OVERORDNEDE BRANNTEKNISKE KRAV FOR STANDARD AMBULANSESTASJONER Total Brannsikring as Pb. 1189, 9504 Alta Telefon 92 29 86 66 E-post: alta@totbrann.no Kontoradresse Havneveien 891 465 882 NO www.totbrann.no
Side 2 av 22 Innhold 1. ORIENTERING... 3 1.1 Generelt om ambulansebygg for UNN sin virksomhet... 3 2. BRANNTEKNISKE LOVER OG FORSKRIFTER.... 4 3. ANSVARSFORHOLD MHT. BRANNSIKKERHET.... 4 3.1 Eier av byggverket... 4 3.2 Bruker av byggverket... 7 4. BYGNINGSMESSIG BRANNSIKKERHET.... 9 4.1 Generelle branntekniske forutsetninger for ambulansestasjon... 9 4.2 VTEK10 / VTEK 97... 9 11-1. Sikkerhet ved brann:... 9 11-2 Risikoklasser:... 10 11-3 Brannklasser:... 10 11-4 Bæreevne og stabilitet:... 10 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon... 11 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom lave byggverk... 12 11-7 Brannseksjoner i BKL1... 12 11-8 Brannceller... 12 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann... 14 11-10 Tekniske installasjoner... 15 11-11 Generelle krav om rømning og redning... 17 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider... 17 11-13 Utgang fra branncelle... 18 11-14 Rømningsvei... 20 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking.... 21 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap... 21 2
Side 3 av 22 1. ORIENTERING Total Brannsikring as er engasjert av UNN HF Teknisk drift for å gi de overordnede generelle branntekniske krav som stilles til nybygg og drift av ambulansebygg. UNN ber om en vurdering hvordan UNN som leietaker skal forholde seg i alle forhold som omhandler brannsikkerheten i en ambulansestasjon. UNN er i dag leietaker i mange bygg, samtidig som UNN ved jevne mellomrom utlyser konkurranse på leie i et nytt bygg, som da bygges spesielt iht. UNN sine gitte krav. I denne branntekniske vurderingen er begge disse forholdene behandlet. Generelle HMS krav, krav i arbeidsmiljøloven m.m. blir ikke behandlet i denne rapport. Denne rapport danner grunnlaget for eier/utleier sine krav mht. brannsikkerheten for de bygninger som er leid ut til UNN for ambulansetjeneste. 1.1 Generelt om ambulansebygg for UNN sin virksomhet UNN har ambulansestasjoner fra Kvænangen i nord til Tysfjord i sør, nærmere 30 stykk i antall. Helse Nord gjorde tidlig i 2006 et vedtak på at all ambulansevirksomhet skulle utføres i egenregi. Frem til da var tjenesten utført av private på kontrakt, og ved årsslutt 2006 gikk disse kontraktene ut. Helseforetakene fikk da kort tid på å etablere ny struktur med nye stasjoner, da som ny virksomhet, da virksomhetsoverdragelse ikke var aktuelt. De første stasjonene blei da etablert fra 1.12.2006, i lokaler som i mange tilfeller var å oppfatte som midlertidige. I perioden 2007 og 2008 blei det etablert nye stasjonsbygg i samarbeid med noen kommuner, hvor kommunene var utleier. UNN begynte å utlyse nye kontrakter i Doffin i 2008, og alle kontrakter etablert etter 2009 er etablert etter en tydelig kravspesifikasjon. (Se vedlegg siste oppdaterte utgave av UNN sin kravspesifikasjon for standard ambulansestasjoner.) Internt i UNN håndteres alle spørsmål i et samarbeid mellom ambulansetjenesten som har det operative ansvaret for virksomheten og arbeidsgiveransvaret, Eiendom som forvalter og følger opp alle inngåtte leiekontrakter, og Teknisk drift som utfører utlysning på nye kontrakter og er med i vurderingen av tilstanden, klager og forhold etc. hvor selve stasjonsbygget er tema. I hovedsak er ambulansestasjonene døgnbemannet. Antall ansatte kan variere fra 5-7 ansatte for en 1 bil`s stasjon (3 soverom) til 18-20 ansatte for en 3 bil`s stasjon (7 soverom). UNN har et spesielt fokus på sikkerhet for sine ansatte ved at UNN som arbeidsgiver pålegger de ansatte å oppholde seg i, og sove i ambulansebygget. UNN har da et arbeidsgiveransvar ved å sørge for at UNN sine ansatte kan oppholde seg i og overnatte trygt i bygget. 3
Side 4 av 22 I noen kommuner er det naturlig at ambulansestasjon har stor betydning for vesentlige samfunnsinteresser. En brann i bygningen eller i nærliggende bygninger kan lamme ambulansetjenesten og personsikkerheten ute i samfunnet. Ambulansestasjon vil da komme inn under kommunens definisjon av særskilt brannobjekt kategori b). Det stilles da utvidede krav etter Forskrift om brannforebygging (01.01.2016) både til eier og til leietaker. Dette må avklares mellom eier, leietaker og den kommunale brann og redningstjenesten i kommunen før nybygging/leieavtale. 2. BRANNTEKNISKE LOVER OG FORSKRIFTER. Plan og bygningsloven regulerer de oppgaver som bygningsmyndighetene har i byggesaksbehandling. Nye ambulansestasjoner er underlagt Forskrift om byggesak (SAK10) som er en del av plan og bygningsloven. Nye bygninger skal oppføres og bygges ihh. til Teknisk forskrift av 2010 (TEK10) med tilhørende veiledning (VTEK10). For å ivareta, og implisere allerede eksisterende ambulansestasjoner, er det også valgt å se på teknisk forskrift 1997-2010 mht. brannkrav. Disse lover og forskrifter administreres av Direktoratet for byggkvalitet (dibk) og de lokale bygningsmyndighetene i kommunen. Forskrift om brannforebygging (01.01.2016) er en sentral lov og forskrift som behandler eksisterende bygg og virksomheter. Forskrift om brannforebygging administreres og følges opp av Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DSB) og det lokale brannvesenet som har krav til oppfølging og tilsyn for disse type bygg i det øyeblikk bygget har fått brukstillatelse eller ferdigattest. Brann- og eksplosjonsvernloven administreres også av DSB og er et sentralt lovverk både for brannvesenet og eiere av byggverk, samt virksomheter hvor brann er en aktuell risiko. Andre lover og forskrifter, som ikke direkte berører brannlovgivningen som referert ovenfor, slik som f.eks. arbeidsmiljøloven, blir ikke nærmere tatt hensyn til og kommentert i denne veiledningen, kun der hvor det naturlig er en sammenheng mellom disse eller der er ulike/spesifiserte krav. 3. ANSVARSFORHOLD MHT. BRANNSIKKERHET. I en ambulansestasjon er der i praksis to parter; Utleier (tiltakshaver) som eier, og leietaker (UNN) som bruker. Ansvarsforholdene er klart definert i Plan og bygningsloven (Pbl), Byggesaksforskriften (SAK10) og i Forskrift om brannforebygging (01.01.2016). 3.1 Eier av byggverket Utleier (tiltakshaver/eier) er ansvarlig for at bygningen er oppført og har den nødvendige godkjenning i.hh.t gjeldende lovverk (se over) og ivaretar de krav som stilles til sikkerhet sett opp mot den bruk og risiko som virksomheten som ambulansestasjon medfører. Eiere og brukere kan være fysiske personer eller juridiske personer. Det gjelder spesielle regler for virksomheter. Bygningen skal ha ferdigattest, eller midlertidig brukstillatelse før ambulansestasjonen tas i bruk. Da skal de formelle kravene etter byggesaksforskriften (SAK10) opp mot bygnings myndighetene være ivaretatt. Etter Forskrift om brannforebygging (01.01.2016) skal eieren vite om og ha forståelse for kravene til brannsikkerhet som gjelder byggverket: 4
Side 5 av 22 Det er eieren som har ansvaret for å gjøre seg kjent med og formidle opplysningene om brannsikkerhet i byggverket. Brukeren har ingen plikter etter denne bestemmelsen, men er mottaker av informasjonen fra eier, og må forholde seg til den. Brukeren har sine selvstendige plikter i forskriftens kapittel 3. Alle bygningseiere må som et minimum gjøre seg kjent med tillatelsene til byggverket etter plan- og bygningsloven og de prosjekterte forutsetningene og begrensningene. Her fremgår det blant annet hva byggverket er godkjent brukt til, og eventuelle begrensninger i bruken. For nye byggverk skal eier senest ved søknad om ferdigattest ha fått overlevert dokumentasjon for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på en tilfredsstillende måte (såkalt FDV-dokumentasjon). Dette fremgår av byggeteknisk forskrift 4-1 første ledd og byggesaksforskriften. Denne dokumentasjonen må eieren gjøre seg kjent med. Eier bør også gjøre seg kjent med andre dokumenter som har betydning for brannsikkerheten, for eksempel tilsynsrapporter fra tilsyn fra Det lokale eltilsyn, Mattilsynet, Arbeidstilsynet og andre myndigheter. Eier må dessuten kjenne den faktiske tilstanden i byggverket sitt. I enkle byggverk er det normalt tilstrekkelig å undersøke sikkerhetsinnretningene selv, men i mer komplekse byggverk kan det være nødvendig å innhente brannfaglig bistand og teknisk kompetanse på ulike installasjoner og systemer. Det er de opplysningene som er avgjørende for en brannsikker bruk, som skal formidles til brukeren. Brukeren må vite hva byggverket kan brukes til, begrensninger i byggverket, hvordan det kan brukes og hvordan sikkerhetsinnretningene fungerer. 5
Side 6 av 22 (1) Bestemmelsen gir en generell kontroll- og vedlikeholdsplikt for alle bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger mot brann i byggverk. (4) Omfatter alle tekniske tiltak i byggverket som skal hindre brann eller begrense konsekvensene av brann. (5) Begrepet kontroll omfatter både kvalifisert kontroll og ettersyn. Med ettersyn menes en enkel egenkontroll. (6) Det vil si at sikkerhetsinnretningene må oppfylle forutsetningene for brannsikkerhet som ble lagt til grunn ved prosjekteringen og oppførelse av byggverket. Ansvaret for kontroll og vedlikehold av sikkerhetsinnretningene hviler på eier. Eieren kan avtale at brukeren av byggverket eller andre skal gjennomføre kontrollen og vedlikeholdet, men eieren er likevel ansvarlig. Virksomheten som eier byggverket er ansvarlig for at det blir gjennomført et systematisk sikkerhetsarbeid som ivaretar den bygningstekniske brannsikkerheten i byggverket. Brukeren av byggverket er ansvarlig for at byggverket blir brukt på en brannsikker måte. 6
Side 7 av 22 Eieren kan avtale at brukeren av byggverket eller andre skal gjennomføre sikkerhetsarbeidet også for selve byggverket, men eieren er likevel ansvarlig. Dokumentasjonsplikten innebærer at virksomheten må ha informasjon tilgjengelig som viser at kravene til byggverket og virksomheten er oppfylt. Informasjonen må være skriftlig, men trenger ikke være i papirformat. Den kan være lagret elektronisk. Informasjonen som blir utarbeidet når byggverket prosjekteres og oppføres, skal være en sentral del av virksomhetens dokumentasjon. Dette kan for eksempel være analyser av risiko og vurderinger av brannsikkerheten med de planlagte sikkerhetstiltakene, søknadspapirer samt plan for forvaltning, drift og vedlikehold. Videre må tillatelsen til byggverket fra bygningsmyndighetene og eventuelle andre relevante myndigheter inngå i dokumentasjonen. 3.2 Bruker av byggverket Endringer i forutsetningene kan redusere brannsikkerheten betraktelig. Brukeren har derfor en grunnleggende plikt til å bruke byggverket i samsvar med kravene til byggverket, og dessuten å unngå unødig risiko for brann. 7
Side 8 av 22 Systematisk sikkerhetsarbeid er et fast system for å redusere risiko. I praksis har begrepet omtrent samme betydning som internkontroll. Det systematiske sikkerhetsarbeidet for bruker skal sikre at byggverket brukes på en slik måte at sannsynligheten for brann blir redusert, og slik at det blir minst mulig konsekvenser dersom en brann skulle oppstå. Virksomheten som bruker byggverket er ansvarlig for at det blir gjennomført et systematisk sikkerhetsarbeid som sikrer at byggverket blir brukt på en brannsikker måte. Dokumentasjonsplikten innebærer at virksomheten må ha informasjon tilgjengelig som viser at pliktene som gjelder for virksomheten er oppfylt. Informasjonen må være skriftlig, men trenger ikke være i papirformat. Den kan være lagret elektronisk. Dokumentasjonen trenger ikke nødvendigvis ha en formell karakter eller et bestemt juridisk innhold, men den må sannsynliggjøre, underbygge eller begrunne at pliktene er oppfylt. Hva dette innebærer vil variere for de ulike pliktene som skal dokumenteres. Det er eiers ansvar å dokumentere at de tekniske kravene til byggverket er ivaretatt. Brukeren må få tilgang til den dokumentasjonen som er nødvendig for at bruker skal kunne ivareta sine forpliktelser, se kapittel 2. 8
Side 9 av 22 4. BYGNINGSMESSIG BRANNSIKKERHET. I dette kapittelet vil de byggetekniske kravene for oppføring av ambulansestasjoner bli behandlet. Organisatoriske tiltak som instrukser, kontroll og vedlikehold er behandlet under kapittel 2, og medtas ikke her. I dette kapittelet er de preaksepterte løsninger i.h.h.t TEK10/VTEK10 medtatt og vektlagt. I prosjekter kan fravik fra preaksepterte løsninger benyttes, men da skal dokumentasjon og verifisering av valgte løsning fremlegges av ansvarlig foretak på brann i tiltaksklasse 3. Løsningen skal da også godkjennes av uavhengig kontrollforetak. Der hvor der er forskjellig krav eller løsning mellom byggeforskrift av 2010 og 1997-2010, blir dette presisert under hvert kapittel. Sikkerhetsnivået for TEK10 og TEK97 er likt etter loven. Det vil i praksis tilrettelegges for at denne branntekniske rapport danner grunnlag for de samme branntekniske krav og løsninger både for eksisterende og nye bygg oppført etter 1997. 4.1 Generelle branntekniske forutsetninger for ambulansestasjon De krav som settes til ambulansebygning (er) under, har følgende forutsetning i denne rapporten. : Risikoklasse (RKL) : 4 for byggverk beregnet for overnatting og 2 for arbeidsbygning. Preakseptert settes brannstasjon i risikoklasse 4 etter VTEK10. Det samme vil gjelde for ambulansestasjon. Etasjer: =< 2 Brannklasse (BKL): 1. Der hvor etasjeantall > 2 etasjer vil bygningen settes i brannklasse (BKL) 2. De vesentlige endringer som dette medfører, er økt krav til brannmostand på bæresystem og branncelleinndeling, samt krav til overflater og kledninger. Krav til BKL2 er ikke videre behandlet her. 4.2 VTEK10 / VTEK 97 Veiledningen til TEK10 er lastet ned fra www.dibk.no den 15.05.2016 11-1. Sikkerhet ved brann: Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og for effektiv slokkeinnsats. Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten. Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten. 9
Side 10 av 22 11-2 Risikoklasser: RKL 4 for ambulansestasjoner med overnatting (VTEK10 for brannstasjon kan benyttes) RKL2 for arbeidsbygning og bruken av bygningen på dagtid. Det forutsettes at ambulansestasjonen er bemannet hele døgnet. 11-3 Brannklasser: Av TEK10 11-3 fremkommer det at; Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, skal byggverk, eller ulike deler av et byggverk, plasseres i brannklasser etter tabell nedenfor For pkt. om samfunnsmessig interesser kan nok en brann i en ambulansestasjon sies å være > liten konsekvens som skulle tilsvare brannklasse > 1. Samtidig skiller ikke brannklassene for sannsynligheten for om en brann vil oppstå, den vil være lik for brannklasse 1 og 3. Det er da en naturlig konsekvens at ambulansestasjoner kan settes i BKL 1 for < = 2 etasjers bygning som samsvarer med VTEK10 11-3 tabell 1. både for RKL 4 og RKL 2. Etasjeantallet kan variere om bygningen er med eller uten kjeller. Etasjeantall bestemmes ut i fra VTEK10 6. For et bygg på 3 etg. vil bygningen få brannklasse 2 som dimensjonerende brannklasse (behandles ikke videre) Vi oppfatter at en i vurderingen av brannklasse må ta hensyn den samfunnsinteressen en ambulansetjeneste ivaretar, og konsekvens dette gir for lokalsamfunnet ved brann. For å sikre bygningen for store skader ved brann, og gi en potensiell redusert tid hvor ambulansestasjon er ute av drift, er det kun installasjon og idriftsettelse av automatisk slokkeanlegg som kan sikre dette. Dette avklares særskilt med UNN i hvert enkelt tilfelle. 11-4 Bæreevne og stabilitet: Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 (og 2) skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Bæreevnen til de forskjellige konstruksjonene må være tilstrekkelig til at de brannskillende bygningsdeler opprettholder sin funksjon i den tid som er forutsatt for disse. 10
Side 11 av 22 Forhold BKL 1 Krav i hht. Kommentar VTEK10 /VTEK97 Bærende hovedsystem R 30 [B 30] NB! Unntaket for byggverk med hoved- og sekundærbæresystem med brannmotstand R 15 tillates ikke. Sekundære bærende R 30 [B 30] bygningsdeler, etasjeskiller Takkonstruksjon R 30 [B 30] Se unntak I byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og ett av følgende kriterier er tilstede: Trappeløp - Utvendige trappeløp - a.takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. b.byggverket er i brannklasse 1 og alle materialer i takkonstruksjonen, inkl. isolasjon, tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. c.byggverket er i brannklasse 1 og takkonstruksjon er beskyttet nedenfra med kledning K210 B-s1,d0 [K1]. Byggverk i risikoklasse 4 kan ha kledning K210 D- s2,d0 [K2]. Isolasjonen må tilfredsstille klasse A2- s1,d0 [ubrennbart materiale]. 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Rom hvor det kan forekomme fare for eksplosjon Skal utgjøre en egen branncelle EI30, må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller. Trykkavlastningsflate som ikke vender mot områder som kan skade personer og gi materielle skader. Forutsatt at trafo er plassert med avstand >8 m fra bygget. Trafo > 8 meter fra bygget Tiltak må iverksettes hvis avstand er < 8 meter. Se NEK-RENBLAD. Gassanlegg Ikke aktuelt 11
Side 12 av 22 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom lave byggverk Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Avstand mellom byggverk > 8 Ingen krav meter Avstand mellom byggverk < 8 meter og gesims-eller mønehøyde under 9,0 meter Skilles med branncellebegrensende bygningsdeler. Byggverk i risikoklasse 1 med bruttoareal til og med 50 m 2 og liten eller middels brannenergi, kan plasseres nærmere byggverk i annen bruksenhet uten at det treffes særlige branntekniske tiltak. Typisk byggverk er utvendig garasje. Må vurderes særskilt, da ambulansestasjon har en samfunnsmessig verdi for samfunnet hvor sannsynlighet for skade ved brann skal være liten. 11-7 Brannseksjoner i BKL1 Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Seksjoneringsvegg for bygninger med areal > 1800 m 2 pr. etasje REI 90-M A2-s1,d0 [A 90] Sjeldent det vil være aktuelt. Det er forutsatt automatisk brannalarmanlegg på ambulansestasjoner som vil iverksette hurtig varsling og evakuering, samt brannslokking. Ansvarlig prosjekterende må gjøre en særskilt vurdering av behovet for seksjonering av byggverk som representerer særlig store samfunnsmessige verdier eller har stor betydning for vesentlige samfunnsinteresser (for eksempel ambulansetjenesten). Dette må avklares med tiltakshaver/eier og UNN om dette vil gjelde for den aktuelle ambulansestasjonen. Ved etablering av brannseksjon vil kravet over være tilstrekkelig, men også andre branntekniske tiltak som gir like god sikkerhet kan benyttes. 11-8 Brannceller Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Det presiseres at det for risikoklasse 4 er anledning til, og vanlig praksis å ha en branncelle som går over to eller flere plan såfremt rømning fra planene er tilfredsstillende, se 11-12, 11-13 og 11-14. Preaksepterte ytelser brannceller i ambulansebygg (hvis rommene er etablert i bygget) 1. Følgende rom, samling av rom eller lokaler må være egne brannceller: a. Rømningsvei, jf. også 11-14. b. Trapperom. Gjelder selv om trapperommet ikke er del av rømningsvei. 12
Side 13 av 22 c. Hvert enkelt gjesterom i overnattingsbygg. (NB! UNN har definert at soverom for ambulansepersonell skal tilfredsstille samme krav som for gjesterom i overnattingsbygg dvs. som en egen branncelle og skjermet for støy) d. Kontorer eller kontorlandskap som utgjør en selvstendig bruksenhet. e. Garasje. f. Rom som forbinder garasje med andre rom. (NB! der er ikke krav til sluse som forbinder andre rom til garasje i.h.h.t VTEK10 for ambulansebygning. Vil imidlertid være krav (?) i.h.h.t krav i arbeidsmiljøforskriften for bygninger med arbeidsplasser. g. Store hulrom. Store hulrom må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst 400 m 2. Dette gjelder for eksempel hulrom under oppforede tak og gulv. Branncelleoppdelingen må korrespondere med branncelleoppdelingen av bygget for øvrig. h. Hulrom over nedforet himling i rømningsvei hvor det er kabler som utgjør en brannenergi på mer enn 50 MJ pr. løpemeter hulrom/korridor. i. Tekniske rom som betjener flere andre brannceller. Dette omfatter blant annet rom for ventilasjonsaggregat, søppelrom, fyrrom for sentralvarmeanlegg og varmluftsovner fyrt med gass, flytende eller fast brensel. Unntak kan gjøres for ventilasjonsaggregat som er sikret på annen måte mot brannspredning trenger ikke plasseres i egen branncelle. j. Tavlerom som ligger i tilknytning til rømningsvei. k. Kulvert som underjordisk transportgang, kabelkulvert o.l. Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Brannceller generelt EI 30 [B 30] Vegger og etasjeskillere. Se spesifikasjon over. Trapperom og installasjonssjakter over flere plan EI 30 [B 30] Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for fast brensel EI 60 [B 60] Brannkrav vertikalt kan utgå dersom installasjonssjakter tettes i dekket. Korridor - trapperom Tr 1 EI 2 30-CS a For trapperom Tr2 gjelder dør E 30-CS a [F30 CS a] Sluse mot garasje for garasjer mellom 50 og 400 m 2 EI 60-CS a [B 60 S] NB! Må avklares særskilt mht. krav i arbeidsbygninger og arbeidsmiljøloven. Ikke nødvendig med mellomliggende rom mellom garasje for utrykningskjøretøy, når det tas betryggende forholdsregler mot spredning av brann og inntrengning av gasser til tilliggende rom. Garasje > 50 m 2 EI 60 [B 60] Garasje > 400 m 2 EI 90 A2-s1,d0 [A 90]. NB! Da må bæresystem oppgraderes tilsvarende (R90) hvis bærekonstruksjonen er en del av brannskillet, eller bærer/understøtter brannskillet 13
Side 14 av 22 Dører og luker generelt Vindu i branncellebegrensende bygningsdel Preaksepterte ytelser forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Preaksepterte ytelser forebygging av horisontal brannspredning via vinduer mellom brannceller. EI 2 30-S a [B30] EI 2 30-S a [B30] For vindusfelt mellom plan 1 og 2 der hvor det er ulike brannceller i de ulike plan Spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar takfot eller gesims og videre til kaldt loft som er egen branncelle. Utlufting må da anordnes andre steder, eller det kan benyttes lufteventiler med brannmotstand a. kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E 30, eller b. annenhver etasje utført med fasade minst E 30, eller c.inntrukne fasadepartier på minimum 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler med samme brannmotstand som etasjeskiller minimum 1,2 m ut fra fasadelivet. Takfoten må i hele lengden utføres som branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra med mindre byggverket har automatisk slokkeanlegg 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i D-s2,d0 [In 2] himling/tak i branncelle inntil 200 m2 Kommentar Tabell 1A 14
Side 15 av 22 Overflater på vegger og i D-s2,d0 [In 2] Tabell 1A himling/tak i branncelle over 200 m2 Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] Tabell 1A Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i B-s1,d0 [In 1] Tabell 1A himling/tak Overflater på golv Dfl-s1 [G] Tabell 1A Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] Tabell 1A 3 Kledninger Kledning i branncelle inntil 200 m2 som ikke er rømningsvei Kledning i branncelle over 200 m2 som ikke er rømningsvei Kledning i branncelle som er rømningsvei K 210 D-s2,d0 [K2] K 210 D-s2,d0 [K2] K 210 B-s1,d0 [K1] Overflater i hulrom i kan ha uklassifiserte overflater i hulrom. Tabell 1A Tabell 1A Tabell 1A Kledning i sjakter og hulrom K 210 B-s1,d0 [K1] Tabell 1A Andre materialer Taktekking B ROOF(t2) [Ta] Isolasjon i konstruksjoner A2-s1,d0 ubrennbart/ begrenset brennbart Sandwichelementer Nedforet himling i rømningsvei Overflater og kledninger i hulrom over himlingen Kan benyttes om de tilfredsstiller klasse B-s1,d0 eller Eurefic-klasse A, A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengs-system med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter Minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. Brennbar isolasjon på tak kan benyttes såfremt denne er tildekket og beskyttet fra under- og overside. Ubrennbar isolasjon med bredde min. 600 mm rundt gjennomføringer og langs gesimser som består av brennbare materialer. Ofte type PIR skum med denne godkjennelsen. Forutsetter at ingen isolasjon er blottlagt, men er tildekket og beskyttet med ubrennbare materialer. Evt. må himlingen bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K 210 A2-s1,d0 [K1-A]. 11-10 Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. 15
Side 16 av 22 (2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Ventilasjonsanlegg funksjon ved brann. Anbefales utført etter «steng inne» prinsippet. Ventilasjonsanlegg stopper ved detektert røyk i inntak. Ventilasjonsanlegg A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Må utføres slik at de ikke bidrar til brann og røyk-spredning i kanalnettet. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Avtrekkskanaler fra kjøkken Utføres med brannmotstand EI 15 A2- s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. Gjennomføringer i branncelle- Utettheter må ikke svekke Gjelder kanaler, rør, kabler og begrensende konstruksjoner Vann- og avløpsrør Elektriske installasjoner konstruksjonen brannmotstand Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei andre installasjoner. Se de spesifiserte krav under preaksepterte ytelser for rør i VTEK10 og ulike unntak Med mindre: a. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller b. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller c. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller Rør- og kanalisolasjon Strømforsyning A2 L-s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] Installasjoner som skal ha en funksjon under brann må ha tilfredsstillende sikker strømforsyning i min. 30 min. d. hulrommet er sprinklet Se VTEK 11-10 for unntak. Gjelder f.eks. alarmanlegg, nødlys, dørautomatikk m.m. Kabler i områder med automatisk slokkeanlegg eller kabler som er tildekket og beskyttet anses å tilfredsstille ytelsen. Det samme gjelder funksjon sikker kabel som holder sin funksjon og driftsspenning i min. 30 minutter.. 16
Side 17 av 22 11-11 Generelle krav om rømning og redning Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Forbindelse fra ethvert arbeids- eller oppholdssted til fluktvei eller rømningsvei må være oversiktlig og uten hindringer og ha færrest mulig retningsforandringer Tilgjengelig rømningstid skal være større enn den tid som er nødvendig for rømning. Det skal legges inn tilstrekkelig sikkerhetsmargin. 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Automatisk slokkeanlegg Ikke direkte krav ut i fra RKL 4 og 2. Ikke krav p.g.a størrelsen på arealer, såfremt ikke areal pr. etasje > 1800 m 2 eller åpen forbindelse mellom etasjer > 800 Automatisk brannalarmanlegg Krav til heldekkende, adresserbart og automatisk brannalarmanlegg, Brannalarmkategori 2 for =>2 etasjer Brannalarmkategori 1 for = 1 etasjer I tillegg til lydvarsling må være varsling ved lyssignal (optiske signalgivere) m 2 Prosjekteres i henhold NS 3960:2013 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold og NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg. Akustiske signalgivere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Alarmoverføring Alarm utløst skal varsle alle i bygget. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nød alarmsentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering. Merking av fluktveier og ledesystem i arbeidsbygning (ambulansestasjoner) Markeringsskilt plassert over alle utganger (unntak fra soverom) til og i fluktvei/rømningsvei. Markeringsskilt, retningsskilt og nødlys i fellesarealer og rømningsveier. Må fungere i min. 30 minutt. For arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) stilles der krav til nødbelysning som prosjekteres etter Nødlys prosjekteres i hht. NS-EN 1838 Anvendt belysning nødlys. Rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen 17
Side 18 av 22 Evakueringsplaner i arbeidsbygninger Merking av branntekniske installasjoner Skal foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. Ja, skal etableres o Rømningsplaner o Instrukser og prosedyrer o Organisasjonsplan o Oppgavebeskrivelse under evakuering o Plan for øvelser Gjelder manuelle meldere, slokkeutstyr, brannalarmsentral, etc. NB! Der er unntak i VTEK ved at der tillates bruk av seriekoblede optiske detektorer i både i boliger og i industri, men UNN stiller krav til brannalarmanlegg kategori 2 på sine ambulansestasjoner, basert på at soverom er definert med samme krav som gjesterom i overnattingssteder, samt at ambulansestasjon har en samfunnsmessig verdi hvor risiko og skade ved brann skal være liten. 11-13 Utgang fra branncelle UNN har særskilt spesifisert at hvert enkelt soverom skal tilfredsstille krav til branncelle. Det er et enkeltstående krav som fraviker fra preaksepterte krav i VTEK10 hvor dette ikke er nødvendig for bolig i risikoklasse 4. Krav for rømning fra branncelle som er definert som soverom vil derfor ikke følge 11-13 spesifikt. Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Direkte utgang til terreng fra branncelle i plan 1 er definert som rømningsutgang. Ref. 11-13 1. ledd. Utgangen fra branncelle skal enten føre til sikkert sted, Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje eller til rømningsvei som bare har én rømningsretning, forutsatt at hver branncelle har vinduer som er utformet og tilrettelagt for sikker rømning. Skal ha minst én utgang fra hver etasje. Utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, kan være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. Utformingen av bygget må særskilt vurderes mht. tilstrekkelig og sikker rømning. Vil kunne variere fra bygg til bygg ut i fra layout. Se eget pkt. for vinduer og krav til rømningsvinduer. Rømningsvindu kan ha underkant til og med 5,0 m over planert terreng, eller til og med 7,5 m over planert terreng dersom det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. (Anbefalt stige for underkant vindu >= 3 meter). Stige eller trapp må ha avstand minimum 2,0 m fra vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme. Minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu. 18
Side 19 av 22 Størrelse på rømningsvindu Høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 m. Utgang til balkong anses likeverdig som rømningsvindu. Brannvesenets tilgang til rømningsvindu I byggverk med to trapperom Tr 1 må trappene være uavhengige av hverandre. Rømning via annen branncelle Avstand til nærmeste utgang i branncellen I byggverk med kun én utgang til sikkert sted/terreng Dør til rømningsvei/sikkert sted Ett rømningsvindu er tilgjengelig for brannvesenets høyderedskap. Det må være separat atkomst til hvert av trapperommene fra alle tilknyttede brannceller Kan aksepteres, når det rømmes fra rom med sporadisk personopphold. Maks. 50 m. til rømningsvei eller utgang til det fri. Bør i tillegg være rømningsvinduer utført i samsvar med tredje ledd i minst annethvert rom for varig opphold. Min. bredde 0,9 m (10M) Min. høyde 2,0 m (21M) Dør skal være utadslående i rømningsretningen. Pr. etasje. Bygning med 2 eller flere etasjer skal i utgangspunktet preakseptert ha to stk. trapperom. Vinduer beregnet for rømning må vurderes særskilt hvis der kun er 1 stk. trapperom Tr1. Vil f.eks. gjelde rømning fra soverom og ut i annen branncelle som ikke er rømningsvei. Dette gjelder for eksempel i boenheter i én etasje med utgang direkte til terreng. Dør skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel og slå ut i rømningsretningen (For bygning med lite antall personer <= 10 kan rømningsdør slå mot rømningsretningen). * Maks. åpningskraft 30 N ( 12-15). * Selvlukkende dører i eller til rømningsvei må ha dørautomatikk og prioritert strøm eller UPS fram til dør med funksjonstid i min. 30 minutter. * Endring ikke direkte krav etter VTEK97 19
Side 20 av 22 Dør i rømningsvei Må ha låsesystem som gjør at det er mulig å vende tilbake dersom rømningsveien er blokkert. Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Maks. åpningskraft 30N som pkt. over. 11-14 Rømningsvei Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Rømningsvei skal ha utgang til terreng. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Avstand fra dør i branncelle (til rømningsvei) til utgang til nærmeste trapp eller sikkert sted (terreng) Fri bredde på rømningsvei. Lengde korridor Rømningsvei må beskyttes mot stråling eller flammer. Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid. Skal ikke overstige 30 m der det er flere utganger eller trapper Skal ikke overstige 15 m der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning Fri bredde på rømningsvei/trapp skal være min 1 cm. pr. person eller min. 0,9 m (10M) Korridor som er lengre enn 30 m må deles med bygningsdel og dør minst klasse E 30-CS a [F 30S] med innbyrdes avstand på maks. 30 m. Rømningsvei skal være egen branncelle. Mindre vaktrom og resepsjon kan være tilknyttet korridor som rømningsvei. Avstand kan være 30 meter hvis der er rømningsvindu i alle brannceller. Rømningsvei må ikke ha innsnevring. Rekkverk m.m. kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei/trapp uten at den frie bredden reduseres av den grunn Slagretning og åpning av dører Dører skal slå ut i rømningsretning Dør i rømningsvei i må være utført for sikker rømning ved at dør må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. * Åpningskraft maksimalt 30 N. * Endring ikke direkte krav etter VTEK97 20
Side 21 av 22 Automatiske dører Automatisk skyvedør, dør med dørautomatikk til det fri, kan benyttes som dør i rømningsvei dersom døren har sikker funksjon ved bortfall av strøm og bygget har brannalarmanlegg. * UPS (Uninterruptible Power Supply) Avbruddsfri strømforsyning må fungere i minst 30 min. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft på maksimum 30N. * Endring ikke direkte krav etter VTEK97 Svalganger Behandles ikke her. Mest vanlig på rene boligkomplekser. 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking. Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Bygget skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann Bygget skal tilrettelegges med brannslanger eller brannslukkere som rekker inn i alle rom. Egnet slokkemiddel (ABE 6 kg eller Skum 9 liter) Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Slokkeutstyr skal være tydelig merket med etterlysende (fotoluminiscerende) skilt eller belyst med nødlys. 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Forhold Krav i hht. VTEK10 /VTEK97 Kommentar Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei Behovet for kjørbar atkomst til og rundt byggverk og oppstillingsplasser må avklares med brannvesenet mht. veiens minste kjørebredde, maksimal stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk mv. Loft og hulrom Må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Nøkkelboks Slokkevannskapasitet Ikke krav. Minst 20 l/s i småhusbebyggelse Minst 50 l/s i annen bebyggelse, fordelt på minst 2 uttak. Avklares og verifiseres med et kommunale brannvesenet. Branntekniske installasjoner skal være tydelig merket Uttak for slokkevann plasseres innenfor 25-50 m fra inngangen til hovedangrepsvei. Orienteringsplan bør etableres og monteres ved hovedinngang, samt orientering/detektorplan for brannalarmanlegget Må inneholde nødvendig informasjon om brannskiller, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner etc. 21
Side 22 av 22 Spørsmål til rapporten kan rettes til undertegnede som prosjekterende, eller til UNN v/... Med vennlig hilsen Total Brannsikring as Kontrollert: Bengt Slettli Daglig leder/prosjekteringsansvarlig Målfrid Nøstbakken Brannteknisk rådgiver 22