STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY

TMo/IATJo, 11/12-75 RETTELSE TIL FERIEUNDERSØKELSEN 1974 Tillegg til merknader om lengste ferietur sommeren 1974 (Prinsipper og definisjoner, 4., s.11) Lengste sommerferietur 1974 er registrert på grunnlag av varighet. Dette har ikke gått klart fram av sporreskjemaet,og har derfor i enkelttilfeller fort til misforståelser, bl.a. slik at lengste ferietur i noen tilfeller er registrert på grunnlag av aystand mellom bosted og ferieområde og ikke på varighet. Dette kommer til uttrykk i tabell 41. CORRECTION TO 10,- TDAY SURVEY 1974 Supplementary information on the discussions of the longest holiday, summer 1974 (Principles and definitions, 4., p. 24) The recording of the longest holiday in summer 1974 is based on duration of holiday. This is not clearly defined in the questionnaire. In some cases, therefore, longest holiday is based on the distance from residence to holiday area and not on duration, as demonstrated in table 41.

NORGES OFFISI ELLE STATISTIKK A732 FERIEUNDERSØKELSEN 1974 HOLIDAY SURVEY 1974 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1975 ISBN 82-537- 0504-2

FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram resultatene fra en intervjuundersøkelse om nordmenns ferievaner. En del resultater fra undersøkelsen har tidligere blitt publisert i Statistisk ukehefte nr. 25, 1975. Innsamlingen av materialet var knyttet til Friluftslivundersøkelsen 1974 som er offentliggjort i en egen publikasjon. Undersøkelsen er planlagt av konsulent Sigurd Høst og konsulent Tove L. Mordal, Konsulent Mordal har stått for gjennomføringen av undersøkelsen og har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 18. august 1975 Petter Jakob Bjerve Sverre Hove

PREFACE In this publication the Central Bureau of Statistics presents findings from an interview survey on the holiday habits of Norwegians. Some results from the survey have previously been published in the Weekly Bulletin of Statistics no. 25, 1975. The datawere collected in connection with the Outdoor Life Survey 1974 from which a separate publication has been issued. The survey was planned by Mr. Sigurd HOst and Mrs. Tove L. Mordal. Carrying through the survey and preparing this publication has been done under the management of Mrs. Mordal. Central Bureau of Statistics, Oslo, 18 August 1975 Petter Jakob Bjerve Sverre Hove

INNHOLD Side Prins per og d inisjoner 1 Innledning 41 e 4 6 O. 6...**. 44 $ 0411 *I 0 0.0 4400 04 0. e **O.. 40********.**** *00.. 4 4 6*0044 2. Opplegg og gjennomfríng av undersokelsen 7 a. Utvalgsmetode.4 66 *044 0 0 410.11 0.04 44 0.46. 7 b. Feltarbeid 404*0 b041...0 44.0 400.10 000404. 4 0 40000 60. 4104.00 41.0 414*. 4. 00.6 *00 00404 7 3. Usikkerhet ved resultatene.44 4, 44 6 4...**.0.44.04141000.0.4.00e 8 a. innledning se 44 44 6 e 44 6, 44 4. 4 44. 0 41 44 S. I. 0.4.04.04000.0.00.**06 4 4060..0410 40.60.4 60 8 b. Utvalgsvarians 414 4.0 0014 6 6t 0 4 e 0000.0 G 44 O. i 4, 440 41.4 1044 4.0 646 04 ee 00.0 0 408.40.0 e 8 C. Utvalgsskjevhet 04 4 44 40 404 e 00.1.14 0 tu 00 4 4 44 64.444 6 60 4 *O.. 4.6...SOO* *64 40 O*440.0 4*.06 4.0 9 4. Definisjoner og merknader til enkelte kjennemerker. 00.00.0404.400.441000.00.0 046... 00006 to Noen resultater 14 Sammenlikning av hovedtall fra Ferieundersokeisen 1970 og FerieundersOkelsen 1974.. e 16 Prinsipper og definisjoner på engelsk... 04 4^ * 0 61. e 4.1. 411 000 b I o e. e 00 21 Tabe.666,66.6.6.6666.666.00.0.6.4b 6.4i 4.4 4 44 4 6060 60.0.6 6 A,7 e dlegg l e SpOrreskjema.4.4.40 4 4*. 44. 41.4404 4 4 4.0** 40 0 44 *6 414 440 640* i 0 4.44.0 e 44... 4 T..00.00 44 6 0 44 0 e 44 466.0e.* 111 2. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden I. juli 1974 127. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk. Sentralbyrås HandbOker (SSH)... e 131 Standardtegn - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet : Tall kan ikke offentliggjores

CONTENTS Page Principles and definitions Principles and definitions in English 21 1. Introduction 21 2. Survey design ****** 000000000P00000$00 OOO 0 OOOOOOOOOO 0 OOOOO 0 OOOOOOOOOOO 0 OOOOOOOOOOOOOOOOOOO 22 a. Sampling procedures... OOOOOO... OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO 22 b. Collection of data 0000000004000000000 OOOOO 000.000000000 OOOOOO 0000 OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO 22 3. Uncertainty of findings 22 a. Introduction 22 b. Sampling variance 22 c. Sampling bias 23 4. Definitions and discussion of some variables 24 Some results 26 Comparison of main findings from Holiday Survey 1970 and Holiday Survey 1974 29 Index of tables 35 Appendices I. Questionnaire 111 2. Publications issued by Central Bureau of Statistics since 1 July 1974 127 3. Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 131 Explanation of Symbols -Nil 0 Less than 0.5 of unit employed : Not for publication

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER INNLEDNING Formålet med undersøkelsen har vært å følge opp den kartleggingen av nordmenns ferievaner og -atferd som startet med Ferieundersokelsen i 1970. UndersOkelsen registrerer ferieturene som personer i forskjellige grupper av befolkningen har foretatt i løpet av et år, hvordan turene fordelte seg etter årstid, reisemål, bruk av transportmiddel og overnattingsmåte, aystand til feriested, natur på feriested, utving av ferieaktiviteter m.v. Et av formålene var a kunne undersøke endringer over tiden i sse forhold. UndersOkelsen registrerer videre i hvilken grad yrkesaktive personer har fri fra arbeidet, hvordan fridagene er fordelt over året, hvilken ferieordning de har og hvor mange uker de pleier å ha fri i sin hovedferie. I tillegg har en tatt sikte på a underske hvilke former for ferie folk velger og årsaken til dette. En vil også få opplysninger om folks vurderinger av bl.a. reisemåte og boforhold under ferieturen. UndersOkelsen gir ellers opplysninger om dem som ikke har reist bort under ferien, eller som,e har hattferie - hva årsaken er og hvor lenge det er siden de sist reiste bort på ferie. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFORING AV UNDERSØKELSEN.a. Utvalgsmetode Undersøkelsen bygger på et utvalg av personer i den del av befolkningen som pr. 1. januar 1974 var i alderen 15-74 år, og ikke hørte til felleshusholdninger. Utvalget ble trukket i to trinn. pa første trinn ble det trukket 87 geografiske områder kalt utvalgsområder 1). På annet trinn ble personer trukket tilfeldig på grunnlag av adresser fra navne- og adresseregisteret over befolkningen i utvalgsområdene. 1 alt ble 3 013 personer trukket ut til undersokelsen. 'el tarbeid Intervjuingen ble foretatt i tidsrommet 15. september til 15. oktober 1974. Personer som ikke var å treffe ved første besk, kunne oppsøkes ytterligere inntil fire ganger før det ble aktuelt å regne dem som frafall. Personer som var psykisk syke eller dove er regnet som frafall. Det samme gjelder personer som var midlertidig bortreist f.eks. i forbindelse med skolegang, arbeid eller ferie. Personer som var flyttet er erstattet med den person fra samme leilighet som i alder og kjonn varmest lik personen som var trukket til utvalget. Dersom dette intervjuet ikkeblegjennomført, er den nye intervjupersonen regnet som frafall. I alt ble det oppnådd intervju med 2 202 personer eller 73 prosent av utvalget. Det er foretatt korrigeringer av totalt frafall i 3 utvalgsområder, og det endelige tallet på observasjoner (intervjupersoner) er etter dette 2 255 personer eller ca. 75 prosent av utvalget. Nærmere om frafall og erstatninger, se pkt. 3.c. nedenfor. 1) Utvalgsområdene ble trukket blant 1 541 primærområder (områder med om lag samme folketall og som til sammen dekker hele landet) stratifisert (gruppert) etter handelsfelt (med særskilte strata for Oslo, Bergen og Trondheim) og etter næringsstruktur i 47 strata. Fra hver av de 40 strata utenom byene Oslo, Bergen og Trondheim, ble det trukket to utvalgsområder. Fra hvert av de tre strataene i byene Bergen og Trondheim ble det trukket ett utvalgsområde. Oslo utgjorde ett utvalgsområde og adresser herfra ble trukket rent tilfeldig. Til sammen ble det nyttet 87 utvalgsområder. For nærmere opplysninger se Artikler fra Statistisk Sentralbyrå nr. 37 ombruk av stikkprover ved Kontoret for intervjuundersøkelser.

8 3. USIKKERHET VED RESULTATENE a. Innledning Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse målings - og bearbeidingsfeil. Dette gjelder både ved utvalgsundersokelser og totaltellinger. Målingsfeil oppstår når oppgavegiver på grunn av glemsel, minnefeil, misforståelse av spørsmål m.v. gir feil svar, eller ved at intervjueren merker av feilaktig på spørreskjemaet. Bearbeidingsfeil oppstår på grunn av feil koding - f.eks. av yrke og utdanning - eller feil ved overforing av opplysninger fra sporreskjema til hullkort m.v. Utvalgsvarians og utvalgsskjevhet er videre to feiltyper som skyldes at resultatene bygger på utvalg av befolkningen. I presentasjonen av resultatene er prosentfordelinger utelatt for spesifiserte grupper med færre enn 20 observasjoner. Uspesifiserte grupper (uoppgitt) med under 20 observasjoner er tatt ut av tabellene. Dette medforer at summen av observasjoner for de spesifiserte gruppene kan bli mindre enn tallet på observasjoner i alt. Prosenttallene i tabellene er avrundet til hele tall. Denne avrundingsfeilen spiller en ubetydelig rolle når en skal bedomme den totale usikkerheten. b. Utvalgsvarians Utvalgsvariansen er et uttrykk for den usikkerhet en far i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål på hvor stor utvalgsvariansen er. Byrået har ikke foretatt nøyaktige beregninger av storrelsen på standardavviket for tallene i denne publikasjonen, men i tabell A nedenfor er antydet storrelsesordenen på standardavviket for forskjellige verdier av tallet på observasjoner og prosenttall. Hvis standardavviket er kjent, kan en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en beregnet storrelse (den verdien en ville fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. For en beregnet verdi M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M minus 2 ganger standardavviket og M pluss 2 ganger standardavviket, inneholde den sanne verdien med 95 prosent sannsynlighet. FOlgende eksempel illustrerer bruken av tabell A: Standardavviket til et prosenttall på 70, er 3,2 prosent når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Intervallet med grensene 70 + 2 3,2, dvs. fra 63,6 til 76,4 prosent, antyder da med 95 prosent sannsynlighet at den "sanne" verdien pa prosenttallet ligger i dette tallområdet. Tabell A. StOrrelsesordenen av standardavviket i prosent Approximate size of standard deviation in per cent Tallet på observasjoner Number of respondents Prosenttall Percentages 5(95 10(90) 15(85) 20(80) 25(75) 30(70) 35(65) 40(60) 45(55) 50(50) 25 5,3 7,4 8,8 9,8 10,6 11,2 11,7 12,0 12,2 12,3 50 3,8 5,2 6,2 6,9 7,5 7,9 8,3 8,5 8,6 8,7 75 3,1 3,2 5,1 5,7 6,1 6,5 6,8 6,9 7,0 7,1 100 2,7 3,7 4,4 4,9 5,3 5,6 5,8 6,0 6,1 6,1 150 2,2 3,0 3,6 4,0 4,3 4,6 4,8 4,9 5,0 5,0 200 1,9 2,6 3,1 3,5 3,8 4,0 4,1 4,2 4,3 4,3 250 1,7 2,3 2,8 3,1 3,4 3,6 3,7 3,8 3,9 3,9 300... 1,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3,5 3,5 400 1,3 1,8 2,2 2,5 2,7 2,8 2,9 3,0 3,1 3,1 600 1,1 1,5 1,8 2,0 2,2 2,3 2,4 2,5 2,5 2,5 800 0,9 1,3 1,6 1,7 1,9 2,0 2,1 2,1 2,2 2,2 1 000 0,8 1,2 1,4 1,6 1,7 1,8 1,9 1,9 1,9 1,9 1 500 0,7 1,0 1,1 '1,3, 1,4 1,5 1,5 1,6 1,6 1,6 2 000 0,6 0,8 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,3 1,4 1,4 2 500 0,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 1,2

9 Sammenlikning av tall. Foran er vist hvordan tabellen kan nyttes til å si noe om prosenttallene i befolkningen på basis av tall fra en utvalgsundersøkelse. For undergrupper med et lite antall observasjoner, vil usikkerheten bli svært stor, mens den vil være mindre for grupper med mange observasjoner. I praksis vil en ikke nøye seg med å betrakte ett og ett prosenttall særskilt, men Onske a sammenlikne prosenttall for ulike undergrupper. Det er da nødvendig å være oppmerksom på at begge tallene en sammenlikner er usikre, og at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir større enn usikkerheten på hvert tall. C. Utvalgsskjevhet Utvalgsskjevhet oppstår ved at personer med bestemte kjennemerker og atferd ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekommer i befolkningen. Dette kan f.eks. skje ved at uttrukne personer i bestemte grupper har særlig høyt frafall, eller ved at de flytter oftere enn andre og derfor erstattes med en annen person. I alt 3 013 personer ble trukket ut til undersøkelsen. Det totale frafallet ved undersokelsen omfatter 816 personer eller 27 prosent av det opprinnelige utvalget. I tre av utvalgsområdene er personer som var trukket ut til undersøkelsen ikke oppsøkt. Disse områdene hadde til sammen 72 personer fra utvalget. Under bearbeidingen av tallmaterialet har en valgt å korrigere for dette frafallet, ved å la resultater fra tilsvarende utvalgsområde innenfor samme stratum telle dobbelt. Etter dette er frafallet på 758 personer eller 25 prosent. Tabell B viser fordelingen for personer som svarte og for frafallet etter kjønn og alder. Der går fram av tabellen at frafallet har en fordeling etter kjønn på henholdsvis 52 prosent menn og 48 prosent kvinner. Blant personer som svarte er fordelingen 50 prosent menn og 50 prosent kvinner. Tabell C viser at denne fordelingen svarer til fordelingen av menn og kvinner i alderen 15-74 år i befolkningen. Tabell B viser ellers at personer under 35 år er noe sterkere representert blant dem som ikke svarte (frafallet) enn blant dem som svarte. Andelen av personer 35-54 år er svakere representert i frafallet enn blant dem som svarte, mens andelen av personer 55 ar og eldre er like stor i begge gruppene. Men frafallet har ikke fort til at aldersfordelingen blant personer som svarte avviker i vesentlig grad fra aldersfordelingen i den totale befolkningen (kfr. tab. C, side 10). De yngste Tabell B. Personer som svarte og frafallet etter kjonn og alder. Prosent Respondents, nonrespondents by sex and age. Percentages MON SEX Frafall Non-res onden s Personer som svarte Res ondents I alt Total 100 100 Menn Males 52 50 Kvinner Females 48 50 ALDER AGE I alt Total 100 100 15-24 år years 22 19 If 25-34 fl 35-54 " ft 55-74 " 22 25 31 17 33 31 Tallet på personer Number of respondents. 758 2 255

10 aldersgruppene er noe svakere representert i undersøkelsen enn i totalbefolkningen, og de eldre noe sterkere. Det storste avviket - for yngste og eldste aldersgruppe - ligger på 3 prosentenheter. Tabell C. Personer som svarte, personer i hele utvalget og den totale folkemengden 15-74 år, etter kjønn og alder. Prosent Respondents, the total sample and the population 15-74 years, by sex and (47e. Peroenta3es Befolkningen i alderen Personer som svarte Hele utvalget 15-74 år (1. 1. 1974) Respondents Total sample Population 15-74 years a e 1. 1. 1974) Tallet på personer Number persons 2 202 3 013 2 815 580 KJØNN SEX alt Total. Menn V-L'Lc -1 Kvinner Femalee. ALDER AGE I alt Total...... 15-24 Ar oears....... 25-34 "... 7t 35-54 "...... 55-74 "...O..... 100 100 100 50 51 50 50 49 50 100 100 100 19 20 22 17 18 19 33 31 31 31 31 28 Frafallsårsak. Det er ulike grunner til at folk ikke blir med i en intervjuundersøkelse. Den største andelen av frafallet i denne undersokelsen - til sammen 25 prosent - skyldes midlertidig fravær fra hjemmet på grunn av arbeid, skolegang, ferie m.v. 24 prosent skyldes flytting. 22 prosent var ikke villig til a la seg intervjue og 14 prosent var det ikke mulig å treffe hjemme. Om lag 8 prosent av frafallet skyldes at intervjuerne av ulike grunner ikke fikk oppsokt personer som skulle intervjues. Det Øvrige frafallet skyldes sykdom o.l. hos intervjupersonen selv eller blant andre husholdningsmedlemmer - i alt ca. 6 prosent. 4. DEFINISJONER OG MERKNADER TIL ENKELTE KJENNEMERKER I de fleste tilfelle går betydningen av de kjennemerker som er nyttet, fram av tabelloverskrifter eller sporreskjemaet,som er tatt inn som Vedlegg 1. Nedenfor er gitt utfyllende merknader til en delsentrale kjennemerker. Fri fra arbeid/skole Det er registrert friperioder som omfatter minst 3 fridager utenom frilordager, son- og helgedager, og som ikke er avbrutt av noen arbeids-/skoledag. Sykefravær, permisjon, arbeidsloshet e.l. er ikke regnet med. Tallet på fridager er basert på registreringen av fridager i friperioder som definert over. Hovedferien Den lengste sammenhengende ferie (fri-)periode i løpet av året.

11 Ferietur Som ferietur er regnet opphold utenfor helårsboligen med helse- eller rekreasjonsformål, som inkluderer minst 4 overnattinger. Forretnings-/studiereiser og rekonvalesensopphold på sykehus, syke-/ pleiehjem e.l er ikke regnet som ferietur. "Helsereiser" (invalidereiser) o.l. som er lagt opp som ferietilbud, er derimot regnet som ferietur. Varighet av ferieturen Varighet av ferieturen er regnet fra og med avreisedagen til og med hjemkomstdagen. Frilørdager, søn- og helgedager m.v. er regnet med. Varigheten av en ferietur vil ifølge definisjonen av ferietur, være minst 5 dager. Den målte varigheten av en ferieturvil oftest være lengre enn den tilsvarende friperiode hvor bare dager fri fra arbeid/skole er tatt med. Lengste ferietur Den ferieturen sommeren 1974 som varte flest dager er regnet som den lengste ferieturen. Undersøkelsesaret er delt opp i følgende perioder: Hesten 1973: 1. september - 16. desember Julen 1973: 17. desember - 6. januar (1974) Vinteren 1974: 7. januar - 31. mars Påsken (våren) 1974: 1. - 30. april Sommeren 1974: 1. mai - 31. august -1 enkelte tilfelle kan ferieturen ha falt innenfor mer enn en periode. Slike ferieturer er vanligvis regnet til den perioden som omfatter de fleste ferieturdagene. Nar ferieturen har vart over flere hele perioder, har en registrert atskilte ferieturer for hver periode turen omfattet. Selskapsreise Gruppereise for 10 eller flere personer der opphold og hel eller delvis forpleining er ordnet på forhånd (hel-/halvpensjon). Ferieområde/landsdel For gruppering av ferieområder innenlands er nyttet denne landsdelinndelingen: Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland fylker Trøndelag: Nord- og Sør-Trøndelag fylker Vestlandet: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylker SOrlandet: Aust- og Vest-Agder fylker Østlandet:Hedmark, oppland, Buskerud, Oslo, Akershus, Telemark, Østfold og Vestfold fylker Ellers er nyttet disse ferieområder: De nordiske land utenom Norge: Danmark, Finland, Island, Sverige Nord- og Mellom-Europa ellers er landene: Storbritannia, Irland, Belgia, Luxembourg, Nederland, Sveits, Nord- og Mellom-Frankrike, Tyskland (Ost- og Vest-), Østerrike, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og de nordlige deler av Sovjetsamveldet vest for Uralfjellene SO Europa (Middelhavsland) er landene: Portugal, Spania, Sør-Frankrike, Italia, Jugoslavia, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia (europeiske del), Kypros, Nord-Afrika og KanariOyene

12 For personer som oppholdt seg flere steder på samme ferietur, har en registrert det området som lå lengst fra hjemstedet som ferieområde. Type natur på feriestedet Dette kjennemerket er ment å karakterisere feriestedet rent landskapsmessig. F.eks. er feriested som ligger i storre by, men er landlig og ligger ved sjoen, avmerket "ved kysten" - ikke "større by". Det er brukt samme inndeling til å betegneferiesteder i Norge og utlandet. Større byer: Ved kysten: På fjellet: I skogstrakter: byer med minst 20 000 innbyggere. område som ligger mindre enn 3 km. fra sjoen (saltvann) område som ligger over eller i umiddelbar nærhet am tregrensen. område (mer enn 3 km. fra sjoen) med sammenhengende skog over store arealer. I innlandet ellers: alle Øvrige områder/naturtyper. Tilsvarende klassifiseringsmåte er brukt til å bestemme type natur for bosted. Ferie-/reisefOlge Her menes personlig reisefolge. Ukjente medpassasjerer på selskapsreiser o.l. er ikke regnet med (jfr. definisjon av husholdning nedenfor). Disponering av hytte, bil m.v. Med disponering menes her at hytte/bil m.v. som eies av andre (slekt, venner, firma m.v.), kan brukes forholdsvis fritt uten vederlag. Yrke/levevei Personer som arbeidde minst halvparten av vanlig arbeidstid i et yrke, er regnet som yrkesaktive. Yrkesklassifiseringen er foretatt etter gjeldende Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk. Ikke yrkesaktive personer født før 1907 (67 år og eldre) er klassifisert som pensjonister. For personer med mindre enn halv arbeidstid i et yrke, er eventuelt fast deltidsarbeid registrert som spesielt kjennemerke. Utdanningsnivå Det er tatt hensyn til samlet utdanningstid (allmennutdanning og yrkesutdanning) vedbestemmelse av utdanningsnivå. Klassifiseringen er i samsvar med den nivåinndeling som er brukt i Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk. Husholdning Til husholdningen er regnet personer som bor sammen og som spiser minst ett daglig måltid sammen. Leieboere er ikke medregnet. Husholdningsinntekt Som husholdningsinntekt er registrert den samlede antatte inntekt i husholdningen for 1973. BelOpet er oppgitt av den som ble intervjuet. Handelsfelt (for bosted) Inndelingen i handelsfelt er foretatt etter Statistisk Sentralbyrå's standard for handelsområder (Statistisk Sentralbyrå's HåndbOker, nr. 13).

13 Bostedsstrybk Inndelingen bygger på' resultater fra folke- og boligtellingen 1970 med utgangspunkt i tel I ingskre liver tellingskrets er klassifisert enten som spredt- eller tettbygd. Spredtbygd: Bebyggelse med større aystand enn 50 m til nærmeste nabo og dessuten hussamlinger l) med færre enn 200 personer. Tettbygd: Bebyggelse i hussamlingerl) med minst 200 personer. Utvalgsområdene er først gruppert etter om flertallet bor i tett- eller spredtbygde tellingskretser. Dersom flertallet bor tett, er området videre gruppert etter størrelsen av det sammenhengende tettsted det er en del ay. 1) Hussamling er bebyggelse med mindre enn 50 m mellom husene.

14 NOEN RESULTATER Friperioder l) Av yrkesaktive personer i undersokelsen, hadde 90 prosent minst en friperiode med 3 eller flere vanlige virkedager fri fra arbeidet siste år 2). Yrkesaktive sett under ett, hadde i gjennomsnitt 20 dager fri fra arbeidet i sammenheng med friperiodene. Gjennomsnittstallet var 6 dager for selvstendige i jordbruk, skogbruk og fiske, 14 dager for andre selvstendige, 20 dager for ansatte i industri-, bygg, anlegg og gruvedrift og 22 dager for andre ansatte. (De to sistnevnte gruppene utgjor henholdsvis 26 og 58 prosent av de yrkesaktive. Jfr. tabell 1.) Ferieordninger Av de yrkesaktive som hadde hatt minst en friperiode siste åroppgav ca. 37 prosent at de kunne velge tidspunkt for ferie fritt. Av disse hadde 12 prosent ved tidsvalget tatt hensyn til ektefelles eller andre voksnes ferie. Videre hadde 19 prosent av alle med minst en friperiode,fellesferieordning og 11 prosent turnusordning. Ytterligere 4 prosent hadde ferie i tilknytning til skoleferier og til sammen 10 prosent hadde andre ferieordninger. I alt 19 prosent av yrkesaktive med minst en friperiode hadde ikke gitt opplysninger om ferieordning. (Tab. 5.) Blant dem som ikke valgte ferietidspunkt for hovedferien fritt, ville ca. 65 prosent ha valgt samme tidspunkt dersom valget hadde vært fritt. (Tab. 7.) Ferieturer generelt siste år I alt hadde 74 prosent av personene vært på ferietur en eller flere ganger det siste året. Gjennomsnittstallet på ferieturdager blant alle intervjupersonene var 17 dager. (Tab. 8.) Gjennomsnittstallet på ferieturdager for de forskjellige ferieturene kan kanskje virke noe lavt i forhold til totalgjennomsnittet. Dette skyldes at mange har vært på mer enn en ferietur i lopet av året. Gjennomsnittstallet på ferieturdager siste året blant dem som har vært på minst en ferietur, er 23 dager. Det går ellers fram av tabellene hvilken gruppe gjennomsnittstallene er beregnet for i hvert enkelt tilfelle. Av dem som hadde vært på ferietur i lopet av det siste året, hadde ca. 25 prosent vært i utlandet 13 prosent under 14 dager og 12 prosent i 14 dager eller mer. Gjennomsnittstallet på ferieturdager i utlandet blant alle som hadde vært på ferietur siste år, var 4 dager. (Tab. 10.) Ca. 66 prosent hadde vært på ferietur om sommeren - 47 prosent på en tur og 19 prosent på 2 eller flere turer. Påsken (våren) var 31 prosent av personene på ferietur, om vinteren ca. 12 prosent, i julen (1973) ca. 9 prosent og om høsten (1973) ca. 12 prosent. (Tab. 11.) Ferieturer sommeren 1974 For ca. en fjerdedel,(24 prosent) av personene som var på sommerferietur,varte (den lengste) ferieturen mindre enn 7 dager. For ca. 50 prosent varte turen fra 7-20 dager, for 16 prosent fra 21-27 dager og for 10 prosent varte turen i 28 dager eller mer. Gjennomsnittlig varte (lengste) ferieturen 15 dager. Av disse ble 3 dager brukt til opphold i utlandet. Feriesteder på Østlandet, Vestlandet og SOrlandet var oppgitt av henholdsvis 34, 18 og 13 prosent. Ca. 20 prosent var i utlandet på (lengste) sommerferietur. Ca. 46 prosentoppgavat de ferierte i kystområde, mens 14 prosent var i storre byer og 15 prosent på fjellet. Til sammenoppgav17 prosent hotell, pensjonat, gjestgiveri, turistheim (-hytte), fjellstue, motell, campinghytte, ungdomsherberge o.l. som viktigste overnattingssted. Ca. 18 prosent hadde brukt telt eller campingvogn, 18 prosent egen hytte, 6 prosent hadde lånt og 7 prosent hadde leid hytte. Ytterligere 26 prosentoppgavovernatting hos slektninger som viktigste overnattingsmåte, mens 6 prosent hadde overnattet hos venner, kjente eller andre privat. 1) Se Definisjoner og merknader til enkelte kjennetegn (p. 4, s. 10) - "Fri fra arbeid/skole". 2) 1. september 1973-31. august 1974.

15 Viktigste transportmiddel var personbil, oppgitt av ca. 67 prosent. Buss ble oppgitt av 5 prosent, jernbane av 10 prosent, båt/ferje av til sammen8 prosent og fly av 8 prosent. Ca. 7 prosent oppgav at (lengste) sommerferieturen var selskapsreise. Blant dem som hadde vært på 2 eller flere sommerferieturer, oppgav 65 prosent at den nest lengste turen varte mindre enn 7 dager. Bare 10 prosent oppgav 14 eller flere dager. Gjennomsnittlig 1 av 8 ferieturdager var tilbragt i utlandet. Ferieturer påsken (våren) 1974 Ca. 31 prosent av personene var på ferietur påsken (våren) 1974. Av disse var 94 prosent på tur i mindre enn 14 dager - 47 prosent under 7 dager og 47 prosent 7-13 dager. Gjennomsnittlig varte turen i 8 dager, hvorav 1 ble tilbragt i utlandet. Ca. 49 prosent oppgavostlandet som ferieområde og 24 prosent Vestlandet. 4 prosent hadde vært utenlands. Ca. 47 prosent ferierte i fjellområder og 25 prosent i kystområder. Til sammenovernattet 10 prosent på hotell m.v.,og 2 prosent brukte campingvogn som viktigste overnattingsmåte. Egen hytte ble brukt av 37 prosent, mens 10 prosent lånte og 11 prosent leide hytte. I alt 28 prosent overnattet privat hos slektninger, venner eller kjente. Ire fjerdedeler (75 prosent)oppgav personbil som viktigste transportmiddel, mens 22 prosent hadde brukt kollektivt transportmiddel. Ca. 3 prosent oppgavat de hadde vært på selskapsreise. Ferieturer vinteren 1974 De som var på ferietur vinteren 1974 utgjorde i alt ca. 12 prosent av personene. For ca. 53 prosent varte ferieturen mindre enn 7 dager, for 30 prosent 7-13 dager og for 11 prosent 14-20 dager. Gjennomsnittlig varte turen i 10 dager, og 3 av disse ble tilbragt i utlandet. Til sammen15 prosent hadde reist til utlandet, mens 53 prosentoppgavferiested på Østlandet og 19 prosent på Vestlandet. I alt hadde ca. 69 prosent feriert innenfor den landsdelen de bodde. Ferieturer julen 1973 Ferieaktiviteten synes å være minst ved juletider. Totalt oppgav ca. 9 prosent å ha vært på ferietur i julen. Av disse var 45 prosent på ferietur som varte under 7 dager. For 32 prosent varte turen i 7-13 dager og for 21 prosent i 14-20 dager. Gjennomsnittlig varighet var 10 ferieturdager, hvorav 1 var brukt til opphold utenlands. Bare 4 prosent var på ferietur i utlandet. Ca. 51 prosent oppg,avostlandet og 23 prosent Vestlandet som feriested. I alt ferierte 73 prosent i landsdelen der de bodde. Ca. 4 prosent oppgav hotel' m.v. som viktigste overnattingsmåte. 14 prosent hadde brukt egen hytte, menstil sammen 5 prosent hadde lånt eller leid hytte. De fleste, ca. 68 prosent hadde vært hos slektninger og ca. 6 prosent hos venner, kjente eller andre privat. Som viktigste transportmiddeloppgav ca. 59 prosent personbil, mens 40 prosent oppgavkollektivt transportmiddel. Ferieturer hosten 1973 Av de (12 prosent) som hadde vært på ferietur hosten 1973, var 53 prosent på tur som varte under 7 dager. For 23 prosent varte turen 7-13 dager og for ytterligere 23 prosent i 14-20 dager. Gjennomsnittstallet for varigheten av turen var 10 dager, og 3 av disse ble tilbrakt utenlands. I alt 26 prosent reiste til utlandet. Ca. 42 prosent oppgavostlandet som ferieområde, ca. 12 prosent Vestlandet og ca. 10 prosent TrOndelag. Ferieturen gikk til områder i egen landsdel for ca. 47 prosent, mens ytterligere 27 prosent ferierte i Norge utenfor landsdelen de bodde i.

16 Helgeturer siste år Om lag 34 prosent av personene oppgav at de ikke hadde vært på noen helgeturer i løpet av det siste året. Ca. 31 prosent oppgavat de hadde vært på 1-5 turer, 9 prosent på 6-9 turer, 8 prosent på 10-14 turer og 12 prosent på 15 eller flere turer. Ca. 6 prosentgav ikke opplysninger om de hadde vært på helgetur. I aldersgruppen 15-24 år.oppgav19 prosent at de ikke hadde vært på helgetur. Prosentandelen Oker med økende alder, og blant personer 55-74 år var det over halvparten (54 prosent) som oppgavat de ikke hadde vært på noen turer. Omkring en femtedel (ca. 20 prosent) av personene hadde Inert på helgetur i september/oktober 1973. Blant disseoppgav ca. 12 prosent en aystand på under 10 km fra bostedet til overnattingsstedet. Ca. 31 prosent oppgav en aystand på 10-29 km og ca. 34 prosent en avstand på 30-99 km. Ytterligere 23 prosentoppgaven avstand på 100 km eller mer. Privatbil ble oppgitt som viktigste transportmiddel av 78 prosent, mens 3 prosent oppgav annet privat transportmiddel. Til sammen 19 prosent oppgavkollektivt transportmiddel (vesentlig buss og jernbane) som det viktigste. SAMMENLIKNING AV HOVEDTALL FRA FERIEUNDERSØKELSEN 1970 OG FERIEUNDERSØKELSEN 1974 Ved sammenlikning av tall fra forskjellige undersøkelser, foreligger en rekke muligheter for feilslutninger. Blant annet må en i slike tilfelle regne med usikkerhet og feil på grunn av forskjeller i opplegg, spørsmålsformuleringer, gjennomføring, bearbeiding m.v. ved undersøkelsene. Spesielt for denne type undersøkelser gjelder også f.eks. at ferieatferd kan være påvirket av forskjeller i vær- og klimaforhold fra ett bestemt år til et annet. Standardavviket for forskjellen (differansen) mellom tilsvarende tall fra to uavhengige undersokelser, beregnes tilnærmet lik kvadratroten av summen av variansene til de respektive tallene. Disse variansene kan beregnes ved å kvadrere standardavviket til hvert av tallene, som en finner oppgitt i tabell A, side 8. 1) Resultatene i tabellene i - xi, side 18-21, tyder på at det har skjedd endringer fra 1970 til 1974 når det gjelder andelen av personer som har hatt friperioder i forbindelse med sitt yrke og andelen av personer som har vært på ferietur i forskjellige årstider. Tallene tyder også på at det har skjedd endringer med hensyn til (lengste) sommerferietur når det gjelder aystand fra bosted til ferieområde, i bruken av fly som transportmiddel og i bruken av hotell, pensjonat o.l. til overnatting. I oppstillingen nedenfor er det gitt et intervall som med stor sannsynlighet (95 prosent) inneholder den "riktige" verdien av størrelsen på hver av disse endringene. 1) Eks.: I 1970 oppgav 55 prosent at de hadde vært på sommerferietur. Standardavviket til tallet er ifølge tabell A foran, 1,2 prosent. I 1974 oppgav 66 prosent at de hadde vært på sommerferietur. Standardavviket til dette tallet er 1,3 prosent. Variansen til forskjellen mellom disse tallene - 66 4 55 = 11 prosentenheter - vil da være: 1,3 2 + 1,2 2 = 3,13. Dette gir et standardavvik til forskjellen på: V3,11 = 1,77" 1,8 prosent. Dvs. at den "riktige" verdien for forskjellen med stor sannsynlighet (95 prosent) ligger i intervallet (11 + 2 1,8 (7,4-14,6 prosent). I dette tilfellet kan en altså med stor sannsynlighet si at mellom 7,4 og 14,6 prosent flere personer dro på sommerferietur i 1974 enntilfelletvar i 1970. Dersom den nedre grensen for intervallet hadde vært 0 eller et negativt tall (dvs. at intervallet hadde inkludert tallverdien 0) ville en. imidlertid ikke kunne si at det var noen reell forskjell mellom tallene. Standardavviket er i slike tilfelle større enn (eller lik) tallverdien for forskjellen mellom tallene.

17 Forskjeller er utsagnskraftige for grupper av personer med følgende kjennemerker: Hvilket ar andelen av personer med det aktuelle kjennemerket var stors 95 prosent konfidensintervall for størrelsen på forskjellen anitt i rosent: Tab. i: Yrkesaktive som hadde hatt friperiode om høsten 1974 2,2-7,8 Yrkesaktive som hadde hatt friperiode i julen 1970 18,8-27,2 Yrkesaktive som hadde hatt friperiode om vinteren 1974 14,2-21,8 Yrkesaktive som hadde hatt friperiode i påsken (våren) 1970 13,8-22,2 Yrkesaktive som hadde hatt friperiode om sommeren 1974 0,6-7,4 Tab. ii: Hadde vært på ferietur siste år 1974 9,6-16,4 Tab. iii: Hadde vært på ferietur om høsten 1974 7,0-11,0 Tab. iv: Hadde vært på ferietur om vinteren 1974 7,0-11,0 Hadde vært på ferietur i påsken (våren) 1974 1,6-8,4 Hadde vært på ferietur om sommeren 1974 7,4-14,6 Hadde vært utenlands på (lengste) sommerferietur 1974 4,8-11,2 Tab. viii: Hadde brukt fly som viktigste. transportmiddel på (lengste) sommerferietur 1974 0,8-5,2 Tab. ix: Tab. xi: Hadde brukt hotell, pensjonat o.l. som viktigste overnattingsmåte på (lengste) sommerferietur 1974 3,0-9,0 Avstand fra bosted til ferieområde var 500 km eller mer på (lengste) sommerferietur 1974 2,6-11,4 Tabell i - xi nedenfor viser sammenliknbare resultater fra ferieundersøkelsene i 1970 og 1974. I tabellene er brukt disse kjennemerker: 1) i: Friperioder for yrkesaktive siste år Tallet på ferieturdager siste år iii: Ferieturer i løpet av siste år iv: Ferieområde på (lengste) sommerferietur v: Ferieområde på nest lengste sommerferietur vi: Ferieområde på ferietur påsken (våren) vii: Varighet av (lengste) sommerferietur viii: Viktigste transportmiddel på (lengste) sommerferietur ix: Viktigste overnattingsmåte på (lengste) sommerferietur x: Om (lengste) sommerferietur var selskapsreise xi: Avstand tilferieområde på (lengste) sommerferietur 1) Resultater fra FerieundersOkelsen 1970 er publisert i NOS A 451, FerieundersOkelsen 1970, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1971.

13 Tabell i. Andelen av yrkesaktive personer som hadde friperioder i ulike årstider siste år. 1970 og 1974. Prosent Percentage of employed persons having periods of days offin different seasons last year. 1970 and 1974 Vint- Påsk- Julen Hesten eren en Christ-. Autumn mas Win- Eastter er Tallet pd personer som svarte Number of respondents Våren Spring 1 friperiode I alt 1 pen- Total ode of days off Sommeren 1974 Summer 1974 Gjennom:- snittlig tall på 2 eller dager fri flere fri- perioder 2 or more periods of days off i friperi- odene Average number of days off in the periods of days off 1969/70 7 38 9 40 8 86 77 9 24 1 247 1973/74 12 15 27 30 90 84 6 20 1 263 Tabell ii. Personer etter tallet på ferieturdager pr. år. 1970 og 1974. Prosent Persons by number of days on holiday annually. 1970, and 1974. Percentage Hadde ikke vært på Tallet på ferieturdager Number of days on holiday annually I alt Total ferietur 3-6 7-13 14-20 21-27 Without dager dager dager dager days days days days holiday Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. r. dr. Gjennomsnittlig tall på 28 ferieturdager dager og Average mer number of days days on and holiday more annually Pst. Dager Days Tallet på personer som svarte Number of respondents 1970 100 39 6 15 12 11 17 14 2 681 1974 100 26 11 11 15 13 24 17 2 255 Tabell iii. Andelen av personer på ferieturer forskjellige årstider i 1969/70 og 1973/74. Prosent Percentage of persons on holidays different times of the year in 1969/70 and 1973/74 Hesten Autumn Julen Christmas Vinteren Winter Påsken (våren) Easter I alt (spring) Total Sommer Summer Av disse: Of these: 1 ferie- 2 eller tur flere 1 holi- 2 or more da holida s Tallet på personer som svarte Number of respondents 1969/70 3 7 3 26 55 43 12 2 681 1973/74 12 9 12 31 66 4 19 2 255

19 Tabell iv. Personer på sommerferietur etter ferieområde på (lengste) sommerferietur. 1970 og 1974. Prosent Persons on summer holiday area on (the longest) summer holiday. 1970 and 1974. Percentage Sommeren Summer 1970 Nord- I alt Norge Total Northern Norway Trøndelag Middle Norway Vest- SOr- Ostlandet landet landet Utenlands Western Southern Eastern Abroad Norway Norway Norway Tallet på personer som svarte Number of res sondents Lengste ferietur The longest holiday... 100 8 6 22 12 40 12 1 470 Sommeren Summer 1974 Lengste ferietur The longest holiday... 100 8 7 18 13 34 20 1 491 Tabell v. Personer på 2 eller flere sommerferieturer, etter ferieområde på nest lengste sommerferietur. 1970 og 1974. Prosent Persons on 2 or more summer holidays, by holiday area on the next to the longest summer holiday. 1970 and 1974. Percentage Nord- I alt Norge Total Northern Norway TrOndelag Middle Norway Vestlandet Western Norway SOr- Ostlandet landet Utenlands Southern Eastern Abroad Norway Norway Tallet pa personer som svarte Number of respondents Sommeren Summer 1970 Nest lengste ferietur The next to the longest,=zolic'aiy 100 6 5 17 7 51 14 306 Sommeren Summer 1974 Nest lengste ferietur The next to he longest hozidar 100 6 7 19 14 41 13 422 Tabell vi. Personer på ferietur i påsken (våren), etter ferieområde. 1970 og 1974. Prosent Persons on holiday in Easter (spring), by holiday area. 1970 and 1974. Percentage Vest- SOr- Ostlandet landet landet Utenlands Western Southern Eastern Abroad Norway Norway Norway Nord- I alt Norge Total Northern Norway TrOndelag Middle Norway Tallet pa personer som svarte Number of respondents Våren Spring 1970.. 100 6 6 24 1 39 Påsken Easter 1970... 100 5 24 5 54 Påsken (våren) Easter (spring) 1974 100 8 8 24 7 49 24 67 4 603 4 707

Tabell vii. Personer på sommerferietur, etter varighet av (lengste) sommerferietur. 1970 og 1974. Prosent Persons on summer holiday, by number of days on (the longest) summer holiday. 1970 and 1974. Percentage I alt Total Tallet på ferieturdager Number of days on holiday 28 dager 3-6 7-13 14-20 21-27 og dager dager dager dager mer days days days days days and more 20 Tallet på Person- Jern- Fly personer I alt bil Buss Bat Annet bane som svarte Total Air- Private Bus Ship Others Railway craft Number of car respondents Gjennomsnittlig varighet Av dette: av turen I utlandet Average Of these: number of Abroad days on holiday Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Dager Dager Days Days Tallet på personer som svarte Number of respondents 1970 100 11 35, 27 17 10 17 2 1974 100 24 22 28 16 10 15 3 1 470 1 491 Tabellviii. Personer på sommerferietur, etter viktigste transportmiddel på (lengste) sommerferietur. 1970 og 1974. Prosent Persons on summer holiday, by main type of transportation on (the longest) summer holiday. 1970 and 1974. Percentage 1970 1974 100 68 6 10 9 5 100 67 5 10 8 8 2 1 470 2 1 491 Tabell ix. Personer på sommerferietur, etter viktigste overnattingsmåte på (lengste) sommerferietur. 1970 og 1974. Prosent Persons on summer holiday, by main type of accommodation on (the longest) summer holiday. 1.970 and 1974. Percentage I alt Hotell Total Hotel Pensjonat, gjestgiveri, ungdomsherberge, turisthytte Boardinghouse, inn, youth hostel Telt, campingvogn Camping, caravan Leid/ Eget lånt fri- fritids- tidshus hus Own Rented/ holiday borrowed cabin holiday cabin Tallet pa per- Slekt- soner ninger Venner Annet som Rela- Friends Others svarte tives Number of respondents 1970 100 5 6 20 18 14 30 5 2 1 470 1974 100 8 9 18' 18 13 26 5 3 1 491

I alt Total Var på selskapsreise On inclusive tour 21 Tabell x. Personer på sommerferietur, etter om (lengste) sommerferietur var selskapsreise eller ikke., 1970 og, 1974. Prosent Persons in summer holiday, by (the longest) summer holiday being an inclusive tour or not. 1970 and 1974. Percentage Var ikke på selskapsreise Not on inclusive tour Uoppgitt Unknown Tallet på personer som svarte Number of 1970 100 5 94 1 470 1974 100 7 93 0 1 491 Tabell xi. Personer på sommerferietur, etter aystand fra bosted til ferieområde på (lengste) sommerferietur. 1970 og 1974. Prosent Persons on summer holiday, by distance from residential area to holiday area on (the longest) summer holiday. 1970 and 1974. Percentage I alt Total Avstand til ferieområde Distance to holiday area 1-49- 50-99 100-250- 500-1 000-2 000 km 249 499 999 1 999 og over km km km km km km and more Tallet på personer som Uoppsvarte gitt Number Un- of known respondents 1970 OOOOOOOO... OOOOOOOO 100 13 9 21 22 21 9 4 1 470 1974 OOOOOOO... OOOOO 100 8 7 21 23 22 11 8 0 1 491 PRINCIPLES AND DEFINITIONS. INTRODUCTION The main purpose of this survey has been to update statistics on the holiday habits and behaviour of the Norwegian population starting with the Holiday Survey 1970. The survey records how many holidays different groups of the population made during one year and how the holidays were distributed over the seasons, holiday areas, type of nature in holiday areas, type of accommodation and transportation used, distance travelled and participation in recreation activities. Such information may be used together with that from the 1970 survey to study the findings over time. The extent and distribution of periods of days off among the economically active groups of the population are recorded, as well as the arrangements for days off (at work) and the usual number of weeks of days off in the main holiday period each year. Beyond that the survey aims to give information about the kinds of holiday people choose and why. Information then will be given about respondents' evaluations about the transportation and the accommodation used on holiday. The survey also provides some information about groups of people who were not on summer holiday 1974, what reason they give for this and how long it is since they went away on holiday for the last time.

22 SURVEY DESIGN a. Sampling procedures The survey is based on a sample of the population 15-74 years of age per January 1, 1974, living in private households. The sample is drawn in two stages. In the first stage 87 geographical areas called sampling areas 1) are drawn. In the second stage persons 15-74 years of age are drawn at random from the name and address register of persons living in the sampling areas. The sample was composed of 3 013 persons in total. b. Collection of data Interviewing took place between September 15 and October 15, 1974. To get the interviews, persons were looked up for 4-5 times if necessary. Non-response was recorded if the interview did not take place by these attempts. Persons being psychically ill or deaf are recorded as non-responses, as well as persons temporarily being away for schooling, working or on holiday as an example. Part of the sample had moved. Attempts were made to replace these persons in the household or by other persons selected in accordance with a set of rules for replacements. The replacing persons should be as like the person replaced as possible with regard to sex and age. If an interview with the replacing person was not successful, it was recorded as non-response without further attempts for replacement. Interviews were successfully completed with 2 202 persons or 73 per cent of the total sample. Correction is made for total non-response in 3 sample areas. The final number of observations (persons interviewed) then are 2 255 persons or approximately 75 per cent of the sample. See p. 3. c. below for further particulars about non-response and replacement. 3. UNCERTAINTY OF FINDINGS a_ The results from a statistical study generally contain measurement and processing errors. This applies to both sample surveys and censuses. The measurement errors occur when the respondent due to forgetfulness, lapse of memory or misunderstanding gives the wrong answer to a question or when the interviewer makes a mistake in recording the answer. Proccessing errors include coding and punching errors. In addition to these types of errors, sample surveys introduce two other types of uncertainty because the survey is based on only a sample of the population. These sources of uncertainty are sampling variance and sample bias. In presenting the results the percentages are not given for specified groups with less than 20 observations. When able to classify all but 19 or fewer observations (persons), theremaining group, coded as "unknown", is omitted from the tables. Consequently, the sum of the various subgroups is, in some cases, less than the total number of observations. The estimates in the tables are rounded off to the nearest whole per cent. This error due to rounding off is of minimal significance in relation to the total uncertainty. b. Sqmpling variance Sampling variance is an expression for the uncertainty of findings based on only a part of the population. Standard deviation is a measure of the size of this uncertainty. 1) Sampling areas are drawn from among 1 541 primary sampling units which have approximately the same population and which together cover all of Norway. Primary sampling units are stratified by trade region (with special strata for Oslo, Bergen and Trondheim) and by occupational structure in 47 strata. From each of the 40 strata outside the cities Oslo, Bergen and Trondheim 2 sampling areas are drawn. In each of the 3 strata in Bergen and Trondheim 1 sampling area is drawn. Oslo is 1 stratum and addresses are drawn at random. There are all together 87 sampling areas.

23 The Bureau has not made exact calculations of the standard deviation. However, in table A (page 8), the approximate size of standard deviation (s) is given for different numbers of observations and estimates. The table shows that standard deviation increases with decreasing number of observations and when estimate approaches 50 per cent. If the standard deviation was known, an interval could be constructed which would, with a particular probability, cover the true value of the estimated quantity. The true value is that which would be found from a complete census instead of a sample survey. This interval is called the confidence interval. The interval formed by the estimated quantity M minus twice the standard deviation and M plus twice the standard deviation will, with 95 per cent probability, cover the true value. The following example illustrates the use of table A: The approximate size of standard deviation of an estimate of 70 per cent is 3.2, when estimate is based on 300 observations. The interval with limits 70 2 x 3.2 (from 63.6 to 76.4) suggests the order of magnitude of the 95 per cent confidence interval. Comparing different estimates. Table A (page 8) may be used when estimating percentages of the population which are based on results from a sample survey. For subgroups with a small number of observations the uncertainty will be greater than for subgroups with a larger number of observations. When conr- _irg different estimates one should be aware that each of these estimates are uncertain, and that the uncertainty of the difference between them is generally larger than the uncertainty of each estimate. C. Sanplirq bias Sampling bias may occur when persons with particularcharacteristics and behaviour are not represented in the sample in the same degree in which they occur in the population. This may be caused, for example, by a high percentage of non-response in the sample population from particular groups of persons or by their higher frequency of migration bringing about replacements. The sample is composed of 3 013 persons. The number of non-respondents totally is 816 or 27 per cent of the original sample. In three of the sampling areas persons from the original sample were not looked up by the interviewers. No interviews are gained from the 72 persons from these sampling areas. That kind of non-responses is corrected for each of the sampling areas by doubling the results from the corresponding sampling area in the same stratum. In accordance with this the number of non-respondents will be 758 persons or 25 per cent of the sample. Table B (page 9) gives the distribution of respondents and non-respondents, by sex and age. About 52 per cent of the non-respondents are males and 48 per cent are females. The respondents are 50 per cent males and 50 per cent females. Table C (page 10) indicates that the distribution by sex among the respondents corresponds to that of the population 15-74 years. Table B indicates that the share of persons less than 35 years is some larger among the nonrespondents than among the respondents. However, the share of persons 35-54 years, is a bit slighter among the non-respondents than among the respondents, while the share of persons 55 years and older is the same in both groups. But the non-respondents have not made the age distribution of the respondents to be particularly different from that of the total population. (See table C, page 10). The youngest age groups are slightly under-represented in the survey in relation to what the part of the population indicates. The largest deviations found are 3 per cent for the youngest and the oldest age group. The reasons for non-res onse. There are several reasons why persons in the sample are nonrespondents. The largest part of non-respondents in the survey - 25 per cent - is caused by temporary absence from home. Persons moved, cause 24 per cent of the non-respondents. Another 22 per cent denied an interview and 14 per cent of the non-respondents were not found at home. The interviewers were not looking up some 8 per cent and the rest - 6 per cent of the non-respondents - was dropped due to illness etc. by the non-respondents themselves or by other household members.