VILLANDEN Av Henrik Ibsen. premiere 4. september 2012. Hovedscenen

STUDIEHEFTE VILLANDEN Av Henrik Ibsen premiere 4. september 2012 Hovedscenen

INNHOLDSFORTEGNELSE UNDERVISNINGSMATERIELL FOR VILLANDEN Nationaltheatret 2012 Velkomstbrev til lærerne 1 Sammendrag og handlingsforløp 2 Villanden anno 2012 på Nationaltheatret- en viderelesning 3 Oppgaver 4 «Foran loven» av Franz Kafka

Oslo sept. 2012 Kjære lærer, Vi er stolte av å kunne invitere deg og klassen din til Nationaltheatret for å vise dere vår forestilling VILLANDEN. Henrik Ibsen skrev Vildanden i 1884. I Anders Paulin sin regi heter forestillingen VILLANDEN og dere vil etter hvert erfare at denne produksjonen er utradisjonell på flere måter. Anders Paulin er en svensk regissør. Han er utdannet journalist og dramaturg. I tillegg til å sette opp teater ved de fleste store scenene i Sverige, har han jobbet mye i København, Tyskland og Palestina. Han liker å overraske og utfordre sitt publikum. Det bærer forestillingen dere skal se preg av. Dette er en litt annerledes oppsetning av Vildanden. Den har skapt mye omtale og diskusjon. Den engasjerer. Og det liker vi. Teater bør engasjere. Det er det som gjør teater levende og aktuelt. Vildanden ble skrevet i realistisk stil i 1884, mange hevder at Vildanden innleder den symbolistiske fasen i Ibsens diktning. Stykket bærer preg av å ville under og bak overflaten der man finner den egentlige, indre virkeligheten, slik symbolikkens diktning bærer preg av. Det tar litt tid å bli kjent med stykket og hva som ligger bakenfor ordene. For at elevene skal få fullt utbytte av forestillingen, kan det være lurt å forberede dem. FORBEREDELSE Det er utarbeidet et undervisningsmateriell for 3 klasse videregående, til denne forestillingen. For å ha glede av undervisningsmateriellet og forestillingen dere skal se er det en forutsetning at elevene har lest Vildanden. Det gir elevene et utgangspunkt for å forstå stykket og regissørens måte å behandle teksten på. For å kunne forstå hva som har blitt gjort annerledes må man kjenne utgangspunktet. Kjennskap til den originale teksten skaper også et utgangspunkt for å jobbe med de vedlagte tekstene og oppgavene. Undervisningsmateriell består av: 1. Sammendrag og handlingsforløp, resyme av stykket med sitater fra manus 2. VILLANDEN anno 2012 på Nationaltheatret en viderelesning 3. Oppgaver, oppgaver knyttet til både originalstykket og dokument 2 VILLANDEN anno 2012 4. Foran loven av Franz Kafka, en novelle av Franz Kafka brukt i stykket. Kan benyttes i oppgave 3.2.3 i dokument 3 Oppgaver HVORDAN BRUKE UNDERVISNINGSMATRIELL 1. Sammendrag og handlingsforløp Dette er et resyme av stykket med sitater fra manus. Når elevene har lest stykket kan dere repetere med å lese gjennom dette dokumentet. Om stykket er ferskt i minnet kan det kanskje oppleves som overflødig, da kan dere gå rett på de to første oppgavene i oppgavearket, 3.1.1 og 3.1.2.

2. VILLANDEN anno 2012 på Nationaltheatret en viderelesning Anders Paulin har valgt å jobbe med Ibsens Vildanden gjennom andre tekster og popkulturelle referanser. I denne oppsetningen vil dere få se en nedstrippet versjon hvor teksten står i sentrum. Dette dokumentet sier noe om hva som gjør vår forestilling annerledes og utradisjonell. Et dokument som hjelper dere å forstå og forberede dere på denne bestemte forestillingen. Dette dokumentet er ment som hjemmelekse. Elevene må ha lest dette før dere kan gå løs på oppgavene. 3. Oppgaver Oppgavene er spesialskrevet for elevenes forberedelse. De er delt inn i to hovedområder. Man jobber med oppgave 3.1.1 og 3.1.2 etter å ha lest originalteksten Vildanden av Henrik Ibsen. Oppgave 3.2.1, 3.2.2, 3.2.3 og 3.2.4 er knyttet til dokument VILLANDEN anno 2012 på Nationaltheatret en viderelesning og forbereder elevene på denne bestemte produksjonen. Oppgavene baserer seg på gruppearbeid og samtale. Mange av spørsmålene som stilles kan kanskje virke «store» og krevende, nært knyttet opp til filosofien. Dette kan kanskje virke utfordrende, men gjennom refleksjon er målet å skape nysgjerrighet hos elevene. Arbeidet med oppgavene kan ta opptil flere skoletimer. Dere velger selv hvilke oppgaver dere ønsker å prioritere i deres klasse. Jeg ønsker dere lykke til med forberedelser til stykket. Har dere tilbakemeldinger på opplegget eller dere har behov for ytterligere informasjon, kan dere ta kontakt med markedsavdelingen ved Nationaltheatret, marked@nationaltheatret.no Med beste hilsen Liv Marie Skaare Baden

2. SAMMENDRAG OG HANDLINGSFORLØP Dette dokumentet gir et sammendrag av stykket. Innimellom vil dere se at det er direkte sitater fra manuset vi har benyttet. Vi har valgt disse sitatene fordi de er vesentlige scener i stykket og i vår oppsetning. Når dere har lest stykket og repetert med dette sammendraget, kan dere jobbe med oppgave 3.1.1 og 3.1.2 fra oppgavearket. 2.1 Innledning og bakgrunn Familien Ekdal lever relativt beskyttet, innkapslet i den livsløgnen som doktor Relling har kreert for Hjalmar Ekdal. I møte med Gregers Werle blir disse løgnene forsøkt erstattet med såkalte sannheter. Hemmeligheter som de voksne i familien har båret på blir avdekket, og det slås sprekker i familiens tilværelse. Til syvende og sist er det barnet som lider. Det blir Hedvig som bærer den byrden avdekkingen medfører, ved å ofre sitt eget liv. Det hele begynner den kvelden Hjalmar Ekdal kommer hjem fra grosserer Werle. Han har lovet å ta med noe godt til sin datter Hedvig, og hun har ventet til langt på kveld. Da han endelig kommer har han glemt hele overraskelsen: hun får en meny til trøst. «Takk» svarer hun. Familien bor i en loftsleilighet som også fungerer som farens atelier. Hjalmar Ekdal er fotograf, skjønt det er kona, Gina, som gjør det meste av jobben. Hun holder styr på familiens økonomi, kunder som skal fotograferes, bilder som skal retusjeres og tidsfrister for bestillinger. Hjalmar tror at det er han som utfører disse oppgavene og at det er han som er familiens og bedriftens knutepunkt. Gina lar ham få tro det. Hjalmar jobber også med en oppfinnelse som ingen egentlig vet hva er. Hedvig fyller fjorten år om to dager. På grunn av sitt sviktende syn går hun ikke på skolen, men holder seg hjemme mesteparten av tiden. Sammen med dem bor også Hjalmars far, gamle Ekdal. Familien Werle og Ekdal har en lang og vond forhistorie. De gamle, grosserer Werle og gamle Ekdal, drev i sin tid et jernverk oppe i Høydalsskogen, inntil Ekdal ble arrestert for et økonomisk bedrageri som Werle sto bak. Etter dette har det gått nedover med familien Ekdal, og gamle Ekdal lever nå sitt alkoholiserte liv hjemme hos sønnen. Grosserer Werle, derimot, har fortsatt med sine forretninger og gjort det svært bra. Han er en rik og mektig mann. Han har det godt på sine eldre dager, bortsett fra et sviktende syn og en nagende samvittighet. Det er ikke grossereren som har invitert Hjalmar til middagsselskapet, men grossererens sønn Gregers. Han og Hjalmar er gamle barndomsvenner. Gregers har bodd oppe på verket i Høydalsskogen i 16-17 år, og har nå vendt hjem fordi hans far har bedt ham om det. Gregers mistenker faren for å være ansvarlig for familien Ekdals skjebne, og han er overbevist om at han i sin tid plaget moren til hun tok sin død av det. Nå har han kommet tilbake for å ta et oppgjør med faren og for å rette opp familiens fortid. Dette er utgangspunktet for stykket. Det er her vi som publikum og tilskuere får tre inn i Ekdals og Werles historie og Ibsens tekst.

2.2 Handlingsforløp På en underlig måte deler mange, kanskje alle, personene i stykket samme skjebne som en villand som holder til på loftsrommet innenfor Ekdals leilighet. Der lever den sammen med noen kaniner, høner og duer. Anden ble i sin tid skadeskutt av grosserer Werle, og skadeskutte villender har sin egen måte å takle skjebnen på. GAMLE EKDAL Det er jo det villender gjør. Stikker til bunns, så dypt de klarer... biter seg fast i tang og tare og i all den faenskapen som er der nede. Og de kommer aldri opp igjen. Din villand kom da opp igjen. GAMLE EKDAL Takket være hunden til faren din, en utrolig klok hund. Den dykket, fant villanden; og hentet den opp igjen. Først tok han den med seg hjem, men der trivdes den ikke, så fikk Pettersen beskjed om å ta livet av den... Pettersen den tosken. Det var sånn vi fikk tak i den, jeg kjenner jo Pettersen; og da jeg fikk høre dette om villanden, ordnet jeg sånn at vi fikk den. Og den trives inne på loftet? Jo, utrolig godt. Den har lagt på seg; blitt tykk. Den har vært så lenge der inne nå, at den har glemt livet i frihet og det er jo bare det alt avhenger av. Det stemmer, Hjalmar. La den aldri få se hav og himmel igjen. Loftet er innredet som en slags skog med et trau med vann som forestiller sjøen. Dyrene bor i kurver og esker. Den gamle og Hjalmar går på jakt der inne, mens Hedvig leker med villanden sin og drømmer seg bort i den verden som er der inne av gamle møbler og bøker. At grossereren antagelig er medansvarlig for bedrageriet som sendte faren i fengsel, aner Hjalmar ingenting om. Heller ikke at Gina, som har vært husholderske hos grossereren i sin ungdom, også har vært elskerinnen hans. Det var også grosserer Werle som hjalp Hjalmar med å utdanne seg til fotograf, og som nå betaler gamle Ekdal urimelig godt for å gjøre litt papirarbeid for seg. I virkeligheten er det grossereren som forsørger familien Ekdal. Ingenting av dette vet Hjalmar. Men alt dette skal endre seg når Gregers Werle vender hjem. Han tror lidenskapelig på betydningen av å leve et sant og virkelig liv. Og selv om familien Ekdal aldri har bedt ham om råd, ser han det som sin livsoppgave å hjelpe den. Gregers vil rett og slett gjøre det samme som farens jakthund gjorde med villanden

da den dykket til bunns og reddet den skadeskutte fuglen. På samme måte vil Gregers hjelpe den skadeskutte familien Ekdal opp fra havsens bunn. Det blir Gregers livsoppgave dette, å få renset luften hos familien Ekdal, avsløre alle løgnene slik at familien kan gjenoppbygge livet sitt i sannhet og frihet. Den ideale fordring kaller han det. Tenker du å bli her i byen en stund? Ja, nå tenker jeg å bli her. Hva har du tenkt å ta deg til? Hadde jeg visst det, ville det ikke vært så ille med meg. Men når en bærer det kor set å hete Gregers. «Gregers og så Werle»; har du hørt noe så fryktelig, Hjalmar? Jeg synes ikke det er så ille Ikke? Jeg får lyst til å spytte på en som har et sånt navn. Men, når en først bærer dette korset å være Gregers Werle her i verden, sånn som jeg må... Hvis du ikke var Gregers Werle? Hva ville du vært da? Taushet Hvis jeg kunne velge, Hjalmar, ville jeg aller helst vært en flink hund. Gregers mener han ser og forstår familiens tragedie og at han er den eneste som kan redde dem. Han mener løgn er som en sykdom, noe som må kureres. Hjalmar. Du har villanden i deg. Villanden? Du har dukket under og bitt deg fast, på bunnen. Du har havnet i en forgiftet sump; du er smittet av en snikende sykdom, og nå har du gått til bunns for å dø i mørke. Jeg?

Ta det med ro; jeg skal hjelpe deg opp igjen. Jeg har også fått en livsoppgave nå. Hvis du ser bort fra en viss melankoli, som det er lett å forstå grunnen til, så har jeg det så godt det er mulig å ønske seg. At du mener det, er også en del av sykdommen... Ikke snakk mer om sykdom og forgiftning. Jeg er ikke vant til det. Her i huset plager ingen meg med sånt prat. Jeg har ikke godt av det. Og kom ikke å si at det lukter sump her. Vi har det enkelt, det vet jeg, og det er ikke flust med penger. Men jeg er oppfinner og jeg forsørger familien min. I etasjen nedenunder familiens leilighet bor det to ungkarer som heter Molvik og Relling. Dette er venner av Hjalmar og de er ofte på besøk. Hjalmar betegner de som to dannede herrer, «ikke uten klasse». Den første er en fordrukken teologistudent, den andre en aldrende lege. Doktor Relling har noe av den samme holdning til løgn og sannhet som Gina, men er mer reflektert. Relling er ekspert på å holde livsløgnen ved like hos folk som trenger det. Molvik, for eksempel, er en alkoholiker som har droppet ut av studiene, men Relling får lettet skyldfølelsen hans ved å innbille ham at han har en demonisk natur. På samme måte oppmuntrer Relling Hjalmar til å drømme videre om oppfinnelsen sin, og minner ham hele tiden om hvor heldig han er som har en så flott kone og så fin jentunge. Etter en lunsj med Relling, Molvik og Gregers blir Hjalmar med Gregers på en spasertur. Her forteller Gregers ham om forholdet mellom Gina og grossereren, og at pengene som holder liv i dem kommer fra samme mann. Brikkene faller endelig på plass for Hjalmar. Alt som har vært livet hans har vært bygd på en løgn og bedrag. Dette forteller Gregers i blind tiltro til at sannheten vil frigjøre familien og gjøre dem til lykkelige mennesker. Det går ikke helt slik som han hadde tenkt. Det viser seg at forholdet mellom Gina og grossereren ikke var uten konsekvenser. Hjalmar innser muligheten av at Hedvig ikke er hans, men den svaksynte grossererens barn. Ikke flere løgner nå, Gina. Hvis ditt forhold til Werle var helt slutt da du ble glad i meg... hvorfor ga han oss da penger så vi kunne få giftet oss? GINA Jeg skjønner ikke hva du mener. Jeg vil vite om barnet ditt er min datter? GINA Og det spør du om?

Dette skal du svare på! Er Hedvig mitt barn eller? Ja? GINA Jeg vet ikke. Du vet ikke? GINA Hvordan skulle jeg kunne vite det? Da har ikke jeg mer her å gjøre. Hjemmet er rast sammen over meg. Jeg har ikke noe barn. HEDVIG Pappa. Kom ikke nær meg, Hedvig. Hold deg unna meg! Jeg tåler ikke synet av deg. Å, de øynene! Farvel. HEDVIG Ikke gå fra meg, pappa. GINA Se på henne, Hjalmar. Se på henne. Jeg vil ikke. Jeg kan ikke. Jeg må ut. Jeg må vekk herfra. Hjalmar takler ikke sannheten og skyver Hedvig fra seg. Han vil ikke vite av henne når hun ikke er hans. For kanskje har hun aldri elsket ham? I hvertfall ikke like mye som han har elsket henne. Når det viser seg at Hjalmar ikke tåler sannheten må Gregers finne en ny måte å nå inn til ham på. Gregers henvender seg til Hedvig. Han finner ut om hun kan få faren på bedre tanker, vekke kjærligheten til henne og moren igjen. Han får innbilt henne at ved å skyte villanden vil hun vekke farens kjærlighet. Om du offervillig ga ham det beste du eier og vet her i verden. Dette gjør Hedvig gjerne. Hun gir gjerne slipp på villanden hvis hun kan få faren tilbake. Hun forteller Gregers at hun skal få bestefaren til å skyte villanden. I stedet går hun selv inn på loftsrommet. Og i stedet for å skyte villanden, skyter hun seg selv. HEDVIG Får du aldri lyste til å skyte på noe annet enn de kaninene, bestefar?

EKDAL Er ikke kaninene bra nok kanskje? HEDVIG Jo, men villanden da? Hvordan ville du gjort det, bestefar? Ikke min villand altså, men en annen EKDAL Rett under brystet; det er det sikreste. Og så skal de skytes mot fjærene ikke med fjærene. HEDVIG Dør de da, bestefar? EKDAL Det gjør de når en skyter riktig.

2. VILLANDEN ANNO 2012 PÅ NATIONALTHEATRET - EN VIDERELESNING Nå har dere lest og satt dere inn i Vildanden av Henrik Ibsen fra 1884. Dere kjenner handlingsforløpet, hvilken relasjon karakterene har til hverandre. Dere har jobbet med oppgavene 3.1.1 og 3.1.2 fra oppgavearket, hvor dere har diskutert temaer og hvilken aktualitet stykket har i deres eget liv. Nå er det på tide å bli litt kjent med den oppsetningen dere skal se på Nationaltheatret. 2.1. OM DET Å FORSTÅ Det er ikke alt i denne forestillingen du kommer til å forstå. Og det er helt greit. Det kan være vanskelige ord, teoretiske tekster eller filosofisk tankegods man ikke helt klarer å fange. Om du klarer å stille deg åpen for at du ikke forstår alt, vil du sannsynligvis ha enda større glede av forestillingen enn om du intellektualiserer og jobber hardt for å få alt med deg. Jeg tror det er det som er hemmeligheten med forestillingen. Å tørre å være med på ferden og se hva du får ut av det. Å la forestillingen i seg selv være en opplevelse. Det å forstå er et underliggende tema for hele stykket. Hva betyr det egentlig når vi sier at vi forstår? Hvem bestemmer at du har forstått? Når er det riktig og når er det feil? Hvem definerer din forståelse av deg selv, av verden, samfunnet, en tekst eller det du lærer på skolen? Hva er rett og hva er galt? Det å forstå er en subjektiv opplevelse basert på ditt erfaringsgrunnlag, din livserfaring og din historie. Du forstår på ett nivå selv om det ikke er likt en annens. Ingen kan definere hva som er riktig forståelse for deg. I møte med de teoretiske og filosofiske tekstene i forestillingen blir det mer interessant å snakke om opplevelsen snarere enn forståelsen. Tekstene skaper assosiasjoner til ditt eget liv og berører oss individuelt. Villanden gir deg ingen fiks ferdige svar du kan sette to røde streker under. Denne forestillingen gir deg muligheten til å dikte din egen historie inn i det du ser, hører eller opplever. Regissøren Anders Paulin sier: «Jeg vil ta tilbake teaterrommet, retten til ikke å forstå. Den beste kunsten forstår man ikke. Hvis alt skal forstås, blir det så fort platt og endimensjonalt. Alle de andre der ute tar seg jo av det vi kan forstå. Men godt teater setter seg likevel i folk. Kanskje to år senere, gjennom en tanke man ellers ikke ville ha tenkt, men uten at man nødvendigvis klarer å spore den tilbake til Villanden.» 2.2 EN GOD TEKST Når en regissør skal sette opp en forestilling leser han manus nøye. Han går inn i materien og finner ut hva han vil si med forestillingen. Deretter må han finne ut hva det er i teksten som forteller akkurat det han har lyst til å fokusere på. Dette skaper konsekvenser for hvordan han bruker teksten, hva han beholder og hva han fjerner. En riktig god tekst utfordrer både skuespillere og regissører til å undersøke hva som ligger bakenfor ordene. En god tekst har mange lag og åpner opp for mange vinklinger og refleksjoner. Vildanden er et eksempel på en slik tekst. Den er full av symboler,

metaforer og bilder på noe annet enn det vi først ser eller leser. Det gjør den spennende å jobbe med og det gir teksten mye kraft. Mange av Henrik Ibsens tekster har denne kvaliteten. Det er en av grunnene til at stykkene hans spilles igjen og igjen. Som forfatter har han en situasjonsfornemmelse. Det vil si at han er flink til å sette ord og bilder på det vi mennesker strever med i livene våre. Vi kjenner oss igjen i stykkene hans. Dermed blir teksten hans relevant 128 år etter at han skrev den. Her er noen tanker regissør Anders Paulin har om arbeidet med teksten til Ibsen: «Det som tiltrekker meg mest med Villanden, er at den er så enigmatisk. Da jeg leste den på nytt igjen, opplevde jeg den som en bedre tekst enn den jeg husker fra teaterskolen. Det er fordi den ikke går opp. Den er som en umulig kabal. Man sitter alltid igjen med syv kort. Det at stykket er så ubegripelig, gjorde det ufattelig attraktivt for meg.» Han oppfatter altså at det finnes mange muligheter i teksten. Hva gjør det med hans tolkning? «Hvis oppgaven er å presentere teksten som fiksjon, vil film alltid være bedre. Hvis oppgaven er å finne én tolkning, vil bøker alltid være bedre. Det som er spesielt med teatret, er at vi er et stort antall mennesker som leser en tekst sammen. Og mens vi gjør dette, tolker vi den alle sammen forskjellig. Denne kollektiviteten og dette mangfoldet av samtidige fortolkninger gjør teatret til en dypt demokratisk kunstform,» sier Paulin. «Oppgaven vår blir derfor å gjøre det mulig å lese sammen, å arbeide med en scenisk teatralitet som åpner for å tolke, snarere enn å presentere én fortolkning.» I sitt arbeid har Paulin valgt seg noen motsetninger for å belyse teksten fra flere kanter: SANNHET versus LØGN VIRKELIGHET versus ILLUSJON ORIGINAL versus KOPI OSS versus DEM MENNESKELIG versus IKKEMENNESKELIG Det er ikke alle disse temaene som er like opplagte å forstå i tilknytning til Vildanden. Men gjennom hans måte å lese og bruke teksten Vildanden på, vil man etterhvert oppdage disse temaene i oppsetningen. Paulin sier: «Jeg vil gjøre folk oppmerksomme på Villanden. Ikke vise at vi kan vår Ibsen, men å få publikum til å lese den som om de aldri har lest den før.» 2.3 Å «SAMPLE» EN TEKST Hvordan leser man en tekst som om man aldri har lest den før? Hva vil det si å gjøre en viderelesning av et stykke dramatikk? «Å lese teksten gjennom andre tekster er et nyttig verktøy i denne sammenhengen» sier Paulin. Visste du at hele grunntema i låta Pokerface av Lady Gaga er basert på refrenget i låta Ma Baker av 70-tallsbandet Boney M? Her kan du sjekke det ut: http://www.whosampled.com/sample/view/3133/lady%20gaga-poker%20face_ Boney%20M.-Ma%20Baker/ Det å sample, altså å gjenbruke en del av en annen musikk inn i en ny komposisjon, er ikke nytt. Artister gjør dette hele tiden og har gjort det til alle tider. Selv Bach, Mozart og

Sjostakovitsj gjorde dette. Man kan benytte en beat, en rytmefigur eller et tema og basere et helt nytt verk på denne delen, eller manipulere det i nye former til det blir nesten ugjenkjennelig. Det blir som en reproduksjon av det originale. Dette kan man gjøre i ulike kunstuttrykk som musikk, billedkunst, klesdesign eller dans. Man kan også gjøre det med tekst. Anders Paulin har plukket fra hverandre Ibsens stykke og satt det sammen igjen. Han har sett hvordan den originale Vildanden av Henrik Ibsen fra 1884 kan forstås, belyses, forsterkes eller kommenteres gjennom filosofiske og teoretiske tekster og andre popkulturelle uttrykk fra senere tid. Først har stykket blitt gjendiktet til et mer moderne språk av Erlend Sandem. Deretter har han fjernet deler av originalteksten og flettet inn tekster som på en eller annen måte erstatter det han har fjernet. Disse tekstene kan oppleves som bestanddeler hver for seg, men de har sine berøringspunkter som gjør at de skaper et hele eller en enhet i den store sammenhengen. Disse tekstene kommer fra filosofer og teoretikere fra det 19. århundre som Giorgio Agamben, Jacques Derrida, Franz Kafka, Gilles Deleuze og Felix Guattari. I tillegg har han hentet tekstutdrag fra filmer fra senere tid som The Matrix (1999) av Wachowski-brødrene og Escape from New York (1981) av John Carpenter. Midt i forestillingen er det en middelalderballade av Marie de France som er tonsatt som popmusikk. Den ble skrevet på 1100-tallet og heter Bisclavret og handler om en baron som halve uken forvandler seg til en varulv. De ulike tekstene har forskjellige funksjoner i forestillingen. 1. Originalteksten: Vildanden av Henrik Ibsen fra 1884. Stykket skaper utgangspunktet for forestillingen, den inneholder rammehistorien og gir oss et utgangspunkt for hvilke temaer som belyses. 2. Tekster som kommenterer originalteksten: Tekster som åpner originalen for nye innfallsvinkler, nye måter å se originalen på. Tekster som blir som metaforer på originalen. Eksempler: Utdrag fra filmene The Matrix og Escape from New York. 3. Selvstendige tekster: Disse står for seg selv og forteller egne historier. Disse står i sammenheng til originalen. De har som funksjon å åpne originalteksten eller skape parallelle bilder eller parallelle historier. Eksempler på dette er: Foran loven av Franz Kafka og Bisclavret av Marie de France. (Ha dette i mente når du løser oppgave 3.2.3 «Foran loven», det hjelper deg). 4. Tekster som kommenterer den kommenterende teksten: I forestillingen er det tekstutdrag av flere filosofer som kommenterer en annen tekst brukt i stykket. Filosofen Giorgio Agamben analyserer middelalderballaden Bisclavret med sin tekst Homo Sacer. I tillegg får vi deler av Jaques Derrida sin tekst Foran loven som kommenterer Kafkas tekst Foran loven. Det er som om Paulin ønsker å åpne blikket vårt og slippe inn muligheten for å tilnærme oss Vildanden på en ny måte. Han prøver å vaske bort referansene og de etablerte assosiasjonene vi har til Vildanden, slik at vi sammen kan se på teksten med et friskt og nytt blikk. Og ved å gjøre dette bli oppmerksomme på hva teksten forteller nettopp deg. 2.4 VIRKELIGHET Temaet virkelighet og virkelighetsforståelse har vært sentralt i arbeidet med denne oppsetningen.

«De to rommene som interesserer meg mest i Ibsen-teksten, er fotorommet, rommet som familien Ekdal arbeider i, og Det Andre Rommet, mørkeloftet, der dyrene, det ikkemenneskelige befinner seg. Disse to «rommene» knytter ann til politisk-filosofiske diskurser som preger vår modernitet. For eksempel: Hva skjer når vi oppfatter bilder av virkeligheten som mer virkelige enn virkeligheten? sier Anders Paulin Helt siden Sokrates og Platon sin tid har man diskutert og filosofert over hva virkeligheten er. Vi ønsker å finne en mening med hvorfor vi er her. Vi ønsker å få bekreftet at vi er betydningsfulle. Ønsket om aksept og tilhørighet er universelle behov. Man kan diskutere hva virkelighet er på et filosofisk nivå, men i dagens samfunn kan vi i tillegg diskutere hva virkelighet er på et teknologisk nivå. Vi har muligheten til å manipulere og kreere hele vår identitet og tilværelse gjennom sosiale media. Vi skaper oss en identitet på Facebook, Twitter eller Instagram. Vi har muligheten til å leve i to eller flere parallelle virkeligheter. Den jeg lever her og nå og den jeg lever gjennom sosiale medier. Noen ganger behøver vi å late som om vi ikke ser det som er sant for oss. Noen løgner trenger vi å holde på. Vi trenger å ikle oss en rolle og delta i spillet. Dét spillet er også virkeligheten. 2.5 ROLLEBYTTE For å ha utbytte av denne forestillingen er det en forutsetning å kjenne stykket. I Paulin sin versjon bytter skuespillerne roller hele tiden. Hjalmar kan spilles av tre skuespillere samtidig. Hedvig kan bli spilt av en mann. Dette er et teaterteknisk grep som gjør at teksten kommer tydeligere frem. Man blir ikke bundet av hvem som sier hva, men snarere innholdet i teksten. «Det at Hedvig er en jente skaper så mange forhåndsbestemte assosiasjoner, men det at hun er en som ingen hører på og som er i ferd med å bli blind, er ikke kjønnsbestemt.» sier Paulin. Men det gjelder å holde tunga rett i munnen, for skiftet kan skje hurtig og uventet. Men det gjør kanskje ikke så mye at du ikke forstår hvem som sier hva til enhver tid? Det som er interessant er hva forestillingen sier til nettopp deg. Prøv å ha dette i mente når du ser forestillingen. «Hva ved denne forestillingen var det jeg kjente meg igjen i?» «Hvordan har denne forestillingen betydning i mitt liv?»

3. OPPGAVER 3.1. Oppgaver som utføres etter å ha lest Vildanden av Henrik Ibsen og 2.1. Sammendrag og handlingsforløp Tidsbruk: 1 klassetime 3.1.1. Minimum 20 minutter «Stykkets temaer» A. Plenum: Ta utgangspunkt i stykket dere har lest. Hva handler Vildanden om tematisk? Bli enige om noen temaer dere mener er vesentlige som dere ønsker å diskutere nærmere. B. Del inn i grupper ut i fra ønsket samtaletema. C. Del med klassen hva gruppene har diskutert. 3.1.2. Minimum 25 minutter «Hvordan har stykket relevans i mitt liv?» La elevene sitte i grupper på tre eller fire og jobbe med disse spørsmålene: a. Hvem av karakterene kjente du deg mest igjen i? b. Skal man alltid fortelle sannheten? Hvor og når går i tilfelle grensen for å la det være? c. Hva er forskjellen mellom mørkeloftet, der dyrene bor og loftsleiligheten der menneskene bor? Hva representerer mørkeloftet i familien Ekdals liv? Hva kan mørkeloftet være i menneskers liv i dag? 3.2. Oppgaver som utføres etter å ha lest 2. VILLANDEN anno 2012 ved Nationaltheatret en viderelesning. Tidsbruk: 1 klassetime eller mer Disse oppgavene kan man bruke lang tid på. Det er viktig å presisere at disse oppgavene fungerer som en rekke alternativer. Velg ut i fra hva som virker mest interessant for din klasse. Dere må gjerne gjøre alle oppgavene, men da må dere forvente å bruke mer enn én klassetime. Oppgave 3.2.1, 3.2.3 og 3.2.4 kan også være spennende å diskutere etter at dere har sett forestillingen. 3.2.1. «En god tekst». Oppgaven er knyttet til avsnittet 2.2 En god tekst. A. Del klassen inn i grupper på 4. B. Fordel samtaletema til gruppene: a. Hva vil det si å åpne en tekst? b. Hva betyr det at teksten har flere lag? c. Kan du komme med andre eksempler på gode tekster eller god dramatikk? d. Hva ved teksten eller stykket er det som gjør det til en god tekst? Finn minst fem kriterier. Forslag til hjemmelekse: Finn konkrete eksempler på en tekst du mener er god. Les gjerne et utdrag og presenter teksten og forfatteren for klassen. Fortell hva grunnen er til at du opplever den som en god tekst. Hva er klassens respons? Er de enige?

3.2.2. «Sampling» Oppgaven er knyttet til avsnittet 2.3 Å sample en tekst. A. Del inn i grupper på 4. B. Assosier/samtal rundt andre eksempler på sampling. C. Gi gruppene utfordringen med å finne minst tre eksempler på sampling i kunstut trykk uansett sjanger. 3.2.3 «Foran loven» av Franz Kafka Hele forestillingen åpner med «Foran loven» av Franz Kafka. Dette er en novelle som fortelles i «Prosessen», en roman av Kafka. Oppgaven er knyttet til avsnittet 2.3 Å sample en tekst A. Les vedlagte «Foran loven» i klassen. B. Del opp i grupper på 4 C. Diskuter følgende spørsmål: a. Hva betyr fortellingen for deg? Hva kjente du deg igjen i? b. Hva er eller representerer loven i historien? c. Hvorfor adlyder den gamle mannen vakten? 3.2.4 «Virkelighet» Oppgaven er knyttet til avsnittet 2.4 Virklighet A. Del i grupper på 4 B. Diskuter følgende spørsmål: a. Når er du mest tilstede i samfunnet? Når du er på Facebook eller når du er sammen med venner eller familie? b. Hva er Hedvigs virkelige verden? c. Hva er Hjalmars virkelige verden? d. Hvis du holdt opp med å ønske å være det du ikke er, hva ville du da være da?

FORAN LOVEN av FRANZ KAFKA Foran loven står en dørvokter. Til denne dørvokteren kommer en mann fra landet og ber om å få komme inn til loven. Men dørvokteren sier at han i øyeblikket ikke kan tillate ham det. Mannen tenker seg om og spør så om det betyr at han kan få komme inn senere. Det er mulig, sier dørvokteren, men ikke nå. Siden døren til loven står åpen som alltid og dørvokteren går til side, bøyer mannen seg for å se gjennom porten inn i det indre. Når dørvokteren oppdager det, ler han og sier: Hvis det frister deg så, kan du jo forsøke å gå inn på tross av mitt forbud. Men merk deg: Jeg er mektig. Og jeg er bare den laveste dørvokteren. Foran sal etter sal står nye dørvoktere, den ene mektigere enn den andre. Bare synet av den tredje tåler ikke engang jeg. Slike vanskeligheter hadde ikke mannen fra landet ventet, loven skal jo være tilgjengelig for enhver og til alle tider, tenker han, men når han nå ser nøyere på dørvokteren, på pelsen hans, den store spissnesen, det lange glisne sorte tartariske skjegget, bestemmer han seg for heller å vente til han får tillatelse til å gå inn. Dørvokteren gir ham en skammel og lar ham sette seg litt til side for døren. Der sitter han dager og år. Han gjør mange forsøk på å bli sluppet inn og tretter dørvokteren med sine bønner. Dørvokteren holder stadig små forhør over ham, spør ham ut om hjemstedet hans og mange andre ting, men det er likegyldige spørsmål slik store herrer stiller dem, og til slutt sier han alltid at han ennå ikke kan slippe ham inn. Mannen, som har utrustet seg med mangt og meget til reisen, bruker alt han eier, om det er aldri så verdifullt, for å bestikke dørvokteren. Og dørvokteren tar også imot alt sammen, men sier samtidig: Jeg tar det bare for at du ikke skal tro du har forsømt noe. I alle de mange årene iakttar mannen dørvokteren nesten uavbrutt. Han glemmer de andre dørvokterne og denne første er for ham det eneste som hindrer ham i å komme inn til loven. I de første årene forbanner han høylytt denne ulyksalige tilfeldighet, senere, når han blir gammel, sitter han bare og brummer fremfor seg. Han begynner å gå i barndommen, og siden han i det årelange studiet av dørvokteren også har oppdaget loppene i pelskraven hans, ber han også loppene hjelpe seg med å få dørvokteren til å skifte sinn. Til sist blir synet svakt og han vet ikke om det virkelig blir mørkere rundt ham eller om det bare er øynene som bedrar ham. Men nå i mørket oppfatter han likevel en glans som strømmer uutslukkelig ut fra lovens dør. Nå har han ikke så lenge igjen å leve. Men før han dør samler alle erfaringene fra hele denne tiden seg til et spørsmål i hodet hans, et spørsmål han hittil ikke har stilt dørvokteren. Han vinker på ham, for han kan ikke lenger rette opp den stive kroppen. Dørvokteren må bøye seg dypt ned til ham, for størrelsesforskjellen er blitt meget stor. Hva er det du vil vite nå igjen, spør dørvokteren, du er umettelig. Alle streber jo etter loven, sier mannen, hvordan kan det da være at ingen andre enn jeg i alle disse årene

har forlangt å komme inn. Dørvokteren forstår at det går mot slutten med mannen, og for ennå å nå frem til hans sluknende hørsel brøler han til ham: Her kunne ingen andre ha kommet inn, for denne inngangen har ene og alene vært bestemt for deg. Nå går jeg og lukker den.