STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 70. årgang Nr.12,1952 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Norwegian Central Bureau of Statistics Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien INNHOLD Måneds- og kvartalsstatistikk *1 Kvinnen i ervervslivet. Utviklingen etter Av byråsjef Signy Arctander Priser på faste eiendommer i Apotekenes driftsregnskaper I Jordbruksareal og husdyrhold pr. 20. juni Hagebrukets avkasting Håndverksstatistikk Tilgang og avgang i handelsflåten 3. kv Overformynderiene i Registrerte norske aksjeselsk. og kunngjorte emisjoner av aksjer i I. halvår I UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen Pris pr. årgang kr , pr. nr. kr. 1.00

2 CONTENTS Page Monthly and quarterly statistics *1 English translation of the text columns and headings *63 The employment of women. Development after By Signy Arctander 335 Real estate prices in The current accounts of the pharmacies Agricultural land and livestock as of June 20, Horticultural production in Statistics on artisans Ili Increase and decrease of merchant vessels, third quarter Public trustee offices in Registered Norwegian joint stock companies and published stock issues during the first half of TABLE DES MATIERES Page Statistiques mensuelles et trimestrielles Traduction anglaise des ruhriques *63 Les femmes dans la vie commerciale et industrielle. Développement aprcs l'année Par Signy Arctander 335 Prix moyens des propriétés en Rapports financiers des pharmacies pour les an- 'hies Superficie agricole, animaux domestiques au 20 join Production horticole en Statistique artisanale pour l'année Accroissements et extinctions dans la marine marchande. TroisiCme trimestre Administration des biens pupillaires en Socicités par actions registrees et emissions publiées. Premier semestre III

3 Side I. Befolkning: 1. Inngåtte ekteskap, fodte, døde og utvandrede *3 2. Flytninger *3 3. Epidemiske og andre sykdommer meldt av legene *4 II. Sysselsetting og arbeidsløyse: 4. Sysselsatte pliktig syketrygdede.... *7 5. Arbeidsløyse. *8 ITT. Jordbruksproduksjon : 6. Tallet på kontrollerte slakt *9 7. Meieridrift *10 8. Omsetning av kraftfôr til grossist. *11 TV. Fiske: 9. Oppfisket mengde *12 V. Industriproduksjon: 10. Produksjonsindeks * Elektrisitet * Gass * Produksjon av visse varer *15 VI. Byggevirksomhet: 14. Bygg under arbeid * Bygg tatt i bruk *18 VTI. Tnnenlandsk handel: 16. Indeks for verdien av detaljomset ningen *19 VIII. Utenrikshandel: 17. Verdien av vareomsetningen * Indekstall *21 IX. Samferdsel: 19. Jernbaner. * Skipsfart * Luft fart *23 22 Telegrafverket *94 23 Post verket * Reiseliv *25 X. Penger og kreditt: 25. Norges Bank * Bankklarering i Oslo *28 Måneds- og kvartalsstat:stikk. Tabellinnhold. Side 27. Postgiro * Private aksjebanker *28 29 Sparebanker ** 30. Private aksjebanker og sparebanker* Stats banker * Kredittforeninger * Statsbanker og kredittforeninger. *32 a4. Aksjeindeks * Obligasjoner. * Omsetning av verdipapirer * Emisjoner av aksjer * Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskap * Betalingsforhold. * Valutakurser på Oslo Børs *35 XI. Offentlige finanser: 41. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter *36 XII. Lønninger og pris e r : 42. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne kvinner i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste i håndverk og entreprenørvirksomhet * Engrosprisindeks * Indekstall for levekostnader * Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer * Jordbrukets prisindeks * Produsentpriser på en del jordbruksvarer *52 5'). Indekstall for byggekostnader.* A/S Stormbulls indekser *53 XIII. Ymse: 52. Forbruk av visse nytelsesmidler.* Drukkenskapsforseelser * Beholdningsoppgaver for visse varer *55 XIV. Utland: 55. Danmark * Sverige * Storbritannia og Nord-Irland *5S 5%. Vest-Tyskland * Belgia *59 60 Frankrike *60 61 Sam bandsstatene *61 Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene: = oppgave mangler =. null 0l 00f = mindre enn = foreløpig eller beregnet tall = logisk umulig = rettet siden forrige nr. av S. M. 1

4 Page I. Population: 1. Marriages, births, deaths, and emigration *3 2. Removals *3 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the phyiscians *4 II. Employment and unemployment: 4. Employed persons compulsorily health insured *7 5. Unemployment *8 III. Agricultural production: 6. Number of controlled slaughter.... *9 7. Dairy production *10 8. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers *11 IV. Fisheries: 9. Quantity of fish caught *12 V. Industrial production: 10. Index of industrial production.... * Electricity production * Gas production * Production of certain commodities *15 VI. Building: 14. Buildings under erection * Buildings corn leted *18 VII. Inland trade: 16. Index for the value of retail trade *19 VIII. Foreign trade: 17. Value of foreign trade * Index numbers *21 IX. Communication: 19. Railways * Shipping * Airtraffic * Telegraphs * Postal service * Foreign tourist traffic *25 X. Money and credits: 25. Bank of Norway * Bank clearings in Oslo * Post-giro *28 Monthly and Quarterly Statistics. Contents of Tables. Page 28. Private joint stock banks * Savings banks * Private joint stock banks and savings banks * State banks * Credit associations etc * State banks and credit associations * Index of stock prices * Bonds * Sales of securities * Stock issues * Registered new-subscriptions of capital in Norwegian joint-stock companies * Failures * Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange *35 XI. Public finance: 41. Monthly figures for certain state income items *36 XII Wages and prices: 42. Average hourly earnings for adult male workers in industry * Average hourly earnings for adult female workers in industry * Average hourly earnings in handicraft and in building trades * Wholesale price index * Cost of living index * Average retail prices in certain cities * Agricultural price index * Producer prices on certain agricultural products * Index numbers for building costs * A/S Stormbull's indexes *53 XIII. Miscellaneous: 52. Consumption of beverages etc..... * Persons arrested for intoxication.. * Stocks of certain commodities.. *55 XIV. Foreign countries: 55. Denmark * Sweden * United Kingdom *5S 58. Western Germany * Belgium * France *60 61 United States *61 The following symbols have been used in the tables: = not available - = nil g.01 less than half the final digit shown. * = preliminary or estimated figure. not applicable A = revised figure

5 Nr. 12. I. Befolkning. 1. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede. A. B. Inngåtte Levendeekteskap tødte C. Døde a) I alt b) Under 1 år D. Fødselsoverskott E. Utvandret til o versjøiske land 2. Flytninger. A. B. C. Innen Til ut- Fra utlande t landet landet " ' " " ' " ' " ' " A * 1. kvartal * 1951* 1. kvartal 2. 3.» 4. * , * * 1. kvartal * * * Folkemengde pr. 1/ : A * O. O I Årlige gjennomsnist. 2 Gjelder 1. kvartal Ufullstendige oppgaver. 4 Gjelder tidsrommet 3. des des ' Omfatter også tidligere flytninger oppdaget under revisjon av folkeregistrene.

6 1952. *4 I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene. Cerebro- Ence-Polio- Tyfoid- Para- spinal- phalitt. myelitt, feber tyfus menin- epi- akutt, gitt, demisk para. epid. lytisk / Difteri Skarlagensfeber Meslinger Dysenteri Mastitis Barselpuerpe- feber rails Høyest Gj.sn.lig Lavest ' * * Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai ' Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov I Av dette 228 Salmonella tvphi murium. 2 Av dette 19 Salmonella typhi murium. 3 Av dette 2 Salmonella typhi murium. 4 Av dette 3 Salmonella typhi murium. Av dette 1 Salmonella typhi m.urium. 1. Febris typhoidea. 2. Febris paratyphoidea. 3. Meningitis cerebrospinalis epidemic,a. 4. Encephalitis epidernica. Poliomrlitis anterior acuta, paralytica. 6. Scarlatina. 7. Morbilli. 8 Diphteria. 9. Dysenteria. 10. Septico-pyaemia. 11. Septico-pyaemie rost part/lon et post abortum.

7 *5 Nr. 12. I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). 1. Rosen 2. Kusma In fluensa 5. Pcmfigus hos nyfodte Kikhoste Lungebetenl nese, katarralsk 6. Lungebetennelse, krupos Plevrittl 9. Erythema nodosum' Lungetuberkulose 10. Tu9, erkulose i andre organer Høyest e S Gj.sn.lig S Lavest I S q ! , ) * * Juli Aug i Sept : , Okt ':1 Nov Des S 1951* Jan C Feb Mars April Mai :, Juni , Juli ( Aug `' Sept, Okt , Nov Des ( 1952* Jan ( Feb ' f Mars April ; z Mai Œ ( Juni ( Juli Aug Sept '4 Okt ( Nov I Anmeldelsespliktig fra Pemphigus neonatorum. 2. Erysipelas. 3. Parotitis epidemica. 4. Pertussis convulsiva. 5. Influenza. 6. Bronchopneumonia. 7. Pneumonia crouposa. 8. Erythema nodosum. 9 Pleurstis. 10. Tuberculosis pulmonum. 11. Tuberculosis aliorum organorum.

8 1952. *6 I. Befolkning Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). Veils sykdom. Icterus hemorrhagic& Giktfeber Malaria Febris undulans Gastroe nteritt, akutt Hepatitis epidemica2 6.I Skabb 7. Impetigo contagiosa2 8. Syfilis erver vet I 9. Syfilis medfødt 10. Gonoré og uretritt Høyest ! Gj.sn.lig Lavest * * Juli Aug... Sept... Okt. Nov... Des * Jan... Feb... Mars.. April.. Mai Juni. Juli... Aug... Sept... Okt. Nov. Des * Jan... Feb... Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug... Sept... Okt... Nov ii Annieldelsespliktig fra Anrneldelsespliktig fra Rheumatismus articulor, acutus. 2. Malaria. 3. Febris undulans. 4. Weils sykdom. Icterus haemorrhagica 5. Gastro-enteritis acuta. 6. Hepatitis epidemica. 7. Scabies. 8. Impetigo contagiosa. 9. Syphilis acquisita. 10. Syphilis congenita. 11. Gonorrhoea. Urethritis.

9 *7 Nr. 12. II. Sysselsetting og arbeidsløyse Mars. Juni Sept.. Des. A I alt B a) Relative tall b) Absolutte 1949 = 100 tall fordbr., skogbr., gartneri C 4. Sysselsatte pliktige syketrygdede. Fiske og fangst D Sjef. og annen transp. E Industri F Bygg og anlegg G Forretningsvirks. H Husarb. O. ff adm. og ren- og I annen gjøring tjen.virk J Uviss næring Mars. Juni Sept. Des Jan.. Febr. Mars. April. Mai.. Juni Juli.. Aug... Sept. Okt. Nov. Des Jan. Febr. Mars April. Mai.. Juni Juli.. Aug... Sept. Okt. Nov. Des Jan... Feb.. Mars. April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept.. Okt.... Nov ' Ck Bare de relative tall er korrigert for økingen av inntektsgrensen fra kr til kr Personer som er på militærtjeneste, er fra og med nov tatt ut av statistikken. De relative tall er korrigert.

10 I *8 U. Sysselsetting og arbeidsløyse. A. Tallet pri arbeidsløse' a) I alt b) Industri Av dette i: a) c) Bygg- o.f. an!eggsv:rk. 5.Arbeidsløyse B. I fagforhundene pet, av medlem,tallet 9 fagforbund 2. 3 b) Jern- og metails rbeiderforbundet C) Bygningsind.wtei forbundet 3 d) Skotoyarbeiderforbundet , Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug ' 0.2 Sept Okt Nov Helt arbeidsløse ved arbeidskont.orpne ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månpdstall. 2 Bygn'ngsindustriarbeiderforbundet, Treindustriarbeiderforbundet; Murerforbundet, Baker- og konditorforbundet, Jern- og metallarbeiderforbundet, Formerforbundet Skotoyarbeiderforbundet, Centralforeningen for boktrykkere og Bokbinder- og kartonnasjearbeiderforbundet. 3 Før juli 1949 omfattet oppgavene 10 forbund. Bygningsarbeiderforbuniet og Hoyleriarbeiderforbundet gikk da sammen til ett forbund, Bygningsindustriarbeiderforbundel5. 4 Finnmark og evaukerte kommuner i Troms er ikke med

11 *9 Nr. 12. Jordbruksproduksjon. 6. Tallet på kontrollerte slakt, A. B. C. D. E. F. G Storfe Hest Svin Sau Greit Spekalv Gjøkalv g l ; Jan okt, April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des. Jan Feb Mars April Mai Juni 4 Juli Aug Sept. Okt. Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov ' I2ì Medregnet etterbesiktipt slakt. Arssummene er Veterinærvesenets årsoppgaver og stemmer ikke alltid helt med sammen av Byråets månedstall. 2 Herav innførte. Herav innførte. 4 Herav innført fra Danmark storfe, 157 svin, 51 sau, 9 spekalv, 105 gjøkalv.

12 1952. *10 I alt Ill. Jordbruksproduksjon. Kg Pct. 7 a. Meieridriften i okt Okt. 1952IJanuar okt I forhold til okt.' /39 Pct. I alt Tonn I forhold til jan. okt Pet Innveid mjølkemengde. Retur skummet mjølk.. Retur myse Produksjon okt Lager 2 okt. 1952I Prod. jan. okt I alt Kg I forhold til okt.' 1951 Pct. 1937/39 I alt Pct. Kg I forhold til okt.' I alt /39 Pct Pct. I Tonn I forhold til jan. okt Pct. Smør Sveitserost I Edamer- f Helfeit I ost thalvfeit Gauda- fhelfeit ost ihalvfeit I illelfeit I ' Nøkkel- J Halvfeit I ost 1Kv.feit imager Normannaost Pultost I Kjernemjolksost Gammalost Helfeit Andre oste- Halvfeit sorter [Mager , Sum hvit ost Reveost Kasein Geit- jekte mysost iblandet Fløte-JHelfeit mysostillalvfeit Mysost Prim ffor salg For oppkoking 835 Sum brun ost I J f Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne bpholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 254 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

13 *11 N A. Innveid mjølk B Tilbakelevert skummet mjølk III. Jordbruksproduksjon. 7 b. Meieridrift., Kasein C. Produksjon av a) b) c) d) Smør Hvit ost Brun ost Tonn 8 Omsetn. av kraftfôr til grossist. A. Eggehviterikt B. Kullhydratrikt a) b) a) b) Innført Norsk' Innført Norsk' Tonn A A All 206 Al A A ' Jan. okt Juli Aug Sept ' Okt Nov Des R ' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov t Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter og svarer til ca. 99 pet. av innveid mjolkemengde ved meieriene. Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. 3 Jan. sept for omsetning av kraftfôr.

14 1952. * 1 2 A. Skrei og loddetorsk a) Sloyd fisk b) Av dette a) i) Saltet 2) Hengt 3) Fersk og hermet. IV. Fiske. 9. Oppfisket mengde. B. Vintersild C. I alt bl Av dettel 1) Fersk eksport 2) Saltet 3) Flermetikk 4) Olje og mjol 1000 tonn 1000 hl 5) Agn 6) Fersk innenl. fl. Feitsild og smasild Bris- 'jug Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov Des Jan. Feb. Mars April M i Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des V, ' f C i I _ C 71 - I ( Jan Feb. Mars Apr. 2 Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt ± I - _ _ - -, For årene for 1941 har en ikke helt fullstendige oppgaver over fangstens fordeling etter anvendelse. 2 Tallene for april inneholder korreksjoner som gjelder hele vårsildfisket, 13/2-9/

15 *13 Nr. 12. A. V. Industriproduksjon. 10. Produksjonsindeks = 100 B. Av dette: C. a) I malm b) e) Annen whip _ d) e) g metallut vinfling Hermetikkfabrikker og, v telses industri Tekstilindustri Skotoyfahrikker f) Tremasse-, eellulose-,og papa" industri g) Kje_ misk og elektrokjemisk industri h) Jern- og metallindustri i) Andre i du_ stri, Hele industrien Eksportindustri i alt D. Hjemmest induii i alt [ [ [ [ [ [ [ :S , [ Jan,-okt [ sept Pkt i Tov Des Tan _ Feb Vlars April ai Tuni Tuli ug. 14L sept pkt Tov Des Tan Feb , Wars April L Vlai hilli Juli , Aug 139.3j slept Okt Nov.... Månedstallene beregnes på grunnlag av oppgaver fra et utvalg av industribedrifter, og for samme antall arbeidsdager i hver måned. Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. En annen årlig produksjonsindeks beregnes IA grunnlag av samtlige bedrifter som er med i produksjonsstatistikken. Denne viser for de senere år noe høyere tall enn gjennomsnittet av månedsindeksen. For 1950 viste således årsindeksen (1938=100). 2 Omfatter jord- og steinindustri, olje- og fettindustri, gassverk, treindustri, lær- og gummiindustri og bekledningsindustri.

16 1952 *14 V. Industriproduksjon. 10. Produksj.indeks (forts.) 1938 = Elektrisitetsproduksjon.' E. Produksjonsmiddel- F. industri Konsumvareindustri a) b) c) For For I alt eksportmarkeme- hjemmarked a) b) C) For For I alt eksportmarkeme- hjemmarked A. B. Ved elektrisitetsverk knyttet til I alt a) Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri b) Annen industri Mill. kwh. 12. C) Den alminnelige elektrisitetsforsyning2 Gassproduksjon 1000 m M L S Jan.-okt.' Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli S Aug Sept Okt Nov Des Jan Fcb Mars April : Mai Juni Juli Aug Sept Okt Ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over. 2 Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget elektrisitetsverk. 3 Jan.-sept. for elektrisitetsverkene.

17 *15 Nr. 12. V. Industriproduksjon. A. B. 13. Produksjon av visse varer. 1 Tonn. C. Jernmalm Kull og titanjernstein Koppermaim og -konsentrat D. E. Molybdénglans Rutilkonsentrat F. Sinkmalm og blyerts G. Svovelkis Jan.-okt Juli Aug Sept i Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov A De årlige tall til og med 1950 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summen av de tilsvarende månedstall.

18 1952. *16 V. Industriproduksjon. H. Rujern I. Ferrosilisium' beregnet 45 % basis' 13. Produksjon av visse varer' (forts.). Tonn. K. Andre ferrolegeringer 4 L. Aluminium Kopper N. Nikkel 0. Sink P. Svovel Jan.-okt Juli , - Aug Sept Okt Nov Des Jan W) Feb Mars April Mai Juni Juli Aug S-pt S Okt Nov Des Jan F Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov.. Se note 1 side *15. 2 Omfatter også Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 5% i årene for Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og mad 1947 ikke medregnet.

19 *17 Nr. 12. V. Industriproduksjon. Q. Sement 13. Produksjon av visse varerl R. S. T. U. Tremasse, Cellulose Koke- og Kvelstoff' tørr tørr spiseberegnet beregnet sjokolade forts.). Tonn. V. Tobakk3 a) Sigarer 1000 stk. b) Sigaretter 1000 stk. e) Røyketobakk, skrå og snus Tonn Jan. okt Juli Aug Sept Okt Nov 'š0 Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Se note 1 side *15. 2 Produksjon av beregnet rent kvelstoff. Til og rued 1947 gjelder årsoppgavene driftsåret (juli juni) som slutter i vedkommende år. Produksjonen i kalenderåret 1917 var tonn. 3 Alle månedstallene bygger på Tobakkbeskatningens oppgaver over solgte stempelmerker. 2

20 1952. * 1 8 Des Des Des Des Des Des VI. Byggevirksomhet. 14. Bygg under arbeid ', 4 A. Boligbygg B. C. D. E. a) b) c) Verkstedog fabrikkninger i forretnings- Andre bygg Driftsbyg- Kontor- og Rom i alt Golvflate Leiligheter (inkl. til bygninger landbruket bygg kjøkken) beboelse Golvflate Grunnflate Golvflate Golvflate Antall 1951.* April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des * 1950.* 1. kvartal o- 4. o * 1. kvartal t * 1. kvartal » o H Bygg tatt i bruk in Boligiirektoratets tall. 2 Finnmark og Nord -Trenu ikke regnet med. 3 Grunnflate. Ved utgangen av måneden.

21 *19 Nr. 12.,. fr VII. Innenlandsk handel. A. B. C. D. Riket i alt 16. Indeks for verdien av detaljomsetningen = 100. Landdistr. Forstadsstrok Bygder i alt E. Byer a) b) c) Næ- Berings- kled - I alt og ny- ning telses- og tekmid1. 1 stilv. d)isenkram, sports-, artikler m. v. e) Diverse Juli... Aug Sept Okt. Nov. Des Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des ' / Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov ' De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i «Bedriftstelling i Norge 1936». 2 Omfatter bokhandlere og gullsmeder. 3 Korreksjon av beregningene. Se Stat. Meld. nr Tallene fra og med januar 1950 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere måneder.

22 1952. *20 VIII. Utenrikshandel. 17. Verdien av vareomsetningen.' Mill. kr. A. Innførsel B. Utførsel C. a) I alt b) Råst. og halvfb. c) Kapitalgjenstander 1) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer a) I alt b) 'Usti og halvfb. c) Kapitalgjenstander 1) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer Innf.- overskott Jan.-okt Juli Aug Sept Okt Nov Des , Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des , Jan Feb Mars April Mai Juni Aug. Sept. Okt L L A L , Hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltet til utlandet er ikke tatt med , L L

23 *21 Nr. 12. VIII. Utenrikshandel. 18. Indekstall = A. Volumtall B. Pristall a) Innførsel b) Utførsel a) Innførsel b) Utførsel 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des Jan 127 Feb 92 Mars 117 April 114 Mai 116 Juni 135 Juli 112 Aug 120 Sept 112 Okt 115 Nov. 127 Des Jan 114 Feb 104 Mars 115 April 107 Mai 109 Juni 116 Juli 99 Aug. 97 Sept 109 Okt Nov ( Fra januar 1951 er utvalget for indeksberegningene utvidd og beregningsmåten noe endret. Prinsippene er uforandret og de gamle indeksserier med 1938 = 100 er derfor regnet om til 1949 = 100. Redegjørelse for omleggingen er gitt i Statistiske Meldinger nr. 5, For de gamle beregninger se Stat. Med. nr. 12, 1949.

24 1952. *22 IX. Samferdsel. A. Godstrafikk a) b) Ekskl. I alt malm på Orotb. 19. fern banene (Statsbanene.) B. C. Opplastede Persontrafikk vogner ved i alt normalt sporl a) D. inntekter ved jernbanedriften I alt b) Av dette 1) Godstrafikk Mill. Mill. tonn-km 1000 stk pers-km 1000 kr. 2) Persontrafikk E. Utgifter ved jernbanedriften ) * * * O * Jan 1 Feb 1 Mars 1 April Mai Juni Juli Aug 1 Sept. 1 Okt Nov I Des I I Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug S-pt Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug 1951.* 1952.* Årstallene er 2-månedlige gjennomsnitt. 2 Omfatter bare perioden fra 1. juli mars Trafikkoppgavene gjelder bare sivil trafikk, mens de økonomiske oppgaver også omfatter tyske militære transporter,

25 *23 Nr. 12. A) Skip tiled last mellom Norge og utlandet a) Kommet I b) '1) 2) Gåte I alt Norske 1000 netto reg.tonn. IX. Samferdsel. 20 Skipsfart. 21. Luftfart. B) Fraktindeks A. Ruteflyging' B. Tallet på landinger. Chamber of Shipp. of U.K. Turfrakt. a) Kilometer fløyet 1948= b) C) Passasjer- Gods og kilometer' post tonn-km 5 a) Fornebu /Gardermoen 1) I alt 2) Av dette rutefly b) 1) I alt Sola 2) Av dette rutefly Jan. - sept ! ! April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Y75J *445 *265 * , ; ' t Skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med. 2 Utfort av: a) Det Norske Luftfartselskap (DNL) fra 1938 til 1/. 1950, herunder som deltaker i konsortiet Scandi navian Airlines System, Overseas division (OSAS) fra 17 / til / og i skandinavisk samflyging innen E tropa (ESAS) fra 13/ til 1/. 1950; b) Braathens South-American & Far East Airtransport A/S (SAFE) fra 5/9 1949; c) Det n y e konsortiet SAS fra 1/ (Norges andel /,) ; d) Vestlandske Luftfartselskap A/S og Wideroes Flyveselskap & Polarfly A'S i Norske og utenlandske fly. For betalende passasjerer. 6 Overvektig bagasje regnet med. 6 For fraktindeksen gjennomsnitt for månedene jan.-okt. For ruteflyging jan.-aug.

26 1952. *24 A. Telegrammer a) Sendt 1) Innenlands 2) Til utlandet B. X. Samferdsel. 22. Telegrafverket. 23. Postverket. C. Inntekter Staslonenes bruttoinntekter D. E. A. B. b) Mottatt fra utlandet Rikstelefonsamtaler Driftsutgifter' Overskott Bokførte sendinger fra post kontorene' C stk kr stk kr. Dri ftsutgifter' Overskott ;-) : Jan. okt..' ± ± ± Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ± ± ± ± ± ± Jan 311 Feb 352 Mars 352, April 378 Mai 512 Juni 412 Juli 414 Aug. 418 Sept. Okt Nov Des ± ± i ± ± Omfatter ikke giroendinger. 2 Inklusive renter av statens kapital. For telegrafverket januar-ang.

27 *25 Nr. 12. IX. Samferdsel. A. Kommet med: b) Jern- Båt bane c) Bil etc. landeveien d) Fly B. I alt 24. Reiseliv Innreiste utlendingerl a) Svensker b) Dansker C. Nasjonalitet: d) Briter c) Finner e) Franskmenn f) Nordamerikanere g) Andre g Jan. sept , i Juli Aug... Sept... Okt. Nov.. Des Jan. Feb. Mars.. April.. Mai Juni. Juli. Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan... Feb... Mars. April Mai Juni Juli Aug Sept Okt.... Nov Reisende med flytende hoteller er ikke tatt med. Se Stat. Meld. nr , side Reisende med fly er ikke spesifisert på nasjonaliteter. a Reisende med fly til Fornebu og Gardermoen (21 038) er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 4 Reisende med fly til Fornebu er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 5 Svensker og dansker kommet med fly til Fornebu er ikke tatt med.

28 *26 X. Penger og kredit. 25. Norges Bank.' Mill. kr. A. Pct. B. Diskonto Gullbeholdfling C. Kortstige til- ik godehav. i Lito D. Clearing.- tilgode- E Ṙentebærende verdipapirer a) b) Uten- Norske landske F. G. IT. Sedler i om lop3 I. Utlån og diskontering Okkupasjonskonto flea- --. ringgjeld J. Gjeld til utenlandske banker K. Balanse overfor EP U / / A % A / A / / ; / l /2 185 ' ± Juli.. 21/ Aug... 21/ Sept.. 21/ , Okt.. 21/ Nov. 21/ Des... 21/ Jan... 21/ Feb.. 21/ Mars. 21/ April. 21/ Mai.. 21/ Juni. 2 1/ ± 1': Juli.. 2 Y l ± 14: Aug / ( ± 14: Sept. 2 1/ ( ± 11", Okt / '- : - 6( Nov.. 21/ :-- D Des / ± 1: Jan... 21/ ± W Feb... 21/ f Mars. 21/ :- 5f April. 21/ :- Mai.. 21/ ± 3( Juni.. 21/ F Juli.. 21/ z Aug,.. 2V ± 1( Sept.. 21/ ± 2` Okt... 21/ :- 31 Nov Des Tallene gjelder for utgangen av år og måned. 2 Midlertidige anbringelser i gull er tatt med. under kortsiktige tilgodehavender i utlandet. 3 Skillemyntsedler ikke medregnet. 4 Utover utgangsstillingen på 429 mill. kr. Ved trukket på kreditten, ved +, ytt kreditt. For juli 1951 ble gjelden til EPU fort under #Folioinnskott, andre statskonti.»

29 *27 Nr a) 1) I alt X. Penger og kreditt. 2) Reguleringskto. 25. Norges Bank' (forts.). Mill. kr. L. Folioinnskott I alt b) 3) Separatkto. E ap. og M SA. Staten 4) Statsveksler på utenl. hender 5) Lån til statsbankene 6) Andre statskti. c) Andre offentlige kti. 2 d) Aksje- og sparebanker 2 e) Andre _ - _ 1945 A A _ - _ A A 360-1_ Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov OH Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. 2 Til og med 1945 er «Andre offentlige kolti» tatt med under «Andre folioinnskott». Pet samme gjelder for «Aksje- og sparebanker» til og med Saldoen pl konto for «Erstatninger for krigsforlis», 18 mill. kr., overført til «Andre folioinnskott» mill, kr. overført fra konto for «Motverdi av EPU-lån» til «Balanse overfor EPU».

30 1952. *28 X. Penger og kreditt. 26. Bank. klarer. i Oslo Andre aktivaposter Omsetning' Mill. kr. 27. Postgiro A. Kontoeiernes tilgodehavende 2 B. Mill. kr. Omsetning' a) Kassebeh. (inkl. postgiro og utenl. sedler og mynt. b) Innestående i Norges Bank c) Fordr. på innenlandske banker 28. Private aksjebanker.','mill. kr. A. Aktiva d) e) f) Statsveksler Ihendehaverobl. og aksjer Pantobligasjoner Andre utlån Pc! T, 1-4 co i) i) I alt 7:$ ard z an p, , Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov., , i ' , ' ! ! ! S , f) O ; A , '4 2 t ; Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. 2 Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. 3 Årstalkne er hentet fra den årlige bankstatistikk og omfatter alle aksjebanker. Månedstallene gjelder for rapporterende aksje banker som tilsammen forvalter ca. 98 ' 3/0 av private aksjebankers samlede forvaltningskapital. 4 Til og med september 1949 omfatter tallene utenlandske sedler og mynter, fordringer på utenlandske banker nostro og bro, debitorer i utenlandsk mynt, utenlandske veksler og løpende remburser. Fra og med oktober 1949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktigere uttrykk for bankenes fordringer på utlandet (inklusive rembursfordringer.)

31 *29 Nr. 12. X. Penger og kreditt. 28. Private aksjebanker' (forts.). Mill. kr. B. Kassakreditt C. Passiva a) b) a) Bevilget Utnyttet Aksjekap., fonds 0.1. c) b) Folioog ter- min-- innskott Innskott ph tid d) I regning med innenl. banker e) Kreditorer i utenl. mynt f) Lån, rediskonteringer, aksepter g) Postrem., adv. sjekker, inkasso m. m. h) Løpende remburser i) Andre passivaposter alt k) Av dette gjeld til utlandet Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov ) ) Se note 2 og 3 side *28. 2 Til og med september 1949 omfatter tallene: I regning med utenlandske banker nostro og bro, utenlandske lån og rediskonteringer, kreditorer i utenlandsk mynt og løpende remburser. Fra og med oktober 1949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktigere uttrykk for bankenes gjeld til utlandet (inklusive rembursgjeld.) 3 Av dette riksinnskott 313 mill.

32 1952. *30 X. Penger og kreditt. 29 Sparebanker. 1,2 Mill. kr. A. Aktiva B. Kassekredit1 a) Kas- b) c) d) e) f) g) h) i) j) a) b) sebeh. (inkl. Inne- Fordr. Fordr. Ihendepostgiro stående på på uten- Stats- haver- Pant- Andre Andre Be- Ututenl. i innen- landske veksler obl. og obl. utlån aktiva- I alt vilget nyttet sedler Norges landske banker aksjer poster og myn- Bank banker ter) Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov ,.._..._......, ' t Tallene gjelder ved utgangen av år og mined. 2 Årstallene er hentet fra den årlige bankstatistikk og omfatter alle sparebanker. Månedstallene gjelder for rapporterende sparebanker som tilsammen forvalter ea. 78,', av sparebankenes samlede forretningskapital.

33 *31 Nr 12. X. Penger og kreditt. 29. Sparebanker (forts.)). Mill. kr. C. Passiva A. a) Egne fond b) Folioog ter - mininnskott c) skott på tid d) I regning med innenl. banker f) e) Egne lån og rediskonteringer Andre d.re passivaposter g) I alt 30. Private aksjebanker og sparebanker,3 Mill. kr. Innskott B. Utlån ekskl. pantelån C. P antelån D. Stats. veksler, ihendehaverobl. og aksjer E. I kasse og i Norges Bank.---.-, , Juli Aug i Sept i Okt Nov Des , Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Tan Feb Mars April Kai Juni Tuli ` kug S'ept )kt C sov Se note 1 og 2 side *30. 2 Se note 1 side *30. 3 Årstallene er hentet fra den årlige bank- Itatistikk og omfatter alle banker. Månedstallene er beregnede tall for alle banker. 4 Av dette.i.kirrisko't 103 mill. k-. 5 Av dette riksinnskott 501 mill kr.

34 1952. *32 A. a) Kontant. beholdn. og sjekker b) Beho dn. av egne ihendeh.- obligasj. c) Andre verdipapirer X. Penger og kreditt. 31. Statsbanker 1,2 Aktiva B. d) e) f) Til gode i a) Til gode i statskassen Norges Bank og Utlåns aksje- og spareb. Mill. kr. Aksjekapital og fonds b) Thendeh.- obligasj.- gjeld Passiva c) Gjeld til statskassen d) Gjeld til off, fond e) Gjeld til Norges Bank og aksjeog sparebanker Sept Des Mars Juni Sept Des ' A %12. Mars Juni Sept A. Aktiva B. Passiva a) b) C) d) e) a) b) Kontantbeholdn. av egne Norges Aksje- Thendeh.- Beholdn. Til gode i Andre verdipapirer Utlån og sjekker obligasj. aksje- og og fonds gjeld ihendeh.- Bank og kapital obligasj.- spareb. Mill. kr Kredittforeninger o Statsb. og kredittfor. i alt c) Gjeld I a) til Norges Utlån3 b) Mill. kr. Bank og aksjeog sparebanker Thendeh.- obligasj.- gjeld * 1950* 1951* `) * Sept Des * Mars Juni Sept Des A834.5 A846.1 A , A A A A * Mars Juni Sept A A A Tallene gjelder ved utgangen av år og kvartal. 2 Fullstendig liste over de institusjoner statistikken omfatter finnes i «Statistiske Meddelelser» nr Av dette ennå ikke utbetalte lån i statsbankene: pr. 31. des ca. 1 mill, kr., pr. 31. des ca. 1.7 mill. kr., pr. 31. des ca. 50 mill. kr., pr. 31. mars 1950 ca 54 mill. kr., pr. 30. juni 1950 ca 47.5 mill. kr., pr. 30. sept ca. 40 mill. kr., pr. 31 des ca. 30 mill, kr., pr. 31. mars 1951 ca. 22 mill. kr., pr. 30. juni 1951 ca. 15 mill, kr. og pr. 30. sept ca. 10 mill. kr

35 *33 Nr. 12. X. Penger og kreditt. A. B. Total' Industri 34. Aksjeindeks' C. Skipsfart D. b) Obligasjoner Hvalfangst E. Banker F. Forsikring Kjøperkurs i pct. av aksjenes pålydende A. B. Oyeblik Kurs' kelig rente4 36. Omsetning av verdipapirer 7 A. B. Av dette på Oslo Bors I alt a) Aksjer Obligasjoner Endsjoner av aksjer Pct. Mill. kr. Mill. kr Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli 12.S Aug Sept Okt, Nov , , Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side Omfatter ogsa transport, handel m. v. 3 1 S. M. 1950, nr. 1, side *32 finnes en fortegnelse over de obligasjonsserier beregningen omfatter. 4 Mulig kurspvinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 1. halvår: 102.1; 2. halvår: halvår: 3.43; 2. halvår: Ved meglere og ved banker med fondsavdeling. 3

36 1952. *34 A. I alle aksjeselskaper B. I nye aksjeselskaper C. a) I alt b) Av dette a) 1) Skipsf art 2) Handel X. Penger og kreditt. 38. Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskaper kr. 3) Industri 4) Byggevirksomhet' I alt I)) 1) Skipsfart I eldre aksjeselskaper 2) Handel Av dette 3) Industri 4) Bygge - vir ksomhet' Jan.- juli , Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des S , Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Auv. Sept. Okt Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli S Omfatter også drift av bygårder

37 *35 Nr. 12. X. Penger og kreditt. A. Apnede konkurser a) Byer b) Bygder 39. Betalingsforhold B..Apnede akkordf orhandlinger a) Byer b) Bygder C. Avholdte utleggsforretningeri a) Byer D. b) Bygder Vekselsprotester 2 Pct. 40. Valutakurser på Oslo Bors 3 kr.pr. Paris kr. pr. 100 fres New York kr. pr. London Stockholm Kobenh. kr. pr. kr. pr sv. kr. d. kr Jan Feb Mars April. 10 Mai.. 7 Juli 7 Juni Aug Sept. 13 Okt. 14 Nov. 13 Des Jan 9 3 Feb Mars April Mai Juni Juli 6 7 Aug Sept Okt 13 6 Nov Des Jan 6 5 Feb Mars April Mai Juni 19 8 Juli 8 5 Aug 7 5 Sept Okt Nov ' , ' f.) ` 20 2.' ) :i , , Etter tidsskriftet «Creditreform». 2 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksedter i et utvalg av banker. 3 Gjennomsnittstall. 4 Av dette i Aker 1948: 11, 1949: 18, 1950: 17,1951: 15.

38 1952. *36 Etter statsregnskapet Bev. budsj Forel. tall' Juli juni Juli okt Juli..... Aug Sept. Okt. Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt A. Ordinsor skatt på formue og inntekt Kap. nr Xl. Offentlige finanser. 41. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter.' 1000 kr. B. Tilleggsskatt på fortune (E hstraord. formuesskatt) Kap. nr C. Skatt på, inngangspenger Kap. nr D. Kap. nr E. Kap. nr. I 2005 F. Kap. nr G. So- rskilt skatt innte tsstigning Arveavgift Motorvognskatt Tollinntekter Kap. nr H. Laste- og fyravgifter Kap. nr Overskott av A/S Vinmonopolets drift Kap. nr I Nov Des. Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens løp er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap og 2012 som viser henholdsvis falne (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter.

39 *37 Nr. 12 K. Brennevinsoms. _ avgift Kap. nr Xl. Offentlige finanser. 41. Statsregnsk. oppgjør for enkelte storre innt.poster. 1 forts.) kr, b. Kap. nr M. Skjenkeavgift Brennevinstilvirlin.- avgift Kap. nr N. 01- avgift Kap. nr Sj okolade- og 5' er- _ av Kap. nr 2020 P. Tohakkstempelavgift Kap. nr Q. Omsetn.avg. av alkoholfrie drikkevarer og fruktvin Kap. nr It. Omsetn.- avgift av visse varer Kap. nr S. Vanlig omsetflingsavgi f t2 Kap. nr T. Fyrstikkavgift Kap. nr Etter statsregnskapet S Bev. budsj Forel. talli Juli juni Juli okt Juli Aiic, sept Okt Nov Des Jan reb S Aars April Mai Juni Œ Tub S A.ug Sept Wit Nov Des 1. Se note 1 foregående side. 2 Før juli 1952 midlertidig omsetningsavgift til kriseformål. 3 Se note 2 neste side.

40 1952. *38 XI. Offentlige finanser. 41. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større inntektsp.' (forts.) kr. W. x. Z. A Z. A.A. B.B. C.C. Krisetil- K risetil- leggsavg. Avdrag Statsbaneneverket, verket, Post- Telegraf- Veiavghter leggsavg. på topå øl bakksstående Sum over- over-over på utevarer fordr. skott' skott' skott3 U. K rigetil - leggsa vg. på brennevin og vin Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr Kap. nr og 2062 Y. Renter av statens kontantbeh. og utestående fordr. Kap. nr Kap. nr Kap. nr Kap. nr. Kap. nr Etter statsregnskapet Bev ' ' , ' ' ) s i Forel. tall' Juli juni Juli okt I , Juli , Aug t r Sept f ± i 612 Okt f Nov t Des Jan I Feb f Mars L_ f Mai ± , J Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov Des ' j ± ±1115± : Se note 1 to sider lenger fram. 2 Fra juli 1952 blir krisetillegsavg. på øl fort på kap. nr ølavgift. 3 Fra og med 1932/33 er renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene. Fra og med juli 1951 belastes ikke Statsbanene for renter. 4 Statsbanene juli august. Telegrafverket juli august.

41 *39Nr kvartal 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» * , * XII. Lønninger og priser. 42. Gjennomsnittlig timefortjeneste" for voksne menn i industri.'kroner A. B. Malm- og metallutvinning Total a) Av dette: I alt G. Treindustri a) I al kvartal » » kvartal kvartal » » Av dette: b) Sagbruk og høvle- Fier , Av dette: Tekstilb) 0) Bryg- industri Herme- gerier og tikk- mineralindustri varintabrikker Papirindustri b) Gruveog hyttedrift Jorde) og stein- Elektro. industri niet.- industri I " Lær- og gummivareindustri a) Av dette: I alt b) Gu varein d ustri a) I alt 2, E. C. D. Nærings- og nytelsesmiddelindustri J. Kjemisk og elektrokj. industri a) Av dette: I alt b)elektrokjem. industri Olje- og fettindustri F. Bekledningsindustri a I Av dette alt L. Jern- og metallindustri Av dette: I alt b) Mek. verk.- steder b) Skotøyindustri L Div. bedrifter Gjennomsnittsfortjeneste IA tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene kvartal kvartal

42 I *40 XII. Lønninger og priser. 43. Gjennomsnittlig timefortjenestel for voksne kvinner i industri. 2 Kroner A. Total B. Malm- ot a 11 l.1.-e utv. C. Nærings- og nytelsesmiddelindustri D. a) Av dette: Bekledningsindustri I alt b) Ilermetikkindustri c) gelzg-og mine- ralv.- fabr. d) Sjokoladefabr. e) Tobakksfabrikker a) I alt Avdette: b) Kop- feksj.- industri c) Skotøyindustri * kvartal , » » , kvartal » » » kvartal » » 1 E. F. G. H. I. J. K. L. M. Lær- og gummivareindustri Kje- Tekstilindustrtasie - industri industri -- fett- I metall- bedrif- Triko-, Tre- Papir- misk Olje- og Jern- og Div. Av og elek- industrii dette: trokje- ;,,, industri industri ter I alt b) Gum- i qi:stri mivareindustri I 1939 * , ' kvartal » 2, » kvartal 2, * t r) kvartal )) , » Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene kvartal.

43 *41 Nr. 12. XII. Lønninger og priser. 44. Gjennomsnittlig timefortjenestel i håndverk og i entreprenorvirks. 2 K roner A. Handverk. fagarbeidere, menn C. a) Total b) Polygrafisk industri 3 1) Av dette: I alt 2) Boktrykkerier 1) I alt c) Bygningsfagene d) 2) Byggog tommerfaget Av dette: 3) Malerfaget 4) Murerfaget 5) Rorleggerfaget Entreprenorvirksomh. (fagarb. og hjelpear beidere) Bakerog konditorfaget e) Slakter og poisemakerfaget kvartal kvartal 2. 3.» 4.» kvartal 2.» kvartal 3.» 4.» kvartal 2.» 3. 4.» kvartal 2.» 3.» * * B. Håndverk, hjelpearbeidere, menn , Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalst 3 Flere arbeidere i denne gruppe - særlig i avistrykkerier - har kortere arbeidstid enn 48 timer. Gjennomsnittsfortjenesten pr. faktisk arbeidd time ligger derfor noe høyt i forhold til fortjenesten for arbeid på normal tid kvartal.

44 1952. *42 XII. Lønninger og priser. 45. Engrosprisindeks = Total B. Animalske næringsmidler C. Vegetabilske næringsmidler E. D. Vegetabilske nytelsesmidler Firstoffer og gjødning F. Brensel og oljer H. Stein-, leirvarer 0.1. I. G. Jern og metaller og jernog metallvarer Trevarer K. Tremasse. cellulose og papir L. Tekstilvarer ' : ' Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Se -pt. Okt. Nov Des : , Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 23: r) , Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov L Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag

45 *43 Nr. 12. Huder, ler og skotøy N. b) Råvarer c) og halv Helfabrikata fabrikata Gummiprodukter 0. Kjemiske og tekniske varer XII. Lønninger og priser. 45. Engrosprisindeks (forts.) = 100 P. Jordbruksvarer Q. a) I alt b) A nimalske c) Vegetabilske R. Kolonialvarer Fôrstoffer og gjødning S. Industrivarer a) I alt ' le/ Jan. Feb. Mars April Mai Juri Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des , , Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des , ' , Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. ' : " I Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag

46 1952. * Jan Feb Mars.. April.. Mai... Juni... Juli Aug,.. Sept. Okt.. Nov. Des Jan Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni Juli Aug... Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars.. April.. Mai.. Juni... Juli Aug... Sept. Okt. Nov... A. Total a) b) Med fag- Uten fagforeningskontingenforeningskontingent i 1 XII. Lønninger og priser. 46. Indekstall for levekostnader for arbla miller i byer og industristeder. 1949= B. Matvarer a) I alt b) Kjøtt og kjøttvarer c) Flesk d) Fisk og fiskevarer e) Mjølk, smør, ost og egg f) Poteter grønns, frukt og bær g) Mjøl, gryn Ill. V. h) brod og andre bakervarer , n , , i De gamle indeksrekker med 1938 = 100 er omregnet med 1949 = 100. Fra og med januar 1950 bygger beregningene på det gjennomsnittsforbruket som ble konstatert ved husholdningsregnskapsundersøkelsen i 1947/48 med unntak av at forbruket av fett, sukker, mjølk og flute er ført h jour. Husholdningsundersøkelsen i 1947/48 omfattet 452 arbeiderfamilier i byer og industristeder. Disse familiers gjennomsnittsstørrelse var 3.61 personer og gjennomsnittsinntekten kr Til og med 1949 bygde beregningene på forbruket hos en gjennomsnittsarbeiderfamilie på 4.46 personer - konstatert ved en husholdningsregnskapsundersøkelse i 1927/28 blant 135 arbeiderfamilier i byer.

47 *45 Nr. 12. XII. Lønninger og priser. 46. Indekstall for levekostnader for arb.fam. i byer og industristeder (forts.) B. Matvarer C. i) Kolonialvarer i) Annet Drikkevarer og tobakk D. Lys og brensel E. a) Kull, koks, ved og petroleum b) Gass og elektrisitet Bekledning F. Husleie G. Andre utgifter a) b) Med fagforeningforenings- Uten fag- kontingent kontingent q Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb 163, Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov..

48 1952. *46 A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, bankekjøtt» mellomstek» høyrygg» bibringe Kalve - kjøtt, ferskt, gjøkalv, stek..» bryst. spekalv, stek med knoke forpart Sauekjøtt, ferskt, stek» bog bryst - salt, norsk forpart...» lår Hvalkjøtt Kjøttdeig, alminnelig Karbonadedeig Kjottpolser, rå - kokte og røykte Kjøttpudding Lungemos Blodpølse Hermetiske kjøttkaker Servelatpolse Okserull Spekepolse, fårepølse stabburspolse Leverpostei (i løs vekt) Skinkestek Flesk, ferskt, norsk sideflesk - saltet,» Distriktsfisk, fersk. Torsk, med hode og innmat Stor sei,»»» Flyndre,»»»» Hvitting,»»» Makrell,»» >> Tilfort fisk, fersk. Torsk, uten hode og innmat Hyse, ))»»»» med hode, uten innmat Stor sei, uten hode og innmat Flyndre, med hode, uten innmat. Stor kveite, oppskåret Tilvirket fisk. Fersk, renskåret, torskefilet >> seifilet Sprengt torskefilet, med ørebein Lønninger og priser. 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industristeder.') Mengdeenhet Stigning Gjen- fra 1949 nom- snitt Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. til okt kg » » » » Ore Pct » >> » » » , » » » » » » /1 o boks hg S kg » » » » » » Oppgaver innhentes fra 53 byer og industristeder. For enkelte varer omfatter gjennomsnittet et mindre antall da en ikke har priser for alle varer fra hvert sted

49 *47 Nr. 12. XII. Lønninger og priser. Mengdeenhet 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Gjennomsnitt Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Ore Stigning fra 1949 til okt Pet. Sprengt, hodeløs, flekket torsk... kg 140 Lakesaltet, fullsaltet, kjakeskåret, flekket uer» 177 Røykt hyse uten hode og innmat» 22 -»- med hode, uten innm.» 181 Klippfisk fra Møre.» 257 Tørrfisk» 279 Lutefisk» 108 Fersk sild (ikke småsild)» 113 Saltet feitsild fra tønne» 160 Varmrøykt sild» 177 Fiskeboller, prima av norsk hyse Vio boks Fiskepudding kgs 235 Sardiner i olje, norsk 1/4boks 93 Gaffelbiter. 1/16 # 58 Krabbe, naturell 1/4» Mjølk, nysilt, (i lost mål, butikksalg) » på flasker» skummet» 21 Kremfløte, 35 %» 474 Fløte, 10 To» 1164 Fløte, 20 0/0» 2251 Kondensert mjølk, norsk, usukret. 1/,boks 84 Smør, meierismør, Kløvermerket. kg fjellsmør» 579 Margarin» 100 Kunstsmult» 110 Matolje, i løs vekt, uten flaske g 56 Ost, norsk sveitser kg 481 Normannaost, helfeit F 45» 477 Ost, gaudaost, halvfeit H. 30» nøkkelost, halvfeit H » geitmysost, B.G. 28» 366 Fløtemysost, halvfeit H. 20» 254 Mager mysost» 153 Pultost, gjæret, fast type» 212 Egg, beste kvalitet» 529 Rundstekt husholdningsbrød» 51 Hveteloff, vannloff» 96 Kneipbrød» 60 Grovbrød» 48 Vørterkake» 134 Kavringer, sukkerkavringer.» 488 Wienerbrød stk. 12 Flatbrød, Ideal pk. å g Potetmjøl, superior eller liknende kg 164 Hvetemjøl, finsiktet, norsk formaling» 64 Rugmjøl, finsiktet» 43 Byggmjøl, norsk» S W i Gj.snitt for Oslo, Fredrikstad, Moss og Molde. 2 Gj.snitt for Drøbak, Lillestrøm, Lillehammer. Raufoss, Grimstad, Haugesund, Stavanger og Bergen

50 , / *48 XII. Lønninger og prisee. Mengdeenhet 47. Detaljpr. i gj snitt for en del byer og industrist. (forts.) Gjennom- Mai snitt Havremjøl, norsk finsiktet Kg Semulegryn (av hvete) Byggryn, hele, norsk formaling» Havregryn, norske pressede Risengryn, prima» Makaroni pr. pakke å '/, kg /4 kg Poteter, norske 3 kg Kålrot kg Hodekål Blomkål Agurker (slangeagurker)» Gulrotter Sellerirøtter.» Tomater S Lok (alm. matløk)» Rabarbra Tomatpuré boks Spinat /4boks Bonner, brune kg Erter, gule» grønne Boer, tyttebær» blåbær» br i igebær» jordbær >> Bananer.» Appelsiner» Epler, friske, norske Gravenstein, 1. sortering» 265 Epler, tø r kede» Plommer, tørkede Calif., stk» Rosiner, Sultana» Aprikoser, Californiske ex choice» Hermetiske pærer, norske boks plommer Syltetøy, eple 1/, gl : g Kamferdrops i los vekt 100 g Sirup Kg Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade nr. 3» Kakao, norsk (pr. pakke å 1 kg)..» Te, Ceylon» Kaffe, brent» Salt, kjøkkensalt Eksportøl (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé) fl Pilsnerøl Landsøl Selters Brus Juni Juli Ore 1952 Aug. Sept. Okt * Stigning fra 1949 til okt Pct

51 *49 Nr. 12. XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Mengdeenhet Gjennomsniff Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. B. Lys og brensel. Petroleum, Water White Kull, husholdnings-, tilkjørt 100 kg Koks importert, tilkjørt (under 5 hl) hl Granved, hel, 60 cm lang tilkjørt.. m,.favn kappet tilkjørt l Bjørkeved, hel, 60 cm lang tilkjørt kappet tilkjørt Ore Stigning fra 1949 til okt C. Bekledningsartikler og skotøy. Dress-stoff av kamgarn, norsk, vekt ca. 550 g, 140 cm bredt. m streichgarn, vekt ca. 550g, 140 cm bredt.. Helullent norsk kåpetøy av streich» garn, vekt 600 g, 140 cm bredt.. )) Kjoletøy av kamgarn, norsk, veit ca. 280g, 140 cm bredt» Kjoletøy av streichgarn, vekt ca 280 g, 140 cm bredt Cellull kjoletøyer (vistra), trykt, 70 cm, vekt 85g Cellull kjoletøyer (vistra), ensfarget, 70 cm, vekt 110 g Blåtøy, norsk, monstret, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 g Bleikt lerret, norsk, ca.140 cm bredt, vekt ca. 240g Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240g Staut, 70 cm bredt, vekt ca. 100 g Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 g Kjøkkengardinstoff, bomull, vekt ca. 55 g, 50 cm bredt Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg.. Ullgarn, kamgarn, farget stk kg streichgarn, farget Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca 550 grams vare, utstyr B stk Dress (konfeksjon) av streichgarn, utstyr C Kjole (konfeksjon) av kamgarn utstyr B Kjole (konfeksjon) av streichgrarn, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon) dobbeltspent, utstyr C Vinterkåpe (konfeksjon), utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfór) Herrevindjakke (av norsk vindtøy, ikke poplin)» Overall, dobbelt semi, norsk Kjeledress av dongery, norsk, dobbelt scan Pct » t »

52 1952. *50 XII. Lønninger og priser. Mengdeenhet 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Gjen nom- - snitt Ore 1952 Mai Juni Juli Aug. Stigning fra 1949 Sept. Okt. tit okt Pct. Herrefrakk av lett oljetøy - av tykt oljetøy. Arbeidsskjorte (blåskjorte), norsk.. Mansjettskjorte, kulort med 2 snipper Herretroye av kardegarn, 50 % ull, nr. 50 Herrebenklaer av kardegarn, 50 % ull, nr. 50 Herretroye av kardegarn, 100 % ull nr. 50 Herrebenklær av kardegarn, 100 % ull, nr. 50 Herretroye, trikotasje av makko. Herrebenklaer, trikotasje av makko Guttetroye av bomull, nr. 6 Guttebenklær av bomull nr. 6 Dametroye, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, norsk nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, midd. kval., fasongstr. norsk, nr. 9%.. Damestromper av kamgarn, fasongstr., nr. 9% Damestrømper av kardegarn, fasongstr., nr. 9 1/2 Herresokker av kamgarn - av kardegarn Barnestrømper av kamgarn, nr. 6 av kardegarn, 100 % ull, nr. 6 Alminnelig blot herrehatt (hårhatt) Heirefettlærstøvler, plugget Bokskalv sko, svarte, alm. snore, herre, nr. 42 Bokskalv sko, svarte, alm. snore, dame, nr. 39 Gummisko, grå, nr. 32 Herrekalosjer, alm. svarte, norske Damekalosjer, alm. svarte, norske Halvsåling og flikking av herresko Ha lvsåling og flikking av damesko.. stk » I par stk par stk par stk par stk par stk par stk par ) i D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkel 185 cm x 75 cm Kassedivan, prima kvalitet, dobbelt 185 cm x 75 cm Jernspiralseng uten madrass.. Enkelt spisestuemøbl. i eik (buf fet, dekketoyskap, bord og 6 stoler).. stk

53 *51 Nr. 12. XII. Lønninger og priser. Gjennomsnitt Mengdeennet 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt, Ore Stigning fra 1049 til okt Pet. Salongbord i bjørk eller eik, 110 cm X 55 cm Bokreol i bjørk eller eik, 110 cm X 90 cm Radiobord med hylle i bjørk, 65 cm x 35 cm Kjøkkenbord i furu, umalt, 90 cm X 60 cm, med skuff 13udalstol, umalt, uten arm Taburett, umalt Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang. Inoksydert gryte, 28 cm i diameter Støpt emaljert gryte ca. 51 Jøtul jernpanne (stekep.) 230 mm. Galvanisert bøtte, 12", alm. tykkelse - koksboks nr. 7 - vaskekjele, 34 cm Norsk aluminium kasserolle, m. ører tykkb. nr. 777, 22 cm, 5 1. m lokk Norsk aluminium kaffekjele, tykkb nr. 720, 18 cm, 2.41 Husholdningsvekt, Aanonsen, 10 kg Brødboks m. skyvelokk, Aanonsen Brødkniv, Aanonsen Bordkniver med sort skaft og rustfritt blad, Aanonsen Bordkniver med hvitt skaft og rustfritt blad, Aanonsen Spiseskjeer, rustfritt stål - sølvplett, 20 g - sølvplett, 40 g Alm, glatte hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter Alm. glatte hvite steintøykopper.. Alm. ølglass uten stett, 2 dl Vrimaskin, Acmé Sink vaskebrett nr. 3 Oks, Mustad nr. 6, med skaft Kongsberghammer nr. 11/4 Elektrisk komfyr, Rex, type B. 0.3 Lerf oss - strykejern, Rex, 350 watt. Elektriske lamper, 25 w, klar were. Skurebørste av hvit fiber, Jordan, nr Grønnsåpe Soda Lut Hårklipping, herre - dame Kinematografbillett, alm. plass... Innenbys buss- og trikkebillett... stk » » , » » , » » » dusin » » » , » » , , stk , kg

54 1952. '.,, a *52 XII. Lønninger og priser. 48. Jordbrukets prisindeks.' 49. Produsentpriser ved 6 av landets større byer. 2 A. Jordbruksprodukter B. A. B. C. D. le. F. 1G. a) b) c) Produk- Oksekjøtkjøtt Flesk Saue- Plante- Husdyr promidler sjons- Havre Høy Poteter Egg I alt pro- dukter dukter Driftsåret 1. april-31. mars 1938/39 = 100 Kr. pr. 100 kg Kr. pr. kg A A155 A A159 A A A A170 A A264 A215 A A286 A April... Mai Juni.. Juli Aug... Sept... Okt.. Nov... Des A A A A A A A A A April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des, , Jan..... Feb.. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des 1952.* Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov A A A A A A A A A A A A A A A A A A A A Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Sept Cgd. Nov. Des. 1952,* Jan. Feb. Nhus April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Fra Norges Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Månedstallene er beregnot uten grønnsaker og ull. 2 Fra Landbrukets Prissentral. Havreprisen gjelder levert nærmeste jernb.st. eller kai.

55 *53 Nr. 12. XII. Lønninger og priser. A. Murgård i by 50. Indekstall for byggekostnader.' Oktober 1940 = 100. B. Tomannsbolig i tre C. Våningsbus på landsbygda A. Murgård i by B. Tomannsbolig av tre mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars sept Om beregningsmåten se: Indeks over byggeomkostninger, N.O.S. X 30. A. Totale byggekostnader Januar 1932 = 100 a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) C. Våningshus på landsbygda Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler 51. A/S Stormbulls indekser. C. Prisindeks for handelsstål fra lager A. Totale byggekostnader Januar 1932 = 100 a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler C. Prisindeks for handelsstål Ira lager Desember 1938 = 100 Desember 1938 = Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb `i Mars April _4 Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des...

56 1952. *54 A.IB S Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. A. I alt B. Bygder i alt b) Alkoholsvakt C. a) I alt Jan.-feb Mars-april Mai-juni Juli-aug Sep.-okt Nov.-des * Jan.-feb Mars-april Mai-juni Juli-aug Sept.-okt Nov.-des... XIII. Ymse. 52. Forbruk av visse nytelsesmidler. c) Middels alkoholstyrke d) Alkoholsterkt 53. Drukkenskapsforseelser. b) Oslo C. D. Mine- a) ral- Alkovann holfritt Brenne- Vin vin og -it c) øvrige byer E. F. For- Samlet bruker- nes utg. alkohot for_ til alko- bruk hol- holdige 100 0/0 drikke- 1 varer Byer G. Omsetn. av tobakksvarer 1, liter Mill. kr. d) Byer med brennevinsomsetning i ) I alt 12)Eksk1.0slo H. Omsetn. av sj okolade- og sukkervarer , * e) Byer uten brennevinsomsetn A A A A A A A28695 A A A A l2 103 A A23786 A A A2969 A 1420 A A3 755 Al 868 A A4242 A2019 A A4 381 A2 135 A A4 179 Al 917 A A4260 Al 923 A A3552 Al 506 A A4 174 Al 897 A A4464 A2 174 A AS 183 A2469 A Tallene bygger pa ToLakksbeskatningens oppgaver over solgte stempelmerker. 2 Verditallene er Leregret rå grunnlag av detaljpriser. 3 Tallene bygger på Handelsdeparternentets oppgaver over fabrikkenes produksjon. 4 A/S Vinmonopolet fikk brennevinsutsalg i Harstad fra 13. oktober 1952.

57 *55 Nr. 12. XIII. Ymse. 54. Beholdningsoppgaver for visse varer.' A. Kull ' B. Koks og sin" dent C. D. E. Bensins Brenoljers Lin- lie' F. G H. T5115 (vasket Bom- Ullvekt) ull. gam. og tops I. Bom - garn. J. Huder s lc 19ngn. K. Skotøy7 a) Lav og skinr b) Gumm i 1000 tonn Tonn 1000 par - I Des Des Des Ï Des , Des Des Juli Aug Sept Okt. 4'R I Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni A Juli Aug Sept Okt Nov Des , Jan Feb Mars A3 036 A 992 April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Tall ene bygger på Handelsdepartementets oppgaver og gjelder for utgangen av maneden. 2 Beholdninger hos handelsimportorer, gassverk, direkte importerende industrielle bedrifter, dampskipsselskaper og N.S.B. 3 Importorenes beholdninger. 4 Oljemøllenes beholdninger. Linfrø er omregnet til oljeverdi. 5 Fabrikkenes beholdninger. 6 Hos garverier og hudgrossister. 7 Totale beholdninger i industri og handel.

58 1952. *56 A.IB.IC. Produksj.indeks Syssel- Arbeidssettings- lose indeks, fagf.- indastri medl. 1, = 100 pers = April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov_ Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni A Juli Aug Sept Okt Nov.... XIV. Utland. D. Engrosprisindeks Detaljomsetn.- indeks 1947 = Danmark E. F. G. H. a) b) Animalsk Indu- jordbr.- stri produksjon' Innførsel Utførsel' Seddelomløpb Effektiv rente på statsobligasjoner' Mill kr. Pct , J. 1K. Leve- Gj.sn. kost- time nads- forindeks7 tjeneste. 100 Ore Basert på utførte timeverk. 2 Månedstallene er korrigert for varierende antall arbeidsdager som følge av søndager, helligdager o. 1., men ikke for sesongvariasjoner eller ferie. 3 Mjølk, smør, ost, okse- og kalvekjøtt og flesk, egg. Fra og med 1946 omfatter tallene også produsentenes forbruk av egne produkter. 4 Innenlandske varer. 5 Ved utgangen av år og måned. 6 3 % % uoppsigelige statsobligasjoner. Begynnelsen av hvert kvartal. 8 Faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel

59 *57 Nr April Mai Juni Juli Aug Sept. Dkt. soy. Des L951. Tan Feb. V1ars kpril dad funi fuli Vug. Sept )kt. q-ov. )es an. reb. Jars pril lai uni uli Lug. ept. 1kt. A. Syssel-,,i, t is., indeks, ad trii 1948 = pers. C. B Ȧrbeidsløse fagf.- medlemmer Pro- duksj.- indeks, industri2 D. E. a) I alt XIV. Utland. Utførsel b) Papirmasse 56. Sverige c) Papir og papp F. Volumindeks G. a) Innførsel b) Utførsel SeZel-; P H. Effektiv rszte: Mill. kr ton& 1948 = 100 Mill. kr. Pct I. J. Innførsel obligasjoner' EnpfirsTindeks' Levekostnadsindeks J I i : J J J J j WI j } j (f i ') A , A , J A l j J A if j : Inklusive gruvedrift, men eksklusive gass. elektrisitets- og vannverk. 2 Sveriges Industriirbunds månedsindeks knyttet til Kommerskollegiums årsindeks. Korrigert for varierende antall rbeidsdager i måneden. 3 Tørr vekt. 4 Ved utgang av år og måned. 5 3 c/c, uoppsigelige statsbligasjoner; års- og månedsgjennomsnitt. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. Direkte skatter og sosiale tilskott er holdt utenfor. 8 Fra 1948 omfatter serien også jordbruksrbeidere.

60 1952. *58 XIV. Utland. A. Sysselsettingsindeks, industri1, B pers. Arbeidsløyse C. ID. Pro- Produksjon av duk- sj ons- a) b) indeks, Stål Kull' industri' = 100 tonn 57. Storbritannia og Nord-Irland E. F. Detalj - omset- Innnings- forsel 4 indeks' Mill tonn = 100 G. H. Volumindeks Utførsels a) b) Inn- Utførsel' førsel" Seddelomlop. J. Effektiv rente, statsobl.' Mill = 100 I Mill. Pct "105 " April Mai " Juni "20.8, Juli Aug Sept " Okt Nov. Des Jan Feb.. Mars. April. Mai Juni.. Juli Aug Sept.. Okt..... Nov.. Des " " "21.7 Jan LI 118 " I Feb Mars "23.6 April LI Mai Juni ' 215 Juli Aug... Sept Okt Nov f Eksklusive Nord-Irland. 2 Årstallene gjelder for midten av året. 3 Inklusive bygge- og anleggsvirksomhet. 4 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. 6 Ved utgangen av år og maned. 7 % Consols. Månedsgjennomsnitt. 8 Ny indeks juni 1948 = Til og med juni 1948 bare arbeidsløysetrygdede. Senere samtlige arbeidsløse registrert ved arbeidsformidlingen. Årstallet gjelder juli-desember uker. De øvrige månedstall angir produksjonen i 4 uker. Ny indeks = Ny indeks , ,

61 *59 Nr. 12.' XIV. Utland. 57. Storbritannia og Nord-Irland (forts.) 58. Vest-Tyskland. 59. Belgia K. Engrosprisindeks L. Levekostnadsindeks M. Time-. fortjenestel Pence B. A. Sysselsettingsindeks, industri 1948 = 100 Arbeidsløyse 1000 pers. C Ṗro duk -. sjonsindeks, industri B. Produksjon av a) stål b) Kull 1948 = tonn E. Levekostnadsindeks = 100 A. Arbeidsloyse 1000 pers. B Ṗroduksjonsindeks, industri = v April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan , Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni t Juli Aug , Sept i Okt Nov.. C. Produksjon av a) b) Stål Kull 1000 tonn I industri, gruvedrift, bygge- og anleggsvirksomhet og transport. 2 Ny indeks. 17 juni 1947 = 100. Gjennomsnitt jan mai: 132, gjennomsnitt juni des.: Oktober. 4 Juli. 5 Gjennomsnitt av juni-, september- og desember-tallene. 6 Mars-desember. 7 Serien gjelder bare Bizone. 8 Fra og med 1945 refererer tallene seg til pliktig arbeidsloysetrygdede. For 1945 var arbeidsloysetrygden frivillig Juli desember.

62 1952. *60 XIV. Utland. D. E. 59. Belgia (forts.). 60. Frankrike. F. G. Daai- ()Insetflingsindeks Innforsell Utførsel' Seddelomlop2 El. Effektiv rente, statsob1. 8 I. J. Engros prisindeks Detaljprisindeks A. Sysselsettingsindeks, industri B. Arbeidsloyse4 C. Produksjonsindeks industri5 D. Produksjon av a) Stål b) Kull April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov = 100 Milliarder frcs. Pct..-_-_- 100 = 100 = 100 pers. = tonn , ; i j Inklusive Luxemburg unntatt for januar-april Inklusive Luxemburg. 34 ()/0 statsobligasjoner. 4 Arbeidsløse som får understøttelse ved månedens utgang. Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden, men ikke for sesongsvingninger. 6 November-desember. 7 Januar-august.

63 *61 Nr. 12. E. F. G. Volumindeks Milliarder fres = 100 XIV. Utland. 60. Frankrike (forts.). 61. Sambandsstatene. Seddelomløpa Millard. fres. Arbeidsløyse Ut- forsel2 Innforsel' a) b) Inn- Utførsel forsel Effektiv rente, statsob1. 4 Pet. J. K. Engros- Detaljpris- prisindeks indeks = 100 Frcs. A. Sysselsettingsindeks industri 1948 = 100 B. L. Gj.sn. timelønnssatser, industri pers. C. Produksjonsindeks industrif 1948 = 100 D. Produksjon av a) b) Stål Kuli Mill. tonn " L April 92.9 Mai 80.6 Juni 96.9 Juli 74.1 Aug Sept Okt Nov Des I 74.5 I 90.7 J J l J Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des j J Jan Feb Mars Apr il Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Al A A Til innenlandsk forbruk. 2 Innenlandske varer. 3 Ved utgangen av år og måned. 4 3 % uoppsigelige statsobligasjoner. 5 Detaljpriser for 34 matvarer i Paris. Fra 1950 omfatter indeksen 41 matvarer. 6 Inklusive bygg og anlegg, transport, handel etc. 7 Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden. 8 Til og med 1938: 1928 = Fra og med 1945 er tallene beregnet ved hjelp av representative tellinger. 10 Til og med 1949: 1938 = 100.

64 1952. *62 D. Produksjon av c) Olje d) Automobiler. F. Mill tonn stk. = 100 Mil $ =100 Mill. $ G. H. Volumindeks a) b) I. E. Detaljomsetningsindeks Innførsel' Utførsel' Innførsel' Utførsel' Seddelomløp' J. K. L. M. N. Effek- Leve- Timetiv Moody's Engros- kost- fortj. rente, råvare- pris- nads- i industats- indeks indeks indeks strien obi." Pct. 31/ = 100 = 100 I Cents 0. Nasjonalinntekt7 Mil- Harder $ April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov A A A964 Al XIV. Utland. 61. Sambandsstatene (forts.) J j j ,L Oppgavene gjelder salg fra fabrikkene. 2 Oppgavene gjelder generalhandelen. 3 Til innenlandsk forbruk. 4 Av innenlandske varer. Ved utgangen av år og måneder. 6 Til og med 1939 delvis skattefri «Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid pi, 15 år eller mer. 7 Korrigert for sesongvariasjoner. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis. 8 Fra og med 1947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet.

65 *63 Nr. 12. I. Population. 1. Marriages, births, deaths, and emigration. A. Marriages. B. Live births. C. Deaths. a) Total b) Under 1 year. D. Birth surplus. E. Emigrants to over-sea countries. 2. Removals. A. Inland. B. To Abroad. C. From abroad. 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians. II. Employment and unemployment. 4. Employed persons compulsorily health insured. A. Total. a) Index. b) Number. B. Agriculture, forestry, and horticulture. C. Fisheries, catch. D. Navigation and other transport. E. Industry. F. Building and construction. G. Business. H. House work, cleaning. I. Pus blic administration and other service activities. J. Uncertain trade. 5. Unemployment. A. Number. a) Total. b) Industry. c) Building and construction. C. In the trade unions. a) 9 trade unions. b) Aletal-workers union. c) Building trades-union. d) Bootmaking trades-union. In. Agricultural production. 6. Number of controlled slaughter. A. Cattle. B. horses. C. flogs and pigs. D. Sheep. E. Goats F. Suckling calves. G. Fatted calves. 7. Dairy production. A. Volume of milk weighed in. B. Volume of skimmed milk returned to producers. C. Production of: a) Butter. b) White cheese. c) Brown cheese. d) Casein. 8. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers. A. Proteins. a) Imported. b) Norwegian. B. Carbohydrates. a) Imported. b) Norwegian IV. Fisheries. 9. Quantity of fish caught. A. Cod and Finnmark cod. a) Fish without head and viscera. b) Of which: 1) Salted. 2) Dried. 3) Fresh and canned. B. Winter herring. a) Total. b) Of which: 1) Fresh exported. 2) Salted. 3) Canned. 4) Oil and meal. 5) Bait. 6) Fresh for the home market. C. Fat h rring and small herring. D. Sprat. E. Mackerel and young mackerel. V. Industrial production. 10. Index of industrial production. A. Total. B. Of which: a) Ore and metal extracting. b) Canning industry. cl Other food industries. d) Textile industry. e) Shoe factories. f) Wood pulp and paper industry g) Chemical and electro-chemical industry. h) Steel and metal working Industry, i) Other industries. C. Export market industry, total. D. Home market industry, total. E. Producer goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. F. Consumption goods Monthly and Quarterly Statistics. English translation of the text columns and headings. industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. *1 1. Electricity production. A. Total. B. Electric plants, supplying: a) the electro-chemical and electro-metallurgical industries. b) other industries. c) domestic needs. 12. Gas production. 13. Production of certain commodities. A. Coal. B. Iron ore and ferro-titanium ore. C. Copper ores and copper concentrates. D. IVIolybdenite. E. Rutile concentrates. F. Zinc and lead ores. G. Pyrites. H. Pig iron. I. Ferrosilicon. K. Other ferroalloys. L. Aluminium. M. Copper. N. Nickel. 0. Zinc. P. Sulphur. Q. Cement. R. Nitrogen. S. Mechanical pulp, dry basis. T. Chemical pulp, dry basis. U. Cooking chocolate and. chocolate candy bars. V. Tobacco. a) Cigarettes. b) Cigars. c) Smoking tobacco, chewing tobacco and snuff. VI. Building. 14. Buildings under erection. A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl, kitchen). c) Floor-surface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. 15. Buildings completed A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floor-surface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. VII. Inland trade. 16. Index for the value of retail trade. A. The whole kingdom., B. Rural communities. C. Suburban districts. D. Rural districts, total. E. Cities. a) Total. b) Food and beverages. c) Clothing and textiles. d) Hardwares. e) Miscellaneous. VIII. Foreign trade. 17. Value of foreign trade. A. Imports. a) Total. b) Raw materials and semi-manufactures. c) Capital goods. 1) Total 2) Ships. d) Consumers goods. B. Exports. a) Total. b) Raw materials and semi-manufactures. c) Capital goods. 1) Total. 2) Ships, d) Consumers goods. C. Import surplus. 18. Index numbers of foreign trade. A. Volume index, a) Imports. 1) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. 1) Total. 2) Excl. ships. B. Price index. a) Imports. 1) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. 1) Total. 2) Excl. ships. IX. Communication. 19. Railways (State railways). A. Freight service. a) Total. b) Excl, ores on Ofoten Railway. B. Freight car loadings, broadgauge. C. Passenger service. D. Revenues from railway traffic. a) Total. b) Of which. 1) Freight service. 2) Passenger service. E. Current expenditurse of railways traffic. 20. Shipping. A. Vessels with cargo between Norway and foreign countries. a) Entered. 1) Total. 2) Norwegian. b) Cleared. B. Index numbers of shipping frights. Voyage frights. 21. Air-service A. Scheduled air-service. a) Kilometers flown. b) Passenger-kilometers. c) Freight, excess luggage and post, ton-kilometers. B. Landings at the most important air ports. a) Fornebu/Gardermoen. 1) Total. 2) Airplanes in scheduled service. b) Sola. 1) Total. 2) Airplanes in scheduled service. 22. Telegraphs. A. Telegrams. a) Despatched: 1) Inland. 2) Abroad. b) Received from abroad. B. Trunk calls. C. Gross revenue of stations. D. Current expenditure. E. Profits. 23. Postal service. A. Articles entered in registers at post offices. B. Revenue. C. Current expenditure. D. Profits. 24. Foreign tourist traffic. A. Arrived by. a) Railway. b) Boat. c) Car etc. by road. d) Airplane. B. Total. C. Of which. a) Swedish. b. Danish c) Finnish d) British. e) French. f) North American. g) Other. X. Money and credits. 25. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Short-term balances abroad. D. To credit on clearing account. E. Securities. a) Foreign. b) Norwegian. F. Loans and discounts. G. Occupation account (net) H. Note circulation. I. To debit on clearing account. Due to foreign banks. K. Balance with ECU. L. Sight deposits. a) Total. b) The state. 1) Total. 2) Regulation account, 3) Counterpart funds of ERP- arid AISAgrants. 4) Countervalue of Treasury Bills held by foreigns - banks. 5) Account for loans to governmental banks. 6) Other Government deposits c) Other public accounts. d) Domestic private stock and savings banks. e) Other accounts. 26. Bank clearings in Oslo. Turn-over. 27. Post-giro. A. Creditors' accounts. B. Turn-over. 28. Private joint stock banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) Treasury bills. e) Bearer bonds and shares. f) Mortgages. g) Other loans. h) Current credits. i) Other assets. j) Total. k) Of which claims on foreign debtors. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities.a) Share capital, funds etc. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. d) Current accounts with Norwegian banks. e) Creditors in. foreign currency f) Loans, rediscountings, acceptances. g)postal cheques advised cheques, collection of debt. h) Current credits. i) Other liabilities.

66 1952 *64 j) Total. k) Of which debt to foreign creditors. 29. Savings banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) To credit in foreign banks. e) Treasury bills. f) Bearer bonds and shares. g) Mortgages. h) Other loans i) Other assets. j) Total. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities. a) Own funds. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. d) Current accounts with Norwegian banks. e) Own loans and re-discountings. 0 Other liabilities. g) Total. 30. Private joint stock banks and savings banks. A. Deposits. B. Loans, excl, mortgage loans. C. Mortgage loans. D. Treasury bills, bearer bonds and shares. E. In cash and in Bank of Norway. 31. State banks. A. Assets. a) Cash in hand and cheques b) Holdings of own bearer bonds. c) Other securities. d) Claims on State Treasury. e) Claims on Bank of Norway and other banks. f) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. b) Bonds outstanding. c) Debt to State Treasury. d) Debt to Bank of Norway and other banks. 32. Credit associations etc. A. As sets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own barer bonds. c) Other securities. d) Claims on Bank of Norway and other banks. e) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. b) Bonds outstanding. c) Debt to Bank of Norway and other banks. 33. State banks and credit associations, total. A. Loans. B. Bonds outstanding. 34. Index of stock prices. A. Total. B. Industry. C. Shipping. D. Whaling. E. Banks. F. In surance. 35. Bonds. A. Prices in per cent of parity. B. Yields in per cent of parity. 36. Sales of securities. A. Total. B. Of which at the Oslo Stock Exchange. a) Stocks. b) Bonds. 37. Stock issues. 38. Registered new-subscriptions of capital in Norwegian joint-stock companies. A. In all companies. B. In new companies. a) Total. b) Of which. 1) Shipping,. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. C. In old companies. a) Total. b) Of which. 1) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. 39.Failures. A. Bankruptcy proceedings opened. a) Cities. b) Rural districts. B. Compositions entered. a) Cities. b) Rural districts. C. Foreclosures. a) Cities. b) Rural districts. D. Protested bills. 40. Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange. XL Public finance. 41. Monthly figures for certain state income items. A. Ordinary tax on capital and income. B. Supplementary tax on capital. C. Entertainment tax. D. Extra tax on increased income. E. Legacy and succession duty. F. Motor-car tax. G. Customs duties. H. Harbour and light house dues. I. Surplus from the Wine Monopoly. K. Tax on sale of spirits. L. Tax on spirits served in restaurants. M. Excise tax on manufactured spirits. N. Beer tax. 0. Tax on chocolate and sweetmeats. P. Tax and stamp' duty on tobacco. Q. Sales tax on non-alcoholic carbonated beverages and on fruit-wines. R. Sales tax on certain articles. S. Ordinary emergency tax on sales. T. Tax on matches. U. Emergency tax on wine and spirits. V. Emergency tax on beer. W. Emergency tax on tobacco. X. Road tax. Y. Interest on State's cash deposits and outstanding claims. Z. Instalments paid on outstanding claims. A-Z. Total. AA. State railways, surplus. BB. Postal service, surplus. CC. Telegraphs, surplus. XII. Wages and prices. 42. Average hourly earnings for adult male workers in industry. A. Total. B. Ore and metal extracting. a) Total. b) Mining and smelting. c) Electro-metallurgical industry. C. Clay and stone industry. D. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. E. Textile industry. F. Clothing industry. a) Total. b) Shoe factories. G. Wood industry. a) Total. b) Sawmills and planing mills. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry. J. Chemical and electro-chemical industry. a) Total. b) Electrochemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. a) Total. b) Engineering works. M. Various other industries. 43. Average hourly earnings for adult female workers hi industry. A. Total. B. Ore and metal extracting. C. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. d) Chocolate factories. e) Tobacco factories. D. Clothing industry. a) Total. b) Ready-made clothing. c) Shoe factories. E. Textile industry. F. Hosiery and knitted goods. G. Wood industry. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry. J. Chemical and electro-chemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. M. Various other industries. 44. Average hourly earnings in handicrafts and in building trades. A. Handicrafts; skilled labourers, men. a) Total. b) Polygraphic industry 1) Total. 2) Printing houses c) Building trades. 1) Total. 2) Carpenters and joiners. 3) Painters. 4) Brick-layers. 5) Plumbers. d) Bakers and pastrycooks. e) Butchers and saussage-makers. B. Handicrafts; unskilled labourers men. C. Building trades, skilled and unskilled labourers. 45. Wholesale price index. A. Total. B. Edible animal products. C. Edible vegetable products. D. Coffee, beer and. tobacco etc. E. Feeds and fertilizers. F. Fuel G. Iron and other metals. EL Stone and clay products etc. I. Wood products. K. Wood pulp and paper. L. Textile products. M. Hides, leather and footwear. N. Rubber products 0 Chemical and. technical products. P. Agricultural products. a) Total.. b) Animal. c) Vegetable. Q Groceries. R. Feeds and fertilizers. S. Industrial products. a) Total. b) Raw materials and semimanufactures. c) Manufactures. 46. Cost of living index for families of workers in towns and industrial areas. A. Total a) Incl. trade union levies. h) Excl, trade union levies. B. Food. a) Total. b) Meat and meat products. c) Pork. d) Fish and fish products. e) Milk, butter, cheese and eggs. f) Potatoes, vegetables, fruit and berries. g) Flour, grits etc. h) Bread and pastry. i) Groceries. j) Others. C. Beverages and tobacco. D. Light and fuel. a) Coal, coke, wood and fuel oil. b) Gas and electricity. E. Clothing. F. Rent. G. Other expenditures. a) Incl, trade union levies. b) Excl. trade union levies. 47 Average retail prices in certain cities. 48. Agricultural price index. A. Agricultural products. a) Total. b) Vegetable products. c) Animal products B. Means of production. 49 Producer prices on certain agricultural products. A. Oats. B. Hay. C. Potatoes. D. Eggs. E. Beef. F. Mutton. G. Pork. 50. Index numbers for building costs. A. Brick-built houses in towns. B. Two-family houses of wood. C. Dwelling-house in the country. 51 A/S Stormbull's in dexes. A. Total costs of building, a) Dwelling-house in Oslo (brick 'concrete). b) Twofamily wooden house in Aker. B. Price-index for building maerials C. Price-index for steel from stock. XIII. Miscellaneous. 52. Consumption of certain beverages etc. A. Mineral waters. B. Beer. a) Non-alcoholic. b) Soft. c) Medium. d) Strong. C. Wine. D. Spirits. E. Total consumption of alcohol (100 %). F. Consumers' outlay on alcoholic beverages. G. Sale of tobacco. Ti Sale of chocolate and sweetmeats. 53. Persons arrested for intoxication. A. Total, B. Rural districts, total. C. Cities. a) Total. b) Oslo. c) Other cities. d) Cities permitting sale of spirits. 1) Total. 2) Excl. Oslo. e) Cities without sale of spirits. 54. Stocks of certain commodities. A. Coal. B. Coke. C Gasoline. D. Fuel oil E. Linseed oil. F. Wool G. Cotton. H. Yarn. wool. I. Yarn, cotton. J. Hides. K. Footwear. a) Leather and skins. b) Rubber. XIV. Foreign countries. 55. Denmark. A. Employment index, industry. B. Unemployment among trade-union mem-

67 *65 Nr. 12. bers. C. Index of industrial production. a) Industry. b) Meat and dairy production, D. Retail trade index. E. Imports. F. Ex ports. G. Note circulation. H. Ef- - fective interest on State bonds. L Wholesale price index. J. Cost of living index. K. Average hourly earnings. 56. Sweden. A. Employment index, industry. B. Unemployment among tradeunion members, C. Index of industrial production. D. Imports. E. Exports. a) Total. b) Wood pulp. c) Paper and cardboard. F. Volume index. a) Imports. b) Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. T. Wholesale price index. J. Cost of living index. 57. United Kingdom, A. Employment index, industry. B. Unemploment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Retail trade index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Wholesale price index. L. Cost of living index. M. Hourly earnings. 58. Western Germany. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Cost of living index. 59. Belgium. A. Unemployment. B. Index of industrial production. C. Production of: a) Steel. b) Coal. D. Retail trade index. E. Imports. F. Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Retail price index. 60. France. A. Employ.. ment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D.Production of: a) Steel. b) Coal. E. Imports. F. Exports. G. Volume index. a) Imports. b) Exports. H. Note circulation. I. Effective interest on State bonds. j. Wholesale price index. K. Retail price index. L. Average hourly rate in industry. 61. United States. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. c) Oil. d) Automobiles. E. Retail price index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Price index for raw materials. L. Wholesale price index. M. Cost of living index. N. Hourly earnings in industry. 0. National income. Note : La traduction francaise des rubriques sera publiée dans le numéro suivant.

68 Kvinnen i erversvlivet. Utviklingen etter Av byråsjef Signy Arctander. Side 1. Innledning 335 Problemstillingen 1930 og Utviklingen inntil, under og etter krigen. 2. Folketellingenes materiale om ervery og livsstilling 336 a. Begrepene 336 b. Kvinners arbeid 337 c. Folketellingene og variasjonene i de økonomiske forhold 338 d. Faktorer som virker på kvinnenes ervervsforhold Ervervsintensiteten og kvinnenes deltakelse i ervervslivet Utviklingen og forskyvningene i kvinnenes ervery Sosial stilling, ervery og alder Alder og ervery Ekteskapelig stilling Kvinnenes yrker 1930 og Gifte kvinner i ervervslivet Formuesinntekt, pensjonister, offentlig og privat forsørgede Kvinnelige elever Utviklingen i kvinnens sysselsetting etter Resultater av jordbrukstellingene 1939 og Folketellingen Innledning. I årene etter 1930 tok spørsmålet om kvinnen i ervervslivet en bred plass i den offentlige diskusjon. Under den store arbeidsledighet i disse år ble problemet til dels formulert som om det besto et konkurranseforhold mellom menn og kvinner i arbeidslivet og det ble særlig tilspisset når det gjaldt spørsmålet om gifte kvinners arbeid utenfor hjemmet. PA grunnlag av materiale fra Folketellingen 1930 og tidligere folketellinger tok direktør Gunnar Jahn spørsmålet opp. Hans saklige tilrettelegging viste hvor uholdbare og konjunkturpregede de gjengse påstander var. Samtidig ga han en oversikt over utviklingen i kvinnenes ervervsforhold i Norge og den omlegging i kvinnearbeidet som er skjedd særlig i dette århundre, fra gamle ervervsformer til nye, fra tyngre arbeid til mer rasjonalisert.' I de senere år har problemstillingen endret karakter og til dels blitt den motsatte av i 30-årene. På grunn av mangelen på arbeidskraft i etterkrigsårene ble spørsmålet om kvinnenes innsats i arbeidslivet tatt opp like etter krigen. En viser til 2 artikler i Arbeidsmarkedet av Lars Aarvig. Noen betraktninger omkring mangelen på kvinnelig arbeidskraft (1946) og Ole Arnstad: Kvinnenes deltakelse i ervervslivet (1948). Høsten 1947 fikk dosent Johan Vogt i oppdrag av Sosialdepartementet å gi en utgreiing av spørsmålet om lik lønn for kvinner og menn. Han fant at spørsmålet ikke kunne behandles isolert fordi det sto i så nøye sammenheng med kvinnens stilling i ervervslivet i sin helhet. Han har En viser til Norsk Rikskringkastings Kvinna i arbeidslivet, 1940 hvor de forskjellige kvinnelige hovedyrker blir gjennomgått og karakterisert gjennom en samling av enkeltforedrag. 26

69 derfor behandlet begge sider av spørsmålet i sin avhandling Kvinnearbeid og kvinnelønninger offentliggjort i 1948 (stensilert). På grunn av krigen ble det ingen folketelling i En har derfor få holdepunkter når det gjelder utviklingen Tallet på timeverk utført av kvinner steg med ca. 40 pct. fra 1930 til 1939 i de industribedrifter produksjonsstatistikken omfatter. Dette skulle svare til en øking av tallet på kvinner i industrien på ca Etter jordbrukstellingene i 1929 og 1939 gikk tallet på ervervende kvinner på bruk over 5 mål ned med ca I siste halvdel av 30-årene ble det med de stigende konjunkturer et kraftig oppsving i forretningsvirksomheten. Dette førte antakelig til atskillig stigning i tallet på ervervende kvinner i varehande1. 1 Tallet på kvinner i ervervslivet var sannsynligvis synkende under krigen både på grunn av de befolkningsmessige forhold og fordi mange gifte kvinner og andre som måtte sørge for private husholdninger, måtte forlate ervervslivet da kampen for mat og andre forsyninger la helt beslag på dem. Bevegelsene i ervervstallene under krigen er for øvrig vanskelig å klarlegge på grunn av de helt ekstraordinære forhold med inngrep fra okkupasjonsmaktens side og de reaksjoner som fulgte og som delvis ikke lot seg registrere. Etter krigen ble det stor tilgang av kvinner til ervervslivet. Men med den sterkt økende etterspørsel etter arbeidskraft, særlig etter kvinnelig arbeidskraft, ble behovet langt fra dekket. Spørsmålet om muligheten for å frigjøre kvinnelige arbeidskraftreserver f. eks. av gifte kvinner til heldags- eller deltidsarbeid ble drøftet. Flere av de viktigste kvinnelige industrier led, til tross for tilgangen til industrien, under stor mangel på arbeidskraft, og tallet på kvinner i lønt jordbruks- og husarbeid gikk samtidig tilbake. Innen dette forholdsvis korte tidsrom er det skjedd store endringer i kvinnenes stilling i ervervslivet. Disse skyldes bade befolkningsmessige og økonomiske årsaker. Det fullstendige materiale fra Folketellingen 1946 og de foreløpige resultater fra Folketellingen 1950 gjør det nå mulig å følge utviklingen av kvinnenes ervervsforhold fram til Men på grunn av den nøye sammenheng mellom kvinnenes tilgang til ervervslivet, giftermålshyppigheten og forskyvningene i alderskullene IT å ervervsforholdene ses i relasjon til befolkningsutviklingen. a. Begrepene. 2. Folketellingenes materiale om ervery og livsstilling. Folketellingene er de viktigste kilder til å følge utviklingen i ervervsf orholdene. Ervervsforholdene belyses der på to forskjellige måter. Den hele befolkning er fordelt etter hovedpersonenes levevei. Og den voksne befolkning (over 15 år) er fordelt etter personlig levevei. I den første fordeling blir alle husmødre, husarbeidende familiemedlemmer og lønte husarbeidere regnet som 1 Se Morten Tuveng: Arbeidsløshet og beskjeftigelse i Norge før og under krigen, Sak og Samfunn Bergen 1946.

70 337 Nr. 12. bipersoner og sammen med barna og de privat forsørgede fordelt etter familieoverhodets erverv. Denne gruppering viser hvor mange som direkte eller indirekte lever av de forskjellige næringer. Den annen viser hvor mange som direkte er beskjeftiget i de forskjellige yrker uansett deres familiemessige stilling. Fordelingen gjelder bare hovedyrket ikke biyrke. Det er den siste gruppering som kan brukes til å vise utviklingen og endringene i kvinnearbeidet. b. Kvinners arbeid. Men klarleggingen av kvinnearbeidet på grunnlag av folketellingenes tall byr på atskillige problemer. Det første ligger i selve ervervsbegrepet. Med erverv menes som regel arbeid som direkte eller indirekte skaffer fortjeneste -- enten i form av arbeidslønn eller som betaling for produkter eller tjenester. Men en stor del av kvinnenes arbeid blir utført ulønt i og for familien og faller da utenfor det egentlige ervervsliv. Husmødrene og andre husarbeidende familiemedlemmer regnes ikke begrepsmessig med til de ervervende hvor viktig deres arbeid enn er. Men regner en som Vogt med begrepet «Den arbeidende befolknings kommer selvsagt disse grupper med. I jordbruket er det særlig vanskelig å skjelne mellom ervervende og andre da det ikke er noen bestemt grense mellom husarbeid og jordbruksarbeid. Husmødrene på landet har som regel begge slags arbeid og det lar seg i mange tilfelle ikke avgjøre hvilket er det viktigste. Også for den øvrige familiearbeidskraft og til dels for den lønte arbeidshjelp er grensen mellom jordbruks- og husarbeid vanskelig å trekke. På grunn av denne usikkerhet i grupperingen vil grunntabellene fra folketellingene kunne gi et feilaktig bilde av utviklingen. I de tabeller som viser den historiske utvikling har en derfor valgt å regne alle husmødre ved jordbruk som ikke ervervende, mens alle hjemmeværende døtre og kvinnelige slektninger og alle hushjelper og annen fremmed kvinnelig arbeidshjelp hos gårdbrukere, småbrukere og husmenn er regnet med under jordbruk uansett om de har oppgitt at de vesentlig arbeider i huset. Et annet usikkerhetsmoment er de gifte kvinners ervervsoppgaver. Disse har ikke vært ensartede fra telling til telling. I 1920 ble en forholdsvis stor del av de gifte kvinner med ervery gruppert som husmødre og ikke ph erverv. Grunnen til dette var at det ph skjemaene for 1920 var tatt inn et nytt spørsmål om biyrke om antakelig påvirket opplysningene om hovedyrket. Ved de senere tellinger er spørsmålene nøye presisert. I reglene for utfylling av Folketellingsskjemaet 1950 og omtrent samme regler var det i 1930 og 1946 står det : «Gifte kvinner som har eget hovedyrke oppgir bare hovedyrket. De andre skriver husmor. Hvis en gift kvinne har annet arbeid ved siden av sitt hovedyrke eller ved siden av sitt arbeid som husmor, oppgis dette som biyrke.s En skulle derfor kunne gå ut fra at de senere folketellinger gir temmelig

71 pålitelige tall om de gifte kvinners erverv, men en viss usikkerhet må en fremdeles regne med, særlig når det gjelder oppgavene over biyrke. c. Folketellingene og variasjonene i de økonomiske forhold. Folketellingenes tall vil alltid bli preget av de økonomiske forhold i de forskjellige tellingsår. Forklaringen av meget av det statistikken sier ligger i rent tidsbegrensede forhold. Konjunkturene kan slå igjennom på tross av befolkningsforholdene, men de befolkningsmessige forskyvninger kan også virke sterkere enn de økonomiske forhold. Når en skal jamføre ervervstallene for 1930 med de senere tellinger, er det den vanskelighet at det var stor ledighet i 1930 og mangel på arbeidskraft De arbeidsledige ble i 1930 som regel plasert på sitt egentlige yrke uten hensyn til hvordan de ble forsørget på tellingstiden. Derfor blir tallene for de ervervende for høye i 1930 og for de forsørgede for lave. Dette forhold spiller imidlertid ikke noen særlig stor rolle for kvinnene, men en må være oppmerksom på det. Samtidig må en være klar over at 1946 tellingen ennå delvis var preget av de ekstraordinære etterkrigsforhold. d. Faktorer som virker på kvinnenes ervervsforhold. De hovedfaktorer som virker på tilbudet av kvinnelig arbeidskraft er følgende: Den kvinnelige befolknings størrelse i de arbeidsdyktige aldre er den ytre grense for tilbudet. Men dessuten blir tilgangen for en stor del bestemt av giftermålshyppigheten, da gifte kvinner bare i relativt liten utstrekning har ervery utenfor hjemmet. Stigning i giftermålshyppigheten vil derfor som regel føre til nedgang i ervervsprosentene for kvinner. Deltakelsen i ervervslivet har hittil for svært mange kvinner weft et gjennomgangsstadium. De økonomiske forhold virker selvsagt sterkt på tilbudet. At gifte kvinner deltar i ervervslivet, har overveiende økonomiske grunner og et alminnelig stigende lønnsnivå vil føre til at kvinnene går ut av ervervslivet. I depresjonsperioder må kvinnene ta lønt arbeid for å hjelpe på hjemmets økonomi. At endel kvinner med høyere utdannelse ikke av økonomiske grunner, men av faglige og andre interesser ønsker å bli i sitt yrke, spiller tallmessig mindre rolle. Disse kvinner har imidlertid nåtildags ofte vanskelig for å bli i arbeidet, fordi de ikke kan få lønt hjelp til husarbeid og barnestell. Konjunkturene virker også indirekte på tilbudet av kvinnelig arbeidskraft. Bedrer de økonomiske forhold seg vil foreldre ha større mulighet for A skaffe sine barn utdannelse før de går inn i arbeidslivet. Av spesielle etterkrigsproblemer kan hussituasjonen og de kostbare nye leilighetene ha ført til at flere kvinner fortsetter i arbeidet for å klare utgiftene. En har ikke tilstrekkelig materiale til å påvise det, men endel statistisk materiale fra Oslo synes A vise at det må legges vekt på dette forhold.

72 339 Foruten de befolkningsmessige og økonomiske årsaker må en ta i betraktning de sosiologiske forhold. Særlig for gifte kvinner er det sikkert langtidstendenser av sosiologisk art som virker på deres innstilling til arbeid utenfor hjemmet. Selv om en nå for tiden ikke her til lands anser det for uheldig eller skadelig for hjemmet og barna at en gift kvinne har ervervsarbeid ved siden av sitt husmorarbeid, vil jo kvinnenes egne evner til å klare denne dobbelte arbeidsbyrde bli avgjørende. Det økonomiske utbytte blir vurdert mot det økte arbeidspresset og det at de ikke får nok tid til å ta seg av barn og hjem. Så lenge det ikke blir noen vesentlige lettelser i husmorens arbeid, kommer det an på om de anser det økonomiske utbytte stort nok. Kvinnenes muligheter i arbeidslivet ligger fremdeles overveiende i de lavere betalte yrker og i det ufaglærte arbeid. Samskatten spiller sikkert også en rolle. Tilgangen av kvinner til arbeidslivet vil således være avhengig av en rekke faktorer, befolkningsmessige, økonomiske og sosiologiske. Dels virker de i samme retning, dels motvirker de hverandre. Det ser ikke ut til at noen planmessig propaganda for tilgang av kvinner til arbeidslivet har noen større virkning, det er kvinnenes arbeid som husmor og mor som blir avgjørende. Men det kan tenkes at mer opplysning om kvinnens adgang til fagopplæring og til bedre betalte yrker kan virke gjennom lengre tidsrom, likeså arbeidet for å nå fram til en mer saklig og rettferdig lønnsmessig vurdering av kvinnearbeidet, kvinnenes arbeidsinnsats i det hele og en nøktern vurdering av kvinnenes spesielle fordeler og mangler som arbeidskraft. 3. Ervervsintensiteten og kvinnenes deltakelse i ervervslivet. I den statistiske redegjøring skal en vesentlig skildre utviklingen fra 1930 til 1946 og videre til Utviklingen fram til 1930 er gjort rede for i Gunnar Jahns artikler om Kvinner i ervervslivet før og nu og i VIII. hefte av Folketellingen 1930, særlig i aysnitt VII om Kvinnenes deltagelse i ervervslivet. Men som et historisk tilbakeblikk har en tatt med tabellene 1-3. Kvinnenes deltakelse i ervervslivet er stadig gått ned selv om det absolutte tall av ervervende kvinner er steget fra vel 250 tusen til henimot 400 tusen fra 1875 til I tabell 1 er alle hjemmeværende døtre og kvinnelige slektninger hos gårdbrukere m. v. regnet med. Men en har også regnet ut ervervsprosenter i forhold til den voksne befolkning hvor disse er holdt utenfor ervervsbefolkningen. Disse siste tall stiger fra 30.5 i 1875 til 32.7 i 1900, men faller så til 29.4 i 1930 og 26.0 i Regner en som Johan Vogt med begrepet den arbeidende befolkning hvor husmødre og husarbeidende familiemedlemmer er regnet med, er de selververvende kvinner (uten de hjemmeværende døtre hos gårdbrukere m. v. med husarbeid) i forhold til den arbeidende kvinnelige befolkning i pct. og i pct.

73 Tabell 1. Ervervsbefolkningen Erversbefolkning i abs. tall: Menn Kvinner I alt Ervervsbefolkning i pct av samlet befolkn. over 15 år Menn Kvinner I alt Ervervsbefolkning i pct. av den samlede befolkfling: Menn Kvinner I alt Da tilgangen til arbeidslivet i sterk grad avhenger av giftermålshyppigheten, skal en også jamføre ervervsprosentene for de ugifte og før gifte kvinner i 1920, 1930 og I ervervstallene er da heller ikke her tatt med alle hjemmeværende dare hos gårdbrukere m. v. Tallet på ugifte og før gifte kvinner med yrke i forhold til alle ugifte og før gifte kvinner over 15 år var 52.6 pct. i 1920, 51.4 i 1930 og 50.1 i 1946, altså så å si ingen forandring fra Det er således den store stigning i tallet på gifte kvinner fra 1930 til 1946 som har fort til nedgangen i de totale ervervsprosenter. Den ene side av spørsmålet er hvor mange kvinner det er i ervery i forhold til alle kvinner, den annen hvor mange det er i forhold til alle ervervende - menn og kvinner. Tabell 2 viser de ervervende kvinner i pet. av ervervsbefolkningen a. i alt. b. når alle hjemmeværende døtre hos gårdbrukere m. v. er holdt utenfor. c. når hele jordbruksgruppen er skilt ut. Tabell 2. Yrkesbefolkning. Kvinner i pct. av alle over 15 år. a. b. C

74 341 Nr. 12. Både a og b tallene viser stigning til 1910, deretter fall, særlig totaltallene ligger på et betydelig lavere nivå i 1946 enn i Tallene uten jordbruket viser stigning til 1910 og deretter fall, men nivået er i 1946 omtrent det samme som i Forskjellen i utviklingen med og uten jordbruksgruppen viser at det er foregått store forskyvninger i kvinnearbeidet i dette tidsrom. 4. Utviklingen og forskyvningene i kvinnenes erverv. Utviklingstendensene har vært høyst ulike på de forskjellige områder av ervervslivet. Derfor gir totaltallene lite grunnlag til å dømme om utviklingen. En må følge utviklingen for hver næring. Kvinnene er en betydelig mindre del av de ervervende i jordbruks- og husarbeid nå enn før, i industrien er tallet på kvinner steget sterkt, men ikke i prosent av de ervervende, da tallet på menn er steget enda mer. I handel, immateriell virksomhet og samferdsel er kvinnenes andel steget sterkt. Tabell 3 viser hvordan kvinnene i ervervslivet fordeler seg på de forskjellige næringer ved hver telling siden Tabell 3. Kvinner i ervervslivet. Næringer I Yrkesbefolkningen i alt Herav ved: Jord- og skogbruk Fiske og fangst Industri og håndverk Forretningsvirksomhet Samferdsel Immateriell virksomhet Hushjelp hos andre enn gårdbrukere Annet husarbeid Jordbruket er fremdeles den gruppe som beskjeftiger flest kvinner. Regner en med de hjemmeværende døtre og hushjelpene var det i 1946 i jordbruk m. v. i alt kvinner eller 28 pct. av alle ervervende kvinner. Ved lønt husarbeid utenom jordbruket i alt eller 18.2 pct. I disse to grupper tilsammen var det eller vel 46 pct. av de ervervende kvinner. De tilsvarende tall i var eller 59 pct. av alle kvinner i ervervslivet. I 1875 var det i disse grupper hele 82.6 pct. Den prosentvise del av ervervende kvinner i industrien har variert noe. Den lå høyest i 1900, falt til 1930, men viser stor stigning fra 1930 til Forretningsvirksomhet og immateriell virksomhet viser stadig stigende prosenter. Vel 30 pct. av kvinnene var i 1946 beskeftiget i disse næringer, i 1930 var det vel 23 pct. Hovedtallene over yrkesutviklingen for kvinner er satt opp i tabell 4. En skal senere gjennomgå yrkesgruppene hver for seg, men skal først klarlegge endel sider ved utviklingen under ett.

75 c.) r. 0 Cq CD C>,t C> 4D CO CD CA ID Cq t- CO IID COCr..) CO t".di C\I CO CYJ C;),t4 C.C> led C l". Cei I": C; CC; csi (36 01 (36 r4r4 NOINN CO CO 01C001 CO1O1O ' *.1* Cr) ad 00 CD Ct Le> ef CD ut 7?,? CD CO C- Cq t- CO CD 7? ID CD CD CD CA 7? 7? ad 01 CO t- CO ut 00,f Cq.1.1 cm ct c) cq r- 00 Cq N ut 7, C7 a> CO CD 7, CD N 77 C> t- ID t- CZ Cq CD ID CD a> 77 CO N N,t1 CO N CO,± I r. CA d. d- I. I li 'et' 00 I CO CD M CO 7, Itt cq cit GC IC),t CO CO Ot 36 COIC ci ui vi,4 cis s COk_cz 10 C.:, 7. CO cq r- CO 00 CD CD CD.00 t- CO 7? CA C- C: C; 4 oti c; c; s c; C`1 cti CT) CM 0 0 ICZ IC) Jr! ri rr, c.0 N N COcD") Cn 00 CO 0 CO C N C M 711 Gt N N 7ti )-0 CO CO 00 Gn CO CO CO 00 0 N N 10 CO N,1 1 CO CO 'It, C N M 00 COI.CD "di 1M C:5") 1-0 CO CO C:.),1.1 CÐ 714 r CO 7-1 CD CC M CY') N di 00 N c.0 00 CSD 0 ',1 1 N IC ez C 14 CO aq C N 10 c.0 IC) CX) N 10 CO 41 N Cn 00 C) CO CO C) C) CO CO IC) r. C> CO COr. r. CO COI X CD CO CO CZ oo io r- CO 1 CO vi vi COa; -4 cei CO IC) -14 GC 00 N 0 CD CO 1CD N cx) CO ez c; cc; a; t-: c; c3f 74 4 (x; oi 06 CO CO -Ttl 714 C)CD IC IC 10 CO 10 N CrJ CO r- o 00,t1. CO cq CO CO C- CA C- 0-9 CO CO C- 0-9 CD Ct ut CA IC) 00,f CO 00 CM CO CO CO cd o N r- ut CO ut N N ao,t 7N CD CO CO et CO CA CO CD CA CD 0-9 CO CO CA 00 t- ut CO COCO CO 0-4 C ? 41 CD Cq CO Cq Cq CA CO-la 7? 7, 7, NdiNC-C73')MN OM 0-I C0c.0 CO 0-I CO C CO CO CO 0 N ',PI c91 c:, G,1 CI vtl t`t 0'') c=,fq CO 7.4 CO CC)CO CO10 CO C:n IC Z CO ri M0-IN - C t". 7.1 wt tl C.) M 0-1 Tti CO IC), :,.6. :... 1 :.... :... g ; :,-W If) : : ' le,. ;-,,.g.. C1).., 0. E C) E p.w." 0 0 -P g 5. 4 ce ::715.;',,. : rci cs,. eddrg : Era c8,c2,..._ tvo 0 o,.g. : E o e a two rn rn cd rw ' u bc, 7j.W 7:1 rn 0) c,,) 13 g M,,,,,...,.,-4 t/2»..., t7.1,_,,,,,..., ci,,-k ho (2, ;-1 E Ill 4 CI) '''' t' E Ó 0-ti) tj CI) ;-, tij ''''' P3 ',Z?"17-1,L9 ' gg F-W C0) F-0 rns-,..,,0e0 co ' e = Id F-k %) 0-D Pr-i P.q w )-,-c V, g Vi.4 16 ci C-: 0,..) --1 G,i a) ts1 : ;' - ;:*4

76 343 Nr Sosial stilling, erverv eg alder. De ervervende er fordelt etter sosialstilling på selvstendig næringsdrivende, selvstendig arbeidende, funksjonærer og formenn og arbeidere. For kvinnene faller de store grupper, husmødrene og de hjemmeværende døtre i husarbeid, utenfor denne gruppering. Skal en jamføre fordelingen på sosialstilling for menn og kvinner, må en bygge på den egentlige ervervsbefolkning. De absolutte og relative tall for kvinner i 1930 og 1946, og til jamføring de relative tall for menn, er satt opp i tabell 5. Tabell 5. Sosialstillinger. Kvinner i alt I pct. av de ervervende Kvinner Menn Selvst. næringsdrivende Selvst. arbeidende Funksjonærer Formenn og arbeidere Familiemedlemmer' Andre Ervervende i alt I Bare regnet med hjemmeværende døtre o. a. familiearbeidskraft i jordbruksarbeid ikke hjemmeværende døtre i husarbeid. Som alminnelige trekk viser tallene at det blant kvinner jamført med blant menn er få selvstendige, forholdsvis svært mange funksjonærer og et forholdsvis stort tall av arbeidere. Fra 1930 til 1946 er det stor stigning både absolutt og relativt i tallet på kvinnelige funksjonærer og endel nedgang blant arbeiderne. For mennene viser de relative tall at arbeidergruppen er steget når familiemedlemmer holdes utenfor, men den er fremdeles i 1946 under 50 pct., mens det av kvinnelige arbeidere var 57 pct. Funksjonærene er en uensartet gruppe og i tabell 6 er satt opp en grov fordeling av de kvinnelige funksjonærer og for de relative tall en jamføring med fordelingen av de mannlige funksjonærer. Tabell 6. De kvinnelige funksjonærer. Kv. funksj. i alt Prosentvis fordeling Kvinner Menn Høyere funksjonærer Fagfunksjonærer Kontor- og butikkfunksjonærer Av fagfunksjonærer: Ingeniører og teknikere Andre Av kontor- og butikkfunksjoncerer : Kontorsjefer Andre kontorfunksjonærer... Butikkfunksjonærer I alt funksjonærer I

77 De kvinnelige funksjonærer er alt overveiende kontor- og butikkfunksjonærer. forholdsvis langt flere enn de mannlige. Fra 1930 til 1946 er det stor stigning både absolutt og relativt blant de kvinnelige kontorfunksjonærene og noen stigning, men relativ tilbakegang blant butikkfunksjonærene. De høyere funksjonærer, ingeniører, teknikere og kontorsjefer er det svært få av blant kvinnene, men tallene viser noen tendens til stigning. Fordelingen etter sosialstilling er meget forskjellig i de forskjellige næringsgrupper. Tabell 7. Fordeling av kvinner etter næring og sosialstilling. Tallet på ervervende Prosentvis fordeling Næringsgrupper I alt Selvst. næringsdr. Selvst. arbeidende Funksjonærer Form. og arb. Selvst. næringsdr. Selvst. arbeidende Funksjonærer Form. og arb. Ervervende f i alt Jord- og skog- f bruk Fiske og fangst f Industri og f håndverk Forretnings- J virksomhet Samferdsel f Immateriell f virksomhet Husarbeid hos f fremmede Uoppg. næring f Stigningen i funksjonærene går igjen i alle grupper, men det er særlig forretningsvirksomhet, samferdsel og immateriell virksomhet som gir utslaget. De selvstendige næringsdrivende kvinner finnes vesentlig i jordbruket. I andre grupper er de fleste selvstendige å finne i forretningsvirksomhet hvor de imidlertid er gått tilbake fra 1930 til Nedgangen i arbeidertallet for kvinner kommer av den store nedgang av kvinner i lønt husarbeid. Kvinnenes fordeling på sosialstilling er høyst ulike i de forskjellige aldre og meget avhengig av den totale aldersfordeling blant de ervervende kvinner. Fordelingen i relative tall for 1946 er satt opp i tabell 8.

78 345 Nr. 12. Nesten halvparten av de ervervende kvinner var under 30 år, men av de selvstendige næringsdrivende bare 5 pct., av formenn 10 pct., av selvstendige arbeidende og høyere funksjonærer 12 pct. og av fagfunksjonærer 35 pct. Tabell 8. Ervervende kvinner pr etter alder og sosialstilling i Aldersgrupper Ervervende i alt Selvst. næringsdriv. Selvst. arb. Høyere funksjonærer Kont. og butikkfunksj. Fagfunksjonærer For- Arbeimenn dere år » 20-24» 25-29» 30-39» 40-49» 50-59» » 65-69» år og over Uoppgitt I alt Pct. under 30 al Storparten i de nevnte gruppene var mellom 40 og 60 år. Av kontor- og butikkfunksjonærer var hele 62 pct. under 30 år, av butikkfunksjonærene alene 65 pct. og av arbeiderne 51 pct., av hushjelp 58 pct. En har også jamført fordelingen etter næring, alder og sosialstilling i 1930 og Aldersgrupperingen i de to år er litt forskjellig, i 1930 : , 21-25, i 1946: 15-19, osv., altså en forskyvning på ett år. Dette skulle dog ikke hindre en jamforing, men det vil virke på de yngste og eldste grupper, slik at jamføringen for disse må gjøres med forsiktighet. Tabell 9 viser i forhold til det hele tall av kvinner i vedkommende aldersgruppe nedgang blant de selvstendig næringsdrivende og selvstendig arbeidende i alle aldre. Funksjonærene som viser så stor stigning totalt, viser i absolutte tall stigning i alle grupper, men den er temmelig ujamn i de forskjellige aldre. Av den hele stigning på ca faller ca på gruppene under 30 år, ca ph de mellom 30 og 50 og resten ca på de over 50 år. Tallet på arbeidere i pct. av det hele antall kvinner i gruppen viser nedgang i alle aldre. De yngste grupper under 25 er også gått ned i absolutte tall. En må imidlertid være klar over at den nevnte forskyvning i aldersgruppene vil virke inn her. For øvrig henger nedgangen sammen med at de lønte husarbeidere er tatt med under arbeidere, og den store nedgang blant disse virker særlig på de yngre grupper da storparten av dem finnes der. Men i motsatt retning virker stigningen i tallet på sykepleiersker. Prosenttallene av husmødre er steget i alle aldre. Tallet på husarbeidene familiemedlemmer er gått tilbake i gruppene under 40 år, men er steget i de eldre grupper.

79 Tabell 9. Kvinner fordelt etter sosialstilling innen hver aldersgruppe og Aldersgrupper' og over U :. gitt I alt 1930 Selvstend ige { Høyere funk- J sjonærer Andre funksjo- f nærer Formenn og arbeidere H usmod re Flusarbeidende hjemme Formuesinntekt Off. og privat J forsørgede Uoppgitt f I alt f Relative tall. Kvinner i alt i hver aldersgruppe = 100. Selvstendige Høyere funksjo nærer Andre funksjo nærer Formenn og arbeidere Rusmødre Fiusarbeidende hjemme Formuesinntekt Off. og privat forsørgede Uoppgitt f I at I , osv. 2 Inkl. 68 forsikringsagenter som ikke kan skilles ut. 3 Ekskl. 3 driftsbestyrere som ikke kan skilles ut. 4 Inkl. 3 driftsbestyrere og ekskl. 68 forsikringsagenter. Et viktig særkjenne ved kvinnenes ervervsforhold er at i de aldre hvor en vanligvis pleier å få bedre betalt og mer ansvarsfullt arbeid - etter 30-års alderen - skjer det som regel en stor avgang av kvinner fra ervervslivet ved giftermål eller noen år etter. En skal illustrere dette ved å jamføre kvinnenes ervervsprosenter (inkl, de hjemmeværende døtre m. v. ved jordbruksarbeid) med prosentene av husmødre i de forskjellige aldersgrupper.

80 347 Nr. 12. Tabell 10. Ervervende kvinner og husmødre i pct. av det hele antall voksne kvinner. Aldersgrupper Ervervende" Husmødre år # # » # # # år og over Uoppgitt I alt I Lavere tall enn i tabell 1 da hjemmeværende dare i husarbeid hos gårdbrukere m. v. ikke er tatt med her, men høyere tall enn i tabell 2 hvor alle hjemmeværende døtre hos gårdbrukere er skilt ut. Den store nedgang i ervervsprosentene fra 30-års alderen korresponderer med den store stigning i tallet på husmødre. Av gruppene utenfor ervervslivet er tallet på personer som lever av formuesinntekt, pensjon eller alderstrygd steget sterkt, seerlig i gruppen 70 år over hvor de i 1946 var 59 pct. av alle mot i pct. De viktigste årsaker er innforingen av alderstrygd i alle kommuner og for de absolutte tall stigning i tallet på gamle. Når det gjelder offentlig og privat forsørgede, er det nedgang i de første - hvilket også nå ses i sammenheng med innføringen av alderstrygd - og stigning i de siste. Stigningen for de privatforsørgede i yngre alder henger sammen med tendensen til lengre utdannelse etter krigen. 6. Alder og erverv. En har innledningsvis pekt på forskyvningen i alderskullene og den virkning dette har på tilgangen til arbeidslivet. En skal jamføre tallene i 1930 og Aldersgrupper Tabell 11. Kvinnenes aldersfordeling. Voksne kvinner i alt Erv. kvinner år » » # # » år og over Uoppgitt

81 I de yngste grupper er forholdstallet sunket sterkt fra 1930 til Det er fra disse grupper en får den vesentlige tilgang av ny arbeidskraft. Av voksne kvinner var i 1930 ca. 38 pct. under 30 år, i 1946 ca. 30 pct. Forholdstallene for de ervervende er preget av denne utvikling, ca. 53 pct. under 30 år i 1930, ca. 46 pct. i Nedgangen i ervervsprosentene i yngste gruppe henger sammen med den lengre utdannelsestid nå. Men den før nevnte forskyvning i aldersgruppene vil i den yngste gruppe spille en betydelig rolle (1930: år, 1946: 15-19). Det er mange flere av de ervervende kvinner enn av ervervende menn som er under 30 år. I de tallmessig sett viktigste kvinneyrker, jordbruksarbeid, lønt husarbeid, arbeid i industri og i forretningsvirksomhet kommer en som regel inn i ung alder. Storparten av de ervervende er her under 30 år. Og kvinnene går i stor utstrekning ut av ervervslivet når de gifter seg eller en tid etter. Av mennene er storparten i alle aldre ervervende, av kvinnene er som tidligere vist bortsett fra de yngste grupper de fleste gifte husmødre. Ervervsprosentene særskilt for de ugifte og før gifte kvinner gir et helt annet bilde enn totaltallene. Tabell 12. Ugifte og for gifte kvinner i ervery i prosent av alle ugifte og for gifte. 1 Aldersgrupper I år 20-24» 25-29» 30-39» >> 50-59» 60-69» 70 år og over Uoppgitt I alt Ekskl. hjemmeværende døtre ved jordbruk og husarbeid. Disse tall viser bare ubetydelige endringer fra 1930 til 1946, litt nedgang i aldersgruppene under 60 år, og stor nedgang i aldersgruppen 70 år og over på grunn av alderstrygden. Den meget større nedgang i totalprosentene har derfor befolkningsmessige årsaker og henger sammen med stigningen i tallet på gifte kvinner fra 1930 til For de ugifte ervervende kvinner har en satt opp en kombinert fordeling etter alder og sosialstilling i store trekk. Tabell 13. Ugifte kvinner i ervery Selvst. næringsdriv, og arb. Høyere funksj. Fagfunksj. Kontorog butikkfunksj. Formenn og arb år » » år og over Uoppgitt I alt Sum

82 349 Nr. 12. Prosentvis får en følgende aldersfordeling : år år år 40 årl og over Selvstendige, høyere funksjonærer, fagfunksjonærer Kontor- og butikkfunksjonærer Formenn og arbeidere Ugifte ervervende kvinner i alt Medregnet noen med uoppgitt alder. Over halvparten av de ugifte kontor- og butikkfunksjonærene var under 25 år, men bare 18 pct. av de selvstendige, de høyere funksjonærene og fagfunksjonærene. Av de siste var nesten 60 pct. over 40 år. 7. Ekteskapelig stilling. Voksne kvinners fordeling etter ekteskapelig stilling viser siden 1900 følgende forskyvninger : Tabell 14. Kvinnenes ekteskapelige stilling Ugifte Gifte Separerte og skilte Enker Uoppgitt Tilsammen I Mens forholdstallene for de ugifte viser stigning og de gifte fall fra 1900 til 1930, er forholdet det omvendte fra 1930 til Variasjonene i forholdet mellom tallet for ugifte og tallene for gifte og før gifte skyldes delvis endringene i aldersfordelingen innen den voksne befolkning. Det gir derfor et riktigere bilde av den betydning endringene i giftermålshyppigheten har hatt, om en jamfører forholdet for de enkelte aldersgrupper. Tabell 15. Gifte og for gifte kvinner pr Aldersgrupper I år 20-24» 25-29» 30-34» 35-39» 40-49» 50-59» 60-69» 70 år og over Det er blitt relativt flere gifte og før gifte i alle aldersgrupper til og med år, men færre i de høyere aldersgrupper. Men disse har jo mindre betydning for de erveivende.

83 En har i tabell 16 jamført ervervsprosenten for ugifte, gifte og før gifte med de totale ervervsprosenter. Tabell 16. Erverv og ekteskapelig stilling. Ekteskapelig stilling Kvinner over 15 år I alt Ervervendel Pet : Ugifte Gifte For gifte Uoppgitt Tilsammen : Ugifte Gifte For gifte Uopgitte )- Se notene side 343 og 347. Tilsammen Selv om det er noen stigning i ervervsprosenten for gifte, betyr dette totalt sett lite. Hvis ervervsprosenten for kvinner i disse gruppene hadde vært den samme i 1946 som i 1930 ville totalprosenten i 1946 på grunn av endringene i forholdet mellom tallene for ugifte, gifte, før gifte og uoppgitte falt til 26.3 pct. Den faktiske prosent i 1946 var Nedgangen som en skulle vente på grunn Tabell 17. Ervervende kvinner fordelt etter ekteskapelig stilling.' Ervervsgrupper I Ugifte Gifte For gifte Uoppg. Sum 131. Jord-, skogbruk, 741 fiske Industri 3. Forretningsvirksomhet 4. Samferdsel 5. Immaterielt arbeid 6. Husarbeid for fremmede 7. Uoppgitt ervery Sosialstillingsgrupper I alt I Selvstendig næringsdrivende 2. s arbeidende 3. Høyere funksjonærer 4. Kontorfunksjonærer 5. Fagfunksjonærer 6. Formenn 7. Arbeidere I alt I I Tallene er lavere enn i tabell 16. Differansen er gårdeiere i byer. I 1930 ble disse regnet som ervervende og de er derfor i jamforingstabellene lagt til i 1946.

84 351 Nr. 12. av forskyvningene mellom gruppene er delvis motvirket av stigende ervervsprosenter innen gruppene. Også forskyvningene over mot de eldre aldersklasser med lavere ervervsprosenter kan ha hatt betydning for nedgangen i den totale ervervsprosent. De ervervendes fordeling etter ekteskapelig stilling i de forskjellige hovedgrupper av erverv og sosialstillinger er satt opp i tabell 17. Relativt flest gifte ervervende er det i gruppene industri, forretningsvirksomhet, immaterielt arbeid og samferdsel. Flest for gifte mest enker er det i jordbruket, vesentlig selvstendige gårdbrukere og småbrukere. Relasjonen mellom gifte og ugifte er svært forskjellig i ulike erverv. En kan illustrere dette ved endel eksempler: Prosentvis fordeling Ugifte Gifte For gifte Butikkfunksjonærer Telefonistinner Jordmødre Sykepleiersker Lærerinner og bestyrere ved folkeskoler m. v Daghjelp, hus- og klesvask etc Hushjelp m. v Kvinnelige industriarbeidere En merker seg det store tall av gifte jordmødre og det temmelig store tall gifte lærerinner. En vil også peke på det store tall før gifte -- enker m. v. blant daghjelp. For de forskjellige sosialstillingsgrupper var fordelingen etter ekteskapelig stilling prosentvis følgende: Ugifte Gifte For gifte Selvstendig næringsdrivende » arbeidende Høyere funksjonærer Kontor- og butikkfunksjonærer Fagfunksjonærer Formenn Arbeidere En merker seg det lave prosenttall ugifte og det hive tall før gifte blant de selvstendig næringsdrivende, og det forholdsvis høye tall gifte blant de høyere funksjonærer. Høyeste prosenttall ugifte var det blant kontor- og butikkfunksjonærer og arbeidere. En skal til slutt sammenfatte hovedtallene i en totaloversikt over den arbeidende kvinnelige befolkning i 1930 og 1946 fordelt etter familiemessig stilling: 27

85 Tabell 18. Den arbeidende kvinnelige befolkning Absolutt Relativt Absolutt Relativt Ugifte i ervery Hjemmeværende barn i husarbeid Gifte i ervery Husmødre uten bierverv » med bierverv Enker og fraskilte i ervery Ervervende med uoppgitt ekteskapelig stilling eller utilstrekklig angitt erverv Sum Derav ervervende Tallet på gifte kvinner med full sysselsetting i ervervsvirksomhet er meget lite, bare 4.7 pct. av ervervsbefolkningen i 1930 og 1.6 pct. av det samlede antall arbeidende kvinner. Men det er en tydelig tendens til stigning. De tilsvarende prosenttall var i og 2.4. Den store nedgang i prosenttallet for ugifte i ervery i prosent av de arbeidende må ses på bakgrunn av stigningen i tallet på husmødre. Storparten av alle arbeidende kvinner, i pct., i pct., var opptatt med husarbeid og barnestell m. v. 8. Kvinnenes yrker 1930 og De store trekk i kvinnenes yrkesforhold og forandringene fra 1930 til 1946 er nevnt. En skal nå gå nøyere inn på denne utvikling, både for hoved- og undergrupper. Men det lar seg ikke gjøre å isolere de sider ved utviklingen som skyldes befolkningsforholdene fra dem som vesentlig skyldes økonomiske forhold, så en må se tallene på bakgrunn av de generelle befolkningsforskyvninger som er skjedd. I tabell 4 er hovedtallene for 1930 og 1946 satt opp. Som i 1930 er det også for 1946 utarbeidd særskilte oversikter over de livsstillinger hvor det i et av årene 1930 eller 1946 var beskjeftiget minst 200 kvinner. I disse oversiktene er også satt opp prosenten av kvinner, i forhold til alle ervervende den prosentvise stigning 1930 til a. Jordbruk m. v. Den store nedgang i jordbruksgruppen fordeler seg forskjellig på de forskjellige undergrupper. Når en unntar husarbeidet -- familiearbeidshjelp og lønt hjelp viser jordbruk, gartneri m. v. følgende utvikling. Se tabell 19. Det er stor nedgang i den lønte arbeidshjelp, men stor stigning i familiearbeidshjelpen i jordbruket. Under familiearbeidshjelp er da ikke regnet med husmødre og heller ikke hjemmeværende døtre som har oppgitt vesentlig A, være beskjeftiget med husarbeid. Og under «andre arbeidere» er ikke regnet med hus-

86 353 Nr. 12. Tabell 19. Kvinner i jordbruk, gartneri m. v. Gårdbrukere o. a. selvstendige Gårdsbestyrere o. a. funksjonærer Familiemedlemmer med jordbruksarbeid Andre arbeidere ved jordbruk, gartneri og skogbruk I alt Oppg. (+), nedg. (±) Absolutt Pet. ± 431 ± ± 47.8 ± 544 ± 1.3 hjelp hos gårdbrukere m. v. Begge de to siste grupper viser stor nedgang. Regner en hushjelpene og alle de hjemmeværende døtre med under jordbruk m. v., viser totaltallene en nedgang fra til eller 17 pct. (Jfr. tabell 4 og side 341). Totaltallene for kvinner i jordbruket i pct. av alle ved jordbruk gikk ned fra 30.9 pct. i 1930 til 27.0 i Som før nevnt er det ved folketellingene alltid vanskelig å skjelne mellom kvinner i jordbruks- og husarbeid. b. Husarbeid. For kvinner i husarbeid er det store forskyvninger i forholdet mellom tallet på husmødre og andre. Tabell 20. Kvinner i husarbeid Oppg. (±), nedg. (±) Absolutt I Pet. Husmødrel Hjemmeværende døtre og kvinnelige slektninger ± ± 20.3 Husbestyrerinner og hushjelper Husarbeid på anstalter, daghjelp, vaskehjelp hos forskjellige I alt Som husmødre er regnet alle gifte kvinner som ikke har annet hovedyrke, men ikke enker eller fraskilte. Tallene for 1930 er revidert idet en har lagt til gifte føderådskvinner. Mens tallet ph husmødre er steget sterkt, er tallet på hjemmeværende døtre ved husarbeid og hushjelper m. v. gått kraftig ned. I 1930 var det en hushjelp for nesten hvert fjerde ektepar i landet, men i 1946 var det bare en for hvert tiende. Tallene for hushjelp på anstalter viser stor stigning, tallene for daghjelp, vaskekoner etc. viser også stigning. Den ulike bevegelse for de forskjellige slag av lønt husarbeid gir et bilde av den omstillingsprosess som foregår når det gjelder formene for det lønte husarbeid. Den hittil gjengse form hushjelp med kost og losji-- var før krigen det yrke som tallmessig betydde mest for kvinner i arbeidslivet. I 1930 var det vel hushjelper og i 1946 var det vel Hushjelpyrket er for kvinner fremdeles tallmessig det viktigste yrke. Arbeidsvilkårene for hushjelp i norske hjem ble grundig undersøkt ved hushjelpstatistikken i Ettersom arbeidsvilkårene i andre kvinneyrker er endret, er hus-

87 hjelpyrket blitt lite populært på grunn av de spesielle arbeidsformer og fordi det gir små muligheter for etter hvert å bedre sine økonomiske kår. Med den store etterspørsel etter kvinnelig arbeidskraft i andre yrker er sysselsettingen i privat husarbeid med kost og losji gått sterkt tilbake, mens sysselsettingen i andre former for husarbeid er steget. Av daghjelp og vaskehjelp var det i , i , av hushjelp på sykehus og anstalter og og av tjenere på hoteller, kaféer og skip (se forretningsvirksomhet) i 1930 og i De problemer nedgangen i tallet på hushjelp i private hjem reiser når det gjelder stell og tilsyn med småbarn, syke og gamle, har ofte vært oppe til diskusjon. C. Industri og håndverk. Tallet på kvinner i industri og håndverk er steget fra i 1930 til i 1946 eller med 29.6 pct. Samtidig er tallene for den mannlige arbeidskraft steget fra til eller med 48.6 pct. Det prosentvise tall av kvinner i industrien er derfor falt fra 19.5 til Gruppens betydning for kvinnene i ervervslivet er steget fra 15.9 pct. i 1930 til 20 pct. i Fordelingen etter sosialstilling viser prosentvis litt tilbakegang for arbeiderne og noen stigning for funksjonærene. Angående utviklingen og forskyvningene i de forskjellige industrigrupper inntil 1930 viser en til Folketellingen 1930 VIII. hefte. I industrien er de fleste kvinner h finne i følgende hovedgrupperl (ordnet etter storrelsen): Bekledningsindustri m. v., tekstilindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri, metallindustri, papirindustri og grafisk industri. I hovedgruppene var det størst prosentvis stigning fra 1930 til 1946 for kvinner i bygge- og anleggsvirksomhet, ved elektrisitetsverk, gass- og vannverk, treindustri, metallindustri og i kjemisk industri. Over halvparten av alle arbeidere var kvinner i hernietikkindustri, ved kjeksog Imekkebrodfabrikker, i sjokolade- og dropsindustri, tobakksindustri, papirog pappvareindustri, ved bokbinderier, spinnerier og veverier, i trikotasjeindustri, i fiskegarn-, not- og snøreindustri, ved buntmakerier, konfeksjonsfabrikker, skredderier og syetablissementer, i hanske-, hatte- og paraplyindustri, ved fargerier og renserier og i frisørforretninger. Størst prosentvis stigning fra 1930 til 1946 fordobling av arbeidertallet eller mer var det ved mineralvann- og saftfabrikker, i papir- og pappvareindustri, i såpe- og lysindustri og kjemisk-teknisk industri, for arbeidere hos fotografer og litografer m. v., ved buntmakerier, i hanske-, hatte- og paraplyindustri, i elektroteknisk industri, jern- og stålvareindustri og ved frisørforretninger. Stor nedgang var det i hermetikkindustri, fyrstikkindustri og sjokolade- og dropsindustri. For industrien er før nevnt at det var noen stigning blant de selvstendig Det gjelder her det totale sysselsettingstall selvstendige, funksjonærer og arbeidere.

88 355 Nr. 12. næringsdrivende og noen nedgang blant de selvstendig arbeidende. Tallet på, selvstendige bakstekoner og bakere hos private er Ott ned. Enda sterkere nedgang finner en i tallet på, selvstendig arbeidende ved strykerivirksomhet. Likeså er det færre eiere av vaskerier m. v. i 1946 enn det var i Tallet på selvstendige skreddere er steget fra 124 i 1930 til 268 i 1946, tallet ph syersker for private steg fra i 1930 til i Tallet på, eiere av syetablissementer (og konfeksjonsfabrikker) og eiere av frisørforretninger med leid hjelp viser også stigning. d. Forretningsvirksomhet. I hovedgruppen forretningsvirksomhet er tallet på kvinner steget fra til i 1946 eller med 17.7 pct. Samtidig er tallet for den mannlige arbeidskraft steget fra til eller med 8.9 pct. Det prosentvise tall på, kvinne r i forretningsvirksomhet er derfor steget noe. I prosent av alle kvinner i ervervslivet var det i i forretningsvirksomhet mot 16.4 i Fordelingen etter sosialstilling viser som nevnt noe tilbakegang blant de selvstendige og stor stigning blant funksjonærene. Tallet på detaljister er steget fra i 1930 til i 1946, men i prosent av det hele antall er kvinnene gått tilbake. Over 50 pct. kvinner var det blant detaljister i mjølk, delikatesse, drops m. v., handel med tekstilvarer og ferdige klær og handel med frukt, grønnsaker og blomster. Av funksjonærene var det også stigning blant dem som har mer ansvarsfullt arbeid. Kvinnelige kontorsjefer i varehandel var steget fra 43 i 1930 til 115 i 1946 og i prosent av alle fra 4.5 til 8.2, kvinnelige handelsbestyrere fra 427 i 1930 til 623 i Men det største antall kvinner finnes fremdeles blant butikkfunksjonærene som viser en stigning fra i 1930 til i Over 60 pct. kvinner av alle ervervende var d_a blant hotell-, kafé- og pensjonateiere o. a. med losjerende, bestyrere av kaféer og tjenere på hoteller. Den siste gruppe er meget stor, i 1930 omfattet den som nevnt i alt , i I samferdsel er tallet på, kvinner steget fra i 1930 til i 1946 eller med ca. 80 pct. For menn viser tallene en stigning fra til eller med 29 pct. Tallet ph kvinner i pct. av alle steg fra 6 til 8.2. I forhold til de ervervende kvinner i alt var gruppen samferdsel og i pct. Av telefonister er det omtrent bare kvinner, av telegrafister og telegrafassistenter og bestyrere og fullmektiger ved telefonsentraler var også storparten kvinner. Tallet på kvinnelige telefonister viser stor stigning fra 1930 til 1946, og likeså kvinnelige postekspeditører, postassistenter og postelever. f. Immateriell virksomhet. I immateriell virksomhet er tallet på kvinner steget fra til i 1946 eller med 77 pct., men i forhold til alle ervervende i gruppen er prosenten omtrent den samme. I forhold til tallet på ervervende kvinner var det i denne gruppe i pct., i pct. Over halvparten av gruppen er

89 funksjonærer, vel 40 pct. arbeidere. I absolutte tall er det i gruppen endel stigning blant de selvstendige næringsdrivende. En peker på stigningen i privatpraktiserende kvinnelige leger fra 66 i 1930 til 126 i Tallet på privatpraktiserende tannleger var omtrent det samme i de to år (152 og 158). Samtidig er de offentlige og privat ansatte kvinnelige leger steget fra 48 i 1930 til 111 i 1946 og tannleger fra 69 i 1930 til 165 i Det finnes i gruppen endel forskyvninger henimot mer ansvarsfullt arbeid for kvinner fra 1930 til En skal illustrere dette ved endel tall fra Statens sivile administrasjon. Tabell 21. Kvinner i Statens sivile administrasjon Absolutt J Pct Absolutt Pct. Byråsjefer, kontorsjefer Sekretærer, fullmektiger m v Kontorister, kontorassistenter ni. v I alt I de høyere stillinger er kvinnene fremdeles en meget ubetydelig del i forhold til tallet på menn. Men tallet på kvinner i overordnede stillinger er steget atskillig siden (I departementene og Riksrevisjonen og i kontorer som er knyttet til Sentraladministrasjonen var det ifølge Statskalenderen for 1952 følgende antall kvinner : direktører 2, byråsjefer 9, kontorsjefer 4, konsulenter I 9, altså i alt i disse overordnede stillinger 24. Av menn var det i byråsjefer, underdirektører, kontorsjefer eller ca. 16 pct. av alle funksjonærer i statens sivile administrasjon, i eller vel 16 pct. De tallrikeste grupper av kvinner i immateriell virksomhet utenom de rene kontorfunksjonærer er sykepleiersker, folkeskolelærerinner og jordmødre. De fast ansatte sykepleiersker viser den største stigning fra Derfor er arbeidere ved immateriell virksomhet steget. g. Kontorfunksjonærer. Tallet på kvinnelige kontorfunksjonærer i alle næringer tilsammen viser en stigning fra ca i 1930 til ca i Kvinnelige kontorsjefer er i alt steget fra 151 til 323. De kvinnelige kontorsjefer var 5 pct. av alle kontorsjefer i 1930 og 7 pct. i Av grupper utenfor ervervslivet merker en seg den store stigning i elever som lever av lånte eller egne midler og under privat f or sørgede er det også en meget stor stigning i elever, fra i 1930 til i Gifte kvinner i ervervslivet. En har tidligere flere steder nevnt at de gifte kvinner i ervervslivet er relativt få, i alt i 1930 og i Den store stigning i det absolutte tall må ses på bakgrunn av stigningen i totaltallet av gifte kvinner fra 1930 til 1946.

90 357 Nr. 12. Men stigningen av gifte kvinner i ervery skyldes også den større ervervshyppighet. Det var i forhold til den egentlige ervervsbefolkning 4.7 pct. gifte kvinner i ervery og 7.6 i Det er vesentlig kvinner uten barn eller med 1 barn som er i arbeid utenfor hjemmet og stigningen i tallet på ervervende kan også for endel forklares ut fra nedgangen i gjennomsnittstallet for barn i ekteskap fra 1930 til Men samtidig vil en peke på at de gifte kvinner i ervervslivet sannsynligvis mest er kvinner som fortsetter sitt tidligere arbeid utenfor hjemmet etter inngått ekteskap. Svært mange av disse forlater ervervslivet når de får barn eller hvis mannen begynner å tjene bedre. Det er antakelig ikke så mange gifte kvinner som vender tilbake til ervervslivet etter flere års ekteskap. I tabell 22 er gitt en oversikt over de gifte kvinner i 1946 etter alder og erverv. Tabell 22. Gifte kvinner, alder og ervery Alder Gifte kvinner I alt Av dette i ervervl De ervervende gifte I pct. Relativt av alle fordelt gifte år 18-19» 20-24» 25-29» 30-39» 40-49» 50-59» 60-64» 65-69» 70 år og over Uoppgitt alder Gårdeiere i byene - 75 gifte - ikke regnet med Det er i de yngre aldre ervervsprosentene for gifte kvinner er høyest, men også gruppen år har en relativt høy prosent. Denne utvikling henger sammen med eketskapets varighet, barnetallet og det at barna vokser til. Det høye tallet i års-gruppen kan tyde på at endel kvinner vender tilbake til ervervslivet. Fordelingstallene viser at de fleste ervervende gifte kvinner - 56 pct. - er i alderen år. Under aysnitt 7 er for ervervsgrupper og sosialstillinger hver for seg gjort rede for fordelingen etter ekteskapelig stilling. Det er også nevnt de erverv, sosialstillinger og endel enkeltstillinger hvor det er relativt flest gifte. I tabell 23 er gitt en oversikt over gifte kvinner i 1930 og 1946 fordelt etter hovedgrupper av ervery og sosialstillinger. Totaltallet av ervervende gifte kvinner steg med 72 pct. I absolutte tall var stigningen størst i forretningsvirksomhet, immateriell virksomhet og industri, relativt størst i samferdsel og immateriell virksomhet. Gruppen husarbeid for I forhold til totaltallet av ervervende - alle hjemmeværende døtre hos gårdbrukere v. medregnet (tab. 1) - fra 3.9 til 6.5 pet.

91 Tabell 23. Gifte kvinner etter ervery og sosialstilling.' Gifte kvinner Ervervsgrupper I alt Selvstendige Funksjonærer Formenn og arb. Jordbruk, skogbruk og fiske Håndverk og industri Forretningsvirksomhet Samferdsel Immateriell virksomhet Husarbeid for fremmede Uoppgitt næring J J J J J J J I alt Tallene er forskjellige fra tabell 17. Her er de satt opp etter grupperingen i 1930 for sammenlikningens skyld, mens tabell 17 er satt opp etter den nye gruppering i For skjellen i totaltallene er de 75 gårdeiere i byene. Men det er også flere andre ulikheter. Vaskekoner ble således i 1930 gruppert på husarbeid, men i 1946 etter den bedrift (og næring) de arbeidde for. fremmede (arbeidere) viser både absolutt og relativt minst stigning, deretter jordbruksgruppen. Det er funksjonærene som totalt sett viser størst stigning, både absolutt og relativt. Fordelingen etter sosialstilling i hovedgrupper av ervery viser følgende trekk : I jordbruket var det stigning blant arbeidere, men tilbakegang blant de selvstendige. I industri var de absolutte tall steget i alle sosialstillingsgrupper, men relativt var det færre arbeidere mens det var flere selvstendige og funksjonærer. I forretningsvirksomhet viser også de absolutte tall stigning i alle 3 grupper, men relativt var det her færre selvstendige og flere arbeidere og funksjonærer. Særlig relativtallet for funksjonærer har steget sterkt. I immateriell virksomhet var det også stigning i alle 3 grupper absolutt sett, men relativt var de selvstendige gått tilbake, funksjonærene omtrent uforandret mens arbeidertallet steg sterkt. Det synes blant de gifte kvinner å være foregått en forskyvning mot sosialt bedre yrker yrker med mindre tungt arbeid og kortere arbeidstid. Den store stigning blant funksjonærene og den mindre stigning blant arbeiderne tyder på det, likeså den ubetydelige stigning i tallet på gifte kvinner med husarbeid for fremmede, vesentlig vaske- og rengjøringsarbeid. Av det hele tall av gifte kvinner i ervery var det i 1930 ca. 16 pct. som hadde husarbeid for fremmede, i 1946 vel 10 pct.

92 359 Nr. 12. Som nevnt i innledningen er det vanskelig å få helt sikre tall for de gifte kvinner fra telling til telling, men i de siste tellinger er det nøye presisert hvordan oppgavene skal gis. Det utelukker imidlertid ikke at gifte kvinner kan føre opp husmor, selv om de har hovedyrke utenfor hjemmet. Har en gift kvinne annet arbeid ved siden av sitt hovedyrke, eller ved siden av sitt arbeid som husmor (når husmorarbeidet regnes som det viktigste yrke) skal dette som nevnt oppgis som biyrke. Men å få fullstendige oppgaver over biyrke er meget vanskelig. Av skattemessige og andre grunner er folk redde for å gi slike opplysninger og tallene for biyrke må derfor regnes som minimumstall. Tallet på husmødre med biyrke var i 1930 oppgitt til , 3.2 pct. av alle husmødre, i pct. av alle. Oslo kommunes statistiske kontor foretok i for Sosialdepartementet en statistisk undersøkelse om gifte kvinners arbeid utenfor hjemmet.' Undersøkelsen tok sikte på å skaffe et representativt materiale til belysning av 1) hvor mange gifte kvinner som var i arbeid utenfor hjemmet og 2) hvor mange som ville være interessert i å ta heldags eller halvdagsposter hvis forholdene ble lagt bedre til rette for det. Svarprosenten fra dem som på undersøkelsestidspunktet ikke hadde arbeid, var lay. Det framgikk av svarene at det først og fremst var kvinner med et eller to barn som var interessert i å ta arbeid utenfor hjemmet. En stor del av svarene gikk ut på at de var interessert i slikt arbeid hvis de kunne få muligheter for å anbringe barna trygt. Det disse kvinner ønsket var alt overveiende deltidsarbeid. Svarprosenten fra dem som hadde arbeid var enda lavere. Svarene viser at det mest var mødre med 1 barn og noen med 2 barn og mødre med litt storre barn over spebarnalderen som hadde arbeid utenfor hjemmet. M0- drenes opplysninger om hvordan de hadde fått ordnet plaseringen av barna ga ikke noe lyst bilde av forholdene. Det var bare et fåtall som hadde fått anbrakt barna ph en tilfredsstillende måte i barnekrybber og daghjem eller hadde hushjelp hjemme. I undersøkelsen er tatt med endel opplysninger fra andre kilder om gifte Oslo-kvinners arbeid utenfor hjemmet. Etter den kommunale folketellingen 1/ var det i det daværende Oslo gifte kvinner som hadde arbeid utenfor hjemmet, 14.4 pct. av alle gifte kvinner i Oslo på det tidspunkt. 60 pct. av dem var arbeidere, 27 pct. funksjonærer og resten selvstendig næringsdrivende. Av gifte kvinner i alderen år hadde vel 20 pct. eget yrke. Prosenten avtok med alderen, men først over 60-års alderen var det under 10 pct. uten eget yrke. Etter likningsmaterialet for 1938/39 ble det i 1939 foretatt en undersøkelse over inntekts- og formuesforhold blant ektepar i Oslo hvor både mann og kone hadde yrke. Foruten inntektsopplysningene kan en av denne undersøkelse se at det først og fremst var barnløse kvinner som hadde arbeid utenfor hjemmet. Ca. 72 pct. var i skatteklasse 2 (ingen barn), ca. 22 pct. i skatteklasse 3 (1 barn) og resten 6 pct. hadde 2 eller flere barn. Det var m. a. o. Særtrykk av Statistisk kvartalshefte 1. kvartal 1950.

93 den gangen bare rent unntaksvis at kvinner med 2 eller flere barn hadde arbeid utenfor hjemmet. Etter Oslo skattestatistikk for 1948/49 inntektsåret var det etter krigen blitt relativt flere gifte kvinner med barn som hadde arbeid. utenfor hjemmet. Det var etter denne av gifte kvinner med arbeid utenfor hjemmet med 1 barn, med 2 barn, 580 med 3 barn og 100 med 4 barn og flere. Dertil kom vel barnløse gifte kvinner i alt ca Disse tallene kan ikke jamføres med folketellingstallene. De omfatter både familier hvor mann og kone begge har levert selvangivelse og familier hvor det i hovedpersonens inntekt er medregnet inntekt fra den annen ektefelle hvor altså kona har hatt noen inntekt. Tallene er ikke jamførbare med tall fra før krigen på grunn av byutvidelsen. I den detaljerte bearbeiding av inntektsstatistikkenlfor 1947 er det undersøkt i hvilke strøk en finner storparten av de skattyterfamilier hvor både mann og kone har levert selvangivelse. De fleste er i de kretsene hvor det er mest nye og moderne boligblokker og det er -- ifølge undersøkelsen ikke umulig at de høyere husleier i disse byggene spiller en viss rolle. En høy husleie vil innskrenke forbruket av andre goder og sannsynligvis bidra noe til at kona bestemmer seg for å supplere inntekten ved å ta arbeid utenfor hjemmet (se innledningen side 338). En ny undersøkelse bygd på likningsmaterialet for Oslo 1951/52 inntektsåret 1950 synes å tyde på atskillig stigning i tallet på gifte kvinner med inntekt. Stigningen finner en særlig blant de barnløse, men også blant kvinner med barn, og tendensen synes forsatt å være stigende. 10. Formuesinntekt, pensjonister, offentlig og privat forsørgede. Av kvinner uten yrke er tallet på de med formuesinntekt falt, pensionistene viser meget stor stigning, de privat forsørgede viser atskillig stigning og de offentlig forsørgede fall. En har før pekt på hovedårsakene til denne utviklingen, alderstrygden og det stigende tall av gamle. Nedgangen i de forsorgsunderstøttede må også ses på bakgrunn av de økonomiske forhold med den store ledighet i 30-årene. Det er ingen vesentlig forskjell i utviklingen i disse grupper for menn og kvinner. Stigningen i de privat forsørgede kommer av det store tall av elever i Kvinnelige elever. Tallet på kvinnelige elever over 15 år som lever av egne eller lånte midler var 318 i 1930 og i 1946, tallet på privat forsørgede elever henholdsvis og altså i alt en stigning i tallet på kvinnelige elever fra til , eller 121 pct. De priv at f or s ør gede elever viser følgende fordeling på menn og kvinner og stigning prosentvis fra 1930 til 1946: Særtrykk II av Statistisk kvartalshefte for Oslo 1. kvartal 1950.

94 361 Nr Menn pct. Kvinner » Stigningen er altså størst for kvinnene. I forhold til befolkningen over 15 år var det av mannlige elever i pct., i , av kvinnelige henholdsvis 1.3 og Utviklingen i kvinnens sysselsetting etter Arbeidsdirektoratets sysselsettingstatistikk ble fra mars 1948 omlagt til omfatte de syketrygdede. Den tidligere statistikk omfattet bare de arbeidsledighetstrygdede og da falt store grupper som jord- og skogbruk og husarbeid utenfor. Inntektsgrensen for den pliktige syketrygd var i disse årene inntil april 1951 kr En kan derfor i store trekk følge utviklingen i kvinnenes ervery fra 1948 til 1950 etter Arbeidsdirektoratets statistikk. En regner med at statistikken for tiden omfatter ca. 63 pct. av yrkesbefolkningen og ca. 95 pct. av alle lønnsmottakere. Fremdeles er det altså en stor del av yrkesbefolkningen som ikke kommer med i sysselsettingsstatistikken. De største grupper som ikke er med, er de selvstendig næringsdrivende og selvstendig arbeidende og den ulønte familiearbeidskraft, som særlig spiller en stor rolle i jordbruket. En har i tabell 24 satt opp hovedtallene for arbeidere og funksjonærer i sysselsettingsstatistikken under ett. Disse ble før skilt, men da skillet er usikkert, ble de fra oktober 1950 slått sammen. År Måned 1948 Juni Sept. Des 1949 Mars Juni Sept. Des 1950 Mars. Juni Sept. Des Tabell 24. Sysselsatte syketrygdede kvinner. Arbeidere og funksjonærer. I alt Jord- og skogbr., gartneri Industri Av dette: Forretningsvirksomhet Husog arbeid rengj. Off. adm. o. a. imm. virksomhet Helsepleie, skjønnhetspl Fra og med totaltellingen 31/ grupperes bare hushjelp i private hjem på husarbeid. Tidligere ble her tatt med alle hushjelper uansett hvor de var ansatt. De grupperes fra april 1949 etter arten av den virksomhet hvor ansatt; hushjelp på sykehus og anstalter ført på helsepleie. 2 Funksjonærene er først tatt med i denne gruppe fra oktober Totaltallene viser en noe ujamn bevegelse, men ser en på de samme måneder hvert år, viser de gjennomgående stigning. Tallene for jordbruket m. v. er ujamne og sesongbetonte, men viser stort sett atskillig fall. Tallene for industrien har vært jamt stigende. Også tallene for forretningsvirksomhet viser gjennom-

95 gående stigning. På grunn av grupperingsendringer er tallene for husarbeid mindre brukbare, men i 1949 og 1950 da tallene er ensartede, viser de stort fall. Tallene for helsepleie, skjønnhetspleie m. v. viser hvor de kan jamføres en stigende tendens. For kvinnelige arbeidere i hermetikk-, grafisk-, tekstil- og kledningsindustri viser sysselsettingstallene følgende utvikling : Tabell 25. Kvinner i endel industrier. Grafisk industri Hermetikkindustri Tekstilindustri Kledningsindustri 1948 Juni September Desember Mars Juni September Desember Mars Juni September' Desembertallene er ikke tatt med på grunn av grupperingsendringer. Hermetikkindustrien viser store sesongsvingninger, men gjennomgående viser sysselsettingen en noe synkende tendens. For grafisk industri er tallene temmelig uforandret. Tekstil- og kledningsindustri viser jamn stigning i sysselsettingen. 13. Resultater av jordbrukstellingene 1939 og En har flere steder pekt på nedgangen av kvinner sysselsatt i jordbruk m. v. fra 1930 til 1946 og på de endringer i sammensetningen av denne arbeidskraft som er foregått. Til ytterligere illustrasjon av dette forhold skal en ta med endel opplysninger fra jordbrukstellingene 1939 og (Jordbrukstellingen 1949, 4. hefte). Oppgavene i jordbrukstellingene omfatter ikke bare det egentlige jordbruksarbeid, men også husarbeid. I 1939 og 1949 ble det spurt om kona hadde fjøsstellet og om hun var med i utearbeidet. I 1949 var det i alt gifte mannlige brukere pct. av disse svarte ja på spørsmålet om kona hadde fjøsstellet, 13.0 pct. svarte nei og 10.7 pct. svarte ikke. De tilsvarende prosenter for 1939 var 70.7, 14.8 og Om utearbeidet svarte 71.7 pct. ja, 17.7 pct. nei og 14.7 pct. svarte ikke. I 1939 fordelte svarene seg slik: 66.7 pct. ja, 18.6 pct. nei og 14.7 pct. ubesvart. Det var altså relativt flere av konene som hadde fjøsstellet og var med i utearbeidet i 1949 enn i Den knappe tilgang på arbeidshjelp i årene etter krigen har gjort det nødvendig for konene i enda større grad enn for å være med både i fjøset og i arbeidet ute. Det foreligger oppgaver over arbeidsstyrken ved bruk med over 5 dekar jordareal og over arbeidsstyrkens sammensetning. Den overveiende del av kvinnene er stadig beskjeftiget på bruket, enten med fjøsstellet, utearbeid eller hus-

96 363 Nr. 12. arbeid. Dagsverkene for tilfeldig hjelp er i jordbrukstellingen regnet om til årsverk å 280 dager. Av kvinnene var den leide arbeidshjelpen prosentvis en enda mindre del av hele arbeidsstyrken enn tilfellet var for mennene, 8.5 pct. i 1949 og 14.7 pct mot for mennene henholdsvis 15.3 pct. og 19.5 pct. For kvinnene fordeler de beregnede årsverk i alt seg slik i 1939 og Tabell 26. Arbeidsstyrken i jordbruket. Kvinner. 1938/ /49 Beregnet årsverk Pct. Beregnet årsverk Pct. Ektefeller og kvinnelige brukere Andre familiemedlemmer Leid hjelp I alt Den samlede arbeidsstyrke viser en nedgang på årsverk. Tallet på årsverk utført av ektefeller og kvinnelige brukere er okt litt, årsverk utført av andre familiemedlemmer er gått ned og for leid hjelp viser årsverkene enda sterkere nedgang. I forhold til 1938/39 er ikke den samlede kvinnelige arbeidskraft blitt redusert fullt så sterkt som den mannlige. Nedgangen er henholdsvis 11.3 og 14.2 pct., men for leid hjelp er reduksjonen sterkere for kvinnene, 48.7 pct. mot 32.8 pct. for menn. For mer detaljerte opplysninger om den kvinnelige arbeidskrafts fordeling etter brukenes størrelse og i de forskjellige deler av landet viser en til Jordbrukstellingen 4. hefte. Som en av forklaringene til nedgangen i familiearbeidshjelpen og den leide hjelp er det nærliggende å peke på de tungvinte arbeidsforhold på landet. Folketellingen 1946 V. hefte, Boligstatistikk, gir oppgaver over elektrisk lys, innlagt vann og bad. Disse opplysninger foreligger for alle bygdene unntatt Finnmark og de bymessige forstadsstrøk ved Oslo, Bergen og Trondheim. Elektrisk lys var det i alt i 73 pct. av bostedene, innlagt vann i kjøkken i 49 pct., bad i 6 pct. Av bosteder med fjøs hadde 38 pct. innlagt vann i kjøkken og fjøs, bare i kjøkkenet 9 pct., og bare i fjøset 12 pct. Best forsynt med elektrisitet var fylkene omkring Oslofjorden, dårligst stilt var Nordland og Troms. Også på Vestlandet og i Sør-Trøndelag var det mange bosteder som manglet elektrisk lys. Oppgavene over innlagt vann i kjøkken viser at forholdene var dårligst i Hedmark, i Aust-Agder, Nordland og Troms. I disse fylkene var det ikke stort over en tredjedel av bostedene som hadde innlagt vann. Bare 6 pct. av bostedene hadde som nevnt bad i Også på dette punkt var Nordland og Troms dårligst stilt. 14. Folketellingen Resultatene av Folketellingen 1950 foreligger ikke ennå, men på grunnlag av et utvalg på ca. 2 pct. av folketellingslistene er det beregnet foreløpige tall. Ut fra hva det hittil er offentliggjort av disse beregninger skal en vise hovedfor-,

97 andringene fra 1946 til 1950 når det gjelder endel av de spørsmål som er behandlet i denne oversikt. Fordelingen etter ekteskapelig stilling viser følgende endringer : Tabell 27. Kvinner over 15 år. Absolutte tall Relative tall Ugifte Gifte Enker Fraskilte og separerte Uoppgitt I alt Stigningen i tallet på gifte og nedgangen i tallet på ugifte har fortsatt og vil antakelig fore til noen nedgang i ervervsprosenten for kvinner. Motsatt virkning på ervervsprosenten har den tendens til stigning i tallet på gifte kvinner med eget yrke som har vist seg fra 1946 til Jamført med tidligere tellingsår viser de foreløpige resultater av Folketellingen 1950 følgende fordeling etter sosialstilling. Tabell 28. Kvinnelige ervervsbefolking 15 år og over. Sosialstilling I Selvstendige Kontor- og butikkfunksjonærer Andre funksjonærer Formenn og arbeidere Noen omgruppering i forhold til de tidligere tellinger. I alt I totaltallene over de ervervende er da regnet med familiearbeidskraften i jordbruket, men ikke familiemedlemmer med husarbeid. I forhold til tallet på kvinner over 15 år var da prosenten i yrke i 1946 ca. 27 og i 1950 ca. 26. En merker seg den fortsatte og sterke vekst i tallet på kontor- og butikkfunksjonærer. Tallet på kvinnelige arbeidere inkl. hushjelp er gått ned med ca. 10 pet. siden Men tallet på kvinnelige arbeidere i industri m. v., varehandel og samferdsel er steget fra vel i 1946 til ca i Utviklingen i de forskjellige næringer skal en ikke gå nærmere inn på da det er foretatt ganske store endringer i grupperingsprinsippene ved tellingen 1950 i forhold til de tidligere tellinger. En skal bare nevne et par punkter. I jordbruket viser tallet på kvinner fortsatt nedgang. Dette gjelder både de selvstendige, familiearbeidskraften og arbeiderne. I industri m. v. er det stor stigning. Tallet på kvinner steg fra ca i 1946 til ca i Stigningen gjelder både selvstendige, funksjonærer og arbeidere. I varehandel og i bank- og forsikringsvirksomhet er det fortsatt stigning alt overveiende blant

98 365 Nr. 12. funksjonærene. Gruppen <personlige tjenester» hvor det lønte husarbeid spiller en avgjørende rolle, er gått sterkt ned. Tallet på kvinner i lønt husarbeid ikke medregnet husarbeid ved sykehus og anstalter og vask- og rengjøringshjelp er gått ned fra ca i 1946 til ca i 1950 eller med vel 44 pct. Som følge av den sterke øking i tallet på ekteskap i de senere år er tallet på husmødre steget fra ca i 1946 til ca i Men tallet på andre familiemedlemmer i husarbeid er falt fra ca til ca Oppgangen i tallet på husmødre er imidlertid så, sterk at den oppveier både nedgangen i tallet på hushjelp og i tallet på hjemmeværende familiemedlemmer med husarbeid. Det var således like mange kvinner sysselsatt i husarbeid i 1950 som i 1946, men det var en meget større del av dem som stelte sine egne hjem i Av gruppene uten yrke viser tallet på kvinner som får sitt underhold fra pensjon og alderstrygd, stigning fra i 1946 til vel i 1950, mens tallet på de som lever av formue, livrente og føderåd er gått ned fra ca i 1946 til vel i De offentlig og veldedig forsørgede viser en nedgang fra vel i 1946 til ca i 1950 og privat forsørgede fra vel i 1946 til vel i Denne utviklingen skyldes bl. a. en forskyvning i aldersfordelingen (færre personer i aldersklassen år) og det forhold at det nå er relativt flere som lever av trygder enn før. Folketellingen 1950 hadde med temmelig fullstendige spørsmål om utdannelse. De foreløpige resultatene for menn og kvinner etter almenutdannelse var : Folkeskole Framhaldsskole, folkehøgskole.. Middelskole, realskole Artium Tabell 29. Fordeling etter høyeste almenutdannelse. 1 Menn Kvinner Absolutt 1 RelatM Absolutt Relativt I alt Det er forholdsvis flere menn enn kvinner som har almenutdannelse utover folkeskolen. En nærmere analyse av tallene viser imidlertid at det bare er for de eldre aldersklasser dette gjør seg gjeldende. I de yngre aldersklasser har kvinnene like ofte utdannelse utover folkeskolen. Men deres utdannelse ligger til dels på et annet nivå, da de ikke så ofte har artium, men i steden framhalds- eller realskole.

99 Priser pa faste eiendommer i Omsetning av fast eiendom. Byråets årlige statistikk over omsetningen av fast eiendom bygger på tinglysingen av hjemmelsoverganger. Oppgavene omfatter ikke ekspropriasjon av grunn til gater og veier, men gjelder for øvrig all omsetning av grunn og bebyggelse av ymse slag og også visse bruksrettigheter. Oppgavene gjelder både vanlig fri eller tvungen omsetning og overdragelser innen familie og hjemmelsoverganger ved ary eller gave. Tallet på omsatte eiendommer og kjøpesum omfatter således eiendommer av sterkt vekslende art og verdi, likesom kjøpesum eller verdsetting bygger på vekslende grunnlag. I krigsårene ble det omsatt forholdsvis få faste eiendommer. Senere er omsetningen økt til over førkrigsnivå. Tabellen på side 367 viser tall og beløp for all omsetning av faste eiendommer i byene og bygdene i årene I b y ene ble det omsatt ca eiendommer for i alt ca. 168 mill, kr. i Dette er færre eiendommer men større beløp enn i I bygdene var omsetningen noe mindre enn året for, med ca salg for i alt ca. 272 mill. kr. For eiendommene i bygdene får en også oppgaver over eiendommenes matrikkelskyld. Den årlige omsetning har gjennomgående svart til omkring 4 pct. av landets samlede matrikkelskyld. Målt etter skylden, er omsetningen av mindre eiendommer økt, slik at skylden pr. omsatt eiendom er gått ned fra ca. 1 skyldmark i 1930-årene til 50 øre i Kjøpesummen pr. skyldmark for alle omsatte eiendommer i bygdene er økt fra ca kr. i årene før krigen til ca kr. i Dette materialet er imidlertid for uensartet til gi et riktig bilde av prisnivået. 2. Priser på jordbrukseiendommer. For å få holdepunkter for endringene i prisnivået særskilt for jordbrukseiendommer, blir det beregnet gjennomsnittspriser pr. skyldmark for et særskilt utvalg av eiendommer, tatt ut av det materiale som er omtalt ovenfor. Utvalget skal bare omfatte vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning. En tar da ikke med eiendommer med under 24 øre i skyld, hvor jordbruket som regel spiller mindre rolle. En tar heller ikke med de eiendommer med større skyld som ikke er jordbruk. Av jordbrukseiendommene tar en ikke med slike som er omsatt innen familien, utlagt ved skifte eller tvangssolgt på noen måte. Av de fritt omsatte jordbrukseiendommer, tar en heller ikke med slike hvor særlige forhold kan ha virket på prisen. Det kan være særlig aysides eller særlig sentral beliggenhet herunder eiendommer med tomteverdi videre eiendommer med skog eller andre utmarksrettigheter av særlig større verdi enn

100 367 Nr. 12'. Alle salg av faste eiendommer i byene i årene ' Byene fylkesvis Salg Beløp kr kr kr kr kr. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark Byer i alt LO j Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene ' Bygdene fylkesvis Salg Beløp kr kr kr kr kr. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordanf Nlore og Romsdal Sør-Trondelag... Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Fra og med 1918 er det tidligere Aker herred tatt med under byer (Oslo.)

101 vanlig i bygda eller med særlig liten eller særlig stor husverdi herunder turist-, handels- eller inaustribebyggelse. Det utvalget som er tatt ut for beregning av skyldmarksverdien for vanlige jordbrukseiendommer, omfattet i salg med en samlet skyld på mark. Dette er 3.9 pct av tallet og 12.4 pct av skylden på alle omsatte eiendommer i bygdene. Det er således et forholdsvis lite materiale som ligger til grunn for beregningen av den gjennomsnittlige skyldmarksverdi, og det hefter også, andre svakheter ved beregningen. Selve måleenheten skyldmarken er av gammel dato, og verdiforholdene kan ha endret seg vesentlig siden skyldsettingen. Gjennomsnittstallene dekker over en betydelig spredning, og enkelttilfelle kan virke forholdsvis sterkt på resultatet. En må også', ta sterkt hensyn til eiendomsstørrelsen ved vurdering av tallene. En ulempe er det også at det er vanskelig å få tilstrekkelige opplysninger om eiendommene. Som langtidsbevegelse har skyldinarksverdien vist stigning helt siden Denne stigningen har flere årsaker, og det er ikke lett å skille ut virkningene av hver enkelt av dem. En av årsakene er økingen i omsetningen av mindre eiendommer, slik at den gjennomsnittlige bruksstørrelse i beregningsutvalget er gått ned, et forhold som bidrar til å øke gjennomsnittsprisen. Andre årsaker er de investeringer som gjennom tidene blir gjort i bygninger og grunnforbedringer m. m. og alminnelige framskritt i driftsteknikk, som øker eiendommenes avkastingsevne og omsetningsverdi. Utbygging av samferdselsmidler bidrar også til verdistigning. Ved siden av disse årsaker virker også endringer i pengeverdien på eiendomsprisene. Ved kunngjøring nr. ay 8. oktober 1940 fra Prisdirektoratet ble det fastsatt prisbestemmelser for faste eiendommer. Ved salg av fast eiendom ble det da forbudt å ta eller kreve høyere pris enn rimelig bedømt etter prisforholdene for faste eiendommer i vedkommende distrikt i tidsrommet 1. januar-8. april Ved kgl. res. av 19. desember 1947 er bestemmelsene endret noe. Takseringen skal ikke som før foretas av særskilt prisnemnd, men av kontrollnemnda, som skal ha én egen avdeling for fast eiendom, slik at reguleringen blir underlagt de ordinære prismyndigheter. Grunnlaget for takseringen er framleis at prisforholdene i først kvartal av 1940 skal legges til grunn. Reglene om tillegg for påkostninger etter 8. april 1940 og andre tilleggsbestemmelser ble samtidig mer nøyaktig utformet enn for. For hele riket Finnmark) har de relative priser og årlige prisendringer for jordbrukseiendommer vært som oppstillingen øverst på neste side viser -- når prisene i 1938 settes = 100. Eiendomsprisene steg ganske sterkt i førkrigsperioden , og selv om en: tar i betraktning de forbehold som er nevnt tidligere, er det tydelig foregått sterk stigning også etter Bortsett fra forskjellige forhold som spesielt gjorde seg gjeldende under krigen, ma en se prisøkingen i samband med økingen i det alminnelige prisnivd, og, økingen i.jordbrukets lønnsevne. PrisstigningenL kan nok for en del skyldes påkostninger siden 1940, men selve

102 369 Nr. '12. Endring fra ' Endring fra Endring fra foreg. år: foreg. år : foreg. år: I- 4.4 pet ± 8 5 pet F 7.23pct f- 7.2 # » I- 8.90» I # » I # I- 49.6» *-- 7.8» I » I » » » » # d- 4.45» I- 0.8 # I- 0.89» » L- 8.2 # I- 6.95» I » *-- 8.0» I » # ! # » I » I- 3.1» I- 429» » » » » * » I- 4.66» prisreguleringsordningen har neppe vært fullt effektiv. Prisnivået de siste årene ligger høyere enn den tidligere prisstopp i 1920, og skyldmarksverdien for 1950 er den høyeste som er beregnet hittil. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige skyldmarksverdi i kroner for fylkene og riket (± Finnmark) i årene og og for 5-året Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for årene og femetret Bygdene fylkesvis Gjennomsnittspriser pr. skyldmark, Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder.. Rogaland Hordaland... Sogn og Fjordan e Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland. Troms Riket (Finnmark unntatt Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Ì ' S , De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved A, dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Alle fylkene viser stigning i skyldmarksverdien. For gjennomsnittsprisen i er stigningen i forhold til prisen i 1938 i pct for de enkelte fylkene Østfold 71 5 pct Oppland 75.3 pct. Akershus 93 3» Buskerud 77.1» Hedmark 120.1» Vestfold 66.6»

103 Telemark 76.1 pct. Møre og Romsdal 62.9 pct. Aust-Agder 66.2 Sør-Trøndelag 54.1 Vest-Agder 51.6Nord-Trøndelag 66.0 Rogaland 92.8 Nordland 54.3 Hordaland 66.2 Troms 81.9 Sogn og Fjordane 47.9» Riket (unntatt Finnmark) 74.4 De fleste fylkene viser en stigning på ca pct. Hedmark, Akershus og Rogaland ligger noe høyere enn de andre fylkene, og stort sett er stigningen større på Østlandet enn på Vestlandet unntatt Rogaland og i Trøndelag og Nord-Norge. For de enkelte år er skyldmarksverdien i de enkelte fylker til dels påvirket av endringen i gjennomsnittsstørrelsen pr. salg. I tabellen s. 371 er skyldmarksverdien regnet ut for eiendommer av ulike størrelser. Fordelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de minste eiendommene, og at den stort sett faller ettersom størrelsen øker. I forhold til prisene i 1938 er prisene i kl. 1 og 2 mer enn fordoblet, mens prisene i kl. 3-6 viser ca pct. stigning. I tabellen nedenfor er tatt inn skattefogdenes oppgaver over tallet på alle særskilt skyldsatte eiendommer (bruksnummer) og disses matrikkelskyld. Når en gjør de beregnedo skyldmarksverdier for henholdsvis året 1951 og femåret gjeldende for den samlede matrikkelskyld i fylkene, vil en få de beregnede verdier for landeiendommer i alt som er gitt i tabellen. Etter denne beregning kommer landeiendommenes samlede verdi for hele riket for femåret opp i millioner kr. Landeiendommene, matrikkelskyld, skyldmarksverdi og beregnet verdi fylkesvis. Fylker Særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 1948 Antall Skyldmarksverdi Matrikkelskyld Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telem ark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Mark Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark Riket I Landeiendommenes samlede verdi etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi Kroner Kroner kr. I kr

104 371 Nr. 12. Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for jordbrukseiendommer av ulik størrelse. År Fylker Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse mark Klasse skyldmark Klasse skyldmark og mer Alle klasser av jordbruk 1950 Østfold Akershus Hedm ark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Riket. unntatt 1937» 1938» 1939 s 1940» 1941» » 1944» 1945» 1946» 1947» 1948» » S

105 Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet etter salg i årene Herreder Herreder.3.) Tri. G) 75 2 O o bp...1.,, rt boal -, '+c,lt,...--, cd a) 'VI Østfold. Hvaler Torsnes Borge Varteig Skjeberg Berg Idd Aremark Øymark Rødenes Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Mysen Skiptvet Rakkestad Degernes Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Våler Hobøl Fylket Akershus. Vestby (landdistr.) Kråkstad Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Søndre Høland.. Nordre Høland.. Setskog Aurskog Blaker Sørum Fet Rælingen Mk. Ore 1000 kr. Kroner , Mk. Ore 1000 kr. Kroner Enebakk Lørenskog Skedsmo Lillestrøm - - Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring - Fylket Hedmark Nes Ringsaker Fumes Vang Løten Romedal Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Vinger Brandval Grue Hof Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Sollia - - Ytre Rendal Øvre Rendal Engerdal Os Tolga Tynset Alvdal.... Folldal Kvikne Fylket

106 373 Nr. 12. II..1 I/.1., (Forts.) Herreder Herreder Oppland. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oyer Ostre Gausdal Vestre Gausdal.. Fåberg Biri Snertingdal... Vardal Ostre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Jevnaker Lunner Gran Brandbu Søndre Land Fluberg Nordre Land Torpa Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang Fylket Buskerud. Tyristrand Hole Norderhov... Ådal Flå, Nes Gol Hemsedal Al Hol Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum (landdistr.) Ytre Sandsvær... Ovre Sandsvær.. Flesberg Rollag Nore Uvdal Telemark. Siljan Gjerpen Eidanger Bamble..... Skåtøy Sannidal Drangedal Fylket Solum Holla Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes , Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandar Tjølling Brunlanes Hedrum Lardal Fylket

107 (Forts.) Herreder 're E.1 R., r -s Herreder F-W 17.1 "C/ cc 1G, rt Lunde Be Sauherad Heddal Gransherad Hovin Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland Fylket Aust-Agder Gjerstad Vegårshei Sendeled Holt Dypvåg Flosta Stokken Austre Moland Froland Øyestad Tromøy Hisøy Fjære Landvik Eide Vestre Moland Høvåg Birkenes Amli Gjøvdal Tovdal Mykland Herefoss Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Hylestad Valle Bykle Fylket 1000 kr. Kroner Mk. Ore Vest-Agder. Randesund Oddernes Tveit Vennesla Hwgeland Øvrebø Greipstad Søgne Halse og Harkmark Holum Øyslebø Laudal Finsland Bjelland Grindheim Åseral Konsmo Vigmostad Sør-Audnedal. Spangereid Austad Lyngdal Kvås Hægebostad Eiken Fjotland Kvinesdal Feda Herad Spind Lista Hidra Nes Gyland Bakke Tonstad Øvre Sirdal Rogaland. Sokndal Lund Heskestad Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Varhaug Nærbø Klepp Time Mk. Ore 1000 kr. Kroner Fylket

108 375 Nr. 12. (Forts.) Herreder Herreder bo ad ao c t 3.4 C) Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Gjestal Høyland Sola Madla Hetland Randaberg Høle..... Forsand Strand Årdal Fister Hjelmeland Suldal Sauda Sand Erfjord Jelsa Nedstrand Sjernarøy Finney Rennesøy Mosterøy Kvitsøy Bokn Tysvær Avaldsnes Stangaland Åkra Skudenes Utsira Torvastad Skåre Skjold Vats Imsland Vikedal Sandeid. Fylket Hordaland. Etne Skånevik Fjelberg Ølen Vikebygd Sveio Valestrand Moster Bømlo Bremnes Stord _ Fitjar Tysnes Kvinnherad Varaldsøy Strandebarm Jondal Odda Røldal Ullensvang Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin Voss Vossestrand Evanger Kvam Halandsdal Strandvik 9.66 Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Fana Haus Bruvik Modalen Hosanger Hamre Asane Meland Alversund - Herdla IA 9.54 Hjelme Hordabø Manger Sæbø Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Fylket Sogn ogfjordane. Gulen Solund

109 (Forts.) a) 4 a) 4 FC c) Pwrw rc1. fairw 7 bc g 1 ) E * r-, a) "T) E ' ; g '7'2' ct 0,1/41 E '92 ce, Herred.er E 74 07) E 5 Herreder 'if rbl ; re, c3 á E rzs c2., 0.4,53,-0 F. 7.1 "C P4 0 4i rzi 17:/ b -1-' "-A. cl) :t Ti, -,-, ct,--,.,-. m..., A Ti A rf, '' 5' ri- -, z A'.A --.,, Mk. Ore kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner 1 Hyllestad Hjørundfjord Brekke Sunnylven Lavik Norddal Kyrkjebø Stranda Vik Stordal Balestrand Ørskog Leikanger Sykkylven Sogndal Skodje Aurland Vatne Lærdal Borgund Borgund Giske Årdal Vigra - _ Hafslo Haram Luster Jostedal Vestnes Askvoll Tresfjord Fjaler Voll Gaular Eid Jølster _ Grytten Førde Hen Naustdal Veøy Vevring Eresfjord og Vistdal Eikefjord - -Nesget Bru Bolsøy Kinn - - _ Sør-Aukra Bremanger Sandøy Sør-Vågsøy _ - - _ Nord-Aukra Nord-Vågsøy _ - - _ Fræna Selje Bud Davik Hustad Eid Hornindal - - Gloppen Breim Kornstad C Innvik - - Kvernes St ryn - Bremsnes Grip Fylket Frei Gjemnes Ore ( More ogroms- Straumsnes d a 1. Tingvoll Vanylven Øksendal Syvde Ålvundeid Rovde Sunndal ( Sande Stangvik ( Herøy Åsskard ] Ulstein - - Surnadal Hareid - - Rindal Dalsfjord - - Stemshaug Volda Aure Ørsta Valsøyfjord Vartdal Halsa

110 377 Nr: 12. (Forts.) Herreder a) PO a) g b cu bo Al r--,.2,.1,-w.,.., -it "3, Ai,'., i cl) g4i k7- Mk. Ore 1000 kr. i 4 r:1,.w o 'FIn' E ct) ji-t rq, ' 6.h Kroner Herreder.. a? rd a) to c) rt to T't,-, ,.w I: 7: A,t4-7, e 0 al c) t:l e.'-' - Mk. Ore 1000 kr. ;.4 i:z-çw.,. S - 41 ca o a, ;-' P. E 0, i't r "-) GO GO Kroner Tustna Leinstrand Edøy Byneset Brattvær Buvik Hopen - Skaun Børsa Fylket , Geitastrand Strinda Tiller Sør-Trøndelag. Klæbu Vinje Malvik Hemne Selbu Snillfjord Tydal Heim Sandstad Fylket Fillan Hitra Nord-Trøndelag. Kvenvær Sør-Frøya Meråker Orland Agdenes Nord-Frøya Hegra Lanke Stjørdal Lensvik Skatval Rissa 9 Asen Stadsbygd 10 Frosta Stjorna 9 Leksvik Bjugn Skogn Nes Frol Jøssund 6 9. Verdal Åfjord Ytterøy Stoksund Mosvik Roan Verran - Osen Namdalseid Malm Oppdal Beitstad S Rennebu Sandvollan Meldal Inderøy Ole Orkland Røra Orkdal Sparbu Orkanger Ogndal Egge Roros Stod Røros landsogn Kvam Brekken Snåsa Glåmos Alen Sørli Haltdalen Nordli Singsås Røyrvik - - Budal Namsskogan Støren Harran - Soknedal Grong Horg Høylandet - - Hølonda Overhalla tg Flå Vemundvik Ç, Melhus Klinga

111 (Forts.) Herreder G) Pri a) z be a) ;-. 1 : 11 ) , -a")..w, E rn co g.. 4 o.4.. ' rn ;-, 5.- ca o '4, E 0.4 '-c 6., Mk. Ore 1000 kr. Kroner Herreder I a) rcs a) g to o),.. ""' Ai 7).,-x..1 'Li rd te-a Mk. Ore E o E ca4.. E E ce o 0., E 0 23 ro :P 3,' 1000 kr. Kroner Otterøy Ankenes Fosnes Flatanger Røst Vikna Værøy Nærøy Moskenes - - Kolvereid Flakstad Foldereid Buksnes Gravvik Hol Leka Borge Valberg Fylket Gimsøy Vågan Nordland. Hadsel Bindal Sømna Oksnes Velfjord Langenes Brønnøy Sortland Vega - - _ Bjørnskinn Vevelstad Dverberg Tjøtta Andenes Remy Fylket Nordvik Alstahaug Troms. Sandnessjøen Kvæfjord Leirfjord Drevja Sandtorg Skånland Vefsn Trondenes - - Grane Bjarkøy Hattfjelldal Andørja Dønnes Ibestad Nesna Astafjord - - Elsfjord Gratangen Korgen Lavangen Sør-Rana Salangen - - Hemnes Bardu Nord-Rana Overbygd Lurøy Målselv Træna Sørreisa Rødøy Dyrøy Meløy Tranøy Gildeskål Torsken Beiarn Berg Saltdal Hillesøy Fauske Lenvik Skjerstad Malangen Bodin Balsfjord Kjerringøy Tromsøysund Sørfold Helgøy Nordfold Karlsøy Leiranger Ullsfjord Steigen Lyngen Hamarøy Storfjord Tysfjord Kåfjord Lødingen Skjervøy Tjeldsund _ Nordreisa Evenes - Kvænangen Ballangen Fylket

112 379 Nr. 12. Apotekenes driftsregnskaper Statistisk Sentralbyrå har etter oppdrag fra Helsedirektoratet foretatt en statistisk bearbeiding av apotekenes driftsregnskaper for årene 1948, 1949, 1950 og Apotekene har på spesielle skjema gitt detaljerte oppgaver over varekonto, taps- og vinningskonto og status. Den kritiske revisjon av disse oppgavene har Helsedirektoratet stått for. Opplysningene om formuesforholdene ble ikke statistisk bearbeidd. Undersøkelsen omfatter de fleste apotek her i landet. Nøyaktig hvor mange apotek som er med i de enkelte hr vil framgå av tabell 1. Tabell 1. Apotekene fordelt etter omsetningens størrelse. Bruttoomsetning I Under kr » » » » kr. og mer alt I Under den statistiske bearbeiding har en nyttet geografisk beliggenhet og omsetningens størrelse som gjennomgående gruppering. Dette er gjort for om mulig å finne fram til eventuelle ulikheter i de ymse strøk av landet og i de ulike omsetningsklasser. Her skal en imidlertid bare gjengi hovedsammendraget for hele landet under ett. (Tabell 2). I tabell 2 vil en også finne utdrag av driftsregnskapene for driftsåret Disse utdragene omfatter bare 20 apotek, og opplysningene stammer fra den representative bedriftstelling i varehandelen For om mulig å gjøre tallene direkte sammenliknbare har en foretatt en mindre omgruppering samtidig med at en har regnet ut gjennomsnittstallene pr. bedrift. Tabell 2 viser at den gjennomsnittlige omsetning pr. bedrift har steget ganske betraktelig i det tidsrommet tabellen omfatter. Bruttoomsetning pr. apotek var i 1951 vel kroner mot vel kr. i 1948 og noe under kr. i Stigningen henger for det vesentlige sammen med stigningen i prisene på varene apotekene omsetter. Dette gir seg blant annet uttrykk i at omsetningen har steget jamt over i alle apotek. Tabell 1 viser således en forholdsvis jamn forskyvning oppover i omsetningsklassene for alle apotek under ett.

113 Tabell 2. Apotekenes driftsregnskap. kr. Gjennomsnittstall. Antall apotek I Varekonto, kredit. Bruttosalg inkl. omsetningsavgift.. Varebeholdning pr. 31/ Varekonto, debet. Varebeholdning pr. 1/1 Innkjøp Alminnelig omsetningsavgift Bruttofortjeneste Sum... Sum Taps- og vinningskonto, kredit. Bruttofortjeneste Taps- og vinningskonto, debet. Lønninger Husleie Lys og brensel Vedlikehold av lokaler og inventar. Renter Avskrivninger Andre driftsutgifter Premie for pliktig enketrygd Apotekavgift Overskott Sum Bruttofortjenesten på varesalget uttrykt i kroner har også, vært stigende i det tidsrommet tabellen omfatter. Bruttofortjenesteprosenten dvs. bruttofortjenesten regnet i prosent av bruttosalget har imidlertid holdt seg forholdsvis konstant. Muligens har den vist en svak nedgang. Den har i alle årene ligget på pct. unntatt i 1947 og 1951 da den utgjorde bare 38 pct. Her bør en huske på at satsene for den alminnelige omsetningsavgift ble endret nettopp i disse årene. Pr. 1. juli 1947 ble satsen satt ned fra 10 pct. til 6 14 pct. og pr. 1. april 1951 ble den hevet igjen til 10 pct. av bruttosalget. Dette forklarer i det vesentlige den lavere bruttofortjensteprosent i 1947 og Utgiftene til lønninger til personalet er uten sammenlikning den viktigste kostnadsarten. De utgjør om lag 3/5 av alle utgiftene. Lønningene har dessuten også vist sterkest stigning. Særlig sterk var stigningen i årene 1948 og Fra 1950 til 1951 steg lønnsutgiftene med ca pr. -apotek eller med ca. 19 pct. Denne sterke stigningen henger sammen med de store indekstilleggene som ble gitt i slutten av 1950 og i Fra 1947 til 1948 økte også lønnsutgiftene ifølge tabell 2 med om lag

114 381 Nr. 12. kroner pr. bedrift. Regnskapsoppstillingen for 1947 omfatter som nevnt bare 20 apotek. Det kan derfor være mulig at denne store stigningen i lønnsutgiftene fra 1947 til 1948 som tabellen viser, skyldes skjevheter i utvalget. Uttrykt i prosent av bruttosalget utgjorde lønnsutgiftene 15 pct. i 1947 og pct. i de andre 4 årene. De fleste av de andre utgiftspostene har også steget fra år til år. Enkeltvis spiller de mindre rolle, og sammenlagt viser de bare en mindre stigning dersom en ser bort fra den viktigste, nemlig apotekavgiften. Den utgjorde i 1948 om lag kroner pr. apotek og kom i 1951 opp i kroner. Denne avgiften pålegges apotekene i henhold til apotekerlovens 7, og den er i realiteten en form for omsetningsavgift på apotekervarer. En viss minsteomsetning er avgiftsfri, men utover dette beløp stiger avgiftssatsen med omsetningen av apotekervarer. Avgiften går til et eget fond som disponeres av Stortinget. Når det gjelder posten renter, er denne ikke sammenliknbar for de 4 årene tabell 2 omfatter. I de 2 første årene, 1948 og 1949, gir tabell 2 uttrykk for kalkulatoriske renter (dvs, beregnede renter for den kapital som er investert i apoteket). I 1950 og 1951 omfatter renteposten bare»renter av apotekets gjeld utenom pantegjeldsrenter». I utfyllingsreglene blir det sagt at Kle virkelige i regnskapet utgiftsførte renter av apotekets gjeld» skal fores opp. Økingen i bruttofortjenesten på varesalget går i sin helhet med til å dekke økingen i driftsutgiftene. Det gjennomsnittlige overskott pr. apotek slik det framgår av tabell 2 viser således ikke noen stigning. Det viser heller nedgang. I 1948 beløp overskottet seg til kr Det steg med kr i 1949 og kom dermed opp i kr pr. bedrift i 1949 og Særlig på grunn av de økte lønnsutgiftene gikk det imidlertid ned til kr i Regnet i prosent av bruttosalget utgjorde overskottet 7 pct. i 1951 mot vel 11 pct. i I de mellomliggende årene var det tilsvarende tall 9 pct.

115 Jordbruksareal og husdyrhold pr. 20. juni Statistisk Sentralbyrå har beregnet jordbruksarealet og husdyrholdet i rikets bygder (medregnet de tidligere herreder Aker og Jeløy) på grunnlag av en representativ telling pr. 20. juni Tellingen er utført på samme måte som tellingene i 1950 (se Jordbruksstatistikk 1950, N. 0. S. XI. 69) og I 1952 omfattet tellingen vel bruk. På grunnlag av den prosentvise endring i areal og husdyrhold fra 1949 til 1952 ved de undersøkte brukene, har en beregnet arealet og husdyrholdet i 1952 for de enkelte fylker. A. Jorbruksarealet. Arealet av de enkelte vekstene i 1952 for bygdene under ett, sammenliknet med arealene i 1951 og 1949, går fram av tabellen på neste side. Tabellen på side 386 og 387 viser arealene fylkesvis. Kornarealet økte siste år med ca dekar. Det var øking i kornarealet også de to foregående år, slik at det samlede areal av korn og erter til modning var henimot dekar større enn ved tellingen i Hvetearealet er gått tilbake med ca dekar siste året, og var redusert med 1/3 i forhold til Oppland og Trøndelagsfylkene hadde større hveteareal i 1952 enn i Arealet av rug, blandkorn og erter til modning er blitt relativt sterkt redusert. Byggarealet økte med ca dekar fra 1951 og med vel dekar siden Arealet var i pet. større enn i I forhold til 1951 var det øking i alle fylkene på Østlandet, i Agder, Rogaland og Trøndelag. Havrearealet økte siste året med vel dekar. Det var øking i alle østlandsfylkene, unntatt Hedmark og Telemark, og i Vest-Agder og Sogn og Fjordane. Potetarealet viste en mindre nedgang for hele landet under ett. Det var litt oppgang i noen fylker, mest i Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Arealet av rotvekster i alt var omtrent som året før. Det var litt mindre fôrnepe, men noe mer kålrot og fórmargkål. Grønnsakarealet økte med nesten dekar siste år, og var henimot dekar større enn i Arealet av åker og hage i alt var ca dekar større enn i Hele økingen skyldes de økte kornarealer.

116 383' Nr ,,,,,, 0 Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Arealet i dekar Endring Endring I I dekar II pct. I dekar II pct ± 353 -i- 6.9 ± ± ± ± : ± ± : ± i ± 34.1 ± ± ± ± ± ± ± ± : : : ± ± ± 32.0 ± ± 26.7 Korn og erter i alt ± ± Grønnfór Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fórmargkål Grønnsaker Andre vekster p 1 åker og i hage' Brakk ± :- 8.5 ± ± ± ± 1.0± ± ± ± ± ± 530± ± E ± ± ± 3.0 -: ± 21.0 I alt åker og hage f Eng på dyrrd ± : ', :- 2.9 I ket j Eng til ] Natureng på slått innm rk i ± 1.8 ± ± 10.2 Seter] 3kker J l : : : : Utslå ter ± ± 12.7 ± ± 40.3 på d rket Eng til 3. beite 1 jord ± ± t. pa na iureng { på dyrket Kultur- jord beite på overflate- b jord ± ± 4.1 ± ± dyrke 9.4 I alt jordbruksareal : ± :- 0.8 Herav: Dyrket jord Innmar : Jordbær og bringebær medregnet. Arealet av eng til slått er fortsatt gått litt tilbake. Nedgangen har vært relativt sterkest for utslåtter og seterløkker. Beitearealene på innmark viste en mindre nedgang. Det samlede jordbruksareal er gått litt tilbake, men nedgangen er mindre enn reduksjonen av utslåtter og seterløkker. Arealet av dyrket jord i alt viste noe ()king. B. Husdyrholdet. For rikets bygder var husdyrholdet pr. 20. juni 1952, sammenliknet med tilsvarende oppgaver for 1951 og 1949, som tabellen på neste side viser. Tabellen på side 388 og 389 viser husdyrholdet i 1952 fylkesvis. 29

117 Husdyrholdet 20. juni Endring Endring I tall I pct. I tall I pct. Hester: Under 1 år. 1 og 2 år 3 og 4 år 5-16 år Over 16 år ' ± ± ± ± 553 ±17.2í± ± l7.9± ± ± ± ± ± : ± I alt ± 4.6± ± Storfe: Under 1 år f 1-2 år... Okser 1 over 2 år. Kviger (som ikke har hatt kalv) Kyr (som har hatt kalv ± ± 7.1 -± ± 5.6 ± 963 -: ± ± ± ± 483 ± ± ± 5.6 ± :- 8.4 ± 2.4 -± 7.5 I alt Sauer: Under 1 år (lam).. Over 1 år ± I alt ± Geiter Under 1 år (kje) Over 1 år ±367± ± ±- 1.2± : ± 19.8 I alt ± ± ± Svin: Under 4 måneder. Overslaktesvin... 4 avls- j råner. mndr. svin 1 purker I alt }Ions: Voksne Kyllinger ± F ± 21 ± ± ± 405 ± ± : ± I ± 0.9 ± 12.6 ± 13.8 ± 44.3 Hesteholdet er fortsatt gått tilbake over hele landet - bortsett fra Telemark, Vest-Agder og Finnmark, hvor tallene nærmest var som i Nedgangen siste år var ca Det er føll og unghester som viser sterkest nedgang. Tallet på foll, knapt 4 800, var 42 pct. lavere enn i Tallet på hester i aldersklassen over 16 år har økt litt. Tallet på storfe ble redusert med henimot i løpet av siste år. Av dette faller over halvparten på mjølkekyrne. I alle fylker var det færre mjølkekyr enn i Nedgangen var sterkest i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder, hvor den svarte til 7-10 pct. I de fleste andre fylker var det 4-5 pct. nedgang.

118 385 Nr. 12. Sauholdet viste fortsatt øking. Siste året økte tallet med ca og siden 1949 har det vært en coking på vel Det er tallet på lam som har økt sterkest. I forhold til de voksne sauene var det i 1952 flere lam enn det har vært tidligere. Geitholdet viste mindre nedgang enn det ellers har vært i de senere år. Nedgangen fra 1951 var ca dyr. Tallet på svin i alt var ca større enn på samme tid i Det var tallet på slaktesvin over 4 mndr. som økte sterkest, med ca. 20 pct., men også tallet på avlsdyr og smågriser økte. Tallet på voksne høns var ca lavere enn året før, mens kyllingtallet økte med ca Av de voksne hønsene var 2.2 pct. haner, 37.6 pct. var honer klekt i 1951, 28.9 pct. var klekt i 1950 og 31.3 pct. var eldre honer. Det var imidlertid stor forskjell i aldersfordelingen distriktsvis.

119 Bruken av arealet Akershus I Østfold Buskerud Oppland Vestfold Hedmark Telemark Aust- Agder Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt Grønnfór. Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fórmargkål Grønnsaker Andre vekster på åker og i hage' Brakk I alt åker og hage... Eng til slått: Eng på dyrket jord Natureng på innmark Seterløkker. Utslåtter Eng til f på dyrket jord beite på natureng Kultur- f på dyrket jord beite på overflatedyrket jord I alt jordbruksareal Herav: Dyrket jord Innmark Jordbær og bringebær medregnet.

120 387 Nr Dekar. Vest- Agder More og Romsdal Horda- Sog.n og Fjorland dane Sør- Trøndelag Nordland Nord- Trønde lag Finnmark Troms Rogaland Rikets bygder

121 Husdyrhold Akers- I hus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Hester: Under 1 år 1 og 2 år 3 og 4 år 5-16 år Over 16 år I alt Storfe: Under 1 år Okserf 1-2 år lover 2 år Kviger Kyr I alt Sauer: Under 1 år Over 1 år I alt Geiter: Under 1 år Over 1 år I alt , Svin: Under 4 måneder Over f slaktesvin 4 avls- f råner mndr. t svin purker, I alt Høns: Voksne Kyllinger

122 389 Nr. 12. pr. 20. juni Vest- Agder Sogn or. ogd Fanj e og Romsdal Troms Rogaland Hordaland Sør- Trondelag Nord- Trondelag Nordland Finnmark Rikets bygder ' '

123 Hagebrukets avkasting Beregning av hagebrukets avkasting ble første gang foretatt for året Siden er det hvert år gjort tilsvarende beregninger. I 1950 ble beregningsgrunnlaget revidert. Tallene for middelsårsavl ble satt opp, særlig for frukt, hvor kulturen i de senere år er blitt mye bedre. Også middelsårsavlen av bær og grønnsaker ble satt noe opp. De beregnede avlingsmengder i 1950 og senere år er derfor ikke direkte sammenliknbare med beregningene for de foregående år. (Se Jordbruksstatistikk 1950, N. 0. S. XI. 69.) Ellers gjelder det nå som før, at avlingsberegningen for grønnsakene bare gjelder hovedkulturene. Beregningen omfatter heller ikke grønnsakarealet i småhager (kjøkkenhager), hvor en ikke har noen spesifikasjon på vekstslag. Heller ikke for byene har en noen slik spesifikasjon. De grønnsakarealer som er med i beregningen (løk medregnet) omfattet i 1949 ca. 75 pct. av hele grønnsakarealet i landet, «kjøkkenhagene» utgjorde ca. 23 pct. og småkulturer som rødbeter, neper, salat m. v. tilsammen ca. 2 pct. For frukt og beer derimot er beregningen fullstendig, og omfatter også byene. Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde en vare som en kan regne som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan bli regnet som god torgvare. Under «kål» er det regnet med de forskjellige slag i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved «ettermodning», og den i regelen lille del av de grønne, som skjønnsmessig blir brukt til sylting. Hele avlen av kålrot blir i statistikken regnet med under jordbruksvekstene. En har ikke materiale til å avgjøre hvor mye av den det er som blir brukt til mat. I alminnelighet går det meste til for. Tabellen på neste side viser den beregnede avling i 1952, sammenliknet med Den kalde og fuktige sommeren sinket utviklingen og forringet avlingen for de fleste vekster. Dette gjelder særlig Nord-Norge og Trøndelag. I alle fruktdistrikter var det rik blomstring, men lite insekter og ujamn kartsetting. Mye av kirsebærene sprakk og råtnet, og frukten ellers ble stort sett småfallen og dårlig farget. Alt i alt ble dog utbyttet i hagebruket vel så godt som i Fr uk ta vlingen ble i 1952 i alt vel tonn mot vel tonn i 1951 og tonn i 1950, som var et særlig godt fruktår. Utbyttet av sommer- og høstepler er beregnet til vel tonn eller 93 pct. av middelsår mot vel tonn i Av fylkene fikk Oppland, Vestfold, Akershus, Østfold, Buskerud og Sogn og Fjordane det beste utbytte av sommerepler. For vinterepler er avlingen beregnet til vel tonn eller 93 pct. av middelsår mot tonn i Her står Sogn og Fjordane best, dernest Vestfold, Østfold, Akershus, Oppland og Rogaland. Pæreavlingen er beregnet til henved tonn eller 83 pct. av middelsår mot vel tonn i Bare Vestfold nådde opp i middelsårs pæreavling.

124 391 Nr. 12. Tall eller areal i 1952 i pct. av 1919 Tallet på trær og busker, areal i dekar, m Middelsårsavl pr. enhet Kg Beregnet samlet middelsårsavling Tonn Avl i 1952 i pet. av middelsårsavling Beregnet samlet avl i 1952 i 1951 Tonn Trær: Epler, sommer- og host » vinter Pærer Plommer Kirsebær og moreller Busker: Rips Stikkelsbær Solbær Dekar: Jordbær Bringebær Kål Gulrot Bonner Hageerter Matlok Purre Selleri Persillerot Rabarbra Agurker på friland Tomater på friland m2 : Agurker under glass Tomater under glass Plommeavlingen er beregnet til tonn eller 87 pct. av middelsår mot vel tonn i Plommene slo best til i Buskerud, Vestfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordane. Kirsebær og moreller ga i alt vel tonn eller 71 pct. av middelsår mot tonn i Av fylkene står More og Romsdal best, dernest Østfold, Vestfold og Telemark. Den samlede bær a vling er beregnet til tonn mot vel tonn i Av bæravlingen var i 1952 henved tonn rips, knapt tonn stikkelsbær, tonn solbær, tonn jordbær og vel tonn bringebær. Stikkelsbærene var de som slo best til, solbærene dårligst, særlig i Rogaland og Hordaland. Avlingen av frilandsgronnsaker er beregnet til henved tonn mot vel tonn i De varmekrevende slagene, som bonner og agurker og tomater pa friland slo dårlig til, mens de grovere grønnsakslagene stort sett ga ganske godt utbytte. KM utgjorde som vanlig det meste, med vel tonn, dernest gulrot med tonn og lok med vel tonn. Agurker og tomater under glass slo godt til overalt, med en beregnet totalavling på henholdsvis vel og knapt tonn.

125 ct ii1 C, N 1 Illci , cq I 1 I I I11111, cit 1 0 NN N1111* Cq Gq 1 ci 1 1 cq 1 1 cq ,-1 1 cq cq III- I 1 r- 1. ct ìccq cq i I 00 1, 1 1 cq I I 1 I I 1 cq 0 c.) m, -) rri C) cq cq 1,t csd 00 1 A lc 1 c.0 IfJ C, C;) 00 C r. 0C Cq I C,1 I CC) 1 ri C ":5,. --o-, : : 1, a) -i.... a).. 0: i14.:.. z.. :.,.,., : c.,... F4) p., ) ti o,.w ,.. cd ci,) a) ' '. tp?...),..,.,.w... c, c,. P.,,c1 0..,,,, :. tp.z. 4 0 ; a). W0 p.., cd cd. F., d <L) : 2,* : 2 g, cg. ci, 0-7.,.., Ft, F5i., cz P. cl) Zt5.4.3 it.), a) r%) tif.400,a) bp.,.6 _c_, : 8 rf,,,1.. ;.,,..,. ;_ cp... 7:1 ct 0 "Ci c'',g P.,i).5, cd ' ',,, c., ;., '7)4 '4) i12, 4 c;,' Ci) '1.), 2 : F. E T) cd 5 tit) ti) t8 4-,4 (D 0 ;-, gz 4) c. r= 0. ;-,,, rw P42),,w,, i_w..,,.,.., ro bo,..w c,, D 7:$ ci,, cr3;..ia)a)to rcs '-w a) op. -iz o,-- _`:13.-W cd M -,,,. "i -: V -`12 ca P., 0 cd F.,. wcp -,E ' ' E P.,,, ',4) o...4-,,, co 7:: 17-: 0 (t) -, 0.,),., ;.,,op-, Ect)a),,-;,-1,, E,- E E I-a' ct 0 :7:71 i-w '"c1) '-'1 0 o 4 pi 4 t;:.,,4). c), 7.,. g i p%) ci Fa ps2, C. cl r=q c'' ;-. ;-. -1' cd 0 0 0,03.3 0c:)c)ctcy3..,--,,--,'"4-- <,3 <1.) 0,-. P P -c-a'z P 7'a,2P P A A F.I4J.1 c...',".,. C,. --,i'z'ar-e1' -á)' M

126 393 Nr , ,-411,--11, c::,o c).--, - cd ' 1,.,.. a) 0,.. a) ;-, ce 'CI,.., +D IN 1111 III N1, ,-1,?1,--11e.01,41,--41= N 0,c.. 4 ;.,,--, cp) e to E e 4) ;..4 c,. ti413 c,.5 o g i,-..,n IIII N I ct 1 1,--.1,-4 1,-1 1 N 1 c't,, t- ai, - 1,--4 N 1-- to c)' r.1 r: ;,:r, ;..I ; I,... c., o 4. A) ci) d ;--, 0.4 -w E a),_, ce,.w,....p rm t,,, E r W,, -,,, ri II 1 I 1, It'D 1 ri) -P ad +D g CD, r. (4;),. '"' 7d o ti', es.....p a) g. ',I,) Cṛ) cd tc pm 1 II N c-it ,--111= , 10 '4 ea cp o,,, o-, 7:1 E cd,.. 0..i. -4- c") _,-,..,-- a) r_, c, ca E Iii.')0 c) f C/ 1 itc. III i IIIv:111111,-11,-11,-INN111 1 N I N 0 a) VD a),, cn cd a) o ce 0:4,,,,,_c '4 Ct t) E 1' I 0 1 II c Ð -01 oc) IN N 1 1,-1 cyz I I N I 0 cnt N i_,.4 es tio N C'',, -W at 14.5 za c+-, 4,. o bt),g to a)" o F. g ;-4 -P 0.,-, cl..) r-1 r-1 N CYD i -( r - 1 I (=,--I,ki G\I I r-i I" CI I C= I r-i ; I ciz N N 1 t---,i 1 10 cl) 0 c) ;-, rzt,g c., cd N.. N.1-- N cð I-- E,I.8 g N E, 1-5 E ;:t..w,,-, p. cd 41:1) 0,-,.---, Z to Z, a.) pq c) ca. ;-+ N ,-, e'd 1 N,I.1 c.ð N,-1 t- N I ct N 1,-I c0 N I 0 r-- N..1.1 GC et1 Gq c.ð N cf, -4-. p- -: w' G1 ( c,--t 4,--( ez t--- Lo g-1 er),--1 a, cd 4, ;-; It ;-,,-. (L) cm ca o P-i-P,_,,n, ;-, co.,-4 o' P2-,7., t) rt G 'ez 1,--, lo Gq c':-) 1-a "1 c't N N 11 ''Pl co N,, I ',14cYD '4:14 c.0 I- 1.1 N c,z vz c= N 1 0 Gt 0,,,, '-' N ce'd,--1,z N,-.1,--1 c.,1 N,,,-, 'C á) E 7r" e c', ci) 0 ;., g 0 0 -, ce g., c)g 7:1 c) a) G) -p G) + -4,-, r w P 4,, Z ce... : g ca a) ti ci).iti a),-g ::::::::::::::: a)a E 4i.iti 7-2,... ;.., ca +.4 g.. G) " 0 c)... ::::,-(51,m +D cd ;.., -..; : '8 ;-, pm 0.4. P.,.. a) a) ' so o -8.,.,, p.,, 0,, =,g `.., ;-,.4-, -. g.,..4 a) 0 +D p r.,. bt) cd +D ;.-,.. W +' ;-4.. E a).+dca E,.,:j.v, ca. g ci,)...- E..,._.,1 CD :1 1., to 1., a) cd ci; ;el '''' 'c.a.' p.,. ro CD. ;-, cd ;-, '4. 0,..W (2) 0 --, 0 (1,). hr) '-' tici d ',L.' 4',-, E,- cl) tit,- o 0.) to (1)cl) r,.., F.4. ci,,... c4 '-ci.,_, "t. a) ce 0 0. pp, pm a) a) ;.., W-4 0 a) 4."...a cl) w 0,-, p-w,..w. -, ro,-c ci) (1) o ;., ;.,..., 0 "ci5,..., +' cf),m ce,..., cd. cd :8 ;.., ;-,_ W ;., bo. 0 a) 0. ',-, wp., 474 CD rt 02.,W a). 0. ;.., ;-,,m, 4 g *. a),_w a) to E #,. - I E, ;-, 1- C i z:, 0 r' d tl tx, ',Z C 1.) ;. -,. g git,c, 91 3 :j4) C' a (1) tf I) C 1) CD,,,± Zdg,00.,E0tti).,,,i,)_:31"4 gto'' ca E ;-1 ;"4 4+,ḏ.-W cl).. F,.... en ts1a,...w 72,.., ,,:n -,,., pg, ce.,.., 0,,,, 0 ta r..., co c) 0 0,, a) a) 0 a). 0 Z LL) i':, 0 on t4d ;-, E E 4, i,-- o 0 cd `1-, ;-.,-...p'" Z ':' g-, E,-1 c'' cy tcl),-, ṫ, ;-, ;-, c1), ;. ;e. bp +D cd ev:)..- F. bl) ti51.2 d, ci4_, 0,.,--, E ;., o. a, a),..-l, cl) A. 4',4 E "t -4-, rn ti),w ) ;-, '-' t1.5"-t1/4 c4), (1)--I''' i..; 4:1 )42 Aw F. a) cl) -4-,.t.;,,-. p., ;:c1r-ci to bo:.- d I> ;8 ;4'4 t.,71') P-Ici), 0 0 +D el0 cd cd cd rt,.., a,,w ),.,_, cp sm ;-1,,,,,,,,,,, o a, -c 54 1 g.n o 9-. o T) '5' +S 1 L: I C ) " - ca - tg' - ' " c'o, e4 to Ts)1 ' ' ci 41".) 1 4 i t ' , TJE,. : : lc 'a r to' I : 1.%' LEc ar ' r E c j 4a4 c ) c 1, g g 7vf:Eg g ;4 --c-a'r g- f:)-i P.( rz-i g ""cáro g m c/u'f'm m E-i E-i E I a) 7)

127 CO N rn rl 0 ev-3,_, ca o rd 7-1,7 to, ci) zsl to cd g ton I I I I I I I I I I C 1-CD ti t - ri N CA01 CO CSI:) cq COri ri COCO cl:, 1 I 1 O1C 1 1 1, - CO--1 1 CO 7ti 1 1 xrd.4, C,D CO CA. - 7tiCtVD I I I I 1 1= 1 led Ctrl IriCt 1,-1= N -P f. CD -P gt rn CN1 E g,g r5 CD a, -P g c) 2 1:1 7, a g,., +D,i, ct /> CO to,-,t,_n t,,d cd 0 t'ad O - 0 o 4 O rid..0 CD t,' :.'-' t,- c.i 4 4) 4, rcs 0 rt 0 tx,--n ei g p 0 0 c') f-cz g 7a1 -c, g od,_,,4 Cn "CS * F-1 '... 'CP E -p to, a) 0 to ca g cv p g :I bt. Ti c1) fr-q Q CO c.o. I I CO 71.1 CON N (St CC cð CO N 1,14CO N 1 t- N 7fi CO OC 1 1 1Nct01 01,-, 00 ri ri ri I CO 10 1 I N C'q rf CA t- t- 00 t- N, -,1 1 N að t d.! a0 N N f--1 CÐ N C f--1 ri ri N......,..s.. 74) ,L).... d ;.., 0 a). ro k.. CD CD 7)4 a ) 4 : 4 :..i. c)..11".: : 0 4.4) +;.....w P. P2-1. *8 :. :.4 : rn o :. cp.. E *. -t, ,_,. z o c) +3.. z,-- - : cd ;..., ts1.,-,. to 4. cl) a)... ;-,,-, E.., ;.,. ''D. 0 c) a) cl).:..,..: ed O ocp. 1...m. 2:JD 4,, "CS.35 rt.a5 cl.).. cn c., F.1 k,,,-, to*e.1 4: : 0 ;.-. o ra 0 to. ;-,,.,3 ZDO ri) (1) cp. -1-'. -p. a)..,... bf) W. cl) "P, "P., 'cl.1 cp C) S' 1-c.,1 rg. "r114k (L) k k 75, d cd W ti,-,, cl) a) c) Ça.,, <, , 0 F--,k;-, cd kk. c'-d.2( CD. Cl) k ri',g,.. t t f;' E r6i.,_, 48,---..pf-i F.-, 4 Cl, 0,--- - r. i.-1,..w ".' :,tl C1),,.1 rg,wcd Li)..W'D A t '' M e.c4l-cz bl) ci, ci) (i) A' E,;;01 t ' hi..4m ct/. r%, b... 1, ) -4- ''' -$ gc19 0 rw c' el) (1) ti r-i cv3 a) C) g f-a5.0.,) 0t.;E E,5 ct =1,,,,.< ) 4-4.f:-.1 -,.., +Sl c) ;-1E P.. I'D CL) I'.1.)be' rti ri' 4c..'=' p xt.& P-I,..w m o bneg E d CS2 ct ct ;-,.a.) cp d cd, g ti 'al +.'A -6 :,-7 P P c"-a-,----c ar-epppaaap=.14.+çbc.c. C.. cd,-g -C.-)'" Z i 1-:1"

128 Cg liiiii NNCg,-4 in Gt Cg Cg Cg eti cm ri 1-.1 CYD 1CD CYD CY.J t - ri 00 `14 I I M lcic 44 1I I CD 1-1 Cg 41-4 F. t$1. POCL) a)- 0 C -P ca r_, ci.) cl). 74 ) csa. te,. Nr vz I I t-- I 1 I III cg I 1 1 I 1 N Cg i-4 C- et I I I I I I I 1 I I I I cc e E P';'? <1.) (1) r W Ce C,/ Ce E E.5 bo n W Ce E E,5 s CD 1 CD W W LCD G,t (n ri ri CCCgMt---,-4CgCn Cg e.0 ri ri C N C:n N cf:,ce:: C.C) Cg Ce"J CD CD W C ca cu "C E c'ij e :4'2 g (X) I Cg _C,t1 I I 1-.4 ri ri Cg CX) c= Cg Ct CeD Cg N eti 'et 1-C P-4 Cg Cg p-i r..4 GO C',"J GC!--1 Cg GC N CO p-i Ct 1.0 Cg tc C Gg eti IC CID CO c= i-i.. ' '.. : a.).. ál)... e : E E a) ; ;.., a) ál) c) ;.., to a) cl) c83 ;.., t.,.., ta,... 7,,,; 4,54 :. - E -w,.._,.., F., 1 '24 '-C-', _, c, ci, -,,... c, w, z:, ti, cp,-w F. (D F-i,-1,-W (I) a.) ci) ca) - cd,,, a) t.)' ;.., -W i 0F-i F.,- ;- CL Cl) Cl.) cd cp (1) d) cp ;. torti Za0 ;_, i.i.i 4,-4 4'24-4t.' 1, to,c,w E ;.. ;. c,. ;.,,w. o ''.3 E c) cp ;.. ;.., c,54 z,.., E to. a) e, c) P ;-, il..), a) '4 0a).,_, x. 0 ;-,,_ a) bo t e.r. 4-,. 0 o. p., E.,_,,-w ;) 1), ;.,,a),. c., gtic3 P a.),.1, -w to,2 e 'A 0 o ci) ti)4 bo. e r.w 7: 1 ctrt.' tip,a) ''W ''') ii-i) ;-, 0 c,-) "W ( 4), (1) ''-> t',.- E ;-, +8 :t ca ',1.) -,,7-4 i'.)4 _, --P rwc., E ow bi) ca ert 0 cl.,, A ' p. :, c. 1 3 c.,,-- P., x1 7' Z C CC: z:, r-, D o t P..1 o t) P4 4 E,.,-4,,,) 1,,i ps'' E E 7' - 17:',-w 0 cg e, P.r' ;.., 0 iil..4), cu..., g --,...-, , d C'1C' -, Cd TSf,CD 4: M Tel,W W Ct3 E 0 -PCD Ct C"' t 2-;'1-4 Ce rsz C) I-C1 cd 4 P-1 P-i Pli g gmxmwmciae ±E--, CC E ^ Ci) E N 2. )4 os 4,1 E tio mw s -4D 0 - = oo z ct to F.,P r/2 0) C 4. F. CL) ÐoL 4-, C1) 7:-.1 ; -i ` ; I> oe ct cd CC 2.4 )- C tr, Ce E W <L) <1.) 0 74 E 'C') Cn A -P rid La-, a e CL) oe up i.: CC e E 4 C E e a),-'14? ti) p.,

129 Tilgang og avgang i handelsflåten 3. kvartal Skip i alt Over 100 br.t. Under 100 br.t. Antall br.tonn Antall br.tonn Antall br.tonn Tilgang. Nybygg i utlandet Eldre skip innkjøpt fra utlandet Innført i alt Nybygg i Norge Tilgang i alt Avgang. Skip solgt til utlandet Forlis, kondemnering etc Avgang i alt Annen tilgang og avgang enn nevnt ovenfor (netto) Netto tilgang i alt Handelsflåten pr Motor tørrlastskip pr. 30/ Tilgang 1/7-30/ Avgang 1/7-30/ Motor tørrlastskip pr. 30/ Damp tørrlastskip pr. 30/ Tilgang 1/7-30/ Avgang 1/7-30/ Damp tørrlastskip pr. 30/ Motor tankskip pr. 30/ Tilgang 1/7-30/ Avgang 1/7-30/ Motor tankskip pr 30/ Damp tankskip pr 30/ Tilgang 1/7-30/ Avgang 1/7-30/ Damp tankskip pr. 30/ Hele flåten pr. 30/ Tilgang 1/7-30/ Avgang 1/7-30/ Netto tilgang i alt I Hele flåten pr. 30/ I Om grunnlaget for statistikken se Statistiske Meldinger nr. 4 (1952), s. 86.

130 397 Nr. 12. Fylker. CD4 ;%. (1) 0 Ct p- 0 E-14 Bygder. Østfold 28 Akershus 2 29 Hedmark 30 Oppland 35 Buskerud Vestfold 18 Telemark 25 Aust-Agder 31 Vest-Agder 37 Rogaland 48 Hordaland 56 Sogn og Fjordane. 38 More og Romsdal 65 Sør-Trøndelag 55 Nord-Trøndelag 45 Nordland 63 Troms 33 Finnmark Bygder { Overformynderiene i Alle forvaltede eller kontrollerte midler pr for umyndige Kr for andre privatpersoner Kr for offentlige legater og fond tilsammen Kr. Kr Tallet på umyndige med midler som ikke er regnet med i verdioppgavene ( nr. 3 63) Byer. Østfold 4 Akershus 2 Oslo2 1 Hedmark 2 Oppland 2 Buskerud 3 Vestfold 8 Telemark 7 Aust-Agder 5 Vest-Agder 4 Rogaland 6 Bergen Sogn og Fjordane. More og Romsdal 3 Sør-Trøndelag 1 Nord-Trøndelag. 3 Nordland 6 Troms 2 Finnmark 3 [ Byer )) [ { Riket Verdioppgavene omfatter hvert år enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene ( nr. 3 63). For 53 herreder har en satt inn tall for tidligere år (i alt kr ) idet oppgave mangler for Likeledes for 2 byer (kr ). 2 Pr. 1. jan ble Aker herred innlemmet i Oslo. Se Stat. Meld nr. 1 s. 21 note 2.

131 Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i iste halvår Registreringer' Kapital- Nye forhøyelser aksje- i eldre selskap aksjeselskap Ansvarlige o. 1. firmaer iste halvår 1950 Kunngjorte emisjoner av aksjer Nye selskap Nye emisjoner i eldre selskap Alle emisjoner' Off. utlagte Antall. 5 Skipsfart Hvalfangst og fiske... 3 Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk 1 3 Andre formål I alt Skipsfart... Innbetalt kapital i 1000 kr. Skipsfart Hvalfangst og fiske... Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formal alt Innbetalt kapital i alt i kr. Hvalfangst og fiske Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet... Biltrafikk... Andre formål Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert 1 Emittert J Registrert 1 Emittert Tilsammen. f Registrert 1 Emittert iste 2net halvår halvår net iste halvår halvår Alle emisjon net halvår Off. utlagte iste halvår Hvis hele aksjekapitalen ikke er innbetalt med en gang, blir restbeløpene senere fort i rubr. «Kapitalforhøyelser».

132 Grondahl & Sons boktrykkeri, Oslo.