HUD OG SOL. - vi gir deg bedre helse

HUD OG SOL - vi gir deg bedre helse Et temahefte fra Ditt Apotek

Innhold 3 R Huden... 4 Hudens oppbygging... 4 Hudens egen beskyttelse... 6 Hudtyper... 7 Sol og stråling... 9 UV-stråling... 9 UV-indeks... 11 Effekter av UV-stråling på hud... 12 Solforbrenning... 12 Når solforbrenning er et faktum... 13 Bruning... 13 Immunsystemet... 14 Allergi og soleksem... 14 Vitamin D... 14 Beskyttelse... 15 Ta pauser fra solen... 15 Bli brun langsomt... 15 Klær og solbriller... 15 Solkrem... 16 Beskyttelsesgrad... 16 Solfiltre... 17 Holdbarhet og oppbevaring... 17 Praktisk bruk av solkrem... 17 Etter soling... 18 Reaksjoner på solkrem... 18 Selvbruningsprodukter... 19 Solarier... 20 Legemidler, naturmidler, parfyme og sollys... 20 Langtidseffekt av sol... 22 Fotoaldring... 22 Økt hudkreftfare... 22 Undersøk selv!... 23 Ordliste...24

4 Huden Huden er kroppens største organ og danner grensesonen mellom kroppen og verden omkring oss. Stilt litt på spissen kan man si at huden sørger for at kroppen ikke opp løses og flyter ut. I hvert fall er det slik at huden omslutter kroppen, beskytter den og holder vevsvæsken inne i kroppen. Over hele hudoverflaten er det bakterier og virus, men huden hindrer dem i å trenge inn. En annen viktig oppgave er temperaturregulering, som skjer gjennom svetting og ved å regulere stor blodstrøm til huden for avkjøling. Huden er også vårt største sanseorgan og formidler kommunikasjon fra omverdenen på flere måter. Den oppfatter smerte og informasjon om kroppens posisjon. Huden er spesielt følsom for berøring og formidler nærhet, ømhet og omsorg gjennom hudkontakt mellom mennesker. Deler av kroppsspråket vårt som å svette, rødme og blekne formidles også gjennom huden. Og huden er vår beskyttelse mot stråling fra solen. Hudens oppbygging Huden er bygget opp av tre lag som fungerer som en enhet. Ytterst har vi overhuden (epidermis) som er et sterkt og tett, men veldig tynt lag (0,1 mm), som beskytter mot slitasje. Overhuden fornyes hele tiden ved at de dypeste cellene deler seg og skyves oppover, mister vann og danner hornlaget som er ugjennomtrengelig for vann og andre stoffer. Det ytterste laget slites hele tiden av og nye celler kommer opp. I det dypeste laget av overhuden ligger en type celler som kalles melanocytter (pigmentceller) som danner det brune fargestoffet melanin (pigment). Hudens farge skyldes til en viss grad det røde fargestoffet i blodet i de mest over fladiske blod årene, men er først og fremst et resultat av melaninmengden i huden. Ved forsiktig solpåvirkning danner cellene mer pigment som legger seg som en beskyttende paraply og absorberer UV-stråling (ultrafiolett stråling), og som dessuten gjør oss brune. I tillegg til pigmentcellene inneholder overhuden to andre celletyper; basalceller og plate epitelceller. I midten ligger lærhuden (dermis) som er sterk og elastisk og inneholder blodårer, svette- og talgkjertler, hårrøtter, nerver og sanseceller. Lærhudens tykkelse er ca. 0,3-3 mm. Blodårene forsyner huden med næring og oksygen og spiller en viktig rolle i temperaturreguleringen. Hår røttene ligger dypt med små muskler festet til seg. Hårene vokser opp gjennom en kanal. Talgkjertlene ligger tett inntil hårkanalen, og produserer talg som siver langs hårene opp til hudoverflaten og gjør den smidig og vannavstøtende. Flere typer sanseorganer i lærhuden gjør at vi kan oppfatte varme, kulde, smerte, trykk og berøring. Sanseorganene leder inn trykkene gjennom nervesystemet til hjernen hvor de fortolkes. Underhuden (subcutis) er det innerste hudlaget og inneholder fett som demper trykk og støt og isolerer mot kulde. Underhudens tykkelse varierer med fettlaget, men 1 mm er en typisk tykkelse. De tre lagene har ulik tykkelse rundt på kroppen avhengig av behov. Overhuden er tykk der det er stor slitasje, slik som i håndflatene og under føttene, og tynnere der følsomhet er viktig.

6 Hudens egen beskyttelse Huden beskytter oss på flere måter. Overhudens hornlag med talg fra talgkjertlene er tett og ugjennomtrengelig. Bakterier som lever på huden spalter talget og skaper et ugunstig miljø for andre mikroorganismer. I tillegg har huden immunceller i hornlaget som forsvarer oss mot fremmedstoffer. I overhudens dypeste lag ligger pigmentcellene. Disse danner pigment som gir huden farge. Pigmentproduksjonen øker under moderat solpåvirkning og absorberer og beskytter cellene til en viss grad mot skadelig UV-stråling. Inndelinger av hudtyper etter utseende og reaksjon på sol: Hudtype Hud, hår, øyne Følsomhet for Tendens til Tendens til UV-stråling solforbrenning bruning 1 Hvit hud, fregner, lyst eller rødt hår, blå eller Nesten grønne øyne Ekstremt følsom Alltid brent aldri brun 2 Hvit hud, lyst hår, blå Langsomt eller grønne øyne Meget følsom Vanligvis brent brun 3 Hvit hud, mørkt hår, brune øyne Følsom Av og til brent Lett brun 4 Olivenfarget hud, brunt eller mørkt hår, brune øyne Moderat følsom Sjelden brent Lett brun 5 Mørk hud, brunt eller mørkt hår, brune øyne Minimalt følsom Aldri brent Alltid brun 6 Svært mørk hud, mørkt hår, brune øyne Ufølsom Aldri brent Alltid brun 7 Hvis solpåvirkningen kommer for raskt, blir vi brent. Pigmentcellene rekker ikke å sette i gang sin beskyttende pigmentproduksjon. Cellene blir skadet, og det oppstår en betennelsesreaksjon i vevet. Blant nordmenn er det hudtypene 1-4 som dominerer, og for å forenkle, kan denne inndelingen benyttes. Type 1 blir alltid brent og nesten aldri brun Type 2 blir vanligvis brent og langsomt brun Type 3 blir av og til brent og lett brun Type 4 blir sjelden brent og lett brun

Sol og stråling 9 Solen er helt avgjørende for livet på jorda, og vi ville ikke eksistert uten den. Sol gjør oss helsemessig godt, aktiverer vitamin D og gjør oss glade. Men for mye sol på feil måte er skadelig for oss. Sollyset er elektromagnetisk stråling med forskjellig bølgelengde. I den synlige delen gir stråler med ulike bølgelengder ulike farger, med rødt i den ene enden av skalaen og fiolett i den andre. Men solstrålingen stopper ikke ved rødt og fiolett. Forbi den røde fargen finnes infrarødt lys, og i den andre enden av skalaen finner vi ultrafiolette (UV) stråler. Andre eksempler på elektromagnetisk stråling er mikrobølger, radioog TV-signaler i den ene enden, og gamma og røntgenstråler i den andre enden. UV-stråling Synlig lys ligger i bølgelengdeområdet fra ca. 400 til ca. 700 nm (nanometer). UVstråler har kortere bølgelengde enn synlig lys og ligger i området 280 til 400 nm. Stråling i området 320-400 nm kalles UVA, og stråling i området 280-320 nm kalles UVB. Solen sender også ut UVC- stråling i området 100-280 nm, men disse strålene blir absorbert av ozonlaget og luften og når ikke frem til jorda. Ozonlaget hind rer også rundt 80 % av den totale mengden UVBstrålingen i å nå jorda. Jo kortere bølgelengde stråler har, jo mer energirike er de, og dermed mer skadelige for huden. UV-stråler har mer energi enn lys, og UVB-stråler er mer energirike enn UVA-stråler. Det er omtrent ti ganger mer UVA enn UVB som når frem til jorda, men UVB er 1000 ganger mer skadelig for huden og mht. å forårsake skade på arvestoffet (DNA) i cellene. UVB-strålene trenger kort inn i overhuden før det meste absorberes. UVAstrålene når lenger inn i overhuden og kan påvirke cellene i overhudens dypeste lag. UV-strålingens intensitet påvirkes av flere forhold. Når solen står høyt på himmelen, har UV-strålene kortere vei gjennom atmosfæren. Spesielt UVB-strålene blir

absorbert i mindre grad, og strålingen blir sterkere. Tid på dagen, årstider, høyde over havet, omgivelser og breddegrad på jorda påvirker dette. Strålingen er sterkest mellom klokka 12-15, og den er sterkere om sommeren enn om vinteren. Den er også sterkere jo nærmere ekvator man kommer. Refleksjoner fra bakken er større fra lyse enn mørke flater. Nysnø kan reflektere opptil 95 % av UV-strålingen. Forurensninger vil redusere UVstrålingen. Lyse omgivelser som snø og hvit sand vil fortsterke strålingen på grunn av refleksjoner. Strålingen er også sterkere på fjellet enn i lavlandet, både fordi atmosfæren er tynnere og fordi luftforurensningen er mindre, og man har ofte mer åpent landskap som gir stråling fra flere kanter. Tykkelsen på skydekket påvirker UVstrålingen. Et tynt skydekke demper ubetydelig, mens et tykt skydekke kan dempe opptil 90 %. Delvis skydekke kan pga. refleksjon gi høyere UV-stråling enn klarvær. Det er viktig å være klar over at UV-strålingen ikke har noen sammenheng med varmeeffekten. Det er altså viktig å beskytte seg, selv om det er skyer og mindre varmt. UV-indeks 1-2 3-5 6-7 8-10 >11 Intensitet Lav Moderat Høy Svært høy Ekstrem Tid før man blir brent Hudtype 1 >1 time 30-40 min. 20 min. 15 min. <10 min. Tid før man blir brent Hudtype 2 45-60 min. 30 min. 20 min. <15 min. Tid før man blir brent Hudtype 3 1-1,5 time 40 min. 30 min. <25 min. Tid før man blir brent Hudtype 4 44-60 min. 35 min. <30 min. gir i dag UV-varsel sammen med værmeldingen. Denne gir opplysninger om hvor sterk UV-strålingen forventes å bli midt på dagen. UV-indeks UV-indeks angir UV-strålingens effektive intensitet. Vanlig UV-indeks i Norge varierer fra 0,5 om vinteren til 4 i Nord-Norge og 6 i Sør-Norge, som er vanlige verdier om sommeren. Ved ekvator kan verdien nærme seg 15. Ekstreme nivåer opp mot 20 er registrert i høyfjellet nær ekvator. I godkjente solarier er maksimal UV-indeks lik 12. UV-indeks er en standardisering av strålingen og et hjelpemiddel til å si hvor lenge folk med ulike hudtyper kan oppholde seg i solen før de blir brent. (Kilde: Statens strålevern: www.nrpa.no) Tabellen ovenfor viser hvor lenge folk med de ulike hudtypene 1-4 kan oppholde seg i solen ved ulike nivåer av UV-indeks uten å bli brent. Tidene er kun veiledende, da det er store individuelle forskjeller blant ulike hudtyper. Hudtypene 1-4 er de vanligste vestlige hudtypene, og type 5 og 6 blir ikke brent. 11 UV-varsel blir gitt i flere medier. Dagsrevyen på NRK, aviser og noen nettsider Statens strålevern gir råd og informasjon om helseeffekter og risiko ved å bli utsatt for naturlig og kunstig sol. Strålevernet vil fortsette dette arbeidet og bidra til å utvikle bedre systemer for UV-varsling og informasjon til publikum via medier og værvarsling.

12 Effekter av UV-stråling på hud Solforbrenning Når huden blir utsatt for UV-stråling fra solen, produserer pigmentcellene i overhuden mer melanin som skal gi huden farge og beskytte den. Hvis UV-strålingen blir for sterk for raskt, rekker ikke pigmentcellene dette, og resultatet er solforbrenning. 1. grads solforbrenning er den vanligste effekten av UV-stråling på hud. Solforbrenning ødelegger celler i hudens ytre lag. Dette fører til en betennelsesreaksjon i huden med de klassiske symptomene på betennelse: Varme Rødme Hevelse Smerte Rødfargen ved solforbrenning kalles erytem. Symptomene skyldes utvidelse av blodårene i huden og lekkasje av væske ut av årene. Det frisettes også bestemte betennelsesstoffer i vevet som bidrar til at det gjør vondt. Noen ganger flasser huden av. Symptomene går over på noen få dager. Ytterligere soling gir sterkere forbrenning. Ved 2. grads forbrenning oppstår blemmer og ved 3. grads er det sårdannelse. Ved mer enn 1. grads solforbrenning bør lege oppsøkes. Noen, spesielt barn, kan bli mer syke av solforbrenning med feber og kvalme i tillegg. Ved sterk solforbrenning og overoppheting kan det utvikle seg til heteslag. Symptomene er varm, tørr hud, feber, kvalme, svimmelhet, hodepine og forvirring. Ved slike symptomer skal alltid lege kontaktes. Når solforbrenning er et faktum De fleste tilfellene av solforbrenning er milde 1. grads forbrenninger som går over av seg selv etter 2-3 dager uten behandling. Det er selvsagt viktig å beskytte seg mot ytterligere soleksponering. Ved kraftigere og plagsom solforbrenning kan kalde, fuktige omslag lindre i den første fasen. For hurtig nedkjøling kan man aller først bruke is innpakket i bomullstørkler i 5-10 minutter, for deretter å gå over til å bruke vann. Saft fra bladene til Aloe vera-planten har kjølende, lindrende virkning og kan dempe betennelsesreaksjonen. Man får også reseptfri krem og liniment på apoteket som virker lindrende. Xylocain krem og liniment har smertestillende virkning. Hydrokortison krem virker lindrende og betennelsesdempende på huden. Disse må ikke brukes ved åpne sår. Bruning Bruningseffekten av UV-stråling skyldes tilstrekkelig stimulering av fargestoffet melanin. Melanocyttene forekommer i et antall på 1.000 til 2.000 pr. mm 2. Når huden blir brun, blir ikke antall melanocytter større, men aktiviteten i melaninproduksjonen øker. Bruningsprosessen beskytter huden mot ytterligere UV-stråling. Den kan deles inn i de to fasene umiddelbar og forsinket pigmentering. Umiddelbar pigmentering foregår under solingen, men blekner etter minutter ved liten mengde UV-stråling. Ved større mengde kan effekten vare lenger. Denne pigmenteringen skyldes at melanin som allerede er til stede i vevet, transporteres lenger opp i huden og farges av UVA-stråling. Umiddelbar pigmentering beskytter ikke mot ytterligere soling. Forsinket pigmentering skyldes økt produksjon av melanin fremkalt av UVBstråling. Denne prosessen utvikler seg i løpet av noen få dager, og hensikten er å beskytte mot ytterligere bestråling. Dette er en viktig beskyttelse mot solen for personer med mørke hudtyper. 13

14 I tillegg til pigmenteringen fortykkes også overhuden av soling. Tykkere hud forhindrer inntrengning av UV-stråler. Dette skyldes at celledelingen øker etter UVB-stråling. Hos personer med lys hud er dette en viktig beskyttelse mot ytterligere stråling. Immunsystemet Immunsystemet beskytter kroppen mot infeksjoner. UV-stråling kan føre til at mekanismer i dette systemet blir svekket slik at forsvaret reduseres, og dermed gjør huden mer utsatt for infeksjoner og svulster. Allergi og soleksem Noen mennesker er allergiske mot sol og kan utvikle soleksem og andre allergiske hudsykdommer. En del legemidler innenfor gruppene antibiotika, vanndrivende, blodtrykkssenkende og psykofarmaka kan medvirke til soleksem. Vitamin D Kort, daglig solpåvirkning av bar hud som i ansiktet og på hendene aktiverer vitamin D som har mange gunstige helseeffekter. Alle som er lite utendørs og personer som bruker klær som tildekker huden, må sørge for å innta tilstrekkelig vitamin D gjennom kosten. Om vinteren i Norge får man heller ikke tilstrekkelig vitamin D ved bare å være ute. Beskyttelse Ta pauser fra solen Den beste måten å beskytte seg på er å begrense solingen. Spesielt gjelder dette når UV-strålingen er sterk, jo lenger sør man kommer, om sommeren og i timene midt på dagen (kl. 12-15). I dette tidsrommet mottar jorda 50 % av den totale døgnstrålingen. Dette er særlig viktig når man er blek og ikke har fått dannet beskyttende pigment. Det er mindre UV-stråling i skyggen enn i solen, men den er til stede. Det er derfor beskyttende å oppholde seg i skyggen. Bruk solkrem også her om man er spesielt utsatt og befinner seg ved sydligere breddegrader. Bli brun langsomt Hudens pigmentering er beskyttelse mot solen. Solfremkalt pigmentering gjør at du tåler tre ganger mer sol enn når du er blek. Huden trenger tid til å danne beskyttende pigment. Ulike hudtyper trenger også ulik tid til dette. Ta hensyn til dette og ta deg tid til å la pigment dannes uten å bli solbrent. Deretter tåler du mer sol og kan utvikle en fin brunfarge. Andre gode råd er å ta pauser i solingen og å være i bevegelse. Når vi beveger oss, blir hele tiden alternative hudpartier bestrålt, og huden tåler sol mye bedre på denne måten. Det gir også en jevnere og penere brunfarge enn når man legger seg ned og først «steker» den ene siden av kroppen og så den andre. Klær og solbriller Klær er effektiv beskyttelse. Stoffets veving eller strikking og farge spiller en rolle. Tett vevde bomullsklær, helst ikke i for lyse farger, gir god beskyttelse mot solen. Våte klær mister mye av sin beskyttelsesevne. Hatt beskytter hodebunnen og skaper også skygge for hode og hals. 15 Hvis man trenger god solbeskyttelse, er det viktig å vite at man trenger beskyttende klær også om man sitter i skyggen eller bak et vindu, for eksempel om man kjører bil. Strålingen er til stede også i skyggen, og UVA-stråler passerer glass. Solbriller, som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler er viktig for å beskytte øynene og de ømfintlige områdene rundt øynene.

16 Fasongen på solbriller er derfor også viktig, de må sitte tettest mulig inntil ansiktet. Alle solbriller skal være CE-merket. Dette sikrer blant annet tilstrekkelig UVA-beskyttelse. For sterk sol kan føre til skader og betennelsesreaksjoner i øyet. Snøblindhet er et eksempel på dette. Det antas også at en langtidseffekt av mye sol kan være medvirkende til utvikling av grå stær. EU-Kommisjonen har gitt nye retningslinjer om krav til solkremer og merking av solkremer. Den nye merkingen har ingen tidsfrist for gjennomføring, og produkter med gammel merking vil fortsatt være tillatt å selge. Hensikten med den nye merkingen er å få en standard for alle solbeskyttelsesprodukter som gjør det enkelt for forbrukeren å velge riktig produkt. Solfiltre Solkremens beskyttelsesfaktor kan bestå av fysiske blokkere og/eller kjemiske filtre. Fysiske blokkere som titan-, jern- og sinkoksid legger seg som små pigmentkorn utenpå huden og absorberer og reflekterer UV-strålene. Deres beskyttelsesgrad reduseres raskt hvis man svetter mye eller bader. bør den byttes ut når man går inn i en ny sesong. Andre viktige egenskaper ved solkremer er såkalt fotostabilitet og termostabilitet. Dette innebærer at kremen bevarer sine egenskaper når den utsettes for hhv. lys (foto) og varme (termo) fra solen. Mange solkremer inneholder filtre som ikke er særlig fotostabile, dvs. at filtrene brytes ned av lys. Det betyr at flere påsmøringer er nødvendig. 17 Solkrem Solkrem gir beskyttelse mot UV-stråling og solbrenthet. Det er flere forhold å ta hensyn til ved valg av solkrem. Beskyttelsesgrad Solkremenes beskyttelsesgrad er angitt som solfaktor. Solfaktor, eller SPF (= Sun Protection Factor) er et relativt tall som angir hvor lenge vi kan oppholde oss i solen uten å bli solbrent med solkrem sammenliknet med uten solkrem. Solfaktor 10 betyr at vi kan være 10 ganger lenger i solen før erytem (rødme) oppstår. Dette forutsetter imidlertid at UVstrålingen er lik hele tiden, og det er den ikke. Man må altså ta hensyn til hvilken tid på dagen man er i solen, og det forutsetter at det smøres et tykt lag solkrem jevnt på huden, eller et barns håndfull til barn, og en voksens håndfull til voksne. Solbeskyttelsesgraden skal inndeles i følgende kategorier: LAV 6 og opptil 14 MEDIUM 15 og opptil 29 HØY 30 og opptil 50 MEGET HØY faktor 50+ Produkter med beskyttelsesgrad under 6 kan ikke kalles solbeskyttende. Beskyttelsesgraden uttrykker UVB beskyttelse. Det kreves at UVA beskyttelse er minst 1/3 av UVB-beskyttelsen. Kjemiske solfiltre tas opp i huden og virker ved å absorbere UV-strålingen. De fleste solkremer inneholder en kombinasjon av fysiske og kjemiske filtre. Holdbarhet og oppbevaring Solkremenes oppbevaring og holdbarhet er også et viktig poeng. Det er viktig at de oppbevares mørkt og ikke for varmt. Ute i solen må de derfor beskyttes og ikke utsettes for direkte sollys. Holdbarhetsdato eller holdbarhetstid etter åpning er angitt på pakningen. En godt beskyttet solkrem holder seg gjennom en «solsesong» og oppbevart riktig er holdbarheten god. Hvis kremen har vært utsatt for mye sollys og varme, Praktisk bruk av solkrem Det anbefales å bruke solkrem med medium eller høyere solbeskyttelse som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler. Særlig når man begynner å sole seg, er det viktig å beskytte seg godt. Når man har fått litt farge, kan man gå litt ned i beskyttelsesgrad til den ønskede brunfargen er oppnådd. Deretter bør SPF-styrken økes igjen for å beskytte huden. Det skal liten solpåvirkning til for å bevare oppnådd brunfarge. Smør deg inn en halv time før du går i solen, så huden får tid til å absorbere de kjemiske filtrene. Det er også viktig å påsmøre rikelig med krem og være klar over at man likevel neppe kommer

18 opp mot et så tykt lag som solfaktoren er testet ved. Ved vanlig smøring med solkrem er mengden man påfører vanligvis bare rundt 25-50 % av mengden brukt til å teste faktor. Beskyttelsesgraden blir enda lavere. For å nærme seg beskyttelsesgraden som er angitt, må man påsmøre et barns håndfull til barn, og en voksens håndfull til voksne for å smøre inn hele kroppen. Gjenta smøringen etter bading, svømming, svetting, dusjing, eller håndkletørring og ellers hver annen time når solen er sterk. Vær nøye med utsatte områder som lepper, nese, ører, hals og hodebunn, spesielt hos skallete. Det finnes ulike tilberedninger av solbeskyttelse som egner seg til ulike steder på kroppen. Apoteket kan hjelpe deg å finne frem til det rette. Hos barn er ikke hudens eget forsvar mot solen like utviklet som hos voksne. Det er vist at solforbrenning og hudskader i tidlige leveår øker faren for senere hudkreft. Derfor er det spesielt viktig å beskytte barns hud godt mot solen. Solkremen bør ha minst solfaktor 15, som tilsvarer medium grad av solbeskyttelse. Husk at barn ofte trenger solkrem med høyere solbeskyttelse enn voksne. Barn under 1 år bør ikke være i direkte sollys der solen er sterk. Etter soling Soling tørker ut huden. Etter soling bør man derfor ta en dusj for å fjerne solkremen og deretter tilføre huden fuktighet for å hjelpe den å bygge seg opp igjen. Vanlige fuktighetskremer kan brukes, men det finnes også spesielle aftersunprodukter til bruk etter soling, som har en beroligende, fuktighetsgivende og reparerende effekt på huden. Reaksjoner på solkrem Fordi kremer som smøres på huden i en viss grad opptas i kroppen er det viktig at de ikke er skadelige på noen måte. Substansene som blir brukt i solkremer, skal derfor gjennom grundige vurderinger av EUs vitenskapelige komité. Dette er en sikkerhet for brukerne som sikrer at substansene ikke er giftige, ikke allergifremkallende og ikke forårsaker mutasjoner i cellene som medfører økt kreftfare. I Norge er det Mattilsynet som fører tilsyn med solkremer (www.mattilsynet.no). Noen kan få lokale hudreaksjoner ved bruk av solkrem. Spesielt mindre barn kan få allergiske reaksjoner. Kremer med fysiske filtre gir minst allergier. Disse kremene sees imidlertid tydelig på huden, og kan være vanskeligere å smøre inn. Selvbruningprodukter Selvbruningsprodukter gir naturlig brunfarge uansett vær hele året, men beskytter ikke mot UV-stråling. Husk å rense huden og helst fjerne døde hudceller med peeling, før man påfører selvbruningskrem i tynt lag. Fargen utvikler seg i løpet av noen timer. Gjenta påføring annenhver dag for å opprettholde fargen. Selvbruningskrem er ideelt i perioder hvor man føler seg blek og gusten, etter at man har vært syk, eller bare ønsker en friskere glød. Selvbruningskremer selges på apoteket. 19

20 Solarier Solarier sender ut kunstige stråler i UVområdet, hovedsakelig UVA, men også UVB. UVA-strålingen kan være 3-4 ganger sterkere enn norsk sommersol, og UVBstrålingen 50% høyere. Selv om UVAstrålingen er mye sterkere, kan UVBstrålene bidra like mye til solforbrenning, fordi de er mer effektive til å forårsake dette. Solarier er også forskjellige i forhold til sin relative andel av UVA- og UVB-stråler. Såkalte UVA-solarier gir mye mer UVAog noe mindre UVB-stråling enn solen, mens såkalte UVB-solarier gir i tillegg mer UVB-stråling enn solen. Solarier, rør, lamper og annet utstyr som brukes i dem, skal i Norge være godkjent av Statens strålevern (www.nrpa.no UV, sol og solarium). De samme retningslinjer gjelder for bruk av solarier, som ved eksponering for solstråler. Flere legemidler kan påvirke hudens følsomhet for sollys og fremkalle uønskede hudreaksjoner. Dette kalles kjemisk eller medisinsk fotosensibilisering. Legemidler, naturmidler, parfyme og sollys Legemidler bør alltid oppbevares beskyttet mot sollys, fordi sollyset kan sette i gang reaksjoner som endrer eller bryter ned substansene i legemidlene. Dette kan både føre til endret eller nedsatt virkning og gi andre, eller sterkere og eventuelt flere bivirkninger. Det samme kan skje med noen legemidler, naturmidler og parfyme i eller på kroppen hvis man utsettes for sol. Dette gjelder både midler man smører på huden og tar som tabletter. De mest vanlige legemidlene som kan gi lysømfintlighet er enkelte preparater innen medisingruppene: antibiotika (for eksempel tetracykliner) vanndrivende midler smerte- og betennelsesdempende. medisiner (NSAIDs) hormonpreparater (p-piller og østrogenpreparater) malariamidler midler ved psykiske lidelser hjertemedisiner Hudreaksjonene er vanligvis solforbrenning med erytem, urtikaria (allergisk hudreaksjon), hevelse og blemmedannelse. Pigmentflekker (fargeforandringer i huden) kan også forekomme. Forandringene sees først og fremst på hudområder som er mest i sollys, slik som ansikt, nakke, hals og hender, men de kan også spre seg til tilgrensende områder. Hudreaksjonene kan klø, svi, brenne, stikke og være smertefulle. En sjelden form for fotosensibilisering er ødeleggelse eller løsning av neglene. Reaksjonene kan komme etter kort tid i solen, eller 1-2 døgn etter solingen. Hos mange kan hudreaksjonene forsvinne raskt, men av og til kan de bli kroniske og gi varige hudskader. Reaksjonene kan utløses av både UVA- og UVB-stråler. Siden UVAstrålene trenger gjennom glass og tynne tekstiler, kan man følgelig oppleve fotosensibilisering innendørs, ved bilkjøring og med klær på. Behandling av hudreaksjoner som følge av kjemisk fotosensibilisering består i å dempe symptomene ved bruk av lokaltvirkende kremer og fuktige, kjølende omslag. Videre håndtering av fotosensibilisering er først og fremst forebygging gjennom kjennskap til om legemidlene man bruker har denne virkningen. Da kan man redusere soleksponeringen ved å unngå sol og bruk av klær, hodeplagg og solbriller og solkrem med meget høy sobeskyttelse som beskrevet tidligere i heftet. Alternativt, dersom bestemte forhold gjør det vanskelig å unngå sollys, kan man skifte til et legemiddel med tilsvarende behandlingseffekt, men uten fotosensibiliserende virkning. Apoteket kan gi deg ytterligere råd og veiledning om dette. Langtidseffekt av sol Langtidseksponering av UV-stråling har to hovedeffekter; fotoaldring og økt hudkreftfare. Fotoaldring Fotoaldring skyldes at hudens elastiske fibre ødelegges og blodårene utvides. Underhuden blir tykkere, og huden får et rynket, læraktig og gammelt utseende. 21

22 Fotoaldring er forskjellig fra kronologisk aldring, og UVA bidrar til denne formen for hudskade. Økt hudkreftfare Det er som nevnt tre celletyper i overhuden, epitelceller, basalceller og melanocytter. Hudkreft kan oppstå i alle disse tre celletypene. Det er ikke avklart om UVA- eller UVB-strålingen er viktigst ved utvikling av de ulike formene for hudkreft. UVB-strålingen er mest effektiv til å forårsake solforbrenning, men UVA-strålene trenger lenger inn i huden og begge påvirker arvestoffet i cellene. Intens soling og solforbrenninger, særlig i barneårene, øker risikoen for senere hudkreft. En dag i solen medfører mange og store skader i arvestoffet i hudcellene. Disse skadene repareres effektivt, men noen ganger fungerer ikke reparasjonssystemet, og en celle kan mutere til en kreftcelle. Fortsatt kan immunsystemet gripe inn og uskadeliggjøre denne cellen, men noen ganger slår også det feil. Den skadete og muterte cellen vil formere seg og danne nye kreftceller. Da er en kreftsvulst i huden under utvikling. Malignt melanom (føflekkreft) er den farligste hudkrefttypen. Det oppdages over 1.000 nye tilfeller av dette i Norge hvert år, og 250 personer dør av melanom. Malignt melanom er farlig fordi det har stor spredningstendens. Uten rask behandling sprer kreften seg til flere steder i kroppen og gjør behandling svært vanskelig. Basalcellekreft som oppstår i det dypeste laget i overhuden, er mindre farlig enn melanom og har liten spredningstendens. Det er omlag 6.500 nye tilfeller i året og nær 100 % helbredelse. Epitelcellekreft har større spredningstendens enn basalcellekreft, men er mindre aggressiv enn malignt melanom. Det oppdages over 1.000 nye tilfeller i året, og rundt 90 % av dem som får eptielcellekreft, blir friske. Undersøk selv! Man kan undersøke føflekker og andre hudforandringer selv og se etter bestemte tegn. En ondartet føflekk kan være flat eller ha en liten forhøyning i huden med rund eller uregelmessig rand og en uskarp, flytende grense til normal hud. Fargen kan være lys eller mørk brun, sort, rødlig eller blålig. Det kan også være en rund knute med jevn rand, og brun til svartfarge, med skarp eller utflytende overgang til normal hud. Typiske godartete svulster er flate eller opphøyde, runde eller ovale med brun til brunrød farge og skarp overgang til normal hud. Alle føflekker med størrelse over 5 mm, flat uregelmessig form, vekslende farge og flytende overgang til normal hud, er mistenkelige. Det er laget en huskeregel (på engelsk) for vurdering av føflekker bestående av bokstavene ABCD: A = Asymmetri, dvs. føflekker med uregelmessig form. B = Border (norsk: grense) dvs. føflekker med uklar, utflytende avgrensning mot normal hud. C = Color (norsk: farge). Mistenkelig er ujevn farge, særlig hvis den er svart eller blåsvart. D = Diameter. Føflekker over 5 mm er mistenkelig. Ved noen av disse tegnene bør føflekken raskt undersøkes av lege. 23

24 Ordliste 25 Allergi Basalceller Endret immunreaksjon på ufarlige stoffer Celletype i huden Solfaktor SPF (= Sun Protection Factor) er et relativt tall som angir beskyttelsesgrad i solkrem Basalcellekreft Hudkrefttype Synlig lys Elektromagnetisk stråling med bølgelengde 400-700 nm Bruning Stimulering av fargestoffet melanin Talgkjertler Kjertler som produserer talg i huden DNA Arvestoffet i cellene Termostabilitet Solkremen bevarer sine egenskaper i varme Erytem Rødfargen ved solforbrenning Underhuden (subcutis) Det innerste hudlaget Epitelcellekreft Hudkrefttype UVA-stråler Elektromagnetisk stråling med bølgelengde 320-400 nm Fotoaldring Rynket, læraktig gammelt utseende hud som følge av sol UVB-stråler Elektromagnetisk stråling med bølgelengde 280-320 nm Fotosensibilisering Økt følsomhet for sollys UVC-stråler Elektromagnetisk stråling med bølgelengde 100-280 nm Fotostabilitet Solkremen bevarer sine egenskaper i lys UV-indeks Angir UV-strålingens effektive intensitet Fysiske blokkere Stoffer som absorberer og reflekterer UV-strålene Hornlaget Det ytterste hudlaget som stadig slites av og fornyes ved at nye celler skyves oppover Hudkreft Kreftsvulst i huden Immunceller Beskytter kroppen mot infeksjoner og endret celledeling Kjemiske solfiltre Stoffer som absorberer UV-strålingen Lærhuden (dermis) Sterkt, elastisk hudlag med blodårer, svette- og talgkjertler, hårrøtter, nerver og sanseceller Malignt melanom Føflekkreft Melanocytter Pigmentceller som danner det brune fargestoffet melanin Overhuden (epidermis) Det ytterste hudlaget Plateepitelceller Celletype i huden Sanseorganer Organer i huden som registrerer ulike inntrykk

26 Kilder Statens strålevern Mattilsynet Den Norske Kreftforening Helsenytt for alle Universitetet i Oslo, Miljøforum Tidsskriftet Norsk Lægeforening, nr. 13-14, 2003; 123: 1860-1 Hudpedagogisk senter Beiersdorf Loreal Heftet er skrevet av Tom Weinholdt med bistand av medisinsk fagpersonell. Utgiver: Ditt Apotek, 2. opplag April 2008 Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf. 22 16 96 00 Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf. 22 16 96 00 Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf. 22 16 96 00 Vi takker Statens strålevern for verdifull informasjon om UV-stråling og UV-indeks, og Mattilsynet R for tilsvarende bistand om solkremers beskyttelsesfaktor. For mer informasjon om produkter, se produsentenes nettsider. NMD har ikke anledning til å gjennomgå og kontrollere all informasjon om produktene som finnes på produsentenes nettsider, og kan derfor ikke ta ansvar for produktopplysningens riktighet. Er du i tvil om produktets anvendelse, egnethet,virkninger eller bivirkninger, eller dersom noe er uklart, kan du henvende deg til nærmeste Ditt Apotek. www.dittapotek.no

- vi gir deg bedre helse