Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat
Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt Forsøk medfører en utvidelse av straffansvarets tidsmessige utstrekning Kriminaliseringstidspunktet slår inn tidligere enn ved den fullbyrdede ovetredelse
Generelt om forsøksansvaret Betydningen av skillet mellom forbrytelser og forseelser; Kun forsøk på forbrytelse er straffbart, jf. 49, annet ledd Ved forseelser er derfor både forberedelse og forsøk straffritt Hvordan trekke grensen mellom forbrytelse og forseelse? Strl. 2
Avgrensning av forsøket oppad og nedad Grensen nedad forsøkspunktet Avgrenses mot den straffrie forberedelse Beror på en tolkning av 49 (1) (gjøres i alminnelig strafferett) Grensen oppad perfeksjonstidspunktet Avgrensens mot fullbyrdet overtredelse En tolkning av det enkelte straffebud ( gjøres i spesiell strafferett)
Betydningen av å trekke grensen oppad og nedad Betydningen av den nedre grensen mot forberedelse 1. Forbytelser: Avgjørende for grensen mellom straffrihet og straffbarhet 2. Forseelser: Ingen betydning Betydningen av den øvre grensen mot fullbyrdelse 1. Forbrytelser: Muligheten å tre tilbake, 50 Særskilte straffritaksgrunner knyttet til forsøk, eks. 234(3), 236(2) Straffutmålingen: Forsøk straffes mildere, 51 2. Forseelser: Avgjørende for straffbarhet/straffrihet
Vilkårene for forsøksstraff To vilkår for forsøksstraff i 49 1. Fullbyrdelsesforsett tilsigtedes paabegynt Et forsett som omfatter hele det objektive gjerningsinnholdet i straffebudet Alle ankerkjente forsettsformer oppfyller kravet Krever straffebudet subjektivt overskudd eks. vinnings hensikt så må det foreligge
Forsettelse av vilkårene for forsøksstraff 1. Atferd med nærhet til fullbyrdelselsen foretaget Handling, hvorved nærhetskravet Skjønnstemaet: Atferd med nærhet til fullbyrdelsen Ulike formuleringer: Hagerup, Andenæs, Rt 2008 s. 867, Straffeloven 2005 16 Avgjørende: Skjønnsmessig vurdering av om straff skal anvendes eller ikke
Nærhetskravet Ingen eksakt grense, beror på en helhetsvurdering av: Nærhet i tid, Rt 1939 s. 890 og Rt 1996 s. 766 Kvantitativ nærhet: Hvor mye står igjen? Rt 1995 s. 17, Rt 2008 s. 867 Kvalitativ nærhet: Hvor mye ligner det gjenstående på det foretatte? Rt 1991 s. 95 Den psykologiske forskjell på det som er utført og det som står igjen Rt 1995 s. 1738
Det subjektive forsøksprinsipp Det avgjørende er om gjerningspersonens onde vilje har manifestert seg i en atferd som etter hans forutsetninger oppfyller nærhetskravet Det er gjerningspersonens forestillinger om nærheten som er avgjørende, ikke den objektive nærhet Det er uten betydning om forsøket ikke kunne lykkes absolutt utjenlig forsøk Antatt at det gjelder et unntak for den rene overtro Imaginær/putativ forbrytelse ond vilje gjelder faktum ikke juss
Fremskutt fullbyrdelse To lovgivningsteknikker som modifiserer den tradisjonelle inndeling i forberedelse, forsøk og fullbyrdelse fremskutt fullbyrdelse 1. Forsøk som fullbyrdet overtredelse av straffebudet når loven regner forsøk som fullbyrdet overtredelse: Ordlyden rammer forsøket i sin generelle form, vtl. 22 føre eller forsøke å føre Ordlyden rammer bestemte former for forsøkshandlinger, eks strl. 127 og 168 ved...søger at
Fors. Konsekvens forbrytelser: Ikke tilbaketreden etter 50 Ikke mildere straff etter 51 Konsekvens forseelse: Forrykkelse av fullbyrdelsespkt 2. Loven regner forberedelse som en fullbyrdet overtredelse av straffebudet Forberedelse som fullbyrdet overtredelse medfører en forskyving av kriminaliseringspunktet, eks. inngå avtale 233a, anskaffe våpen 161 Begrunnelse: Lovgiver mener adferden på forsøksstadiet er så samfunnsskadelig at den bør straffes.
Medvirkning Strl 1902 ingen def eller regulering Straffansvaret utvides i bredden Begrunnelse; handlinger av kvalifisert art Bistandshandling som skjer forut og samtidig som den straffbare handling begås Medvirkning må avgrenses mot etterfølgende bistand grensen er ikke identisk med grensen mellom forsøk og fullbyrdet forbrytelse
Medvirkning 1. Medvirkning der straffebudet ikke har medvirkningstillegg Straffansvaret beror på en tolkning av straffebudet ut fra alm. prinsipper for tolkning Medvirkningshandlingen må oppfylle gjerningsinnholdet i straffebudet, Grl. 96 Avgjørende om handlingen etter en naturlig tolkning rammes, eks. Rt 1936 s. 612
Medvirkning 2. Medvirkning til straffri adferd straffebud som rammer bistand til handlinger som ikke er straffbare eks. 202 hallikvirksomhet, 236 medvirkning til selvmord 3. Bestemmelser som rammer spesifiserte former for medvirkning eks. forlede 170, Forledelse eller Tilskyndelse 242 (2)
Medvirkning 4. Straffebud med medvirkningstillegg Reell utvidelse av straffansvaret pga medvirkning Straffansvaret utvides til å omfatte den som har bistått (medvirkeren) i tillegg til den som har oppfylt gjerningsinnholdet i straffebudet (hovedmannen) Medvirkningen kan være fysisk eller psykisk Fysisk medvirkning: faktiske handlinger som innebærer en solidarisering med hovedmannen eks Rt 1982 s. 1315, Rt 1989 s. 1004 vs. Rt 2001 s. 1671 Psykisk medvirkning: positiv tilskyndelse eks. Rt 1998 s. 459, Rt 2005 s. 934
Medvirkning Krav til årsakssammenheng ved medvirkning Kreves ikke at medvirkningen var nødvendig for resultatet, jf. Rt 1989 s. 1004 Medvirkningen må ha vært en medvirkende faktor i årsaksbildet mao langt mindre strengt krav enn i erstatningsretten Det avgjørende er om vedkommendes handling er har slik karakter og omfang at den bør straffes
Medvirkning Medvirkningsansvarets selvstendighet Som hovedregel isolert vurdering av den enkelte det må foretas en indviduell vurdering av den enkelte Straff for medvirkning selv om hovedmannen var straffri eks. manglet skyldevne, ikke utviste subjektiv skyld eller straffrihetsgrunn Straffutmålingen selvstendig ingen nødvendig smh ml hovedmann og medvirker, strl. 58 også brukes på hovedmann
Medvirkning Medvirkningansvarets uselvstendighet Medvirkningen er ikke fullbyrdet før hovedgjerningen også er det Dersom det ikke foreligger noen hovedgjerning som kan oppfylle den objektive gjerningsbeskrivelsen, vil det derfor i høyden bli tale om forsøk på medvirkning
Passiv medvirkning Medvirkning ved å unnlate å handle Det må forerligge særlige omstendigheter for at passivitet skal utgjøre medvirkning, eks: Overordningsforhold, Rt 1947 s. 69 Særlig tilknytning til en ting eller et sted som inngår i lovbruddet, Rt 1998 s. 1679, Rt 2002 s. 1717 Kriminelt samvirke, Rt 1995 s. 355, Rt 2003 s. 1455, Rt 2010 s. 1630 Omsorgsforhold, Rt 1998 s. 459, Rt 2009 s. 1498
SKYLD Lovbryteren må kunne bebreides Skylden må foreligge i handlingsøyeblikket Dekningsprinsippet, 40(1) skylden på dekke hele den objektive gjerningsbeskrivelse i straffebudet Faktisk villfarelse, 42(1) enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av situasjonen prinsippet gjelder som hovedregel bare villfarelse om faktum To hovedformer skyldgrad: forsett og uaktsomhet ikke definert rettpraksis/teori
Forsett Forsett: handling begått med vitende og vilje gjerningspersonens tanker i gjerningsøyeblikket avgjørende hva gjerningspersonen innså (indre tilstand) i praksis ytre omstendigheter Hensiktsforsett handler ut fra et ønske Visshetsforsett holder følgen som sikker Sannsynlighetsforsett - holder følgen som mest sannsynlig mer sannsynlig enn ikke (51 %) Dolus eventualis holder følgen som mulig (mindre enn 51%) forestiller seg at oppfyllelsen som sikker eller mest sannsynlig og har inntatt det standpunkt at han også da ville ønsket handlingen utført (positiv innvilgelse)
Uaktsomhet Uaktsomhet: handlet i strid med forsvarlig opptreden gjerningspersonens handlinger avgjørende hva gjerningspersonen burde innsett (ytre vurdering) Uaktsomhet inndelt etter hva gjp innså: Bevisst uaktsomhet: innså at man tok en risiko Ubevisst uaktsomhet: innså ikke at man tok en risiko Uaktsomhet inndelt etter graden av klanderverdighet Grov uaktsomhet, eks. 192(4) Simpel uaktsomhet, eks. 239 Culpa levissima, eks. 43