Nærings- og Fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Sendes som høringssvar på: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/h2505908/ Ansv. partner: Vår ref.: Deres ref.: Bergen Arthur Duus 50103 166 AD/KH 13/42-21. september 2016 Alsaker Fjordbruk AS høringsuttalelse: Forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett 1. INNLEDNING Vi viser til høringsbrev av 24. juni 2016 og brev fra Fiskeridirektoratet 29. juli 2016 om at høringsbrevet regnes som forhåndsvarsel etter fvl. 16 til innehavere av matfisktillatelser om innplassering av tillatelser i et produksjonsområde. På vegne av Alsaker Fjordbruk AS (Alsaker) vil vi i det følgende gi merknader til høringsnotatet. Alasker er i nasjonal målestokk en mellomstor aktør i havbruksnæringen (22 akvakulturtillatelser) i Hordaland og Rogaland. Alsaker er morselskap i et konsern der akvakulturtillatelsene tilhører datterselskapene Tysnes Fjordbruk AS, Fjelberg Fjordbruk AS, Sunnhordland Fjordbruk AS, Nordsjø Fjordbruk AS, Rogaland Fjordbruk AS, Toftøy Fjordbruk AS og Røvær Fjordbruk AS. Konsernets tillatelser er klarert for lokaliteter i det som etter den foreslåtte inndeling i produksjonsområder (PO) vil bli PO 1 og 2. Alsaker produserte i 2015 ca. 31 500 tonn oppdrettslaks (levende vekt). Konsernets produksjon skjer i 13 kommuner i de to fylkene. Konsernet har ca. 225 fast ansatte. Omsetningen i 2015 var kr 1,165 milliarder med et resultat før skatt på kr 182 millioner. Christies gate 3A Postboks 1213 Sentrum 5811 Bergen T +47 55 56 82 00 F +47 55 56 82 01 Org. nr. 898 783 812 www.svw.no
Side 2 av 6 2. OVERORDNEDE MERKNADER 2.1 Modell og grunnlag må være klart før ny ordning kan implementeres Den foreslåtte innføringen av PO og det tilhørende trafikklyssystemet vil etter Alsakers oppfatning utgjøre en av de største regulatoriske omleggingene innen havbruksnæringen siden innføringen av Akvakulturloven. Omleggingen rammer selve hovedgrunnlaget for virksomheten akvakulturtillatelsene og kan få meget store konsekvenser for virksomhetene, de ansatte og samfunnet. Alsaker tar utgangspunkt i at Stortinget har gitt prinsipiell tilslutning til en ordning der lakseluspress skal være indikator for vekst eller reduksjon av produksjonen i et geografisk område. Ordningen er basert på en forutsetning om at det er sammenheng mellom lusenivå i oppdrettsanlegg i området og risikoen for at villaksen i området skal få uakseptable nivå av lakselus. Stortinget påpekte at det er vesentlige kunnskapshull knyttet til denne sammenhengen, og at det var ".. prematurt å etablere den foreslåtte modellen som endelig modell for produksjonsjustering i havbruksnæringen." (Innst. 361 S 2014-2015 side 10). Senere er kunnskapshullene blitt bekreftet av en ekstern forskergruppe som slo fast at det ".. fortsatt mangler avgjørende kunnskap om sammenhengen mellom mengde lakselus i merdene og risiko for uakseptable nivå av lakselus på villfisk" (Rapport fra Havforskningsinstituttet nr. 14-2016 «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator» utarbeidet av HI, NINA, Sintef, Akvaplan Niva m.fl.). Alsaker kan ikke se at det i høringsnotatet er påvist at kunnskapshullene er blitt tettet. Mekanismene som skal bestemme trafikklys og trafikklysets konsekvenser er knyttet opp mot modeller og beslutningsgrunnlag som ennå enten ikke foreligger eller ennå ikke er ferdig utarbeidet. Det foreligger per i dag ikke noen modell som utgjør et faglig forsvarlig grunnlag for innføring av en trafikklysordning som skal styre vekst og reduksjon av produksjon innenfor bestemte geografiske områder. Det er i høringsnotatet opplyst at det arbeides videre med systemet, bl.a. med testkjøring langs hele kysten våren/sommeren 2016. Alsaker mener at modellen må ferdigstilles og evalueres på nytt før den kan brukes som grunnlag for beslutning om trafikklysfarge og derved bli bestemmende for om et område skal få vekst, stillstand eller reduksjon i produksjonen. Stortinget har forutsatt at det eksisterende tildelingsregime for vekst må fortsette inntil ny modell er på plass (Innst. 361 S side 10). Det er per i dag ikke grunnlag for å hevde at ny modell er på plass. Innføringen av et nytt system vil kunne få svært omfattende negative konsekvenser, og det er derfor helt avgjørende at systemet må være kvalitetssikret og faglig betryggende. Alsaker mener derfor departementet må arbeide videre med modellgrunnlaget og presentere det endelige og kvalitetssikrede resultatet i et nytt høringsnotat. Inntil dette er klart, må eventuell vekst eller reduksjon av produksjonen reguleres av dagens regelverk. Inndeling i PO og trafikklysordningen har potensielt meget stor betydning for Alsakers mulighet for å opprettholde produksjon og fleksibilitet. Det er imidlertid ikke mulig å uttale seg konkret om en modell og et beslutningsgrunnlag som er så uutviklet som det som er beskrevet i høringsnotatet.
Side 3 av 6 2.2 Sonestruktur Alsakers produksjon foregår som nevnt i to fylker og etter hvert i 5 ulike par- og oddetallssoner i de to fylkene. Sonesystemet i Hardangerfjorden er basert på en bekymringsmelding fra Fylkesmann og Fiskeridirektorat i 2008. Soneforskriften ble vedtatt av Mattilsynet i 2010 og den omhandler forskrift om fellestiltak knyttet til lus samt regler for brakklegging. Sonegrensene er forskjellige for henholdsvis behandling for lus og brakklegging. I Rogaland er det enighet mellom forvaltning og næring om å inndele fylket i fire soner, etter modell fra systemet i Hardangerfjorden. I høringsforslaget slås det fast at sonestrukturen/soneforskriften i Hardangerfjorden skal bestå uten at en vurderer forholdet mellom disse og innføringen av de nye Produksjonsområdene. Dette er uheldig, og kan være direkte konkurransevridende i Alsakers disfavør sammenlignet med områder uten denne type soner. Omlegging til sonestruktur i Hardangerfjorden har vært kostbar for Alsaker som regional næringsaktør, og konsernet har siden 2005 ikke hatt vekst på annen måte enn gjennom oppkjøp av andre virksomheter. Når Staten nå ønsker å innføre et nytt områdesystem basert på en bestemt vekstindikator, medfører dette at Alsaker må forholde oss til nok en «sone», også denne med utgangspunkt i lus. Alsaker savner en større helhetlig tanke bak myndighetenes behov for å innføre ulike type soner, og sett i et langsiktig perspektiv. Vil områdepolitikken som nå innføres av lusehensyn også være effektiv på andre felt, eller kan en risikere at innføringen av PO svekker allerede vedtatte regler og føringer, herunder andre forhold som Alsaker er pålagt å følge opp som næringsaktør regionalt? 2.3 Ingen forutsigbarhet for vekst Formålet med det nye systemet er forutsigbarhet for vekst innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Alsaker har vanskelig for å se at det foreliggende forslag vil bidra til vekst, og det vil i alle fall ikke skape forutsigbarhet for aktørene. Tvert imot vil det skape betydelig usikkerhet og frykt for produksjonsnedgang og økonomisk tap, ved at systemet åpner for delvis tilbaketrekking av akvakulturtillatelser ved gult eller rødt trafikklys, uavhengig av om den aktuelle oppdretter har kontroll på lusesituasjonen ved sine anlegg. Dette oppleves som grunnleggende urettferdig og vil virke konfliktdrivende. 2.4 Uttalelse fra HardangerFjordLauget Alsaker slutter seg generelt til høringsuttalelsen fra HardangerFjordLauget. 3. MERKNADER TIL ENKELTE PUNKTER I FORSLAGET 3.1 Forslaget om inndeling i produksjonsområder og innplassering i områdene Samtlige tillatelser og lokaliteter tilhørende Alsaker er i dag hjemmehørende i det som i henhold til forskriftsutkastet vil bli PO 1 og 2.
Side 4 av 6 En rekke av Alsakers tillatelser er klarert for lokaliteter i både PO 1 og PO 2. Alsaker støtter forslaget om at innehavere av tillatelser som får tilhørighet til mer enn ett produksjonsområde, gis rett til å velge hvilket av disse områdene tillatelsen skal innplasseres i. Alsaker har 3 lokaliteter ved Karmøy, og legger til grunn departementets uttalelse om at lokaliteter i dette området ikke skal flyttes. Alsaker noterer at departementet ikke vurderer slik flytting som hensiktsmessig "på nåværende tidspunkt". Alsaker bemerker at flytting av Alsakers lokaliteter ved Karmøy vil ha vidtgående negative konsekvenser både for lokalsamfunn, arbeidsplasser og virksomheten, og kan ikke se at det er spesielle forhold som skulle tilsi at flytting bør vurderes på senere tidspunkt. For at inndeling og innplassering i produksjonsområder ikke skal få alvorlig negativ innvirkning på Alsakers fleksibilitet i produksjonen, er det en avgjørende forutsetning at departementets alternativ 2 til forslag om fleksibilitet mellom to tilgrensende produksjonsområder (jf. side 40 flg. i høringsnotatet og utkast til 48a i driftsforskriften) blir en del av løsningen, se nærmere i pkt. 3.3 nedenfor om dette. 3.2 Opphevelse av Hardangerfjordforskriften/frysforskriften Alsaker støtter departementets forslag om opphevelse av laksetildelingsforskriften 37a. Alsaker mener slik opphevelse kan og bør gjennomføres uavhengig av behandlingen av forslaget for øvrig, da det uansett ikke er grunnlag eller behov for en særregulering av dette spesielle geografiske området. Det er Alsakers oppfatning at opprettholdelse av frysforskriften slik den nå foreligger ikke vil være gyldig, og vil kunne framprovosere rettslig prøving fra oppdretternes side. Bestemmelsen bør derfor oppheves snarest, og uavhengig av den videre behandling av forslaget om kapasitetsjustering. 3.3 Fleksibilitet For Alsakers vedkommende er det kun alternativ 2 om adgang til å utnytte en tillatelse i to tilgrensende produksjonsområder som oppfyller Stortingets forutsetning om at "den fleksibilitet næringen har i dag skal opprettholdes". Alsaker antar at det skyldes en inkurie at ordet "interregionalt" er tatt med i utkastet til 48a (og flere steder i 48b). Alsaker antar også at det kan være hensiktsmessig at det i 48a (og 48b) inntas en henvising om at 47 annet ledd gjelder tilsvarende, slik at det ikke hersker noen tvil om hva det innebærer at en innehaver av tillatelser har fått innvilget felles biomassetak mellom produksjonsområder. Dersom 48a vedtas, antas det at det ikke vil være behov for dispensasjonsadgangen i laksetildelingsforskriften 33 annet og tredje ledd, i og med at det felles biomassetak etter driftsforskriftens 48a vil eliminere behovet for dispensasjon etter tildelingsforskriften 33. Alle andre alternativer enn alternativ 2 vil medføre vesentlig reduksjon av den fleksibilitet Alsaker har i dag gjennom dispensasjon etter tildelingsforskriften 33 til å klarere tillatelser som er hjemmehørende i Hordaland på lokaliteter i Rogaland, og vice versa. Innskrenking i denne
Side 5 av 6 fleksibiliteten vil være et klart brudd på Stortingets forutsetning om opprettholdelse av den fleksibilitet næringen har i dag, jf. pkt. 2.6 i Innst. 361 S (2014-2015). Alsaker er i Vedlegg 4 til høringsnotatet oppført som innehaver av interregionalt biomassetak. Dette er ikke korrekt. Alsaker har ikke interregionalt biomassetak, men en dispensasjon etter tildelingsforskriften 33 for klarering av enkelte tillatelser på enkelte lokaliteter i naboregionen. Disse tillatelser skulle følgelig vært innarbeidet i Vedlegg 3, ikke i Vedlegg 4. Dermed vil videreføring av reglene om interregionalt biomassetak ikke bidra til å opprettholde Alsakers fleksibilitet. Heller ikke det alternativ som innebærer lettelser i vilkårene for interregionalt biomassetak vil være til nytte for Alsaker, fordi konsernet uansett ikke vil oppfylle det foreslåtte krav til videreforedling i Norge. 3.4 Forslaget om endring av laksetildelingsforskriften 34 Alsaker støtter forslaget om opphevelse av taket på antall lokaliteter som kan knyttes til en akvakulturtillatelse. Bestemmelsen er utgått på dato, da hensynene bak den i første rekke å unngå unødig arealbeslag ved at oppdretteren har et mye større antall lokaliteter enn det er behov for nå ivaretas av andre regler, bl.a. om tilbaketrekking av inaktive lokaliteter og streng vurdering av eksisterende lokalitetsstruktur ved alle søknader om nye lokaliteter og utvidelse av eksisterende lokaliteter. Alsaker mener at denne bestemmelsen kan og bør oppheves uavhengig av behandlingen av forslaget for øvrig, ettersom begrunnelsen står på egne ben. 3.5 Unntak fra handlingsregelen Alsaker mener at alle de foreslåtte alternativer er for strenge i forhold til kunnskapsgrunnlaget. Som det er påvist i høringsnotatet, er det et forsvinnende lite antall tillatelser som vil oppfylle kriteriene for unntak, selv med det mest "liberale" alternativet. Alsaker mener at de foreslåtte alternativer ikke oppfyller Stortingets premiss om at ".. enkeltaktører også bør kunne få unntak dersom denne aktøren i vesentlig mindre grad enn andre aktører bidrar til å påvirke den aktuelle miljøutfordringen", jf. Innst. 361 S side 11. Alsaker mener at det er urimelig at det i alle alternativene til unntaksbestemmelser er forutsatt at lakselusnivået er under den aktuelle grense i alle tellinger i den aktuelle periode. Dette vil innebære at en enkelt uke med telling over det aktuelle nivået medfører at unntaksmuligheten faller bort, uavhengig av hvor lavt det gjennomsnittlige lusenivået i perioden er. Det vil oppleves som mer rettferdig om kriteriet blir et krav til gjennomsnittlig lusenivå i den aktuelle perioden. 3.6 Eksterne telleteam for lus Oppdretterne i Hardangerfjorden og i Rogaland har gjennom felles fiskehelsenettverk etablert en ordning med felles, uavhengige og eksterne telleteam for lus. Gjennom kontrolltellinger kvalitetssikres oppdretternes egne lusetellinger. Ordningen er et supplement til Mattilsynets mer sporadiske tellinger. Gjennom eksterne telleteam unngår man beskyldninger og mistanke om underrapportering fra
Side 6 av 6 oppdretternes side. Når lusetallene gjennom innføring av PO og trafikklysordning vil få enda større betydning enn tidligere (for eksempel ved at lave lusetall kan kvalifisere for unntak fra handlingsregelen), blir det svært viktig at dette hensynet ivaretas på en betryggende måte. Alsaker ber derfor om at departementet vurderer å innføre krav om eksterne telleteam etter mønster fra Hardangerfjorden og Rogaland som en generell ordning. Alsaker ber om at merknadene tas i betraktning ved den videre behandling av saken. For god ordens skyld gjøres oppmerksom på at undertegnede også er styremedlem i Alsaker Fjordbruk AS. Med vennlig hilsen Arthur Duus Advokat adu@svw.no