 610 130 1 231 175 Nordfjord 65 20 + 105 40 217 15 147 10 Sunnmøre 80 15 14 40 + 95 85 94 20 Romsdal 240 15 75 65 45 45 2 0 30 Nordmøre + 0 0 0 + 3 0 0 0 Trondheimsfjord + 15 5 + 15 0 0 0 + *: foreløpige tall fra Norges Sildesalgslag