STATISTISKE MELDINGER

950J N R. 3. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATI STI S K SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège. INNHOLD Side Måneds- og kvartalsstatistikk 4 Spesialartikler: Aktuelle økonomiske problemer i Storbritannia. Av konsulent Svein Hofstad 45 Hovedtendenser i lønnsutviklingen for industriarbeidere 945-949. Av sekretær Ole Kjønstad 52 Aktuell statistikk: Utenrikshandelen 949 59 'Det europeiske gjenreisingsprogram (E.R P) 67 Meieridriften i 949 ` 72 Tømmerfløtingen i 948. 85 Arbeidskonflikter i 949 87 Konkurser og akkordforhandlinger åpnet i 937-39 og 942-49 90 Drukkenskapsforseelser i 949. 9 f OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 950 Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. nr. kr. 0.60. -68. årgang

CONTENTS TABLE DES MATIÈRES Page Page Monthly and quarterly statistics * Statistiques mensuelles et trimestrielles * English translation of the columns *60 Traduction française des rubriques *62 Special articles: Articles spéciaux: Current economic problems in Great Britain. By Problèmes économiques actuels en Grande-Bre- Svein Hofstad. 45 tagne. Par Svein Hofstad 45 Principal tendencies in the development of wages Tendances principales dans l'évolution des salaifor industrial workers 945-949. By Ole res inductriels de 945 à 949. Par Ole Kjønstad 52 Kjanstad 52 Statistique actuelle: New statistics: Le Commerce extérieur en 949 59 Foreign trade inn 949 59 Le programme de reconstruction européenne The European Recovery Programme (E.R.P).. 67 (ERP) 67 Dairy production in 949 72 L'industrie laitière en 949 72 Timber flotage in 948 85 Flottage de bois en 948 85 Labour conflicts In 949 87 Conflits de travail en 949 87 Business failures: Number of cases opened Faillites et concordats préventifs ouverts en 937-39 and 942-49 90 937-39 et 942-49 90 Intoxication: Number of persons arrested in 949 9 Délits d'ivresse en 3,949 9

Side I. Befolkning:. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede *3 2. Flyttinger. *3 3. Epidemiske og andre sykdommer meldt av legene *4 II. Sysselsetting og arbeidsløyse: 4. Sysselsatte arbeidsløysetrygdede... 5. Sysselsatte pliktig syketrygdede *7 6. Arbeidsløyse *8 III. Jordbruksproduksi on: 7. Tallet på kontrollerte slakt *9 8. Meieridrift *0 9. Omsetning av kraftfôr til grossist. * IV. Fiskeri: 0. Oppfisket mengde *2 V. Industriproduksjon:. Produksjonsindeks *3 2. Elektrisitet *4 3. Gass *4 4. Produksjon av visse varer *5 VI. Byggevirksomhet: 5. Bygg under arbeid *8 6. Bygg tatt i bruk *8 VII. Innenlandsk handel: 7. Indeks for verdien av detaljomsetningen *9 VIII. Utenrikshandel: 8. Verdien av vareomsetningen *20 9. Indekstall *2 IX. Samferdsel: 20. Jernbaner *22 2. Skipsfart *22 22. Luftfart *23 23. Telegrafverket *24 24. Postverket *24 X. Penger og kreditt: 25. Norges Bank *25 26. Bankklarering i Oslo *26 Måneds- og kvartalsstatistikk. Tabellinnhold. Side 27. Postgiro *26 28. Private aksjebanker *27 29. Sparebanker *29 30. Private aksjebanker og sparebanker*30 3. Statsbanker *3 32. Kredittforeninger *3 33. Statsbanker og kredittforeninger. *3 34. Aksjeindeks *32 35. Obligasjoner *32 *7 36. Omsetning av verdipapirer. *32 37. Emisjoner av aksjer *32 38. Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskap *33 39. Betalingsforhold *34 40. Valutakurser på Oslo Børs *34 XI. Offentlige finanser: 4. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter *35 XII. Lønninger og priser: 42. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industri *38 43. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne kvinner i industri *39 44. Gjennomsnittlig timefortjeneste i håndverk og entreprenørvirksomhet*40 45. Engrosprisindeks *4 46. Indekstall for levekostnader *43 47. Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer *45 48. Jordbrukets prisindeks *49 49. Produsentpriser på en del jordbruksvarer *49 50. Indekstall for byggekostnader *50 5. A/S Stormbulls indekser *50 XIII. Ymse: 52. Forbruk av visse nytelsesmidler....*5 53. Drukkenskapsforseelser *5 54. Beholdningsoppgaver for visse varer*52 XIV. Utland : 55. Danmark *53 56. Sverige *54 57. Storbritannia og Nord-Irland *55 58. Tyskland. Bisone *56 59. Belgia *56 60 Frankrike *57 6 Sambandsstatene *58 Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellene.. = oppgave mangler. null eller mindre enn - rettet siden forrige nr. av S. M.

Page I. Popul ation:. Marriages, births, deaths, and emigration *3 2. Removals *3 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians *4 II. Employment and unemployment: 4. Employed persons insured against unemployment 5. Employed persons compulsorily health insured 6. Unemployment III. Agricultural production: 7. Number of controlled slaughter.... *9 8. Dairy production *0 9. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers * Monthly and Quarterly Statistics. Contents of Tables. Page 28. Private joint stock banks *27 29. Savings banks *29 30. Private joint stock banks and savings banks *30 3. State banks *3 32. Credit associations etc *3 33. State banks and credit associations *3 34. Index of stock prices *32 35. Bonds *32 36. Sales of securities 37 Stock issues *32 *32 38. Registered new-subscriptions of capital in Norwegian joint-stock companies *33 39. Failures *34 40. Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange *34 XI. Public finance: 4. Monthly figures for certain state income items *35 IV. Fisheries: XII Wages and prices: 0. Quantity of fish caught *2 42. Average hourly earnings for adult male workers in industry *38 V. Industrial production: 43. Average hourly earnings for adult. Index of industrial production.... *3 female workers in industry *39 2. Electricity production *4 44. Average hourly earnings in handicraft and in building trades... *40 3. Gas production *4 4. Production of certain commodities *5 45. Wholesale price index *4 46. Cost of living index *43 VI. Building: 47. Average retail prices in certain 5. Buildings under erection cities *8 *45 6. Buildings completed *8 VII. Inland trade: 7. Index for the value of retail trade *9 VIII. Foreign trade: 8. Value of foreign trade *20 9. Index numbers *2 IX. Communication: 20. Railways *22 2. Shipping *22 22. Air-traffic *23 23. Telegraphs *24 24. Postal service *24 X. Money and credits: 25. Bank of Norway *25 26. Bank clearings in Oslo *26 27. Post-giro *26 *7 *7 *8 48. Agricultural price index *49 49. Producer prices on certain agricultural products *49 50. Index numbers for building costs *50 5. A/S Storm.bull's indexes *50 XIII. Miscellaneous: 52. Consumption of beverages etc..... 53. Persons arrested for intoxication.. 54. Stocks of certain commodities.... XIV. Foreign 55 Denmark 56 Sweden 57. United Kingdom 58. Germany, Bizone 59 Belgium 60 France 6 United States The following symbols have been used in the tables:.. ---- not available. - nil or less than half the final digit shown. *_ revised figure. *5 *5 *52 countries: *53 *54 *55 *56 *56 *57 *58

*3 Nr. 3. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede. 2. Flyttinger. A. Inngåtte ekteskap B. Levendefødte I. Befolkning. C- Døde D. E. Utvandret A. B. C. Fødsels- a) b) Innen Til ut- Fra utlandet landet landet overskott sjøiske til over- Under I alt år land 6 008 89-8955 273 0403 6 573 34 542 2 203 896-9005 4 795 90-9055 3 892 906-905 4 068 65 42 65 202 6 978 34 096 33 257 32 539 6 232 3 046 6 767 5 223 3 945 20 639 4 292 29 439 7 533 9-955 5 320 6 03 32 700 4 025 28 403 8 90 96-9205 7 85 92-9255 7 002 926-9305 6 859 93-9355 8 604 936-9405 24 949 63 249 60 267 50 087 43 342 45 83 36 656 3 2 30 603 29 56 30 338 3 93 26 593 3 394.. 3 5 29 056 8 974 2 479 9 484 8 348 946 3 78 50 779 4 845 59 94-945 5 23 994 56 067 3 75 2 088 24 352 930 8 064 93 7 666 932 7 62 933 7 995 934 9 235 935 20 5 936 22 375 937 23 959 938 24 335 939 26 095 940 27 983 94 26 459 942 943 24 02 944 2 990 945 23 504 946 29 688 947 29 923 47 844 45 989 45 45 42 4 4 833 4 32 42 240 43 808 45 39 46 603 47 943 45 773 53 225 57 28 62 24 6 84 70 727 67 625 29 66 30 674 30 02 28 943 28 340 29 747 30 00 30 27 29 2 29 870 32 293 32 209 32 062 3 623 32 652 30 030 29 220 29 894 2 84 2 30 2 28 2 003 645 827 775 839 692 735 855 966 92 2 028 2 284 2 249 2 450 2 340 8 228 3 673 5 35 825 5 349 436 3 7 344 3 493 485 574 462 2 40 526 3 59 647 6 08 88 6 733 687 5 650 I. 278 3 564 2 63 25 658 29 589 3 784 2 99 4 507 973.. 37 73 477 436 9999.. 4 3 60 '. 4 2 87 5 947 3. kvartal 4 54 2.» 7 480 3.» 8 24 4.» 8 632 7 98 8 675 6 647 5 422 8 649 7 65 6 36 7 35 8 549 50 0 286 8 287 948.3. kvartal 4 84 2.» 7 364 3. e 8 686 4.» 8 273 6 47 8 295 5 939 5 260 7 523 6 773 6 534 7 046 8 624 522 9 405 8 24 33 059 57 88 36 398 223 92 30 288 335 843 38 989 800 043 949.3. kvartal 3 963 2. e 7 200 3.» 8 3 4.» 7 942 5 398 7 645 5 558 4 635 7 754 7 009 6 536 7 284 7 644 0 636 9 022 7 35 Folkemengde pr. 3/2 949: 3 250 000. 33 80 976 899 34 533 939 85 33 297 258 22 39 435 749 20 Gjelder. kvartal 940. 2 Ufullstendige oppgaver. 3 Kvartalsoppgavene er foreløpige. 4 Gjelder tidsrommet 3. des. 946-3. des. 947. Årlige gjennomsnitt.

950. *4.. 2. I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene. Barselfeber Tyfoidfeber Paratyfus Cerebrospinalmeningitt, epid. 3. 4. 5. 6. 7. Difteri 8. 9. 93-40. 53 2 Høyest 262 78 99 927 5 94 367 75 22 60 Gj.sn.lig Lavest 78 90 3 7 220 34 34 5 9 55 4 08 2 87 0 543 633 40 88 34 3 046 72 22 48 02 0. Encephalitt, epidemisk Poliomyelitt, akutt, paralytisk Skarlagensfeber Meslinger Dysenteri Septicopycemi. 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 948. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov Des 949? 59 69 99 23 60 75 52 495 54 793 55 28 282 20 283 88 295 209 3 45 36 72 7 24 4 78 77 28 30 778 52 43 94 38 844 42 273 207 42 684 37 37 34 22 509 9 23 4 32 9 3 9 0-5 0 4 6 8 5 4 3 3 3 4 4 7 5 9 6 2 6 6 4 23 3 5 2 58 4-2 28 3 4-22 4 92-2 3-24 - _ 3-0 3 824 6 62 3 99 748 9 547 5 6 780 5 44 4 06 4 49 288 43 26 20 74 240 53 97 48 826 729 584 3 046 49 00 48 02 2 396 2 605 279 76 03 2 776 8 45 202 299 4 5 003 22 732 470 228 40 3 986 4 202 526 62 69 47 065 7 850 894 26 07 0 000 3 740 37 33 05 604 252 25 6 56 7 924 60 377 85 00 28 745 282 23 6 95 77 03 253 3 3 8 66 48 4 7 97 6 36 0 7 825 24 6 5 4 76 34 4 4 9 2 87 38 4 9 6 568 28 5 8 6 973 30 2 8 8 046 56 4 5 3 2 023 60 3 6 3 2 909 65 2 6 8 3 593 45-7 6 Jan.. Feb Mars April Juni Juli.Aug. Sept. Okt Nov. Des. - 6 2 7-5 - 2 4 2-0 - - 9 2 4-4 8 4 2 7 2 3 3 7-7 2 3 3 5 2 4 3 3 7 2 3 5 8 20 4 2 7 4 2 2 23 7 6 2 4 967 28 2 0 0 4 49 23 2 3 5 4 068 27 4 8 3 477 22 4 5 2 983 6 4 8 2 22 27 6 7 337 24-3 4 755 24-3 5 780 2 2 5 9 20 7 6 5 375 33 8 4 7 20 3 5 5 950. 9 Jan ii 2 ii 4 237 25 9 7 Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Foreløpige tall. 2 Av dette 2 Salmonella typhi murium.. Febris typhoidea. 2. Febris paratyphoidea. 3. Meningitis cerebrospinalis epidemica. 4. Encephalitis epidemica. 5. Poliomyelitis anterior acuta, paralytica. 6. Scarlatina. 7. Morbilli. 8. Diphteria. 9. Dysenteria. 0. Septico-pyaemia.. Septico-pyaemia post parfumet p(,8 aln)rfum 445 327 330 344 55 48 249 27 439 420 388 282

* 5 Nr. 3. I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). Rosen Kusma Pemfigus hos nyfodte Kikhoste Influensa Lungebetennelse, katarralsk Lungebetenriei, krupos Plevritt Erythema nodosun Lungetuberkulose Tuberkulose i andr organer. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 0.. 93-40. Høyest.. 296 3 39 8 028 6 458 93 783 8 702 6 340 2 8 5 427 5 57 767 Gj.sn.lig. 47 2 385 5 33 0 87 57 349 7 55 5 092 8 4 043 4 539 654 Lavest.. 45 866 263 6 367 24 875 5 040 3 556 487 2 825 3 37 507 940 296 2 733 6 822 3 33 39 26 7 82 6 340 68 2 825 3 37 507 94 405 3 744 7 977 20 557 69 345 9 78 8 566 374 2 989 3 700 524 942 942 7 298 4 734 6 049 3 724 0 766 3 37 46 2 687 3 65 63 943 343 8 724 3 959 8 544 60 879 2 908 6 282 55 2 203 4 668 702 944 399 8 72 3 75 7 746 59 838 5 564 6 077 92 2 293 4 929 629 945 320 6 009 260 23 984 29 984 3 563 0 755 073 2 08 4 788 565 946 643 5 643 2 292 38 057 67 292 5 55 0 220 074 99 4 974 583 947'.... 359 5 358 9 84 9 563 50 584 5 963 0 54 879 700 4 443 557 948'.... 5 4 59 2 054 6 70 44 663 8 050 9 754 634 249 3 99 488 949... 354 4 226 5 257 48 567 50 90 20 3 0 05 533 989 3 696 468 948. Jan...... 75 40 4 53 447 4 57 93 5 78 0 296 45 Feb... 70 378 3 992 438 3 70 75 947 62 27 349 5 Mars.... 97 336 3 574 444 3 87 895 059 74 2 287 58 April. fr. 68 375 2 678 45 2 643 87 934 87 40 362 42 8 368 835 43 2 06 70 94 77 23 46 52 Juni... 05 378 282 384 334 266 639 55 92 369 39 Juli 70 326 723 362 099 759 430 27 89 276 38 Aug..... 00 342 473 490 400 763 388 28 78 253 27 Sept..... 07 404 384 545 2 33 92 499 28 89 307 36 Okt...... 23 458 39 789 3 364 20 686 33 96 290 32 Nov..... 4 43 52 873 6 5 603 837 39 87 368 34 Des...... 05 42 670 065 3 307 2 469 270 46 97 346 34 949.' Jan...,. 96 349 765 838 7 23 2 999 524 52 88 289 43 Feb...... 03 346 87 2 640 7 937 2 52 946 55 95 263 29 Mars... 05 37 830 3 83 4 338 894 836 52 92 43 49 April... 32 720 3 840 2 970 597 86 66 07 32 5 24 346 667 4 480 2 572 58 790 62 92 335 44 Juni.... 22 335 436 5 05 2 079 40 758 55 80 378 3 Juli 03 36 247 3 529 975 838 463 4 79 259 36 Aug..... 6 34 38 4 853 22 763 396 23 77 23 38 Sept..... 33 384 43 5 050 795 945 464 24 67 246 37 Okt...... 28 42 58 5 376 2 844 489 740 25 67 356 38 Nov.... 97 387 53 4 650 3 89 2 247 39 30 64 287 34 Des 6 399 82 4 03 3 858 2 393 72 48 8 309 38 950.. Jan 9 337 232 4 077 5 496 2 925 346 58 68 298 37 Feb....... Mars....... April......... Juni........ Juli...... Aug........... Sept....... Okt.......... Nov...... Foreløpige tall. 2 Anmeldelsespliktig fra 933.. Pemphigus neonatorum. 2. Erysipelas. 3. Parotitis epidemica. 4. Pertussis convulsiva. 5. Influenza. 6. Bronchopneumonia. 7. Pneumonia crouposa. 8. Erythema nodosum. 9. Pleuritis. 0. Tuberculosis pulmonum.. Tuberculosis aliorum organorum.

950. *6 Giktfeber /. 2. 3. I. Befol kni ng. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). Wells Malaria undu- Icterus enteritt, tis epi- Skabb conta- erver- YILUs filis Febris Zit: Gastro- Ilepati- Impetigo Syfilis, lans hemorrhagica2 akutt demica8 giosa3 vet medfodt 4. 5. 6. 7. 8. 9. 0. og uretritt 93-40 I Høyest. 2 58 70 27.. 29 87.. 5 564.. 543 68 6 06 Gj.sn.lig 2 289 45 0.. 23 36.. 8 288 396 5 5 444 Lavest. 887 7 -.. 4 692.. 5 787 306 29 4 230 940... 887 7-42 29 26.. 5 564.. 306 29 4 230 94... 85 7-30 77 083 24 500.. 506 4 4 976 942... 2 834 9 6 37 72 429 26749.. 37 794 58 978 24 43 5 264 943.. - 3 97 2 2 25 84 37 24 666 68 328 82 538 '977 79 6 078 944... 3 657 3 3 9 82 04 5 787 76 784 75 879!789 75 6 996 945... 2 438 4-34 74 27 2 587 74 479 56 924 293 63 6 799 946... 2 263 9 6 0 46 324 6 294 56 773 46 84 706 78 053 947'.. 2 008 20 3 22 54 34 2 78 40 854 4 24 466 86 7 679 948".. 434 3 3 4 892 790 30 887 33 68 284 83 5088 949'... 236 57-5 34 023 306 20 073 26 668 846 76 3 440. 948. Jan.... 79 - - 4 3 578 95 3 604 3 027 8 0 504 Feb.... 69 2 - - 3 299 68 3 032 2 539 22 4. 477 Mars.. 53 - - 3 89 44 2 859 2 309 93 445 April.. 25 - - 3 430 64 2 566 2 390 35 2 496... 6 - - - 4 099 5 979 2 352 20 4 385 Juni... 07 2-2 4 733 40 776 2 203 30 7 370 Juli... 8-4 98 0 428 2 057 82 4 402 Aug... 76 - - 4 629 2 87 2 803 77 7 453 Sept... 95-3 3 587 52 2 635 3 448 8 407 Okt.... 09 - - 2 636 203 3 32 3 936 29 8 44 Nov... 06 2-2 3 45 3 0 3 323 93 9 387 Des.... 8 2-2 203 6 2 579 2 78 67 6 32 949. Jan.... 7 - - 2 33 35 2 57 2 386 93 9 362 Feb.... 3 - - 833 3 2 043 2 56 85 6 292 Mars.. 2 - - - 996 2 886 2 029 8 7 300 April.. 94 2-3 2 262 03 733 968 84 6 309... - 3 2 84 00 460 2 000 58 7 294 Juni... 2-3 722 24 60 93 63 6 293 Juli... 82 - - 3 625 80 823 539 43 6 237 Aug... 02 3 _ - 3 978 03 409 2 27 55 2 355 Sept... 97 3 _ 3 846 06 543 2 829 90 2 292 Okt.... 87-6 2 85 07 953 2 94 83 6 293 Nov... 38-2 307 0 887 2 509 57 Il 233 Des.... 89 6-2 475 95 656 2 23 54 8 7V 950. Jan.... 07 - - 2 530 86 395 908 66 8 2 Feb.... Mars........ April................... Juni....... Juli. Aug.......... Sept.......... Okt.......... Nov...... Foreløpige tall. 2 Anmeldelsespliktig fra 939. 3 Anmeldelsespliktig fra 942.. Rheumatismus articulor. acutus. 2. Malaria. 3. Febris undulans. 4. Weils sykdom. Icterus haemorrhagica. 5. Gastro-enteritis acuta. 6. Hepatitis epidemica. 7. Scabies. 8. Impetigo contagiosa. 9. Syphilis acquisita. 0. Syphilis congenita.. Gonorrhoea. Urethritis..

*7 Nr. 3. A. a) Relative tall 94 =- 00 I alt b) Absolutte tall' 94. Juni 09 573 809 Des 02 546 60 942. Juni 97 558 930 Des... 4. 92 534 385 943. Juni 89 547 935 Des 86 527 539 944. Juni 84 533 308 Des 8 494 732 945. Juni3 79 424 575 Des.' 86 46 954 946. Juni 00 532 769 Des 99 530 73 947. Juni 07 572 090 Des 04 554 893 948. Mars 05 559 285 A.I alt a) b) Relat.tall Abso- 94 = lutte 00 tall 948. Mars 04 Juni 08 Des. 07 949. Jan 08 Feb 09 Mars 09 Mars' 08 April 06 07 Juni 09 Juli 09 Aug 09 Sept 09 Okt. 0 Nov 0 Des 08 950. Jan Feb Mars April II. Sysselsetting og arbeidsløyse. 4. Sysselsatte arbeidsloysetrygdede. B. Arbeidere i: a) b) Gartneri Rengjøringsarbeid Innenriks sjøfart 6 45 25 267 2 944 2 522 5 852 556 3 397 200 6 227 764 3 905 395 6 75 898 4 207 9 39 c) Transport-, tomte- og lagerarbeid 7 033 7 897 50 54 5 225 8 434 52 669 7 442 9 334 58 38 3 760 8 636 56 675 5 727 9 407 60 24 3 320 9 2 53 73 3 058 9 803 55'82 B. Jordbruk, skogbruk og gartneri 824 482 03 385 854 407 05 238 849 027 08 264 853 86 893 865 578 4 34 862 590 0 988 848 377 06 023 837 755 97 425 849 525 98 606 862 933 99 636 862 364 00 244 863 865 98 90 867 252 96 499 869 080 93 332 874 775 98 969 857 43 99 27 57 467 59 355 59 98 58 537 6 664 62 687 64 07 6 86 d) Industri 88 496 88 774 88 268 87 290 92 249 87 085 88 036 8 408 64 34 78 78 205 699 24 590 230 964 233 497 46 620 29 659 33 780 7 909 20 030 07 772 06 839 85 205 59 257 68 922 90 580 84 869 96 894 83 967 4 830 5 996 6 865 4 429 4 088 3 547 3 437 2 007 9 82 0 9 2 805 2 497 4 00 3 405 240 033 77588! 4 045 f) 5. Sysselsatte pliktige syketrygdede. C. D. E. F. G. Fiske, Annen Forretfangst, transp., Industri Bygg og I flings' innen- post, anlegg virksomriks telegraf het' sjøfart 2 992 47 723 283 860 8 850 48 874 292 525 20 054 47 058 293 55 2 497 47 304 296 00 23 95 47 44 300 032 23 89 47 422 300 525 2 352 46 950 299 865 20 02 47 208 297 982 7 833 47 94 300 364 6 956 49 032 302 986 7 626 49 503 298 574 7 405 49 93 298 68 7 50 48 79 302 474 9 327 48 40 304 32 9 235 48 032 305 20 8 935 47 66 30 78 78 3 20 673 97 074 22 488 88 303 22 559 84 293 2 929 84 396 22 677 84 990 22 622 g) 0 906 09 284 3 07 0 78 4 39 947 4 859 687 5 866 09 44 5 73 09 443 5 85 09 850 5 449 08 686 0 77 00 603 0 076 806 0 549 2 23 0 404 24 48 0 582 27 47 8 32 272 463 32 292 H. Husarbeid, rengjøring 78 620 78 068 77 406 77 965 79 224 78 688 85 3 2 505 7 73 855 88 28 20 695 96 852 2 479 04 907 23 33 72 757 72 706 7 706 06 89 24 837 70 423 2 239 24 97 5 885 23 05 4 902 23 256 0 878 24 240 98 69 24 380 69 73 69 78 70 70 72 45 7 483 C. e) Byggeog anleggsvirksomhet Hotellog kafédrift Funksjonærer alt Off. adm. og annen tjenestevirksomh. 4 85 79 86 962 87 809 88 37 88 945 88 840 89 838 89 882 90 247 90 80 90 663 89 869 89 902 9 39 92 422 9 754 I totalsummen er tatt med arbeidere i uviss næring. 2 Fra nov. 94 gikk ca. 2 000 sjømenn i utenriksfart ut av arbeidsløysetrygden. 3 Finnmark og de evakuerte kommuner i Troms er ikke med i 945. 4 Omfatter varehandel, hotellog kafédrift og annen forretningsvirksomhet. 5 Omfatter immateriell virksomhet, helsepleie, skjønnhetspleie og veterinærvesen samt funksjonærer i en del andre næringer. 6 Oppgaver etter totaltellingen i mars 949. De foregående tall er beregnet etter tellingen i mars 948 og etter senere tilgangs- og avgangsoppgaver. 7 Fra og med tellingen i mars 949 omfatter husarbeid bare hushjelper hos private. Ca. 2 500 hushjelper ved anstalthusholdninger er ført over til de respektive næringer.

950. *8 II. Sysselsetting og arbeidsløyse. 6. Arbeidsløyse A. Arbeidsloyseprosent' B. Tallet på arbeidslose 2 a) I alt C. b) a) Av dette 0 fagi industrien forbund3 I fagforbundene, pst. av medlemstallet b) Jern- og metallarbeiderforbundet e) d) Bygnings- Skotøyarbeider- arbeiderforbundet forbundet 929 932. 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 Jan Feb. Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des Jan Feb Mars April 948. 949. 950. 0.7 0..6 2.0.2.2.0 2.4 2.4 2.3.4 0.9 0.4 0.3 0.6 0.7 0.7.0.3.9.7.7.3 0.7 0.3 0.3 0.4 0.6 0.7.0.6 98i 4 747 437 274 4 9 72 4 2 246 4 8 54 9 026 7 75 7 787 8 056 7 09 0 902 6 423 3 279 2.543 4 29 5 85 5 526 7 372 9 925 3 98 2 862 2 746 9 346 4 844 2 377 2 00 3 40 4 645 6 29 8 525 2 039 5 68 649 04 59 4 566 4 683 4 00 950 85 2 083 936 2 28 65 52 235 96 323 520 404 733 07 469 07 72 497 786 234 40 295 445 820 24 5.4 30.8 20.0 22.0 8.3 23..4. 3.6 3. 2.7 4.9 4.6 4.9 2.8 2.5.5.6.8.4.5.8 2.8 3.2 3.4 2.6 2..5 5.2 6.3.5 2.2 2.0.. I 0.3 30.3 2. 4.5 3.4 3.8 5.3.7.3...2.2.2..0.0.0.0.0.0.0.0.0.0.0 0.4 0.3.6 2. 2.5 2.2 2.2 23.6 0.8 37.4 8.0 30.4 6.8 3.9 7.7 25.2 7.0 34.3 8.7 7.5 8.0 2. 6. 8 0.6 6.4 0. 5.3 0.3 9.7 0..0 5.5 5.3 2.7 2.8 3. 2.3 2.5 3.3 5.5 6.2 7.3 5.0 4.9 3.3.6 6.5. 2.6 2.7 Arbeidsløse i pst. av helt arbeidsløse + sysselsatte arbeidsløysetrygdede. 2 Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 3 Bygningsarbeiderforbundet, Treindustriarbeiderforbundet, Høvleriarbeiderforbundet, Murerforbundet, Baker- og konditorforbundet, Jern- og metallarbeiderforbundet. Formerforbundet, Skotøyarbeiderforbundet, Centralforeningen for boktrykkere og Bokbinder- og kartonnasjearbeiderforbundet. 4 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med 5 9 fagforbund. 6 Fra. juli 949 er Bygningsarbeiderforbundet og Høvleriarbeiderforbundet gått sammen i ett forbund, Bygningsindustriarbeiderforbundet. Oppgavene vil altså heretter omfatte 9 forbund. 0.3 0.2..0 0.3 0. 0. 0. 0. 0. 0.2 0. 0. 0. 0.2

*9 Nr. 3. IH. Jordbruksproduksjon. A. I A S Storfe B. Hest 7. Tallet på kontrollerte slakti O. C D. E. F. G. Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv 938 73 684 4 782 337 37 340 046 7 559 79 649 5 344 939 97 045 5 779 320 64 354 820 5 79 205 664, 55 49 940 225 578 9 657 2 03 248 06 4 475 92 238 42 627 94 7 574 5 49 48 8 47 004 5 020 59 54 5 7/ 942 77 794 5 757 8 782 5 494 3 433 88 794 4 00C 943 64 453 5 224 5 087 43 54 3 292 03 525; 8 04 944 47 752 4 90 7 736 66 637 2 62 2 357 6 352 945 54 656 3 564 068 02 626 5 000 05 024 3 272 946 26 747 6 986 28 42 29 270 7 905 70 533, 7 780 947 64 844 2 99 86 449 273 368 20 880 93 789 9 402 948 09 89 5 60 55 35 80 38 3 572 67 673 7 23 949 26 596 6 56 2 202 773 3 356 43 20 352 * 80 34 8 333 948. Jan. 0 939 57 4 92 8 640 009 6 84 505 Feb 8 846 324 4 392 2 768 965 6 302 50 Mars 6 86 232 6 620 468 653 23 69 327 April 6 470 75 8 996 977 2 304 37 248 506 6 06 45 5 059 77 659 6 302f 402 Juni 5 469 62 4 67 682 238 0 592 382 Juli 2 264 89 3 543 284 67 6 729 84 Aug 3 83 36 3 3 22 927 28 4 745 294 Sept 6 553 43 3 4 43 445 777 5 943 799 Okt 6 46 60 3 395 69 20 954 0 476 543 Nov 4 74 95 2 862 25 657 2 06 0 664 508 Des. 2 673 549 4 503 3 642 649 8 689 280 949. Jan 8 350 305 2 979 4 22 67 * 5 996 26 Feb 5 629 83 3 935 4 3 09 550 6 656 280 Mars 7 456 200 2 03 6 3 756 944 30 385 448 April 7 449 88 7 8 433 35 878 30 9 562 Nlai 8 607 87 4 796 36 988 7 379 584 Juni 8 70 96 7 503 99 365 95 62 Juli 3 493 35 2 748 55 70 7 376 366 aug. 5 955 209 4 386 3 397 48 5 797 384 Sept. 8 266 360 6 554 5 579 450 7 94 689 Dkt 5 863 2 049 20 660 20 888 4 023 3 407 95 Nov 7 34 743 29 292 70 588 5 63 3 269 749 Des 9 504 76 39 384 0 756 886 9 849 438 950. Tan 878 446 40 627 7 993 2 529 8 768 457 Feb.. ars -..... kpril.. -... Vlai.... [uni.. Tu li... Årssummene er Veterinærvesenets årsoppgaver og stemmer ikke alltid helt med summen av Byråets månedstall. 2 Herav 5 63 innførte. Herav 59 774 innførte. 4 Herav 29 403 inhfort fra Argentina. 5 Herav 979 innført fra Finnland. 6 Herav 30 37 innført fra Argentina. 7 Herav 2 99 innført fra Finnland og 93 fra Danmark.

950 *0 III. Jordbruksproduksjon. 8 a. Meieridriften i januar måned 950. I forhold til januar' I alt 949I 937-39 Kg Pst.IPst. Innveid mjølkemengde 7.0 887 909 Tilbakelevert skummet mjølk 5 875 658 Tilbakelevert myse 38 358 I alt Produksjon I forhold til januar' 949 937-39 Kg Pst. Pst. I alt 24 35 88 9 239 49 På lager2 Kg Pst. I forhold til januar' 950 937-39 Pst. Smør 65 92 92 60 I 90 306 95 Sveitserost 0 434 Edamer- Helfeit 7 036 ost Halvfeit.. 2 500 Gauda- Helfeit 355 39 ost Halvfeit 69 99 IHelfeit 4 397 Nøkkel- Halvfeit... 86 605 ost Kv.feit 29 333 Mager 8 529 Normannaost 32 62 Pultost 65 70 Kjernemjølksost 4 690 Gammalost 33 76 Andre oste- 8 Halvfeit. sorter 2 077 Mager.. 4 22 9 23 307 27 63 92 5 53 9 59 78 60 354 73 95 52 09 3 7 370 2 5 08 99 08 5 50 9 874 5 343 582 927 47 460 38 977 434 524 6 094 35 848 62 422 42 500 954 20 867 2 764 3 894 378 82 25 73 38 36 25 289 99 86 47 570 4 00 65 20 33 66 67 52 30 36 24 56 68 Sum hvit ost I 864 488 50 08 5 976 56 65 Reveost Kasein 220 998 7 83 Geit- f Ekte.... 3 072 mysost Blandet... 408267 Flote- f Heifeit.... 3437 mysost Halvfeit... 407 02 Mysost 9 787 Prim ffor salg 46 086 For oppkoking... 054 69 78 32 23 56 55 976 373 52 455 5 38 3 8 366 203 874 8 8 62 774 5 609 6 543 6 335 93 76 7 87 32 85 74 80 40 95 8 27 4 Sum brun ost I 96 805 70 7 322 32 26 I 72 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 283 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralm.eieris rapport.)

i * Nr. 3. III. Jordbruksproduksjon. 929 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 948. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 949. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 950. Jan Feb Mars April 8b. Meieridrift.' 9. Omsetn. av kraftfôr til grossist. 2 A. B. C. Produksjon av A. Eggehviterikt B. Kullhydratrikt Tilbake- Innveid levert a) b) c) d) a) b) a) b) mjølk skummet mjølk Smør Hvit ost Brun ost Kasein Innført Norsk3 Innført Norsk' Tonn Tonn 408 900 4 68 3 768 7 596 6 293 420.. 483 69 3 35 7 882 9 093 5 99 89.... 636 306 79 634 2 8 0 580 7 658 3 206 88 905 72 536. 8 224 539 70 27 225 380 4 52 0 836 7 805 3 506 94 646 85 535 24 399 92 24 792 62 307 864 7 589 0 604 7 799 2 598 96 53 87 07 245 925 0 034 653 052 203 432 3 435 8 77 6 376 829 48 62 46 89 99 9 44',777 524 757 59 853 8 424 7 62 6 486 90 547 52 8 47 252 24:25 424 989 40 074 252 4 865 4 94 364 50 274 4 574 2 597 375 509 30 668 8 959 2 982 3 78 59 4 640 28 964 7 459 40 202 337 772 27 65 7 072 923 905 25 3 557 0 69 6 26 27 627 34 892 34 460 4 07 97 937 30 2 605 60 360 39 442 38 0 567 60 75 989 6 393 4 562 5 02 243 4 554 69 47 93.578 75 98S 647 352 94 73 7 949 5 797 5 892 483 63080 84 80 38 39 47 77 734 076 97 435 8 88 7 087 6 847 2 073 26 035 35 370 206 383 4645S..... 3 720 9 85 90 28 56 425 47 358 6 23 490 288 25 56 02 3 36 38 985 4 54: 44 569 5 639 447 2 228 65 8 062 20 04 4 309 3 20( 53 86 7 938 585 392 39 0 4 304 30 380 3 598 353 69 289 477 876 744 790 209 79 25 42 7 846 4 69i. 79 563 4 42 70 977 008 258 526 5 296 3 049 3 88 8 709 4 489 24 07 045 302 876 7 302 6 855 3 474 7 43 848 99 98 895 228 2 20 4 65 5 83 3 00 64 275 9 307 762 642 628 40 27 4 974 0 463 356 57 45 8 900 67 550 49 7 94 7 05 8 55 3 42 5 52 7 407 595 378 352 4 4 708 6 42 7 588 4 22( 49 847 7 098 578 34 39 45 65 6 008 22 967 4 30Z 53 252 7 654 569 386 363 52 5 4 995 29 755 4 59f 57 232 8 46 708 578 539 29 35 7 339 9 29 4 8f 56 30 8 865 559 477 532 39 22 59 2 908 338 69 726 484 88 758 82 200 26 377 5 062 408 8 259 5 343 243 233 066 383 027 2 033 5 755 2 93f 95 68 2 833 595 435 300 377 6 465 9 086 25 95 450 95 055 2 28 60 53 285 47 8 332 6 8 8 55 4 60( 82 939 7 046 250 229 068 284 78 4 002 28 852 59 78 79 6 342 87 037 900 79 64 5 503 20 99 409f 69 433 3 494 699 824 677 9 2 244 6 237 7 640 549( 63 435 898 509 652 556 78 7 325 5 30 5 498 67 60 376 2 20 474 553 555 96 23 6 32 3 856 5 9E 65 48 3 73 446 659 663 20 3 99 8 898 8 49 585( 70 888 5 876 652 864 97 22......... Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter og svarer til ca. 99 pst. av innveid mjølkemengde ved meieriene. 2 Tallene for 948 og 949 er foreløpige. 3 Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer.

I 950. *2 IV. Fiskeri. 929 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 948. Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des. 949. Jan. Feb. Mars April Juni J uli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 950. Jan. Feb. Mars April 0. Oppfisket mengde. A. Skrei og loddetorsk B. Vintersild C. ' D. a) loyd Sfisk, b) Av dette a) ) Saltet 2) Hengt 3) Fersk og hermet. I alt b) Av dettel ) Fersk eksport 2) Saltet 3) Hermetikk 4) Olje og mjøl 000 tonn 000 hl 5) A ar, ''' 6) Fersk innenl. Feitsild Bris- g små -ling sild 230 35 90 5 3 435 008 846 95 99 5 i 68 2 79 2 67 79 8 7 3 648 535 554 6 2 083 48 7 964 34 60 80 7 9 3 430 785 629 45 600 73 37 532 9 62 86 69 7 5 338 880 283 6 3 820 85 32 404 49 2 8 86 7 4 435 022 332 99 2 657 94 53 597 64 258 73 47 33 4 400 638 387 93 3 08 70 88 3 46 47 39 52 43 44 2 306 454 599 86 039 36 92 3 03 48 7 39 23 55 2 725 560 639 40 208 47 3 2 27 56 'I 92 3 0 69 2 456 525 539 54 033 4 64 659 24 9 29 4 76 3 227 652 874 20 72 8 238 889 82 97 ' 25 9 53 3 759 467 742 68 2 030 5 30 65 74 85 05 5 29 3 846 57 8 86 2 02 8 95 999 29 229 29 60! 40 5 35 02 08 84; 2 832 04 66 725f 90 34 70 24 40 8 809 30 27 92 5 798 57 8 37 86 3 44 23i 46 6 02 298 353 45 3 68 85 53 268; I,, 7 - - 7 2 847 432 526 6 730 56 42 5.. 33 9 2 2 3 876 626 689 24 2 359 59 9 39.. 39 26 5 8 42 88 56 7 960 7 4 2.. 37 6 9 2 944 64 - - 749 25 6 53j.. 5 7 7 - - 248;.. 3 2 II - - - - - - H 37.. - - - - - -I 56 - - -I - - - - _ - 8,i i.. - - - - - - - - - - -' 92! - - - - - - - - - - -I - 68;.. - - - - - - - - - - 70.. - - - - - - - - - fl - 30.. 5-4 294 257 223 23 752 8, 2 95! - 8 2 2 4 3 308 683 900 07 566 27 25 47-60 29 9 22 490 350 230 5 849 39 7 2-20 8 7 5 0 8 - _ 37-7 3 3 - - - - - - j 78 3 2 - - -; - - 59 - - - - - 6 32 - - - - 0 - - - - - 42 2-75 0 - - - - - _I 334 3 - _ 268 4 6 4 2 2 270 0 227 8 868. I 42i 5 50.... 4... For årene før 94 har en ikke helt fullstendige oppgaver over fangstens fordeling etter anvendelse. 2 Av dette 5 til fiskemjøl.

*3 Nr. 3. 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 948. Jan... Feb... Mars.. April. Juni.. Juli Aug.. Sept. Okt. Nov.. Des... 949. Jan... Feb... Mars. April. Juni.. Juli Aug.. Sept.. Okt. Nov.... Des.. A. Hele industrien Y. Industriproduksjon.. Produksjonsindeks.', 2 938,- -- 00 B. Av dette: C. D. a) b) c) d) e) f) g) h) i) Eks- Hjem- Malm Hermetall- og rnetikk- Annen Tremasse-, Kjeportindustrindustrme- næringsog ny- Tekstil- Skotøy- fabrikutvin- i alt i alt ning ker telses- industri fabrik- ker lose- og cellumisk og Jern- og Andre middel- industri industri elektrokjemisk metallindustrstrier indu- papir- industri 00.3 87.8 8.7 96.3 5.3 06.2 25.9 87.6 93.7 06.5 02.0 99.6 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 06.6 02.6 95.9 05.9 4..5 0.5 06.7 07. 04.4 03.3 08. 94.6 69.7 85. 0.3 94. 4.4 75.5 80. 07.6 94.6 74.7 03.9 94.6 57.8 77.6 08.5 73.8 80.9 78.2 76.7 22.6 9.3 74.3 04. 83.0 52.2 65.0 86.7 68.7 58.9 59.5 7.2 5.8 77.0 6.5 93.4 8.3 57.7 64.8 82.9 72. 69.8 53.9 72.2 2.8 7.4 6.4 90.8 76. 53.2 67.9 78.5 68.3 78.2 43.3 67. 05. 69.6 54.4 86.6 68.9 9.8 70.9 8.0 6.5 7.7 38.3 77.0 02.0 53.8 44.5 80.7 00.4 52.3 75.7 4. 85.8 94.7 65.9 93.7 39.3 86.7 68.4 5.7 5.0 70.3 97. 6.8 07.7 99.4 86.0 97.7 59.9 02.6 82.0 30.9 24.9 78.9 05.5 8.6 2.5 07.3 98.5 99.0 67.7 22.7 92.3 40.6 32.0 96.2 05.3 26.4 29.3 07.2 07.5 32. 58.2 36.3 09.6 42.8. 6.8 70.2 48.4 0.8 6.5 08.7 85.0 79.5 67.5 0.7 80.2 34.3. 32.0 73.3 33. 08.8 3.4.5 93. 84.7 8.5 38.0 06.7 44.2. 28.7 79. 36.0 24.0 25.7 06.5 89.3 94. 74.6 4. 93.7 45.5. 29.6 79.8 4.8 24.5 34.8 7.3 02.0 67.6 79.7 4.2 88.8 49.2 38.7 9.4 9.9 36.8 32.8 20.8 07.6 29.0 8.0 30.5 06.4 54.3.. 33.7 76.3 44.5 36.7 34.5 2.5 05.2 3. 77. 24.6 96.9 5.4 79.7 58.2 88.0 0.3 44.0 32.0 74.8 03. 84.9 69.3 75.3 8.8 2.8 69.6 83.7 6. 26.0 6.8 0.0 7.0 6.6 8.0 89.3 39.0 30.0 83.5 57.6 8.5 34.3 7.3 07.2 00.2 76.6 27.4 89.2 49.6.. 28.0 88.2 8.2 2. 3.9 9.9 08.4 64. 79.5 29.3 84.6 48.9 34.0 92.5. 3.6 32.6 8.0 06.6 3.4 80.4 3.5 00.8 50.0. 24.6 84.5 67.8 9.7 4.0 97.2 0.6 2.6 68. 0.5 95.7 38.4 32.2 95.6 09.4 98.4 33.5 2.8 09.8 25.5 70. 39.2 09.3 43.2 4.9 00.2 289.5 09.0 4.6 4.7 4.5 23.8 7.0 58.4 30.8 47.2 37.5 0.5 55.4 7.2 4. 3.4 5.7 23.7 69.6 5.2 2.5 49.5 36. 06.6 2.9 33.2 33.6 6.8 06.9 40.2 65.7 37.9 07.3 50.0 40.5 02.8 60.5 40. 40.2 7.8 08.3 32.4 7.3 47. 07.6 56.4 36.7 93.5 43.2 5.3 34.8 9.6 07.3 20.5 60.8 40.4 06.9 5. 88.9 76.0 89.8 30.3 54.4 40.5 79.3 09.6 85.7 82.8 87.9 89.4. 20.5 85.4 79.7 22. 2.2 08. 95. 29.8 42. 2. 98.6 3.. 35. 94.9 84.6 3.0 4.3 3.3 09.3 34.8 64.2 36. 07.8 48.2 38.6 00.4 25.7 20.9 36.5 0.3 0.5 42.9 68.9 45.8 4.7 50,2.. 42.8 02.4 3.0 30.9 44.4 3.0 8.6 53.8 69. 46.5 8.7 54.5..33.4 94.8 82.2 32.4 29. 05.6 5.2 47.7 59.7 28.6 3.0 43.2 950. Jan 35.2 93.8 62.7 08.5 43.2 3. 5.5 54.3 67.5 37.4 3. 45.9 Feb.. Mars. April... Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 2 Undersøkelser på grunnlag av produksjonsstatitikken for 947 viser at de oppgaver jern- og metallindeksen bygger på, lå 6.45 % høyere enn produksjonsstatistikkens oppgaver. Fra og med januar 949 er derfor oppgavene til denne indeksen redusert 6.45 %. Samtidig er indekstallene korrigert oppover for enkelte andre bransjer som lå for lavt. De tall som er blitt berørt av denne korreksjonen er indekstallene for malmog metallutvinning, tremasse-, cellulose- og papirindustri, hermetikkindustri og «andre industrier. På grunn av korreksjonen er indekstallene f.o.m. 949 for de nevnte bransjer og for industrigruppene eksportindustri, hjemmeindustri, produksjonsmiddelindustri og konsumvareindustri ikke helt sammenliknbare med indekstallene for de nærmest foregående år. Virkningen på indekstallet for hele industrien er ubetydelig. For 947 viser gjennomsnittet av den månedlige produksjonsindeks for hele industrien samme resultat som den årlige produksjonsindeks som bygger på et langt mer omfattende materiale. 3 Omfatter jordog steinindustri, olje- og fettindustri, gassverk, treindustri, leer- og gummiindustri og bekledningsindustri.

950. *4 V. Industriproduksjon. 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 948. Jan..... Feb.... Mars... April... Juni.... Juli Aug. Sept. Okt Nov-. Des.. _949. Jan.... Feb....... Mars... April... Juni. Juli Aug. Sept. Okt.... Nov. Des..... 950. Jan Feb..... Mars... April.... Produksj.indeks (forts.) 938 -= 00 2. Elektrisitetsproduksjon.' 3. E. Produksjonsmiddelindustri a) I alt b) For eksportmarked c) For hjem- t me- marked F. Konsumvareindustri a) I al b) c) For For eksportmarkeme" hiem- marked A. I alt B. Ved elektrisitetsverk knyttet til a) Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri b) Annen industri Mill. kwh. c) Den alminnelige elektrisitetsforsyning2 Gassproduk- 000 In' 97.3 96.0 98. 06.7 28.4 0.7 9 006 4 23 585 4 208 4 927 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 9 638 4 77 592 4 329 43 609 04.7 99.8 08.2 0.4 9.0 08.4 0 20 5 022 653 4 535 45 35 9.4 73.7 02.6 0. 79.6 06.0 8 696 3 87 540 4 285 43 997 95.9 74.8 09. 9.9 72.4 96.3 8 962 3 468 606 4 888 38 405 86.5 62.8 0.8 75.6 56.0 80. 9 65 3 622 66 5 377 38 295 84.9 63.2 98.9 73.6 53.3 78.2 0 957 4 257 652 6 048 4 89 77.9 55.3 92.6 72.3 50.4 77.3 05 4 079 664 6 308 4 363 68.6 40.9 86.6 69.4 60.6 7.5 9 845 3 238 599 6 008 3 679 98.8 6.5 23.0 03.4 99.4 04.4 26 4 03 769 6 389 37 06 6.4 74.0 43.8.8 7.2 0.5 260 4 378 707 6 75 42 757 27.5 85.4 54.9 9.0 23.0 8. 2 445 4 597 84 7 034 46 944 34.4 06.3 52.6 26.9 24.3 27.5 5 83 5 953 926 8 304 43 504 8.0 69.4 49.5 3.7 27.8 0.5 925 355 48 522 '' 5 280 33.7 90.7 6.6 28.2 78.2 6.8 875 342 49 484 4 70 33.3 92.0 60. 8.6 0.9 22.5 936 364 55 57 4 563 33.5 85.4 64.7 2. 04. 25.0 07 334 77 606 4 039 4.5 99.9 68.6 32.5 35.6 3.7 069 424 7 574 3 454 34.0 86.7 64.5 32.8 4.9 30.7 044 397 66 58 3 06 78.7 7.5 83.2 8.7 9.5 79.5 929 377 59 493 2 620 26. 82.6 54.3 5.7 9.0 4.9 949 390 68 49 2 857 34.3 83.6 67.2 20.6 4.2 22.0 052 365 77 60 3 346 3. 76. 66.7 2.2 22.4 20.9 32 339 80 73 3 95 38.4 94.6 66.8 24.7 28.7 23.8 28 437 8 700 4 394 27.9 92.4 5.0 7.2 0.5 8.7 299 473 83 743 4 624 37.8 04.4 59.4 20.0 30.9 7.6 343 476 85 782 4 685 45.8 8.9 63.2 33.4 83.9 2.9 256 436 76 744 420e 43.3.4 64.0 24.9 7.4 26.7 369 503 80 786 47e 40.4 09.8 60.2 26.9 96.4 33.9 250 477 73 700 3 754 42.9 06.3 66.7 35.2 3.8 40.2 243 493 78 672 3 332 34. 00.2 56.0 42.2 36.7 43.3 04 452 75 577 2 80 85.7 87.5 84.6 95.8 89.7 97.2 027 463 63 50 2 24 22.8 95.9 40,3 5.3 0.2 6.4 4 483 73 585 2 59S 37.0 04.7 58.0 30.7 2.7 32.9 78 50 73 604 2 87S 42.5 0.4 63.2 30.5 33.9 29.8 343 550 77 76 3 564 45.3 4.4 65.2 37.5 37.5 37.5 45 542 84 789 3930 34.9.6 50.0 30. 9.0 32.7 54 577 89 848 4 8 40.4 2.3 58.9 23.9 6.8 25.5 565 600 85 880 499... Ved elektrisitetsverk på 000 kw og over. 2 Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget elektrisitetsverk.

*5 Nr. 3.,,. V. Industriproduksjon. A. B. Jernmalm Kull og titanjernstein 4. Produksjon av visse varer.' Tonn. C. Koppermalm og -konsentrat D. E. Molybdénglans Rutilkonsentrat F. Sinkmalm og blyerts G. Svovelkis 929 25 85 754 035 28 569 228.0 932 255 545 387 388 8 376 329 0 937 296 654 075 558 30 687 573.0 938 298 740 474 478 35 05 775.0 939 3 592 395 435 32 69 722.0 940 268 509 667 48 25 236 480,0 94 46 57 627 599 3 86 389.0 942 345 2 22 238 624.0 943 285 9 2 26 386.0 944 328 40 20 260 420.0 945 6 007 06 850 9 785 30.0 946 96 434 2 546 5 688 6.0 947 336 499 97 509 9 54 72.0 948 436 30 289 36 2 064 42.0 949 455 98 375 878 2 909 7.4 43.0 30.0 87.0 24.0 66.0 56.0 72.0 77.0 6.0 85.0 76.0 62.3 48.5 6.0 3 669 7 663 8 006 5 089 823 5 853 7 55 8 367 9 075 8 224 2 483 6 935 8 960 0 462 288 739 597 727 020 048 300 027 776 024 953 762 32 932 94 822 207 808 779 750 405. 247 465 539 850 720 05 735 02 745 367 948. 890 Jan 49 80 23 646 943 8.5 68 677 Feb 45 644 23 64 965 3.3 54 70 576 Mars 45 769 23 883 78 9.9 675 63 463 April 50 555 28 56 976 0.6 986 72 578 36 595 24 472 633 0.6 889 55 624 Juni 29 567 27 959 2 07 5.6 07 43 394 Juli 26 585 9 763 272 4.9 546 23 449 Aug. 24 73 23 586 854 8.2 756 53 009 Sept. 32 509 24 994 620 2.6 0 7 227 Okt 36 860 27 897 2 096 0.7 06 7 02 Nov 30 44 28 32 2 006 3.0 922 74 482 Des 29 055 22 60 697 4.0 975 67 922 949. Jan 43 700 29 993 824 3.5 Feb 50 578 3 644 978 5.7 Mars 59 293 34 725 2 259 7.8 April 46 087 30 75 755 0.4 39 247 33 94 90 0.9 Juni 32 554 3 843 860 0.3 Juli 28 399 2 888 324 4.2 Aug. 25 377 35 852 266 0.0 Sept. 25 59 34 099 945 0.4 Okt 33 399 33 453 2 05 5.9 Nov 35 903 37 332 998 5.8 Des 35 070 29 420 775 2.5 2.5 4.0.5 2.0 6.0 88 67 737 048708g 09 79 443 976 59 66 5 56 436 249 59 882 659 26 748 809 58 67 035 68 963 946 7 922 88 6 980 66 62 940 950. Jan 28 463 34 72 883 5.5 Feb Mars April 5.0 564 I 58 899 De årlige tall til og med 948 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summen av de tilsvarende månedstall.

950. *6 V. Industriproduksjon. 4. Produksjon av visse varer' (forts.). Tonn. H. K.IL. M.IN. o. Rujern Ferrosilisium Andre ferrolegeringer' 2 beregnet 45 % basis" Aluminium Kopper Nikkel I Sink P. Svovel 929 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 948. Jan. Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov.... Des. 9 883 24 536 9 8 704 36 084 33 293 38 2 42 85 43 599 39 538 37 367 39 05 49 482 54 304 48 607 54 723 47 687 84 23 38 63 66 32 3 839 5 987 73 06 3 30 579 74 602 36 892 63 404 44 473 6 67 65 877 5 935 62 5 867 56 5 477 846 6 85 3 032 6 073 4 53 4 07 4 85 4 273 4 259 4 075 4 743 4 243 4 529 5 200 4 787 5 799' 4 476 6 87 4 493 65 277 86 93 442 07 648 7 7 9 508 7 508 2 937 8 793 3 69 35 90 53 826 06 842 03 37 8 747 6 09 7 37 7 636 8 590 7 526 5 940 6 885 8 30 9 45 9 46 9 574 29 42 7 787 23 043 29 035 3 30 27.780 7 528 20 498 23 54 20 035 4 608 6 692 2 725 3 04 35 047 769 602 868 2 757 2 750 2 758 2 66 2 536 2 68 2 883 2 949 3 05 2 400.0 5 46.0 8 302.0 0 547.0 0 458.0 6 730.0 507.0 4 597.0 2 04.0 937.0 692.0 7 548.8 7 920.0 8 935.0 9044.0 528.2 676. 735.0 868.6 875.8 85.8 702.6 660.3 839.6 838.2 762.7 64.2 438.0 3 3.0 6 740.0 8 467.0 9 2.0 3 732.0 370.0 949.0 872.0 474.0 555.0 5 90.7 7 795.8 8 40.4 9 94.9 572.8 568. 670.4 767.8 90.0 780.6 60.3 72.5 73.8 690.8 70.0 703.3 5.56 3 57 39 373 53 27 4 276 07 358 46 523 0 846 45 97 90 696 7 229 76 872 6 464 78 669 7 693 78 666 5 376 9 8 777 66 668 9 228 2 772 30 20 7 886 34 580 82 423 42 000 79 236 4 040 8 83 3 706 8 587 3 36 8 435 3 642 8 802 3 373 9 732 3 444 5 25 3 694 4 5 4 004 5 555 3 720 6 037 3 803 7 77 3 685 9 89 47 9 20 949. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des. 4 320 4 466 4 448 4 40 5 68 5 62 5 373 5 28 5 804 5 54 5 280 5 622 5 352 5 02 5 473 5 654 5 826 5 586 5 572 6 86 4 74 6 574 3 864 6 437 8 964 9 3 0 547 9 06 8 64 8 7 6 868 5 409 7 964 0 23 9 55 8 85 2 64 2 534 2 92 2 909 2 949 2 73 2 83 2 983 3 057 3 24 3 6 3 296 768.3 806.0 89.2 737.7 899.0 802.2 633.6 590.7 747.0 729.0 698.0 74.3 703.8 769.9 90.4 897.8 80.8 807.2 825.0 893.0 806.0 830.0 860.0 80.0 4 395 9 362 3 360 8 520 3 78 0 239 3 752 8 44 3 749 3 222 3 72 3 067 7 696 3 346 9 0 3 575 0 238 3 75 8 485 2 446 9 28 950 Jan Feb Mars April 4 598 4 0 8 699 3 86 50.2 820.0 2 688 9 60 Se note side *5. 2 Omfatter også Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45,/0 i årene for 946. 4 Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 947 ikke medregnet.

*7 Nr. 3. Q. Sement R. Kvelstofr v. Industriproduksjon. 4. Produksjon av visse varer, (forts.). Tonn. S. Tremasse til salg, våt beregnet T. Cellulose, tørr beregnet U. Koke- og spisesjokolade V. a) Sigarer 000 stk. Tobakk b) Sigaretter 000 stk. c) Royketobakk, skrå og snus 545 929 39 2M 33 946 720 005 428 446 978 4 93 2 50 2 479 932 235382: 58 854 649 549 47 878 4 548 4 854 568 492 2 32 937 320 48 76 899 769 095 552 443 6 069 23 709 84 37 2 49 938 33 60 84 78 63 08 455 33 7 00 24 74 832 635 2 574 939 390 284 88 223 63 547 494 974 8 9 24 96 908 874 2 708 940 337 849 76 728 230 200 402 943 7 349 25 805 973 46 2 775 943 3 52 83 663 59 689 305 49 288 6 907 582 97 274 944 320 75 39 59 67 444 243 549 5 5 88 357 962 060 945 4 800 78 63 88 9 48 720 337 5 08 56 668 342 946 436 2 88 463 33 882 230 309 4 983 7 467 287 696 3 64 947 472 62 86 272 387 958 39 8 5 494 3 75 547 896 3 290 948 525 676 85 837 572 236 383 843 5 729 26 83 505 758 3 349 949 592 84 24 599 622 560 428 54 7 399 2 84 207 098 3 95 948 Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des 28 408 5 07 29 370 3 556 430 68 28 308 5 475 28 253 3 080 502 807 4 454 6 23 32 238 27 794 467 878 48 739 4 67 54 28 32 9 533 85 49 9 8 766 59 566 28 459 455 2 68 47 705 8 938 57 323 3 603 479 645 48 790 8 964 37 538 27 306 5 779 53 339 9 224 52 728 3 693 478 230 45 977 7 059 60 395 35 939 539 2 842 49 273 3 976 54 55 38 394 50 4 804 46 999 8 380 48 67 34 277 523 2 78 36 94 9 604 47 88 39 207 45 49 28 203 256 9 953 249 3 856 307 04 285 340 26 246 77 6 334 82 802 200 84 79 249 2 9 347 07 80 306 94 782 289 I 98 472 266 949 Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des 950 Jan Feb Mars April 48 70 9 858 5 275 35 285 5 850 4 754 8 77 49 407 36 64 553 475 49 039 9 479 6 765 39 788 549 94 52 435 9 650 50 567 32 57 525 466 55 042 9 488 55 82 3 740 634 2 042 48 4 9'594 52 40 33 723 700 875 5 96 9 857 36 554 28 598 24 335 54 625 227 46 08 3 872 730 586 46 904 8 53 95 40 030 779 3 963 50 992 870 5 969 38 77 772 2 55 50 894 265 53 779 38 479 734 3 40 42 254 2 43 59 053 4 520 698 356 50 264 2 704 65 273 39 874 79 288 90 999 227 98 0 273 97 06 283 83 092 223 97 294 288 25 56 32 08 955 24 95 982 240 8 982 303 0 63 247 92 003 30 88 482 275 84 55 258 Se note side *5. 2 Produksjon av beregnet rent kvelstoff. Til og med 947 gjelder årsoppgavene driftsåret (juli juni) som slutter i vedkommende år. Produksjonen i kalenderåret 947 var 83 206 tonn. 2

950. *8 946. 3. des.' 947. 69 30. junil 5 86072 73 888 429 838 232 73 229 5 68 054 30. sept.' 3. des.' 8 8 88 59 762 084 324 93 254 508 7 79 79 849 570 333 308 404 20 552 26 609 08 0 88 49 82 665 948. 3. mars' 30. juni 30. sept. 3. des 949.3 3. mars 3. juli 3. aug 30. sept. 3. okt. 30. nov 3. des. VI. Byggevirksomhet. 5. Bygg under arbeid. A. Boligbygg B. C. D. E. a) b) c) Verkstedog fabrikkninger i forretnings- Andre bygg Driftsbyg- Kontor- og Rom i alt Golvflate Leiligheter (inkl. til bygninger landbruket bygg kjøkken) beboelse Golvflate Grunnflate Golvflate Golvflate Antall 3 76 57 622 08 683 2 6 074 02 284 5 454 73 455 398 090 290 450 92 349 5 346 74 20 38 930 30 448 345 865 6 325 78 987 409 846 346 462 349 30 4 03 67 407 22 228 336 889 288 389 2 900 40 000 302 000 262 000 7 20 550 000 305 000 446 000 8 200 750 000 325 000 460 000 9 270 800 000 357 000 425 000 2 6 654,,, Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 2 Grunnflate. 3 Foreløpige tall. m2 87 2 86 584 03 569 4 396 0 835 62 06 0 65 97 288 8 000 85 000 2 000 250 000 20 000 280 000 07 000 282 000 A. Boligbygg a) Leiligheter Antall b) Rom i alt (inkl. kjøkken) 6. Bygg tatt i bruk. c) Golvflate til beboelse B. Verkstedsog fabrikkbygninger Golvflate C. Driftsbygninger i landbruket Grunnflate M2 D. Kontor- og forretningsbygg Golvflate E. Andre bygg Golvflate 946 6 649 26 676 947 4 922 65 74 948 6 4 77 722 949. Jan Feb 600 Mars 2 April 3 500 Juni Juli Aug. 3 600 Sept Okt Nov. Des. 58 084 307 287 408 352 225 000 32 000 320 000 79 08 298 395 72 500 45 000 38 500 2.2 304 279 043 2 4.9. 633 96 49 97 776 30 000 5 000 5 000 39 000, 7 000 5 000 30 000 20 000 29 000 Foreløpige tall. 2 Grunnflate.

*9 Nr. 3. A. Riket i alt B. VII. Innenlandsk handel. 7. Indeks for verdien av detaljomsetningen.' 938 = 00. C. D. Landdistr. Forstadsstrok Bygder i alt E. Byei. a) I alt I alt' Mat- Nytelvarer sesm.. b) c) Nærings- og nytel- I Be- sesmidler kled- ning og tekstilv. d)isenkram, sportsartikler m. v., ). Di - verse' [939 05 05 06 05 64 03 02 07 03 22 97 940 20 26 33 27 4 06 07 03 08 58 8 [94 23 37 43 38 04 05 99 99 90 79 [942 3 26 30, 27 03 98 00 90 89 44 86 [943 2 2 23 22 05 05 94 36 79 34 98 [944 08 7 8 7 02 03 90 44 78 22 80 [945 20 32 36 33 2 7 07 49 82 8 84 [946 82 83 7 80 85 83 39 340 79 207 203 [947 223 22 203 20 233 2 60 39 274 286 228 [948 223 27 208 25 230 29 66 405 232 39 246 947. funi 23 27 22 25 243 2 63 379 30 305 23 Tull 25 222 205 28 24 20 5 422 225 240 60 kug 23 20 205 209 27 208 60 376 26 3 22 3ept. 234 28 22 28 247 23 69 364 308 329 244 )kt. 235 222 24 220 247 23 68 368 34 322 235 Nov 227 220 207 27 235 209 65 358 279 307 248 Des 289 28 254 275 30 283 9 6H 292 38 477 948. Tan 84 67 72 67 97 90 50 326 99 265 200 Feb 94 84 8 83 203 9 52 324 26 279 95 Kars 25 20 97 207 224 28 63 47 226 282 202 kpril 237 236 222 233 243 28 74 369 288 326 208 Kai : 225 26 20 25 235 27 66 394 272 293 93 Juni 23 223 24 22 240 227 77 398 254 332 220 Juli 27 23 204 225 23 229 63 465 73 249 79 kug. 202 209 97 206 20 202 58 355 66 37 225 sept. 28 205 207 205 229 24 65 384 228 354 270 Dkt. 228 223 26 22 235 22 68 405 239 350 259 Nov 26 20 202 208 223 207 63 36 226 334 282 Des. 303 294 275 289 35 298 98 66 29 45 57 949. Jan 8 68 76 69 92 82 45 309 89 305 209 Leb. 96 88 96 89 203 94 57 33 20 33 204 Kars 228 222 224 222 234 26 79 335 253 360 222 April 23 8 242 23 239 239.228 80 394 259 34 89 Hai 240 237 239 237 245 29 79 35 294 336 20 Juni 243 *243 24 242 246 227 86 364 272 353 228 Juli 234 260 238 255 222 224 77 38 23 283 78 Aug 230 250 242 248 220 22 83 342 97 3 23 -Sept 244 246 247 246 246 228 92 340 263 333 279 D kt.... No v.. Des. enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i «Bedriftstelling i Norge 936». 2 Omfatter bokhandlere og gullsmeder.

950,. " *20 VIII. Utenrikshandel. 8. Verdien av vareomsetningen.' Mill. kr. A. einnførsel B. Utførsel a) I alt b) Råst. og halvfb. c) Kapitalgjenstander ) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer a) b) Råst. I alt og halvfb. c) Kapitalgjenstander ) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer C. Innf. - overskott 936 927.0 586.2 937 292.7 800.3 938 92.6 687. 939 366.2 828.2 940 948.0 60.7 94 24.9 76.2 945 205.7 634.4 946 2 92.8 328.9 947 3 86.7 2 08.8 948 23720.9 2 245.5 949 4 28.0 2 397. 76.0 290.8 295.2 298.7 67.2 7. 222.4 477.3 80.0 277.9 476.0 65.7 45.5 50.8 36.3 50.5 9. 67.0 253.0 698. 688.4 836.2 948. Jan 245.5 65.0 56.8 7.2 Feb 256. 69.0 6.6 9.7 Mars 274.0 57.2 95.9 66.8 April 3.0 94.9 86. 48.3 263.2 57.5 87.3 50.5 Juni 30.7 79.5 09.4 69.0 Juli 268.8 87.9 63.0 27. Aug 283.8 93.8 72.3 25.8 Sept 340.9 2.9.3 69.6 Okt 40.7 84.4 89.7 49.2 Nov. 354.7 23.7 04.2 60.6 Des. 404.3 230.7 34. 84.6 949. Jan. 282.6 80.3 73.3 2.7 Feb 375.7 27.7 33.4 88.4 Mars 342.7 206.4.7 49.7 April 289.7 98.4 67.9 8.8 436.4 229.8 82.4 26.4 Juni 358.7 208.8 25. 72.9 Juli 292.2 89.3 72.8 8.0 Aug 329. 74.9 32.0 80.6 Sept 337.9 76.5 39.9 86.8 Okt 46.5 207. 80.2 24.7 Nov 323.2 92.3 93.4 43.4 Des. 433.3 25.6 63.9 04.8 64.8 20.6 20.3 239.3 70. 237.6 348.9 386.6 527.9 89.7 297.5 2 062.5 344.9 2 38.3 23.7 25.5 20.9 30.0 8.4 2.8 7.9 7.7 7.7 27.6 36.8 39.5 29.0 24.6 24.6 23.4 24.2 24.8 30. 22.2 2.5 29.2 37.5 53.8 685.2 823.2 786.5 807.5 62.0 574.6 326.2 20.4' 522.0 626.3 596.0 608.5 446.7 38.9 226.4 800.9 25.2, 478.5 575.6 54.0' 00.9 63.7 05.4 52.6 98.6 83.4 2.2 8.4 24.5 8.2 34.5 44. 6.2 49.4 3.8 94.4 44.8 82.8 3.4 86.3 40.7 89.2 46.5 69. 30.7 73.0 20.9 228.3 53.6 208.4 58.0 67.5 2.8 75. 47. 64.7 22.5 37.9 04.5 52.5 3.2 72.5 7.0 96.8 46.5 92.6 39.8 30.9 43.2 50.4 44.4 26.7 2.8 4.9 5.0 26.5 84.9 8. 5.9 5.9.0 3. 5.9 9.3.7 2.8 9.8 7.9 4.6 7.0 5.7 2.0 0.4 2.0 4.7 4.9 8.2 9.2 3.3.0 3.0 6.7 9.7 28.9 39.5 34.9 20.5 7.4.3 37.0 90.3 47.3 46.3 2.6 3.7 9.2.0. 4.8.4 7. 4. 2.3 3.6 7.6.8.4 5.0 7.2 0.7 8.6 0.4 32.3 24.8 53.7 469.5 40. 406. 54.6 558.7 38.6 336.0 79.9 550.2 94.9 879.5 349.5 99.4 478.0 997.0 499. 658.4 48.6 2079.7 47.2 52.4 43.0 59. 4.0 37.4 26.2 32.8 39.8 43.5 4.0 35.7 32.7 50. 64.3 48.4 4.0 23. 24.0 24.2 36.0 44.5 47.3 46. 9.5 92.4 2.4 27.6 8.8 29.5 24.7 34.4 46.5 28.9 68.4 25. 3.5 202.7 4.4 8.3 268.9 83.6 27.5 9.2 85.4 244.0 26.4 240.7 950. Jan 4495 Feb. 29.9 78.2 7.2 5.4 202.6 48.. 8.8 43.4 246 9 Hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltet til utlandet er ikke tatt med. 2 Av dette erstatninger på 6,2 mill. kr. som ikke er fordelt på måneder.

*2 Nr. 3. VIII. Utenrikshandel. 9. Indekstall. 938 ---- 00. A. Volumtall B. Pristall a) Innførsel b) Utførsel a) Innforsel b) Utførsel ) I alt 2) Ekskl. skip ) I alt 2) Ekskl. skip ) I alt 2) Ekskl. skip ) I alt 2) Ekskl. skip 929 76 76 82 932 64 69 80 937 09 07 06 04.. 9'8 938 00 00 00 00. 0. O. 00 00.. 00. 939 6 08 09 03 02 95 96 940 56 6 64 66 45 45 24 22 94 40 48 46 48 220 28 67 59 945 46 44 9 20 222 232 22 24 946 78 78 6 62 237 24 244 245 947 8 04 8 79 275 283 274 278 948 00 94 8 84 34 304 308 308 949 7 07 84 87 304 294 299 298 948. Jan 7 80 84 88 39 306 280 278 Feb 86 89 89 92 298 307 280 280 Mars 86 73 77 76 334 330 30 304 April 00 99 93 99 324 38 296 295 89 78 82 8 298. 306 32 309 Juni 0 88 88 88 309 304 305 306 Juli 84 89 65 68 320 37 323 323 Aug 92 99 7 73 299 290 32 37 Sept. 0 03 8 82 39 303 342 340 Okt 29 98 77 80 336 293 340 336 Nov 8 0 83 88 307 30 306 306 Des 35 9 85 88 300 297 32 3 949. Jan 9 98 80.84 297 295 38 33 Feb 26 5 82 87 37 296 32 32 Mars 09 09 09 2 303 290 32 38 April 97 0 94 00 284 294 307 307 53 9 85 88 302 30 287 288 Juni 2 08 80 83 30 298 28 28 Juli 94 06 75 75 297 287 33 299 Aug 20 00 69 70 276 27 286 278 Sept 6 00 76 80 299 279 285 286 Okt 39 8 78 30 288 284 293 Nov 09 05 87 92 295 30 303 303 Des 24 3 9 96 355 322 282 28 950. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt 38 5 03 05 338 327 285 28

950. *22 A. Godstrafikk a) b) Ekskl. I alt malm på Ofotb. Mill. tonn-km Ix. Samferdsel. 20. Jernbanene (Statsbanene). 2. Skipsfart. B. Opplastede vogner ved bredt spor' 000 stk C. Persontrafikk i alt Mill. pers-km D. Inntekter ved jernbanedriften a) b) Av dette I alt Godstrafikk 2) Persontrafikk 000 kr. E. Utgifter ved jernbane driften A) Skip med last mellom Norge og utlandet a) Kommet b) ) 2)Gått' I alt Norske 000 netto reg tonn. 929-30 932-33 937-38 938-39 939-403 940-4 4 94-424 942-434 943-444 944-454 945-46 946-47 947-482 948-49' 949-50 689. 442.2 82.8 723.5 603.2 645.2 660.7 726.0 702.6 583.8 842.0 055.5 52.6 257.8 447.0 390.4 509.0 475.7 469.2 636.0 64.3 659.8 636.9 568.7 757.5 888.9 924.8 973.5 83.2 9.4 05.4 08.8 6.8 7.0 2.2 00.4 0.8 08.7 5.4 52.8 699. 736. 59.2 76.7 9. 036.4 077.5 03. 443.0 480.6 546.3 636.3 76 672 64 290 85 83 88 262 79 577 65 96 2 7 266 305 249 54 257 090 93 728 95 795 242 943 258 339 39 386 3 354 42 690 43 245 42 688 82 977 02 448 9 426 04 04 02 42 34 086 29 494 38 448 4 093 34 252 73 322 94 397 25 275 33 00 35 295 7 553 6 506 86 509 02 569 0 632 25 39 9 492 3 377 78 443 7 683 94 559 98 799 76 487 28 39 46 028 57 885 70 4 83 83 29 734 247 969 279 632 32 744 929 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 2 4 203 4 205 5 268 5 435 5 732 778 60 277 369 073 378 2 896 4 052 4 509 4 470 2 73 2 688 3 4 3 73 4 007 282 655 366 356 230 828 2 47 2 862 3 04 2 875 4 24 3 742 4 324 5 044 4 888 385 230 990 972 87 589 2 48 2 729 3 266 3 572 948.2 Jan..... Feb...... Mars.. April...... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov.... Des..... I 69 7 f }200.0o 220. f t 236 29.4 98.4 36.5 56.9 65 9 52.9 63.6 54.4 s8.7 98 6 07.4 0.5 6.3 0.9 207.8 255.7 272.4 34 58 40 306 42 528 7 269 8 50 9 2 6 44 20 606 22 08 37.9 49 22 6 845 30 960 25. 42 742 2 249 20 2 245.5 40 603 20 03 9 424 47 749 47 030 49 304 46 473 55 886 56 544 948. Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 255 296 384 347 432 409 456 42 347 376 405 38 76 22 85 256 26 232 240 254 32 307 278 292 338, 38 297 39 237 262 248 286 265 259 258 260 949.2 Jan... Feb... Mars... April..... Juni Juli.... Aug..... Sept,... Okt... Nov... Des..... 950. Jan Feb.... Mars. April... Juni... J 89.0 22.3 225. 25.3 227.9 55.8 65.4 8.4 49.9 66.8 00.2 04.6 07.7 08.3 8. 224.4 37 477 9 200 263.3 44 248 2 892 280. 44 47 20 203 387.0 55 25 20 65 226.4 45 977 24 275 Arstallene er 2-månedlige gjennomsnitt.. juli 939-3. mars 940. 4 Trafikkoppgavene oppgaver også omfatter tyske militære transporter. 7 39 2 06 22 726 33 99 20 533 49 055 48 737 56 049 52 306 53 374 949. Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 2 950. Jan. Feb. Mars April Juni 305 402 42 334 362 385 408 377 353 387 * 347 389 86 24 229 365 248 329 226 290 230 280 248 338 280 333 25 299 259 294 227 272 * 234 * 278 257 253 Foreløpige tall. 3 Omfatter bare perioden fra gjelder bare sivil trafikk, mens de økonomiske Skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med.

*23 Nr. 3 Ix. Samferdsel. 22. Luftfart A. Ruteflygingi B. Tallet på landinger 2 a) b) c) a) b) Kilometer Passasjer- Gods og post Fornebu/Gardermoen Sola fløyet kilometer' tonn-km4 ) 2) ) 2) 000 I alt 'Av dette rutefly I alt Av dette rutefly 722 938 '237003 635 93 946 2 38 33 25 438 0 675 2 66 688 947 6 072 85 422 528 22 434 4 547 3 644 2 07 948 7 03 98 560 680 7 447 4 249 3 62 59 949 4 34 3 270 562 648 Jan. okt. 948 6 84 86 470 304 6 340 3 93 3 504 54 5949502 4 477 2 47 3 33 2 943 48 580 947. Jan. 305 3 60 3 462 254 99 9 Feb 288 2 973 5 558 264 94 88 Mars 349 4 064 32 745 303 94 April 435 5 350 3 204 30 80 9 533 8 043 7 3 798 389 529 72 Juni 726 642 40 3 63 479 458 285 Juli 795 3 660 40 3 53 564 57 293 Aug 776 2 772 29 2 987 559 436 270 Sept. 626 8 777 43 2 33 509 339 259 Okt. 479 6 423 43 2 073 403 282 67 Nov 386 4 555 07 872 253 266 22 Des 374 4 003 36i 70 260 279 Jan Feb. Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug 948. 949. 727. Sept 5 530 35 487 380 75 93 Okt 568 2 897 38 234 87 30 35 Nov. 667 72 83 32 Des. 36 55 6 36 Jan Feb 950. 36 3 23 92 400 8 460 09 349 3 465 99 644 279 732 90 373 4 546 94 83 308 85 66 53 6 688 4 2 094 347 382 25 793 03 53 2 584 449 386 96 8 2 795 54 2 082 463 43 28 872 3 053 4 2 76 587 335 272 884 3 360 59 2 209 523 36 258 72 0 946 56 892 442 200 45 534 7 39 42 446 352 95 62 406 5 784 52 609 57 55 25 423 6 306 224I 498 6 53 25 358 4 967 52 482 88 54 24 350 5 68 53 639 204 8 26 437 7 23 88 93 276 2 28 46 8 773 8 024 233 9 38 523 545 93 832 275 46 47 65 4 636 23 808 373 82 89 646 5 425 232 2 27 408 223 98 862 8 323 373 64 49 87 02 437 39 I 62 34 Utfort av Det Norske Luftfartselskap (DNL) og Braathens South-American & Far East Airtransport A/S (SAFE). For DNL er tatt med selskapets trafikkinnsats (= 2/7) innen den skandinaviske samtrafikk på Nord- og Sør-Amerika (fra / 9 946), i Europa (fra 8/ 4 948) og på rutene Skandinavia Nairobi og Skandinavia Teheran (fra juli 948). For Braathens SAFE er tatt med selskapets flyging på ruten Oslo Hong Kong (fra V, 949). 2 Norske og utenlandske fly. 2 For betalende passasjerer. 4 Overvektig bagasje regnet med.

950. *24 A. Telegrammer B. a) Sendt b) M ott att fra utlandet ) Innenlands 2) Til utlandet IX. Samferdsel. 23. Telegrafverket. 24. Postverket. Rikstelefonsun_ taler i C. D. Stasionenes bruttoinntek- Å ter Driftsut gi- 'er E. Overskott A. i B. C. i D. 000 stk. 000 kr., 000 stk. 000 kr. Bokførte sendinger fra postkontorene Inntekter Driftsutgif- ' Overtee skott 929 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 Jan.-nov. 2 948 949 948. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept Okt Nov. Des 949. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept Okt Nov. Des. 2 575 949 05 3 927 33 602.... 33 273 2 085 676 825 3 462 33 899.... 3 373 2 353 749 99 7 403 4 78 36 603 2 403 689 860 7 767 4 374 37 8.' 3 800... 38 750.. 2 542 803 96 9 08 47 56 40 39 6 445 40 388 2 5 430 498 8 38 44 442 42 945 264 35 806.. 3 584 70 75 2 938 50 603 45 34 4 932 263.. 47 625 39 02.. 8 523 5 64 09 03 26 550 65 86 5 069 4 366 5 282 55 589 45 399 0 90 6 755 89 96 28 548 74 673 55 339 8 877 8 555 63 002 49 82 3 820 7 725 74 82 29 653 79 865 59 76 9 749 20 434 65 99 52 26 2 938 6 73 386 396 29 52 85 84 70 388 4 05 9 38 68 907 55 677 3 230 7 92 663 707 32 905 92 98 87 88 3 430 7 667 72 45 72 228 87 6 376 688 786 33 973 03876 96 335 5 250 7 48 85 489 82 68 2 87 5 955 682 782 35 096 2756 0737 8 86 7 857 86 866 84 444 2 422 5 284 60 703 32 69 03698 92 703 8 53 7 857 86 866 84 444 2 422 4 908 674 748 32 80 0993 05695 ± 0 7 965 94 209 87 774 6 435 389 5 60 2 67 0 242 6 779 3 263 42 7 22 8 073 ± 86 407 49 58 2 566 8 033 8 043 --- 20 446 6 939 6 92 747 445 50 62 2 792 8 99 8 500 2.- 63 50 6 523 6 758 --i- 235 430 54 62 2 962 0 677 7 035 3 442 5 7 080 6 43 667 597 54 66 2 840 9 053 7 375 477 36 5 9 6 045 ± 34 543 62 69 3 7 9 938 0 662 --;-- 7 439 7 284 8 49 ± 207 557 59 67 3 30 3 7 922 2 990 208 6 069 7 099 -i- 030 492 52 65 3 5 8 544 9 027 ± 683 232 6 263 6 899 -:- 636 497 56 64 3 055 8 53 9 73 --. 322 486 6 735 7 327 -i- 592 506 66 65 3 09 0 834 8 93 72 566 7 084 7 048 36 42 57 65 2 902 8 552 8 734 ± 38 662 7 789 6 569 220 67 72 79 2 927 9 058 9 034 -+ 328 2 069 977 7 530 4 447 348 54 62 2 684 0 527 7 842 2 484 436 7 58 8 74 --;-- 06 39 56 66 2 637 8 337 7 757 430 553 7 20 6 52 698 39 63 70 3 04 7 83 0 240 ± 2 87 734 8 049 7 39 730 456 57 63 2 870 0 805 8 49 2 075 344 6 23 6 504-2.-- 273 52 6 68 3 033 9 208 8 993 --- 25 43 6 55 6 645 - -.94 59 65 69 3 205 77 5 3 - - 3 779 49 7 7 8 307 --:--- 36 497 62 66 3 086 8 699 8 222 237 80 6 657 7 042 ±- 385 469 63 67 3 253 0 239 8 772 226 227 7 065 7 60 ± 95 469 63 70 3 066 0 435 0 38 ± 40 459 9 469 7 784 685 455 68 72 3 022 3 747 0 444 2 904 520 8 67 7 458 709 392 62 75 2 904 7 648 9 683 ± 2 435 627 8 539 7 056 483 2 035 942 7 83 4 29 950. Jan Feb... Mars.. 99 8 303 8 843 540... I Inklusive renter av statens kapital. 2 For Postverket januar desember.

*25Nr. 3. A. Pst. B. C. Diskonto Gullbeholdning2 Kortsik ticre tilgodehav. i utd. 2 D. Clearing.- tilgodehavende X. Penger og kreditt. 25. Norges Bank.' Mill. kr. E Ṙentebærende verdipapirer a ) b) Utenlandske Norske F. G. Utlån og diskontering Okkupasjonskonto (netto) 3 H. Sedler i onilop4 I. K.,_ lți's" mfls"" Erstatninger for krigs - forlis I. 929.. 5 47 59.. 8 9 237-38 - 932.. 4 8 56.. 26 252-35 - - 937.. 4 35 238 40 66 23-449 - - 938.. 3/4 53 245.. 26 7-477 - 939.. 4/4 20 73.. 3 03 308 -I 575 - - 940.. 3.... 82 92 57 042 - - [94.. 3.. 73 42 3 286 528 - - 942.. 3.. 72 28 4 552 2 37 -I _ 943.. 3.... 7 9 6 6 2 578-944.. 3...... 7 24 8 333 3 05 -- - 945.. 3 240. 2.. 7 23 8 002 474 490, -.946.. 2/2 240 80.. 0.. 79 8 7 94 933 94-947.. 2/2 85 525.. 72 94 7 923 2 088 847 288 948.. 2% 85 364 9 0 54 72 7 924 2 59 750 20 L949.. 2/2 85 * 300 4 0 48 * 85 7 4 2 308 580 66 948. Tan... 2 32 85 557.. 0 72 76 7 923 985 844 284 Feb... 2 34 85 575.. 0 7 34 7 924 954 84 249' Vlars. 2% 85 568.. 0 68 07 7 924 970 837 24 kpril. 2/2 85 527.. 0 65 06, 7 924 963 832, 236 Vlai.. 2/2 85 564 0 65 09 7 924 960 826 232 Tuni.. 2 34 85 563 0 62 07 7 924, 996 80 233 Tuli.. 2 3/a 85 529 0 60 76 7 924 2 039 77 229 tug.. 2/2 85 54 0 58 55 7 924 2 052 767 223 Sept.. 2/2 85 476 0 57 36 7 924 2 052 762 22 )kt... 2/2 85 " 387 8 0 54 43 7 924 2 042 758, 27..ov.. 2/2 85 387 6 0 54 5 7 924 2 030 754 25 Des... 2 /a 85 364 9 0 54 72; 7 924 2 59 750 20 949. Tan.. 2/4 85 376 7 0 53 58 7 84 2 035 747 206 Feb... 2/2 85 390 6 0 5 76 7 83 996 743 20 Vlars. 2/2 85 369 8 0 5 85 7 83 2 06 738 99 tpril. 2/2 85 372 4 0 48 78 7 83 2 024 74 96 Vlai.. 2/2 85 322 8 0 48 87 7 73 2 028 66 88 funi.. 2 34 85 302 4 0 48 8 7 73 2 6 639 84 Tuli.. 2 34 85 303 5 0 48 7 7 73 2 62 62 78 tug.. 2% 85 38 6 0 48 40 7 73 2 70 6 76 Sept.. 2/2 85 349 4 0 48 39 7 4 2 74 603 73 )kt... 2/2 85 358 6 0 48 45 7 4 2 66 592 7 Siov.. 2/2 85 38 0 48 49 7 4 2 57 586 7 Des... 2/4 85 * 300 4 0 48 * 85 7 4 2 308 580 66 L950. Tan... 2/2 85 * 37 8 0 47 * 77 7 4 * 2 77 574 66 Feb.. 2 85 37 2 0 47 37 7 2 2 5 569 60 gars..... kpril....................... Tallene gjelder for utgangen av år og mined. 2 Under okkupasjonen ble gullog valutabeholdningen administrert av Norges Bank i London og av staten. Midlertidige anbringelser i gull er tatt med under kortsiktige tilgodehavender i utlandet. 3 Forskott til den tyske okkupasjonsmakt tyske folioinnskott og elearingtilgodehavender og avbetalinger av staten. 4 Skillemyntsedler ikke medregnet.

950. *26 929... 932... 937... 938... 939... 940... L. Clearinggjeld X. Penger og kreditt. 25. Norges Bank' (forts.). Mill. kr. 26. Bankklarering 27. Postgiro. M. Folioinnskott A. B. i Oslo Kontoeiernes Omsetning4 tilgodeh. a) b) f) I alt" 90 77 02 3 95 60 Staten 27 7 4 38 7 93 C) Andre offentlige konti3.. d) Innenlandske banker' e) Utenlandske banker 2 2 2 3 II_ 2 Andre' 6 68 59 80 77 496 Omsetning4 Mill. kr. 250 95 3 328 354 375 Mill. kr. 94... 2 3 096 623 2 400 6 - - 942... 2 7 576 640 5 480 585 - - 943... 3 877 2 075 070 6 76 597 5 30 944... 4 643 2 885 205 7 536 563 22 78 945... 6 37 4 832 679 8 798 487 37 62 946... 6 050 4 432 63 742 70 93 777 6 66 947... 5 298 3 085 685 35 53 60 953 80 32 948... 75 5 222 3 282 76 89 85 75 02 6 497 949... 32 4 422 935 * 793 * 326 326 * 4 056 37 684 948. Jan.... 5 45 3 089 756 365 46 59 967 86 423 Feb.... 5 460 3 023 75 408 54 224 9 85 436 Mars 5 526 3 257 70 282 57 220 23 03 425 April 5 486 3 33 78 304 85 246 973 04 487... - 5 543 3 253 699 258 65 268 94 0 478 Juni. 5 54 3 204 74 242 79 274 042 96 559 Juli. 5 448 3 36 74 93 86 292 08 00 390 Aug... 5 42 3 38 736 74 88 285 802 97 465 Sept... 5 34 3 25 69 8 87 257 957 99 546 Okt.. 5 287 3 42 72 25 20 88 67 2 548 Nov... 82 5 335 3 220 785 005 45 80 086 06 592 Des.... 75 5 222 3 282 76 89 85 75 78 6 65 949. Jan.. 78 5 254 3 5 795 976 9 77 992 06 60 Feb.... 86 5 38 3 90 796 978 8 72 930 6 524 Mars 78 5 304 3 222 842 869 206 64 07 20 683 April.. 68 5 326 3 269 826 853 22 66 029 2 668. 72 5 228 3 5 863 902 88 6 068 07 659 Juni 88 5 099 3 035 843 84 24 65 4 660 Juli.... 89 5 089 2 759 89 04 242 8 8 690 Aug... 09 5 058 2 394 899 303 280 8 853 20 660 Sept... 03 4 600 2 86 72 375 277 42 068 20 734 Okt.. 08 4 608 2 062 84 374 29 4 6 23 699 Nov... 2 4 573 2 093 809 348 285 39 032 26 79 Des... 32 4 422 935 * 793 * 326 326 * 4 75 37 832 950. Jan 38 4 68 976 *886 * 395 35 * 45 00 39 839 Feb.... 5 4 63 960 864 472 294 40 979 Mars..... April... Tallene gjelder for utgangen av år og måned. 2 Tyske foliomidler ikke tatt med. 3 Til og med 945 er ((Andre offentlige konti» tatt med under «Andre folioinnskott». Det samme gjelder for «Innenlandske banker» til og med 940. 4 Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. 5 Gjennomsnitt for 8 måneder. _ - - - - - - - - - - -

*27 Nr. 3. X. Penger og kreditt. 28. Private aksjebanker. Mill. kr. A. Aktiva B. Kassekreditt a) Kas- b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) a) b) sebeh. (inkl. Inne- Fordr. Av detstående på Ihende- pantpostgiro [open- Andre te forsedler i innen- Stats- haver- obliga- Andre de rem- aktiva- I alt dringer Be- Utog utenl. Norges landske veksler obl. og og mynter) I Bank banker aksjer sjoner utlå' n burser poster på utvilget nyttet landet2 I I 929 26 34 23-369 00 288 7 629 2 586 64.... 932 2 33 23-277 89 045 0 498 2 096 82.... 937 30 28 72-205 07 990 6 6 709 24 938 3 33 46-277 6 00 23 7 807 47 939 37 7-28 2 7 54 26 855 62 940 48 32 295-350 25 968 2 2 2 222 83 942 53 476 228 097 494 7 625 3 00 3 275 9. 944 49 92 236 730 552 93 490 7 99 4 287 76 945 63 479 230 2 645 536 23 656 22 35 4 979 9 946 98 605 283 76 576 275 27 00 278 5 058 352.. -.947 87 89 378 954 90 362 545 00 273 5 789 336 65 035 948 76 745 282 823 043 494 96 25 269 5 773 355 627 25E 949 948. Jan. 76 244 372 999' 859 373 497 97 256 5 773 30 559 95, Feb. 75 282 382 99 863 398 530 92 235 5 848 275 640 02f_ :Mars 86 52 374 97 922 407 555 93 228 5 788 266 65 04t April 83 70 377 97 923 44 597 88 224 5 847 244 624 04t 84 39 343 02 953 424 626i 8 24 5 903 257 654 04E Juni 80 46 348 038 948 428 647 79 264 5 978 269 648 059 Juli 69 084 339 025 970 43 682 98 29 5 989 296 688 09., Aug. 74 054 342 026 987 435 686 99 279 5 982 295 708 09 Sept. 75 09 320 978 988 443 726 92 295 6 008 297 724 34 Okt. 75 020 287 922 998 455 759 03 302 5 92 309 735 5 Nov. 8 94 270 876 I 033, 465 804 95 288 5 826 278 755 8( Des. 74, 74 258 82 03 474 863 25 303, 5 672 355 763 204 949.- Jan. 79 868 282 759 020 476 875 22 279 5 760 342 804 23! Feb. - 79 884 286; 740 04 49 894 25 282 5 795 352 857 25( 3 Mars 79i 783 277 690 997 57 2 022 24 29 5 780 360 930 33( April 8 754 288 66 004 58 2 057 2 30 5 785 359 98 36 78 80 276 642 977 537 2 083 08 305 5 86 349 924 37t Juni 02 749 283 657 969 544 2 098 99 35 5 86 335 945 39 Juli 86 923 264 575 944 556 2 077 80 294 5 799 302 950 38 Aug. 87 90 298 326 945 567 2 082 74 280 5 849 276 97 353 Sept. 90 2 360 254 97 627 2 085 75 326 5 945 35 967 39 2 Okt. 89 263 395 76 968 69 2 078 66 358 6 02 322 956 38 3 Nov. 95 244 403 2 975 630 2 069 74 379 5 990 337 97 36, Des. 05 200 380 8 987 634 2 060 79 39 5 845 330 952 34; 2 950. Jan. 04 249 395 79 033 65 2 075 94 292 5 972 335 953 33 Feb. Mars. April... Juni. Juli. Månedstallene gjelder for rapporterende aksjebanker som tilsammen forvalter ca. 98 % av private aksjebankers samlede forvaltningskapital. 2 Til og med september 949 omfatter tallene utenlandske sedler og mynter, fordringer på utenlandske banker nostro og bro, debitorer i utenlandsk mynt, utenlandske veksler og løpende remburser. Fra og med oktober 949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktig uttrykk for bankenes fordringer på utlandet (inklusive rembursfordringer.)

i 950. *28 X. Penger og kreditt. 28. Private aksjebanker (forts.). Mill. kr. C. Passiva a) b) j c) A ksje- Folio - kap., og ter- i Innfonds ' l' min- i skott 0.inn- -. på, tid i skott d) I regning med in- e) nenl. banker Kreditorer i utenl. mynt f) Låṇ, rediskonteringer, aksepter Je, lnkass m. m. h) g) Postrem., adv. sekker ' Lopende remburser i) Andre passivaposter J) k) i Av deti te gjeld I alt til utlandet' 929 287 29 467 348 7 93 4 7 24 2 586 99 932 242 0 44 394 36 44 2 2 2 096 73 937 249 37 802 35 76 5 22 6 87 709 2 938.253 43 868 323 76 4j 27 22 9 807 2 939 255 77 808 30 74 4 30 58 02 855 80 940 259 569 832 353 43 5 38 3 0 2 222 92 942 272 098 062 606 44 46 32 4 3 275 93 944 274 458 324 780 43 238 9 5 4 287 0 945 293 2 036 502 780 62 2 3 22 5 4 979 22 946 33 698 557 70 34 74 58 322 5 058 402 947 324 2 49 774 755 35 2 367 40, 43 5 789 386 948 335 2 043 944 640 6 2 345 85 63 5 773 42 949 948. Jan 3 2 408 75 778 7 2 23 27 55 5 772 359 Feb 32 2 49 770 795 0 2 09 4 54 5 848 325 Mars 32 2 448 776 786 77 4 4 08 63 5 788 309 April 32 2 505 790 765 69 4 36 00 66 5 847 27 32 2 545 83 772 74 5 08 96 78 5 903 280 Juni, 32 2 552 82 776 04 5 28 98 82 5 978 306 Juli. 32 2 55 834 779 0 5 30 2! 83 5 989! 342 Aug 32 2 479 850 783 4 5 08 2 20 5 982 337 Sept 32 2 525 837 748 20 4 8 20 224 6 008 352 Okt. 32 2 47 837 726 28 4 29 34 234 5 92 369 Nov 3 2 388 840 672 9 3 30 5 248 5 826 344 Des 38 2 022 864 63 7 3 34 85 9 5 672 42 949. Jan 32 2 26 96 653 8 2 33 76 79 5 759 423 Feb 32 2 238 944 659 20 2 39 90 82 5 795 440 Niars 32 2 24 957 637 26 2 32 89 75 5 780 43 April 32 2 236 965 634 3 2 24 92 80 5 785 432 322 2 269 972 64 37 3 96 66 20 5 86 399 Juni 322 2 26 97 685 33 3 39 60 87 5 86 387 Juli 322 2 75 I 983 724 2 3 26 33 22 5 799 348 Aug 322 2 63 2 003 795 4 2 5 20 25 5 849 324 Sept. 322 2 69 998 835 3 2 29 25 234 5 945 348 Dkt. 322 2 7 990 869 34 2 47 7 270 6 02 32 Nov. 322 2 7 993 887 32 2 37 32 268 5 990 335 Des 36 885 2 007 833 23 33 39 20 5 845 326 950. Tan 332 2 070 2 04 877 29 57 60 205 5 972 343 Feb \Tars A.pril.... Juni.. Juli Til og med september 949 omfatter tallene: I regning med utenlandske banker nostro og bro, utenlandske lån og rediskonteringer, kreditorer i utenlandsk mynt og løpende remburser. Fra og med oktober 949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktig uttrykk for bankenes gjeld til utlandet (inklusive rembursgjeld.)

*29 Nr. 3. X. Penger og kreditt. A. Aktiva b) a) Kassebeh. (inkl. postgiro utenl. sedler og mynter) Innestående Norges Bank c) Fordr.. pa innenlandske' banker d) Fordr. på utenlandske banker 29. Sparebanker.'Mill. kr. e) f) Statsveksler Ihendehaverobl. og aksjer g) Pantobl. h) Andre utlån i) Andre aktivaposter i) I alt B. Kassekreditt a) b) Be- Utvilget nyttet 929 8 68 73 555 992 65 2 540 ',...,., 932 36 42 729 565 878 49 2 399 937 34 58 68 60 687 43 2 23 938 34 8 74 628 682 4 2 307 939 3 26 704 665 698 43 2 267 940 75 24 3 65 650 609 37 2 239 942 20 467 4 24 900 564 400 35 2 785 944 367 652 5 737 7 487 277 35 3 73 945 28 668 6 529 244 476 277 38 4 529 946 46 40 58 292 36 607 457 35 4 48 947 49 3 462 4 763 54 748 78 35 4 433 948 57 00 469 3 747 547 855 865 35 4 678 949.. 948. Jan 37 0 284 4 655 300 528 550 33 3 492 Feb 33 03 286 33 663 304 535 563 4 3 524 Mars 33 03 278 2 645 305 542 58 34 3 523 April 3 02 278 2 64 300 546 589 4 3 530 32 93 282 2 642 302 552 597 40 3 542 Juni. 33 84 304 3 663 293 556 603 45 3 584 Juli 34 92 295 5 669 297 562 602 52 3 608 Aug 32 89 303 3 674 294 566 606 54 3 62 Sept. 33 80 290 3 684 297 570 68 56 3 63 Okt. 33 92 287 2 666 296 577 633 59 3 645 Nov. 32 78 28 672 299 582 642 65 3 652 Des 33 88 253 3 654 290 589 658 56 3 624 949. Jan 4 96 272 2 654 307 593 655 33 3 653 Feb 34 78 277 640 330 599 659 34 3 652 Mars 3 75 272 2 639 336 605 666 40 3 666 April 33 82 269 4 634 343 62 666 40 3 683 32 87 277 5 626 355 66 662 44 3 704 Juni 33 72 306 2 60 37 626 669 47 3 736 Juli 34 78 344 2 535 43 633 667 5 3 775 Aug 35 94 358 2 458 464 640 675 50 3 776 Sept 34 6 383 2 42 480 647 679 56 3 809 Okt. 36 92 375 4 388 542 655 694 58 3 844 Nov. 36 82 385 4 369 548 664 702 62 3 852 Des. 36 09 345 4 298 538 674 726 59 3 789 950. Jan 45 39 380 3 26 60 680 723 3 3 863 Feb.... Mars April Juni. Juli 25 46 500 345 350 366 372 374 380 38 392 396 397 40 403 47 40 395 403 46 402 40 422 432 447 * 454 454 Månedstallene gjelder for rapporterende sparebanker som tilsammen forvalter ca. 78 % av sparebankenes samlede forvaltningskapital. 458 25 82 8 87 66 56 5 64 43 289 368 239 249 257 262 268 269 267 269 273 279 286 298 295 293 299 297 286 288 293 292 298 30 32 32 39

950. *30 X. Penger og kreditt. 29. Sparebanker (forts.). Mill. kr. 30. Private aksjebanker og sparebanker'.mill. kr. C. Passiva A. B. C. D. a) b) c) d) e) f) Statsfond minion- Utlån veksler, I kasse Folio-I Inn- reg- Egne fling lan og Andre Inn- ekskl. ihende- og i Egne og ter- skott med redis- passiva- alt skott pante- haver- Norges skott på tid mnenl. konte- poster lån obl. og Bank banker ringer aksjer,........., 929 92 2288 38 0 2 2 540 3 884 2 280 00 8ç. 932 234 24 29 2 0 2 399 3 359 923 006 9( 937 269 20 869 30 5 0 2 23 2 828 677 886 92 938 276 25 946 36 2 2 2 307 2 982 692 08 98 [939 264 28 898 36 6 25 2 267 2 9 869 922 K [940 264 6 659 2 4 20 2 239 3 22 577 00 43, 942 264 4 2 03 76 20 2 785 4 584 025 2 705, 73C 944 262 686 2 639 06 37 3 73 6 07 767 4 90 337 [945 262 92 3 206 4 2 33 4 529 7 656 933 5 954 823 [946 265 700 3 304 0 47 4 48 7 259 584 4 900 889 947 264 637 3 382 0 39 4 433 7 942 2 263 4 59 43 [948 265 70 3 579 93-40 4 678 8 267 2 78 4 60 978 [949 948. fan 97 492 2 657 0-45 3 492 8 376 2 259 4 203 50E Feb 97 504, 2 67 03-49 3 524 8 52 2 30 4 24 54 dars 97 492 2 682 0-5 3 523 8 473 2 359 4 236 42 kpril 97 497 2 684 95-57 3 530 8 556 2 43 4 20 432 GI 97 503 2 689 9-62 3 542 8 634 2 453 4 302 39C [uni 97 59 2 700 93-75 3 584 8 686 2 483 4 336 388 fuli 97 498 2 723 02-88 3 608 8 663 2 58 4 358 323 kug 97 496 2 738 00-90 3 62 8 659 2 527 4 379 292 ;ept 96 53 2 733 93-9& 3 63 8 70 2 584 4 347 322 )kt. 96 54 2 728 82 98 3 645 8 633 2 637 4 279 262 qov. 96 546 2 723 83 04 3 652 8 606 2 696 4 280 4 )es 95 529 2 745 84 7 3 624 8 269 2 777 4 73 979 949. Ian. 96 543 2 790 8 43 3 653 8 639 2 789 4 26 33 Jieb 96 520 2 8 79 46' 3 652 8 640 2 84 4 7 dars 96 5, 2 828 79 52 3 666 8 669 2 955 4 050 008 kpril 96 58 2 835 76 57 3 683 8 69 2 99 4 030 99C dai 96 52 2 853 73 60 3 704 8 759 3 0 3 987. 048 [uni 96 52 2 87 73 74 3 736 8 728 3 037 3 995 996 Full 96 55 2 899 85 79 3 775 8 726, 3 02, 3 75 64.ug. 96 496 2 93 85-86 3 776 8 728 3028 3 578 452 lept. 96 505 2 907 79-22 3 809 8 734 3 037 3 444 50 )kt 96 58 2 905 85 39 3 844 8 749 3 049 3 487 528 4-ov. 96 53 2 893 85 46 3 852 8 692 3 05 3 40 504 )es 99 503 2 899 6 7 3 789 8 443 3 073 3 28 500 950. ran 200 55 2 954 3 2i 43 3 863 8 84 3 084 3 359 598 IFreb lars 2 pril Alai J-uni J-uli Månedstallene er beregnede tall for alle banker.

*3 Nr. 3. ',,.. X. Penger og kreditt. 3. Statsbanker d) Gjeld til Norges Bank og aksjeog sparebanker Aktiva B. Passiva a) b) c) d) e) f) a) b) c) Ti] gode i Kontantbeholdn. Beholdn. Andre Til gode Norges Aksjekapital obligasj.- stats- Ihendeh.- Gjeld til av egne verdipapirekassen aksjeog og fonds gjeld kassen i stats- Bank og Utlån og sjekker ihendeh.- obligasj. spareb. Mill. kr. 947. 3. des.... 0.7 5.2 80.8 50.4 27.6 848.5 240.0 79.3 32.7 948. 3. mars.. 0.7 82.6 77.4 52.9 46.0 88.3 230.3 80.7 29.3 30. juni... 0.4 78.0 73.0 50.9 45.2' 920.7 228.5 832.4 25.2 30. sept... 0.4 77. 73.0 45.4 25.4 958.8 232.5 853.3 24.9 3. des.... 0.5 64.0 7. 26.5 29.9 09.6 240.0 859.9 2.8 949. 3. mars.. 0.3 93.9 68.9 26.6 44.0 00.2 232.7 952.9 0.6 30. juni... 0.4 70.7 67.2 28.4 7.7 84.7 247.0 059.5 4.6 30. sept... 0.5 6.9 62.9 23.4 99.8 322.0 263.3 050.8 8.4 3. des 3. 0.6 7.2 9.3 39.8 65.4 64.4 7.5 950. 3. mars.. 30. juni... A. a) Kontant beholdn. og sjekker b) Beholdn. av egne ihendek.- obligasj 32. Kredittforeninger o.. Aktiva c) Andre verdipapirer d) Til gode i Norges Bank og aksjeog spareb. e) Utlån Mill. kr. 33. Statsb. og kredittfor. i alt. a) Utlån b) Mill. kr. B. Passiva a) b) c) Gjeld til Norges Aksje- Ihendeh.- Bank kapital obligasj.- og aksjeog fonds gjeld og sparebanker Ihendeh.- obligasj. gjeld 947. 3. des... - 0.2 36.5 32.2 539.8 28.0 566.9 0.4 388.3 358.3 948. 3. mars.. 30. juni.... 30. sep. des.. 0. 0.2 37.7 2.5 560.6 28.2 575.5 0.2 0.2.5 27.9 589.5 28.2 587.8 0.4 0.2 6.9 22.8 607.8 28.6 59.5 0. 0.2 6. 37.8 639.0 30.2 622.4 9.7 4.3 6. 24.2 44.9 386.2 50.2 420.2 566.6 444.8 658.6 482.3 949. 3. mars.. 30. juni. 30. sept,. 3. des.. 950. 3 mars. 30. juni.. 0. 0.2 7. 25.9 660.5 30.3 629.0 0. 0.2 6.9 7.9 689. 29.7 660.7 0. 0.9 7.5 27.4 699.8. 30.0 676.6 23.6 7.4 3.2 760.7 58.9 873.8 720.2 2 02.8 737.4 Fullstendig liste over de institusjoner statist + kken o ifatter finnes i <<Statistiske Meddelelser» nr. 6--7 948.

950 *32 X. Penger og kreditt. A. Total 2 B. Industri 34. Aksjeindeks' C. Skipsfart D. E. Banker F. 35. Obligasjoner Hvalfangst Forsikring A. B. Oyeblik Kurs' kelig rente 36. Omsetning av verdipapirer A. På Oslo Bors B. a) b) Aksjer sjoner Ved meglere 37. Emisjoner av aksjer 929 3 82.9 932 54.8 937 26.9 938 3.0 939 4.7 940 7. 94 48.4 942 68.8 943 83.4 944 86.5 945 72.0 946 62.7 947 5.7 948 67.3 949 57.9 948. Jan..... Feb...... Mars. April... Juni Juli Aug... Sept... Okt. Nov.... Des..... 949. Jan. Feb...... Mars. April... Juni Juli Aug.... Sept... Okt.... Nov.... Des...... 950. Jan 59.0 Feb.... Mars.... April... Juni Juli Kjoperkurs i pst. av aksjenes pålydende 63.6 64.5 62.8 65.2 68.4 7.4 69.8 70.8 67. 67.5 68.0 68.3 69.8 67.3 64.8 58.6 56.7 49.9 46.8 5.5 54.6 57.7 58.3 58.2 3 74. 43.4 0.4 9.6 95.3 02. 40.3 52.2 52.3 5.9 4.5 35.6 30.5 43.7 39.4 39.9 40.7 38.3 38.7 42.8 45.6 45.0 46.9 45.5 46.8 46.9 47.2 3 82.6 44.6 54.5 29.5 32.7 40.8 69.6 202.6 238.9 24.3 26. 99.5 76.3 95.9 77.3 9.5 96.2 93.8 97.8 99.9 204.0 200.4 200.0 92.3 9. 90.7 92.5 3 8.9 45.4 86. 29.3 24. 42.7 72.5 85.5 2.8 248.6 237.2 204.7 23.9 279.9 247.3 268.7 269.7 265.5 276.2 28.3 283.4 286.5 293.3 283.3 283.8 288. 278.4 48.7 93.6 282.6 47.4 92.0 267.5 44.6 89.5 255. 38. 83. 238.4 37. 78.8 234.0 30.6 69.6 227.2 29.5 63.2 28.6 35.0 66.8 236.5 39.0 69.3 240.3 4.6 73.4 249.0 4.5 74. 257.9 40. 74.2 260.6 40.2 75.3 90.7 98.2 20.3 29. 26.4 06.5 23.7 35.0 39.9 46.6 40.6 45.5 39. 43.7 44.6 42.6 36. 37.6 39.8 4.2 44.9 46.0 46.3 46.2 47.0 48.3 48.7 49.8 44.2 44.4 43.3 44.8 40.9 39.7 43.3 45.0 45.6 46. 47.7 2.5 95.9 22. 99.6 78.8 0.0 7.8 03.8 60.2 98.6 36.6 5 86.8 53.8 98.2 78.3 0.8 94.3 02.3 204. 0.5 94.6 02.4 73.7 7 54.7 00. 5.6 00.6 55.3 00.0 5. 49.6 49.5 50.2 49.9 50.9 50.0 50.8 5. 53.9 55.6 56.9 57.3 56.7 56.0 53.5 55.2 53.3 52.0 52. 54. 56. 58.9 58.8 99.8 00.0 00.2 00.4 00.7 0.0 00.8 0.0 0.0 0.0 00.7 00.4 00.5 00.2 00.2 00.0 99.8 98.8 99.5 99.5 99.6 00. 00.6 00.6 Pst. 5.2 5.02 4.46 4.33 4.58 5 4.50 3.67 3.54 3.52 3.45 3.42 8 2.50 2.49 2.50 2.5 2.50 2.50 2.49 2.48 2.48 2.48 2.47 2.48 2.48 2.48 2.49. 20.0 4.7 64. 5.4 5.2 4.5 40.6 26.7 8.7 7.7 7.5 4.2 2.6 5.4.9 2.4 2..0..7.6 0.6 0.7. 0.8.0.2 2.49. 2.49.3 2.50.2 2.50 0.8 2.5 0.6 2.53. 2.5 0.4 2.5 0.7 2.5.6 2.50 0.9 2.48.0 2.49.2 Mill. kr. 0.5 45. 3.2 58.2 6.4 928.8 7.6 86.8 5.4 586.7 23.4 53.8 56.7 48.8 54. 455. 64.6 52.9 72.4 456.2 77.7 35.5 40.9 298.3 53.0 606.7 33. 753.8 29.7 6.0 4.8 2.6 3..3 0.6.5 0.9.4 3.5 3.0 4.3 2.6 3.2.6.4 4.6 2.4 2.0 2..7 4.3 2.6.2 263.3 48.9 59.4 00.5 2.49. 2.4.. 0.8.3 90.6 34. 20.3 4.8 3.6 9. 88.4 62. 50.9 42.6 43.6 3.7 90. 00.5 06.7 95.0 23.2 99. Mill. kr. Se S. M. 932, nr. 2 og 3, side 76. 2 Omfatter også transport, handel m. v. 3 Desember måned. 4 I S. M. 950, nr., side *32 finnes en fortegnelse over de obligasjonsserier beregningen omfatter. 5 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra. juni 940. 6 Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 7. halvår: 02.; 2. halvår: 00.2. 8. halvår: 3.43; 2. halvår: 2.49. 46.3 33.4 5.9.6 23.8 2.2 66.0.6 9.8 9.6 5.4 78.3 36. 4.9 46.6 4.3 0.2 0.6 4.5 4.4 4.9 2.0 4.4.4.4. 2.7 2.3 0.5 0.6.6 4.4 2..3 3.7 2..0

*33 Nr. 3. 930 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 4) Byggevirksom - het' Jan.- aug. 948 949 947. Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 948. Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 949. Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. A. I alle aksjeselskaper X. Penger og kreditt. 38. Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskaper. 000 kr. B. I nye aksjeselskaper C. eldre aksjeselskaper a) I alt b) Av dette a) ) Skipsfart 2) Handel 3) Industri 4) Byggevirksomhet I alt b) Av dette ) Skipsfart 2) Handel 3) Industri,. 29 385 57 763 9 867 6 000. 7 89 3 948 7 622 2 553 4 324 59 488-29 247 20 249 3 76 4 838 3 684 3 53 8 998 3 673 462 3 05 30 86 784 4 926 24 394 4 775 5 429 89 44 858 4 695 585 2 970 256 56 907 33 084 7 637 5 546 6 535 2 607.23 823 9 482 426 3 89 270 48 09 25 582 7 08 4 824 5 386 2 860 22 437 8 658 390 6 506 69 3 905 9 29 3 857 4 468 5 48 445 2 776 3 976 450 4 763 628 45 632 20 964 567 4 660 8 048 659 24 668 3 79 477 2 82 40 39 285 8 850 373 3 649 7 94 066 20 435 973 44 8 62 03 24 342 56 56 342 2 203 49 359 0 67 826 708 538 58 602 252 24 406 295 2 902 2 227 2 598 69 3 385 999 8 047 23 37 50 8 052 54 4 922 5 06 529 9 458 6 247 438 7 29 36 22 047 73 296 5 62 8 269 22 777 2 76 48 75 358 02 6 36 0 32 438 67 83 4 99 5 989 27 93 2 569 64 607 23 784 03 7 854 69 32 35 33 499 3 260 3 224 7 365 250 98 86 2 46 477 63 736 230 i 05 860 23 390 2 695i 9 2 072 884 82 470 9373 337 54 699 205 43 398 2 789 845 424{ 36 42 2 609 22 4 05 6 430 266 0 532 3 642 533 459 978 94 6 890 2 550 3 250 24 5 26-66 598 33 9 989 7 400 2 45-3 976 3 08 506 356 486 607 868 26 20 509-4 64 3 547 32, 27 235 205 094 20 43 548 52 9 945 8 437 3 820 236 546 80 508 58 57 5.- 452 3 876 783 389 240 465 7 576 96 97 4 852 - i 2 453 2 80 30 235 539 93 9 643 5 235 39 3 23-2 989 2 087 438 325 655 08 902-36 57 70 5 062 5 336. 520 3 9 2 935 89 9 726 3 052 77 3 975-6 045 2 609 675 27 248 58 3 436 2 500 0 225-4 778 56 452 240 623 34 3 27 79 25 2 68 2 49 043 2 445 300 98 49 33 46 598 3 992 8 4 270 68 9 392 3 067-250 2 542 5 6 325 3 000 8 2 270 45 6 098 3 475-27 039 20 2 623 875 34 403 20 5 943-2 782 296 397 929 43 3 6 50 80 452-4 705 2 58 250 288 506 4 2 24 255 2 347-0 863 998-30 998 57 8 865 368 30 6 204-4 944 2 748 9 327 860 52 2 96-28 034 25 66 3 025 575 277 467 383 8 59-4 053 449 5 483 3 96 50 974 2 374 266 522 20 5 995 3 6 755 5 587 445 4 899 65 68 254 3 260 2 34 280 248 320 263 946 694 62 2 773 945 605 ' 25 839 65 828 60 2 35 54 5 768 2 850 75 320 2 088 39 2 98 57-2 590 45 5 724 2 773 30 426 72 0 2 95 25-862 3 768 083 230 243 387 30 2 685 950 35 27 ''............ i. I Omfatter også drift av bygårder. 3

950. *34 X. Penger og kreditt. A. Åpnede konkurser a) Byer b) Bygder 39. Betalingsforhold B. Åpnede akkordforhandlinger a) Byer b) Bygder a) Byer b) Bygder D. 40. Valutakurser på Oslo Bors 3 tester2 kr.pr. Pst. Paris kr. pr. 00 frcs. New York kr. pr. kr. pr. 00 sv. kr. C. Avholdte utleggsforretninger' Vekselspro London Stockholm.K(3- benh. kr. pr. 00 d. kr. 929 308 54 932 284 47 937 43 43 938 42 52 939 55 6 940 4 02 94 56 55 942 28 25 943 49 37 944 65 40 945 60 43 946 66 43 947 63 47 948 4 87 75 949 42 7 90 48 66 52 32 3 3 2 3 2 4 8 38 3 969 2 853 222 2 339 8 936 40 543 3 734 62 4 3 462 49 6 3 754 49 64 2 846 7 844 2 245 408 6 427 748 338 685 40 6 4 39 598 6 579 9 3 058 243 208 403 2.6.2.3.4 2. 0.4 0.3 0.4 0.6 0.7 0.8 0.9 0.8 8.200 9.463 9.900 9.900 9.0 7.606 7.750 7.750 7.750 7.750 9.29 20.034 20.020 20.020 20.020 4.730 22.00 6.550.930.090 9.860 9.800 0.000 0.000 0.000 9.990 4.84 4.80 2.360.92 3.748 5.583 4.043 4.090 4.35 4.400 4.400 4.400 4.400 4.400 4.764 4.970 4.970 4.970 5.596 00.46 02.99 02.85 02.84 03.65 05.23 05.0 05.0 05.0 05.0 3.73 27.76 38.30 00.07 04.83 89.25 89.25 88.07 85.4 85.40 9.86 92.25 92.25 99.60 03.75 03.64 38.30 03.60 38.30 03.60 94S. Jan..... 3 Feb..... 3 8 Mars... 8 6 April... 6 8 9 Juni.... 8 7 Juli 6 4 Aug. 6 6 Sept. 0 4 Okt... 5 6 Nov. 4 6 Des. 9 8 245 278 260 325 255 368 298 272 0.7 0.6 0.6 0.7 0.8 0.8.0.0 0.9 0.7 0.7 0.8 20.020 20.020 20.020 20.020 20.020 20.020 20.020 20.020 20.020 20.020 20.020 20.020 3.80 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.325 2.24.890.890 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 38.3003.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 949. Jan..... 9 4 Feb..... 8 4 Mars... 0 April... 0 4 9 5 Juni.... 9 Juli 6 Aug.... 8 3 Sept. 5 Okt... 4 6 Nov. 6 Des..... 8 9 2 2 3 323 320 302 43 89 265 3 394 387 0.6 20.020 0.6 20.020 0.8 20.020 0.7 20.020 0.8 20.020 0.9 20.020.0 20.020.0 20.020. 20.020. 20.020. 20.020. 20.020.890.890.890.883.833.833.833.833.94 2.049 2.049 2.049 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 4.970 5.842 7.50 7.50 7.50 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 38.30 03.60 950. Jan 0 Feb. Mars. April. 20.020 20.020 2.049 2.049 7.50 7.50 38.30 03.60 38.30 03.60 Etter tidsskriftet «Creditreform». 2 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter et utvalg av banker. 3 Gjennomsnittstall. 4 Av dette i Aker 948:, 949: 8.

*35 Nr. 3. A. Ordinær skatt på formue og inntekt Kap. nr. 200 X I. Offentlige finanser. 4. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter.' 000 kr. B. Tilleggs - skatt ph formue (Ekstraord. formuesskatt) Kap. nr. 2002 C. Skatt ph inngangspenger Kap. nr. 2003 D. Kap. nr. 2004 E. Kap. nr. 2005 F. Kap. nr. 2006 G. Særskilt skatt ph inntektsstigning Arveavgift Motorvognskatt Tollinntekter Kap. nr. 20 H. Laste- og fyravgifter Kap. nr. 202 T. Overskott av A/S Vinmonopolets drift Kap. nr. 203 Etter statsregnskapet 929-30.. 73 477 0 897 3 506 4 497 0 473 4 62 3 300 932-33.. 64 26 6 323 3 64 5 028 98 892 3 283 500 937-38.. 08 600 7 22 5 974 6 84 45 382 4 533 6 450 938-39.. 42 503 8 76 7 37 7 86 54 278 4 403 20 000 939-40.. 57 323 9 677 6 358 7 023 50 043 3 764 4 250 940-4.. 28 350 296 3 079 7 87 29 259 689 27 930 94-42.. 24 754 227 3 66 35 064 035 77 92 667 4 250 942-43.. 289 834 2 09 2 7 50 40 9 26 60 786 739 8 800 943-44.. 302 836 2 076 8 344 40 320 8 622 294 45 630 54 0 500 944 45.. 303 775 905 9 805 29 02 8 73 76 36 85 87 20 000 945-46.. 287 940 2 866 25 538 3 88 8 503 3 9 644 2 06 5 500 946-47 335 24 5 769 23 803 4 53 25 70 3 78 28 398 3 063 75 000 947-48.. 497 649 8 20 22 652 3 094 28 972 6 365 78 994 3 875 70 000 Bev. budsj. 948-49.. 500 000 6 000 8 000 3 000 2 000 5 000 70 000 3 000 7 000 949-50 650 000 8 000 8 000 2 000 5 000 6 000 70 000 3 500 35 000 Foreløpige tall' J uli juni 948-49.. 685 48 6 845 20 85 2 289 5 686 6 035 64 946 4 53 23 500 Juli jau. 948-49.. 396 090 6 994 2 073 278 0 544 4 349 02 34 2 358 949-50.. 40 52 8 982 000 63 8 993 4 946 6 69 2 340 948-49. Juli 37 324 987 889 83 098 28 9 789 32 Aug 22 528 29 45 42 639 80 8 756 308 Sept 98 904 476 608 444 095 94 9 72 335 Okt. 48 05 99 853 26 802 25 2 40 357 Nov 06 20 450 99 25 958 849 9 2 35 Des 49 669 907 830 79 3 50 2 093 22 373 Jan 33 43 964 559 63 2 802 827 22 43 33 Feb 25 350 3 97 727 497 026 492 9 425 349 Mars 86967i 2 777 78 68 075 436 400 42 April 45 767 340 720 7 907 303 20 547 344 22 000 72 995 53 677 4 280 280 0 783 372 500 Juni 58 249 024 873 25 854 75 0 657 309 949-50 Juli 2 362 56 455 0 958 65 22 246 334 Aug 5 967 30 236 334 52 59 892 308 Sept. 5 672 264 584 49 943 686 0 77 357 Okt. 55 006 778 80 03 2 68 874 22 926 328 Nov 09 838 754 840 44 907 858 2 444 322 Des 5 255 748 625 445 827 678 3 40 328 Jan 32 42 3 576 459 58 228 626 23 074 363 Feb.. Mars April.. Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens løp er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap. 20 og 202 som viser henholdsvis falne (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter.

950. *36 XI. Offentlige finanser. 4. Statsregnsk. oppgjør for enkelte storre innt.poster.' (forts.). 000 kr. K. L. M. N. O. P. Q. Om- R. S. T. Brenne- Brenne- Sjoko- setn.avg. vinsoms.- Skjene- jk vinstil- 0- lade- og Tobakk- av alkoel- holfrie avgift i av omsetn - Y Omsetn.- Midlert. avgift avgift virkn.- avgift suvkal,- iet- avgift drikke- visse avg.. til. stikkavgifavgift varer krise- avgift varer og fruktvin formal Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. 205 206 207 209 2020 202 2022 2024 2026 2027 Etter statsregnskapet.929-30... 2 606 207 4 40 6 272 6 32 625 -- -.932-33... 3 438 9 653 2 845 5 526 7 07 534-937-38... 7 896 4 380 6 007 8 48 24 07 2 66 4 058 36 024-938-39... 8 822 2 750 6 358 9 289 26 282 2 630 4 33, 37 80 -!939-40... 7 84 3 847 8 28 9 650 29 54 2 53 4 503 44 5 - L940-4... 9 94 4 4 3 049 29 964 2 28 39 580 4 535 6 450 269 24 - [94-42... 2 75 8 72 3 970 2;3 99 2 590 33 595 0 002 4 353 500 476 203f [942-43... 2 050 6 3 8 045 8 06 7 853 3 496 2 725 7 605 493 559 6 06 943-44... 27 704 4 679 23 3 9 620 473 25 202 2 099 4 87 496 607 4 74 [944.-45 29 49 3 854 25 05 8 309 329 34 795 277 24 430 954 4 2( [945-46 30 482 5 302 5 68 8 036 2 59 49 699 062 9 604 405 55 4 25_ [946-47.. 36 809 2 605 27 208 23 56 2 49 82 80 8 949 8 085 530 705 4 33( [947-48.. 45 444 6 392 27 557 26 955 27 749 85 855 2 089 2506g 448 023 53( Bey. budsj [948-49... 44 000 8 000 27 000 2 000 25 000 86 000 0 000 25 000 385 000 5 00( [949-50... 45 000 75Œ) 25 000 27 000 40 000 85 000 0 500 23 000 420 000 500( Forel. tall' Juli--juni [948 49... 45 334 8 075 25 836 30 930 32 648 79 024 7 868 26 494 43 902 365 Juli jan. [948-49... 28 987 5 079 7 58 7 655 7 464 48 475 4 555 5 373 249 88 20] [949-50... 24 366 5 877 8G48 23 667 24654, 49 95 5 244 8 024 279 39 22f [948-49. fuli 3 800 748 2 723 3 07 87' 6 006 069 635 34 507 5H tug. 4 687 850 2 56 3 734 2 9 9 926 999 693 33 6 - Sept. 3 500 700 3 84 2 843 675 5 397 706 2 035 33 642 5 )kt. 3 500 499 2 803 899 2 620 5 275 368 2 469 35 39 36:-: STov. 4 000 443 093 703 3 05 7 777 440 2 44 35 832 35'; Jes 3 500 4 2 830 68 2 604 7 503 490 2 82 36 89 7: fan 6 000 428 2 792 2 778 2 768 6 59 483 2 279 39 458 - Feb 2 900 376 784j 243 2 777 6 283 493 2 2 38 50 27( dars 2 900 43 09; 480 2 424 5 854 544 2 566 34 92 45 kpril 3 547 65 44 3 4 2 93 6 409 407 2 004 33 638 9 Vlai 3 500 720 955 3 689 3 542 6 523 757 2 33 34 074 4 [uni 3 500 872 2 056; 3 749 3 528J 5 480 2 2 306 4 57 40;_: 949-50. I uli 3 300 946 988 4 44 2 373 6 57 786 743 37 86 36f tug. 3 466 06 456 4 722 3 893 8 228 z..65 2 29 32 008 37( 3ept 3 300 947 373 3 452 2 968 7 30 763 2 527 43 470 )kt 3 000 824 2 48 2 894 3 542 6 560 554 2 595 38 605 40( Stov. 3 000 75 2 60 2 480 4 074 7 450 46 2 864 39 693 40 Des 3 000 623 523; 2 46 3 997 7 359 457 3 348 4 347 459 Fan 5 300 680 3 559 3 807 6 707 758 2 656 46 407 Feb.......... - -.. Vlars '...... kpril..... Vlai..,............. Se note side *35.

*37 Nr. 3. Etter statsregnskapet 929--30 932--33 937--38 938--39 939--40 940--4 94--42 942--43 943--44 944--45 945-46 946-47 947-48 Bev. budsj. 948-49... 949-50 Forel. tall' Juli juni 948-49... Juli jan.' 948-49... 949-50 948-49. Juli Aug Sept Okt. Nov. Des. Jan Feb Mars April Juni 949-50. Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April U. Krisetilleggsavg. på brennevin og vin Kap. nr. 2028 750 32 564 46 836 56 756 66 92 400 95 334 205 000 205 000 205 666 32 35 4 698 847 9 97 2 430 9 570 8 869 22 97 27 52 758 9 350 5 508 20 77 32 525 48 323 7 387 22 000 90 000 27 000 00 000 25 56 4 677 9 72 2 488 3 082 2 33 636 39 429 2 338 06 237 2 560 3 009 3 062 3 378 3 79 2 907 2 458 2 09 2 064 3 005 Xi. Offentlige finanser. 4. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større inntektsp." (forts.). 006 kr. 7 500 2 05 5 900 6 600 7 600 5 700 28 000 2 600 3 900 5 65 5 700 5 500 6 000 6 898 4 500 4 000 4 000 4 000 25 300 V. Krisetilleggsavg. på ol W. Krisetilleggsavg. på tobakksvarer Kap. nr. Kap. nr. 2029 I 2030 X. Telegrafverket, overskott' Veiavgifter Kap. nr. 206 5 465 4 856 26 780 33 783 29 268 36 685 22 722 25 703 26 009 5 253 38 646 57 06 60 670 52 000 55 000 92 688 67 736 52 905 42 092 59 52 08 635 8 793 935 9 220 46 8 589 8 682 8 225 9 75 7 636 7 096 7 38 8 495 8 4 8 796 8 99 8 63 8 87 8 383 8 203 3 45 9 073 5 27 5 608' 7 47 6 645 5 257 2 660 4 570 7 394 + 2 653 8 367 0 80 20 0 8 209 23 36 5 35 5 97 5 273 Y. Renter Z. A Z. av statens kon- Avdrag tantbeh. på uteog ute- stående Sum stående fordr. fordr.. Kap. nr. Kap. nr. 28232 3 558 3 887 3 472 2 937 3 500 3 877 3 78; 4 022' 2 367 2 60 3 257 4 262 2 239 2 500 2 700 2 93 92 2 23 366 37 54 292 34 49 60 65 430 7 0 32 30 0 23 27 297 272 73.... A.A. B.B. Kap. nr. 0 5. 4 06 6 549 698 882 730 2 945 + 273 7 007 + 94 7 78 + 36 2 95-2-8008 f Stats - banene, overskott' Postverket, overskott' Kap. nr. 02 2 797 294 4 + 4 529 3 98 3 222 274 429 +56 9 536 3 238 45 60 +62406 3 385 3 008 5 683 +65 55 3 359 334 522 705 +52 094 37 2 073 85 093 +3 93 4 446 7 96 07430 5 35 9 850 3 266 93050 55 472 834 565 93962 26 40 3 767 6 064 2225 23 242 3 057 4 659 20990 +78 449 3 59 0 303 705573 +03 632 3 95 0 655 98059 4-80 256' 3 936 4 7Œ2030783 +5892 2 354 3 82 89370±0966 2 429 8 889 3077H- 5 057 6 986 279 5 235 766+ 030 9 28 787 749+ 636+ 25 99 78 + 7 907 + 592 + 97 6 272 + 5 574 36 35 23 404 + 8 630 220 -.- 2 33 64 865 + 8 0 4 447 + 278 70089,+ 639 25 072 + 29 85 306 +- 273 80 04 + 26 76 936 + 326 73 995 + 68 45 836 96 38 406 37 230 223 768 96 664 8 23 82 574 76 04 7 028 9 663.. 385 95 685 709 483 4 29 ± 540 C.c. Kap. nr. 03 7 498 4 369 3 896 3 773 5 328 2 82 0 22 5 808 6 560 9 34 7 054 5 370 9 55 3 000 754500 +95 223' 500 5 000 300 996500 06l40, 3 000 8 500 365 2 325 l 53 2 990 683 322 72 38 328 2 484 430 2 87 2 075 25 3 779 237 226 ± 40 2 904 2 435 Se note side *35. 2 Fra og med 932/33 er renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene. 3 For Statsbanene juli okt., for Telegrafverket juli november.

950. *38 XII. Lønninger og priser. 42. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne menn i industri. 2Kroner A. Total a) I alt B. Malm- og metallutvinning C. Av dette: a) Jordog steinindustri b) Gruveog hyttedrift e) Elektro- met.- industri I alt E. D. Nærings- og nytelsesmiddelindustri Av dette: a) Tekstilindustri b) Hermetikkindustri c) Bryggerier og mineralvannfabrikker F. Bekledningsindustri I alt Av dette: b ) Skotøyindustri 9383 4.63...46.......30.80.....58 9393 4.66...46.......3.77.....64 940.72.7.60.79.79.39.90.56.80.82 944.92.95 2.00.9...82.50.93.72 2.06 2.2 945 2.7 2.6 2.5 2.6.. 2.0.73 2.20.86 2.28 2.3 946 2.52 2.55 2.49 2.59 2.47 2.40 2.09 2.52 2.24 2.5 2.52 947 2.78 2.85 2.79 2.89 2.78 2.57 2.30 2.68 2.53 2.79 2.82 948 2.94 3.0 2.96 3.04 2.96 2.70 2.45 2.77 2.68 3.0 3.0V 947.. kvartal 2.65 2.73 2.65 2.78 2.60 2.49 2.29 2.57 2.44 2.67 2.7C 2.» 2.79 2.9 2.80 2.97 2.75 2.60 2.27 2.75 2.53 2.78 2. 8 3.» 2.80 2.85 2.82 2.87 2.89 2.57 2.3 2.7 2.54 2.82 2.8r_.» 2.87 2.92 2.87 2.95 2.83 2.62 2.34 2.69 2.6 2.89 2.9'2' 948.. kvartal 2.85 2.93 2.86 2.96 2.85 2.62 2.35 2.70 2.63 2.90 2.9'4 2.» 2.92 3.02 2.99 3.04 2.90 2.7 2.44 2.80 2.70 3.00 3.3 3.» 2.98 3.03 3.00 3.05 2.99 2.7 2.52 2.77 5 2.66 3.07 3. 4.» 3.02 3.07 2.98 3.2 3.67 2.75 2.5 2.8 2.7 3.08 3. 949.. kvartal 3.00 3.07 3.04 3.09 53.02 2.7 2.48 2.78 2.7 7 3.07 3. 2.» 3. 3.22 3.6 3.24 3.4 2.85 2.55 2.9 2.76 3.7 3.25 G. H.. J. K.! L.Tern- og me- M. og gummi - Kjemisk og elek- Treindustri ṫallindustri vareindustri trokj. industri a) Av a) Av a) Av Olje- og a) Av Div. dette: Papir- dette: dette: fett-, dette: beindustri I alt b) Sagbruk og Gummi- tro-, I alt b) drifter I alt b) alt b) Elekindustri, I Mek. høvle- vare-, kjem. verkrier industri industri steder 9383 6.42............64. 9393 e.45............67. 940.54.67.75.92.94.72.78.77.5 944.59 2.05 2.5 2.0 2.8.75 2.02 2.0. 8 945.85 2.22 2.30 2.39 2.47 2.04 2.29 2.28 2.0 946 2.27 2.27 2.30 2.59 2.70 2.75 2.84 2.34 2.63 2.64 2.5 947 2.57 2.54 2.59 2.94 3.08 3.07 3.7 2.65 2.86 2.86 2. 8 2 948 2.74 2.7 2.77 3.20 3.34 3.20 3.30 2.8 3.02 3.02 2.9 947.. kvartal 2.47 2.42 2.49 2.72 2.80 2.97 3.07 2.5 2.72 2.7 2.7: 3 2.» 2.52 2.52 2.59 2.87 3.02 3.0 3.22 2.66 2.88 2.88 2. 8 3.» 2.60 2.59 2.6 2.99 3.2 3.05 3.2 2.64 2.90 2.89 2.8 4.» 2.66 2.60 2.66 3.6 3.35 3.5 3.25 3.78 2.97 2.98 2.8' 948.. kvartal 2.63 2.57 2.64 3.3 3.29 3.3 3.26 2.8 2.94 2.94 2.8 2.» 2.7 2.72 2.67 3.8 3.33 3.23 3.34 2.82 3.00 3.00 2.9 3.» 2.79 2.78 2.9 3.23 3.35 3.2 3.30 2.78 3.04 3.04 2.9 4.» 2.82 2.77 2.85 3.28 3.40 3.24 3.3 2.82 3. 3. 3.0' 949.. kvartal 2.84 2.79 2.84 53.22 3.30 53.36 3.46 2.74 3.05 3.05 3.0 2.» 2.90 2.88 2.93 3.27 3.32 3.54 3.67 2.83 3.6 3.5 3., Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gi snitt av kvartalstallene. 3 3. kvartal. 4 Beregnede tall. 5 Ny gruppering. 6 4. kvartal.

*39 Nr. 3.,,,. XII. Lønninger og priser. 43. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne kvinner i industri. 2 Kroner A.IB. Total 9383 4 0.97 9393 4 0.97 940.03 944.4 945.32 946.53 947.76 9482.89 947.. kvartal.67 2..76 3..77 4.».83 948.. kvartal.83 2..88 3..90 4..93 949.. kvartal.93 2..98 E. 0.95.08.2.43.63.70.56.64.64.66.69.70.68.7 a) C. Nærings- og nytelsesmiddelindustri I alt.5.35.52.75.87.68.76.75.80.82.87.88.90 0.97.09.29.55.79.96.7.78.79.89 d) Sjokoladefabr. I. Lær- og gummivareindustri a) I alt Av dette: Malmog me tallutv. b) c) Bryggerier og Hermetikkindustri ralv.- mine- fabr..04.5.34.56.82 L97.72.79.8.97 Av dette: b) Gummivareindustri e) Tobakksfabrikker.06.25.40.55.74.87.66.74.77.80.80.87.90.93.92 2.00 K. L..0.05.2.28.40.54.74.85.66.74.76.79.78.85.86.90.89.98 Olje- og Jern- og fett- metallindustri industri.8.26.46.68.97 2.0.87.98.98 2.04 0.94 0.95.04.8.36.52.73.9 M..64.72.76.79.84.9.95.95.98 2.06 Div. bedrifter.86.88 2.07 2.02.92.96.97 2.02.9.95.94 2.00.87.85.87.9.88.9.90.93 2.05 2.08 2. 2.4.78.84.89.94 949..95.92 kvartal.88.84.99 2.02 5 99 5.9 2.7 2.04 2.».90.89.93 2.04 2.03.99 2.07.96 2.2 2.0 0.80 0.8 0.86 0.99.23.42.6.75.57.60.63.66.68.74.78.80.8.8.26.27.46.66.87.9.79.90.89.89.89.94.9.90.73.88.77.88.75.93.76.99 F. G.IH. Tekstilindustri Trikotasjeindustri Tre- Papirindustri industri 9383 0.86 9393 0.85.. 940 0.90.949 944.03.04 945.9.24 946.47.45 947.7.63.7. 948 947..84.78.86. kvartal.62.55.85 2.».7.63.74 3.».74.64.7 4.».78.70.77 948.. kvartal.79.72.78 2.».84.78.83 3.».85.80.9 4.».88.8.95.3.6.25.36.59.7.94 2.09.84.98.9 2.05 2.07 2. 2.09 2.0 2.08 2.6.64.4.35.54.82.95.72.78.80.98 J..07.09.4.08.28.5.82.94.7.85.80.9.90.95.93.99.94 2.04 I alt b) c) Kon- Skotøyindustri feksj.- industri Kjemisk og elektrokjemisk industri.3.6.33.60.82.88.76.84.8.87 D. Bekledningsindustri a) Av dette: Gjennomk-littsfortjeueste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gi.snitt av kvartalstallene. 3 3. kvartal. 4 Beregnede tall. 5 Ny gruppering.!.06.0.32.55.79.9.7.78.74.89 0.85 0.98.30.49.70.87.6.7.70.79

950. *40 XII. Lønninger og priser. 44. Gjennomsnittlig timefortjeneste' i håndverk og i entreprenorvirks. 2 Kroner C. A. Håndverk, fagarbeidere, menn Entrea) I b) Polygrafisk c) Bygningsfagene d) e) prefervirkindustri' Bakerog kon- Slak- somh. ) Av Av dette: ter og (fag_ ) Total dette: 2)Bygg- 3) pølse- 4) Rørditorfaget hjelpe- arb. og alt 2) Bok- og tommaker- I alt Maler- Muresmer-faget faget faget legger- tryk- kerier faget faget arbeidere) 9384 9394 940 94 944 945 946 947 948 2.4 2.20 2.23 2.3 2.22 2.50 2.95 3.20 3.39 2.8 2.5 2.23 2.64 3.4 3.36 3.5 2.6 2.6 2.24 2.66 3.2 3.34 3.46 2.32 2.5 2.27 2.43 2.86 3.20 3.46 2.07 2.2 2.30 2.58 2.89 3.23 2.35 2.3 2.42 2.62 3.4 3.4 3.49 2.6 2.32 2.47 2.66 3.37 3.92 4.22 2.8 2.26 2.24.90, 2.9 2.5.86 2.23 2.9.87 2.47 2.33 2.6 2.57 2.69 2.49, 3.25 I 3.09 2.72 2.7 3.70 3.33 2.79 2.74' 4.02 947.. kvartal 2.» 3.» 4.» 3.05 3.9 3.20 3.34 3.25 3.38 3.36 3.44 3.26 3.36 3.30 3.44 2.98 3.5 3.2 3.42 2.69 2.83 2.88 3. 3.2 3.42 3.4 3.56 3.5 3.72 4.04 4.32 2.94 2.99 3.07 3.30 2.64 2.54 3.3 2.78 2.64 3.46 2.67 2.77 3.84 2.79 2.89 3.96 948. I. kvartal 2.» 3.» 4.» 3.28 3.37 3.40 3.50 3.43 3.48 3.50 3.60 3.42 3.44 3.44 3.52 3.29 3.4 3.52 3.60 3.0 3.9 3.23 3.39 3.36 3.48 3.58 3.52 3.85 4.04 4.34 4.59 3.24 3.29 3.42 3.39 2.77 2.7 3.64 2.82 2.72 3.86 2.74 2.72 4.07 2.84 2.8 4.4 949.. kvartal 2.» 5 3.45 5 3.60 3.6 3.74 3.48 3.59 3.543,50 3.32 4.5 3.73 3.5 6 3.7 4.84 B. Håndverk, hjelpearbeidere, menn. 3.45 3.43 2.82 2.73 3.90 2.95 2.94 4.8 939 940 94... 944 945 946 947 948 947. kvartal 2.» 3.» 4.» 948.. kvartal 2. 3. 4.» 949.. kvartal 2.».82.85.92 2.0 2.52 2.78 2.97 2.56 2.69 2.85 2.96 2.74 2.97 3.00 3.3 5 3.06 3.39.67.70.74 2.03 2.3 2.53 2.66 2.42 2.53 2.54 2.6 2.56 2.64 2.68 2.75 5 2.76 2.87.56.62.7 2.07 2.30 2.56 2.67 2.45 2.59 2.53 2.65 2.57 2.66 2.65 2.75 2.72 2.76.87.89 2.0 2.7 2.72 2.99 3.22 2.73 2.84 3.07 3.2 2.90 3.2 3.28 3.44 2.06.80.96,.58 2.06.63.92.95 2.53 2.58 2.95 2.63 3.4 2.94 2.67 2.83 2.83 3.9 3.04 3.49 3.47 3.57 2.38 2.46 2.72 2.84 2.57 2.70 3.0 3.06 3.29 3.40 3.43 3.73 3.53 2.62 2.35 2.5 2.26 2.45 3.0 3.52 3.76 3.2 3.28 3.64 3.83 3.40 3.66 3.80 4. 3.70 4.56.55.79.68.73.99 2.20 2.29 2.02 2.3 2.25 2.32 2.9 2.23 2.33 2.42 2.28 2.43 '.. 2.40, 2.47 2.20 2.24 2.47 2.64 2.43 2.43 2.45 2.53 Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene. 3 Flere arbeidere i denne gruppe - særlig i avistrykkerier - har kortere arbeidstid enn 48 timer. Gjennomsnittsfortjenesten pr. faktisk arbeidd time ligger derfor noe høyt i forhold til fortjenesten for arbeid på normal tid. 4 3. kvartal. 5 Papirvareindustri er fra. kvartal 949 overført fra håndverk til industri. 2.5 2.72

*4 Nr. 3. X. Lønninger og priser. 45. Engrosprisindeks. 938 ------ 00 A. B. C. D. E. F. G. H. I. K. L. Jern og Animalske næbilskbilske r Tre- Vegeta- Vegeta- Førstoffer og og og jern- leirvarer masse, Tekstil- Brensel metaller Stein-, Tre- Total ringsmidler midler midler varer og nærings- nytelsesvarer gjødning oljer og metall- o.. cellulose. varer papir 929 97.0 95.4 3.5 99.5 85.5 77.2 0.7 73.5 00.0 02 9 93 79.3 80.3 79.6 66.2 76.8 62. 99.9 70.4 86.4 86.7 932 79.7 74.8 89.9 69.5 78.6 67.0 98.8 62.9 79.0 89.9 937 0.6 95.0 08A 94.3 0.2 04. 0.9 97.2 3.5 05.0 939 0.5 0.3 99.7 99.0 04.8 03.0 04.3 04.8 92.8 02.7 9392 0.7 0.8 99.8 0.9 98.9 04.2 02.9 03.9 04.2 92. 02.4 940 33.2 9.9 8.0 4.8 5. 9.2 39.3 23.0 30.5 9. 35.6 94 62.9 40.0 49.6 23.3 29.3 287. 53.5 37.2 38.5 9.9 74.3 942 72.3 47.0 6.9 26.6 32.6 33. 53.9 42.2 47.3 23.8 84.6 943 74.9 48. 6.5 26.8 33.7 33.8 57.9 43.6 54.3 33.9 89.8 944 76.6 48.6 62.9 3.4 34.0 36.6 59.6 44.8 54.8 38.3 90.3 945 77. 49.4 63.2 33.3 35.8 3.7 62.8 54. 59.9 48.7 85.9 946 69.0 52.0 48.8 45. 43.3 2007. 83.0 78.3 97.2 80.9 76.7 947 75.2 54.5 45. 45.8 46.2 207.8 205.0 84.8 224.5 206.4 76.4 948 8.3 49.5 46. 48.0 46.7 234.8 224.0 8.8 243.5 24.4 76.0 949 84.3 47.8 40.9 48.7 48.0 253.9 235. 85.2 250.7 25.0 75.6 948. Jan. 79.8 53.8 49.8 47.8 46.0 220.6 220.5 83.0 233.4 24.3 75.8 Feb. 80. 53.8 5.6 47.8 46.8 220.6 220.9 83.0 233.4 24.3 75.7 Mars 80.4 53.8 53.9 47.8 46.8 220.6 22.3 83.0 233.4 24.3 75.7 April 8. 53.8 53.9 47.8 46.8 224.2 22.3 8.9 233.4 24.3 77.0 80.9 47.3 47.3 47.8 46.8 240.6 22.3 8.2 233.4 24.3 77.0 Juni 82.0 47.3 47.3 47.8 46.8 24.2 222.2 8.2 250.7 24.3 77. Juli 82. 47.3 48. 47.8 46.8 24.2 222.2 8.2 250.7 24.3 77. Aug. 8.0 47.3 4.0 48.2 44.7 24.2 222.2 80.5 250.7 24.3 75.5 Sept. 8.3 47.3 40.7 48.2 46.7 24.2 223.4 80.5 250.7 24.3 75: Okt. 8.4 47.3 40.7 48.2 47.2 24.9 223.7 8.7 250.7 24.3 75.3 Nov. 82.3 47.5 38.9 48.2 47.2 24.9 233.6 82. 250.7 25.0 75.4 Des. 82.6 47.6 39.9 48.2 47.9 24.9 235.0 82. 250.7 25.0 75.4 949. Jan. 82.8 47.6 39.9 48.2 47.9 24.9 237. 82. 250.7 25.0 75.0 Fe b. 82.9 47.6 39.6 48.2 48.7 24.9 237. 84.7 250.7 25.0 75.0 Mars 83.2 47.6 39.6 48.2 49.4 24.9 237.7 84.7 250.7 25.0 75.6 April 83.2 47.7 4.2 48.2 49.4 24.9 238.0 84.7 250.7 25.0 75.6 82.9 47.7 4.3 48.9 49.4 24.9 234.0 84.7 250.7 25.0 75.6 Juni 82.7 47.7 4.3 48.9 49.4 24.9 232.9 84.7 250.7 25.0 75.0 Jun 86.5 47.7 42.8 48.9 49.6 270.9 233.9 85.6 250.7 25.0 75.6 Aug. 85.8 48. 46.7 48.9 47.3 26.6 234.3 85.6 250.7 25.0 I. 75.6 Sept. 85. 48. 40.4 48.9 47.3 26.6 234.3 85.6 250.7 25.0 75.6 Okt. 84.9 48. 39.2 48.9 45.8 26.6 234.2 86.5 250.7 25.0 75,6 Nov. 84.8 48. 39.2 48.9 45.8 26.2 233.9 86.5 250.7 25.0 75.6 Des. 87. 48. 39.7 48.9 46.5 278. 233.5 86.5 250.7 25.0 75.6 950. Jan. 86. 43.0 39.7 48.9 46.5 278. 233.7 86.5 250.7 25.0 75.6 Feb. 87.7 43.0 4.7 48.9 47.2 278. 236.2 86.5 250.7 25.0 8.2 Mars 0.. April.... Etter det gamle beregningsgrunnlag. I Etter det nye beregningsgrunnlag.

950. *42 XII. Lønninger og priser. M. Huder, lær og skotøy N. Gummiprodukter O. Kjemiske og tekniske varer 45. Engrosprisindeks (forts.). 938------- 00 P. Jordbruksvarer Q. I R.I S. Industrivarer a) I alt b) Animalske c) Vegetabilske Kolonial- Fôrstof- a) varer fer og gjødning I I alt b) Råvarer og halvfabrikata c) Helfabrikata 929 03.7 2.9 99.6 99.7 99.3 35.5 99.5 9. 85.3 95.3 93 87.8 00.2 80.7 84.6 72.7 89.4 66.2 79.0 74.0 82.6 932 85.4 97.2 75.5 75.6 75.5.8 69.5 79.6 72.8 84.5 937 08.6 04.2 99.3 94.4 09.5 06.3 94.3 03.2 06. 0.2 939 99.505.2 96. 98.6 9.0 3.4 99.0 03.0 02.8 03.2 939 2 00.0 06. 06.8 96.6 99.2 90.6 3.2 98.9 02.8 03.0 02.6 940 28.5 23.8 6.4 2.5 7.6 00.5 37.2 5. 42. 54.6 3.6 94 4.0 34.6 20.6 3.4 42.7 04.7 89.5 29.3 75. 77.3 73.3 942 5.3 5.9 224.5 36.7 48.9 08.0 205.2 32.6 85.5 82.5 87.9 943 52.0 69.2 239. 38.5 50.4 0.3 200.8 33.7 89. 86.7 9. 944 52.6 80.3 242.0 38.5 50.4 0.3 204.7 34.0 9.3 87.8 94. 945 53.4 80.4 244.8 4.7 52.5 6.4 94.8 35.8 9.5 88.4 94.2 946 58.2 77.7 273.6 50.6 60.8 26.6 5.6 43.3 78.7 200.5 60.5 947 64.7 6.9 298. 64.0 74.0 40.7 22. 46.2 85.7 27.4 59.2 948 72.6 55.9 39.3 66.4 74.0 48.5. 46.7 94.9 234.4 6.9 949 78.4 52.4 33.3 66.3 74. 48.0 05.9 48.0 99.9 239.7 66.6 048. Jan. 68. 56.9 38.5 66.6 74.0 49.2 20.0 46.0 9.9 226.8 62.9 Feb. 68. 56.9 38.5 66.6 74.0 49.2 20.0 46.8 92.3 226.7 63.6 Mars 68. 56.9 38.2 67.7 74.0 52.9 20.0 46.8 92.3 226.7 63.7 April 7.0 56.9 38.2 67.7 74.0 52.9 20.0 46.8 93.4 227.7 64.8 7.0 56.9 38.2 67.7 74.0 52.9 06.8 46.8 94.2 234.4 60.7 Juni 74.9 56.9 38.2 67.7 74.0 52.9 06.8 46.8 96.0 237.8 6. Juli 74.9 56.9 38.2 68.0 74.0 54. 06.8 46.8 96.0 237.8 6. Aug. 74.9 54.5 38.2 64.7 74.0 43. 06.7 44.7 95.7 237.4 60.9 Sept. 74.9 54.5 32.3 64.7 74.0 43. 06.7 46.7 95.9 237.7 60.9 Okt. 74.9 54.5 32.3 64.7 74.0 43. 06.7 47.2 96.0 237.8 6. Nov. 74.9 54.5 32.3 64.7 74.0 43. 06.7 47.2 97.3 240.9 60.9 Des. 74.9 54.5 32.3 65.5 74.0 45.5 05.6 47.9 97.5 24.2 6. 949. Jan. 74.9 54.5 32.3 65.5 74.0 45.5 05.6 47.9 97.8 24.3 6.5 Feb. 74.9 54.5 32.3 65.5 74.0 45.5 05.6 48.7 97.9 24.3 6.6 Mars 78.7 54.5 32.7 65.5 74.0 45.5 05.6 49.4 98.3 24.7 62. April 80.5 54.5 308. 66.3 74.0 48.0 05.6 49.4 98. 242. 6.4 80.0 54.5 308. 66.3 74.0 48.2 06.3 49.4 97.5 240.7 6.5 Juni 78.3 54.5 308. 66.3 74.0 48.2 06.3 49.4 97.2 240.2 6.4 Juli 78.3 54.5 308. 66.8 73.6 50.6 06.3 49.6 202.8 240.0 7.8 Aug. 78.3 49.7 3.0 69.0 74.2 56.7 06.3 47.3 20.2 237.8 70.5 Sept. 78.3 49.7 33. 66.3 74.2 47.6 06.3 47.3 20. 237.8 70.5 Okt. 78.3 49.7 33. 65.7 74.2 45.7 06.3 45.8 20.2 237.8 70.5 Nov. 78.3 49.2 33. 65.7 74.2 45.7 06.3 45.8 20.0 237.7 70.4 Des. 8.5 49.2 33. 66.4 74.2 48.2 04. 46.5 204.4 237.9 76.4 950. 82.0 Jan. 59.0 33. 6.5 67. 48.2 04. 46.5 204.6 238.0 76.7 Feb. 85.0 59.0 325.2 62.2 67. 50.6 04. 47.2 206.7 24.4 77.7 Mars April. Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag.

*43 Nr. 3..,,, Beregnede utgifter i 938: A. Total B. XII. Lønninger og priser. a) b) a) b) Med fag- Uten fag-kjøtt og forenings- kontingent kontingent forenings- I altkjøtt- varer kr. 3 598.95 46. Indekstall for levekostnader. 938 00 c) Flesk Matvarer d) e) f) Poteter, Fisk og Mjolk, grønnsaker, mjøl fiske- smør, ost varer og egg gryn o. I. g) Bred kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. 3 480.40 697.8 28.67 64.73 26.63 568.07 87.03 270.9 929 932 933 937 939 940 94 942... 943 944 945... 946 947 948 949 94S. Jan.... Feb..... Mars... April... Juni... Juli Aug... Sept.... Okt. Nov... Des.... 94-9. Jan.... Feb.... Mars April... Juni Juli Aug.... Sept. Okt... Nov.... Des.. 950. Jan Feb. Mars. April Juni. 96.9 96.8 96. 93. 05.9 98.2 92.7 90.6 9.9 88.5 87.2 8.5 7.6 76. 86.9 82.3 78.7 78.7 86.5 86.0 79.4 67.2 73.8 84.4 79. 72.7 79.7 96.9 96.8 96. 90.9 93.9 94.7 95.9 94.9 00.6 0.2 0.3 0.7 98.6 07.3 03.6 04.3 99.4 96.2 7.3 8.2 22.3 0.8 29.3 26.6 26.5 27.0.8 36.3 38.5 46. 43.2 69.2 86.4 42.9 40.9 8. 44.3 46.8 52.3 47.9 78.7 26.6 44.8 53.0 8. 47.8 50.4 54.0 48.6 78.7 27. 45.2 66.8 8. 49.5 52.3 54.7 48.7 78.7 26.6 45.2 7.9 8. 52.4 55.0 56.2 49.5 83.8 27.6 47.0 79.0 7. 56.5 58.9 56.9 57.6 9.0 20.8 5.9 86. 5.0 57.8 59.7 55.4 6.5 92.6 200.9 49.8 96.8.4 56.8 58.6 5.5 58.9 87.7 202.3 4.8 94.5 2.5 57. 58.8 49.7 59.3 87.7 206. 38.7 89.9 2.6 56.4 58.2 52.7 57.8 87.7 20.0 45.8 94.4.4 56.9 58.8 53.4 58. 87.7 99.3 45.8 99.0 2.6 57.7 59.6 54.2 58.2 87.7 200.4 45.8 204.6 2.6 58.4 60.3 55.4 58.9 87.7 20.9 45.8 22.6 2.6 58.7 60.6 55.9 59.2 87.7 202. 45.8 25.5 2.6 57.3 59.2 52.6 59.2 87.7 202. 38.9 25.5 2.6 57.5 59.3 52.8 59.2 87.7 202.7 38.9 27. 2.6 56.2 58.0 50.2 59.3 87.7 202.9 38.9 93.4 2.6 55.7 57.5 48. 59.3 87.7 203.2 38.9 74.8 2.6 55.5 57.2 47.5 59.3 87.7 203.6 38.9 69.5 2.6 55.4 57. 47.3 59.3 87.7 204. 38.9 67.3 2.6 55.5 57.3 47.5 59.3 87.7 204.6 38.9 70.3 2.6 55.6 57.3 47.5 59.3 87.7 203..4 39.0 7.2 2.6 55.8 57.5 47.6 59.3 87.7 202.8 39.0 72.5 2.6 56.0 57.7 47.9 59.3 87.7 203.7 39.0 74.8 2.6 56.5 58.2 48.7 59.3 87.7 205.3 39.0 8.0 2.6 56.9 58.6 49.6 59.3 87.7 206.3 39.0 87.7 2.6 57. 58.8 49.8 59.3 87.7 206.2 38.7 90.9 2.6 57.3 59.0 49.7 59.3 87.7 207.2 38. 9.3 2.6 6.2 I 63. 58. 59.2 87.7 207. 38.5 264.2 2.6 57,8 I 59.5 50.9 59.2 87.7 207. 38.6 99.9 2.6 56.9 58.6 48.7 59.2 87.7 207.3 38.6 80.4 2.6 57. 58.8 48.8 59.2 87.7 208. 38.6 80.9 2.6 57.2 58.9 49.0 59. 87.7 208.3 38.5 83.8 2.6 57.4 59.0 48.5 59. 87.7 209.6 35.9 86.2 2.6

950. *44 B. Matvarer kr. Beregnede utgifteri 938: 6.00 i) Annet XII. Lønninger og priser. 46. Indekstall for levekostnader (forts.). 938 = 00 C. h) Kolonialvarer Drikkevarer og tobakk kr. kr. 37.77 3.28 D. Lys og brensel E. G. Andre utgifter a) Kull, koks, ved og petroleum kr. 95.9 b) Gass og-, elektrisitet Bekledning kr. kr. 05.04 505.89 Husleie a) b) Med fag- Uten fagforeningskontingenforeningskontingent kr. kr. 494.30 569.44 450.89 929 20.9 932 02.2 933 08.2 937 0.7 939 05.9 940 34.0 94 75.2 942 8.6 943 80.3 944 82.6 945 80.0 946 60.5 947 39.3 948 33.6 949 27.7 96. 8.4 79.4 96. 0.7 22.3 46. 52.3 54.0 54.7 56.2 56.9 55.4 5.5 49.7 9.3 92.7 94.5 97.3 0.5 5.4 28.3 3. 32.2 34.0 64.9 202. 29.6 227.2 228.4 84.6 75.7 72.7 95.6 98.0 7.5 237.2 274.7 298.5 307.2 3.7 297.7 282.0 260.9 265.4 06.5 02.4 02.0 00.2 99.8 00.0 0.3 0.5 0.5 0.5 0.5 0.4 00.7 00.7 00.7 98.6 89.0 88.3 97.3 00.8 22.2 60.2 82. 90.2 95. 97.6 207.3 208.7 23. 26.0 00.0 98.0 97. 97.8 0.6 02. 95.5 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.5 97.0 00.0 94.9 97.7 00.3 05.5 2.7 9.6 24.4 27.6 3.4 40.6 50.4 53.5 57.2 96.5 92.5 92.5 97.2 00.9 09.4 23.5 32.7 38.9 43. 46.0 54.4 63.3 66.8 70.6 948.,Jan. 37.0 Feb... 38.2 Mars. 38.8 April... 39.3 39.8 Anti.... 30.5 Juli 30.5 Aug.. 30.5 Sept.. 30.3 Okt... 30.0 Nov.. 29.8 Des... 28.3 52.7 53.4 54.2 55.4 55.9 52.6 52.8 50.2 48. 47.5 47.3 47.5 22.8 22.8 228.8 228.8 228.8 228.0 228.0 228.0 228.0 228.0 228.0 228.0 255.9 256.0 256.0 256. 256.2 256.6 256.6 254.3 27.2 27.5 270.8 269.4 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 209.9 20.7 2.4 22. 22.8 23.5 23.8 24.0 24.2 24.3 24.8 25. 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 94.2 52.5 52.9 53.2 53.4 53.5 53.8 53.8 53.8 53.9 54.0 53.8 53.8 65.6 66.0 66.4 66.7 66.7 67. 67.2 67.2 67.3 67.5 67.2 67.2 949. Jan.... 27.8 Feb.. 27.7 Mars... 27.7 April... 27.7 27.7 Juni 2L8 Juli 27.8 Aug... 27.8 Sept. 27.8 Okt... 27.6 Nov... 27.6 Des.... 27.5 47.5 47.6 47.9 48.7 49.6 49.8 49.7 58. 50.9 48.7 48.8 49.0 228.0 228.0 228.0 229. 228.4 228.4 228.4 228.4 228.4 228.4 228.4 228.4 269. 268.3 267.9 267.4 267.4 266.8 266.5 265.7 262.0 26.5 26.3 260.6 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 00.7 25.2 25.6 25.8 26.0 26.0 26.2 26.0 25.8 25.8 26. 26.7 26.9 94.2 94.5 94.5 94.5 94.5 94.5 94.5 94.5 94.5 94.5 94.5 94.5 54.6 55.2 55.3 55.6 55.6 56. 58. 58.3 58.8 59.5 59.6 59.8 07.7 68.0 68. 68.5 68.5 69. 7.7 7.9 72.5 73.4 73.5 73.7 950. Jan 27.7 Feb.... Mars... April... Juni. 48.5 228.4 262. 00.7 27.7 94.9 6.0 74.

*45 Nr, 3. XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer. A Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek... høyrygg» bibringe.... Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek..» bryst spekalv, forpart.» stek. :Sauekjøtt, ferskt, stek» bryst» bog Kjøttdeig, alminnelig K arbonadedeig Middagspølser, ferske røykte Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,». Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode.... - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. -» røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, 0/6 stk. pr. kg Klippfisk, Møre - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Mjølk, nysilt, i løst mål - på flasker - skummet Kremfløte, 35 % Kondensert mjølk, usukret Smør, meierismør - fjellsmør Margarin, høyeste prisklasse - billigstes. Ost, norsk sveitser, imit.... - gauda 30 - geitmysost B. G. 28 - nøkkelost H 30 - kumysost - pultost Mengdeenhet Kg - 9/0 boks Liter lboks Kg 938 949 950 Stigning fra 938 Gjen- til nom- jan. snitt Jan. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. 950 Ore Pst., I 269 423 423 423 423 423 423 423 57.2 233 285 285 285 285 285 285 285 22.3 23 285 285 285 285 285 285 285 33.8 283 35 35 35 35 35 35 35' 24.0 242 3 3 3 3 3 3 3 28.5 76 255 255 255 255 255 255 255 44.9.. 30 30 30 30 30 30 30.. 242 484 484 484 484 484 484 484 00.0.. 45 45 45 45 45 45 45.... 435 435 435 435 435 435 435,.. 24 390 390 390 390 390 390 390 6.8 307 390 390, 390 390 390 390 390 27.0 209 37 364 364 362 36 360 360 72.2 89 360 365 365 366 366 366 365 93. 247 426 426 426 426 426 426 426 72.5 220 446 446 446 446 446 446 446 02.7 229 454 454 454 454 454 454 454 98.8 78 54 55 55 56 56 57 57 0.3 56 i 09 08 08 09 09 0 0 96,4 64 36 35 35 35 35 35 36 2.5 65 23 23 23 23 23 23 24 90.8 90 89 92 92 89 88 89 89 0.0 55 3 7 7 7 7 7e 7 2.7 50 96 0 0 0 0 0 02 04.0 235 433 44 44 44 44 440 449 9. 94 97 97.... 57 88. 99. 05 06 06 2' 96. 87 62 6 60 59 59 58 62 86.2 00 250 249 249 250 250 249 250 50.0 23 246 246 246 245 245 245 244 98.4 63 59 63 62 63 64 64 64 60.V 204 206 206 207 206 207 206.. 3 45 45j 45 45 45 45 45 45.2 33 48 48 48 48 48 48 48 45. 0 9 9 9 9 9 9 9 90.0 320.. 466 466 466 466 466 466 4.( 55 85 84 84 84 84 84 84 52. 360 66 66 66 66 66 66 66 7. 328 576 576 576 576 576 576 577 75.t- 68 00 00 00 00 00 00 00 ± 40. 38 00 00 00 00 00 00 00 ± 27. 353 473 473 473 473 473 473 473 34.0 292 292 292 292 292 292 292.. 227. 362 362, 362 362 362 362 36 59S 94 292 292 292 292 292 292 292 50. 80 48 48 48 48 48 48 50 87. 40 208 207 207 207 207 207 207 47.0 i Oppgaver innhentes fra 3 byer. For enkelte varer omfatter gjennomsnittet et mindre antall da en ikke har priser for alle varer fra hver by.

950. *46 XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer (forts.). Mengdeenhet 938 949 950 ;Stigning,,, 'fra 938 "Jeri" i til nomsnitt Jan. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. jar). 950 øre Pst. Egg, norske, friske Kg 99 53 523 523 522 522 522 479 40.7 Hvetemjøl, finsiktet _ 42 64 64 64 64 64 64 64 52.4 Rugmjøl, finsiktet - 38 43 43 43 43 43 43 43 3.2 Byggmjøl, norsk - 39 43 43 43 43 43 43 43 0.3 Havremjøl, norsk, finsiktet - 54 57 58 58 58 58 58 58 7.4 Potetmjøl, superior ell. likn - 7 64 65 65 65 65 66 65 32.4 Alm. husholdningsbrød (rug).... - 45 5 5 5 5 5 5 5 3.0 Hveteloff, lys - 84 96 96 96 96 96 96 96 4.3 Kneipbrød - 48 60 60 60 60 60 60 60 25.0 Grovbrød - 43 48 48 48 48 48 48 48.6 Havregryn, norske, pressede..... - 47 66 67 67 66 66 66 66 40.4 Byggryn, hele, norsk formaling.. - 45 45 44 44 44 45 44 45 Risengryn, prima - 78 236 20 20 202 20 20 202 59.0 Makaroni pr. pk. h V4 kg /4 kg 36 45 46 46 46 46 46 46 27.8 Poteter 3 kg 52 86 2 2 92 93 97 0 94.2 Hodekål Kg 32 33 6 6 55 55 58 60 87.5 Gulrøtter - 33 47 57 57 53 54 60, 62 87.9 Bonner, brune - 64 7 67 67 68 67 67 68 62.5 Erter, gule - 58 24 20 20 20 20 9 20 06.9 Plommer, tørkede - 38 38 38 38 38 38 322 278 0.4 Rosiner - 3 277 275 275 275 275 275 275 43.4 Tørkede epler - 306 635 635 635 635 635 635 635 07.5 Kaffe -.. 405 405 405 405 405 405 405.. Kaffeerstatning -. 309 30 30 3 3 3 32.. Farin - 65. 6 6 6 6 6 6 6 -: 6.2 Raffinade - 75 80 80 80 80 80 80 80 6.7 Sjokolade, alm. norsk, koke- - 283 672 639 639 630 66 606 600 2.0 Kakao, norsk - 276 530 560 560 560 560 560 560 02.9 Fe - 00 936 94 94 94 999 2 008 2 09 90. Sirup - 49 46 45 45 44 44 44 44 93.9 Salt, kjøkkensalt - 6 32 33 33 33 33 33 33 06.3 Landsol (detaljpris i alm. utsalg).. l/fl. 35 6 6 6 6 6 6 6 75.4 Pilsnerøl -»- - 4 75 76 76 76 76 76 76 85. Eksportøl -»- - 53 07 07 07 07 07 07 02.5 Selters --»- - 3.463939 39 39 39 24.5 B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5-liter 6 66 65 65 66 65 66 70 46.6 Kull, husholdnings- Koks 00 kg HI 450 402 008 394 *976 394 960 392 953 392 952 393 945 39 957 209. 3ranved, hel, 60 cm lang Mf 2 798.. 6 020 5 984 5 984 5 99 5 986 5 986 5 986 3.9.. - hogd - 3 322 6 744 6 684 6 684 6 698 6 702 6 702 6 702 0.7 Bjørkeved, hel, 60 cm lang - 3 56 7 436 7 378 7 378 7 386 7 390 7 390 7 390 0.2 - grovhogd - 4 007 8 368 8 24 8 24 8 228 8 23 8 23 8 23 05.4

*47 Nr. 3. XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer (forts.). 938 949 950,Stigning Mengdeenhet Gjennomsnitt Jan. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. fra 938 til jan. 950 C. Bekledningsartikler og skotoy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 0 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 0 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 40 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 40 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 40 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy norsk monstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 00 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 00 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 80 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 traders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx. Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenklær, -» Herretrøye, -» makko. Herrebenklær, -» Dametroyer, trikotasje av makko, str 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 /2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-traders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) M. Stk. Kg Stk. e Par Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Ore Pst. 258 2 587 2 649 2 695 2 724 2 776 2 790 2 853 26.8 453 097 086 092 092 6 2 47 53.2 24 67 60 60 67 69 622 62 90.2 259 623 653 653 653 653 648 643 48.3 903 755 709 709 70 70 70 705, 88.8 220 507 54 57 57 56 53 50 3.8 78 398 405 408 408 408 408 404 27.0 5 278 279 280 28 284 284 28, 44.3 00 263 264 266 265 26 264 263 63.0 84 524 530 522 59 59 57 54 79.3 806 3 976 3 993 4 00 4 023 4 023 4 027 4O26 22.9 22 2 227 2 2 2 208 2 222 2 222 2 228 2 23' 82.6 8 334 2588 2722 2724 2747 2786 285 2975 63.7 6 22 6507 6669 6693 6704 6732 6775 6865 7.5 6 646 7867 7888 7893 78797889 7939 7942 70.0 7 45 880 907 9204 9204 9406 9465 9532 62. 297 3 309 3 328 3 33 3 299 3 287 3 287 3 30 55.2 625 978 973 969 969 969 97 964 54.2 478 535 540 534 532 547 542 537 22.5 734 2 39 2 44 2 429 2 430 2 460 2 456 2 505 24.3 644 86 83 83 84 87 87 87 84.3 640 86 83 83 84 87 87, 87 85.5 383 79 70 706 72 70 702 692 80.7 382 72 703 706 72 70 702 696 82.2 20 457 459 456 458 460 46 457 7.6 295 500 498 498 499 500 502 499 69.2 429 635 648 647 645 643 643 646 50.6 76 39 342 334 335 336 339 339 87.0 37 542 544 542 539 547 546 552 74. 372 929 979 982 98' 997 00 050 82.3 348 733 738 743 743 750 750 77 2.6 237 46 472 476 468 468 478 489 06.3 40 3 593 3 502 3 457 3 48 3 48 3 473 3 469 46.0

950. *48 XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer (forts.)...._ 40 Mengdeenhet 938 949 950 Stigning,, fra 938 "jell' til nomsnitt Jan. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. jan. 950 Herrefettlaerstøvler, plugget Par 864 4 9 4 78 4 27 4 27 4 22 4 22 4 255 28.3 Boksk.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 -» 2 060 4 384 4 420 4 447 4 462 4 465 4 465 4 465 6.7 -»- - -0- dame» 39 * 809 3 485 3 538 3 549 3 549 3 543 3 542 3 563 97.0 Gummisko, grå, nr. 32 * 320 486 487 48 478 478 478 484 5.3 Herrekalosjer, alm. svarte norske..» 507 72 72 72 708 704 703 77 4.4 Damet<alosjer -»- -..» 478 653 652 653 65 647 647 657 37.4 Halvsåling og flikking av: herresko..» 655 3 34 34 34 36 36 34 73. -»- -0-damesko..» 499 888 889 889 889 893 893 887 77.8, D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt. Stk. 5 646 6043 66 6443 6555 6555 6555 6873 98.8 -»- -»-dobbelt..» 9 633 26678 27670 27969 27969 27969 27969 28730 98.2 Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 90 cm lang» 4.94 7 53 7 580 7 580 7 580 7 580 7 580 7 580 80.7 Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekh etøyskap, bord og 6 stoler).. * 58 2850522 5763 5547 5059 50802 500249298 56.8 Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk, 70 em» 5 339 305 332 332 385 444 464 4.7 Budalstol, umalt, uten arm» 698 2 095 2 2 2 083 2 083 2 083 2 083 2 6 209.6 Kjøkkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, uten skuff» 394 3 845 3 956 3 946 362 3 995 3 995, 4 02 87.8 Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang.. gorsk aluminium kasseroller med orer» 63 55 50 500 498 497 497 499 44.5 nr. 4002, 28 cm, 8 I» ' 547 707 707 707 707 707 707 707 29.3 N'orsk aluminium kaffekjele nr. 48, 20 cm, 3.3» 560 75 75 75 75 75 75 75 34. 3alvanisert bøtte, 2-toms 0 233 487 522 59 59 58 58 57 2.9 kluminiumspann nr. 2, 6 cm, 3..» 433 590 590 590 590 590 590 590 36.3 [noksyd. gryte, 28 cm i diameter..» 749 244 237 237 233 233 233 233 64.6 Tøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm» 477 739 75 75 750 750 738 738 54.7 3alvanisert koksboks nr. 7 0 420 733 784 789 789 803 854 923 9.8 lusholdningsvekt, 0 kg, nr. 233.» 65 2 490 2 444 2 427 2 425 2 425 2 424 2 45 27.0 3ordkniver, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft Dusin 862 5 396 5 369 5 337 5 338 5 336 5 342 5 285 83.8 3piseskjeer, rustfritt stål» 6 3 062 3 9 3 9 3 9 3 204 3 204 3 22 76.7 - sølvplett 20 gr» 2 383 3 467 3 537 3 60 3 63 3 68 3 68 3 76 55.9 Um. glatte. hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter» 579 290 37 322 322 322 327 334 30.4 Um. glatte, hvite steintoykopper...» 584 446 430 435 435 435 435 434 45.5»» ølglass uten stett., 475 928 953 952 952 949 949 956 0.3 Trimaskiner, Empire 302 Stk. 3 37 8 496 8 467 8 467 8 444 8 42 8 42 8 344 5.6 ;ink vaskebrett nr. 3 * 42 289 300 297 30 300, 300 30 2.0 )ks, Mustad nr. 2, med skaft» 473 00 003 002 002 002' 002 02 4.0 lammer, husholdnings-, alm. størrelse» 302 558 573 569 569 569 575 576 90.7-4'lelitriske lamper, 25 watt, klar pære» 09 05 05 05 05 05 05 05 -:- 3.7 3rønnsåpe Kg 77 5 56 63 74 78 78 79 32.5 ioda» 2 46 47 47 46 46 46 46 9.0 "Jilt Liter 35 44 44 44 45 46 46 44 3.4 Uminnelig karbad - 89 30 3 3 32 32 32 35 5.7 iårklipping, herre - 46 27 29 29 29 29 29 29 50.0 - dame - 25 97 95 93 93 93 94 94 55.2 iarbering - 47 90 90 92 92 92 92 92 95.7 Ore, Pst.

*49 Nr. 3. XII. Lønninger og priser. 48. Jordbrukets prisindeks.' 49. Produsentpriser ved 6 av landets største byer. 2 A. Jordbruksprodukter B. a) b) c) Pr oduk - Plante- Hus- sjons- I alt produkter dyr produkter midler Driftsåret. april-3. mars 938/39 = 00 A. B. C. Havre Høy Poteter Kr. pr. 00 kg D. E. F. G. Egg Oksekjøtt Sauekjøtt Kr. pr. kg Flesk 938-39...55 00 00 00 00 938 8.00 6.64 0.59.60.50.39 939-40. 03 07 02 06 939 940-4.. 32 50 27 36 940 94-42.. 53 56 53 50 94 7.83 20.33 25.5 7.42 3.04 5.44 9.2 3.89 4.64.44.44.54.50.85.65.86.78 2.6 2.25 2.8 2.40 942-43. 72 78 70 50 942 30.56 6.25 7.89 2.73 2.3 2.65 2.55 943-44.. 75 88 73 55 943 32.56 6.86 9.45 2.73 2.3-2.96 2.55 944-45.. 85 96 83 57 944 945-46.. 96 95 97 67 945 946-47.. 224 25 227 75 946 947-48. 24 240 242 79 947 948-49.. 247 22 255 83 948 32.56 32.56 34.06 35.56 38.56 6.85 6.76 7.33 20.8 20.28 9.62 20.37 8.94 22.03 20.8 2.73 2.3 2.96 2.55 3.20 2.64 3.5 2.78 4.00 3.37 3.67 3.4 4.00 3.67 4.20 3.78 4.00 4.07 4.50 4.8 949-50.. 949 4.56 8.76 20.68 3.95 4.30 4.78 4.40 948. Jan... Feb..... Mars... April. Juni.. Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 948. 243 224 246 80 Jan. 243 225 246 8 Feb. 244 234 246 84 Mars 245 242 246 83 April 245 242 246 84 246 245 246 84 Juni 255 262 254 8 Juli 245 90 256 82 Aug. 249 206 257 8 Sept. 247 207 255 82 Okt. 248 207 255 83 Nov. 250 23 257 82 Des. 35.45 35.75 36.05 36.35 36.50 36.50 4.00 4.00 4.00 4.00 4.00 4.5 2.00 2.00 2.00 2.00 2.00 2.00 20.00 20.00 9.67 9.33 9.7 9.7 2.00 2.50 23.50 24.50 24.50 25.00 25.70 5.50 5.00 5.00 5.00 6.00 4.00 3.90 4.20 3.95 4.00 3.90 4.20 3.95 4.00 3.90 4.20 3.95 4.00 3.90 4.20 3.95 4.00 3.90 4.20 3.95 4.00 3.90 4.20 3,95 4.00 4.35 4.65 4.40 4.00 4.35 5.23 4.40 4.00 4.24 4.78 4.40 4.00 4.05 4.65 4.40 4.00 4.3 4.70 4.40 4.00 4.30 4.75 4.40 949. Jan. 3... Feb... Mars.... April.... Juni Juli Aug. Sept,.... Okt. Nov. Des. 949. 254 29 26 8 Jan. 254 220 26 8 Feb. 252 22 257 8 Mars 25 233 254 82 April 247 233 249 83 247 235 249 83 Juni 263 34 248 82 Juli 260 283 256 83 Aug. 252 225 257 83 Sept. 253 225 258 84 Okt. 253 222 259 84 Nov. 255 224 26 84 Des. 4.45 9.33 7.00 4.00 4.35 4.75 4.40 4.75 9.33 6.83 4.00 4.35 4.75 4.40 42.05 9.96 6.75 4.00 4.35 4.75 4.40 42.35 20.00 8.25 4.00 4.35 4.75 4.40 42.50 20.48 8.50 4.00 4.35 4.75 4.40 42.50 20.37 9.47 3.80 4.35 4.75 4.40 4.00 8.50 39.82 3.8 4.35 4.75 4.40 4.00 7.50 27.94 3.96 4.35 5.26 4.40 4.00 6.67 8.90 3.96 4.23 4.78 4.40 4.00 7.67 7.08 3.97 4.05 4.65 4.40 4.00 7.67 8.23 3.97 4.3 4.7 4.40 4.5 7.67 9.33 3.97 4.33 4.75 4.40 950. Jan Feb. Mars. April. Juni Juli Aug. Sept,. Okt... 950. 252 232 255 90 Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. 4.45 8.33-20.50 3.26 4.35 4.75 4.40. Fra Norges Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Månedstallene er beregnet uten grønnsaker og ull. 2 Fra Landbrukets Prissentral. Havreprisen gjelder levert nærmeste jernb.st. eller kai. 3 Fra januar 949 er tallene foreløpige. 4

950. *50 A. Murgård i by XII. Lønninger og priser. 50. Indekstall for byggekostnader.,oktober 940 = 00, B. Tomannsbolig i tre C. Vånings_ hus PA landsbygda A. Murgård i by B. Tomannsbolig av tre C. Vånings hus ph' lands - bygda 94. mars 07.0 07.0 08.9 946. mars 3.7 32.6 4.6. sept. 6.5 4.5 6.6. sept. 36.4 40. 55.5 942. mars 8.3 5.9 8.2 947. mars 4.7 46.5 6.5. sept. 20.9 9. 23.7. sept. 45.5 54.9 7.0 943. mars 24.5 23.2 29.5 948. mars 49.0 54.3 70.5. sept. 28.7 27.3 35.3. sept. 50.6 57.2 74.4 944. mars 29. 28.4 35.7 949. mars 52.2 58.0 74.5. sept. 30.9 29.5 36.2. sept. 52.8 58. 74.9 945. mars 3.6 29.9 36.4 950. mars. sept. 36.9 37.7 45.4. sept. Om beregningsmåten se: Indeks over byggeomkostninger, N.O.S. X 30. A. Totale byggekostnader Januar 932 = 00 a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler 5. A/S Stormbulls indekser. C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember 938 = 00 A. Totale byggekostnader Januar 932-00 a) Boligbygg i Oslo Mur! betong b) Tomanns bolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember 938 = 00 932 933 99.8 0. 97.2 00.6 93.6 99.7 934 00. 938 4.3 34.8 0 00.0 939 6.3 36.4 02.0 0. 940 27.9 50.4 20.5 58.9 94 38.7 66.5 49.0 77.9 942 47. 75.9 59.0 74.4 943 52.2 80.8 62.6 75.4 944 54.6 82.2 67.9 75.3 945 65.7 96.3 78.2 75.3 946 82.4 208.5 85.7 207.4 947 200.4 228.5 203.0 228.7 948 206.5 242.5 206.6 258.7 949 205. 248.7 2. 274.5 948 205.6 April 206. 240.9 253.2 206.3 24.2 205.6 253.2 Juni 207.4 244.5 207.0 253.2 Juli 207.4 244.5 207.0 253.2 Aug 206.2 243. 206.8 253.2 Sept. 206.3 243. 207.0 253.2 Okt. 206.6 243. 208. 275. Nov 206.6 243. 208. 275. Des 206.9 243.2 208.0 275. 949. Jan.... 207.6 243.2 20.2 275. Feb... 207.9 25.3 2.6 275. Mars.. 205.4 248.9 2. 275. April.. 204.6 248.3 2. 275.... 204.6 248.3 2. 275. Juni. 204.6 248.2 2.0 275. Juli... 204.9 249.0 22.0 275. Aug... 204.7 249.8 22.0 275. Sept... 204.2 249. 22.0 275. Okt.. 203.7 249. 20.2 275. Nov... 204.2 249.7 20.2 268.8 Des.... 204.2 249.7 20.2 268.8 950 Jan. 204.0 249.4 20.2 268.8 Feb. 203.8 249.2 20.2 268.8 Mars. April... Juni Juli.. Aug. Sept. Okt. Nov. Des...

*5 Nr. 3. A. XIII. Ymse. 52. Forbruk av visse nytelsesmidler. B. 0 C. a) Alkoholfritt b) Alkoholsvakt c) Middels alkoholstyrke d) Alkoholsterkt Vin D. Mineralvann Brennevin og sprit' E. Samlet alkoholforbruk 00 %i F. Forbrukernes utg. til alkoholholdige drikkevarer 000 liter Mill. kr. G. H. Om- Omsetn. setn. av av to- sjokobakks- lade- og varer' sukkervarer' i 938 4 066 777 40 34 756 2 328 5 278 7 62 6 377 80.8 9.5 55.5 946 25 083 3 624 6 075 43 937-2 257 4 206 7 55 446.8 274.3 65.8 947 28 06 3 004 3 80 46 84 3 384 2 68 3 230 7 444 550.0 33.5 79.2 948 26 446 486 3 30 44 988 202 2 974 304L 7 347 57. 337. 93.0 949 28 90 0 569 2 794 30 99822 666 2 852 266 7 435 37.6 2.5 948. Nov 220 564 52 2 73 63 243 950 522 4 37.9 27.0 8.6 Des 2i27 979 203 4 780 2 355 743 928 4 67.6 25.3 7.5 949. Jan 499' 497 32 804 3 88 83 424 4 3.0 24.0 8.5 Feb 396 56 * 76 2 379 68 208 88, 456 4 33.4 26.0 8.7 Mars 682 709 84 65 2 642 230 87 594 4 4.8 26.8 8.8 April 2 34 936 24 763 3 336 25 040 707 4 48.7 2.5 8.7 2 969 50 307 2 457 2 736 268 90 652 4 45.9 27.5.3 Juni 3 795 493 * 378 3 295 2 570 269 94 693 4 48.3 28.0.3 Juli 4 88 83 445 4 379 2 357 24 08 752 4 5.7 24.5 3.7 Aug 2 428 926 255 * 2 962 2 0 28 870 68 4 43.0 25.2 2.7 Sept. 869 705 29 2 688 758 225 842 576 4 40.6 32.3 3.0 Okt 529 487 5 2 50 562 26 828 536 4 *38.2 27.5.4 Nov 480 490 5 * 2 083 * 526 227 80 523 4 38. 28.9 2.2 Des. 2 4 802 55 * 3 423 998 347 54 904 4 65.5 25.5.2 950. Jan 547 465 8 802 3.. "..... 23.5 2. i A. I alt B. Bygder i alt 53. Drukkenskapsforseelser. C. Byer I alt b) Oslo e) øvrige byer d) Byer med brennevinsomsetning ) I alt 2)Eksk.0slo e) Byer uten brennevinsomsetn. 938 37 362 5 426 3 936 3 939 7 997 28 262 4 323 3 674 947 39 42 4 583 34 838 5 276 9 562 30 320 5 044 4 58 948 40 907 4 520 36 387 7 0 9 286 32 042 4 94 4 345 949 37 830 4 302 33 528 4 765 8 763 29 077 4 32 4 45 948.. kvartal 8 472 003 7 469 3 590 3 879 6 439 2 849 030 2.» 0 808 62 9 646 4 650 4 996 8 505 3 855 4 3.» 442 27 0 225 4 73 5 494 9 083 4 352 42 4.» 0 85 38 9 047 4 30 4 97 8 05 3 885 02 949.. kvartal * 8 767 890 * 7 877 3 468 * 4 409 * 6 804 * 3 336 * 073 2.» * 9 976 * 70 * 8 806 3 94 * 4 892 * 7 70 * 3 787 * 05 3.» * 0 229 * 25 * 8 978 3 977 * 5 00 * 7 83 3 836 * 65 4.» 8 858 99 7 867 3 406 4 46 6 759 3 353 08 950.. kvartal. i Månedstallene er foreløpige. 2 Tallene bygger på Tobakksbeskatningens oppgaver og svarer til salg fra fabrikk i de enkelte måneder og år. Verditallene er beregnet på grunnlag av detaljpriser. 3 Tallene bygger på Forsyningsdepartementets oppgaver og svarer til fabrikkenes produksjon i de enkelte måneder og år. Verditallene er beretnet på grunnlag av detaljpriser. 4 Tallene omfatter Vinmonopolets omsetning av brennevin og vin til drikkebruk samt innenlandsk forbruk av alkoholholdig øl vurdert til detaljpriser. Månedstallene svarer ikke til årstallene idet disse bl. a. inkluderer restaurantenes fortjenester på salg av alkoholholdige drikkevarer.

950. *52,..., XIII. Ymse. A. Kull' B. Koks og sin _ ders2 C. D. Bensins Brense l - oljer 3 54. Beholdningsoppgaver for visse varer.' E. Lin- ; ai. F. Ull' (vasket vekt) og tops G. 000 tonn Tonn H. I. Bomull' Ullgarn' Bomunsgarn 5 K. Metervarer, klær og utstvrsvarėr6 Mill. merkee L. Huder 9g 7 slann Tonn M. Skotøys a ) Lær og skinn b) Gummi 000 par Des. 946 Des. 947 Des. 948 Des. 949 948. Jan..... Feb..... Mars.... April....... Juni Juli.. Aug Sept.... Okt.... Nov... Des.... 949. Jan.. Feb.. Mars April..... Juni... Juli... Aug.... Sept..... Okt..... Nov... Des...... 950. Jan..... Feb..... Mars.. April... Juni... 226.8 09.7 57.7 5.4 546 2 55 295 929 736 " 54 3 778 696 47 554.7 92.0 6. 09.3 88 2 64 25 45 2 259 682 5 73 980 476 459.6 200.0 39.8 96.8 5 377 655 304 266 2 95 629 4 638 464 57 504.6 23.3 56.9 207.4 2 602 985 568 287 2 065........ 428. 75.4 45.4 87.6 3 497 2 04 032 098 2 66........ 336. 98.9 5.5 57.7 3 200 843 292 039 2 00... 320.0 23.7 45.7 40.4 2 647 64 082 030 86 632. 4 938.. 42.. 560 334. 6.4 43.7 3.4 2 402 456 885 072 753........ 367.4 23.7 5.9 27.5 875 355 86 088 623........ 372.8 29. 44.6 23.3 742 378 732 20 544 59 4 987 230 57 429.3 72.4 60.5 65.4 4 039 466 836 38 746........ 497.6 82.8 59.2 93.8 3 722 486 09 75 802...... 54.4 95.8 53.9 53.7 3 396 443 89 67 80 560 4 378 225 569 507.5 8.0 33.3 96.5 2 872 36 656 92 927........ 469.4 72.3 42.5 63.6 4 008 520 649 87 2 39........ 459.6 200.0 39.8 96.8 5 377 655 304 266 2 95 629 4 638 464 57 2.5 8.3 37.8 77.5 5 063 555 066 290 2 426........ 24.8 72.5 56.0 200.7 4 82 399 9 338, 2 309....... 9.7 66.7 58.2 26.4 4 443 49 794 347 2 57 655 4 570 743. 588 384.2 60.7 75. 93.4 3 68 43 048 47 2 328........ 385.0 78.8 2. 69.6 84.4, 69.4 90. 20.4 3 058 2 855 463 495 062 642 37 469 2 466 2 542. 684. 4 02. 2 56. 3. 48. 9. 64.3 78.8 58.2 9.0 2 32 528 843 36 235........ 505.5 74.8 53.8 87.9 74 604 840 459 2 740. 55.2 63.9 60.3 75.0 482 657 702 404 2 67 68 3 623 95 407 546.9 40.0 68.8 60.0 342 748 574 34 2 354........ 529.7 23. 56.0 72.4 678 878 433 278 2 24........ 504.6 23.3 56.9 207.4 2 602 985 568 287 2 065.............. Tallene bygger på Forsyningsdepartementets oppgaver og gjelder for utgangen av måneden. 2 Beholdninger hos handelsimportorer, gassverk, direkte importerende industrielle bedrifter, dampskipsselskaper og N.S.B. Importorenes beholdninger. 4 Oljemollenes beholdninger. Linfro er omregnet til oljeverdi. 5 Fabrikkenes beholdninger. 6 Totale beholdninger i industri og handel. '7 Hos garverier og hudgrossister. 8 Totale beholdninger i industri og handel. 9 Til belysning av begrepet «merkeverdi» kan opplyses at det for den totale telvtilomsetning i 947 ble innlevert rasjoneringslegitimasjoner til en verdi av 75 mill. merker. I 948 var tallet 373 mill. merker. " 3. januar 9 7.

, I I I *53 Nr. 3. 929 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949... 948. Jan... Feb... Mars. April.. Juni.. Juli Aug. Sept. Okt... Nov. Des..... 949. Jan..... Feb... Mars.. April.. Juni... Juli Aug. Sept. Okt Nov-. Des.... 950. Jan.... Feb Mars.. April.. A. B. Syssel- settings- Arbeidslose indeks, fagf.- industri i, 2 medl. C. Produksj.indeks D. a) b) Animaisk om- Detalj- Ind,- jordbr.-.setn.- stri2 pro- indeks Iduksjon3 XIV. Utland. 55. Danmark E. Innforsel F. G. H. Ut- Seddelforsel4omlop Effektiv rente pa statssjoner I. Engrospris _ indeks J. LevekostinaeciR' s s" K. G.j.sn. time- fortjeflete' 935 000 938-39, --- 00 pers. 935 = 00 = 00 Mill kr. Pst. 935 ---- 00 Ore 80 03.. 696 60 367.. 08 0 54 74. 73 32.. 089 079 332. 84 90 57 09 95. 09 07.. 670 569 47 4.48. 9 05 63 09 97 09 02 624 528 44 4.27 2 07 70 8 89 5 04 05.. 742 575 600 4.66 8 09 76 97 20 97 0 2 374 508 74 4.99 72 36 94 03 44 94 68 36 32 277 842 4.5 203 58 206 49 90 55 46 207 038 983 4.06 23 64 26 6 34 96 63 55 225 338 359 4.38 24 67 230 8 25 95 69 72 67 36 658 3.97 27 68 24 03 47 8 65 73 696 904 56 3.76 23 70 260 28 28 0 77 24 2 848 68 633 3.55 20 69 290 35 29 26 76 230 3 090 2 33 64 3.65 232 74 30 44 28 *40 69 234 3 424 2 73 64 4.07 254 78 337 5.. 49 90.. 4 200 3 564. 627.. 260 80..... 66 *35 73 94 23 86 57 3.87 242 75.. 65 *39 65 93 220 266 540 3.93 243.. 323.. 28 *44 67 232 227 24 527 3.9 244.... 5 *42 7 239 34 99 52 3.92 247 76 8 *46 75 233 226 204 486 3.94 253.. 334.. I8 *46 82 227 283 20 477 3.95 256.. 8 *0 72 27 3 228 446 4.06 258 79.. 9 *4 63 26 259 203 428 4.06 259.. 339.. *48 66 228 333 28 465 4.2 259.. 9 *49 64 245, 342 278 506 4.28 259 79.... 26 *50 62 248 343 250 520 4.36 259.. 349 *4 7 *44 68 34, 337 257 64 4.40 263... ), *45 6 *43 72 203 *324 252 57 4.42 262 8 *48 53 *45 76 203 *34' 24 495 4.44 26.. 347 *48 48 *47 9 236 *4 276 496 4.47 26.. *54 29 *50 88 24 330 *250 502 4.47 26 8) *57 8 *56 94 244 *398 305 472 4.46 26 352 *5 3 *5 96 24 354 289 478 4.43 259 * 5 *3 96 225 304 *236 450 4.3 256 79. *50 4 *49 90 236 344 304 432 4.35 255 *60 9 *60 96 244 283 306 470 4.40 257. *60 27 *57 92.. 330 35 506 4.38 259 79 *60. 30 *60 90.. *386 342 52 4.43 263.... 64 59 6 98.. 400 42 627 4.42 270........ 552.. 278 83. Basert på utførte timeverk. 2 Månedstallene er korrigert for varierende antall arbeidsdager som følge av søndager, helligdager o.., men ikke for sesongvariasjoner eller ferie. 3 Mjølk, okse- og kalvekjøtt og flesk, egg. Fra og med 946 omfatter tallene også produsentenes forbruk av egne produkter. 4 Innenlandske varer. 5 Ved utgangen av år og måned. 6 3 /2 % uoppsigelige statsobligasjoner. Begynnelsen av hvert kvartal. 8 Faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel.

, 950. *54 A. Sysselsettingsindeks, industri. 37 =9 00, 000 pers. C. B Ȧrbeidsløse fagf.- medlemmer Pro- duksj.- indeks, industri D. Innførsel XIV. Utland. 56. Sverige E. Î Utførsel a) I alt b) Papirmasse c) Papir og papp F. Volumindeks G. a) Innførsel b) Utførsel S e did el; om P H. Effektiv 937-00 Mill. kr. 000 tonn' 937 = 00 Mill. kr. Pst. 935 = 00 I. rsetnatse-' obligasjoner' Eng ros-s prisindeks' J. Leve- kost-. nads" indeks I 929.. 783 82 789 478.. 569'.... 08 932 55 947 292 472 598... 00 937 00...67 00.. 2 23 2 000 2 553 663 00. 00 980 3.04. 4 04 938 0 67 0 2 082 843 98 473 99 86 06 2.34 06 939 05 64 0 2 499 889 2 33 60 8 93 422 2.90 5 09 940 03 85 0 2 004 328 982 247.... 482 3.9 46 23 94 02 85 98i 674 345 756 90.... 700 3.39 72 39 942 08 57 04 780 39 659 238.... 2 06 3.23 89 50 943 44 09 84 72 440 94.... 2 266 3.27 96 52 944 2 39 5 677 853 297 207 2 492 3.28 96 5 945 9 36 3 084 758 569 246 30.. 42.. 2 782 3.04 94 5 946 24 28 37 3 386 2 547 804, 52 95 57 2 877 3.0 86 5 947 24 26 39 5 220 3 240 798 605 27 63 2 895 3.02 99 56 948 26 24 44 *4 945 *3 979 683 682 07 68 3 3 3.08 24 63 949...... *4 325 4 250 894, 7.... 3 288 3.02 26 66 948. Jan. 24 38 39 *425 289 33.52 Il 2 734 3.04 207. Feb. 25 38 43! 375 233 94 52 02 5 2 736 3.05 209 Mars 25 35 43 38 228 65 57 2 730 3.06 20 6. 3 April 26 2 46 *472 326 49 65 2 79 3.07 23 26 6 43 *427 345 88, 64 } 7 69 2 734 3.07 24..I8 Juni 43 *452 356 78 5J 2 824 3.09 26 64 ' ' i 25 8 43 *465 39 ]59 43 2 784 3.09 25.. 25 6 43 *42 3 0 4, 52 0 72 2 824' 3.09 27 25 7 45 39 36 8 58 2 884 3.09 27 6. i 27 8 46 374 384 2 69 2 935 3.09 27.. 27 24 47 377 *409 60 64 00 8 2 924, 3.0 27 26 52 47 385' *49 88, 56 3 3 3.09 27 6. i 26 39 47 *379' *336 66 62 2 934 3.05 27.. 26 38 48 338 *258' 73 52 0. 56 2 952 3.0 27 27 35 47 378 *29 62 48J 2 953 3.0 26 6. i 27 27 48 325 *309 32 57 3 08. 3.0 26.. Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 949. Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 950. Jan. Feb. Mars April 26 9 47 360 *365, 75 57 94 73 2 906 3.0 ' 25. 20 47 *337 *373 63' 5 2 996 3.0 26 6. ( 26.. 8 46 320 *334 59 48 2 928 3.02 25. 26 5 43 344 *334 46 56 00 85 2 98030 24 26 5 46 365 *40 88 76). 3 028 3.02 26 6' 7 27 7 47 *355 *349 7 67 3 089 3.02 28. 28 49 394 *46 204 72.... 3 09 3.02 28.. 433 484 254 66J J 3 2883.02 29 6...... Inklusive gruvedrift, men eksklusive gass-, elektrisitets- og vannverk. 2 Til og med 947 Kommerskollegiums årsindeks. Månedsindeksene samt årsindeksen for 948 er beregnet på grunnlag av Industriforbundets produksjonsindeks. Korrigert for sesongsvingninger og varierende antall arbeidsdager i måneden. 3 Torr vekt. 4 Ved utgang av år og måned. 5 3 % uoppsigelige statsobligasjoner; års- og månedsgjennomsnitt. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. 7 Direkte skatter og sosiale tilskott er holdt utenfor.

*55 Nr. 3, 929 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 948. Jan. Feb..... Mars. April. Juni.. Juli Aug. Sept. Okt... Nov-. Des..... 949. Jan. Feb....... Mars.... April.... Juni.... Juli Aug.... Sept,... Okt... Nov.... Des.... 950; Jan... Feb.. Mars.. April....... B. A. Sysselsettingsindeks, industril,' 937 = 00 Ar- beids- Tøyse 000 pers. C ṗro_ duksjonsindeks, industri' 937 = 00 XIV. Utland. 57. Storbritannia og Nord-Irland D. Produksjon av a) Stål b) Kull' E. F. G. H. Volumindeks 000 Mill. 947.,., tonn tonn = 00 '-'" ' 938 = 00 Mill. Pst... 9 620 257.9.. 729.. 370.. a) b) J. Effektiv rente, statsobl.' Innførsel' Utførsel' I. Detaljomsetflingsindeks' Innførsel' Utførsel' Seddel- 0,0,8 '' 5 252 208.7.65 365 37.. 00.. 529.. 00.. 3 88 244.2 63.. 953 52 05.. 3.. 505 3.28 95 868 94 0 560 230.6 65 858 47 00 00 505 3.38 02 480.. 3 428 235. 66 840 439 97 94 555 3.72 06 98.. 3 88 227.9 69 26 45 94 72 67 3.4( 0 299.. 2 504 209.7 67 32 365 82 56 752 3.2 6 9.. 3 52 208.2 68 992 27 7 36 923 3.02 6 86.. 3 236 202. 67 227 233 77 29 089 3.( 78.. 2 336 95.8 7 29 265 80 3 239 3.4 02 60 2 02 85.7 76 053 399 62 46 380 2.9 98 394 9. 0. 2 900 93. 88 25 95 68 99 422 2.6( 06 498 98 2 924 200.6 00 735 38 78 09 350 2.7( 9 33 09 4 880 * 22.8 4 2 05 583 8 36 293 3.2 338....... 2 24 784 87 5 322 3.3( 09 35 08 42 5.7 94 56 20 269 3.0E 09 348 75 6.7 0 44 3 80 26 232 3. 09 328 08 " 478 9.9 2 72 2 246 3.2 09 328 2 95 7.3 0 8 26 238 3.2E 08 36 07 9 6.0 3 70 30 8 34 244 3.2e 8 00 299 0 509 2.3 4 72 34 252 3.2' 308 0 943 4.3 4 79 46 285 3.2E 325 99 0 4.3 0 70 3 82 38 249 3.2( 0. 32 2 509 20.7 3 64 3 J 236 3.2 339 4 207 7.2 8 69 40 23 3.E 355 7 23 7.4 22 76 47 80 47 233 3.( 0. 359 0 433" 20. 45 72 46 J 293 3.4 0 43 2 75 6.8 04 82 59 225 3.E 0 397 7 264 7.5 2 58 4 82 56 228 3.0t 0 375 8 590-22.0 9 84 60 25 3. 02 356 2 240 6. 23 82 37 280 3.( 02 334 2 284 7.3 28 89 5 88 46 272 3.0 02 29 7 8 529 0 20.7 24 97 43 278 3.2 02 274 07 992 4.8 24 82 42 305 3.3 02 288 07 '8 463 4.5 5 96 37 9 42 275 3. 4 03 294 9 244 i 2.5 20 78 42 J 265 3.4 03 323 2 248 7.7 32 94 56 259 3.5 04 35 25 8 600 8.3 37 95 60 88 59 257 3.6: 36.. 83 5 2.3 9 54 J 322 3.5 246... i Eksklusive Nord-Irland. 2 Årstallene gjelder for midten av året. Inklusive byggeog anleggsvirksomhet. 4 Til innenlandsk forbruk. 5 Av innenlandske varer. 6 Ved utgangen av år og måned. 2% % Consols. Månedsgjennomsnitt. 8 Fra og med juni 948: juni 948 00. Til og med juni 948 bare arbeidsløysetrygdede. Senere samtlige arbeidsløse registrert ved arbeidsformidlingen. Årstallet gjelder juli--desember. 0 5 uker. De øvrige månedstall angir produksjonen i 4 uker.

950. *56 XIV. Utland. 57. Storbritannia og Nord-Irland (forts.) K. 930 = 00 Engros. i prisindeks L. Leve- kost. isi'" naus- indeks Ni. Timenestel 937 = 00 Pence A. Sysselset- indeks, industri des.946 = 00 B. 58. Tyskland, Bizone. 59. Belgia Arbeidsløyse 000 pers. C Ṗrosclounksi indeks, industri D. Produksjon av a) Stal. b) Kull 936 = 00 000 tonn 938 = 00 A. E. Lewkostnadsindeks Arbeidsloys 'e 000 pers. B. Produksjonsindeks, C. Produksjon av a) ' b) StålKull 937 = 00 000 tonn 929 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 948. Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 949. Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 950. Jan. Feb. Mars April... 09 00...... 54 364 39068 2'.7 66 3 864 2985t3 0 0 33.7....... 7 472 38504 00. 74 8 2 280 29 580 03 03........ 480. 95 86 3 024 29 844 37 9 39884.... 896 2.5 536 53 29. 40952.... 620 26 724 60 30. 39428.... 380 2505 63 29 g22.5........ 38996.... 668 2673 66 30 423.9. 9400.... 636 3 524 69 32 g24.3... 36 696 45 3 732 582e 75 32 e 26.2.. 824.. 34.. 2 544. 55 260 67 74 2 280 2277 92 2. 328.7 05 63 40 3 02 72 528, 68 86 2 892 2439 29 08. 33. 9 592 60 5 460 88 46 30 93 3 92 2667 230 235...... 22 04 475 47 30 6 737 05 92 34 2 244 27 06 467 47 304 6 533 36 89 293 738 27 06 2.. 463 5 349 7 32 96 93 327 2 29 29 08 30.2... 46 53 369 7 099 95 94 336 2 38 220 08 439 47 329 6 028 94 94 306 2 07 222 0 6.. 442 5 384 7 525 5. 05 88 23 229 222 08 65 6 465 7 884 59 29 86 37 987 22 08 768 65 59 7 574 57 23 92 352 2 8( 220 08 20.. 768 70 582 7 865 59 24 97 353 2 33 220 08 3... 723 74 62 7 983 65 32 97 372 2 43 22 09.. 70 75 60 7 829 65 74 96 352 2 338 22 09 28 743 79 624 8 225 68 253 97 364 2 44 I 22 09 938 7 * 86 7 *677 8 325 67 254 95 370 2 43( 22 09 038 * 85 *69 68 240 98 359 2 33 22 09 27.. 32 * 85 *78 9 029 67 237 98 46 2 6 227 09 3.6... 95 * 86 *729 8 023 64 220 95 356 2 428 23 26 88 *799 8 509 6 23 97 339 2 398 232. 26.. 238 * 89 *777 8 230 59 25 95 323 2 35 229.. 254 * 86 *805 * 8 884 59 22 83 *282 86 229.. 257 * 87 *845* 9 83 56 25 *88 268 2 00 230 2.. 26 92 770 * 8 9 55 228 92 274 208 237 2.. 262 93 704 9 27 55 25.. 280 2 36 240 2.. 326 98 764 9 90 56 259.. 275 2 394 240 3 265.. '... I industri, gruvedrift, byggeog anleggsvirksomhet og transport. 2 Ny indeks. 7 juni 947 00. Gjennomsnitt jan. mai: 32, gjennomsnitt juni--des.: 0. 3 Oktober. 4 Juli. 936. 6 Fra og med 945 refererer tallene seg til pliktig arbeidsloysetrygdede. For 945 var arbeidsloysetrygden frivillig. Fra og med 949 gjelder tallene Trizone.

*57 Nr. 3. 929 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 948. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 949. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 950. Jan Feb Mars April XIV. Utland. 59. Belgia_ (forts.). 60. Frankrike. D. E. F. G. H. I. J. A. B. C. D. Detalj- Effek- Syssel- Pro- Produksjon av omset- Inn- Ut- Seddel- tiv Engros Detalj- set- Ar- dukflings- forseli forsell omløp2 rente. pris- pris- tings- I beids- sjons- a), b) indeks stats: indeks indeks indeks, løyse4 indeks obl.3 industri industri5 StA, Kull 936-38936-38 937 937 000 937 = 00 Mil iarder frcs. Pst. - 00 = 00 = 00 pers. = 00 000 tonn............ 274........ 27.9 25.5 23. 3.95.. 00 00 35 00 7 920 44 352.. 23. 2.7 23.6 4.39.. 04 03 379 92 6 26 46 500.. 9.8 2.8 29.6 4.89.. 05 05 9 353.. 7 944 49 52...... 36.9 4.8.. s 6.. 693.. 4 46 39 324...... 5.8 4.4.. 90 259.. 4 308 4 844 7.8 4.0.. 96 65 5 4 488 4 868 22.... 88.2 3.95.. 9 20 47 5 24 40 560 6.... 6 45.3 3.82.. 9 5 30 3 096 25 260 73 3.8 4.0 76,9 4.0... 90 6 39 656-33 32 305 57.2 29.8 77.8 4.8 7 330 333 98 6 73 4 404 47 60 356 85.6 6.7 82.8 4,45 355 339 06 7 87 5 736 45 228 i 40 86.4 73.2 89.5 4.75 389 389 0 7 02 7 248 43 296...... 9 8 4,60 3 3..., 357 7.4 6.2 84. 4.7 378 362.. 9 97 55; 4 558 i 337 6.5 5.2 83.6 4.73 389 383 09 02 563; 4 25 433 8.3 5.7 82. 4.74 389 389.. 2 04' 625 427 430 7.3 6.5 82.6 4.73 39 392.. 2 06 650 4 240 377 7.2 5.7 82.6 4.74 39 394 09 3 07 596 3 89 353 7.4 6.2 83. 4.75H 39 393.. 5, 06 64, 3 934 406 6.8 5.5 85.9 4.76 39 392 0 7 96 638; 3 836 366 6.7. 5.6 85.8 4.78 390 396.. 9 89 608 3 455 407 7.4 6.4 87.2 4.79 388 399.. 9 04 549 3 767 457 7.3 6.7 86.5 4.77 387 392 2 96 456 456 46 6.7 6.4 86. 4.75 389 390.. 24 06 682 2 577 53 7.5 7. 89.5 4.72 392 39.. 27 0 7 4 246 376 6.6 6. 87.6 4.7 390 389 2 30 0 733 440e 362 6.5 6.7 87.5 4.70 384 384.. 32 6 77 4 242 47 7. 7.6 88.2 4.68 378 377 35 8 826 473 460 6.7 7.0 88.4 4.65 373 376 2.. 39 8 750' 423e 420 6.9 7.2 87.5 4.64 372 375.. 40 20 8 4 242 370 6.7 7.3 89.6 4.62 366 377.. 4 8 767 46 427 6.2 7. 90.4 4.59 364 375 3 4 06 740 384 370 6.4 6.0 96.5 4.56 363 374.. 42 94 732 4 092, 40 6.4 6.2 9.2 4.53 36 375.. 44 0 722 48e 476 6.6 5.8 90.7 4.5 36 372 3 43 * 809 *4 36 5 7.0 *56 90.2 *4.49 36 372.. 43.. *724! 409.. 9.8 4.48.. 37............ -... Inklusive Luxemburg unntatt for januar-april 945. Inklusive Luxemburg. 3 4 % statsobligasjoner. 4 Arbeidsløse som får understøttelse ved månedens utgang. Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden, men ikke for sesongsvingninger. 6 Seddelmengden delvis innbyttet og sperret. November-desember. 8 Januar-april. 9 Januar-august.

, 950. *58 E. F. XIV. Utland. 60 Frankrike (forts.). 6. Sambandsstatene. G. Volumindeks H. a) Innførsel b) Ut- førsel Milliarder fres. 938 = 00 Innførsel' Utførsel2 Seddelonilop3 VIfirl ei as r d., [929 58.3 50. 5 99 69 627 [932 29.8 9.7 02 58 85. 427..!937 42.3 23.9 04 57 94 3.90 58 00.. 7 70. 0. 0. 0. 5. 4. 45. 2 [938 46.0 30.6 793 7 6 2 4.02 8 653 00. 85 0390 79 28.8 358.0 [939 43.8 3.6 88 99 53 3.95 05 08 95 9 480 96 47.9 404.9 [940 45.8 7.5 64 45 22 4.06 39 29 02 98 20 60.8 464.7 [94 24.9 5.8 28 35 270 3.9 7 50 25 5 560 43 75.2 57.6 [942 25.9 29.6 23 50 383 3.4 20 75 48 2 660 76 78.0 583.3 [943 3.9 35.3 2 46 500 3. 234 224 73 070 22 80.6 590.4 [944 7.7 24.0 6 27 575 3.0 265 285 69 670 208 8.3 69.9 [945 54.8.4 34 0 577 2.99 375 393 48 040 80 72.3 573.8 [946 234.0 0.4 2 43 732 3.7 645 645 28,8 40 2 270 50 60.4 537.5 [947 346.5 22.8 7 82 92 3.9 988 030 39.6 48 2 4 65 77.0 624.0 [948 654.3 43.2 02 96 993 4.62 72 632 63.9 47 2 064 70 80.4* 595.6 [949... *. II[948. Tan. Feb. f k 50. 25. 2..i 4.6 463 44 49 2 065 67 6.8 * 56.3 88 69.. 4.65 537 59 60..7. 48 2 639 68 6.3 *50.4 Vfars 50. 33.3.» 4.69 536 499.. 48 2 440 66 6.9* 35.9 kpril 57.9 37.4. 4.65 555 499.. 44 2 93 65 5.6 * 36. Vlai 52.7 37. 07 79. 4.69 653 5 62.5 43 76 70 6.9 * 56.3 Tuni 6.3 44.4 J 823 4.84 69 529. 45 2 84 7 6.6* 52.9 fuli 02.9 tug. f 7.5 849 4.44 698 528 63.2. 45 2 227 65 6.4 * 48.4 05 94 874 4.26 783 670 48 94 72 6.8 * 53.9 Sept. 65.5 42.4J 9 4.67 79 783. 50 899 74 6.7 * 52.3 )(t. 72.2 44.0. 8 07 939 4.57 887 844 69.. 49 642 75 7.3 * 53.4 Tov. 65.0 43.5 98 99 95 4.66 977 870 47 83 73 7. * 49.8 Des. 74.3 52.6 08 993 4.69 974 928 45 94 68 7. * 49.8 [949. Tan. 73.2 56.7 04 4 00 4.0 947 935 72.9 4 2 664 65 7.4 46.7 Feb. 74.0 65.3 06 35 02 3.95 898 857.. 39 3 22 64 6.8 43.8 Vlars 77.3 63.3 09 3 045 4.74 872 78 37 3 67 60 7.6 32.2 kpril 85.4 69. 6 45 065 4.82 847 757 73.9.. 34 3 06 57 7. 45.5 VIai 8.3 65.9 09 37 076, 4.79 890 738 3 3 289 54 6.9 47.5 Tuni 7.6 64.2; 98 30 6 4.9 82 726. 3 3 778 50 5.9 35M Tuli 67.5 60.8' 97 26 55 5.05 854 75 74.7. 29 4 095 44 5.2 27.8 tug. 65.6 57. 93 6 * 75 5.06 98 752 33 3 689 53 6. 37. Sept. 74.6 58.7 05 9 * 225 5.08 958 826 36 3 35 58 6.0 9.5 )kt. 69.4, 70.2 98 46.. 4.92 2 002 * 885 3 3 576 50 0.8 * 4.0 Tov. 73.0 7.3 97 46.. 5.00 2 005 92 *30 3 409 53 3.8 44. 0 Des. 84.2 79.3..... 5.00 2 002 920 33 3 489 56 70F 34. [950.. Tan. 2 063 90 Feb.. Vfars. tpril. VIai J. K. L Effektiv rente, statsob.4 Engros-...-s- ; P" indeks Detaljindeks5 ris- L. Gj.sn. timelønnssatser, industri Pst. 938 = 00 Frcs. 29370 0 B. A. Sys - selsettings - indeks industri Arbeidsløyse 000 pers. C. Pro- D. Produksjon av duk- sjons- indeks industri' a) Stål b) Kull 937 0 = 0 Mill. tonn Til innenlandsk forbruk. 2 Innenlandske varer. 3 Ved utgangen av år og måned. 4 3 % uoppsigelige statsobligasjoner. 5 Detaljpriser for 34 artikler i Paris. 6 Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden. 7 Til og med 938: 928 = 00. 8 Til og med 938: 928 = 00. 9 Fra og med 940 er tallene beregnet ved hjelp av representative tellinger.

I *59 Nr. 3. 929 932 937 938 939 940 94 942 943 944 945 946 947 948 949 948. Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 949. Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 950. Jan. Feb. Mars April D. Produksjon av E. De _ c ) Olje Mill. tonn d) Automob!: lee 000 stk. taljomsetflings _ indeks XIV. Utland. 6. Sambandsstatene (forts.). F. G. H. I. S. K. ' L. Volumindeks Effektiv Moody's Engros- I ' Inn- UtforseP Inn- Ut- 5 stats- indeks indeks a) b) ers Seddel-el - rente, rhvare- prisforselforsel 4 '. obl.6 [ 937-00 Mill $, 923-25 =00 Mill. $ Pst. M. L kost e - - N. 3l/, 2 93, 926 935-39 = NO, - 00 = 00 Cents O. na indeks m ds- Timei induistrien nalinntekt7 Milliarder s f.. 5 364.. 4 399 5 24 3 32 4 865 3.60.. 95 23 56.6 87.4.. 368 323 6 79 69 5 676 3.68, 65 98 45.8 4.7 77.7 4 82 00.. 3 084 3 349 3 05 6 550 2.68 94.. 86 03 62.4 73M 7.0 2 496 90 960 3 094 94 05 6 856 2.56 44 79 0 62.7 67.4 70.9 3 577 00 2 38 3 77 08 0 7 598 2.36 50 77 99 63.3 72.5 82.9 4 476 0 2 625 4 02 3 29 8 732 2.2 60 79 00 66. 8.3 89.5 4 V6 32 3 345 5 47 34 54 60.95 98 87 05 72.9 03.8 87.4.. 37 2 745 8 079 98 94 5 40 2.02 23 99 7 85.3 37. 203.5..i 50 3 38 2965 2 288 20449.9 246 03 24 96. 69.7 226.7 744 63, 3 99 4259 20 283 25 307 7 2.48 250 04 26 0.9 83. 23.6 756 80 4 36 9 806 22 92 28 55 2.37 257 06 28 02.3 82.7 237.5 3 096 238 4 935 9 743 30 20 28 952 2.9 32 2 39 08.4 79. 254.3 4 800 282 5 739 8 533o 24 8 265 28 868 2.25, 49 52 59 23.7 20.7 276.2, 5 292 309 7 070 260 4, 208 28 224 2.44 48 65 7 35.0 226. - -. -.......... ' 35 9.. 22.4I ' 406 276 547 092' 40 23 28 2.45 450 66 69 30.2 2.3, 383 255 589 085, 4 208 28 09 2.45 44 6 68 30.8 25. 23.0 492 307 675 39' 54 223 27 78 2.45 408 6 67 3.0 22.5' 438 306 532 2 26 220 27 76 2.44 47 63 69 3.4 23.4 339 306 554 02 32 26 ' 2782i 2.42 420 64 7 32.4 224.ç_ 22.8 43 309 625 03 46 98 27903! 2.4 43 66 72 34.0 23.5! 475, 307 563; 09, 34, 97 27 866 2.44 433 69 74 35.6 23.7 46 306 606 992 4 9528, 055 2.45 427 70 75 37.3 230.9 22.3' 44 36 560 925 38' 23.9 492 328t 60 023 42 8528 8 2.45 420 69 75 38.6 204' 28 76 2.45 404 65 74 39.0 23.3; 469; 33 554' 823 32 66' 28 33 2.44 40 64 72 39.7 234. 24.2 487 374 720 37 66 266 28 224 2.44 396 62 7 40.0!, 22.8 43 266 590 *04 37 222 27 580 2.42 390 6 7 40.5 20.6, 427 254 *567 *043; 32 24 27 557 2.39 376 58 69 40. 226.: 3 22.2 58 300i 632 *76 50 243; 27 439 2.38 37 58 70 40.0 20.6 543 37 534 *64' 3 242 27 47i 2.38 352 57 70 40. 2.,48 306 540 *089 33 230 27 507 2.38 344 56 69 40. 223.4 20.2 (594 308 527 04 34 233 27 493 2.38 338 55 70 40.5 20.0 579 29 456 *898 7 94 27 394' 2.27 339 54 69 40.8 20.3 658 302! 49 *880 32 9 27 393 2.24 340 53 69 * 39.9. 20.3 626 33 *530 *904 35 96 27 42 2.22 346 54 70 40.7. *2.2 573 *36 559 849.... 27 407 2.22 338 52 69 39.2 2,4 475 309 593 836.... 27 543 2.20 344 52 69 * 39.................. 2.9 346.... 4.2. Oppgavene gjelder salg fra fabrikkene. 2 Oppgavene gjelder generalhandelen. 3 Til innenlandsk forbruk. 4 Av innenlandske varer. Ved utgangen av år og måneder. 6 Til og med 943 delvis skattefri «Treasury Bonds» med lopetid på 2 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med lopetid på 5 år eller mer. Korrigert for sesongvariasjoner. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis. 8 Fra og med 947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet.

956. *60 II. I. Population.. Marriages, births, deaths, and emigration. A. Marriages, B. Live births. C. Deaths. a) Total b) Under year. ). Birth surplus. E. Emigrants to over-sea countries. 2. Removals. A. Inland. B. To Abroad. C. From abroad. 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians. Employment and unemployment. 4. Employed persons insured against unemployment. A. Total. a) Index. b) Number. B. Workers in: a) Horticulture. b) Inland navigation. c) Transport and ware-house work. d) Industry. e) Building and construction. f) Hotels and restaurants. g) House-cleaning work. C. Employees, total. 5. Employed persons compulsorily health insured. A. Total. a) Index. b) Number. B. Agriculture, forestry, and horticulture. C. Fisheries, catch, inland navigation. D. Other transport, post, telegraph. E. Industry. F. Building and construction. G. Business. II. House work, cleaning. I. Public administration. 6. Unemployment. A. Pct. B. Number. a) Total. b) Industry. C. In the trade - unions. a) 0 trade-unions b) Metal-workers union. c) Building trades union. d) Bootmaking trades union. III. Agricultural production. 7. Number of controlled slaughter. A. Cattle. B. torses. C. Hogs and pigs. D. Sheep. E. Goats F. Suckling calves. G. Fatted calves. 8. Dairy production. A. Volume of milk weighed in. B. Volume of skimmed milk returned to producers. C. Production of: a) Butter. b) White cheese. c) Brown cheese. d) Casein. 9. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers. A. Proteins. a) Imported. b) Norwegian. B. Carbohydrates. a) Imported. b) Norwegian EV. Fisheries. 0. Quantity of fish caught A. Cod and Finnmark coda) Fish without head and viscerab) Of which: ) Salted. 2) Dried. 3) Fresh and canned. B. Winter herring. a) Total. b) Of which: ) Fresh exported. 2) Salted. 3) Canned. 4) Oil and meal. 5) Bait. 6) Fresh for the home market. C. Fat herring and small herring. D. Sprat. E. Mackerel and young mackerel. -V Industrial production.. Index of industrial production. A. Total. B. Of which: a) Ore and metal extracting. b) Canning industry. c) Other food industries. d) Textile industry. e) Shoe factories. f) Wood pulp and paper industry. g) Chemical and electro-chemical indu- Monthly and Quarterly Statistics. English translations of, the columns. stry. h) Steel and metal working industry. i) Other industries. C. Export market industry, total. D. Home market industry, total. E. Producer goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. F. Consumption goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. 2. Electricity production. A. Total. B. Electric plants, supplying: a) the electro-chemical and electro-metallurgical industries. b) other industries. e) domestic needs. 3. Gas production. 4. Production of certain commodities. A. Coal. B. Iron ore and ferro-titanium ore. C. Copper ores and copper concentrates. D. Molybdenite. E. Ru,tile concentrates. F. Zinc and lead ores. G. Pyrites. H. Pig iron. I. Ferrosilicon. K. Other ferro-alloys. L. Aluminium. M. Copper. N. Nickel. O. Zinc. P. Sulphur. Q. Cement. R. Nitrogen. S. Wood pulp for sale, wet basis. T. Cellulose. U. Cooking chocolate and chocolate candy bars. V. Tobacco. a) Cigarettes. b) Cigars. c) Smoking tobacco, chewing tobacco and snuff. VI. Building. 5. Buildings under erection. A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floor-surface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. 6. Buildings completed A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floor-surface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. VII. Inland trade. 7. Index for the value of retail trade. A. The whole kingdom. B. Rural communities. C. Suburban districts. D. Rural districts, total. E. Cities. a) Total. b) Food and beverages, total. ) Total. 2) Food. 3) Beverages. c) Clothing and textiles. d) Hardwares. e) Miscellaneous. VIII. Foreign trade. 8. Value of foreign trade. A. Imports. a) Total. b) Raw materials and semi-manufactures. c) Capital goods. ) Total 2) Ships. d) Consumers goods. B. Exports. a) Total. b) Raw materials and semi-manufactures. c) Capital goods. ) Total. 2) Ships, d) Consumers goods. C. Import surplus. 9. Index numbers of foreign trade. A. Volume index, a) Imports. ) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. ) Total. 2) Excl. ships. B. Price index. a) Imports. ) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. ) Total. 2) Excl. ships. IX. Communication. 20. Railways (State railways). A. Freight service. a) Total. b) Excl. ores on Ofoten Railway. B. Freight car loadings, broadgauge. C. Passenger service. D. Revenues from railway traffic. a) Total. b) Of which. ) Freight service. 2) Passenger service. E. Expenses to railway traffic. 2. Shipping. A. Cargo ships between Norway and foreign countries. a) Entered. ) Total. 2) Norwegian. b) Cleared. 22. Air-traffic. A. Regular services. a) Distance travelled. b) Passenger service. c) Freight service. B. Landings at the most important air ports. a) For nebu/gardermoen. ) Total 2) Regular airplane traffic b) Sola. ) Total. 2) Regular airplane traffic. 23. Telegraphs. A. Telegrams. a) Despatched: ) Inland. 2) To abroad. b) Received from abroad. B. Trunk. calls. C. Gross receipts of stations. D. Working expenses. E. Surplus profits. 24. Postal service. A. Booked despatches from post offices. B. Receipts. C. Working expenses. D. Surplus profits. X. Money ami credits. 25. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock, C. Short-term balances abroad. D. To credit on clearing account. E. Securities. a) Foreign. b) Norwegian. F. Loans and discounts. G. Occupation account (net). II. Note circulation. I. Blocked accounts. K. Compensation for ships lost during the war. L. To debit on clearing account. M. Demand deposits. a) Total. b) The State. c) Other public accounts. d) Norwegian banks. e) Foreign banks etc. f) Others. 26. Bank clearings in Oslo. Turn-over. 27. Post-giro. A. Creditors' accounts. B. Turn-over. 28. Private joint stock banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) Treasury bills. e) Bearer bonds and shares. f) Mortgages. g) Other loans. h) Current credits. i) Other assets. j) Total. k) Of which claims on foreign debtors. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities.a) Share capital, funds etc. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. d) Current accounts with Norwegian banks. e) Creditors in foreign currency. f) Loans, rediscountings, acceptances. g) Postal cheques, advised cheques, collection of debt. h) Current credits. i) Other liabilities. j) Total. k) Of which debt to foreign creditors. 29. Savings banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) To credit in foreign banks. e) Treasury bills. f) Bearer bonds and shares. g) Mortgages. h) Other loans.

*6 i) Other assets. j) Total. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities. a) Own funds. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. cl) Current accounts with Norwegian banks. e) Own loans and re-cliscountings. f) Other liabilities. g) Total. 30. Private joint stock banks and savings banks. A. Deposits. B. Loans, excl. mortgage loans. C. Treasury bills, bearer bonds and shares. D. In cash akd in Bank of Norway. 3. State banks. A. Assets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own bearer bonds. c) Other securities. d) Claims on State Treasury. e) Claims on Bank of Norway and other banks. f) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. b) Bonds outstanding. c) Debt to State Treasury. d) Debt to Bank of Norway and other banks. 32. Credit associations etc. A. Assets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own barer bonds c) Other securities. d) Claims on Bank of Norway and other banks. e) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. I)) Bonds outstanding. c) Debt to Bank of Norway and other banks. 33. State banks and credit associations, total. A. Loans. B. Bonds outstanding. 34. Index of stock prices. A. Total. B. Industry. C. Shipping. D. Whaling. E. Banks. F. Insurance. 35. Bonds. A. Prices in per cent of parity. B. Yields in per cent of parity. 35. Sales of securities. A. At the Oslo Stock Exchange. a) Stocks. b) Bonds. B. Through brokers. 37. Stock issues. 38. Registered new-subscriptions of capital in Norwegian joint-stock COTT- panics. A. In all companies. B. In new companies. a) Total. b) Of which. ) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. C. In old companies. a) Total. b) Of which. ) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. 39. Failures. A. Bankruptcy proceedings opened. a) Cities. b) Rural districts. B. Compositions entered. a) Cities. b) Rural districts. C. Foreclosures. a) Cities. b) Rural districts. D. Protested bills. 40. Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange. XI. Public finance. 4. Monthly figures for certain state income items. A. Ordinary tax on capital and income. B. Supplementary tax on capital. C. Entertainment tax. D. Extra tax on increased income. E. Legacy and succession duty. F. Motor-car tax. G. Customs duties. H. Harbour and light house dues. I. Surplus from the Wine Monopoly. K. Tax on sale of spirits. L. Tax on spirits served in restaurants. M. Excise tax on manufactured spirits. N. Beer tax. O. Tax on chocolate and sweetmeats. P. Tax and stampduty on tobacco. Q. Sales tax on non-alcoholic carbonated beverages and on fruit-wines. R. Sales tax on certain articles. S. Temporary emergency tax on sales. T. Tax on matches. U. Emergency tax on wine and spirits. V. Emergency tax on beer. W. Emergency tax on tobacco. X. Road tax. Y. Interest on State's cash deposits and outstanding claims. Z. Instalments paid on outstanding claims. A-Z. Total. AA. State railways, surplus. BB. Postal service, surplus. CC. Telegraphs, surplus. XII. Wages and prices. 42. Average hourly earnings for adult male workers in industry. A. Total. B. Ore and metal extracting. a) Total. b) Mining and smelting. c) Electro-metallurgical industry. C. Clay and stone industry. D. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. E. Textile industry. F. Clothing industry. a) Total. b) Shoe factories. G. Wood industry. a) Total. b) Sawmills and planing mills. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry..t. Chemical and electro-chemical industry. a) Total. b) Electrochemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. a) Total. b) Engineering works. M. Various other industries. 43. Average hourly earnings for adult female workers in industry. A. To-. tal. B. Ore and metal extracting. C. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. d) Chocolate factories. e) Tobacco factories. D. Clothing industry. a) Total. b) Ready-made clothing. c) Shoe factories. E. Textile industry. F. Hosiery and knitted goods. G. Wood industry. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry. J. Chemical and electro-chemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. M. Various other industries. 44. Average hourly earnings in handicrafts and in building trades. A. Handicrafts; skilled labourers, men. a) Total. b) Polygraphic industry. ) Total. 2) Printing houses. c) Building trades. ) Total. 2) Carpenters and joiners. 3) Painters. 4) Brick-layers. 5) Plumbers. d) Bakers and pastrycooks. e) Butchers and saussage-makers. B. Handicrafts; unskilled labourers, men. C. Building trades, skilled and unskilled labourers. 45. Wholesale price index. A. Total. B. Edible animal products. C. Edible vegetable products. D. Coffee, beer and tobacco etc. E. Feeds and fertilizers. F. Fuel. G. Iron and other metals. H. Stone and clay products etc. I. Wood products. K. Wood pulp and paper. L. Textile products. M. Hides, leather and footwear. N. Rubber products O. Chemical and technica products. P. Igricultural products. a) Total. b) Animal. c) Vegetable. Q. Groceries. R. Feeds and fertilizers. S. Industrial products. a) Total. b) Raw materials and semimanufactures. c) Manufactures. 46. Cost of living index. A. Total. a) Incl. trade union levies. b) Excl. trade union levies. B. Food. a) Total. b) Meat and meat products. c) Pork. d) Fish and fish products. e) Milk, butter, cheese and eggs. f) Potatoes, vegetables, flour, grits, etc: g) Bread. h) Groceries i) Others. C. Beverages and tobacco. D. Light and fuel. a) Coal, coke, wood and fuel oil. b) Gas and electricity. E. Clothing. F. Rent. G. Other expenditures. a) Incl. trade union levies. b) Excl. trade union levies. 47. Average retail prices in certain cities. 48. Agricultural price index. A. Agricultural products. a) Total. b) Vegetable products. c) Animal products. B. Means of production. 49. Producer prices on certain agricultural products. A. Oats. B. Hay. C. Potatoes. D. Eggs. E. Beef. F. Mutton. G. Pork. 50. Index numbers for building costs. A. Brick-built houses in towns. B. Two-family houses of wood. C. Dwelling-house in the country. 5. A/S Stormbull's indexes. A. Total costs of building. a) Dwelling-house in Oslo (brick/ concrete). b) Two-family wooden house in Aker. B. Price-index for building materials. C. Priceindex for steel from stock. XIII. Miscellaneous. 52. Consumption of certain beverages etc. A. Mineral waters. B. Beer. a) Non-alcoholic. b) Soft. c) Medium. d) Strong. C. Wine. D. Spirits. E. Total consumption of alcohol (00 %). F. Consumers' outlay on alcoholic beverages. G. Sale of tobacco. II. Sale of chocolate and sweetmeats. 53. Persons arrested for intoxication. A. Total. B. Rural districts, total. C. Cities. a) Total. b) Oslo. c) Other cities. d) Cities permitting sale of spirits. ) Total. 2) Excl. Oslo e) Cities without sale of spirits. 54 Stocks of certain commodities. A. Coal. B. Coke. C. Gasoline. D. Fuel oil. E. Linseed oil. F. Wool. G. Cotton. H. Yarn, wool. I. Yarn, cotton. K. Cloth by the yard, clothing and equipments. L. Hides. M. Footwear. a) Leather and skins. b) Rubber. XIV. Foreign countries. 55. Denmark. A. Employment index. industry. B. Unemployment among trade-union members. C. Index of industrial production. a) Industry. b) Meat and dairy production. D. Retail trade index. E. Imports. F. Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Cost of living index. K. Average hourly earnings. 56. Sweden. A. Employment index, industry. B. Unemployment among tradeunion members. C. Index of

950. *62 industrial production. D. Imports. E. Exports. a) Total. b) Wood pulp. c) Paper and cardboard. F. Volume index. a) Imports. b) Exports. G. Note circulation. II. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Cost of living index. 57. United Kingdom. A. Employment index, industry. B. Unemploment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Retail trade index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Wholesale price index. L. Cost of living index. M. Hourly earnings. 58. Germany, Bizone. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Cost of living index. 59. Belgium. A. Unemployment. B. Index of industrial production. C. Production of: a) Steel. b) Coal. D. Retail trade index. E. Imports. F. Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Retail price index. 60. France. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Imports. F. Exports. G. Volume index. a) Imports. b) Exports. H. Note circulation. I. Effective interest on State bonds. J. Wholesale price index. K. Retail price index. L. Average hourly rate in industry. 6. United States. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. c) Oil. d) Automobiles. E. Retail price index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Price index for raw materials L. Wholesale price index. M. Coss of living index. N. Hourly earnings in industry. O. National income. I. Population. T. Mariages, naissances, décès et migration. A. Mariages. B. Nésvivants. C. Décédés. a) Total. b) Au-dessous de an. D. Excédent des naissances. E. Emigrés pour les pays d'outre-mer. 2. Changements de domicile. A. Dans le pays. B. A l'étranger. C. De l'etranger. 3. Cas des maladies épidémiques et autres maladies déclarées par les médecins. II. Emploi et chômage. 4. Personnes employées assurées contre le chômage. A. Total. a) Indice. b) Nombre. B. Ouvriers. a) d'horticulture. b) de la navigation intérieure. c) de transport etc, d) industriels. e) d'établissements, de bâtiments et de construction. f) d'hôtels et cafés. g) de nettoyage. C. Employés, total. 5. Employés soumis à l'assurance contre la maladie. A. Total. a) Indice. b) Nombre. B. Agriculture, sylviculture et horticulture. C. Pêche, chasse et navigation intérieure. D. Autres transports, poste, telegraph. E. Industrie. F. Bâtiment et construction.g. Activité commerciale. H. Fonctions ménagères, nettoyage. I. Administration publique et autre. 6. Chômage. A. Pct. B. Nombre. a) Total. b) Industrie. C. Dans les syndicats ouvriers. a) 0 syndicats ouvriers. b) Ouvriers en fer et métaux. c) Ouvriers de construction. d) Ouvriers à, la fabr. de chaussures. III. Production agricole. 7. Nombre de viandes contrôlées. A. Boeuf. B. Cheval. C. Porc. D. Mouton. E. Chèvre. F. Veau nouveaux. G. Veau gras. 8. Production laitière. A. Lait traité. B. Renvois du lait écrémé. C. Production de a) Beutre. b) Fromage blanc. c) Fromage brun. d) Caséine. 9. Vente des fourrages con- Statistiques mensuelles et trimestrielles. Traduction française des rubriques. centrés. A. Albumineux. a) Importés. b) Norvégiens. B. Hydrocarbonés. a) Importés. b) Norvégiens. IV. Pêches. 0. Quantité. A. Morue et cabillaud de Finnmark. a) Sans tête et entrailles. b) Dont: ) Salés. 2) Pendus. 3) Frais et conservés. B) Hareng d'hiver. a) Total. b) Dont: ) Frais pour exportation. 2) Salés. 3) Pour conserves. 4) Pour huile et farine de harengs. 5) Pour amorce. 6) Frais pour marché intérieur. C. Hareng gras et hareng petit. D. Esprot. E. Maquerau et petit maquereau. V. Production industrielle.. Indices de la production industriene. A. L'industrie entière. B. Dont: a) Extraction de minérais et de métaux. b) Fabriques de conserves. c) Industrie des aliments et des boissons. d) Industrie textile. e) Fabriques de chaussures. f) Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. g) Industrie chimique et électrochimique. h) Industrie du fer et des métaux. i) Autres industries. C. Industrie pour marché d'exportation. D. Industrie pour marché intérieur. E. L'industrie des moyens de production. a) Total. b) Pour marché d'exportation. c) Pour marché intérieur. F. L'industrie de consommation, total. a) Total. b) Pour marché d'exportation. c) Pour marché intérieur. 2. Production d'électricité. A. Total. B. Usines d'électricité reliées: a) à, l'industrie électro-chimique et métallurgique. b) aux autres industries. c) à la distribution générale d'électricité. 3. Production de gaz. 4. Production de certaines marchandises. A. Charbon. B. Fer titané. C. Minerai de cuivre et de cuivre concentré. D. Molyb dé nit e E. Rutile. F. Minerai de zinc et de plomb. G. Pyrites sulfureuses. H. Fonte brute. I. Ferro-silicium. K. Autres ferro alliages. L. Aluminium. M. Cuivre. N. Nickel. O. Zink P. Soufre. Q. Ciment. R. Nitrogène. S. Pâtes de bois, cale, en état humide. T. Cellulose. U. Chocolat à cuir et à manger. V. Tabac. a) Cigarettes. b) Cigares. c) Tabac à fumer, à chiquer et à priser. VI. Construction des bâtiments. 5. Bâtiments en cours de construction. A. Bâtiments d'habitation. a) Logements. b) Pièces, total (cuisine incl.) c) Surface de plancher à, habitation. B. Bâtiments d'atelier et de fabrique. C. Bâtiments d'exploitation dans l'agriculture. D. Bâtiments de bureaux et de magasins. E. Autres bâtiments. 6. Bâtiments mis en usage. A. Bâtiments d'habitation. a) Logements. b) Pièces, total (cuisine incl.). c) Surface de plancher habitation. B. Bâtiments datelier et de fabrique. C. Bâtiments d'exploitation dans l'agriculture. D. Bâtiments de bureaux et - de magasins. E. Autres bâtiments. VII. Commerce intérieur. 7. Indices de valeur du commerce de détail. A. Royaume, total. B. Districts ruraux. C. Agglomération urbaines. D. Communes rurales, total. E. Villes. a) Total. b) Aliments et boissons, total. ) Total. 2) Comestibles. 3) Boissons. c) Vêtements, chaussures et articles textiles. d) Ferronneries. e) Articles divers. VIII. Commerce extérieur. 8. Valeur du commerce extérieur. A) Importation. a) Total. b) Matières premières et demiproduits. c) Capitaux fixes. ) Total. 2) Navires. d) Article.

*63 Nr. 3. de consommation. B. Exportation. a) Total. b) Produits bruts et demi-produits. c) Capitaux fixes. ) Total. 2) Navires. d) Articles de consommation. C. Excédent d'importation. 9. Indices du commerce extérieur. A. Indices du volume. a) Importation. ) Total. 2) Navires non compris. b) Exportation. ) Total. 2) Navires non compris. B. Indices des prix. a) Importation. ) Total. 2) Navires non compris. b) Exportation. ) Total. 2) Navires non compris. IX. Communication. 20. Chemins de fer (de l'etat) A. Trafic des marchandises. a) Total. b) Non compris minerai par la voie d'ofoten. B. Voitures chargées h voie large. C. Service des voyageurs, total. D. Recettes de l'exploitation des chemins de fer. a) Total. b) Dont: ) Trafic des marchandises. 2) Service des voyageurs. E. Dépenses h l'exploitation des chemins de fer. 2L Navigation. A. Navires chargés en navigation entre la Norvège et l'étranger. a) Arrivés. ) Total. 2) Norvégiens. b) Sortis. 22. Navigation aérienne. A. Service aérien régulier. a) Distance parcourue. b) Service des voyageurs. c) Service des marchan- (ses. B. Atterrissage aux ports aériens principals. a) Fornebu/ Gardermoen. ) Total. 2) Avions de service régulier. b) Sola. ) Total. 2) Avions de service régulier. 23. Télégraphes et téléphones de l'etat. A. Dépêches. a) Expédiées. ) A l'intérieur. 2) A l'étranger. b) Reçues de l'étranger. B. Conversations téléphoniques. C. Recettes brutes des stations. D. Dépenses. E. Excédent. 24. Postes. A. Envois enregistrés des bureaux de poste. B. Recettes. C. Dépenses. D. Excédent. X. Monnaies et crédit. 25. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Avoirs h brève échéance h l'étranger. D. Avoir de compensation. E. Valeurs portant intéret. a) Etrangères. b) Norvégiennes. F. Avance et escompte. G. Compte d'avance de la puissance d'occupation (net.). H. Billets en circulation. I. Dépôts bloqués par l'etat. K. Indemnités de naufrages de guerre. L. Dettes de compensation. M. Dépôts è vue. a) Total. b) L'Etat. c) Autres comptes officiels. d) Banques norvégiennes. e) Banques étrangères, etc. f. Autres. 26. Compensations Oslo. Chiffre d'affaires. 27. Chèques postaux. A. Avoirs des titulaires. B. Circulation. 28. Banques privées par actions. A. Actifs. a) Encaisse. b) Déposé en Banque de Norvège. c) Créances sur banques norvégiennes. d) Bons du Trésor. e) Obligations au porteur et actions. f) Prêts hypothécaires. g) Autres avances. h) Remboursements. i) Autres actifs. j) Total. k) Dont créances sur l'étranger. B. Crédit de caisse. a) Alloué. b) Mis en valeur. C. Passifs. a) Capital social, fonds, etc. b) Dépôts h vue. c) Dépôts h préavis. d) Balance envers des banques norvégiennes. e) Comptes créditeurs envers l'étranger. f) Em.- prurits, réescomptes acceptations. g) Chèques postais, ohé ques prévenus, encaisse. h) Remboursements. i) Autres passifs. j) Total. k) Dont dette h l'étranger. 29. Caisses d'épargne. A. Actifs. a) Encaisse. b) Déposé en Banque de Norvège. c) Créances sur banques norvégiennes. d) Créances sur banques étrangères. e) Bons du Trésor. f) Obligations au porteur et actions. g) Prêts hypothécaires. h) Autres avances. i) Autres actifs. j) Total. B. Crédit de caisse. a) Alloué. b) Mis en valeur. C. Passifs. a) Fonds propres. b) Dépôts è vue. c) Dépôts è préavis. (I) Balance envers des banques norvégiennes. e) Emprunts et réescomptes. f) Autres passifs. g) Total. 30. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts hypothécaires non compris. C. Lettres de change de l'etat, obligations au porteur et actions. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 3. Banques de l'etat. A. Actifs. a) Encaisse et chèques. b) Réserves des obligations au porteur propres. c) Autres valeurs. d) Avoirs au Trésor. e) Avoirs en Banque de Norvège et en banques par actions et caisses d'épargne. f) Avances. B. Passifs. a) Capital social et fonds. b) Dettes d'obligations au porteur. c) Dettes au Trésor. d) Dettes h la Banque de Norvège et aux banques par actions et caisses d'épargne. 32. Sociétés de crédit etc. A. Actifs. a) Encaisse et chèques. b) Réserves des obligations au porteur propres. c) Autres portefeuilles. d) Avoirs en Banque de Norvège et en banques par actions et caisses d'épargne. e) Avances. B. Passifs. a) Capital social et fonds. b) Dettes d'obligations au porteur. c) Dettes h la Banque de Norvège et aux banques par actions et caisses d'épargne. 33. Banques de l'etat et sodétés de crédit, total. A. Avances, B) Dettes d'obligations au porteur. 34. Indice des actions. A. Total. B. Industrie. C. Navigation. D. Pêche h la baleine. E. Banques. F. Assurances. 35.0bligations. A. Cours. B. Intérêts effectifs. 36. Transactions de valeurs. A. A la Bourse d'oslo. a) Actions. b) Obligations. B. Par courtiers. 37. Emissions d'actions. 38. Nouveaux versements enregistrés de capitaux dans sociétés anonymes norvégiennes. A. Dans toutes les sociétes par actions. B. Dans les sociétés par actions nouvelles. a) Total. b) Dont: ) Navigation. 2) Commerce. 3) Industrie. 4) Construction des bâtiments. C. Dans les sociétés par actions vieilles. a) Total. b) Dont: ) Navigation. 2) Commerce. 3) Industrie. 4) Construction des bâtiments. 39. Conditions de payement. A. Nombre desfaillites.. a) Villes. b) Communes rurales. B. Nombre des concordats préventifs. a) Villes. b) Communes rurales. C. Nombre des exécutions. a) Villes. b) Communes rurales. D. Nombre de protêts des lettres de change. 40. Cours des changes cotés è la Bourse d'oslo. XI. Finances publiques. 4. Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois. A. Tax ordinaire sur fortune et revenu. B. Impôts supplémentaires sur la fortune (Impôts extraordinaires sur la fortune). C. Impôts sur les prix d'entrée. D. Impôts particuliers sur l'augmentation du revenu. E. Droits de successions. F. Impôts sur voitures h moteur. G. Droits de douane. H. Droits de charge et phares. I. Excédent de l'exploitatiqn du Monopole des Vins S/A. K. Droit sur le débit de l'eau-de-vie. L. Droit sur la Consommation. M. Droit sur la fabrication de l'eau-de-vie. N. Droit sur la bière. O. Droit sur le chidolat et les sucreries. P. Droit sur le tabac et timbre de tabac. Q. Impôt sur le débit des boissons gazeuses sans alcool et des vins de fruits. R. Impôt sur le débit de certaines marchandises. S. Impôt intérimaire sur le débit pour parer h la crise. T. Droit sur les allumettes. U. Droit supplémentaire de crise sur l'eau-de-vie et les vins. V. Droit supplémentaire de crise sur la bière. W. Droit supplémentaire de crise sur les tabacs. X. Droits de routes. Y. Intérêts des encaisses et des créances de l'etat. Z. Acomptes sur créances. A Z. Total. AA. Chemins de fer de l'etat, excédent. BB. Postes, excédent. CC. Télégraphes et téléphones de l'etat, excédent. XII. Salaires et prix. 42. Gains moyens horaires pour ouvriers industriels adultes. A. Total. B. Extraction de minerais et de métaux. a) Total. b) Exploitation de mines et usines. c) Industrie électrometallurgique. C. Industrie des pierres et des minéraux. D. Industrie des aliments et des boissons, etc. a) Total. b) Fabriques de conserves. c) Brasseries et fabriques d'eau minérale. E. Industrie textile. F. Industrie des vêtements. a) Total. b) Fabriques de chaussures. G. Industrie du bois. a) Total. b) Scieries et raboteries. Il. Industrie du papier. I. Industrie du cuir et du caoutchouc. a) Total. b) Industrie du caoutchouc. J. Industrie chimique et électrochimique. a) Total. b) Industrie

950. *64 XIII. sons et tabacs. D. Eclairage et chauffage. a) Charbon, coke, bois et pétrole. b) Gas et électricité. E. Vêtement. F. Loyer. G. Autres dépenses. a) Avec cotisation syndicale. b) Sans cotisation syndicale. 47. Prix moyens en détail pour certaines villes. 48. Indices de l'agriculture. A. Produits agricoles. a) Total. b) D'origine végétale. c) D'origine animale. B. Moyens de production. 49. Prix de revient de quelques produits d'agriculture. A. Avoine. B. Foin. C. Pommes de terre. D. Oeufs. E. Boeuf. F. Mouton. G. Porc. 50. Indices des frais de construction. A. son de briques en ville. B. son en bois double logement. C. son d'habitation dans les districts ruraux. 5. Les indices de Stormbull S/A. A. Total des frais de construction. a) Bâtiments d'habitation à, Oslo (en briques en béton). b) son en bois à double logement en Aker. B. Indices des prix des articles de construction. C. Indices des prix de l'acier marchand pris en magasin. Divers. 52. Consonmation de certaines articles. A. Eau minérale. B. Bière. a) Sans alcool. b) De petite teneur en alcool. c) Teneur moyenne en alcool. d) De grande teneur en alcool. C. Vin. D. Eaude-vie. E. Consommation d'alcool totale. F. Dépenses des consommateurs à boissons alcooliques (vins et bière). G. Vente de tabac. II. Chiffre d'affaires de chocolat et sucreries. 53. Délits d'ivresse. A. Total. B. Communes rurales, total. C. Villes. a) Total. b) Oslo. c) Autres villes. d) Villes avec commerce de boissons alcooliques. ) Total. 2) Oslo non compris. e) Villes sans commerce de boissons alcooliques. 54. Réserves de certaines marchandises. A. Charbon. B. Cokes. C. Essence. D. Huile combustible. E. Huile de lin. F. Laine. G. Cotton. H. Fils de laine. I. Fils de cotton. K. Tissus, vêtements et articles d'équipement. L. Peaux. M. Chaussures. a) de cuir et peaux. b) caoutchouc. XIV. L'étranger. 55. Danemark. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage dans les syndicats ouvriers. C. Indice de la production. a) Industrie. b) Production agricole des animaux. D. Indice du commerce de détail. E. Importation. F. Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif des obligations d'etat. I. Indice électro-chimique. K. Industrie de l'huile et de la graisse. L. Industrie du fer et des métaux. a) Total. b) Fabriques mécaniques. M. Etablissements divers. 43. Gains moyens horaires pour ouvrières industrielles adultes. A. Total. B. Extraction de minerais et de métaux. C. Industrie des aliments et des boissons, etc. a) Total. b) Fabriques de conserves. c) Brasseries et fabriques d'eau minérale. d) Fabriques de chocolat. e) Fabriques de tabac. D. Industrie des vêtements. a) Total. b) Industrie des articles de confection. c) Fabriques de chaussures. E. Industrie textile. F. Industrie de tricots. G. Industrie du bois. H. Industrie du papier. I. Industrie du cuir et du caoutchouc. a) Total. b) Industrie du caoutchouc. J. Industrie chimique et électro-chimique. K. Industrie de l'huile et de la graisse. L. Industrie du fer et des métaux. M. Etablissements divers. 44. Gains moyens horaires en métiers et travaux des entrepreneurs. A. Artisanat, hommes du métier. a) Total. b) Industrie polygraphique. ) Total. 2) Imprimeries. e) Industrie de construction. ) Total. 2) La construction et la charpenterie. 3) Peintres en bâtiments. 4) Maçons. 5) Poseurs de tuyaux. d) Boulangers et pâtissiers. e) Bouchers et saucissite. B. Artisanat, ouvriers auxiliaires. C. Entreprises, hommes du métiers et ouvriers auxiliaires. 45. Indice des prix de gros. A. Total. B. Produits alimentaires d'animaux. C. Produits alimentaires de végétaux. D. Café, bière tabac, E. Fourrage et engrais. F. Combustibles. G. Fer et métaux et articles en fer et en métaux. H. Articles en pierre et en terre etc. I. Articles en bois. K. Pâte de bois, cellulose et papier. L. Articles textiles. M. Peaux, cuir et chaussures. N. Produits en caoutchouc. O. Articles chimiques et techniques. P. Produits agricoles. a) Total. b) D'origine animale. c) D'origine végétale. Q. Denrées coloniales. R. Fourrages et engrais. S. Produits industriels. a) Total. b) Matières premières et demi-produits. c) Objets ouvrés. 46. Indice du coût de la vie. A. Total. a) Avec cotisation syndicale. b) Sans cotisation syndicale. B. Comestibles. a) Total. b) Viandes et préparations de viande. - c) Porc. d) Poissons et produits de poisson. e) Lait, beurre, fromage et oeufs. f) Pommes de terre, légumes, farine, gruaux etc. g) Pain. h) Denrées coloniales. i) Autres. C. Boisdes prix de gros. J. Indice des coûts de la vie. K. Gains moyens horaires. 56. Suède. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage dans les syndicats ouvriers. C. Indice de la production, industrie. D. Importation. E. Exportation. a) Total. b) Pâte à papier. c) Papier et carton. F. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif, obligations d'etat. I. Indice des prix de gros. J. Indice des coûts de la vie. 57. Royaume-Uni. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage, C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Indice du commerce de détail. F. Importation. G. Exportation. H. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. I. Billets en circulation. J. Intérêt effectif, obligations d'etat. K. Indice des prix de gros. L. Indice des coûts de la vie. M. Gains horaires. 58. Allemagne. La Bizone. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage. C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Indice des coûts de la vie. 59. Belgique. A. Chômage. B. Indice de la production, industrie. C. La production: a) d'acier. b) de charbon. D. Indice du commerce de détail. E. Importation. F. Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif, obligations d'etat. I. Indice des prix de gros. J. Indice des prix de détail. 60. France. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage. C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Importation. F. Exportation. G. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation.. H. Billets en circulation. I. Intérêt effectif, obligations d'etat. J. Indice des prix de gros. K. Indice des prix de detail. L. Tarifs des gains moyens horaires dans l'industrie. 6. Etats-Unis. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage. C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. c) d'huil p d) d'automobiles. E. Indice du commerce de détail. F. Importation. G. Exportation. H. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. I. Billets en circulation. J. Intérêt effectif, obligations d'etat. K. Indice des prix des matières premières. L. Indice des prix de gros. M. Indice des coûts de la vie. N. Gains horaires dans, l'industrie. O. Revenu national.

45 Nr. 3. Spesialartikler. Aktuelle økonomiske problemer i Storbritannia. Av konsulent Svein Hofstad. I. Innledning. Den jamne og sterke bedring som britisk utenriksøkonomi kunne vise i 948, ble i annet og tredje kvartal 949 fulgt av et kriseartet tilbakeslag som til slutt tvang britene til å devaluere pundet i forhold til dollar den 8. september. Krisen som overveiende må, kalles en dollarkrise, ble i første rekke framkalt av nedgangskonjunkturen i Sambandsstatene og de påfølgende rykter om punddevaluering. Produksjonsmessig har nemlig 949 vært et godt år i britisk økonomi. Aktiviteten i næringslivet har vært høy, og produksjonen har på en rekke felter nådd rekordnivå, bl. a. i stålindustrien. Nasjonalproduktet er i årets løp anslått å ha økt med 4 pst. Konsumet ble i 949 bedre tilfredsstilt enn i året for ved at konsumvalget fikk større variasjonsbredde. Etter devalueringen har også', betalingsbalansen rettet seg opp, og framtidsutsiktene -- forutsatt høy aktivitet i Amerika synes ikke dårlige. Ved inngangen til året 950 er betalingsbalanseproblemet, slik soin i tidligere år, fortsatt det fundamentale. Men Storbritannia står også overfor et balanseproblem i sin indre økonomi: tilpassingen og samordningen av næringslivet og de forskjellige gruppeinteresser med sikte på en hurtig og effektiv løsning av det ytre-økonomiske balanseproblem. Jeg skal i det følgende nokså summarisk behandle disse to problemkompleks hver for seg. Det følger av sakens omfang og karakter at framstillingen her bare kan berøre enkelte sider og vesentlig bli av beskrivende art. II. Det ytre-økonomiske balanseproblem. I tabellen nedenfor er angitt størrelsen Qg finansieringen av gullog dollarunderskottet for sterlingområdet, foruten gullog dollarbeholdningene i hvert kvartal ft,v 949. For å unngå omregning til ny pundkurs etter 8. september er alle beløpene angitt i millioner ILS.-dollar. 949. kvartall 2. kvartall 3. kvartall 4. kvartal Alle tall i millioner U.S.-dollar Netto gullog dollarunderskott som ble dekket slik: a) State gjennom E.R.P. b) Canadiske kreditter e) Trekk på Det Internasjonale Pengefond, av:. India 2. Australia d) Øking (+) eller nedgang (±) i gullog dollarreserver Gull og dollarreserver ved utgangen av kvartalet 330 324 30 32 +56 92 632 34 30 26 65 539 284 29 226 425 3 247 27 20 + 263 688 9

950. 46 En ser av tabellen det betydelige omfang gullog dollarunderskottet hadde i 2. og 3. kvartal og den tilsvarende store tapping av reservene som fant sted. Det er svikten i eksporten til Sambandsstatene som slår ut. Salget gikk ned såvel av britiske varer som av råprodukter, bl. a. gummi og tinn fra koloniene og de øvrige stater i det Britiske Samveldet. Sammen med den konjunkturpregede avsetningssvikten ph det amerikanske marked virket også devalueringsryktene, som gjorde at amerikanske importører utsatte vareinnkjøp og innfriing av gjeld og således bidri) til å påskynne minskingen i gullog dollarreservene. Etter devalueringen snudde denne tendensen om i motsatt retning og skapte en bedring av ekstraordinær karakter i gullog dollarinntektene i fjerde kvartal. Positiv, men av forbigående natur, har også effekten på gullog dollarinntektene vært i fjerde kvartal ved den bedrede konjunktursituasjon i Sambandsstatene i slutten av året, som bl. a. har gitt seg utslag i økte lagerbeholdninger av varer fra sterlingområdet. Det er anslått at halvparten av stigningen i gullog dollarreservene fra 3. til 4. kvartal er av ekstraordinær natur. Resten av bedringen blir å forklare ved den stimulanse som devalueringen har gitt dollareksportører i sterlinglandene, og de tiltak som de samme land har gjennomført for å redusere sin dollarimport. I juli 949 besluttet nemlig Storbritannia å skjære ned dollarimporten ganske sterkt, og denne politikk ble fulgt av medlemsstatend innen Samveldet. Etter opplysninger av den britiske finansminister vil sterlingimporten fra dollarlandene i 950 ligge ca. 25 pst. lavere enn i 949. Av den totale britiske vareimporten utgjorde importen fra dollarområdet ca. 22 pst. både i 948 og 949 mot 34 pst. i toppåret 947. Totalvolumet av både vareeksporten og vareimporten steg i forhold til 948, henholdsvis med ca. 0 pst. og ca. 7 pst. I forhold til 938 utgjorde volumet av vareeksporten i 949 5 pst. og importen 87 pst. Importoverskottet av varer var i 949 429 millioner pund, som er ubetydelig lavere enn året før. Da en regner at de «usynlige» postene i betalingsbalansen har holdt seg noenlunde uforandret, skulle det totale underskottet på betalingsbalansen bli omtrent det.samme som i 948, ca. 0 millioner pund. Eksportinntektene i U.S.- og Canadiske dollar lå ca. 0 pst. lavere i 949 enn i 948. Avsetningen til det Canadiske marked holdt seg i årets løp mye bedre oppe enn overfor Sambandsstatene. Frigjøringen av handelen mellom deltakerstatene i den Europeiske Samarbeidsorganisasjon førte til at Storbritannia 2. og 3. kvartal 949 fikk et ikke ubetydelig underskott i handelssamkvemmet med disse land, mens forholdet i 947 og 948 var det motsatte. Land som Frankrike, Italia, Holland og Sverige opparbeidde seg sterlingtilgodehavender i denne periode, mens på den annen side det gulltap Storbritannia tidligere har hatt på Sveits og Belgia er stoppet opp etter devalueringen. Devalueringen har framkalt en øyeblikkelig forverring i terms of trade. Totalindeksen for importprisene (947 00) som i begynnelsen av 949 lå på 8 og i september falt til, var ved utgangen av året steget til 24, altså en stigning på 2 pst. i siste kvartal. Eksportprisene har holdt seg nesten kon-.

47 Nr: 3. stante hele året med indekstall ph. henholdsvis 3 og 4 ved begynnelsen og slutten av året. Terms of trade viser således en forverring på rundt 4 pst. årets løp, med et indekstall på 92 ved utgangen av året. Av importvarene steg gruppen ferdigvarer med 9 pst. i siste kvartal, råvarer med 0 pst. og næringsmidler med 8 pst. I det britiske memorandum til 0.E.E.C. for to-årsperioden 950-52 blir det gjort rede for Storbritannias planer for å skape balanse i utenriksøkonomien. Anslagene som er mer illustrerende enn programbetonte, bygger på relativt gunstige forutsetninger, bl. a. opprettholdelse av høy aktivitet i Sambandsstatene og normale økonomiske forhold ellers i verden, stabile priser, større frigjøring av den internasjonale handel og ingen avsetningsvanskeligheter. Ved sikre indre stabilitet og høyne sitt produksjonsnivå vil Storbritannia i samarbeid med de andre sterlingland greie(å, balansere sitt vare- og tjenestebytte med dollarområdet etter 95/52 og samtidig vise til en sterk øking i det totale handelssamkvem. Tallene for Storbritannias vareeksport viser en øking på ca. 20 pst. fra 948/49 til 95/52, hvorav /3 er angitt å falle på dollarområdet. Dersom denne utviklingen slår til, vil eksportvolumet komme på rundt 75 pst. av 938-nivået. Den totale vareimporten viser ca. 0 pst. stigning i samme tidsrom, men i forhold til 938 vil volumnivået bare utgjøre 90 pst: Dollarimporten er forutsatt redusert, slik at volumet i 95/52 bare vil utgjøre litt over halvparten av maksimumsnivået i 947. Dette vil si at importen av dollarvarer kommer til å svare for 7 pst. av totalimporten mot 23/2 pst. for krigen. De usynlige postene i betalingsbalansen viser sammenlagt en betydelig øking, og med unntak for 949/50 er den samlede betalingsbalanse gjort opp med overskott med maksimum i 95/52 på 75 millioner pund. Selv med et slikt opplegg for den økonomiske utviklingen vil Storbritannia alene ikke oppnå balanse med dollarområdet. Varebalansen vil visstnok utvikle seg gunstig, men på den annen side kommer renter og avbetaling på dollarlån til å tynge sterkere. Her kommer de øvrige sterlingland inn i bildet. Ved den målbevisste politikk britene har ført etter krigen for å utvikle den innenlandske produksjonen, fremme industrialiseringen i koloniene og fremme storre selvforsyning innen Samveldet, vil det for det første oppnås mindre avhengighet av dollarimport; for det andre regnes det med at disse øvrige land skal gjenvinne sin stilling fra førkrigstiden med betalingsoverskott på Sambandsstatene, som vil kunne dekke Storbritannias og forsåvidt andre europeiske lands underskott. Av de produkter som Storbritannia regner med vil komme inn med stigende importandel fra ikke-dollarland kan nevnes husdyrprodukter og vegetabilske oljer, tømmer, tremasse og papir. Den britiske eksportoffensiv på Nord-Amerika har etter krigen tiltatt i styrke. Mye er gjort for å stimulere og hjelpe dollareksportører og minske risiko og ekstrautgifter som naturlig følger med et slikt nybrottsarbeid. Med de lange avstander til det amerikanske marked, og med de store krav som der stilles til markedsundersøkelse, reklame, varetype og varekvaliteter, vil arbeidet kreve

950. 48 både tid og tålmod for i det hele tatt å lykkes. Britene har hittil hatt gunstig avsetning av produkter fra jern- og metallindustrien, som i det hele tatt er den dominerende varegruppe i det økte eksportvolum etter krigen. Særlig bør nevnes transportmidler. Mye avhenger av om det lykkes å øke avsetningen av tekstilvarer. Regjeringen har vært kritisert for at den har vært for liberal med å frigi sterling tilgodehavender som en rekke land opparbeidde seg under krigen. En stadig nedbetaling av sterlinggjelden har visstnok minsket presset på og behovet for eksportørene til å ofre seg for den større oppgave, å øke salget på Nord- Amerika. Dessuten representerer denne nedbetaling ensidige ytelser fra britisk side, som det antas at landet ikke har råd til i øyeblikket. Det er flere motstridende synspunkter her, men finansministeren uttalte omkring devalueringstidspunktet at disse ensidige ytelser ville bli innskrenket. Et moment som er trukket nokså sterkt fram i diskusjonen omkring dollarproblemet, er at gullog dollarreservene til sterlingblokken må økes. Selv med den styrking som har funnet sted i fjerde kvartal 949, utgjorde reservene ved årsskiftet ennå bare 3/ 4 av det minimumsnivå som er ansett nødvendig for 5, sikre løpende forretninger. Skulle gullog dollarreservene få effektiv betydning; som støtpute i tilfelle av et plutselig fall i dollarinntektene slik utgangsstillingen var i 30-årene måtte beholdningene opp i det mangedobbelte. III. Det indre-økonomiske balanseproblem. Med full sysselsetting, et relativt stort investeringsvolum som krigstiden har nødvendiggjort, og en økende produksjonsandel for eksportmarkedene for A, oppveie den avtakende Marshall-hjelp, vil de potensielle inflasjonsmuligheter som ligger i et slikt økonomisk opplegg måtte stille den økonomiske politikken framover på en hard prøve. En gunstig utvikling av eksportoffensiven, hvor de fordeler devalueringen har gitt er nyttet på en riktig måte, forutsetter nemlig en foreløpig reduksjon i de inntekter som kan disponeres for varekjøp og en omfordeling av nasjonalinntekten til fordel for eksportnæringene. De praktiske tiltakene som er kommet til anvendelse i denne situasjon kan grovt sett regnes inn under: ) tilpassinger over statsbudsjettet. 2) stabilisering av de personlige inntekter og absorbering av en.moderat prisstigning. 3) reduksj on av investeringsvolumet. Statsbudsjettet er i etterkrigsårene forsøkt lagt opp med sikte på å supplere den private sparingen i nødvendig utstrekning for å få gjennomført de investeringsplanene som er lagt opp. Statsbudsjettét 949/50 ble vedtatt med et regnskapsmessig overskott på 470 millioner pund, mot 83 i terminen før. Siden frigjøringen hadde forsvarsutgiftene vist jamn og sterk nedadgående tendens og gitt rom for øking av utgiftene til sivile formål, i første rekke undervisning, helsestell, sosiale trygder og subsidier. Fra og med 949/50 opphørte imidlertid

4 9 Nr. 3. denne nedgangen i forsvarsutgiftene, og med en fortsatt stigning i.lovbundne utgifter, bl. a. til helsestell, uten at staten i stedet kunne ty til vesentlige nye skatteobjekter, måtte folgen bli en reduksjon i budsjettoverskottet. Overskottet ville ha blitt ytterligere redusert dersom ikke Regjeringen hadde gjennomført visse utgiftsnedskjæringer som for det alminnelige publikum fortonte seg som temmelig drastiske. For det første ble det satt et «tak» for subsidiebelopets størrelse, nemlig 465 millioner pund, som innebar en nominell innsparing på 20 millioner i forhold til det dagjeldende subsidiebeløp, og på rundt 00 millioner i forhold til det en måtte regne med ved uforandrede subsidiesatser framover. Omkring 2/3 av den reelle innsparingen på 70 millioner ble møtt med prisøkinger på kjøtt, ost, smør og margarin. Videre ble avgiftene forhøyet på porto, telefon, fyrstikker og totalisatorspill, mens øl- og vinavgiftene ble satt noe ned av hensyn til avsetningen, og den tillatte initiale avskrivningsprosent på nye anlegg og maskiner i industrien satt opp fra 20 til 40 pst. Det ble fra universitetshold framholdt at det budsjetterte overskottet var utilstrekkelig i den situasjon som forelå. Fra offisielt hold ble det senere uttalt at kjøpepresset utover sommeren 949 var mer framtredende enn i året 948. Etter devalueringen ble spørsmålet om nye desinflasjonistiske tiltak sterkt aktuelle. Kriseplanen som ble vedtatt 24. oktober, går ut på en sterk nedskjæring av både offentlige og private investeringer noe en skal omtale senere og en betydelig reduksjon i bevilgningene over statsbudsjettet til konsumformål. Den desinflasjonistiske effekten av disse tiltakene når de har fått virke helt ut, er anslått til 250 millioner pund årlig. Av innsparingen i driftsutgiftene på statsbudsjettet kan nevnes, nedsetting av tilskottene til landbruksformål, og for neste budsjettår hel oppheving,av kraftfôrsubsidiene. Oppheving av priskontrollen og subsidiene på fisk ble likeledes bebudet. For mindre viktige matvarer skulle det gjennomføres visse pristilpassinger, foruten noe prisøking på tørkede og frosne egg og rosiner. Legeresepter som utstedes under den nasjonale helsetjeneste er pålagt en avgift på shilling. Under skolestellet er det gjennomfort et mindre pristillegg på skolefrokost, og støtten til transport av skolebarn er skåret ned. Visse grener av statsadministrasjonen har fått skåret ned sine utgifter til dels betydelig, og disse forslagene skulle innebære en reduksjon i personalet på 0 000 innen utgangen av 950. En årlig innsparing på 30 millioner pund i forsvarsutgiftene skal oppnås ved omlegginger av forskjellig slag i forsvarets disposisjoner, noesom vil redusere den oppsatte forsvarsstyrke ganske betydelig i forhold til tidligere planer. Disse tiltakene, sammen med en tidligere vedtatt forhøyelse av skatten ph aksjeutbyttet fra 25 til 30 pst., er beregnet å begunstige kommende års statsbudsjett med 00 millioner pund. Tiltakene vil bli revidert og muligens supplert forbindelse med det nye statsbudsjett som legges fram. april. Det ble på et tidlig tidspunkt gitt henstilling til departementene om å vise streng sparsomhet under utarbeidingen av budsjettforslag for kommende termin, og en reduksjon på 5 pst. i forhold til inneværende budsjett ble antydet.

950. 50 Hvorvidt disse krisetiltakene er tilstrekkelig eller ikke, må tiden vise. Det er mange som hevder at de ikke er det. Den spådommen som så ofte er kommet til uttrykk, at inneværende statsbudsjett ikke ville gi det overskott som forutsatt, er imidlertid blitt gjort til skamme av de sist framlagte regnskapstall. Disse viser et overskott atskillig større enn det budsjetterte i god tid før budsjettperioden er ute. Den politikk Regjeringen så sterkt har framhevet etter krigen, om å vise streng resignasjon med krav om alminnelige økinger av lønninger og andre personlige inntekter, kan synes vanskelig å gjennomføre når en tar i betraktning den forbruksbegrensning som er framtvunget gjennom budsjettpolitikken, og sist men ikke minst den øking i levekostnadene som devalueringen innebærer. Allerede i begynnelsen av 948 vedtok Fagkongressen med stort flertall å støtte opp under Regjeringens politikk. Fagorganisasjonens ledelse har imidlertid ikke kunnet hindre at enkelte fagforbund har framsatt krav som avviker fra denne linje. Aret 949 framkalte også noen mindre, men likevel generende forstyrrelser i arbeidslivet, bl. a. innen transportsektoren og ved dokkene. Imidlertid står Regjeringen i Storbritannia formelt noe friere med hensyn til å la prisene på forbruksvarer stige enn tilfelle er i vårt land; da bare snaue 20 pst. av de fagorganiserte arbeidere har avtale om indeksregulering av lønningene. Gjennom devalueringen har lønns- og kompensasjonsṡporsmålet fått ny og forhøyet aktualitet. En rekke møter fant sted i de første ukene etter devalueringen innen fagorganisasjonens ledelse og i nøye kontrakt med Regjeringen. I slutten av november og desember vedtok sekretariatet i Landsorganisasjonen å anbefale, for sine fagforbund en politikk som bl. a. går ut på å vise strengt måtehold når det gjelder øking av lønninger, utbytte og andre inntekter, i den hensikt å motarbeide de inflasjonstendenser som er oppstått ved devalueringen. Framsatte lønnskrav og gjeldende avtaler om indeksregulering skal tas opp til ny drøfting med sikte på å stabilisere de gjeldende lønnssatser, dersom ikke levekostnadsindeksen innen. januar 95 svinger utover 6 poeng, opp eller ned, i forhold til nivået 2 poeng pr. 23. november 949. Normale lønnsforhandlinger vil bli tatt opp hvis indeksen skulle forandre seg mer enn de 6 poeng. Det foreslåes ingen generell fastlåsing av lønningene, og i spesielle tilfelle for særlig lavtlønte arbeidere vil det kunne gjøres unntak, foruten at en håper at høyere produktivitet vil kunne bedre arbeidernes fortjenestemuligheter. Det vil ikke skje noen endring i måten å ordne lønnsspørsmål på, de enkelte fagforbund står fritt som før, men sekretariatet har rett til å vente at fagforbundene følger disse anbefalinger som er til beste for hele fagorganisasjonen. Sekretariatets resolusjon ble godkjent av Fagkongressen i midten av januar 950, riktignok ikke med større majoritet enn 7 mot 6. Det synes som om denne beslutning om foreløpig lønnsstopp blir møtt med en viss motstand fra flere fagforbund. Bl. a. har gruvearbeiderne og jernbanearbeiderne besluttet å opprettholde sine lønnskrav, og det er ennå uvisst hvorvidt alle de fagforbund som har avtale om indeksregulering vil gi avkall på den ordning de har sikret seg.

5 Nr. 3. De forskjellige interessemotsetninger vil sannsynligvis tre skarpere fram i dagen etter Parlaments-valgene den 23. februar. Regjeringen har framholdt sterkt at ordningen om frivillig begrensning av utbytte og andre fortjenestesatser for de næringsdrivende skal opprettholdes. Næringsorganisasjonene har i en ny erklæring sagt seg enig i dette. Som tidligere nevnt, er skatten på aksjeutbytte hevet fra 25 til 30 pst. Ellers forsøker prismyndighetene så langt det er mulig å la prisstigende tendenser slå at i fortj enestemarginen til de forretningsdrivende. Jamfører en de siste indekstall for lønninger og levekostnader, viser det seg at reallønningene i siste året selv om virkningen av devalueringen ennå ikke har slått ut i sin helhet er blitt presset noe ned. Med juni 947 00 steg indeksen for de regulære ukelønninger fra 07 til 09 i løpet av 949, Mens stigningen i levekostnadsindeksen var fra 09 til 3. Lønnsstigningen i 949 på snaue 2 pst. var liten i forhold til tidligere år. I 946 var den 8 pst., i 947 5 pst. og i 948 4 pst. Av stigningen i 949 i levekostnadsindeksen falt det meste på gruppen matvarer. Matvareindeksen steg med ca. pst. i løpet av året, for det første som følge av reduksjon av subsidiene i april, og for det andre som følge av prisøkingen på brød etter devalueringen. Et tegn om at en kan vente sterkere stigning i detaljprisene gir indeksen for engrosprisene. Utviklingen i fjerde kvartal 949 har slått sterkt ut, og hevet indeksen med vel 9 pst. i løpet av året. Gruppen matvarer og tobakk steg med 9 pst., herav utgjorde undergruppen kornvarer nesten 3 pst. og kjøtt, fisk og egg vel 23 pst. De fleste produksjonsmidler viser også sterk stigning. Særlige unntak er kull, jern og stål, som ikke har noen prisstigning. De desinflasjonistiske tiltakene som ble gjennomført i slutten av oktober 949 rammet sterkest investeringene. I forhold til investeringsomfanget i 949 skulle nedskjæringene beløpe seg til ca. 7 pst. i siste halvår 950. For industri, jern- og stålutvinning og jordbruk vil reduksjonen dreie seg om 4-5 pst., kraftog brenselsindustriene vel 0 pst., og boligbyggingen ca. 2 pst. Innskrenkinger vil bli foretatt i statens egen byggeog anleggsvirksomhet, inklusive forsvaret og den sivile administrasjonen. I særlig grad vil vedlikeholds- og reparasjonsvirksomheten bli rammet.

950. 52 Hovedtendenser i lønnsutviklingen for industriarbeidere 945-949. Av sekretær Ole Kjønstad. Lønnspolitikken etter krigen har hatt som sitt ene hovedmil å oppnå en reduksjon av forskjellen i lønningene for de ulike grupper av arbeidere og funksjonærer. Utjamningspolitikken har hatt tilslutning, mer eller mindre klart uttalt, både fra partsorganisasjonene og fra myndighetene, spesielt representert ved Lønnsnemnda og meklingsinstitusjonen. Denne lønnsskilnad gir seg mange uttrykk: forskjell mellom det gjennomsnittlige fortjenestenivå i de ulike næringsgrupper og i de ulike bransjer, forskjell i fortjenesten for arbeidere innen samme bransje, ulikheter i lønnsnivået i de forskjellige landsdeler, ulikheter i fortjenesten for mannlige og kvinnelige arbeidere o. a. En lønnspolitikk som tar sikte på, it, bøte ph alle former for lønnsmessig skjevhet, vil måtte benyfte seg av forskjellige midler. Avtalereguleringene siden 945 har da også vært mer komplisert i sine former enn i noen tidligere periode. Et kompleks av lønnsbestemmende faktorer ligger imidlertid bak fortj enestenivhet for de forskjellige grupper. De avtalebestemte reguleringene er bare en av dem. Særlig i perioder med underskott på arbeidskraft, slik som en har hatt det etter krigen, vil de andr e faktorene slå sterkt igjennom i lønnsutviklingen. Bare unntaksvis har en under forhandlingene mellom partsorganisasjonene og i Lønnsnemnda i denne perioden vært noenlunde sikker på totalvirkningene av de vedtak som ble gjort. De statistiske hjelpemidler som hittil har stått til rådighet under disse forhandlinger, har også vært helt utilstrekkelige til lønnsmessige budsjetteringer av denne art. En vil her prøve å gi et bilde av den lønnsutvikling som har funnet sted innenfor industrien etter krigen, og nevne de viktigste faktorene som har virket inn ved denne utviklingen. Den offentlige lønnsstatistikk for industriarbeidere bygger ph oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening som sysselsetter bare om lag 44 prosent av alle arbeidere i industrien. Det er tvilsomt om alle fortjenestetallene i denne statistikken er representative. Til å illustrere bevegelsen i lønningene for de større grupper skulle imidlertid statistikken for disse bedriftene være tilstrekkelig. Forandring i statistikkens gjennomsnittsfortjeneste for en gruppe lønnstakere kan under bestemte forhold være av ren beregningsmessig art og gi et misvisende bilde av lønnsutviklingen for de enkelte arbeidere. Således vil f. eks. en forholdsvis sterkere øking i sysselsettingen for industrigrupper med høyt lønnsnivå, enn for grupper med lavt lønnsniva gi en økt gjennomsnittsfortjeneste for hele industrien, uten at det behøver å være skjedd noen forandring i fortjenester' for de enkelte lønnstakere. I åra etter krigen har det foregått temmelig vesentlige forskyvninger i forholdet mellom arbeidertallet i de ulike industrigruppene som statistikken omfatter, både på grunn av den alminnelige ekspansjon i industrien og fordi tallet av medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening

53 Nr. har okt ganske meget. - Om en* imidlertid regner ut gjennomsnittsfortjenesten for hele industrien i 949 med de samme timeverkstall i de forskjellige undergrupper som i 945, fr en fortjenestetall som avviker meget lite fra de faktiske tall for 949. Om forskyvninger av liknende art innen de enkelte industrigrupper gir seg misvisende uttrykk i fortjenestetallene for gruppene, gir statistikken smh muligheter for h undersøke. I fire-årsperioden fra slutten av okkupasjonen til 2. kvartal 949, det siste kvartal som det foreligger lønnsstatistikk for, faller følgende avtalemessige lønnsreguleringer for industriarbeidere: Øking av de alminnelige dyrtidstillegg med tilsammen 65 ore pr. time for voksne menn og 49 øre for voksne kvinner, en mindre oppregulering av timelønningene for enkelte lavtliggende grupper høsten 945, det omfattende tariffoppgjøret i 946, enkelte avtalereguleringer 947, tariffoppgjøret i 948 som fikk liten lønnsmessig virkning for de fleste gruppene, og i 948 det såkalte ekstraordinære d0-ørestilegg» for de lavest lønte arbeidere innen alle grupper. Virkningen av tariffoppgjøret i 949 og de utvidde d0-ørestillegg» og 4-ørestillegg» dette år kommer ikke til uttrykk i lønnstallene for 2. kvartal 949. Nedenfor er stilt opp fortjenestetall for de viktigste gruppene innenfor industrien. Fortjenesten for perioden. januar-7. mai 945 går ikke direkte fram av statistikken. Den er regnet ut ved å trekke henholdsvis 9 øre og 6 øre fra den fortjeneste som statistikken viser for. halvår 945 for menn og kvinner. Dette motsvarer virkningen av de dyrtidstillegg ph 30 og 20 ore som ble gitt fra 8. mai 945. De beregnede tall avviker for øvrig svært lite fra statistikkens fortjenestetall i 2. halvår 944 for de forskjellige grupper. Gj.snittsfortj. Lønnsøking Forskj. fra gj.snitt for hele industrien /--7/5 2. kv. 2. kv. 945 947 949 945-49 945 I 947 I 949 Voksne menn. Kr. Kr. Kr. Ore Pst. Ore Ore Ore 0 Hele industrien.90 2.79 3. 2 64 0 0 Skotøyindustri Kjem., elektrokjemisk ind Jernind. - ekskl. bilverkst Bilverksteder Gruveindustri Trelastbruk Papirindustri Tekstilindustri Hermetikkindustri 2. 2.08 2.00 2.00.98.58.57.48 2.83 3.0 2.88 2.79 2.80 2.52 2.59 2.47 2.27 3.25 3.54 3.6 2.95 3.6 2.88 2.93 2.76 2.55 4 46 6 95 8 35 9 07 54 70 58 48 60 85 76 72 +2 +4 +4 +8 +3 +43 +0 +9 +5 +0 0 +6 + 8 + +5 +27) +23) +32 +20 +8 +33 +32 +35 +42 +52 +56 Voksne kvinner. Hele industrien.6.76.98 82 7 0 0 0 Sjokoladefabrikker.47.98 2.6 69 47 +3 +22 +8 Jernindustri i alt....29.98 2.2 92 7 +3 +22 +23 Bryggerier.28.90.99 7 55 +2 +4 + Konfeksjonsindustri.25.74.98 73 58 +9 2 0 Skotøyindustri.20.72 2.06 86 72 + 4 ±4 +8 Gummivareindustri.7.78.99 82 70 + +2 + Papirindustri.09.78 2.04 95 87 ±7 +2 +6 Tekstilindustri.04.69.90 86 83 +2 ±7 ±8 Hermetikkindustri 0.99.60.76 77 78 +7 +6 +22

950. 54 I gjennomsnitt for alle industrigrupper (ekskl. håndverksfagene) økte timefortjenesten fra slutten av okkupasjonen til 2. kv. 949 for voksne in e med kr..2 (fra.90 til 3.) og for voksne k yin ner med kr. 0.82 (fra.6 til.98). Utregnet som årsinntekt betyr disse tilleggene om lag kr. 2 900 for menn og kr. 900 for kvinner. Lønnsøkingen var ca. 64 pst. for mannlige arbeidere og ca. 7 pst. for kvinnelige. For mannlige arbeidere representerte hermetikkindustrien, papirindustrien og tekstilindustrien ved slutten av krigen et lønnsnivå vesentlig lavere enn gjennomsnittet for hele industrien. Av disse gruppene hadde papirindustrien i 949 bedret sin lønnsmessige stilling i vesentlig grad, selv om den framleis lå betydelig under totalgjennomsnittet. Timefortjenesten i tekstilindustrien og i hermetikkindustrien var derimot i 2. kvartal 949 la ver e enn i 945 sett i forhold til hele industrien, for hermetikkindustrien vesentlig lavere. På den annen side var arbeiderne i kjemisk og elektrokjemisk industri, som i 945 lå omtrent høyest i fortjeneste, i 949 rykket enda meget høyere opp i forhold til de andre gruppene. Ved slutten av krigen var det en forskjell i timefortjenesten for voksne menn i våre to viktige eksportnæringer, hermetikkindustrien og kjemisk industri, på 60 øre i 949 var forskjellen økt til 99 øre. Ellers merker en seg at lønnsøkingen i vår største industrigren, jernindustrien, var mindre enn totalgjennomsnittet, og at bilverkstedene hadde hatt en betydelig mindre lønnsøking enn noen annen gruppe. For kvinnelige industriarbeidere skiller to grupper seg ut: Lønnsnivået i hermetikkindustrien var også, her det laveste blant gruppene i 945, og var i 2. kv. 949 sunket ytterligere ned i forhold til de andre. Jernindustrien lå i 945 blant toppgruppene, og var i 949 rykket ytterligere opp. Det var særlig de kvinnelige arbeidere ved metallvarefabrikker og radiofabrikker som tjente vesentlig mer enn gjennomsnittet for andre kvinnelige arbeidere i industrien. Forskjellen mellom fortjenesten i hver industrigruppe og gjennomsnittet for hele industrien er i tabellen uttrykt ved absolutte tall, som gir det mest korrekte bilde av lønnsutviklingen i en periode da levekostnadene har vært praktisk talt uforandret. Uttrykker en forskjellene ved relative tall, blir tendensen til utjamning sterkere, men for yttergruppene blir utviklingen i hovedtrekkene den samme. Totalt sett må det derfor sies at for mannlige industriarbeidere har avtalereguleringene i tidsrommet fra okkupasjonen til 2. kv. 949 ikke fort til den lønnsutjamning mellom de forskjellige industrigruipper som var tilsiktet ved lønnspolitikken. Lønnskløften er tvertimot blitt enda stone nr det gjelder enkelte av gruppene. For kvinnelige arbeidere er resultatet avgjort bedre, men også', her har utviklingen vist tendenser til å øke tidligere misforhold. Ved tariffoppgjørene sommeren 949 ble det gitt betydelige tillegg i hermetikkindustrien og for trelastbrukene, som i noen grad vil heve disse gruppene opp mot gjennomsnittet for industrien, men som ikke vil forandre de hovedtrekk som oppstillingen foran viser.

55 Nr. 3. Tabellene viste forskyvningene i lønnsnivået for de forskjellige industrigr upp er. Av dette kan en imidlertid ikke slutte noe sikkert om hvorvidt det er skjedd en utjamning eller ikke mellom de enkelte stillingsgrupper eller de enkelte arbeidere innen hver industrigren. Det finnes dessverre heller intet statistisk materiale som kan belyse dette forhold. Flere lønnsmessige reguleringer etter krigen har tatt sikte på en slik utjamning. En kan nevne #0-ørestilleggene» for de lavest lente, heving av tariffenes laveste satser, innføring av akkordavsavnsgodtgjørelse og forskjellige former for produksjonspremie for å minske forskjeller mellom timelente arbeidere og akkordarbeidere. De lønnstellingene som Byrået foretok i 948 for jern- og metallindustrien, tekstilindustrien og kjemisk industri og i 949 for bygnings- og bygningsvareindustrien, viste imidlertid at det framleis var en stor, og til dels meget stor, <spredning# i lønningene innenfor disse industrigrupper, og også innenfor de enkelte arbeidsstillinger. Således var det 2 pst. av fagarbeiderne i jernindusvien som tjente over kr. 3.50 pr. time men samtidig 24 pst. som tjente mindre enn kr. 2.75. Av de voksne menn i elektrokjemisk storindustri la 8 pst. over kr. 3.50, men også 8 pst. under kr. 2.75. Av de voksne kvinner i tekstilindustrien tjente 0 pst. mer enn kr. 2.25 pr. time, mens 2 pst. samtidig tjente mindre enn kr..50 pr. time. Gjennomsnittsfortjenesten for kvinnelige industriarbeidere i alt utgjorde i 945 6 pst. av fortjenesten for mannlige arbeidere i 949 var den 64 pst. Men målt med absolutte tall var forskjellen økt fra 74 øre til kr..3. Det finnes ingen brukbar statistikk som kan vise lønnsutviklingen særskilt for de forskjellige landsdeler. De lønnstilleggene som er gitt i perioden 8. mai 945 til 2. kv. 949 faller naturlig i tre grupper etter deres art og lønnsmessige virkning:. De generelle dyrtidstilleggene ph tilsammen 65 øre for voksne menn og 49 øre for voksne kvinner. 2. Den umiddelbare virkning av tariffrevisjonene i 946-48, ved økingen av tariffavtalenes satser, tariffmessig hevning av akkordgrunnlag og av akkordoverskottets minstestørrelse, eking av skifttillegg o. a. tillegg, og dessuten den direkte avtalemessige virkning av d0-ørestillegget» i 948. 3. Forskjellig annen lønnsøking i de enkelte bedrifter, som ikke direkte følger av avtaleendringer: individuelle tillegg i minstelønnsfagene, øking av akkordoverskottets størrelse og akkordarbeidets omfang, innføring av produksjonspremieordninger, akkordavsavnstillegg, forskjellige personlige tillegg også i normallønnsfagene o.. Denne lønnsøking er for en del indirekte følger av tariffrevisjonene. gjennomsnitt for hele industrien har en beregnet disse forskjellige former for lønnsøking fra 8. mai 945 til 2. kv. 949, men da de to former for lønnsøking som er nevnt under 2. og 3. glir over i hverandre, kan tallene bare bli omtrentlige.

950. 56 Menn Kvinner Generelle dyrtidstillegg 65 ore 49 øre Tariffrevisjon og <40-orestillegget» 20» 25» Forskjellig lønnsøking i bedriftene 36» 8» Menn. Dyrtidstillegg Tariffrev. og #0-ørestil- egg# Forskj. lønnsøking i bedriftene I alt I alt Jern- og metallindustri Ore 65 0 4 6 49 5 28 92 Ore 65 0 39 4 49 5 22 86 Kjemisk, elektrokjemisk industri Ore 65 20 Gummivareind. 49 5 8 82 Ore 65 35 6 7 46 07 49 28 0 77 2 ore 82 øre Av den totale lønnsøking for mannlige arbeidere er det en ganske vesentlig del som skyldes faktorer som har virket uavhengig av de avtalemessige forandringene, eller som bare indirekte har sammenheng med dem. For de kvinnelige arbeidere har derimot den ((ukontrollerte» del av lønnsøkingen vært ubetydelig. En skal se litt nærmere på disse forskjellige former for lønnsøking i industrien og hvordan de har virket: Dyrtidstilleggene er gitt generelt, og virker med 65 øre for alle voksne menn og 49 øre for kvinner. Tariffrevisjonene i 946 og 948 hadde en meget ulik virkning for de forskjellige grupper. For jernindustrien, hvor de aller fleste grupper har minstelønnssatser, fikk disse avtalerevisjonene direkte virkning for mindre enn 0 pst. av arbeiderne. Noe liknende var tilfelle i skotøyindustrien og i andre minstelønnsgrupper. For arbeidere i papirindustrien, tekstilindustrien og hermetikkindustrien skriver derimot den langt største del av den totale Willisoking seg direkte fra avtalerevisjonene. Forholdet er illustrert ved oppstillingen nedenfor, hvor en har valgt ut de gruppene som er mest særpregede i denne sammenheng: Kvinner. Dyrtidstillegg Tariffrev. og «0-ørestil- egp Forskj. lønnsøking i bedriftene Skotøyindustri Hermetikkindustri Tekstilindustri Papirindustri Ore Ore 65 65 40 45 4 25 9 35 49 49 30 35 6 2 95 86 Denne oppstillingen gir også, et bilde av den 3. form for lonnsøking som har virket i perioden. Her kommer hele den kompliserte mekanisme som ligger bak en bevegelse i fortjenestenivået til uttrykk. Og det er denne som i vesentlig

57 Nr. 3. grad har motvirket den utjamning som tariffreguleringene har søkt å oppnå. Det skal en meget detaljert lønnsstatistikk til for å klarlegge alle de faktorer som har virket inn her, og Byråets nåværende statistikk er ikke tilstrekkelig for et slikt formål. Men de viktigste faktorene lar seg påvise, og en vil i det følgende nevne de mest utslagsgivende, selv om det er umulig å finne tallmessige uttrykk for hvor mye hver enkelt betyr. In di viduelle tillegg. En hevning av tariffsatsene i minstelønnsfagene vil alltid ha en tendens til å forplante seg oppover til arbeidere som ligger høyere enn minstelønna. En slik utvikling er også som regel forutsatt når satsene i en slik avtale blir hevet. I åra etter krigen har imidlertid de individuelle tilleggene i disse fagene okt i gjennomsnitt sterkere enn minstesatsene er hevet. Som middel til lønnsutjamning er derfor slike minstelonnsøkinger temmelig tvilsomme. -- Den sterke etterspørselen etter arbeidskraft har i en viss utstrekning fort til forskjellige former for personlige tillegg også i normallonnsfag. Det mest alminnelige er vel at arbeidere i industrier med tariff-festet lonnsgradering etter øvelsestid, blir tatt inn ph skalaens toppsats meget kortere tid etter at de har begynt i yrket enn forutsatt i avtalen. <40-ørestillegget» fra 948 er åpenbart i mange tilfelle, i strid med forutsetningene, blitt gitt som fast tillegg til alle arbeidere ved bedriften, uavhengig av deres fortjeneste og akkordarbeidets omfang. Dette vil sannsynligvis også gjelde det nye d0-ørestillegget«fra 949, hvor beregningsreglene er så innviklede at mange bedrifter bare av den grunn vil foretrekke å gi det som et fast tillegg. Akkor df or tj ene st en. Økingen av tariffenes time satser har hatt en tendens til å øke akkordoverskottet også i de tilfelle hvor det egentlig var forutsatt at dette ikke skulle skje. Forbedringer av bedriftenes tekniske utstyr og annen form for rasjonalisering har sikkert også i noen utstrekning kommet arbeiderne tilgode i form av økt akkordoverskott. Den offisielle lønnsstatistikk er imidlertid for svak til at en med noenlunde sikkerhet kan beregne betydningen av denne temmelig viktige faktor i lønnsutviklingen. For industrien som helhet synes det som om akkordfortjenesten har okt relativt noe s terkere for kvinnelige arbeidere enn for mannlige. Akk or dar beidets omf ang. Etter krigen har det vært en sterk og gjennomgående tendens til øking i omfanget av akkordarbeidet. Dels henger dette sammen med at råstofftilførselen til bedriftene etter hvert er blitt meget bedre, slik at perioder med mer eller mindre tomgang på timelønt arbeid som var alminnelig ved slutten av krigen, er blitt avløst av regelmessig produksjon på akkordbasis. Dels er det resultatet av at arbeidsoperasjoner som før vanligvis var tidlønnsbetalte, i økende utstrekning blir betalt etter akkordlønn. Den moderne tidsstudieteknikk har spilt en stor rolle for denne utviklingen. Også det forhold har vært av betydning at arbeidernes opprinnelige motvilje mot mange former for akkordavlønning er falt bort etter hvert som deres egen innflytelse på lønnsforholdene er blitt større gjennom organisasjonene, produksjonsutvalgene o.

950. 58 O Oppgavene over akkordtimenes relative antall er i flere tilfelle noe usikre lønnsstatistikken, men oppstillingen nedenfor gir vel et noenlunde riktig bilde av utviklingen siden 946: Voksne menn. Hele industrien Jern- 'og metallindustri Skotøyindustri Kjemisk, elektrokjemisk industri Hermetikkindustri Tekstilindustri Papirindustri Akkordtimer i pst. av alle timer. halvår 945 Pst. 36.6 47.7 47.5 45.7 4.3 22.3 23. 2. kvartal 949 Pst. 59.4 88.2 66. 73.8 3.4 42.3 22.7 Lønnsøking på grunn av økt akkord Voksne kvinner. 43.0 Hele industrien 55.0 6 Jern- og metallindustri Skotøyindustri Gummivareindustri Hermetikkindustri Papirindustri Tekstilindustri Ore 5 9 2 23 0 44.7 83.7 9 38.6 53.7 3 37.9 80.7 8 42.3 36.2 59.6 54.2 6.4 62.2 Beregningen av den lønnsøking som skyldes økt omfang av akkordarbeid, blir også usikker, men viser i alle fall den store betydning som denne faktor har for lønnsutviklingen. Ulike former for produksjonspremie, bonus o. a., som i de fleste tilfelle har karakteren av fellesakkord, er i stigende utstrekning blitt gjennomført i åra etter krigen, særlig i kjemisk og elektrokjemisk industri. Det er imidlertid ikke mulig ved hjelp av den nåværende statistikk å danne seg noe bilde av hvor utbredt disse lønnsformene er, eller av deres betydning for den alminnelige lønnsbevegelse.

59 Nr. 3. Aktuell statistikk. Utenrikshandelen i 949. Arbeidet med årsstatistikken over Norges utenrikshandel i 949 er. ennå, ikke avsluttet, så, tallene i denne oversikten er foreløpige, men det vil neppe bli endringer av særlig betydning. Verdien av den samlede innførsel kom i 949 opp i 4 28 mill. kr. Det er en stigning fra 948 på 497 mill. kr., eller 3.4 pst. For utførselen gikk verdien opp med 77 mill. kr., eller 3.7 pst., og utgjorde 2 38 mill. kr. Innførselsoverskottet økte således med 420 mill. kr. eller 25.3 pst. Av dette skyldes 48 mill. kr. økt skipsimport, idet denne gikk opp fra 688 mill. kr. i 948 til 836 mill. kr. i 949. Tabell. Den samlede utenrikshandel. I 948 949 Mill. kr. Mill. kr. Inklusive skip. Innførsel 3 72 4 28 Utførsel 2 06 2 38 Innførselsoverskott 660 2 080 Eksklusive skip. Innførsel 3 033 3 382 Utførsel 2 05 2 092 Innførselsovbrskott 08 290 Av dette krigserstatninger 6.2 mill. kr. Verditallene for innførsel og utførsel er ikke tilstrekkelige til å bedømme omf ang et av utenrikshandelen. På. grunn av prissvingningene er det nødvendig å beregne spesielle volumtall. Tabellene 2 og 3 viser de totale volumog pristall for 948 og 949. Tabell 2. Volumtall for innførsel og utforsel (938 ---- 00). Innførsel Med skip Uten skip 948 00 94 949 7 07 Utførsel Med skip I Uten skip 8 84 87 Volumet av den samlede innførsel eksklusive skip gikk opp med nesten 5 pst. fra 948 til 949 og var da 7 pst. større enn i 938. For utførselen var det en stigning på 3.5 pst. i forhold til 948, men volumet la fortsatt 3 pst. under 938-nivået. Tabell 3. Pristall for innførsel og utforsel (938 00). 948 949 Innførsel Utførsel Med skip f Uten skip Med skip I Uten skip 32 304 308 308 304 294 299 298

950. 60 Pristallene beregnes ved å sette den faktiske inn- og utførselsverdi i et år i forhold til det de faktiske inn- og utførte mengder ville ha kostet i 938-kroner. På denne måten vil pristallene ikke bare påvirkes av prisendringer, men også av forskyvninger i varesammensetningen og kvalitetsendringer. Under forutsetning av små forskyvninger i varesammensetningen, kan pristallene tilnærmet brukes til å belyse prisutviklingen fra ett år til neste. Eksklusive skip gikk pristallet både for inn- og utforselen ned med 0 poeng fra 948 til 949. Pristallene for de enkelte måneder i 949 viser nedgang fra januar til august og deretter stigning til desember. Forholdet mellom pristallene for inn- og utførselen gir et uttrykk for Norges bytteforhold overfor utlandet. I 949 var tallet for innførselen 294 mot 298 for utførselen. Bytteforholdet var således gunstig for Norge når det gjelder varehandelen, men på grunn skipsfraktenes store betydning for Norges betalingsbalanse overfor utlandet, gir disse pristallene et ufullstendig bilde av forholdene. Utenrikshandelens f ordeling på land. Oppgavene over samhandelen med de forskjellige land gjelder for innførselen produksjonsland og for utførselen forbruksland. I 949 var handelen med de europeiske land enda mer dominerende enn i 948. Innførselen fra landene Europa utgjorde 3 069 mill. kr. eller 72.8 pst. av totalen mot 67.2 pst. i 948. I verdi er det en øking fra 948 på 569 mill. kr. eller 22.8 pst. Det meste av førselen for øvrig kommer fra Nord-Amerika, nemlig 806 mill. kr. eller 9. pst. av totalen. Det er en stigning fra 948 på 5 mill. kr. eller 6.8 pst. For alle de andre verdensdelene var det nedgang fra 948 til 949. Verditallene for disse verdensdelene er små i forhold til totalen, men det kan være verd å nevne at innførselen fra Sør-Amerika gikk ned med hele 48.3 pst. og fra Afrika med 33.7 pst. For utførselen er handelen med de europeiske landene enda mer dominerende, og utgjorde i 949 636 mill. kr. eller 76.6 pst. av totalen. Det er en øking på 8 mill. kr. eller 7.8 pst. fra 948 da utførselen til landene i Europa var 58 mill. kr. som svarte til 73.7 pst. av totalen. Utforselen til Nord-Amerika gikk ned med 5.9 pst. fra 948 til 949 og utgjorde 8.2 pst. av totalen mot 9,0 pst. i 948. Andelen for Asia var i 949 6.4 pst. og for hver av de andre verdensdelene ca. 3 pst. Økingen av innførselen fra europeiske land falt vesentlig på Belgia, Frankrike, Storbritannia, Sverige og den britisk-amerikanske sonen i Tyskland. Norges samhandel med de viktigste landene sees av tabell 4. I tabell 5 har en satt opp verdien av utenrikshandelen fordelt på en del viktigere landområder. Dollarområdet omfatter det amerikanske kontinent, unntatt britiske, franske og nederlandske besittelser og landene Argentina, Brasil, Chile, Galapagosøyene, Paraguay, Peru og Uruguay, dessuten amerikanske besittelser og Filippinene.

6 Nr 3. Tabell 4. Verdien av utenrikshandelen fordelt på verdensdeler og en del viktigere land. Europa Afrika Nord-Amerika Sør-Amerika Asia Australia For ordre Land Av dette: Belgia og Luxembourg Danmark Frankrike Italia Nederland Polen Sovjet-Samveldet Storbritannia og N.-Irland Sverige Tsjekkoslovakia Tyskland, br.-am. sone Canada De Forente Stater Nederl. besit. i Vestindia Argentina Brasil Iran I alt Mill. kr. 2 500 92 755 78 63 33 3 72 948 949 Innførsel Utførsel Innførsel Utførsel 37 85 69 46 25 4 35 682 492 44 76 26 497 90 64 83 76 Mill. kr. 58 72 86 63 4 78 3 2 06 Mill. kr. 3 069 6 806 92 60 30 4 28 Tabell 5. Verdien av utenrikshandelen fordelt på land- og valutaområder. Innførsel Utførsel 948 949 Innførsels- Innførsel overskott Utførsel Mill. kr. 636 66 76 66 37 57 2 38 Innførselsoverskott Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 0.E.E.C.-land ' 2 7 2 222 895 2 663 2 288 375 Andre europeiske land.. 383 295 88 405 349 56 Dollar-området 706 90 56 728 80 548 Andre oversjøiske land. 55 35 64 422 32 0 Ukjente land (for ordre) 3 --:-. 3 I alt 3 72 2 06 660 4 28 2 38 2 080. Av dette fra Svalbard 948: 37 mill. kr., 949: 35.6 mill. kr. 2 Av dette til Svalbard 948: 9.2 mill. kr., 949: 9.2 mill. kr. Tabellen viser en sterk øking i vår handel med medlemslandene i Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (0.E.E.C.). Innførselen fra clisse landene gikk opp med 546 mill. kr. fra 948 til 949. Utforselen økte derimot bare med 66 mill. kr., slik at innførselsoverskottet gikk opp med 480 mill. kr. eller 53.7 pst. For dollar-området var det oppgang i innførselen og nedgang i utførselen. Innførselsoverskottet økte derfor med 32 mill. kr. Utførselen til de europeiske landene som ikke er med i 0.E.E.C., gikk opp med 03 22 36 46 2 60 97 325 80 46 00 6 58 7 33 275 82 28 0 54 88 2 900 593 87 32 5 558 97 24 45 73 67 50 30 47 83 73 5 387 94 68 38 6 49 2 45 0

950. 62 ' I,,,.., S 54 mill. kr., slik at innførselsoverskottet her gikk ned med 35.6 pst. i forhold til 948. For oversjøiske land, unntatt dollarområdet, var det nedgang både for innforselen og utførselen, og innførselsoverskottet ble redusert med 38.4 pst. Innførselen. Innførselsverdiens fordeling på viktigere varegrupper i tabell 6, viser i grove trekk innførselens sammensetning og de viktigste forskyvningene fra 948 og i forhold til 938. Tabell 6. Innførselsverdien fordelt på viktigere varegrupper. Korn og kornvarer Frukt og grønnsaker Kolonialvarer Drikkevarer og tobakk Fôrstoffer Oljefrø og fett Kjemikalier, fargestoffer, gjødning Trelast og treforedlingsprodukter Huder, skinn og lær Spinnestoffer, garn og tråd Manufakturvarer Brenselsstoffer, smøreoljer o Ikke metalliske mineraler og arbeider herav Malmer og slagg Metaller, rå og halvforarb Arbeider av uedle metaller Maskiner, apparater, motorvogner Skip Andre varer I 938 948 Mill. kr. Mill. kr. 74.8 348.3 36.0 3.7 4.0 50.6 2.4 43.7 25.8 39.2 52. 07.7 63.0 63.6 29.8 94.3 7.3 45.5 38.6 205.2 03. 72.2 30. 428.0 30.9 88.3 24.5 8.7 97.2 357.9 43. 23.3 5. 425.9 50.8 688.4 62. 25.3 949 Mill. kr. 27.9 33.6 43.6 46.2 5.7 79.9 74.5 65.9 46.6 242.5 28.0 405.6 9.3 0.6 529.2 37.4 563.5 836.2 5.8 I alt 92.7 3720.8 428.0 Fordelingen av verdien på varegrupper viser til dels store forskyvninger fra 948 til 949. Verdimessig er det størst øking for rå og halvforarbeidde metaller som gikk opp med 7.3 mill. kr. Deretter følger skip med 47.8 mill. kr., maskiner, apparater og motorvogner med 37.6 mill. kr., manufakturvarer med 08.8 mill. kr. og spinnestoffer, garn og tråd med 37.3 mill. kr. Stigningen for manufakturvarer skyldes først og fremst økt innførsel av stoffer. Felles for disse gruppene er at de hovedsakelig omfatter råvarer og halvfabrikata for industrien og kapitalgjenstander. Dette skal en komme tilbake til senere. Enkelte grupper viser også betydelig nedgang fra 948 til 949. Således gikk innførselen av korn og kornvarer ned med 76.4 mill. kr. Verdimessig var det bare mindre forandringer for de andre gruppene. Relativt var det imidlertid enkelte endringer som det er verd å merke. Innførselen av fôrstoffer gikk ned med 60 pst., trelast og treforedlingsprodukter med 30 pst. og oljefrø og fett med 26 pst.

63 Nr. 3. Av tabell 7 framgår det at disse endringene ikke bare gjelder verdien, men også mengdene for de enkelte varegrupper. Tabell 7. Volum- og pristall for innførselen (938 00) Volumtall Pristall 948 I 949 948 I 949 Korn og kornvarer Frukt, grønnsaker m v Kolonialvarer Oljefrø og fett Spinnestoffer, garn og tråd Manufakturvarer Brenselsstoffer, smøreoljer o Malmer og slagg Metaller rå - og halvforarbeidde Skip Andre varer I alt uten skip I alt med skip 4 06 407 327 35 36 269 284 82 79 46 452 56 47 52 484 56 79 346 35 5 83 305 320 7 7 275 262 9 8 22 22 48 23 276 290 33 64 342 338 82 90 262 263 94 07 304 294 00 7 32 304 Volumtallet for metaller gikk opp med 65 poeng og lå i 949 3 pst. høyere enn i 938. Skipsimporten steg med 3 poeng. For manufakturvarer var det en stigning på 32 poeng, men volumet lå fremdeles 7 pst. under 938-nivået. Spinnestoffer, garn og tråd var derimot 79 pst. høyere enn i 938, en øking fra 948 på 23 poeng. Innførselen av malmer og slagg som i 948 lå 9 pst. under 938-nivået, gikk opp.med 27 poeng og var således 8 pst. større enn i 938. De gruppene som -verdimessig var gått betydelig ned, viser ikke tilsvarende nedgang i volumet på grunn av prisfall. Således gikk pristallet for korn- og kornvarer ned med 80 poeng eller ca. 20 pst. For oljefrø og fett var det en nedgang på 28 poeng eller vel 5 pst. For de andre gruppene viser pristallene så små endringer at de kan skyldes forskyvninger i varesammensetningen eller kvalitetsendringer. Tabell 8. Innførselsverdien prosentvis fordelt etter varenes bruk og bearbeidingsgrad. I 938 948 I 949 A. Varenes bruk.. Produksjonsmidler i alt a) Materialer til produksjon av matvarer, drikkevarer, tobakksvarer, jorbruksvarer, olje og fett b) Materialer til industriproduksjon og til virksomhet i handel og skipsfart e) Brenselsstoffer, smøreoljer o d) Kapitalgjenstander 2. Forbruksvarer i alt a) Matvarer, drikkevarer, tobakk b) Andre forbruksvarer Pst. 82.4 6.2 30.5 0.9 24.8 7.6 6.8 0.8 Pst. Pst. 92.0 9.8 7.5 2.8 3.3 34.4.5 9.6 3.7 35.0 8.0 8.2 3.8 3.6 4.2 4.6 B. Varenes bearbeidingsgrad.. Råvarer og andre ubearbeidde varer 2. Mindre bearbeidde varer 3. Mer bearbeidde varer I alt 00.0 00.0 00.0 23.7 25.6 50.7 25.4 20.5 27.6 28.3 47.0 5.2 I alt 00.0 00.0 00.0

950. 64 Det ble nevnt ovenfor at de varegrupper som viste størst verdistigning først og fremst omfattet råvarer og halvfabrikata for industrien og kapitalgjenstander. Tabell 8 viser innførselsverdien prosentvis fordelt etter varenes bruk og bearbeidingsgrad i 938, 948 og 949. Det en særlig legger merke til ved tallene er den store forskjellen i fordelingen på produksjonsmidler og forbruksvarer for og etter krigen. Innførselen av produksjonsmidler utgjorde både i 948 og 949 ca. 0 pst. mer av totalverdien enn i 938. I 948 skyldtes dette økt innførsel av kapitalgjenstander, mens det for de andre undergruppene var ubetydelige endringer fra 938. I 949 er derimot bildet et helt annet. I forhold til 948 var det en øking i verdien både for produksjonsmidler og forbruksvarer. Innførselen av produksjonsmidler gikk opp fra 3 423 mill. kr. i 948 til 3 873 mill. kr. i 949, og forbruksvarer fra 298 mill. kr. til 345 mill. kr. Samtidig med økingen har det imidlertid foregått en betydelig forskyvning innen gruppen produksjonsmidler. Kapitalgjenstandene utgjorde hele 35 pst. av totalimporten. Skipsimporten alene utgjorde 9.8 pst. av totalen. Innførselen av materialer til industriprodukter og virksomhet i handel og skipsfart, lå også, høyere enn i 948 og 938, mens materialer til produksjon av forbruksvarer viste sterk nedgang. Utførselen. Den samlede utførsel gikk opp fra 2 06 mill. kr. i 948 til 2 38 mill. kr. i 949. I tabell 9 er satt opp utførselsverdiens fordeling IA en del viktigere varegrupper i 938, 948 og 949. Tabell 9. Utforeelsverdien fordelt på viktigere varegrupper. Varegrupper Fisk og sild Fiskehermetikk Fett og oljer Kjemikalier, apotekvarer Gjødning Trelast og trevarer Papirmasse Papir og papp Huder, skinn og lær Ikke-metalliske mineraler og arbeider derav Malmer og slagg Metaller, rå, og halvforarb Skip Andre varer 938 Mill kr. 84.6 30. 50.3 2.9 55.3 5.5 04.0 66.8 50. 9.0 48.6 40.4 39.5 69.4 948 Mill. kr. 328.5 20. 30. 34.2 94.6 28.4 223.6 36.3 28.9 26.7 43.6 279.4 47.3 43.5 949 Mill. kr. 324.4 04. 362.7 32.4 42.4 34.5 258.2 280.9 22.3' 3.2 45.7 296. 46.3 57. I alt 786.5 2 06.2 2 38.3 Som det framgår av tabellen har det vært enkelte store forskyvninger i sammensetningen av utførselen fra 948 til 949. Størst verdistigning viser gruppen fett og oljer med 6.6 mill. kr. For gjødning var det en eking på 47.8 mill. kr.

65 Nr. 3. Utførselen av papirmasse gikk opp med 34.6 mill. kr., mens det derimot for papir og papp var en nedgang på 80.4 mill. kr. Ellers kan det nevnes at utførselen av metaller økte med 6.7 mill. kr. og fiskehermetikk gikk ned med 6.0 mill. kr. For de andre hovedgruppene var det ubetydelige endringer. Også for utførselen er det foretatt beregninger for volumet. Tallene er satt opp i tabell 0 sammen med pristallene. Tabell 0. Volum- og pristall for utførselen (938 =-- 00). Volum tall Pristall 948 949 948 949 Matvarer fra landbruket Fisk, fersk og saltet Fiskehermetikk Dyre- og plantefett, olje og voks Gjødning Papirmasse Papir og papp Huder, skinn og lær Malmer og slagg Metaller, rå og halvforarbeidde Skip Andre varer I alt uten skip I alt med skip 29 22 376 322 9 5 32 328 28 0 3 35 86 96 548 534 86 27 99 200 57 77 377 324 34 22 405 345 72 43 98 62 33 3 245 262 95 93 27 23 47 33 335 357 47 52 28 285 84 87 308 298 8 84 308 299 Volumtallene viser stort sett endringer for de samme gruppene som verditallene. På grunn av prisvariasjoner er imidlertid utslagene ikke like store. Det, gjelder særlig for papir og papp hvor volumtallet er gått ned med ca. 9 pst., mens verdien viste en nedgang på 22 pst. Størst volumøking var det for gjødning, som gikk opp med nesten 48 pst., og dermed kom 27 pst. høyere enn 938-nivået. Av de andre gruppene viste olje og fett en oppgang på ca. 2 pst. og nærmer seg nå førkrigsnivået. Papirmasse gikk opp med 20 poeng, men ligger fremdeles 23 pst. lavere enn i 938. Metallene som verdimessig gikk opp med 6.7 mill. kr. viser en ubetydelig nedgang i volumet. For øvrig er å merke at flere grupper ligger betydelig under førkrigsnivået. De gruppene som verdimessig har størst betydning for vår utførsel, er imidlertid kommet godt opp, bortsett fra malmene som antakelig ikke kommer opp før det blir drift i Sør-Varanger. Tabell viser utførselsverdien prosentvis fordelt etter varenes bruk og bearbeidingsgrad. For innførselen er det særlig av interesse å studere sammensetningen etter varenes bruk. For utførselen er det derimot av størst interesse å se eventuelle endringer i sammensetningen etter bearbeidingsgrad. Det er en fordel for Norge at varene blir bearbeidd mest mulig før de eksporteres. I 949 utgjorde råvarene 20.7 pst. av utførselsverdien mot 22.0 pst. i 948 og 27.0 pst. i 938. De mindre bearbeidde varene var omtrent halvparten av totaleksporten både i 938 og 949. Mer bearbeidde varer viser derimot stigning fra 23.3 pst. i 938 til 27.4 pst. i 949.

950. 66 Tabell. Utforselsverdien prosentvis fordelt etter varenes bruk og bearbeidingsgrad. 938 948 I 949 A. Varenes bruk. Pst. Pst. Pst.. Produksjonsmidler i alt 82.2 75.8 77.5 a) Materialer for produksjon av matvarer, drikkevarer, tobakksvarer, jordbruksvarer, olje og fett 5.8 9.7 24.2 b) Materialer for industriproduksjon og for virksomhet i handel og skipsfart 59.8 5.6 49.3 c) Brenselsstoffer, smøreoljer o I 0.2 0.4 0.2 d) Kapitalgjenstander 6.4 4. 3.8 2. Forbruksvarer i alt 7.8 24.2 22.5 a) Matvarer, drikkevarer, tobakk 6.2 22.6 20.9 b) Andre forbruksvarer.6.6.6 I alt 00.0 00.0 00.0 B. Varenes bearbeidingsgrad.. Råvarer og andre ubearbeidde varer 27.0 22.0 20.7 2. Mindre bearbeidde varer 49.7 45.9 5.9 3. Mer bearbeidde varer 23.3 32. 27.4 I alt 00.0 00.0 00.0 Utførselen av produksjonsmidler gikk opp fra 75.8 pst. av totalen i 948 til 77.5 pst. i 949. For øvrig er det verd å merke den forskyvningen som har foregått mellom undergruppene, materialer for produksjon av matvarer m. v. og materialer for industriproduksjon m. v.

67 Nr. 3. Det europeiske gjenreisingsprogram (E.R.P.) Utdrag av rapport levert av Den norske regjering (Handelsdepartementet) i henhold til artikkel VII i avtalen av 3. juli 948 om økonomisk samarbeid mellom Norge og Amerikas Forente Stater. Den direkte hjelp til Norge. Pr. 3. desember 949 hadde den amerikanske Økonomiske Samarbeidsadministrasjon (ECA) tildelt Norge 64 millioner dollar i direkte hjelp. Av dette beløp gjaldt 20 millioner dollar 2. kvartal 948, 8. millioner dollar budsjettåret 948/49 og 62.9 millioner dollar det som ved utgangen av 949 var stilt til rådighet av tildelingen for budsjettåret 949/50. Det er antatt at tildelingen for 949/50 vil beløpe seg til i alt 90 millioner dollar. Pr. 3. desember 949 hadde ECA innvilget kjøpetillatelser ((procurement authorizations») til Norge for i alt 57 millioner dollar siden hjelpen under det europeiske gjenreisingprogram tok til. I 4. kvartal 949 ble det innvilget kjøpetillatelser for i alt 30.3 millioner dollar. Tabell viser hvorledes kjøpetillatelsene fordeler seg på', vareslag. Tabell. Kjøpetillatelser utstedt pr. 3. desember 949. ($ 000). Utstedt pr. 30/9-49 Utstedt i 4. kv. 949 Total 26 Korn og mjøl 725 4 569 3 294 Kullhydratkraftfôr 9 390 000 0 390 Fett og oljer 4 73 263 5 436 Oljekakemjøl 3 272 000 4 272 Tobakk 8 72 -i-- 228 699 Mineraloljeprodukter 7 45 4 47 2 922 Kopper og kopperprodukter 2 0 ± 4" 2 087 Bly og blyprodukter 2 268 699 2 967 Råbomull 606-606 Ram anilla 044-044 Garn og tråd 2 455.2.- 83' 2 372 Tøyer og tekstilvarer 5 577 05 5 682 Jern og stål 23 398 7 29 30 67 Oversjøiske tresorter 344 257 60 Landbruksn-a3kiner 2 4 430 2 57 Transportmidler 2 279 39 2 38 Annet maskineri 0 863 7 34 7 997 830 Kaustisk soda -, 830 Elektrodemasse 72-72 Nylon fortommer 2 ± " 20 Lecitin 3-3 Instrumenter 392 260 652 Zinkkonsentrat 2 40-2 40 Ikke-jernholdige mineraler - 300 300 Kjemikalier - 545 545 Lær og lærprodukter - 20 20 Gummi og gummiprodukter - 30 30 Endring av tidligere utstedte kjøpetillatelser. 26 736 30 32 57 057

950. 68 Ved utgangen av 4. kvartal 949 var det ifølge oppgaver fra Norges Bank ankommet varer for i alt 0 millioner dollar i henhold til de utstedte kjøpetillatelser. Ca. 64 pst. av de godkjente vareleveringer var således effektuert. Oppgavene over ankomne varer er imidlertid ikke helt fullstendige. I Norges Banks statistikk blir nemlig en vare først registrert som innført når alle dokumentene i forbindelse med importen foreligger. Dette tar ofte en viss tid slik at det faktisk er kommet flere varer til landet enn det som framgår av disse oppgaver. Nærmere detaljer om de ankomne varer finnes i tabell 2. Tabell 2. ERP-finansierte varer ankommet til Norge pr. 3. desember 949. Total 2., 3. og 4. kvartal 948 2. kv. 949. tons $ 000. tons $ 000 $ 000 $ 000 $ 000 $ 000 Korn 299 592 24 585 27 599 359 Kornvarer 89 709 8 854 49 263 5 276 Fôrstoffer 28 08 966 3 05 272 Talg 590 37 98 43 Tobakk 6 052 7 929 2 720 3 663 Mineraloljeprodukter 565 436 5 473 288 298 8 235 Garn og tråd 732 467 675 30 Toyer, bånd m. m 3 56 4 08 2 089 73 Spinnestoffer 2 823 89 2 282 624 Jern og stål 63 500 7 80 28 245 2 49 Ikke jernh. uedle met. 22 352 3 835 2 580 06 Kjemikalier 4 96 862 3 846 679 Mask., app. og deler 3 880 5 547 56 64 Tre, kork 2 549 34 2 278 307 Fett og oljer 23 928 3 785 8 408 548 Leiearbeider 286 54 286 54 Transportmidler 534 67 93 964. kv. 949 3 776 02 3 578 2 735 32 004 95 4 207 296 83 409 34 236 43 7 687 39 994 9 790 794 07 059 72 4 87 90 966 238 262 3. kv. 949 798 52 30 22 263 2 4 27 602 3 504 575 366 502 30 4. kv. 949 965 645 399 2 635 298 270 2 79 2 65 26 8 220 503 00 965 523 39 4 79 7 843 23 35 2 3 5 939 Trekkrettigheter. Foruten den direkte dollarhjelp fra ECA mottok Norge i 948/49 trekkrettigheter til et samlet beløp av 47.4 millioner dollar i henhold til den intereuropeiske betalingsordning. Pr. 30. juni 949 hadde Norge en uutnyttet trekkrettighet på Italia på 0.5 millioner dollar. I henhold til Tilleggsavtale nr. 2 av 3. mars 949 til overenskomsten om den intereuropeiske betalingsavtale, tok Norge opp forhandlinger med Italia med sikte på å, få nyttet trekkrettigheten til A kjøpe tilbake en del av de dollar som Norge betalte Italia i 3. kvartal 948 for «offshore purchases». Dette er nå brakt i orden og dermed har Norge utnyttet i alt 47.9 millioner dollar av de trekkrettigheter som ble stilt til disposisjon for 948/49. Norge ytte i 948/49 trekkrettigheter for 4 millioner dollar til andre deltakerland. For 949/50 var det opprinnelig forutsatt at Norge skulle motta trekkrettigheter for 76.8 millioner dollar og yte trekkrettigheter for 5 millioner dollar. Den vest-tyske Forbundsrepublikk hadde ved utgangen av budsjettåret

_ 69 Nr. 3. 948/49 en uutnyttet trekkrettighet ph Norge på 8 millioner dollar. Av dette beløp er 5.6 millioner dollar kansellert, mens resten, 2.4 millioner dollar, er overfort til 949/50 slik at totalbeløpet for de trekkrettigheter som Norge skal yte dette budsjettår beløper seg til 7.4 millioner dollar. Norges trekkrettighet på Italia for 949/50 var opprinnelig satt til 0.5 millioner dollar. Senere er det oppnådd enighet mellom Italia og Norge om at trekkrettigheten skal økes med ytterligere 0.5 millioner dollar og Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC) har anbefalt denne øking. De trekkrettigheter som Norge skal motta for 949/50 øker således til i alt 77.3 millioner dollar. I fjerde kvartal 949 mottok Norge trekkrettigheter for 7.8 millioner dollar og ytte trekkrettigheter for 0.5 millioner dollar. Nærmere detaljer om de trekkrettigheter Norge hittil har mottatt for 949/50 framgår av følgende oppgave: Juli August j September' Belgia. N eder- land 9 355 673 2 473 027 Sverige 4 040 5 94 2 825 2 243 Den vesttyske Forbundsrepublikk Frankrike Italia 000 $ 000 $ 000 $ 000 $ 000 $ 000 $ Sum 000 $ 8 693 0 857 Pr. 30/9 949 Oktober November Desem ber 028 5 267 309 3 500 802 647 9 954 4 368 3 470 5 579 5 068 0 67 33 350 29 550 5 59 4 682 7 556 Pr. 3/2 949 Reviderte tall. 2 755 4 949 23 37 5 068 68 483 47 307 De trekkrettigheter Norge har ytt andre deltakerland, har vært utnyttet på følgende måte: Portugal Tyrkia Østerrike Sum 000 $ 000 $ 000 $ 000 $ Juli August September" 675 23 5 68 232 Pr. 30/9 949 Oktober November Desember 906 86 6 2 5 93 88 5 Pr. 3/2 949 092 3 06 Reviderte tall. Pr. 3. desember 949 sto det således igjen følgende beløp på de trekkrettigheter som Norge skal motta og yte i løpet av budsjettåret 949/50:

950. 70 ' Trekkrettigheter som Norge skal motta: Belgia Frankrike Italia Nederland Mottatt Rest I alt 2. halvår pr. 3/2 49 949 000 $ 000$ 000$ 7 600 6 800 000 5 000 2 755 68 483 4 949 4 845 6 9 57 5 Sverige 34 300 23 37 0 929 Den vest-tyske Forbundsrepublikk 2 600 5 068 7 532 Revidert tall. 77 300 47 307 29 993 Trekkrettigheter som Norge skal yte: I alt Ytt 2. halvår 949 000 $ Rest pr 3/2 49 000 $ 000 $ Hellas Portugal Den vest-tyske Forbundsrepublikk Tyrkia Østerrike Revidert tall. 2 000 500 2 400 500 000 7 400 092 3 2 000 408 2 400 499 987 06 6 294 Refusjoner fra ECA. Pr. 3. desember 949 hadde ECA refundert Norge 93. millioner dollar av de 57 millioner dollar som det var innvilget kjøpetillatelse for. Motverdien av dette beløp i norske kroner, 486 millioner kroner, fordeler seg med 73.7 millioner kroner som lån og 32.3 millioner kroner som gave. De 73.7 millioner kroner representerer motverdien i norske kroner av 35 millioner dollar som utgjør Norges låneandel av den direkte dollarhjelp i tiden. april 948 til 30. juni 949. tillegg til den nevnte gaveandel kommer motverdien i norske kroner av de utnyttede trekkrettigheter. På den annen side kommer motverdien av de trekkrettigheter som Norge har ytt andre land til fradrag. Ved siden av den ordinære ERP-hjelp har Norge pr. 3. desember 949 mottatt 59 400 dollar til såkalt «teknisk bistand>>. Disse bevilgninger blit ytt som gave i tillegg til de beløp som er nevnt ovenfor. henhold til artikkel IV i avtalen mellom Norge og Amerikas Forente Stater av 3. juli 948, skal 5 pst. av det totale gavebeløp avsettes til bruk for Amerikas Forente Staters regjering til dekning av dens utgifter i Norge. Etter overenskomst med ECA, er 365 millioner kroner av gavebeløpet

7 Nr. 3. overført til kredit for okkupasjonskontoen i Norges Bank. Et mindre beløp, kr. 34 800, er ifølge en avtale av 3. oktober 949 mellom den norske og den amerikanske regjering, nyttet til å dekke forsendelsesutgifter i Norge for gavepakker som sendes gjennom Cooperative for American Remittances to Europe (CARE). Frigjøring av handelen mellom deltakerlandene. I forrige kvartalsrapport er det gjort nærmere rede for den frigjøring av den intereuropeiske handel som ble satt i verk fra. november 949. (Se Statistiske Meddelelser 949, nr. 2, s. 664-65.) De første norske frilister omfattet 34.8 pst. av landets samlede import eksklusiv skip fra deltakerlandene. Arbeidet med denne sak er fort videre. Den 2. november f. A. vedtok Rådet for OEEC at deltakerlandene innen 5. desember 949 skulle avskaffe kvantitative restriksjoner for minst 50 pst. (utregnet på grunnlag av importen i 948) av den private import fra de øvrige deltakerland under ett, særskilt beregnet for hver av gruppene matvarer og fôrstoffer, råvarer og bearbeidde varer. De nye frilistene som ble satt i verk fra. januar 950 cmfatter importen fra deltakerlandene med deres oversjøiske territorier samt hele Sterling-området, Belgia, Sveits og Vest-Tyskland er unntatt fra ordningen i medhold av de bestemmelser som gjelder om adgang til å unnta land når betalingsstillingen overfor vedkommende land er slik at en frigjøring av handelen vil fore til overforing av gull eller dollar. Folgende oversikt viser hvor stor del av importen i 948 fra de nevnte land falt på varer som står oppført på de utvidde frilister: Matvarer og fôrstoffer 50.5 pst. Råvarer 69.0» Bearbeidde varer ekskl. skip 44.0» Samlet import ekskl. skip 52.0 pst. I tillegg til frilistene er det fra. januar 950 gjennomført såkalte globalkvoter for ca. 7 pst. av importen fra de samme land som er nevnt ovenfor. Som det framgår av oppgavene, representerer de nye frilister mer enn 50 pst. av den samlede import for gruppene matvarer og fôrstoffer og råvarer. Derimot har en ikke nådd opp i 50 pst. for de bearbeidde varenes vedkommende. Norge har derfor måttet gjøre bruk av de unntaksbestemmelser som gjelder og har i et særskilt memorandum til OEEC gjort rede for grunnene til at en ikke har kunnet oppfylle rådsvedtaket av 2. november 949 på dette punkt. Oppgaver til OEEC. I løpet av 4. kvartal 949 har den norske regjering latt foreta en revisjon av det langtidsprogram som ble sendt inn til OEEC høsten 948. Et memorandum om det reviderte langtidsprogram ble overlevert OEEC i desember 949 sammen med foreløpige programmer for årene 950/5 og 95/52. Det innsendte materiale blir nå behandlet i OEEC.

950. 72 Meieridriften i 949. På samme måte som for tidligere år er det gjort et sammendrag av de månedsrapporter som har vært innhentet fra meierier med selvstendig drift. Rapportene omfatter mjølkemengde, produksjon og lager av smør, ost og mysost. For hver måned er det gjort et sammendrag av rapporten. Dette sammendrag er etter hvert trykt i Statistiske Meddelelser. I 949 var det i gjennomsnitt 282 rapporter hver måned mot 286 i 948. Nedgangen er liten sammenliknet med 947 til 948. Den skyldes som før sammenslutning av meierier. Antallet har holdt seg jamt hele året, unntatt i setertiden da flere små meierier har stanset driften. For august måned kom det således inn bare 275 rapporter. Det er utført enkelte korreksjoner av oppgavene etter at oversikten for de enkelte må,neder var ferdig. For enkelte tall stemmer derfor ikke dette sammendrag med direkte summering av de utsendte månedsoversiktene. For 948 og første halvår 949 har en således måttet utføre særlige korreksjoner av mjølkemengden fordi en vesentlig del av suppleringsmjølka i rapportene til Byrået dessverre var tatt med som inn v eid mjølk. De innsendte rapportene over mjølkemengde og produksjon skal foruten driften ved hovedmeieriet også omfatte driften ved de underavdelinger og mottakerstasjoner som er tilsluttet dette. Månedsrapportene kommer derved til å omfatte praktisk talt alle meierier. Det er bare noen små meierier som det ikke blir krevd rapporter fra. Som det viser seg senere i oversikten har en derfor med en betydelig større del av mjølkemengden og produksjonen enn av antall meierier. Ar 927, 928.. 929.. 930.. 93. 932. 933.. 934.. 935 936.. 937. 938. 939.. 940.. 94.. 942 943 944. 945.. 946.. 947. 948.. 949.. Innvei mjølkemengde Smolt Magerost Feitost Produsert Kasein og reveost Geit- og Mager flote- mysost mysost og prim Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 309 74 2 76 2 588 4 383 33 3 7 2 757 34 4 2 795 2 657 4 649 988 3 006 2 687 328 30 3 302 2 553 4 549 296 3 72 2 283 349 459 3 499 2 483 5 560 209 3 472 2 85 402 338 5 580 2 76 6 9 837 3 469 963 43 920 7 057 2 90 6 554 900 3 625 932 45 864 8 088 2 255 6 787 5 3 846 959 468 60 8 442 867 7 239 645 4 047 929 489 658 8 644 2 568 7 439 375 4 448 2 235 57 535 24 2 35 7 623 3 023 4 947 2 26 605 985 850 2 202 7 800 2 92 5 20 2 95 687 756 4 394 998 8 693 2 983 5 438 2 078 766 733 7 557 823 8 33 2 609 5 739 872 625 285 3 254 932 6 447 793 4 680 67 505 52 8 200 5 70 269 4 4 64 604 42 86 09 4 78 33 372 3 62 22 362 727 8 943 2 736 68 260 2 028 l04 325 345 6 854 665 38 23 060 769 34 989 4 098 783 28 270 440 40 56 97 6 353 942 3 440 95 4 337 560 64 927 7 959 06 4 330 328 4 692 856 723 757 8 875 499 5 435 585 5 003 732 875 089 0 730 620 9 330 2 582 8 458 504

73 Nr. 3. de tilfelle en rapport kommer for sent til å bli med i sammendraget for den enkelte måned har en supplert oppgavene for vedkommende meieri. Oversiktene omfatter på den måte alle meierier som gir månedsrapporter. Derved kan en sammenlikne også de absolutte tall fra måned til måned. Det ulike tall avrapporter fra måned til måned kommer, som en har nevnt før, av sammenslutning av meierier og stans i setertiden. Byrået har søkt å få med i oversikten de nye meierier etter hvert som de kommer i drift. Statistikken viser på den måte også utviklingen i meieridriften. Fullstendig sammendrag av månedsrapportene ble gjort første gang for 928. Til sammenlikning summerte en årsoppgavene for 927 for de meieriene som hadde levert månedsrapporter i 928. Tabellen foran viser mjølkemengde og produksjon for årene 927-949 for de meieriene som har levert månedsrapporter. Inntil 94 ble andre ostesorter fort sammen med feitost. Normannaosten ble da skilt ut for seg. Fra 942 har en derfor ført andre ostesorter# sammen med magerost. Prim for oppkoking er ikke tatt med. I 948 hadde månedsrapportene med 98.6 pst. av innveid mjølk. Det er bare mjølk innveid direkte ved mjølkefabrikkene og noen småmeierier som ikke er med. Det samme gjelder for 949. Månedsoversiktene omfatter derfor praktisk talt hele meieriproduksjonen. I de utarbeidde oversikter over månedsrapportene har en sammenliknet med de tilsvarende måneder det foregående år og med gjennomsnittet for den samme måned i perioden 937-39. Den innveide mjølkemengde i 949 sammenliknet med de samme måneder i 948 viser for januar forholdstallet 2, steg deretter til 30 i mars for å gå ned til 6 i juni og juli. For resten av året har forholdstallet holdt seg svært jamt på 22-23. I forhold til treårsperioden 937-939 ------ 00 var den innveide mjølkemengde i januar 09 og i februar og mars og 5. Forholdstallet gikk deretter opp til 28 i april og steg videre til 37, 38 og 40 i mai juni august, men sank igjen til 26 i oktober og 27 i desember. Innveid mjølkemengde i tonn,månedsvis 943-949. Måned 943 944 945 946 947 948 949 Januar.. I 24 750 2 362 Februar. 23 235 2 029 Mars. 27 02 24 992 April. 3 200 28 692. 38 845 34 220 Juni. 44 82 39 25 Juli.... 4 480 38 723 August... 35 74 33 864 September. 30 l 63 2S72 Oktober.. 24 826 2 448 November.. 20 725 6 67 Desember.. 9 929 6 462 Sum.. 362 727 325 345 6 630 4 605 6 840 2 750 27 589 40 046 38 972 37 269 32 463 33 42 30 829 3 584 34 9:.i9 36 85 34 022 38 965 47 962 59 70 60 4 58 478 53 039 48 085 45 277 40 325 39 728 56 97 45 030 47 357 57 232 39 526 44 569 56 30 47 684 53 86 69 726 58 325 69 289 8 259 69 230 79 563 95 68 70 27 8 709 95 055 65 306 7 43 82 939 57 40 64 275 78 79 52 493 57 45 69 433 47 274 5 522 63 435 43 007 49 847 60 376 46 380 53 252 65 463 64 927 723 757 875 088

950. 74 Sommeren 949 ga store høyavlinger over hele landet, men kvaliteten ble noe nedsatt på grunn av dårlig innhøstingsvær i enkelte distrikter. Beitene var bra og kulturbeitene slo godt til. Fjellbeitene var også' gode, men Vestlandet, og særlig Trøndelag og Nord-Norge hadde kjølig sommer med mye nedbor. Rasjonene av eggehvitekraftfôr ble økt i 949 og sammen med den gode tilgang på heimavlet fôr, førte det til en rekordartet levering av mjølk til meieriene. Etter de korrigerte tall for månedsrapportene var den innveide mjølkemengde 723 757 tonn i 948 og 875 088 tonn i 949. Det er altså en stigning ph 5 33 tonn eller 20.9 pst. Som det framgår av den tidligere omtale av forholdene for de enkelte måneder var stigningen jamt fordelt over hele året, men med relativt noe sterkere i annet halvår enn hva det har vært i de nærmeste foregående år. I første halvår 948 var det således innveid 376 303 tonn mot 455 263 tonn i 949. Stigningen var altså 78 960 tonn eller 2.0 pst. I annet halvår var stigningen fra 948 til 949 i alt 72 37 tonn eller 20.8 pst. I de nærmest foregående år har det alltid vært betydelig sterkere stigning i den innveide mjølkemengden i første halvår enn i annet halvår. Denne utvikling er en tilnærming mot de forhold en hadde før siste verdenskrig. I årene 936 til 939 var den prosentvise stigning i innveid mjølkemengde soin regel større i annet enn i første halvår. Sammenliknet med årene før krigen viser det seg at den innveide mjølkemengde i 949 var 08 356 tonn eller 4. pst. større enn i 939. Mjølkemengden i 949 er dermed den største meieriene hittil har innveid. Ser en på forholdene i de enkelte distrikter viser det seg at stigningen i innveid mjølkemengde siden før krigen har vært særlig sterk på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland, mens stigningen i Opplandsfylkene, Vestfold, Vest-Agder og Troms er forholdsvis liten. For Østfold, Akershus, Buskerud og Aust-Agder var den innveide mjcilkemengde i 949 omtrent den samme som i 938, mens Telemark fylke fremdeles ligger noe lavere. De månedsvise tall for innveid mjølkemengde viser at sesongtoppen for mjølkeproduksjonen i 949 var mai og juni, som viste omtrent like store tall. Før krigen var de innveide mjølkemengder størst i mai måned med juni måned nær oppunder. Sesongbevegelsen i 949 ligger altså svært nær forholdet før krigen. Mengden av tirbakesendt skummetmjølk og skummetmjølk etter innveid flote har gått opp fra 2 3 tonn i 948 til 7 729 tonn i 949 eller med 53. pst. Tilbakesendingen av myse har gått opp fra 205 tonn i 948 til 9 693 tonn i 949. Stigningen er altså 43. pst. Tilgangen av mjølk i 949 var så rikelig at rasjoneringen var satt ut av kraft over hele landet, og den ble endelig opphevd fra 8. august 949. Fra. februar 949 ble det gitt adgang til å selge en ny fløtesort med 0 pst. fett. Fløtesalget var så stort at det samlede salg av mjølk og fløte beregnet som helmjølk gikk noe opp. Omsetningen av 0 pst. fløte var begrenset til liter pr. person i uken.

75 Nr. 3. Da mjølkerasjoneringen ble opphevd i august, ble det samtidig også adgang til å selge kremfløte med 35 pst. fett. Andre fløtesorter enn med 0 og 35 pst. fett var det ikke adgang til å omsette fritt. Fettrasjoneringen fortsatte også i 949. Fra 29. juni 949 ble grunnrasjonen av fett økt til 60 gram pr. dag. I vårmånedene var tilgangen av meierismør så rikelig at en fritt fikk kjøpe smør innenfor rammen av rasjoneringen. Etter at den sesongmessige nedgang i mjølkeproduksjonen satte inn, og det samtidig ble adgang til salg av kremfløte, ble smørproduksjonen så liten at omsetningen av sitør igjen måtte reguleres. Produksjonen av smør steg fra 8 875 tonn i 948 til 0 730 tonn i 949. I forhold til de samme månedene i 948 var den i januar 45 og holdt seg på 40 ut over vårmånedene, gikk noe ned i juni juli og sank til 86 og 82 i oktobernovember. I 949 var det meget sterk stigning i osteproduksjonen, særlig for de feite ostesorter. Produksjonen av feitost gikk således opp fra 5 435 tonn i 948 til 9 330 tonn i 949. Stigningen var særlig sterk for helfeit gauda og halvfeit nøkkelost. Det var også noe oppgang for sveitserost og normannaost. Produksjonen av magerost gikk opp fra 499 tonn i 948 til 620 tonn i 949. Stigningen var størst for mager nøkkelost og for gammalost. Geit- og fløtemysost gikk opp fra 5 003 tonn i 948 til 8 458 tonn i 949. Stigningen var størst for blandet geit-mysost og fløtemysost. For mager mysost og prim var det nedgang fra 732 tonn i 948 til 504 tonn i 949. Med den rikelige tilgang på ost fant Salgssentralen det forsvarlig å foreslå, osterasjoneringen opphevd inntil videre, og dette ble gjort av Forsyningsdepartementet den 8. august 949. Det viste seg imidlertid at behovet for ost var så stort at osterasjoneringen ble innført igjen fra 0. november 949. Før rasjoneringen ble opphevd, var det i 949 tre tildelinger av ost, nemlig den 7 /2, 4/4 og / 6 De to forste tildelinger var hver på 250 gram feitost, den siste på 500 gram, alle med tilsvarende større mengder av mager ost. Etter innforingen av rasjoneringen igjen var det en tildeling av ost i desember måned. Lagrene av hvit ost var på 722 tonn ved utgangen av 948. I første halvdel av året 949 vokste lagrene voldsomt og var ved utgangen av juli måned økt til 2 636 tonn. Da ostesalget ble fritt, tømtes lagrene etter hvert og var ved utgangen av året gått ned til 278 tonn. Lagrene av mysost var på 80 tonn ved utgangen av 948. De økte i første halvår til 409 tonn ved utgangen av juni, men viste deretter nedgang til 273 tonn ved utgangen av oktober for igjen å stige til 37 tonn ved utgangen av året. Etter oppgavene i månedsoversiktene har en i de folgende tabeller ført opp de enkelte ostesorters andel i produksjonen av ost og mysost hver for seg.

950 76 Relativ fordeling av ostproduksjonen 925-949. 4. 4. 4. 4. al 'd Edamerost Gaudaost Nøkkelost ce.+d cl, re, 4 I. co 0 a) o ;-, Ar g ô 0 w ce,. -4 * G) (a, -_,.,....0 co ce o. 7,3 75 >... i.. 64 I>.4'a-4 ) `,..t Te. E") Ce.,-3 0.4.,.., it 4. ti If; t>.4..'4-4.. '8 P "--":4 ',-_, 7,,i, c.8 g -.- ce.,s, to ;-, P- 3 Ei.. 2 W 4 ce cn o?xi a).4.4-. I> ci..-i <L) xi 4.....4. cd ce xi,-x....) zi psi,4 44 ce o E 4 i - ' 7 -Y El l c.. o 925 3.5 - - 30.7 8. - - - 2.6 0.4 2.9-0.9-2.6 2.2 6. 926 4.7 - - 27.9 8.7 - -.0 7.8 9.5 5.5 -.4-2.8.4 9.3 927 4.4 - - - 26. 8.3 - - 0.6.9 9. 2.0-0.2-2.3 0.8 4.3 928 4.3 - - 29.0 8.3 - -.0 2.4 9.3 0.9-9.2-2.6..9 929 4.3 - - - 28.5 8.7 - - 0.8 0.9 8.4 0.4 -.9.3-2.3.0 5.4 930 5.4 2. - - 28.6 7.9 -.4 3.8 7. 9.2-8.4-2.5 0.5 3. 93 5.4 2.3 - - 32.0 2.5 - -.2 2. 6. 9.0-8.8-2.0 0.6 8.0 932 5.7 2.9 - - 28.9 4.7 - -.5 2.7 6.0 7.4-7.0-2.3.6 9.3 933 6. 2.2 - - 32.. - -.4.6 5.8 7.2-7.3 -.9 2.3.0 934 5.7 3.2 - - 34.9 9.0 - -.4.2 4.2 5.5-5.9 -.7 2.0 5.3 935 5.6 3.7 - - 3.2 8.9 - -.7 2.0 6.8 7. - 7.0 -.7 2.2 2. 936 5. 3.3 - - 30.2 6.9 - -.9 9. 4.9 4.8-6.5 -.7 2.3 23.3 937 4.6 3.4 - - 3.2 6.8 - -.9 9.6 5.3 4.7-5.4 -.6 2.9 226 938 4. 3.7 - - 32. 6.3 - - 2.4 0.4 4.6 3.3-4.8 -.9 4.6 2.8 939 4.0 4. - - 35.3 5.8 - - 2.6 0.4 4.5 2.6-5. - 2. 3.0 20.5 940 2.4 4. - - 3.2 9.6 - - 2. 0.5 6.4 3.3-7.3-2.0 3.5 7.6 94 2.3 0. 0.2 2.5-0.5 3.2 35.6 - -.2 5.7 4.9 3.2 0.9 -.0 4.9 3.8 942.9 0.2 0. 0.7.6 0.5 0. 6.9 24.4 0. - 3.2 33.8 3.9 6. - 0.9 8.0 7.6 943.4 0.3 - - 2.0.0 0. - 44.7 0. - - 22.7 2.5 6.8 4.8.2 4.2 8.2 944 0.9 0.4 - - 3.3.4 - - 30.8 0. - 0. 30.0 4.0 6.7 5.6.6 3.8 A 945.0 0.5 2.5-0.7.4 26.8 0.3 6.3 0. 4.5.2 0.6 4.9 6.8 3.3 0.8 5.9 2.4 946. 0.9 3. - - 4.4 35. 0.2 0.4 0.2 5.6 0.8 2.8 3.9 4.2 6.5 0.9 2.0 7.E 947.8 0.8.4 - - 20.6 20.5-0. 0.6 4.4.0.8 3.9 5.4 5. 0.4 2.6 9.6 948.7.3 0.5 - - 33.5.0-0.5 0.4. 0.2.6 4.3 6.9 5.5 0.4 2.5 8.6 949.2.0 0.4 - - 38.7 6.5 - - 0.5 6. 0.9 2.3 3.2 4.9.9 0.9 2.5 i 9.0 Relativ fordeling av mysostproduksjonen 925-949. Ar Geitmysost ekte helf eit Fløtemysost blandet helfeit halvfeit 4. rio 0 Prim Mysost og surprim for oppkoking for salg 925-30.5 2.5 5. 45.8 6.5 9.6 926 0.6 33.7 3. 6.5 45. 7.7 3.3 927 0.4 39.7 2.9 8. 38.6 6.5 3.8 928. 38.9.5 9.2 38.6 6.7 4.0 929.7 43..5 9.3 33.3 6.8 4.3 930 2.5 44.2 0.9 9.8 29.7 6.4 6.5 93 3.5 46.6 0.7.0 28.5 6.5 3.2 932 3.4 45.7 2.0 3.0 27.9 6.3.7 933 3.7 46.3 2.4 2.3 26.6 6.3 2.4 934 3.8 48.0.6 3.0 25.6 6..9 935 3.9 46.6.3 3.8 26.4 6.6.4 936 5.0 47.7.0 4.0 23.5 6.8 2.0 937 4. 49.3.2 5.0 22.6 6.7. 938 3.8 52.5 0.9 4.5 20.9 6.5 0.9 939 3.8 54.8 6.8 8.6 5.3 0.7 940 3.5 47.6 22.9 9. 6.5 0.4 94 3.4 4.2 6.7 22.5 8.6 6.9 0.7 942 3.7 4.5 2.9 26.5 22. 2.8 0.5 943 7.0 43.3-4.8 28.9 4.5.5 944 8.8 44.9-3. 37.5 3.7 2.0 945 9.0 42.5 0. 25. 9. 2.7.5 946 6.0 49.3 0.5 32.6 9.3 2. 0.2 947 6.7 45. 0.7 3.8 7.2 8.2 0.3 948 6.6 38.5 0.9 28.0 5.8 9.9 0.3 949 5. 40.5.6 37.7 2.7.5 0.9

77 N r. 3. Fra. oktober 940 har det vært maksimalpriser for mjølk i utsalg og for meieriprodukter. Bortsett fra ganske få unntak var disse priser uforandret til 24. juni 946. Da ble utsalgsprisen på, mjølk forhøyd, og samtidig ble prisgruppe IV sløyfet, og de distrikter denne omfattet, flyttet over til prisgruppe Ny prisforhøyelse ble gjennomført fra 6. oktober 946. Den. august 947 ble omsetningsavgiften for jordbruksvarer senket fra 0 til 6 /4 pst. Utsalgsprisene på helmjølk ble i denne forbindelse regulert nedover med 2 øre pr. liter. Samtidig ble prisgruppe III sløyfet og fort over til prisgruppe II. Som før nevnt ga Forsyningsdepartementet adgang til å selge 0 pst. flote fra. februar 949. Prisene som ble godkjent for denne, gir en overpris på, 30 øre pr. liter sammenliknet med helmjølksalg. Dette skulle være kompensasjon for Statens tilskott til suppleringsmjølka, som falt bort. Maksimalpriser på mjølk og flote i utsalg fra 6. oktober 947. Prisgruppe II Helmjølk Uskummet kulturmjølk Skummet mjølk Kjernemjølk og skum. kulturmjølk Fløte med 0 pst. fett Fløte med 20 pst. fett Krem med 30 pst. fett Konditorkrem med 35 pst. fett Myse 45 øre 48» 20» 23» 60» 250». 425» 475» 8» 43 ore 46» 8» 2» 55 235 400» 455» 7» Prisdirektoratets kunngjøring av 6. oktober 947 har samlet alle bestemmelser om mjølk og mjølkeprodukter. Kunngjøringen endret ikke noe vesentlig i de priser og tilskott som ble fastsatt ved Prisdirektoratets kunngjøring av 2. november 945. Bestemmelsene av 6. oktober 947 gjaldt uforandret også i 949. Den etterfølgende oppgave over priser på meieriprodukter omfatter ikke alle ostesorter. En kan nevne at det er flere prisklasser for mysostene. Av disse vil en spesielt framheve navnemerket ost av geit- og fløtemysostgruppene. Dette er gårds- og seterost som er merket med produsentenes navn og ystingsherred m. m.

950. 78 Meierienes priser for salg av smør og ost til detaljister og store forbrukere Borsnotering 2/2 940 Maksimalpriser io 940 23/i294 24/6 946 "/ 946 6/947 947 27, 948, Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kløvermerket meierismør 3.60 4.0 4.0 4.55 5.35 5.35 5.35 Off. godkjent gårds- og fjellsmør 3.5 3.75 3.75 4.20 5.00 5.00 5.00 Sveitserost, helfeit F. 45 3.5 3.35 3.35 3.55 3.90 3.90 3 90 Edamerost, helfeit F, 45 2.35 2.55 2.55 2.85 3.0 3.0 3.0 -, feit F. 40-2.45 2.45 2.70 2.90 2.90 2.90 Gaudaost, helfeit F. 45 2.5 2.35 2.35 2.65 2.90 2.90 2.90 -, halvfeit H. 30.85 2.05 2.05 2.5 2.30 2.30 2.30 Nøkkelost, helfeit F. 45 2.20 2.40 2.40 2.65 2.90 2.90 2.90 -, halvfeit H. '30.85 2.05 2.05 2.5 2.30 2.30 2.30 -, kvartfeit K. 20.50.80.80.85.95.95.95 -, mager M. 0.30.50.60*.70.75.75.75 -, mager M 0 - -.35.45.45.45.45 Normannaost, helfeit F 45 2.75 2.95 2.95 3.0 3.35 3.35 3.35 Pultost, gjæret.35.55.55.60.60.60.60 Kjernemjølksost - -.45.20.20.20.20 Gammalost 2.0 2.30 2.30 2.30 2.30 2.30 2.60 Hvit geitost, helfeit - - 3.00 3.20 3.50 3.50 3.50 -, halvfeit - 2.20 2.30 2.45 2.45 2.45 -, mager.... -.. - -.50.60.60.60.60 Ekte geitmysost, helfeit F. 28. '.-- 3.65 4.0 4.30 4.80 4.80 4.80 Blandet geitmysost, helfeit B.G.28. 2.25 2.50 2.50 2.60 2.90 2.90 2.90 Fløtemysost, helfeit F. 28-2.35 2.35 2.30 2.55 2.55 2.55 -, halvfeit H. 20....55.75.75.75.90.90 2.05 Mager mysost 0.85 0.0.0.0.0.20 Prim, vanlig.._..05.05.05.05.05.0 Karamellprim.40.40.40.40.40.5 * Endret / fra kr..50 til kr..60.

79 Nr. 3. Innførsel av meieriprodukter 933-949. År Smør Ost Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk Mjølkepulver, kg kg kg kg kg 88933 625 66 075 44462x6 45 274 934 922 98 320 42 46 67 26 323 935 2 44 5 352 7 680 6 289 80 923 936 00 22 672 7 27 2 387 6 348 937 5 95 9 45 484 40 080 938 36 236 22-267 40 032 939 86 294 746 0 4 204 39 677 940 900 7 85 4 938 43 774 8 546 94 0 24 89 240 3 907 73 32 942 950 528 382 327 44 8 2 63 208 943 3 055 802 44 076 56 985 920 238 09 044 4 598 787 7 4 046 24 2 67 850 9 909 945 7 677 222 2 84 546 758 85 986 340 2 045 68 946 24 546 607 645-2 84 25 27 947 4 254 778 4 63 9 :389 948 664 24 834 97 296 0 049 949 296 99 - - 25 508 Utførsel av meieriprodukter 933-949. Ar Smelt. Mysost, geitost Annen ost Sterilisert mjølk Sterilisert fløte Kondensert sukret mjølk Konden - sert usukret mjølk Mjølkepulver kg kg kg kg kg kg kg kg 933... 40 252 68 797 563 493 243 3 75 92 806 039 62 553 73 934... 247 978 83 26 826 28 887 954 54 403 429 5 49 92 24 935... 88 758 79 994 256 643 774 685 55 690 2 056 079 80 430 47 936... 92 52 9 79 35 442 037 564 52 740 749 659 63 577 295 937... 200 786 225 875 456 032 42 277 59 494 2 277 06 29 923 6 653 938... 85 42 205 52 447 038 78 98 64 443 2 788 59 60 257 4 820 939... 56 799 226 835 572 407 249 63 57 08 973 67 8 978 36 940... 2 820 34 927 62 356 433 564 2 060 339 304 7 499-94... 62 833 293 - - 44 320-942... - - - - - - 943... - - - - - - - 344.. - - - - - - - - 945... 5 000 S43 3 288 - - 73 089 80 946... 8 574 5 263 2 339-50 - 9 49 400 947... 700 33 986 55 029-86 93 4 408 39 926 948... 55 29 63 846 94 063 - - 6 95 434 9 542 949... 623 220 78 77 50 57-765 79 58 633 7 56 På de folgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av månedsrapportene for 949.

80 Et 4. CD C., a) 0 to i.tti 'CI 0 c% t:4) a, r... 0..., a) cọ...- 5 Q) -D <mb p.w q) tsl (. t..,......, cl).. Go E 0 0 rt: -z t4 0 cp k,...4),.. 0 t... '4) 0,...,..4 co s.-7 cu 0,.,-..,i,...,,.. F.. EIçai.., Qo bi) 't 4.4 k. PLI o gl, 0 w k ti ce k.... ce co %.. ga, o.) g t2 4. 0) F.... Cd pr. k ce ro c) H PT.4 di.0. CfD C- ICD CID IcD,..S, CX) (X) 0 ck VD 30 air N. N 0 C.- t- Gq. csd VD 0 C- di N d. r-i,--4 VD,-- CZ VD GO 42 a / VD VD CD ed G, cr.) rl r4,ti --- co...4 A.,co VD,i, ri ICD CZ rl -rj d. c.0 ri cz N. c..c) GO 0 N N _CD C- t- IrD 0 VD N 00 d4 4 N co,--,,--, c),-.4 ez cf.z -. po P. it-d c::) t-- -,p( 0 r- cq. ri -... CYJ r... C.. tti Z 0 N, CO ri 0 N VD CO 00 r-i 00 VD ICD CZ C- c.0 CZ 00,S) N N 44 i c0 CC di Ck C,,--I ck di,-- r-i N,,-...7ti VD,--,th IrD GO CP CZ VD CD ri 0 'GO ri L.'D C,J ri ri CZ ri L.- C- N, C) I..., N,..-`,,4 CZ CIZ.,),,..., It.. 0 N, Vj CYJ lit N. CYD t-.. N 0 CC Fr rl -.7t, irl VD N ri r..-4 Ct,i,,i, (::n C,''J C:j CO C:,t, = CO CZ VD ri C..0 rl trd Cj G\ C) M C.0 ri CO CJJ ICJ C.. -.. C:0 0 ICJ i:n N 0 ri ri C) r.. 0 rt CZ N. 0 C- di di,-- 4n.4 COC) C,0 N. = C.. ri c- r- csd IrJ ICD,I, N VD CO I.0 t- N r-i Ot Ct di `.. 0 N GO rl r4 ri C0 ri ird r-i C.. C.. C) C:n CD G', C.,D Cn GN, C- N. 00 r4,-- cc) GO csd cs:d 0 t- GO CO VD VD N GO (;;;;) ri CYD 0 'chi 00 C'et,d4 GO CO C,'J 0 GNI cz,--,--i ced r-t 00 r-i c=,--,--,t 00 = 0 it'd N = rr C) ri CO CZ LCD ri G\I -.4,:n G\,tIr.- 0 t-,-- ed,-.4 CZ cx),-- GN VD CZ ICJ 00,...t) IrD C... Gq. VD tri ri vd,-. Ct r.i r...4 CY'J led 00 CID CO CD (X) CP,-.4 N CZ N,I4-00 C- 00 VD di C- C,J C, c- c.0 C,, C\I 00 `,PI rri GN.,--, VD ccd CZ C- CO t- d. CZ N N rl r4 ri ri N. r...i C.0 r. CZ VD cs:d N.0,ti CZ,i4 N C,''J C't N ri CD cc!rri 00 ri ICJ C) ICJ VJ It'D di N u'd GO ic'd 0 IrD o0 IrD vz ri CZ... IC IcD C) C,D GN d I CC:) N. c- ri ri rl rl,i'l G. c- ri IfZ d, CS) t- 00 C.. r. t". `4 N GO CA r... -. C.C) r I `,/, GO c4::) I...4,i, C.. CO rl N C) r4 ICJ wil co Go N.,-..i r.- ed -4 Cn CC N N N -CJ N QJ rl r...4 N. ri CC) N,ti,-. = di CZ CZ C),C) c- IrD VD 00 to IfD CC,00 tc'd GN) ri ri i:7,.4 CO CO 0 rl ri ri..0 0 00 00 N C) C.. VZ '7,CZ C- N 00 dq c.c> N CM r...4 ri ri tr 0 N ri ri ri ri <= 00 VD C.0 t.. C) GNI 'Ci, IfJ C.. C.. 00 ic Lap. zajd.to (= - c,,. GO t- "": cyz t t di VD di VD 7. CD CZ CZ CZ c C7, Q r ''..,,,,..,,......,,...,...,. rti 73 :,73 d7::$, :5,.., a) - o E ô E ō E o E.4 4 :,..cl,ci 4: ;... 4.) i..4.. ;, I ri ()...7.4 C) 4. U,r-c-ti.2, 6. q-4...,,--, 6,.,.., 4-4 o v2 WI, e.i.,...,,... C/2. -I-I w. ri.. ri -4.... r. 4.. r. +...4-4..,,...,.. ' ',./,...,... ',...,..., to. o c:.) Ei : 4. I () 4.) o,. F. 7./,L) : a!) c)..2 ().8 to,.b4..w,m,4-44 0. ;., p. ca u/ -8 ca c.) cn 0 k ci) ce P. o 0 rd ts ro 4.,--. ro P. fd WI - r. F-i Q.) p d 0 7-92 E i-a co., H E..-i P. t-, ' P-

rn () P _ N Ct CD c0 N.,H Ct,H,H GC ct -- -- IC Cq,ti 7..., c\i c),c).7t4,., cc,... cgd tc) -th IC -th C'tt CS; t-- Ct r- ez N.,- ct,f ct aq ct oc,t cm lc 00 cc cc CaCt,- 00 ct 00 cs> C> C>,t 0 Cq 00,- F-4 c:d c: r-h -.,H ot Ct If: r-i rcc,-- cq r-i 8 Nr. 3. tti I-- 00 00 0 c.:d t- L-- 0,--i cq r-i,- 0 Cl c,: 4-- c..0 oc Ct CS: c.0 V-,f CZ di 00 C> cs> c:::) r... ct aq,.- C) c.4:'.-- 00 c.0 C> r--- c.0 N Cn,---i 0 N N c,: cx) c:d I-- cx) C:D CI:,--.-4.tH ce),f c::, cq c= c= ot i..- 'Ili 0 (;) CC C) 00 IfD t" ;-4. GC,t4 0 N, r r OC CYZ *,}i CD 0 C) CC 0 C:t 00 r.. r c.... ez,--4 (:) t-- 0!) Cn CZ pc di N cif..z,f,-i oc r-,-- N. c-i r-i c-h Ct r-i C> C> t- cq ck) t- c:d c:d ck) CD ccd c:d 0 Cs: t- ct 4--i,-I c:d Ca C:D CI: (5: CC c:d L-- N C,: CeD Gq. to if: t-- c:d CD - Cn --, h- 0-: c.0 r- i-i Gq,t r.- N r. IfD C M...i CX ) C`,Z 0 ri.-i CYD Z r..-i ICZ,... N ;4 42..p.-- 7V (:) -0 cr, c> c4d I-- ch of) C:D C5:,... N, ir.. 7.i thi I--,--- cz; p,--i GN, 0 00 C\ 0 CZ 00 CO r...et4 t.i. 0 I-. i-i lo I-- <= cx) L-- c:d Gq L-- ct -CH Ca 7- C:D Ct.-4 L-- I-- c:d e: -- L-- t-- c:d -- 0 c:: --,--,--i C n = di C,"Z CYD r. r-i Cl.,--i cc) r...i C:D Ca.0 CC) I th I-- C:D ck) t"..,4 CZ I-- t-- di Cn cx),h cl) C:D of),h I-- C:D C,.-- ct,-- C, Ct ct GOD c:d C:D E. c.4:, -- th VD - CM 7t r-i N ;4 cc, cx) CD 7f CS) C0 7.i C.C),.I i- i IC: ck) C:D L-- t- cx),-4 C:D If: c0 Ct N V: to c) 4) N. -7t -. ço to cn m ct c- to co N (x) c,d r...i OC (5"; p) -,ti -t4 i0,- 00 CYZ 00... 00 C),- CZ 4n 0 CM 0 CM rri..t? IX) cs> NN 4, cs> (:). I r- i i m (:::) 0 ;4 t L-- N. t-- C - --,--i C, VD CS) CM N G) N.ìot -4 c:> c:) oc) r- I-- lo c\i. co t-,-- I- c.e.cc r-i vz N. N c= GC r- 0 Ct CO,H r-4 00.-- CYZ, cs> 4-i t- cq cs> c-0...i ct 0 c 0 00 0 GO C) 0 cc di C:D t- I-- CO 4..0 Z tl) 0., t... OC 0 Ca -ch Ca,H -- 0 ot C5: a),h CD (:: c/d (5: ic: (5: c:d Ca c:: L-- c:d IfD CC ck) ck) L- ch I- L-- (n, M Cq r- cc cep c:: ct lc: C:D t-4 ck) If.: -- ct -CH cx) V- c.0 c.cd CH Ot VD r.. 4-I Ct -- C ct Ca c:d Gq Ca C:D Cq -- ot CD I-I ic cit c -- CK) ce) I-- rri (5: c..0 ct (5: CC 'if CD ic: Ct C> -- 0 c.0 Ca C5: 0 Ca ck) ck) Ca t- C: C5: ct c:d ce: -th cx) tii,..-i r. tr. r. VZ,ti C, CYD I-- lo ct to = cet CXD -- -CH (5: r-4 Ga r...i.4 Ca C5: -- C, thi I-.,--i,--;,-4... CZ,--i r--4 ot) E-- Ca 00 t- N. c.0 ct c,: GC -,H 7-- 0 c:d CK) Ca I-- Ga 0 cs: Iez If) c:, c.,il C) IC)!--4 CM C:) If) G,. 00 C4) CN,t4 L-- 0: Gq C,, -th ct - r-i CC Ca Z "-z C:D Cq,t Gq t- (= c. L,.,. ot cr, cr, cq..., c:d,-4,t 0 Cn Ct C> C> IfD VD oo Cq,-.,t Cn Gq,--i,t,t N c- ez 00 Cq N, Cq t-- N Ca,t4,H,-4 --.--i,f 0 CM CYD '. c:d t- cs> 0,44 c:d cq C:D 0 ct r--i C:D C:D C:D c:d c. cr,,.. c) ca ap,... CS) CC) 0 L- If).--4 N. If).r. CX),4 (:) 0 GC -.,-- -- 0: 00,H c: c4d u: c,4) C:D 0,tz a) (:)..., i_.,,..., c),4)..., Ic: otz cn cyz.0 di c.ez c:d if: tc:, ot 0 C> -- C:: 0: ot C,,H c:d C(2)0) ;:,-.4 r, c4) th4 0 L0 CY) C, c4) r... 0 I-- C,D CC C, ri... C, CYD t'- 0 C, r`.. 0 C"... CC) erl N CYD 0:,-4 CI:.L.-,H GC,--,--,44, -I cc:, c.0 - ct If:.--i If) t-,-4 N. 0 7V,t,"i r.l 0 ct cn cn c> m,--i c) cq c> ot 4--,.4,t cq oo r-,-! CD es> c.0 C- C> es> cn oo i_o ez,--, c) GO 0 OC r.i VD N r... r r-i C> r r... N. 0 r-i C `... C) C) 00 r 00 cz - c:> cl. ciz -ch c0 Ce: GC C5: c..0,-i.c r-i cx) Cn 0 c,d..h..el.i 0 C) Ca CI: Ce: 't,-. (7; -hi cs) c:) Cn thi,-i (5: cx) ot -it C,,--4 0 th c, - oc cc cn I-- c) c.c> Itt,--,--.,-- cci ct cs> vz I-,--.,--. 7- aq. 4n r.0 0 CC CYD t ic: r-?-.4 N di M ct N.,-.4 CYD,V,. C) OC CM r... 00 VZ t co cn c) oc., (:) -- ct,-.4.,... Ct (5:,H CH Ca ck) r-4 ck) C:D r-- r--i -- thi (:) ;.., C7: -- c5:,-- c:d 0 thi CO cs) thi 00.0 G, G, C> pl VD Cs: ch c:d.0 00 G, CC) 0 0, ct cl,-- cyz,--,-- cyz,--. -. -li -di c> 7ti,--I,-- ca.c.d,-- cq i-i rn $4d N c-i cq. csd Ct r-i,h Cit r-i 04 ',4 Cq CC C.- 0\. c..0 ot C:D (5: ct c:d IC: IC C:p,H C:D I-- cx) C5: 00 IC: 0 Gq Gq, C:D t- cq r-, CD C:D C:: C5: CI: c.0 c.0 c- c:d di c:d Icl.,4 cc ez r- (= -th -4 c0 Ca (5: c,: ccd co 4-4,--4 0 CC CYD N CYZ If) 'fi r.ri...4 N, Ct,-, co lc: di cez ct Gq,-4 04 7-.-- c-- f) L-- c0 Cn 0 VD at,-,..-, c, co VZ 00 cs> C9 Cit C> CD Cq V.) c4),-- c4) Cn cc) t--.-- c::,h (5: Ca 0 c:d c:) ct.,. c.c on c.t cs> -chi c:d' cl) at N 'itt4 N. Gq, I,..i cq to,..4 cs),-,..! cq,h C- Gq. L-,,-- ct 0 0 (5: CS: 0) c:d G,J c= 0 cx) Cs: r- Cq 0: 00 0,..i i... CSD N cc N, Gq 0 44-4 ct N.,--i cq r-4 0 c:d -- (5: Ca t- Ca C,: C:D 0) c:d CI: C:D h-4,-- c:d C, cd c-,h C:D C- 0 c0 c.0 at cx) cc Ca -- ct,-- c:d,-4 ct,-- IC: -ch -- Ca,H C -- Cl -4,-4 Cq (= -- ; o0 ct C> 0 Gq Gq 0,H 0 Ct C: ot,h c,: 0 CS: ;-, N t r-4,h Ct 00 t-cc css 4.0 cq cq,t ct Cn.--,- ct 0 t- ct c..0 csd t- ct Cq t- CI: CD ci: CM r) OC,i'l () r. If) VZ OS r., N,ti,H,-.. i - t - VZ -4 lit 0 cq t- --i rzi '7V ri-ii CA P.. C.:) L--,t If) cx) Gq cl CC C) c:) 0 ct prl,-, 0 C:D c.:7) c0 C:D 4-, oo 4-, N,-. cq GO Go --- N, N. ct 0 c.4 Z g4 cd I-,,V,t,t,t cn c:, c>,-...! c) c) t- t- c= -th 0 c:d ct 0 ck) c)0 t-- cc:: c..0 c.cd C:D c:d C:D,t ca Cs: CI: ct Ca 0 N,,H 0 - ct CI: CI: ct Cq,-, cq ct,i'l 0, i 0 GC Cn CD V- Cq 00,H GO ct.--- GC,H 0 C,: 0 -- -. ri.,--i 4-,..,,- cs> r- r 4',v oc cq,,. N.,:t cc cc aq. cs> an 0 (5: Cq c,: r-- c:d c0 -,H,H 0 c:: c.0 h.,,--i I-- cn,ti m c> If) 0 Ct GO oq cq,,..-4 r- ct GC ct.--4 N,-- IC -4-). i..)..4, 4,.,,...,......4.).4..) 0 ta,0. ri ri. gii,- 4P.... C)... a) -... a) `.-. r 4...,-. C).,..,,,..,,4,...,.r4,,.., 4.. c..).3.. 74 (2, F..,,., 4.9.... 0,r-4,..,... 5... c). e..., r-,a,j.,.. co.., p. to ci) 0 4,,..,, ). c) -. -4..,a,.., r...4. bp,w 73..., ed --(5. cd 73 cd ci. g, i:),. -8 "7,43 d...,' r. CD d P.,a., 4 :, ri 4 XI XI -Z Xi.4..W = w r.w,s4 pg E. -, 0 xl,..al _c -- _ i..., u...-,......4... 0 eii-4.4..),...,..- s 0.. `...\,/,...,,. r/i Pli 0 U' Cn 4. CC 4. F.id 4.. 4..0 al 0 *,..7 o 0.) > 4. CD 0.00 0 CI) CI) CD 0.+, a, 74 -,... ca 'Z5 ca al CL) el r., 44 pg CD 0. Cn a2 4.7$ 2 0 0 k of/ < ) 45. t, -. 4 cl 4), 0 d. : al.., ð o. A ;4 ''' t5 El poll 0 El 0 ca CI 0 '5,-.. ce 04, rn (.) > Ts 5 55 Ei ""c..e'lo c.a r cb Z Za4Wo 0 w p4 W o frid a4.w

950. ct) o ;.; "S4 0 82 t-.c t Gil "4 Cn C7 CD ri.0 r-i CD CD r-i CC GO CD 0 0 0 cx) C) cc) 0 d.t..cid CD 'TM CC) 0, CD N OCO CD CD CD CID CO G, C:7 ".. CS> 0 o L,. c\i, CO CD CID CS7 C:7 N 00 r-r o c CX) G "TN CD N. 0 Gq.,-. G\ CD 0 CID CS) N 0 CO 0 r. CND 0 CO CD C drl CX) (:) CD (2) C:Dt, CID CD N. CC)LO Cf) '4G 4 0 r.. CC> CID CD (0 CD GO CO Cn C:7 "th C:) Gil c:7 C'n C:7 CND CD.4 r. t,. Go co.7 4 0 CC CID G, G G\ Tti CS) CO CX) CD C:D CID CO C:7 CID CO CD CS) C:> di. i 0 Gi GO CC) th CY) C,Z C:) (:) CT) G, G, CC) IC) if) a) xo t-- (:) CID CID C:> CS) (0 CID CD C:D CX) IfD CID a) G, CX) C, IrD 6\ C`. C, C, CID CC) CD CS) 'h CID M "-I di N CZ C- 00 0 t-- :t GO CO CO di CD to -. cez C.C7 kon Co CD CO 0 0 N N N CID 00 C'D GNI cp c. I-. lit 0 0 p. c() di GO Ca N. 0 C, di CO G CX) Ca r4 G P.. di C:7 C, ori 0 CO 0 4 N CO Cn ri CD 00 GO P. Ga -i) LO0C0 t'' 0 GO GO ri L"... CD Co Ot 00 CO C:7 'CD `. CO 0 CD (::) 0 0 co Co "th *.h Co `th ITN "d. Co 0 0 0 CO If) 0-4 LOCO C- 0 O N Co (:) 70 CO 0 CO 0 0 I-- co [-- (:) (2, 0 Co CO 0 C:) Co CO co C.- 0 CO 0 L C:D C:7 CD CO 0 ICZ Gil C:7 CP C:7 CO 'th e/q 0 tli 0 0 CD Co 0.. t".. 0 co CO Ndiq thin -00 r-i 0 CD CO r.. CO tan ri0 CY) CD (X).4 0 C.. C\ I. CO CD 0 00 di GO C) Cn CXD CND r-. N C) Cn Cn CD 0 CX) 00 C, N N CX) ri 0, CD rrl CY) CX) CDD 0 0 Cn C C GI CX) CD Cn C3') CID 0 to CC) CID C, 0 CC) Ga OD GO r-q r-i 0 ct) ri r-i CO 0 0 0 de CCD r.. 0 C:D 0 CO CO 0 CO C.- (5) Co 0 0 CO C CO ri 0 r-i 0 CD C:7 CO 0 CO CX) 00 00 0 ",. r.. (=> dhl `7N CD -C:) C:D CD ced AfD Cn c0 cl) G a) '7'LO 0t <x) c4d,4 c) t-. cx) lit th,d4 a) CO 00 a) p. Crj crj,,- CX) a) r-4 GX) N C:7 CD CO N. CC) t- C, 0, 44 c4) CO0 0, ri r...0 oo 'Cti o uz CO CD CO C:D to 00 di 00 Co 0 CZ 0 Tt4 co 00 CD C`' C:> 00 N N Co di Cn COLO G\ CO Co Co CO c:, cy, cs, t.. r, c) le, cao c.c) cyd I,- c) cx) lc, N 00 `. di CID CO CS> C:D CO CO IC) CC) <:) C) Cn C:D GK) I~. CD IC) 4 CY) CY) C:5) ` i ed c: t.. t.. t.. 0 IC) CD r-i 0 ri Co.4 IfD p-q C.0 to CO 0 CD r-4 C, Cl 0 r-i CD CD 0 C:) CO Co 00 CO 0 0 0 co 0 c:) c() N. 0,4 0 0,t 0 C) ct) 0 co ' N Ga 'rt.( Ot CO CX) CYD CY) 4 ') 0 N. Ct Ott (n Cn GO r-i CO 0 CID G\ fd CC) CID G, c N`Tti C:D N. 0 r. to C:7 0 G, CD o N. CO Ce) C: CO (n0 cn N 0 rri N. 0 dig Gq. C\I CO CD 'TSN 0 00 GO C't 00 0 N 0 ri 0 CO CO ri ri N 0CZ ct- ci 0 r-i 0 CD G, CP CD `. C:D N 0 Co 0 Co CO CO CO 0 co 0 CX) CX) ri re, C:)Co cyz 0 - rrl N. C:7 CD CD 'TIN 0 0 CX) CD ITH IN C:7 'TIN C:). a) t- 0 (;) (:) CD CS) 0 0 d4 0,-. CX) CD C:D CO CID 0 d. CD C, C, (:) rr. G\ CO CD C:D C:D C:7 CD d. N. CD r-4 CID C:D.4 p.. 0 G G N C-. 0 CO 0 O,.. 00 F.. -,t4 N. 0 C-. CO CS) C:D r.. N. CD CS7 Cn (n CYD C, CO CO CO -- Co 0.,4 co 0 Cn Co 0 d. CO -0r-i r-i CO C:7 r.. CS> CID CS> C:D CID CO CO 0 CID CS> C'. <:D CD r. 0 0, r-i IC) CC) CO r-- r-i IC) C..) CO C-. Go 0 (Z G, o0 C, CZ -4, t-- C) 0 rc) *TN C:7 CD r-i r i CX) 00 4 cx) oez CID N. N. C:D N. 0 0 ot cez0z ced ri 0 N 0 rl 0 0 CO CO Gn Ca 0 di re. ri 0 CZ ri co 0 0 c() Co 0 c() C:) N CO -0 GY) Co re r-i 0 CXD r-4 If) 0 OtN N C4D CO 0 diq C3D C:)N 00 00 CD CI 0 OD CD r.. r.. CID di CO 0 C:D 0 0 0 CO a) IC C:\ N (:) r-q XrD CD 0 CID CX) CO CA) 0 N CID C.. 'TM C:D C:> C7 CC CID r.. 0 CC)N C CO r-i CY) 0 co co 0 ri C;) (:) et IC) CO 0 C$) Co C: CO Co CO 0 N C:D COCD le, N. 0 CC) IC) ri CD rrq C:D r-i CO0 C) C:DO CO <CD Ca C) CO N C:) C> :-. CX) ri Ga CD 0 0 0 CD CD CO C:) N CO CC) ITH C:D CO C:D CO CO N N CO CP C:7 C.C7 "4 Gil 0 t-- Ca CA CO 0 CO 0 CO CD la CO CC CO N. C) 00C) C4) ',di r.. H r.. 0 CO N Co It-. CO fee r-4 Cn '04 I C:7 CID CX) d4 CD r-i CD 4') "thi C... C:7 CY),f dm CO CY) ri C;) Co Ca 0,, CD 0 r.. r-. r.. t... r-. 0 r-i0-4-d tv). :I' ''''' :it! 5...,....;. 4.. '. :* g. 0), 7,.,.... :4 V) :4 8 :,.., a).4--; F-,... o --. 4.) k..-.,., 0) rcl...,,4 4'...I'D t)0 0) 0.4c..4),...; c...,-.,,._,,-,...,, bo.0,..., r....,......a...... ' e3,... p. :....4 0 a.) 78 --6' ce ci) ce > a30 cp ce 'Q,P 4-. pc 4.C4 pc:: 44 r=..::...4. EI 't.,il. rci xi,.,,...,...... E 23 -.) :25,.2 p= - ô 0 r. 4.) %...,...f ch -4.. -.4 ce 0 al ;_,. :. 4.. -Po.. i.,,... F. L-4.4r...0 0. co cf/ 0 *,-, "."' 0ci) -' ' al a 0 0 0 '''"'. 47','_ o 0 4. 0 'Fe 4-' Q, Ei ' t ' 4,-W 5c' El '' 0 (2) 0 C' P ' CD k P, '' 44 I, m.,.,i) r.,!s '""I'' 50. 4D, 5 4., pa.0.- ; ;3. rw F. g,..c$ 0 iei,--4 Ca) 0. E :. " :f.''' E m E r!, ce ts o (2) a).,t7,ei z c j Z P- iz Pz, x

74 C) Cn C9 0 0 Ct C- I CO CO rsz Cl O t- CO 00 0 C9 r-i 83 CO C9 CO CO caid I c:d 4 0 CZ t.. CO CO C- N. CC CO C:D ClCX) C9 Cl 09 r-i CZ CO I CC' CO r.- ri 0 - r.. C9= Nr. 3. CO i C Cl CO 0 t-- CD 0 0 0 CO C CD OD - Cl GO COCl CO CO CZ CO CO CZ 04) 00 0 GO rsz C 4 CZ GO CO OC CO CO GO r-i c:) GI I..dH I 09 c:d -- cgo,4 COC9 C:D c/d GeD 0 C:p p-t t-- COc I CO I,V CO t- CZ 0 CO 09 C>,t4 CO C9 CO C9 CO 09 0.,. 00 Co CSZ C9 C:D 00 CO C:D c0 7.CO,74 C.. CO CO Cn 0 CO CZ C> CO CO 00 CO 0 C9, CO C9 r..i cor--4 CzOON.OtOt I 0 I,. *- 4:2 CO CO 0 CO lit CO,7. ',I.( Cl r-i CO CO Cl. r-- 0 ICJ Cl CO I Cl '',4 00 '74 C9, CO ClO Cl 0,r4 I C9 C- GO I.4 I C9. 00 C- CO CO CO C7, '74 CZ.7.4..d. Cr, CO CO CO CZ 00 d. 00 CZ CZ C- C- CO CZ r-i r-i09 rr CO 0 t CO "4 Cl00 t 00 CZ CO CO,4 r-i CO COer ri I.- COr-I c:d Cn. CS) IcZ Cn CO C:D CO (5z C:D CO I itr-- CX) CZ,4 00 CO Cn O r-. CO r-. Pr 0 Cl CO r-i r-i It... CO Cl CO C.. CO GO CO CZ C-?-ODr.- Cl N I CO I Cl go ClF-4 0 GO 0 0 CO t t'- Cl E'- CO I CO 0 00 Cl 00 0 CO 0 0 CZ CO t, I,. 8 CO CZ *.r4 t-- CO CO CO I,CS),G, it 0 0 CO GO r-i ri a9 CO c-z CO Ot C;:.,f4 Cl N,i4 COM 00 ' 4' 0 ez.--4 c..., 00 0 GO 00 Cl,_..._, CO I..- I' 2,,i.,., c,, 0 Cl t- 00,i, t- t- CO,ti Ot r..,. 0,. CO C9 ri r.- CO I= 0 t'.0.7fi` 4 I 00,,= 0 )--,-.,--.,- 0 0,-- "--4 0 Ot,-I I Cl00 00IC) t- Cl Cl C>,V CZ I CO CO ri CO I r. C. CO -4 r.-.--4,-.4 CO ; ci,) 0 c) ' I 0 0 0 CO t- =0 COM I Cl..,,t,,..., 0p._,,_, c)0 r-i r-- r-i 0 CC,r--I (X) 0 0-00 CO (:) `ti CO I C= CO (M Cl,... CO Cl t".. 0 CO I i-i r...4 r... r..- r... rl ri CO I rl.,.4 CC Cn 00 C:D ICZ I C9 I Gt C:D C9 o CO00 COc 0 CC 0 CI,-,--- CO CO CO r-i t0 Cn CO Cl Cn r... CO r... CO lit t-- CO CO,. CZ 0 t- 0 CO ct CO,V I CO X CO 0 CO cm x 0 CO,..., N,,,, N CO mcn 0 XCD r--i p-i,...-,-, i ". 00 ri P-- CZ 0 CO 0 00 ' CO CO 0 CO C... 0 ir... L.. C9. r-- I...- r-i ri r...- ri rl C) t C CO CZ 0 C.. I Cl 0 Cl Cl 0 0 c7z 0 CO 0 } ics Cl CO,,4 0.:p_,--q CO CO IC COCO i COr""I r-i r- r-i CO COI rr r- CO CO r- co, CO c) t- CO c- c- cx) c:::, -cti 0 00 00 CO CO COC- Cl CO -4, :53 Cl c.i,--i GO c..0 i-i c= CO COri I-I - r-i r...i CO 00 t-- C:D I CC C) CS) I C`.. t C) o COCl,r.4 00 - ClCO t`. r-i r--i r-i C) CO Cl C:D 'if I,4 CS> t-- Cl CO t-- ct Cl CO O cn CO COt-- 0 ICZ ri ClCO F...CO r. I c.) 0 0 C:D 0 I ro ClCn CZ Clt- thi CO r-i CO 00 CO.,4 b CO VZ CO CO ttt trz CO 0 CO CO GO CZ 0 CO CO CO ClCOCl 00c= Imr-cOcs:)%)cO 0 IC) CO CO O 0 CO 00 Cl t- Cl CO Cl Cl CO t- 00 0 I 0 CO 00,V Cl CO C> 00 CO,V CO C- C),V C) 0 C) CO 00 0 c) Cl Cl c:z I 4 0 4 4 m I r- Cl 4, ClCO CO 0 CZ Cl CO 0 CO ir Iô GO CX) Clt r- CZ GO CO Cl " 4 t- GO t- Cl 0 COCl '.4 CO CZ 0 r-i Cl Cl Cl Cl CO Cl CO CZ CO CO 0 CO GO ri CO 0 CO C9 *- Cl0 CO CZ CO OD r-i `,. c= C pr r-i t0,.i I 00 CO CO C9-0 CO 0D CO -- C9 C) ClCO CO p--i I Cl X cf> r 00 C.. Cl CO CO r-i,,,,..._,,, C- M CO Cn icz m,t4 C., C) MC)r-OL--cn Cl Cl CO CO0 -,ti Cl icz CO -44 I-- Cl CO CO,--i,-- co co t-- oo Cl,--, CO Cl Cl Cl t-- CO CO,-4 Cl Cl I = CD co CO 00 CD,t CO OD CD CO -,I 4 0,-- CO pr ICZ Cl 0 Cl 00 CO t- 0 CO cn Cl -Cl...,.4, tip 54 pi e 0..) *a3.....0 :,..4 CD "y.7,' c+. C) CD P.k bjc). 4, CD 0 ct3...,_, -.--, a),...,. t P r...,4 o 4 7 ) c) -8 ce..,,,w,--, (2.) ce t.).,4,4.4.4.4 E t),g E C/2 cl),-0 p,c,..g '74 ',,...,_.,,,,,,-..---,,----, o. 7.5.s. O...-...",...v--, al P4,, s...-... -i-.-... 0 ci) -I-, 4. k --,.. o, al g,-b o a) - 4.. k k Cl) ;...4 ; 0 '+' 00 0 g.,.. E 7,2..., a), a) -4-' 0 rn,_,.4.-.44 cti -ct3 ce rf, c.) d k rie.i. +.,si L E, -4.. p. m '7:3 p4 E O g P it.)., C.) CL) El.5 ca. o. rw F..,,..4.' 't ' t,. r. 4..., di 4.. ro ": Fg3..o cd o, o.o -,--, ca z -4-' z ci,) ce '8 P ',S, FEI 72, COgg w -:i - - Z P-i V, c.. < ô W 44," 4 gli

950. 84, Ic9 f ot oc,...4,t.c ct IL- c9,f,...4 ot,... cs; u7: IC.rk, VD NF i C gz C9 ot ot c.cd CYD 0 CYD C 9 GC VZ r. _,. 0 4 r., CM CM r., r., ro e"..-"...", /..., 0 C) C, le) CD V-,t,C C9 I 0 C cq C9 c9 F., t. P.p Cn C c::. 7.H -..it r., In C.) C M t... r., CC) 0 t- - im 0 CYD (n t- - (n,--4 c9,-4 c= c9 u'd 0 r., r.. cq,-- r--,-- G\ o '.,--,--,-- r -i 00 N Ct r-i I-I C.0 tti r.--a-----, lf: CXD I.. C: f`.. C., CYD thi i CSIO I C: CD (=,--I CD C:D CD thl N VD 4 g, c; ot CD 7. C: thi,-. r., ' VD CS) r., 4, D c:4 c:d t- CD t- ""' rsz C9 r., CM CM C: I r., e--'..., C C) tfl 0 7. 0 0,--, C0 c.0 ----. 0 I,, V) G' ce c> r., CM z `. CYZ 7. C..) C X) CD CZ CD CD C CX) Gq f.; 57 G? A S r-i r--i i-i r-- p-i,f4,c),,t4 N r. CYZ Gq r., CM CM CM r., Ot CD r-,...a..., It... CID k -. CZ i CY) r. CD CD C\ CD,--i CID vp t'. CY:.4 r. CO r. thi CX) CD 40 C: r., Cal) CD r., CYD r. CYD r. Nth F-4 c:d CD VD thl CX) CD VD r.,.= P.., r., tl C9,-, C),----A----.,--,--, cy: C- r., = r., Ca.) 00 th CD, 0 C:D 0 CD INFH CX) C3D CD C: r., r., I (X) CD C:D MC: 4 CX) CX) CYD CYD IL, C:D cyd (n (C CD NFH 0 ct c:d CD X Nt,-. CD Nt I- 7. r., r., CYZ CM Ct C4,' r-, r-,in,...i r.,,...,,.., C; r., r., CM r., CD,-----"----. 7ti 4..0-4., 04 4) rn tiq CD i N. CX) CX) C:D r..., C: IC I -. C:D rc, C r., cc Nf,-. cq ot c9 oyd F-4 v.., I.., /..-..."...,,..., ct.,..., Go.. c.,-- c\i c9 CD ot V- Cn C:D CX) r. fd th ca CD r. CYZ N N C:D,ti r- ic ca i-i C9 /...--.-. (...) CN CYD In CM V: V. In I :0 I CD' 't 40 C: C: 02 CC C... r.,.., Otd C:D th r., g I-, bi),----,----, -- 0,-.4,t,ch,-- Cn t-- t- CD C9 t- C9,-. In ce 00 = i - i '4 0 CT) 00,--i,fi C9 Nfl 0 Nt CC C9 pl., r., CM CYD CYD,--i C9 CD,----,--, CD c,cm,--, c:) crd ez i CX) i CC CC CC co.,-- C,.- c9 cao C C9 r., 0) ut r., c:d I--,--- (C C9 C)cÌ cc) I Nt c:), ot Nt t- od ut, ud r., 0 NI r. I r.,,--,---, fi N = CYD,-. cn 0 cn,-- C.0 C t- M 0 C9,--, C9 r., N CD Ot r., I) CY C: C: C:D CX) C:D cod C) c9 t- c:d CYD r., IC r., f cd tl,-, tl CD CX) CX) t- CD,-4 cyd t- CD CX) C9 C9 N. r -i GI C,I ICD thi CYD CD P.-.I `. I C:D 40 GD4 Nt C CAD C: CYD CY: CD cy: CAD CD C9,f i C9 c.0 0 r.,. r., r., r.,..h r., r-, g e--...a-.--.--a-, '''D Nt CD CD f: lf: -.4 I.0 i...i CO, 0 CYD CO,I c... t... cs, 0-,,t 00 C) ',hi (SD 0 9 Nch,,,,, CS, C, cn 4,Z t- VD 00,--, CS:,,--,,-I,-. ch CYD 4n,t 7.- t - C 9, t Nt p-, r-i c\i,--i CYD CV,--i C9 F-. I r-i lc-,... CYD p -,.--_A---, IC: i--, VZ C QC "Tki C'z CYD I cr; I,-- f C) cc (C CZ (C) t- 0.,., 40 r., I`. C CD CYD Nt (n cm IC C:D r... ot C) th,.. r., r., g r., r.,i Ir., CD CYD r-, 0 e----"--, e--a--, '''D CC VD 7.- CX) C:D CX) '-CC CYD C: CYD CZ C:D C:D CNI ICY) C:D Nt CYD CX) 0 CX) C:D ce G0 00 ICD ed 00 'itti CA Ot Ct C G\ 74 7ti ',Ft CD r. CD CD r-i --... V: th C:D CYD r., r., r., r., CM r., CA C'D r., r., r., r., CM r., r., r., I-, p- -----\ r., 'f f 7I4I Nfi -rj C) Nt GO CYD I CY'J I (C,--4 Ick m c:d C:D t'- ric.,..., z t-- 4D C ck,--i,cti Nf (SD CYD,-- I... N 0 CYD 0 CYD r..., r., r., ca NI If) Ot CM f '_\ /"..., if-z P. -C `..,... -..,--i CI Cn IrD C9,-, 00 C9 00 cyz C:D CX) 0 th I, CX) CD tti C:D - CD CID CD t - 0 C) r. CD CD cd C:D th. ti I I.-,f GC 0,:ti CYD,--,--,--,--,. cq C9 F. CA ed,-, r., r., r., r., r., r., I-. r...-,...a.---' p-i o CS: CZ 00 Ot r-i r- ut 0 i N CD I IC VD C:D C.- C:D th 0 pm.. C'l r. CX) `,C:4 CN CD C:D N zio cc th CD C: C: C r-i r-, C,D,..,,f( P4 '7t4,-.4 ; 4 e---"---, e--,--n $:2-,,H.., =i,..,...! Ict = r-, (n if: e: C: C:D CX) ''' C:D CVD,-. CYD C In,--, NCH,t C CYD c:d cid o Ìt.i. c) i CD C:D CD N CD o C: C40 C:D th,-.i CYD CD I,.4.0 ct,--, ol,,--. Cq,--I,--, qm GI,..,--, C\II C, r., r., r., CN r., r., C: r--i r--"--- c0 F. Ca CZ -- i C) V-- CC>,--, 00 7ti IC I cn ct r., r., Ca) C:D (X) r., Nth I-, r., r----a----, ca-cd 0 00,- 00 CC. 00,I.,ti i - 4 C,J c= C I = If,...,,J0,g0 CX) thq CYD CD th CZ CYD r-i r-i N. r-i N N N 4n _..,_!--I _,---- --, v. rot P.. trd I (YD cm IfD c:d C it, I C9 i 0 C:D r.,,,-, ce th LCD = Ic r., r., 't ' g i.4 /..."..., cy:.th e: C:D pn C: th C) ot Nt Nt F-4 ot c:d ot CD C:) _, C`I G9, CD CVD CYD (7., CX) CD CD r. GI CYD,-., (Z) 'g,4 4 '', r. r. C: r., r., CM NtH r-, CN CYD CN CM CN CM e...-a-..-, 0 CD C:D p. N i I, CYD I r., i 0 I V. p-i I 0 0 0 7. -, C c.r),-. th CD CC C: 7.- 'cì N r., r.,,,---,--, ----- i IN `. CD th CYD 0 In C: CCO CYD CA (n L-- CD C:D r. CD C: r., I I c, t- ot,c)...4 CC 'Cki r., CX) C.-, C r., r., r., r.0 r., 0...A... I IC lfd,til N. CYD 74 C:D zg) ti cy: c) icd CD CD r., Ot CM CM r., CZ ".. I 00 C -t C N. 00 -C) I N t... CM I CAD C: 0 CD CYD gz CZ) CA C9. r. Nt ut c::) c:d r-, r., 7t, G'i VD In Nt C, C3 CNI C: r.,,2 4 g /...^...-. r.-'..., Nt thi,--, 0 cd,t I-- C9 CYD -- C:D (n t- C2) 74 I-- Cn I 0 C-,ti CZ,iq (C) c4c P 4 C,. c c() (C C:D, f c:d t -,-. - F-. CXD IC:. l - C: 0 CD N :-- u'd 0 CD Ce,--, P-Dc\i aq pi-i ri aq,-- C9 C9,--i M r., r., r., r., (I) CM CM,., "---A---,.......4,..., 4.,,,,,,-,..,,,. 0CAD... 4.)..p rci5. -4 a) -,.. cu ;,.. a) ' 4-4 ;-..,..4. rcj. -,,..,_,.() '''..., -al -- P-...-, 55... tf. c),..) ca b0 co -4.. c)...a 0 e,ii P-. c),-, p O '55 ";3 75 7; 75 ";å P- ca (D = F.:.4 Cl g: 44..4 E.,.. M,W w -,.) M CI) g:2,.4 ct `.---,---'..--,-...,-----,-----# O,---, '...--,..-, O ra PLI 4.. -4... `--v--a--,--, o ca4-,cd * CI cn ;-,., o, -4... al p. cct C) --. $ c> 0 '''''' O,p..0.,. f 4 $..,.4 ;.I 4., al al 0 0 ci.) a) 0 r..4.z ;-. rn...ri ca 4) cd. C) E CD c),4 0 -... ;4 4.rti E.42 CI CD.., CO ni "t7., ;"'' d.) o.e E ;0 Q -- o - ) 0.4 rti 4),,. - t-cs c3 "Ell /'' :+' 0 PE... cd 0 """' 0 ci.) 8 E '' 's' El c".p F:.: ri) rn W C.. X x gl4 4 cš-ad 2? c4 0 Ç.T.4 0... CD th r., C:D VZ r., 00 0 0,-.) E 0 ci)

85 Nr. 3. Tømmerfløtingen i 948. Oversikt. En påtenkt omlegging i offentliggjørelsen av statistikken fra skogbruk, jakt og fløting gjør at det vil ta en tid før den fullstendige beretning om fløtingen i 948 kan foreligge trykt. Bearbeidingen er imidlertid avsluttet, og en finner det derfor nødvendig å publisere et sammendrag av de viktigste oppgaver fra flotingsberetningen. Til fløting i 948 var det i alt innmeldt 26,92 mill. stokker tommer til 3,67 mill. 3 og,07 mill. stokker vedtømmer, props og kubb til ca. 94 000 m3. Det samlede innmeldte fløtingskvantum i 948 er beregnet til 3 767 98 M3 'mot 3 467 50 m3 i 947 og 2 657 985 m 3 i 946. Det innmeldte kvantum i 948 var ca. 22 pst. over gjennomsnittet for 0-årsperioden 936-945 soin er på 3.09 mill. m3, men det utgjør bare ca. 93 pst. av gjennomsnittet for perioden 886 til 945 som er på 4.05 mill. m3. Det innmeldte flotingskvantum 948 distriktsvis. Distrikter Tømmer Stokker n.3 Ved m 3 I alt m3 9 Østlandet 47 og Opplandene 9 2 647 620 66 722 2 74 342 Sørlandet 3 563 030 597 358 20 687 68 045 Vestlandet 5 02 2 94 2 94 Trøndelag 3 449 272 375 23 5 52 380 743 Nord-Norge 477 800 50 67 293 5 90 Riket 948 Riket 947 Riket 946 26 922 233 3 673 767 94 24 3 767 98 24 557 368 3 366 33 0 377 3 467 50 7 62 3 2 492 090 65 895 2 657 985 I 948 begynte snøsmeltingen de fleste steder svært tidlig, og da jorda som følge av tørken i 947 sugde meget av flomvannet til seg, fryktet en for at det kunne bli utilstrekkelig fløtingsvann. Mange steder ble derfor flotingen satt tidlig i gang. Jamn nedbør skaffet imidlertid gode vannforhold hele sesongen. Det var derfor jamt over gode fløtingsforhold. Bare enkelte steder nordpå meldes om liten nedbør og vansker med fløtingen. Flere steder har det vært vanskelig å få nok av øvde fløtere, men fløtingen har likevel gått bra. Det ble svært lite inneliggende tømmer i 948, og de betydelige tømmermengder som lå over fra 947 ble også framfløtt. Det innmeldte tømmer fikk forholdsvis god tørk. Gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk innmeldt tømmer var 0.37 m3 eller det samme som i 947.

950. 86 Ar Flotingsutgifter i alt og fordelt pr. m3. I alt mill. kr. Ore pr. m 3 fløtt virke Brutto Diverse i alt I inntekter Nettoutgifter 946 947 948 0.5 3.6 9. 38. 424.5 480.8 6.2 5.8 5. 374.9 48.7 475.7 Ved fløtingen i 948 var det i alt beskjeftiget 0 336 mann med 3.98 mill. arbeidstimer og en utbetalt lønn av 2.2 mill. kr. Dessuten var det 0 funksjonærer som ble betalt med ca. 680 000 kr. Av arbeidsstokken var 4 689 fløtere i hovedvassdrag, 3 723 fløtere i bivassdrag, 657 ved sortering og 267 var båtmannskaper. Den gjennomsnittlige arbeidstid beregnet i dagsverk à 8 timer var for fløtere i hovedvassdrag 43 dagsverk, vekslende mellom 53 i de større vassdrag og 2 i de minste hovedvassdrag. I bivassdragene var den gjennomsnittlige arbeidstid 6 dagsverk. For sorterere var gjennomsnittet 2 og for båtmannskaper 29 dagsverk. Den gjennomsnittlige fortjeneste pr. time veksler noe både etter vassdrag og arbeidets art, men vil for fløtere vesentlig avhenge av hvor stor del av timetallet som faller på, overtidsbetaling. Særlig for de små vassdrag kan dette i enkelte tilfelle bli meget betydelig. Etterfølgende oversikt viser tallene for timefortjenesten i 947 og 948. Stigningen er størst for fløtere i biliassdrag og båtmannskaper med henholdsvis 23.4 og 22.7 pst. For fløtere i hovedvassdrag var stigningen 5.5 pst. og for sortering 0.6 pst. Fløtere i hovedvassdrag Fløtere i bivassdrag Sortering Båtmannskaper Gjennomsnittlig timefortjeneste ved flotingsarbeid. I 947 948 kr. 2.5» 2.65» 2.93» 2.6 kr. 2.90 >> 3.27» 3.24» 2.65

87 Nr. 3. Arbeidskonflikter i 949. Materialet til konfliktstatistikken er siden 945 blitt skaffet til veie ved at Byrået gjennom opplysninger i pressen har konstatert tilfellene av arbeidsstans. Disse opplysninger er så utfylt av vedkommende fagforbund og Norsk Arbeidsgiverforening. I Statistiske Meddelelser nr. 3-5, 949, er det gitt en oversikt over arbeidskonflikter i 948. Tabell. År I Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager 930 93 932 933 934 935 936 937 938 939 945 946 947 948 949 94 82 9 93 85 03 75 95 248 8 6 39 47 58 47 4 652 240 000 59 524 7 586 000 6 360 394 000 6 306 364 000 6 364 235 000 3 548 68 000 5 286 396 000 28 785 04 000 24 045 567 000 5 978 860 000 4 074 65 000 4 658 79 000 8 250 4 000 5 99 92 000 9 00 05 000 Det har vært noe færre konflikter i 949 enn i 948, men tapet av arbeidsdager har vært større. Ved endringen av lønnsnemndloven (lov om arbeidstvister) i februar 949 ble frie tariffoppgjør delvis gjeninnført, og partene kan under visse betingelser gå til lovlig streik eller lockout. I 949 har en hatt flere tilfelle av lovlige konflikter. Et par av disse har omfattet en rekke bedrifter, og selv om de ikke har vært særlig langvarige, har de medført et forholdsvis stort antall tapte arbeidsdager. Det er i statistikken ikke gjort noe skille mellom lovlige og ulovlige konflikter. Kortvarige demonstrasjoner (2-3 timer) er ikke tatt med. Tabell 2 viser konfliktene fordelt kvartalsvis. En har her regnet konfliktene etter den dag arbeidsstansen inntrådte. ( konflikt som begynte i 948 er tatt med i. kvartal). Tabell 2. 949 I Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager. kvartal 2.» 3.» 4. >> 0 2 7 8 2 474 366 2 508 2 662 20 554 5 455 29 259 49 49 47 9 00 04 759 Konfliktenes varighet og omfang framgår av tabell 3.

950. 88 Tabel! 3. Varighet I Konflikter I Arbeidere Inntil 7 dager 8-30 dager 3 dager og mer 29 3 593 2 5 29 6 98 47 9 00 Mer enn halvparten av konfliktene hadde kortere varighet enn en uke, mens 6 konflikter hadde en varighet på, over måned. I 948 var det bare 3 konflikter med så lang varighet. Tabell 4. I Konflikter Arbeidere Under 0 arbeidere 0 49» 50 99 00-99 200-499 500-999 000 og mer 6 22 9 2 5 2 40 563 589 20 250 3 000 4 367 I alt konfl. 47 Konfliktene fordelt etter tallet på tapte arbeidsdager. 47 9 00 64 pst. av konfliktene fant sted ved bedrifter med under 50 arbeidere. (Tab. 4.) Tabell 5. Under 20 20-99 200-500 500-999 000-999 2000-4999 5000-9999 0 000 og over o 24 6 8 3 3 3 o Av tabell 5 framgår at ca. halvparten av konfliktene førte til et tap av under 200 arbeidsdager, mens 9 pst. førte til et tap på over 000 arbeidsdager. De fleste konflikter har også i 949 vært av kort varighet. Som i årene for er de vesentlig oppstått i sammenheng med tariffrevisjoner eller ordning av arbeidsforholdene. Av mer langvarige konflikter kan nevnes streiken ved en konfeksjonsfabrikk i More og Romsdal. Denne tok til i februar 948 og er først lost ved årsskiftet 949/50. Heisemontørene gikk til streik 23. juli 949 på et krav om alderstillegg, og konflikten varte ca. 3 måneder. Ved denne konflikt har en gjort et fratrekk i tallet av tapte arbeidsdager. Heisemontørene stiftet sitt eget andelslag under konflikten, og en har ikke regnet arbeidsdagene i dette laget som tapte, fordi heisemontørene arbeidde i sitt fag. Garveriarbeiderne ved 20 bedrifter gikk til streik 23. august på lønnskrav. Denne streiken varte nesten måned.

89 Nr. 3. Streiken ved møbelindustribedriftene omfattet vel 2000 arbeidere. Ca. 46 pst. av det samlede tall av tapte arbeidsdager faller på denne konflikt. I hotellog restaurantvirksomheten forte kelnerstreiken i Oslo til et forholdsvis høyt tall av tapte arbeidsdager. Konflikten berørte direkte 468 mann, hvilket gir et tall av 4 230 tapte arbeidsdager. Imidlertid ble bedriftene nødt til `a stenge, og en har i tabellene også regnet med de arbeidere som indirekte ble berørt av konflikten idet disse ble gående helt arbeidsløse under konflikten.' I offentlig virksomhet har det vært et par streiker av funksjonærer i løpet av hret (bl. a. tollerstreiken i Sør-Norge). Ved enkelte støperier har det vært en del lørdagsskoft, fordi støperiarbeidernes krav om 40 timers uke ikke førte fram ved revisjonen av Arbeidervennloven 9. juli 949. En har ikke regnet lørdagsskoften som streik, og bar ikke oversikt over hvor mange bedrifter og arbeidere dette gjelder. Tabell 6 viser hvilke fag som har vært rammet av arbeidsstans: Tabell 6. Ervervsgrupper I Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager 40 Malm- og metallutvinning 40 Jord- og steinindustri 0 582 Jern- og metallindustri 9 i05 7 326 Kjemisk og elektrokjemisk industri 57 53 Treindustri 5 2 35 48 634 Papirindustri 00 500 Lær- og gummivareindustri 2 730 5 000 Tekstilindustri 36 936 Bekledningsindustri 2 5 866 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 2 80 430 Bygge- og anleggsvirksomhet 6 84 i39 Transport 6 727 848 Handel og kontor 2 274 82 Hotell- og restaurantvirksomhet 2 75 8 925 Jordbruk og skogbruk 2 60 2 480 i654 Forskjellige bedrifter 5 728 47 9 00 04 759 De fleste tapte arbeidsdager er i treindustrien, mens de fleste konflikter er i jern- og metallindustrien. Streiker i offentlig virksomhet er *sea under forskjellige bedrifter. Det samme er gjort ved streiken ved Vinmonopolets utsalg i Oslo. Det var opprinnelig bare 40 funksjonærer streiken angikk, men disse satt i nøkkelstillinger slik at utsalgene måtte stenge under konflikten.

950. 90 Konkurser og akkordforhandlinger åpnet i 937-39 og 942-49. 937 938 939 942 943 944 945 946 947 948 949 Apnede konkurser. Riket... 286 294 36 53 86 05 03 09 0 62 92 I alt. Herav etter akkordforh. 42 44 3 0 2 2 3 3 8 Byer... 43 42 55 28 49 65 60 66 63 87 2 Bygder.. 43 52 6 25 37 40 43 43 47 75 7 Ake. r Riket... 68 je- ) Byer. selskap... 43 t Bygder.. 25 Åpnede akkordforhandlinger. Riket I alt. Byer.. Bygder.. Aksie _ sels. kap Riket... B yer.. Bygder. 88 48 40 234 9 84 60 24 28 66 62 447 2 7 86 53 33 0 52 49,3). 4 5 6 3 0 0 23 5 6 8 Av dette 8 ved Akeravdelingen av Oslo skifterett. I 948 var tallet. 30 24 6 2 3 2 7 2 3 4 : 28 22 6 8 2 6 39 28 47 3 43 34 9 89 3 7 2 4 3 Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandling) og akkordforhandlingsboer. 949 948 947 Gj.snitt 937-39 A. Selvstendig ncerings-. drivende 9 46 09 332 ) Handel Bygder Byer 0 80 68 264 f A/S 9 5 4 29 Andre 35 23 24 94 f A'S 7 8 7 54 Andre 49 34 23 87 5) Industri, gruver og håndverk.. 54 47 26 42 Bygder Byer 3 Gårdbrukere, skogeiere, gartnere, småbrukere m. v.... 4) Skipsfart og hvalfangst... 5) Privatbanker 6) Sparebanker 7) Andre selvstendig næringsdrivende... 949 948 947 Gi 937-39 9 2 7 5 A/S 4 6 6 B. Offentlige og private Andre 2 6 8 2 funksjonærer og arf A'S 7 2 7 beidere 0 6 6 8 Andre 2 3 0 3 C. Ukjent stilling.. 2 4 26 ) Omfatter bare den egentlige v ar eh a ndel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer, vognmenn o..). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirmaer o.. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveier o. I. 3) Omfatter videre hønserier, oppdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o.. Meierier og ysterier hører derimot under industri.

9 Nr. 3. Drukkenskapsforseelser i 949. Tallet på, drukkenskapsforseelser, alkoholforbruket og Vinmonopolets detaljsalg av brennevin har i de senere år vært: Drukkenskapsforseelser Riket Bygder' Byer' Oslo' 933 3 595 4 302 27 293 2 504 934 3 732 4 244 27 488 2 44 935 3 582 4 96 27 386 2 505 936 33 496 4 852 28 644 2 759 937.. 34 799 4 720 30 079 2 858 938 37 362 5 426 3 936 3 939 939 37 844 5 44 32 430 4 055 940...... 32 994 3 830 29 64 2 59 94...... 8 875 2 928 5 947 5 380 942 6 602 2 25 4 387 5 462 943... 6 22 58 2 68 9 540 7 699 944 2 056 2 745 8 3 6 9 945 20 202 2 004 8 98 7 289 946 42 55 4 455 38 060 5 233 947 39 42 4 583 34 838 5 276 948 40 907 4.520 36 387 7 0 949 37.830 4 302 33 528 4 765 Andre byer med, lovlig br.- vinssalg 949 Byer uten lovlig br.- vinssalg 949 728 3 06 887 3 60 903 2 978 2 727 3 58 3 857 3 364 4 323 3 674 4 743 3 632 3 730 3 275 8 37 2 430 7 00 825 9 76 2 665 8 682 2 78 8 88 2 09 8 658 4 69 5 044 4 58 4 94 4 345 4 32 4 45 Vinmon. Det lovdetalj- lige salg av alkoholbr0e0nonietvrie2n if00rbk obruk 4 797 4 880 4 80 4 970 5 25 5 24 5 448 5 68 5 925 6 6 6 857 6 377 7 562 6 490 5 478 5 7 5 956 4 388 4 849 2 594 8 52 3 988 9 075 4 320 7 743 4 046 3 837 7 55 2 890 7 444 2 668 7 347 4 0 880 4 7 435 Fra. januar 948 ble Aker herred innlemmet i Oslo by. Det var ca. 500 forseelser i Aker i 947. 2 Vare. 3 Ren alkohol. 4 Foreløpige tall. Da eksp ortølet ble gitt fri i mars 949, førte dette til at forbruket av alkohol i øl gikk sterkt opp. Også det hele lovlige alkoholforbruk ble, som tabellen viser, litt større i 949 enn i 948 etter de foreløpige beregninger. Vinmonopolets detaljsalg av brennevin gikk derimot ned fra 948 til 949, og det beregnede forbruk av alkohol i brennevin og vin ligger 2 pst. lavere i 949 enn i 948. Også tallet på drukkenskapsforseelser i riket har gått ned, om enn ikke fullt så meget, nemlig med 7.5 pst. Nedgangen var særlig stor i Oslo, 3.7 pst. I de andre byer med lovlig brennevinsomsetning gikk tallet ned med 4.2 pst. og i bygdene med 4.8 pst. Derimot er det en liten stigning i byene uten lovlig brennevinsomsetning'. Sett i forhold til folkemengden ligger tallet for riket nå lavere enn i de siste 3 årene før krigen. Bevegelsen i tallene på drukkenskapsforseelser i de enkelte landsdeler i løpet av året vil en se av følgende: Drukkenskapsforseelsenes bevegelse i løpet av 949. Landsdeler Bygdene Oslo Andre byer med lovl. brennevinssalg Byer uten lovl. brennevinssalg Endringsprosent, fratrukket den sesongvanlige,. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. ± 5 ± 7 0 + 5 + 5 ±6 0 ±4 2 ±5 + 0 ± 3 Dette skyldes mest en enkelt av byene, Porsgrunn, hvor det var 392 forseelser i 949 mot bare 248 i 948. 2 Mediantall for årene 929-949.

950. 92 I 2. kvartal steg altså tallet sterkere enn vanlig i bygdene og Oslo. Men en kan ikke uten videre sette denne forbigående stigning i forbindelse med eksportølet. Bevegelsen i tallene er altfor forskjellig i de ulike landsdeler. I 4. kvartal er det, som en vil se, nedgang overalt. Av tabell går det fram at bevegelsen i tallet fra 948 til 949 i byene uten brennevinssalg stiller seg gunstigere for forseelser begått av innen bysboende. Tallet på disse forseelser har nemlig gått ned med 9.5 pst. (uten Porsgrunn 0.7 pst.), mens tallet på forseelser av utenbysboende har steget med 7.4 (2.) pst. En liknende forskjell mellom forseelser begått av bosatte innenfor og utenfor kommunen er det også i andre landsdeler, men her er den meget mindre utpreget. Tabell 7 viser at nedgangen i tallet på drukkenskapsforseelser i 949 var særlig stor blant kvinner, nemlig ca. 20 pst. mot bare ca. 7 pst. for menn. Det vanlige er at tallene for menn svinger sterkere enn tallene for kvinner idet de er mer påvirket av konjunkturene. Prosenten av kvinner gikk imidlertid sterkt opp i krigsårene og har senere hatt en tendens til å gå ned igjen. Som en ser er tallene for menn og kvinner i 949 omtrent nøyaktig like store som de var i 939.

93 Nr. 3. Tabell. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer 947-949. Byer Alle forseelser Forseelser begått av innenbysboende Arrestasjoner 949 948 947 949 948 947 949 948 947 Byer med lovl. br.- vinsomsetning.... 29 077 32 042 30 320 9 699 22 053 i 27 257 29 440 26 528 Samme unntatt Oslo 4 32 4 94 5 044 7 263 7 645 7 836 3 487 4 227 4 78 0502 4 765 7 0 5 276 2 436 4 408 I- 3 770 5 23 2 350 Fredrikstad 803 722 72 329 325 266 785 683 607 Moss 429 403 35 407 378 270 423 378 263 Hamar 284 324 24 05 07 [ 78 242 35 226 Gjøvik 7 4 8 93 59 62 22 98 7 Lillehammer 24 44 6 59 32 ' 56 24 4 6 Drammen 692 779 688 204 228 229 69 767 677 Kongsberg 259 83 7 7 59 50 249 8 62 Horten 32 245 305 67 36 79 308 245 305 Tønsberg 663 657 76 252 239 249 636 58 694 Sandefjord 347 29 25 08 75 07 33 29 249 Larvik 265 229 38 54 06 56 220 24 23 Arendal 58 663 572 24 28 4 555 654 552 Kristiansand 900 883 992 498 486 486 894 88 97E Stavanger 582 78 526 997 4 074 46 643 40 Bergen 3 705 3 644 3 966 2 84 2 03 2 005 3 560 3 584 3 78 Trondheim 875 2 428 2 562 6 606 973 84 2 302 2 46S Bodø 29 27 244 39 55 48 93 92 22:] Narvik 553 583 53 34 46 70 509 556 502 Tromso 548 624 692 76 236 237 425 52 62f Andre byer 4 45 4 345 4 58 2 92 2 42 2 39 3 647 3 564 3 75f, Halden 245 24 254 07 43 29 220 236 2 Sarpsborg 326 323 276 239 299 24 255 242 7 Drøbak 48 28 28 8 6 4 40 24 Andre Follobyer og Holmsbu 2 7 2 2 3 - Kongsvinger 60 84 65 5 4 4 60 79 5( Hønefoss 0 98 0 2 5 24 87 92 94 Holmestrand 79 4 47 8 2 22 65 38 4t, Andre i Vestfold 30 20 26 8 9 6 22 20 2t Kragerø 76 54 7 49 30 52 50 4 7( Porsgrunn 392 248 322 03 8 03 392 248 32- Skien 436 68 643 62 297 327 42 587 55f Notodden 28 66 60 69 3 8 39 08 ( Andre i Telemark 29 35 53 0 27 26 26 26 5: Andre i A.-Agder.. 56 0 25 29 30 42 3 74 W Andre i V.-Agder. 83 35 58 98 68 62 23 04 24 Haugesund 42 435 47 30 294 77 395 429 3W Andre i Rogaland 265 243 208 70 75 7 26 98 7` Ålesund 409 388 383 276 28 367 347 336 35i Kristiansund 284 300 322 88 223 235 223 242 26 Florø, Molde 77 90 63 23 4 37 40 38 2: Andre i Trøndelag. 4 53 07 57 8 55 78 93 8 Andre i Nordland 32 26 86 76 76 94 85 6 4 Harstad 98 66 265 77 95 85 53 38 2' Hammerfest 73 89 55 40 39 64 65 65 9: Vadsø 2 28 25 6 22 25 7 3 L Vardø 58 56 49 50 40. 28 33 29 3 Ikke oppgitt for Oslo. 2 Fra. januar 948 ble Aker herred innlemmet i Oslo by. Det var ca. 500 forseelser i Aker i 947. 2

950. 94 Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i bygdene i de enkelte fylker 947-949. Bygder (Fylker) Alle forseelser 949 i 948 947 949 948 947 Forseelser begått av innenbvgdsboende Arrestasjoner 949 948 947 Østfold Aker pol.dietr 2 Akershus Resten Hedmark. Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag.. Nordland Troms... Finnmark 503 460 385 403 386 324 75 62 654 3 7 507 653 674 48 55 566 358 468 28 296 40 77 235 267 279 9 240 258 90 68 22 08 06 77 98 53 4 2 56 85 347 447 52 228 239 293 73 7 44 8 48 34 99 4 69 79 6 60 303 342 357 98 226 286 37 342 300 286 263 254 2 79 69 06 66 5 0 83 80 63 6 53 88 87 70 5 39 44 22 7 94 87 00 66 24 6 20 02 89 95 67 60 50 50 54 34 220 204 236 70 52 87 323 327 25 90 253 495 52, 93 28 44 36 25 48 5 47 2 25 32 32 3 8 84 79 32 39 9 5 26 89 07 27 73 8 3 9 4 00 4 248 430 547 9 36 97 27 222 20 0 57 24 9 2 88 49 3 8 05 Tilsammen.. Unntatt Aker pol.distr. 2 4 302 4 520 4 583 3 43 3 383 4 27 4 358 3 929 3 030 3 266 3 044 2 06 89 2 308 2 28 2 52 2 09 i Ikke oppgitt for Aker. 2 I 947 herredene Aker, Asker og Bærum. I 948 og 949 Asker og Bærum politidistrikt. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler 948-949 i enkelte bygdegrupper. Bygdegrupper 4. kvartal 3. kvartal 949 948 2. kvartal. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal. kvartal Østfold 2 Vestfold 36 Asker, Bærum og Follo 69 83 8 57 44 5 3 55 30 8 42 38 66 22 58 68 08 40 49 88 7 50 Tils 226 Rest Akershus 0 Hedmark, Oppland. 54 Buskerud 39 Tils 294 Telemark 69 Aust-Agder Rogaland 05 Hordaland Møre og Romsdal 56 Trøndelag 65 Nord-Norge 76 Bygdene 99 32 226 03 246 248 97 55 30 4 35 35 20 55 72 52 49 38 90 96 96 53 57 54 40 45 59 32 32 339 344 33 370 375 383 357 0 90 78 97 57 9 74 27 50 93 37 32 67 8 45 5 4 42 26 20 6 77 95 73 7 72 82 79 32 4 89 75 07 94 04 25 70 890 38 27 62 003

95 Nr. 3. Tabell 4. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler 948-949 i de enkelte byer. Byer 4. kvartal 3. kvartal 949 948 2.. 4. 3. kvartatatal kvar- kvar- kvartal 2. kvartal. kvartal Byer med lovl. br.omsetning.. 6 759 7 83 7 70 6 804 8 05 9 083 8 505 6 439 Samme unntatt Oslo 3 353 3 836 3 787 3 336 3 885 4 352 3 855 2 849 Oslo 3 406 3 977 3 94 3 468 4 30 4 73 4 650 3 590 Fredrikstad 78 203 204 28 98 229 75 20 Moss 0 06 25 88 92 44 99 68 Hamar 72 76 84 52 09 72 03 40 Gjøvik 37 47 46 4 35 44 42 20 Lillehammer 50 63 50 5 33 58 27 26 Drammen 47 2 86 48 29 240 96 24 Kongsberg 64 82 60 53 53 50 49 3 Horten 86 59 56 84 96 33 32 Tønsberg 27 223 220 93 63 209 75 0 Sandefjord 74 96 09 68 08 87 72 24 Larvik 40 77 98 50 67 6 6 40 Arendal 35 68 56 22 82 84 54 43 Kristiansand 200 235 236 229 227 238 250 68 Stavanger 386 440 404 352 496 45 433 40 Bergen 889 903 909 004 965 033 93 75 Trondheim 469 455 503 448 570 738 595 525 Bodø 44 24 28 33 48 6 74 34 Narvik 29 76 52 96 08 67 98 0 Tromsø 6 40 58 34 28 90 88 8 Andre byer 08 65 05 073 032 42 4 030 Halden 80 62 69 34 48 85 48 60 Sarpsborg 73 97 82 74 85 86 72 80 Drøbak 7 20 5 6 3 7 7 Andre Follobyer.i Holmsbu - 2 - - 7 - - - Kongsvinger 23 4 8 5 7 3 28 8 Hønefoss 9 32 28 22 23 25 2 29 Holmestrand 2 22 2 5 4 4 6 7 Andre i Vestfold2 6 7 6 4 3 3 - Kragerø 25 20 3 8 0 2 24 8 Porsgrunn 78 20 2 82 55 73 57 63 Skien 92 2 89 43 88 26 39 38 Notodden 57 6 62 38 40 43 52 3 Andre i Telemark3 3 6 8 2 0 5 5 5 Andre i Aust-Agder" 28 42 35 5 30 30 32 8 Andre i Vest-Agder5 4 50 58 34 4 23 44 27 Haugesund 95 06 04 6 8 3 04 37 Andre i Rogalands 65 66 57 77 60 48 68 67 Ålesund 6 85 90 8 89 85 25 89 Kristiansund 0 46 74 63 43 68 02 87 Florø, Molde 7 8 0 2 28 7 24 7 32 Andre i Trøndelags 46 32 38 25 49 4 38 25 Andre i Nordlands 26 29 33 44 3 3 42 40 Harstad 50 7 40 37 43 37 36 50 Hammerfest 4 23 22 4 3 26 24 8 Vadsø 3 2 5 2 4 3 3 8 Vardø 2 8 5 4 9 24 2 Holmsbu 0, 0, 0, 0, Son 0, 2, 0, 0, og Hvitsten 0, 0, 0, O. 2 Svelvik,,,, Åsgårdstrand 5, 5, 4, 0 og Stavern 0,,, 0. 3 Langesund 0,, 3, 3, Stathelle 0, 4, 2, 4 og Brevik 3,, 3, 5. 4 Risør 2, 5, 6, 9, Tvedestrand 2, 2,, 0, Grimstad 2, 4,, 29 og Lillesand 3, 2, 7, 3. 5 Mandal 36, 46, 42, 23, Farsund 2, 0,, og Flekkefjord 3, 4, 5, 0. Egersund 3, 20, 4,27, Sandnes 49, 43, 37, 42, Kopervik, 3, 6, 8 og Skudeneshavn 2, 0, 0, 0. 7 Florø 2,, 3, 5, og Molde 6, 9, 8, 3. 8 Levanger 4,,, 9, Steinkjer 38, 7, 22, 2 og Namsos 4, 4, 5, 4. 9 Brønnøysund 0, 3, 0,, Mosjøen 3, 2, 8, 4, Mo 4,, 7, 24 og Svolvær 9, 3, 8, 5.

950. 96 Tabell 5. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i årene I 9 2 8-3 0, 9 3 3-3 5, 9 3 7-3 9 og 9 4 7-4 9.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 949 7 877 948 7 469 947 6 82 937-39.. 7 393 933-35 2... 6 390 928-30'.... 8 020 8 806 8 978 7 9 646 0 225 9 9 04 0 366 8 8 577 8 2 9 6 706 6 66 6 8 52 8 585 8 Bygdene.3 p- 867 890 70 25 047 003 62 27 69 048 223 26 66 92 50 652 52 88 07 64 765 07 40 480 -, 99 38 05 44 97 294 949 3 468 948 3 590 947 2 706 937-39... 3 476 933-35 2... 3 070 928-30... 3 574 949 004 948 75 947 093 937-39... 866 933-35 2... 667 928-30'... 032 Oslo. 3 3 94 3 977 3 4 650 4 73 4 3 963 4 790 3 3 835 3 498 3 3 04 2 805 2 3 87 3 83 4 Bergen. 406 30 87 895 865 050 909 93 042 867 669 066 903 033 08 922 75 922 889 965 83 208 790 978 Byene utenfor Oslo. 4 409 4 892 5 00 4 46 3 879 4 996 5 494 4 97 4 06 5 078 5 576 4 802 3 97 4 744 4 755 5 27 3 9 3 642 3 8 3 656 4 446 4 954 4 772 4 75 Trondheim. 448 503 455 469 525 595 738 570 47 748 72 622 557 76 643 633 383 406 56 460 574 60 554 688 949 352 948 40 947 228 937-39'... 392 933-35 2... 252 928-30 45 Stavanger. 404 440 433 45 254 625 47 377 292 256 46 444 386 496 49 393 266 43 Kristiansand. 229 236 235 200 68 250 238 227 26 289 285 202 242 286 357 367 8 26 72 200 367 356 372 33 Tønsberg, Sandefjord Drammen. og Larvik.,..,., 949 48 86 2 47 2 427 396 24 948 24 96 240 29 74 308 357 338 947 40 95 96 57 28 39 448 300 937-39'... 202 257 262 296 3 437 5 393 933-35 2... 57 57 23 92 22 303 349 270 928-30... 94 99 227 270 274 530 465 263 Byer med lovl. br.omsetn. 949. De andre byer. 949 05 6 804 7 70 7 83 6 759 073 65 08 948 4 6 439 8 505 9 083 8 05 030 42 032 947 00 5 929 7 94 9 56 7 294 883 20 325 937-39"... 6 537 7 599 7 342 8 90 856 978 938 007 933-35 2... 5 743 5 93 5 854 5 746 647 750 762 763 928-30'.... 6 962 7 388 7 65 7 728 02 295 046 36 De høyeste kvartalstall i disse år. 2 De laveste kvartalstall i disse år. 3 Fra. januar 948 ble Aker herred innlemmet i Oslo by. Det var ca. 500 forseelser i Aker i 947.

97 Nr. 3. Tabell 6. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte måneder 949 i bygdene, byene og enkelte byer. Måned Byene Byer Oslo Byer med lovl. br.vin Byer uten lovl. br.vin Oslo Stavgr. Bygdene Trondheim Bergen Dram. men Januar Februar Mars April Juni Juli August September Oktober November Desember 267 286 337 382 403 385 432 392 427 362 292 337 Haugesund Fr.- stad 2 393 2 59 2 893 2 827 3 033 2 946 3 72 2 858 2 948 2 745 2 433 2 689 290 529 590 59 759 542 777 572 652 555 365 54 Skien 2 03 2 93 2 508 2 470 2 635 2 596 2 76 2 482 2 570 2 360 2 092 2 307 290 398 385 357 398 350 4 376 378 385 34 382 Tønsberg Kr.- sand 03 062 303 236 274 404 395 286 296 90 068 48 30 322 38 273 34 295 30 29 3 306 306 277 Narvik Kr.- sund 40 09 58 2 50 3 85 36 53 43 65 25 67 87 38 2 50 32 46 46 2 28 202 2 Ålesund Arendal 48 35 65 68 66 52 78 67 66 42 5 54 Tromsø Januar 54 40 55 35 63 33 Februar 8 24 49 44 82 36 Mars 83 29 39 43 84 47 April 85 76 26 53 83 33 59 79 36 64 87 26 Juni 60 65 27 39 66 45 Juli 5 87 62 58 09 34 August 59 76 25 54 56 28 September. 93 60 25 56 70 44 Oktober 73 49 36 55 60 33 November 57 43 26 28 59 24 Desember 48 35 30 52 8 38 32 9 24 33 57 38 42 43 29 6 30 58 29 24 37 24 38 26 59 69 23 24 56 65 8 3 62 45 25 3 7 42 42 20 43 53 44 34 35 35 36 32 38 27 36 35 56 54 Tabell 7. Drukkenskapsforseelser fordelt på menn og kvinner,, alle forseelser og arrestasjoner pr. 000 innb. i årene 930-949. År Menn Kvi nner P st. begått av kvinner Alle forseelser Alle forseelser pr. 000 innb.' Arrestasjoner Arrestasjoner pr. 000 innb.' 449 36 37 53 4.00 37 830 32 920 2.7 2 0.2 948 39 033 874 4.58 40 907 35 32 2.8.0 947 37 729 692 4.29 39 42 32 808 2.5 0.4 946 40 578 937 4.56 42 55 35 650 3.7.5 945 8 87 385 6.86 20 202 7 227 6.6 5.6 944 9 54 542 7.32 2 056 7 64 6.9 5.8 943 20 533 625 7.33 22 58 9 344 7.4 6.4 942 5 506 096 6.60 6 602 4 5.6 4.7 94 7 943 932 4.94 8 875 5 272 6.4 5.2 940 3 62 373 4.6 32 994 28 298.2 9.6 939 36 33 53 4.00 37 844 30 742 2.9 0.5 938 35 872 490 3.99 37 362 29 97 2.8 0.2 937 33 304 495 4.30 34 799 27 909 2.0 9.6 936 3 95 58 4.72 33 496 26 956.6 9.2 935 30 40 442 4.57 3 582 25 08.0 8. 934 30 232 500 4.73 3 732 24 905. 8. 933 30 5 480 4.68 3 595 24 24. 8. 932 3 086 46 4.36 32 502 24 43.5 8. 93 29 798 43 4.58 3 229 23 468. 8.2 930 35 323 483 4.03 36 806 27 264 3. 9. i Hjemmehørende middelfolkemengde. 2 Foreløpige tall.

GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO