STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 950J N R. 3. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATI STI S K SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège. INNHOLD Side Måneds- og kvartalsstatistikk 4 Spesialartikler: Aktuelle økonomiske problemer i Storbritannia. Av konsulent Svein Hofstad 45 Hovedtendenser i lønnsutviklingen for industriarbeidere Av sekretær Ole Kjønstad 52 Aktuell statistikk: Utenrikshandelen 'Det europeiske gjenreisingsprogram (E.R P) 67 Meieridriften i 949 ` 72 Tømmerfløtingen i Arbeidskonflikter i Konkurser og akkordforhandlinger åpnet i og Drukkenskapsforseelser i f OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 950 Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. nr. kr årgang

2 CONTENTS TABLE DES MATIÈRES Page Page Monthly and quarterly statistics * Statistiques mensuelles et trimestrielles * English translation of the columns *60 Traduction française des rubriques *62 Special articles: Articles spéciaux: Current economic problems in Great Britain. By Problèmes économiques actuels en Grande-Bre- Svein Hofstad. 45 tagne. Par Svein Hofstad 45 Principal tendencies in the development of wages Tendances principales dans l'évolution des salaifor industrial workers By Ole res inductriels de 945 à 949. Par Ole Kjønstad 52 Kjanstad 52 Statistique actuelle: New statistics: Le Commerce extérieur en Foreign trade inn Le programme de reconstruction européenne The European Recovery Programme (E.R.P).. 67 (ERP) 67 Dairy production in L'industrie laitière en Timber flotage in Flottage de bois en Labour conflicts In Conflits de travail en Business failures: Number of cases opened Faillites et concordats préventifs ouverts en and et Intoxication: Number of persons arrested in Délits d'ivresse en 3,949 9

3 Side I. Befolkning:. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede *3 2. Flyttinger. *3 3. Epidemiske og andre sykdommer meldt av legene *4 II. Sysselsetting og arbeidsløyse: 4. Sysselsatte arbeidsløysetrygdede Sysselsatte pliktig syketrygdede *7 6. Arbeidsløyse *8 III. Jordbruksproduksi on: 7. Tallet på kontrollerte slakt *9 8. Meieridrift *0 9. Omsetning av kraftfôr til grossist. * IV. Fiskeri: 0. Oppfisket mengde *2 V. Industriproduksjon:. Produksjonsindeks *3 2. Elektrisitet *4 3. Gass *4 4. Produksjon av visse varer *5 VI. Byggevirksomhet: 5. Bygg under arbeid *8 6. Bygg tatt i bruk *8 VII. Innenlandsk handel: 7. Indeks for verdien av detaljomsetningen *9 VIII. Utenrikshandel: 8. Verdien av vareomsetningen *20 9. Indekstall *2 IX. Samferdsel: 20. Jernbaner *22 2. Skipsfart * Luftfart * Telegrafverket * Postverket *24 X. Penger og kreditt: 25. Norges Bank * Bankklarering i Oslo *26 Måneds- og kvartalsstatistikk. Tabellinnhold. Side 27. Postgiro * Private aksjebanker * Sparebanker * Private aksjebanker og sparebanker*30 3. Statsbanker *3 32. Kredittforeninger *3 33. Statsbanker og kredittforeninger. *3 34. Aksjeindeks * Obligasjoner *32 *7 36. Omsetning av verdipapirer. * Emisjoner av aksjer * Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskap * Betalingsforhold * Valutakurser på Oslo Børs *34 XI. Offentlige finanser: 4. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter *35 XII. Lønninger og priser: 42. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne kvinner i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste i håndverk og entreprenørvirksomhet* Engrosprisindeks *4 46. Indekstall for levekostnader * Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer * Jordbrukets prisindeks * Produsentpriser på en del jordbruksvarer * Indekstall for byggekostnader *50 5. A/S Stormbulls indekser *50 XIII. Ymse: 52. Forbruk av visse nytelsesmidler....*5 53. Drukkenskapsforseelser *5 54. Beholdningsoppgaver for visse varer*52 XIV. Utland : 55. Danmark * Sverige * Storbritannia og Nord-Irland * Tyskland. Bisone * Belgia *56 60 Frankrike *57 6 Sambandsstatene *58 Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellene.. = oppgave mangler. null eller mindre enn - rettet siden forrige nr. av S. M.

4 Page I. Popul ation:. Marriages, births, deaths, and emigration *3 2. Removals *3 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians *4 II. Employment and unemployment: 4. Employed persons insured against unemployment 5. Employed persons compulsorily health insured 6. Unemployment III. Agricultural production: 7. Number of controlled slaughter.... *9 8. Dairy production *0 9. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers * Monthly and Quarterly Statistics. Contents of Tables. Page 28. Private joint stock banks * Savings banks * Private joint stock banks and savings banks *30 3. State banks *3 32. Credit associations etc *3 33. State banks and credit associations *3 34. Index of stock prices * Bonds * Sales of securities 37 Stock issues *32 * Registered new-subscriptions of capital in Norwegian joint-stock companies * Failures * Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange *34 XI. Public finance: 4. Monthly figures for certain state income items *35 IV. Fisheries: XII Wages and prices: 0. Quantity of fish caught *2 42. Average hourly earnings for adult male workers in industry *38 V. Industrial production: 43. Average hourly earnings for adult. Index of industrial production.... *3 female workers in industry *39 2. Electricity production *4 44. Average hourly earnings in handicraft and in building trades... *40 3. Gas production *4 4. Production of certain commodities *5 45. Wholesale price index *4 46. Cost of living index *43 VI. Building: 47. Average retail prices in certain 5. Buildings under erection cities *8 *45 6. Buildings completed *8 VII. Inland trade: 7. Index for the value of retail trade *9 VIII. Foreign trade: 8. Value of foreign trade *20 9. Index numbers *2 IX. Communication: 20. Railways *22 2. Shipping * Air-traffic * Telegraphs * Postal service *24 X. Money and credits: 25. Bank of Norway * Bank clearings in Oslo * Post-giro *26 *7 *7 *8 48. Agricultural price index * Producer prices on certain agricultural products * Index numbers for building costs *50 5. A/S Storm.bull's indexes *50 XIII. Miscellaneous: 52. Consumption of beverages etc Persons arrested for intoxication Stocks of certain commodities.... XIV. Foreign 55 Denmark 56 Sweden 57. United Kingdom 58. Germany, Bizone 59 Belgium 60 France 6 United States The following symbols have been used in the tables: not available. - nil or less than half the final digit shown. *_ revised figure. *5 *5 *52 countries: *53 *54 *55 *56 *56 *57 *58

5 *3 Nr. 3. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede. 2. Flyttinger. A. Inngåtte ekteskap B. Levendefødte I. Befolkning. C- Døde D. E. Utvandret A. B. C. Fødsels- a) b) Innen Til ut- Fra utlandet landet landet over- skott sjøiske til over- Under I alt år land I ' kvartal » » » kvartal » e » kvartal e » » Folkemengde pr. 3/2 949: Gjelder. kvartal Ufullstendige oppgaver. 3 Kvartalsoppgavene er foreløpige. 4 Gjelder tidsrommet 3. des des Årlige gjennomsnitt.

6 950. * I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene. Barselfeber Tyfoidfeber Paratyfus Cerebrospinalmeningitt, epid Difteri Høyest Gj.sn.lig Lavest Encephalitt, epidemisk Poliomyelitt, akutt, paralytisk Skarlagensfeber Meslinger Dysenteri Septicopycemi Jan Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov Des 949? _ Jan.. Feb Mars April Juni Juli.Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan ii 2 ii Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Foreløpige tall. 2 Av dette 2 Salmonella typhi murium.. Febris typhoidea. 2. Febris paratyphoidea. 3. Meningitis cerebrospinalis epidemica. 4. Encephalitis epidemica. 5. Poliomyelitis anterior acuta, paralytica. 6. Scarlatina. 7. Morbilli. 8. Diphteria. 9. Dysenteria. 0. Septico-pyaemia.. Septico-pyaemia post parfumet p(,8 aln)rfum

7 * 5 Nr. 3. I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). Rosen Kusma Pemfigus hos nyfodte Kikhoste Influensa Lungebetennelse, katarralsk Lungebetenriei, krupos Plevritt Erythema nodosun Lungetuberkulose Tuberkulose i andr organer Høyest Gj.sn.lig Lavest ' ' Jan Feb Mars April. fr Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ' Jan..., Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Foreløpige tall. 2 Anmeldelsespliktig fra Pemphigus neonatorum. 2. Erysipelas. 3. Parotitis epidemica. 4. Pertussis convulsiva. 5. Influenza. 6. Bronchopneumonia. 7. Pneumonia crouposa. 8. Erythema nodosum. 9. Pleuritis. 0. Tuberculosis pulmonum.. Tuberculosis aliorum organorum.

8 950. *6 Giktfeber / I. Befol kni ng. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). Wells Malaria undu- Icterus enteritt, tis epi- Skabb conta- erver- YILUs filis Febris Zit: Gastro- Ilepati- Impetigo Syfilis, lans hemorrhagica2 akutt demica8 giosa3 vet medfodt og uretritt I Høyest Gj.sn.lig Lavest ' ! ' " ' Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug _ Sept _ Okt Nov Il 233 Des V 950. Jan Feb.... Mars April Juni Juli. Aug Sept Okt Nov Foreløpige tall. 2 Anmeldelsespliktig fra Anmeldelsespliktig fra Rheumatismus articulor. acutus. 2. Malaria. 3. Febris undulans. 4. Weils sykdom. Icterus haemorrhagica. 5. Gastro-enteritis acuta. 6. Hepatitis epidemica. 7. Scabies. 8. Impetigo contagiosa. 9. Syphilis acquisita. 0. Syphilis congenita.. Gonorrhoea. Urethritis..

9 *7 Nr. 3. A. a) Relative tall 94 =- 00 I alt b) Absolutte tall' 94. Juni Des Juni Des Juni Des Juni Des Juni Des.' Juni Des Juni Des Mars A.I alt a) b) Relat.tall Abso- 94 = lutte 00 tall 948. Mars 04 Juni 08 Des Jan 08 Feb 09 Mars 09 Mars' 08 April Juni 09 Juli 09 Aug 09 Sept 09 Okt. 0 Nov 0 Des Jan Feb Mars April II. Sysselsetting og arbeidsløyse. 4. Sysselsatte arbeidsloysetrygdede. B. Arbeidere i: a) b) Gartneri Rengjøringsarbeid Innenriks sjøfart c) Transport-, tomte- og lagerarbeid '82 B. Jordbruk, skogbruk og gartneri d) Industri ! f) 5. Sysselsatte pliktige syketrygdede. C. D. E. F. G. Fiske, Annen Forretfangst, transp., Industri Bygg og I flings' innen- post, anlegg virksomriks telegraf het' sjøfart g) H. Husarbeid, rengjøring C. e) Byggeog anleggsvirksomhet Hotellog kafédrift Funksjonærer alt Off. adm. og annen tjenestevirksomh I totalsummen er tatt med arbeidere i uviss næring. 2 Fra nov. 94 gikk ca sjømenn i utenriksfart ut av arbeidsløysetrygden. 3 Finnmark og de evakuerte kommuner i Troms er ikke med i Omfatter varehandel, hotell- og kafédrift og annen forretningsvirksomhet. 5 Omfatter immateriell virksomhet, helsepleie, skjønnhetspleie og veterinærvesen samt funksjonærer i en del andre næringer. 6 Oppgaver etter totaltellingen i mars 949. De foregående tall er beregnet etter tellingen i mars 948 og etter senere tilgangs- og avgangsoppgaver. 7 Fra og med tellingen i mars 949 omfatter husarbeid bare hushjelper hos private. Ca hushjelper ved anstalthusholdninger er ført over til de respektive næringer.

10 950. *8 II. Sysselsetting og arbeidsløyse. 6. Arbeidsløyse A. Arbeidsloyseprosent' B. Tallet på arbeidslose 2 a) I alt C. b) a) Av dette 0 fagi industrien forbund3 I fagforbundene, pst. av medlemstallet b) Jern- og metallarbeiderforbundet e) d) Bygnings- Skotøyarbeider- arbeiderforbundet forbundet Jan Feb. Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des Jan Feb Mars April i I Arbeidsløse i pst. av helt arbeidsløse + sysselsatte arbeidsløysetrygdede. 2 Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 3 Bygningsarbeiderforbundet, Treindustriarbeiderforbundet, Høvleriarbeiderforbundet, Murerforbundet, Baker- og konditorforbundet, Jern- og metallarbeiderforbundet. Formerforbundet, Skotøyarbeiderforbundet, Centralforeningen for boktrykkere og Bokbinder- og kartonnasjearbeiderforbundet. 4 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med 5 9 fagforbund. 6 Fra. juli 949 er Bygningsarbeiderforbundet og Høvleriarbeiderforbundet gått sammen i ett forbund, Bygningsindustriarbeiderforbundet. Oppgavene vil altså heretter omfatte 9 forbund

11 *9 Nr. 3. IH. Jordbruksproduksjon. A. I A S Storfe B. Hest 7. Tallet på kontrollerte slakti O. C D. E. F. G. Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv , / C ; , * Jan Feb Mars April f 402 Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan * Feb Mars April Nlai Juni Juli aug Sept Dkt Nov Des Tan Feb.. ars kpril Vlai.... [uni.. Tu li... Årssummene er Veterinærvesenets årsoppgaver og stemmer ikke alltid helt med summen av Byråets månedstall. 2 Herav 5 63 innførte. Herav innførte. 4 Herav inhfort fra Argentina. 5 Herav 979 innført fra Finnland. 6 Herav innført fra Argentina. 7 Herav 2 99 innført fra Finnland og 93 fra Danmark.

12 950 *0 III. Jordbruksproduksjon. 8 a. Meieridriften i januar måned 950. I forhold til januar' I alt 949I Kg Pst.IPst. Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk Tilbakelevert myse I alt Produksjon I forhold til januar' Kg Pst. Pst. I alt På lager2 Kg Pst. I forhold til januar' Pst. Smør I Sveitserost Edamer- Helfeit ost Halvfeit Gauda- Helfeit ost Halvfeit IHelfeit Nøkkel- Halvfeit ost Kv.feit Mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre oste- 8 Halvfeit. sorter Mager Sum hvit ost I Reveost Kasein Geit- f Ekte mysost Blandet Flote- f Heifeit mysost Halvfeit Mysost Prim ffor salg For oppkoking Sum brun ost I I 72 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 283 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralm.eieris rapport.)

13 i * Nr. 3. III. Jordbruksproduksjon Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 949. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 950. Jan Feb Mars April 8b. Meieridrift.' 9. Omsetn. av kraftfôr til grossist. 2 A. B. C. Produksjon av A. Eggehviterikt B. Kullhydratrikt Tilbake- Innveid levert a) b) c) d) a) b) a) b) mjølk skummet mjølk Smør Hvit ost Brun ost Kasein Innført Norsk3 Innført Norsk' Tonn Tonn ', : S S : ( i ( Z f f f ( f ( E ( Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter og svarer til ca. 99 pst. av innveid mjølkemengde ved meieriene. 2 Tallene for 948 og 949 er foreløpige. 3 Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer.

14 I 950. *2 IV. Fiskeri Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des Jan. Feb. Mars April Juni J uli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April 0. Oppfisket mengde. A. Skrei og loddetorsk B. Vintersild C. ' D. a) loyd Sfisk, b) Av dette a) ) Saltet 2) Hengt 3) Fersk og hermet. I alt b) Av dettel ) Fersk eksport 2) Saltet 3) Hermetikk 4) Olje og mjøl 000 tonn 000 hl 5) A ar, ''' 6) Fersk innenl. Feitsild Bris- g små -ling sild i 'I ' ! ; f i ; I,, j ; II H I I _ - 8,i i ' 92! I - 68; fl , 2 95! _ j ; _I _ I 42i For årene før 94 har en ikke helt fullstendige oppgaver over fangstens fordeling etter anvendelse. 2 Av dette 5 til fiskemjøl.

15 *3 Nr Jan... Feb... Mars.. April. Juni.. Juli Aug.. Sept. Okt. Nov.. Des Jan... Feb... Mars. April. Juni.. Juli Aug.. Sept.. Okt. Nov.... Des.. A. Hele industrien Y. Industriproduksjon.. Produksjonsindeks.', 2 938, B. Av dette: C. D. a) b) c) d) e) f) g) h) i) Eks- Hjem- Malm Hermetall- og rnetikk- Annen Tremasse-, Kjeportindustrindustrme- næringsog ny- Tekstil- Skotøy- fabrikutvin- i alt i alt ning ker telses- industri fabrik- ker lose- og cellumisk og Jern- og Andre middel- industri industri elektrokjemisk metallindustrstrier indu- papir- industri , Jan Feb.. Mars. April... Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 2 Undersøkelser på grunnlag av produksjonsstatitikken for 947 viser at de oppgaver jern- og metallindeksen bygger på, lå 6.45 % høyere enn produksjonsstatistikkens oppgaver. Fra og med januar 949 er derfor oppgavene til denne indeksen redusert 6.45 %. Samtidig er indekstallene korrigert oppover for enkelte andre bransjer som lå for lavt. De tall som er blitt berørt av denne korreksjonen er indekstallene for malm- og metallutvinning, tremasse-, cellulose- og papirindustri, hermetikkindustri og «andre industrier. På grunn av korreksjonen er indekstallene f.o.m. 949 for de nevnte bransjer og for industrigruppene eksportindustri, hjemmeindustri, produksjonsmiddelindustri og konsumvareindustri ikke helt sammenliknbare med indekstallene for de nærmest foregående år. Virkningen på indekstallet for hele industrien er ubetydelig. For 947 viser gjennomsnittet av den månedlige produksjonsindeks for hele industrien samme resultat som den årlige produksjonsindeks som bygger på et langt mer omfattende materiale. 3 Omfatter jord- og steinindustri, olje- og fettindustri, gassverk, treindustri, leer- og gummiindustri og bekledningsindustri.

16 950. *4 V. Industriproduksjon Jan..... Feb.... Mars... April... Juni.... Juli Aug. Sept. Okt Nov-. Des.. _949. Jan.... Feb Mars... April... Juni. Juli Aug. Sept. Okt.... Nov. Des Jan Feb..... Mars... April.... Produksj.indeks (forts.) 938 -= Elektrisitetsproduksjon.' 3. E. Produksjonsmiddelindustri a) I alt b) For eksportmarked c) For hjem- t me- marked F. Konsumvareindustri a) I al b) c) For For eksportmarkeme" hiem- marked A. I alt B. Ved elektrisitetsverk knyttet til a) Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri b) Annen industri Mill. kwh. c) Den alminnelige elektrisitetsforsyning2 Gassproduk- 000 In' '' e e , S S Ved elektrisitetsverk på 000 kw og over. 2 Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget elektrisitetsverk.

17 *5 Nr. 3.,,. V. Industriproduksjon. A. B. Jernmalm Kull og titanjernstein 4. Produksjon av visse varer.' Tonn. C. Koppermalm og -konsentrat D. E. Molybdénglans Rutilkonsentrat F. Sinkmalm og blyerts G. Svovelkis , Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des g Jan Feb Mars April I De årlige tall til og med 948 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summen av de tilsvarende månedstall.

18 950. *6 V. Industriproduksjon. 4. Produksjon av visse varer' (forts.). Tonn. H. K.IL. M.IN. o. Rujern Ferrosilisium Andre ferrolegeringer' 2 beregnet 45 % basis" Aluminium Kopper Nikkel I Sink P. Svovel Jan. Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov.... Des ' Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des Jan Feb Mars April Se note side *5. 2 Omfatter også Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45,/0 i årene for Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 947 ikke medregnet.

19 *7 Nr. 3. Q. Sement R. Kvelstofr v. Industriproduksjon. 4. Produksjon av visse varer, (forts.). Tonn. S. Tremasse til salg, våt beregnet T. Cellulose, tørr beregnet U. Koke- og spisesjokolade V. a) Sigarer 000 stk. Tobakk b) Sigaretter 000 stk. c) Royketobakk, skrå og snus M : Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des I Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des 950 Jan Feb Mars April ' Se note side *5. 2 Produksjon av beregnet rent kvelstoff. Til og med 947 gjelder årsoppgavene driftsåret (juli juni) som slutter i vedkommende år. Produksjonen i kalenderåret 947 var tonn. 2

20 950. * des.' junil sept.' 3. des.' mars' 30. juni 30. sept. 3. des mars 3. juli 3. aug 30. sept. 3. okt. 30. nov 3. des. VI. Byggevirksomhet. 5. Bygg under arbeid. A. Boligbygg B. C. D. E. a) b) c) Verkstedog fabrikkninger i forretnings- Andre bygg Driftsbyg- Kontor- og Rom i alt Golvflate Leiligheter (inkl. til bygninger landbruket bygg kjøkken) beboelse Golvflate Grunnflate Golvflate Golvflate Antall ,,, Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 2 Grunnflate. 3 Foreløpige tall. m A. Boligbygg a) Leiligheter Antall b) Rom i alt (inkl. kjøkken) 6. Bygg tatt i bruk. c) Golvflate til beboelse B. Verkstedsog fabrikkbygninger Golvflate C. Driftsbygninger i landbruket Grunnflate M2 D. Kontor- og forretningsbygg Golvflate E. Andre bygg Golvflate Jan Feb 600 Mars 2 April Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des , Foreløpige tall. 2 Grunnflate.

21 *9 Nr. 3. A. Riket i alt B. VII. Innenlandsk handel. 7. Indeks for verdien av detaljomsetningen.' 938 = 00. C. D. Landdistr. Forstadsstrok Bygder i alt E. Byei. a) I alt I alt' Mat- Nytelvarer sesm.. b) c) Nærings- og nytel- I Be- sesmidler kled- ning og tekstilv. d)isenkram, sportsartikler m. v., ). Di - verse' [ [ [ , [ [ [ [ [ [ funi Tull kug ept )kt Nov Des H Tan Feb Kars kpril Kai : Juni Juli kug sept Dkt Nov Des Jan Leb Kars April Hai Juni 243 * Juli Aug Sept D kt.... No v.. Des. enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i «Bedriftstelling i Norge 936». 2 Omfatter bokhandlere og gullsmeder.

22 950,. " *20 VIII. Utenrikshandel. 8. Verdien av vareomsetningen.' Mill. kr. A. einnførsel B. Utførsel a) I alt b) Råst. og halvfb. c) Kapitalgjenstander ) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer a) b) Råst. I alt og halvfb. c) Kapitalgjenstander ) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer C. Innf. - overskott Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ' , ' Jan 4495 Feb Hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltet til utlandet er ikke tatt med. 2 Av dette erstatninger på 6,2 mill. kr. som ikke er fordelt på måneder.

23 *2 Nr. 3. VIII. Utenrikshandel. 9. Indekstall A. Volumtall B. Pristall a) Innførsel b) Utførsel a) Innforsel b) Utførsel ) I alt 2) Ekskl. skip ) I alt 2) Ekskl. skip ) I alt 2) Ekskl. skip ) I alt 2) Ekskl. skip ' O Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt

24 950. *22 A. Godstrafikk a) b) Ekskl. I alt malm på Ofotb. Mill. tonn-km Ix. Samferdsel. 20. Jernbanene (Statsbanene). 2. Skipsfart. B. Opplastede vogner ved bredt spor' 000 stk C. Persontrafikk i alt Mill. pers-km D. Inntekter ved jernbanedriften a) b) Av dette I alt Godstrafikk 2) Persontrafikk 000 kr. E. Utgifter ved jernbane driften A) Skip med last mellom Norge og utlandet a) Kommet b) ) 2)Gått' I alt Norske 000 netto reg tonn ' Jan..... Feb Mars.. April Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov.... Des..... I 69 7 f }200.0o 220. f t s Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des , Jan... Feb... Mars... April..... Juni Juli.... Aug..... Sept,... Okt... Nov... Des Jan Feb.... Mars. April... Juni... J Arstallene er 2-månedlige gjennomsnitt.. juli mars Trafikkoppgavene oppgaver også omfatter tyske militære transporter Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Juni * * 234 * Foreløpige tall. 3 Omfatter bare perioden fra gjelder bare sivil trafikk, mens de økonomiske Skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med.

25 *23 Nr. 3 Ix. Samferdsel. 22. Luftfart A. Ruteflygingi B. Tallet på landinger 2 a) b) c) a) b) Kilometer Passasjer- Gods og post Fornebu/Gardermoen Sola fløyet kilometer' tonn-km4 ) 2) ) 2) 000 I alt 'Av dette rutefly I alt Av dette rutefly ' Jan. okt Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des i Jan Feb. Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb I I Utfort av Det Norske Luftfartselskap (DNL) og Braathens South-American & Far East Airtransport A/S (SAFE). For DNL er tatt med selskapets trafikkinnsats (= 2/7) innen den skandinaviske samtrafikk på Nord- og Sør-Amerika (fra / 9 946), i Europa (fra 8/ 4 948) og på rutene Skandinavia Nairobi og Skandinavia Teheran (fra juli 948). For Braathens SAFE er tatt med selskapets flyging på ruten Oslo Hong Kong (fra V, 949). 2 Norske og utenlandske fly. 2 For betalende passasjerer. 4 Overvektig bagasje regnet med.

26 950. *24 A. Telegrammer B. a) Sendt b) M ott att fra utlandet ) Innenlands 2) Til utlandet IX. Samferdsel. 23. Telegrafverket. 24. Postverket. Rikstelefonsun_ taler i C. D. Stasionenes bruttoinntek- Å ter Driftsut gi- 'er E. Overskott A. i B. C. i D. 000 stk. 000 kr., 000 stk. 000 kr. Bokførte sendinger fra postkontorene Inntekter Driftsutgif- ' Overtee skott Jan.-nov Jan Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept Okt Nov. Des 949. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept Okt Nov. Des ' ± ± i ± ; ± i ± : i ± ; ± : ± ± ± ± Jan Feb... Mars I Inklusive renter av statens kapital. 2 For Postverket januar desember.

27 *25Nr. 3. A. Pst. B. C. Diskonto Gullbeholdning2 Kortsik ticre tilgodehav. i utd. 2 D. Clearing.- tilgodehavende X. Penger og kreditt. 25. Norges Bank.' Mill. kr. E Ṙentebærende verdipapirer a ) b) Utenlandske Norske F. G. Utlån og diskontering Okkupasjonskonto (netto) 3 H. Sedler i onilop4 I. K.,_ lți's" mfls"" Erstatninger for krigs - forlis I / / I [ I _ , / / % L /2 85 * * Tan Feb ' Vlars. 2% kpril. 2/ , , 236 Vlai.. 2/ Tuni , Tuli.. 2 3/a tug.. 2/ Sept.. 2/ )kt... 2/2 85 " , 27..ov.. 2/ Des... 2 /a ; Tan.. 2/ Feb... 2/ Vlars. 2/ tpril. 2/ Vlai.. 2/ funi Tuli tug.. 2% Sept.. 2/ )kt... 2/ Siov.. 2/ Des... 2/4 85 * * L950. Tan... 2/2 85 * * * Feb gars..... kpril Tallene gjelder for utgangen av år og mined. 2 Under okkupasjonen ble gull- og valutabeholdningen administrert av Norges Bank i London og av staten. Midlertidige anbringelser i gull er tatt med under kortsiktige tilgodehavender i utlandet. 3 Forskott til den tyske okkupasjonsmakt tyske folioinnskott og elearingtilgodehavender og avbetalinger av staten. 4 Skillemyntsedler ikke medregnet.

28 950. * L. Clearinggjeld X. Penger og kreditt. 25. Norges Bank' (forts.). Mill. kr. 26. Bankklarering 27. Postgiro. M. Folioinnskott A. B. i Oslo Kontoeiernes Omsetning4 tilgodeh. a) b) f) I alt" Staten C) Andre offentlige konti3.. d) Innenlandske banker' e) Utenlandske banker II_ 2 Andre' Omsetning4 Mill. kr Mill. kr * 793 * * Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * 793 * * Jan *886 * * Feb Mars..... April... Tallene gjelder for utgangen av år og måned. 2 Tyske foliomidler ikke tatt med. 3 Til og med 945 er ((Andre offentlige konti» tatt med under «Andre folioinnskott». Det samme gjelder for «Innenlandske banker» til og med Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. 5 Gjennomsnitt for 8 måneder. _

29 *27 Nr. 3. X. Penger og kreditt. 28. Private aksjebanker. Mill. kr. A. Aktiva B. Kassekreditt a) Kas- b) c) d) e) f) g) h) i) j) k) a) b) sebeh. (inkl. Inne- Fordr. Av detstående på Ihende- pantpostgiro [open- Andre te forsedler i innen- Stats- haver- obliga- Andre de rem- aktiva- I alt dringer Be- Utog utenl. Norges landske veksler obl. og og mynter) I Bank banker aksjer sjoner utlå' n burser poster på ut- vilget nyttet landet2 I I E Jan ' , Feb f_ :Mars t April t i E Juni Juli , Aug Sept Okt Nov I 033, ( Des. 74, , Jan ! Feb ; ( 3 Mars 79i ( April t Juni Juli Aug Sept Okt Nov , Des ; Jan Feb. Mars. April... Juni. Juli. Månedstallene gjelder for rapporterende aksjebanker som tilsammen forvalter ca. 98 % av private aksjebankers samlede forvaltningskapital. 2 Til og med september 949 omfatter tallene utenlandske sedler og mynter, fordringer på utenlandske banker nostro og bro, debitorer i utenlandsk mynt, utenlandske veksler og løpende remburser. Fra og med oktober 949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktig uttrykk for bankenes fordringer på utlandet (inklusive rembursfordringer.)

30 i 950. *28 X. Penger og kreditt. 28. Private aksjebanker (forts.). Mill. kr. C. Passiva a) b) j c) A ksje- Folio - kap., og ter- i Innfonds ' l' min- i skott 0.inn- -. på, tid i skott d) I regning med in- e) nenl. banker Kreditorer i utenl. mynt f) Låṇ, rediskonteringer, aksepter Je, lnkass m. m. h) g) Postrem., adv. sekker ' Lopende remburser i) Andre passivaposter J) k) i Av deti te gjeld I alt til utlandet' j , Jan Feb Mars April Juni, Juli ! ! 342 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Niars April Juni Juli I Aug Sept Dkt Nov Des Tan Feb \Tars A.pril.... Juni.. Juli Til og med september 949 omfatter tallene: I regning med utenlandske banker nostro og bro, utenlandske lån og rediskonteringer, kreditorer i utenlandsk mynt og løpende remburser. Fra og med oktober 949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktig uttrykk for bankenes gjeld til utlandet (inklusive rembursgjeld.)

31 *29 Nr. 3. X. Penger og kreditt. A. Aktiva b) a) Kassebeh. (inkl. postgiro utenl. sedler og mynter) Innestående Norges Bank c) Fordr.. pa innenlandske' banker d) Fordr. på utenlandske banker 29. Sparebanker.'Mill. kr. e) f) Statsveksler Ihendehaverobl. og aksjer g) Pantobl. h) Andre utlån i) Andre aktivaposter i) I alt B. Kassekreditt a) b) Be- Utvilget nyttet ',...,., Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb.... Mars April Juni. Juli * Månedstallene gjelder for rapporterende sparebanker som tilsammen forvalter ca. 78 % av sparebankenes samlede forvaltningskapital

32 950. *30 X. Penger og kreditt. 29. Sparebanker (forts.). Mill. kr. 30. Private aksjebanker og sparebanker'.mill. kr. C. Passiva A. B. C. D. a) b) c) d) e) f) Statsfond minion- Utlån veksler, I kasse Folio-I Inn- reg- Egne fling lan og Andre Inn- ekskl. ihende- og i Egne og ter- skott med redis- passiva- alt skott pante- haver- Norges skott på tid mnenl. konte- poster lån obl. og Bank banker ringer aksjer, , ç ( [ K [ , , 73C [ [ [ [ fan E Feb , dars kpril GI C [uni fuli kug ;ept & )kt qov )es Ian Jieb ' dars 96 5, kpril C dai [uni Full , 3 02, ug lept )kt ov )es ran i IFreb lars 2 pril Alai J-uni J-uli Månedstallene er beregnede tall for alle banker.

33 *3 Nr. 3. ',,.. X. Penger og kreditt. 3. Statsbanker d) Gjeld til Norges Bank og aksjeog sparebanker Aktiva B. Passiva a) b) c) d) e) f) a) b) c) Ti] gode i Kontantbeholdn. Beholdn. Andre Til gode Norges Aksjekapital obligasj.- stats- Ihendeh.- Gjeld til av egne verdipapirekassen aksje- og og fonds gjeld kassen i stats- Bank og Utlån og sjekker ihendeh.- obligasj. spareb. Mill. kr des mars juni ' sept des mars juni sept des mars juni... A. a) Kontant beholdn. og sjekker b) Beholdn. av egne ihendek.- obligasj 32. Kredittforeninger o.. Aktiva c) Andre verdipapirer d) Til gode i Norges Bank og aksje- og spareb. e) Utlån Mill. kr. 33. Statsb. og kredittfor. i alt. a) Utlån b) Mill. kr. B. Passiva a) b) c) Gjeld til Norges Aksje- Ihendeh.- Bank kapital obligasj.- og aksjeog fonds gjeld og sparebanker Ihendeh.- obligasj. gjeld des mars juni sep. des mars juni. 30. sept,. 3. des mars. 30. juni Fullstendig liste over de institusjoner statist + kken o ifatter finnes i <<Statistiske Meddelelser» nr

34 950 *32 X. Penger og kreditt. A. Total 2 B. Industri 34. Aksjeindeks' C. Skipsfart D. E. Banker F. 35. Obligasjoner Hvalfangst Forsikring A. B. Oyeblik Kurs' kelig rente 36. Omsetning av verdipapirer A. På Oslo Bors B. a) b) Aksjer sjoner Ved meglere 37. Emisjoner av aksjer Jan..... Feb Mars. April... Juni Juli Aug... Sept... Okt. Nov.... Des Jan. Feb Mars. April... Juni Juli Aug.... Sept... Okt.... Nov.... Des Jan 59.0 Feb.... Mars.... April... Juni Juli Kjoperkurs i pst. av aksjenes pålydende Pst Mill. kr Mill. kr. Se S. M. 932, nr. 2 og 3, side Omfatter også transport, handel m. v. 3 Desember måned. 4 I S. M. 950, nr., side *32 finnes en fortegnelse over de obligasjonsserier beregningen omfatter. 5 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra. juni Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 7. halvår: 02.; 2. halvår: halvår: 3.43; 2. halvår:

35 *33 Nr ) Byggevirksom - het' Jan.- aug Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. A. I alle aksjeselskaper X. Penger og kreditt. 38. Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskaper. 000 kr. B. I nye aksjeselskaper C. eldre aksjeselskaper a) I alt b) Av dette a) ) Skipsfart 2) Handel 3) Industri 4) Byggevirksomhet I alt b) Av dette ) Skipsfart 2) Handel 3) Industri, i i { , i ' '' i. I Omfatter også drift av bygårder. 3

36 950. *34 X. Penger og kreditt. A. Åpnede konkurser a) Byer b) Bygder 39. Betalingsforhold B. Åpnede akkordforhandlinger a) Byer b) Bygder a) Byer b) Bygder D. 40. Valutakurser på Oslo Bors 3 tester2 kr.pr. Pst. Paris kr. pr. 00 frcs. New York kr. pr. kr. pr. 00 sv. kr. C. Avholdte utleggsforretninger' Vekselspro London Stockholm.K(3- benh. kr. pr. 00 d. kr S. Jan Feb Mars April Juni Juli 6 4 Aug. 6 6 Sept. 0 4 Okt Nov. 4 6 Des Jan Feb Mars... 0 April Juni Juli 6 Aug Sept. 5 Okt Nov. 6 Des Jan 0 Feb. Mars. April Etter tidsskriftet «Creditreform». 2 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter et utvalg av banker. 3 Gjennomsnittstall. 4 Av dette i Aker 948:, 949: 8.

37 *35 Nr. 3. A. Ordinær skatt på formue og inntekt Kap. nr. 200 X I. Offentlige finanser. 4. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter.' 000 kr. B. Tilleggs - skatt ph formue (Ekstraord. formuesskatt) Kap. nr C. Skatt ph inngangspenger Kap. nr D. Kap. nr E. Kap. nr F. Kap. nr G. Særskilt skatt ph inntektsstigning Arveavgift Motorvognskatt Tollinntekter Kap. nr. 20 H. Laste- og fyravgifter Kap. nr. 202 T. Overskott av A/S Vinmonopolets drift Kap. nr. 203 Etter statsregnskapet Bev. budsj Foreløpige tall' J uli juni Juli jau Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars 86967i April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb.. Mars April.. Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens løp er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap. 20 og 202 som viser henholdsvis falne (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter.

38 950. *36 XI. Offentlige finanser. 4. Statsregnsk. oppgjør for enkelte storre innt.poster.' (forts.). 000 kr. K. L. M. N. O. P. Q. Om- R. S. T. Brenne- Brenne- Sjoko- setn.avg. vinsoms.- Skjene- jk vinstil- 0- lade- og Tobakk- av alkoel- holfrie avgift i av omsetn - Y Omsetn.- Midlert. avgift avgift virkn.- avgift suvkal,- iet- avgift drikke- visse avg.. til. stikkavgifavgift varer krise- avgift varer og fruktvin formal Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr Etter statsregnskapet , ! L [ ; f [ [ ( [ _ [ ( [ g ( Bey. budsj [ ( [ Œ) ( Forel. tall' Juli--juni [ Juli jan. [ ] [ G , f [ fuli ' H tug Sept )kt :-: STov '; Jes : fan Feb j ( dars ; kpril Vlai [uni ; J ;_: I uli f tug z ( 3ept )kt ( Stov Des ; Fan Feb Vlars ' kpril..... Vlai.., Se note side *35.

39 *37 Nr. 3. Etter statsregnskapet Bev. budsj Forel. tall' Juli juni Juli jan.' Juli Aug Sept Okt. Nov. Des. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April U. Krisetilleggsavg. på brennevin og vin Kap. nr Xi. Offentlige finanser. 4. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større inntektsp." (forts.). 006 kr V. Krisetilleggsavg. på ol W. Krisetilleggsavg. på tobakksvarer Kap. nr. Kap. nr I 2030 X. Telegrafverket, overskott' Veiavgifter Kap. nr ' Y. Renter Z. A Z. av statens kon- Avdrag tantbeh. på uteog ute- stående Sum stående fordr. fordr.. Kap. nr. Kap. nr ; 4 022' A.A. B.B. Kap. nr f Stats - banene, overskott' Postverket, overskott' Kap. nr ' Œ ± H , ± 540 C.c. Kap. nr ' l40, l ± Se note side *35. 2 Fra og med 932/33 er renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene. 3 For Statsbanene juli okt., for Telegrafverket juli november.

40 950. *38 XII. Lønninger og priser. 42. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne menn i industri. 2Kroner A. Total a) I alt B. Malm- og metallutvinning C. Av dette: a) Jordog steinindustri b) Gruveog hyttedrift e) Elektro- met.- industri I alt E. D. Nærings- og nytelsesmiddelindustri Av dette: a) Tekstilindustri b) Hermetikkindustri c) Bryggerier og mineralvannfabrikker F. Bekledningsindustri I alt Av dette: b ) Skotøyindustri V kvartal C 2.» » r_.» '2' kvartal '4 2.» » » kvartal » G. H.. J. K.! L.Tern- og me- M. og gummi - Kjemisk og elek- Treindustri ṫallindustri vareindustri trokj. industri a) Av a) Av a) Av Olje- og a) Av Div. dette: Papir- dette: dette: fett-, dette: beindustri I alt b) Sagbruk og Gummi- tro-, I alt b) drifter I alt b) alt b) Elekindustri, I Mek. høvle- vare-, kjem. verkrier industri industri steder e kvartal : 3 2.» » » ' kvartal » » » ' kvartal » , Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gi snitt av kvartalstallene kvartal. 4 Beregnede tall. 5 Ny gruppering kvartal.

41 *39 Nr. 3.,,,. XII. Lønninger og priser. 43. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne kvinner i industri. 2 Kroner A.IB. Total kvartal » kvartal kvartal E a) C. Nærings- og nytelsesmiddelindustri I alt d) Sjokoladefabr. I. Lær- og gummivareindustri a) I alt Av dette: Malmog me tallutv. b) c) Bryggerier og Hermetikkindustri ralv.- mine- fabr L Av dette: b) Gummivareindustri e) Tobakksfabrikker K. L Olje- og Jern- og fett- metallindustri industri M Div. bedrifter kvartal » F. G.IH. Tekstilindustri Trikotasjeindustri Tre- Papirindustri industri kvartal » » » kvartal » » » J I alt b) c) Kon- Skotøyindustri feksj.- industri Kjemisk og elektrokjemisk industri D. Bekledningsindustri a) Av dette: Gjennomk-littsfortjeueste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gi.snitt av kvartalstallene kvartal. 4 Beregnede tall. 5 Ny gruppering.!

42 950. *40 XII. Lønninger og priser. 44. Gjennomsnittlig timefortjeneste' i håndverk og i entreprenorvirks. 2 Kroner C. A. Håndverk, fagarbeidere, menn Entrea) I b) Polygrafisk c) Bygningsfagene d) e) prefervirkindustri' Bakerog kon- Slak- somh. ) Av Av dette: ter og (fag_ ) Total dette: 2)Bygg- 3) pølse- 4) Rørditorfaget hjelpe- arb. og alt 2) Bok- og tommaker- I alt Maler- Muresmer-faget faget faget legger- tryk- kerier faget faget arbeidere) , , 3.25 I ' kvartal 2.» 3.» 4.» I. kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» , B. Håndverk, hjelpearbeidere, menn kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal » kvartal 2.» , ' , Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene. 3 Flere arbeidere i denne gruppe - særlig i avistrykkerier - har kortere arbeidstid enn 48 timer. Gjennomsnittsfortjenesten pr. faktisk arbeidd time ligger derfor noe høyt i forhold til fortjenesten for arbeid på normal tid kvartal. 5 Papirvareindustri er fra. kvartal 949 overført fra håndverk til industri

43 *4 Nr. 3. X. Lønninger og priser. 45. Engrosprisindeks A. B. C. D. E. F. G. H. I. K. L. Jern og Animalske næbilskbilske r Tre- Vegeta- Vegeta- Førstoffer og og og jern- leirvarer masse, Tekstil- Brensel metaller Stein-, Tre- Total rings- midler midler midler varer og nærings- nytelsesvarer gjødning oljer og metall- o.. cellulose. varer papir A Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept : Okt Nov Des Jan Fe b Mars April Juni Jun Aug I Sept Okt ,6 Nov Des Jan Feb Mars 0.. April.... Etter det gamle beregningsgrunnlag. I Etter det nye beregningsgrunnlag.

44 950. *42 XII. Lønninger og priser. M. Huder, lær og skotøy N. Gummiprodukter O. Kjemiske og tekniske varer 45. Engrosprisindeks (forts.) P. Jordbruksvarer Q. I R.I S. Industrivarer a) I alt b) Animalske c) Vegetabilske Kolonial- Fôrstof- a) varer fer og gjødning I I alt b) Råvarer og halvfabrikata c) Helfabrikata Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April. Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag.

45 *43 Nr. 3..,,, Beregnede utgifter i 938: A. Total B. XII. Lønninger og priser. a) b) a) b) Med fag- Uten fag-kjøtt og forenings- kontingent kontingent forenings- I altkjøtt- varer kr Indekstall for levekostnader c) Flesk Matvarer d) e) f) Poteter, Fisk og Mjolk, grønnsaker, mjøl fiske- smør, ost varer og egg gryn o. I. g) Bred kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr S. Jan.... Feb..... Mars... April... Juni... Juli Aug... Sept.... Okt. Nov... Des Jan.... Feb.... Mars April... Juni Juli Aug.... Sept. Okt... Nov.... Des Jan Feb. Mars. April Juni I ,8 I

46 950. *44 B. Matvarer kr. Beregnede utgifteri 938: 6.00 i) Annet XII. Lønninger og priser. 46. Indekstall for levekostnader (forts.). 938 = 00 C. h) Kolonialvarer Drikkevarer og tobakk kr. kr D. Lys og brensel E. G. Andre utgifter a) Kull, koks, ved og petroleum kr b) Gass og-, elektrisitet Bekledning kr. kr Husleie a) b) Med fag- Uten fagforeningskontingenforeningskontingent kr. kr ,Jan Feb Mars April Anti Juli 30.5 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni 2L8 Juli 27.8 Aug Sept Okt Nov Des Jan 27.7 Feb.... Mars... April... Juni

47 *45 Nr, 3. XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer. A Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek... høyrygg» bibringe.... Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek..» bryst spekalv, forpart.» stek. :Sauekjøtt, ferskt, stek» bryst» bog Kjøttdeig, alminnelig K arbonadedeig Middagspølser, ferske røykte Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,». Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. -» røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, 0/6 stk. pr. kg Klippfisk, Møre - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Mjølk, nysilt, i løst mål - på flasker - skummet Kremfløte, 35 % Kondensert mjølk, usukret Smør, meierismør - fjellsmør Margarin, høyeste prisklasse - billigstes. Ost, norsk sveitser, imit gauda 30 - geitmysost B. G nøkkelost H 30 - kumysost - pultost Mengdeenhet Kg - 9/0 boks Liter lboks Kg Stigning fra 938 Gjen- til nom- jan. snitt Jan. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. 950 Ore Pst., I ' , , i , e ' V j ( t ± ± , S i Oppgaver innhentes fra 3 byer. For enkelte varer omfatter gjennomsnittet et mindre antall da en ikke har priser for alle varer fra hver by.

48 950. *46 XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer (forts.). Mengdeenhet ;Stigning,,, 'fra 938 "Jeri" i til nomsnitt Jan. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. jar). 950 øre Pst. Egg, norske, friske Kg Hvetemjøl, finsiktet _ Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk Havremjøl, norsk, finsiktet Potetmjøl, superior ell. likn Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Makaroni pr. pk. h V4 kg /4 kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter , Bonner, brune Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin : 6.2 Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke Kakao, norsk Fe Sirup Salt, kjøkkensalt Landsol (detaljpris i alm. utsalg).. l/fl Pilsnerøl -» Eksportøl -» Selters --» B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5-liter Kull, husholdnings- Koks 00 kg HI * ranved, hel, 60 cm lang Mf hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang grovhogd

49 *47 Nr. 3. XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer (forts.) ,Stigning Mengdeenhet Gjennomsnitt Jan. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. fra 938 til jan. 950 C. Bekledningsartikler og skotoy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 0 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 0 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 40 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 40 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 40 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy norsk monstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 00 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 00 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 80 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 traders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx. Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenklær, -» Herretrøye, -» makko. Herrebenklær, -» Dametroyer, trikotasje av makko, str 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 /2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-traders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) M. Stk. Kg Stk. e Par Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Ore Pst , , O ' , '

50 950. *48 XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer (forts.)...._ 40 Mengdeenhet Stigning,, fra 938 "jell' til nomsnitt Jan. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. jan. 950 Herrefettlaerstøvler, plugget Par Boksk.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 -» » dame» 39 * Gummisko, grå, nr. 32 * Herrekalosjer, alm. svarte norske..» Damet<alosjer -»- -..» Halvsåling og flikking av: herresko..» »- -0-damesko..» , D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt. Stk »- -»-dobbelt..» Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 90 cm lang» Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekh etøyskap, bord og 6 stoler).. * Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk, 70 em» Budalstol, umalt, uten arm» Kjøkkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, uten skuff» , Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang.. gorsk aluminium kasseroller med orer» nr. 4002, 28 cm, 8 I» ' N'orsk aluminium kaffekjele nr. 48, 20 cm, 3.3» alvanisert bøtte, 2-toms kluminiumspann nr. 2, 6 cm, 3..» [noksyd. gryte, 28 cm i diameter..» Tøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm» alvanisert koksboks nr lusholdningsvekt, 0 kg, nr. 233.» ordkniver, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft Dusin piseskjeer, rustfritt stål» sølvplett 20 gr» Um. glatte. hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter» Um. glatte, hvite steintoykopper...» »» ølglass uten stett., Trimaskiner, Empire 302 Stk ;ink vaskebrett nr. 3 * , )ks, Mustad nr. 2, med skaft» ' lammer, husholdnings-, alm. størrelse» 'lelitriske lamper, 25 watt, klar pære» : rønnsåpe Kg ioda» "Jilt Liter Uminnelig karbad iårklipping, herre dame iarbering Ore, Pst.

51 *49 Nr. 3. XII. Lønninger og priser. 48. Jordbrukets prisindeks.' 49. Produsentpriser ved 6 av landets største byer. 2 A. Jordbruksprodukter B. a) b) c) Pr oduk - Plante- Hus- sjons- I alt produkter dyr produkter midler Driftsåret. april-3. mars 938/39 = 00 A. B. C. Havre Høy Poteter Kr. pr. 00 kg D. E. F. G. Egg Oksekjøtt Sauekjøtt Kr. pr. kg Flesk Jan... Feb..... Mars... April. Juni.. Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des , Jan Feb... Mars.... April.... Juni Juli Aug. Sept,.... Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb. Mars. April. Juni Juli Aug. Sept,. Okt Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt Fra Norges Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Månedstallene er beregnet uten grønnsaker og ull. 2 Fra Landbrukets Prissentral. Havreprisen gjelder levert nærmeste jernb.st. eller kai. 3 Fra januar 949 er tallene foreløpige. 4

52 950. *50 A. Murgård i by XII. Lønninger og priser. 50. Indekstall for byggekostnader.,oktober 940 = 00, B. Tomannsbolig i tre C. Vånings_ hus PA landsbygda A. Murgård i by B. Tomannsbolig av tre C. Vånings hus ph' lands - bygda 94. mars mars sept sept mars mars sept sept mars mars sept sept mars mars sept sept mars mars. sept sept. Om beregningsmåten se: Indeks over byggeomkostninger, N.O.S. X 30. A. Totale byggekostnader Januar 932 = 00 a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler 5. A/S Stormbulls indekser. C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember 938 = 00 A. Totale byggekostnader Januar a) Boligbygg i Oslo Mur! betong b) Tomanns bolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember 938 = April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars. April... Juni Juli.. Aug. Sept. Okt. Nov. Des...

53 *5 Nr. 3. A. XIII. Ymse. 52. Forbruk av visse nytelsesmidler. B. 0 C. a) Alkoholfritt b) Alkoholsvakt c) Middels alkoholstyrke d) Alkoholsterkt Vin D. Mineralvann Brennevin og sprit' E. Samlet alkoholforbruk 00 %i F. Forbrukernes utg. til alkoholholdige drikkevarer 000 liter Mill. kr. G. H. Om- Omsetn. setn. av av to- sjokobakks- lade- og varer' sukkervarer' i L Nov Des 2i Jan 499' Feb * , Mars April Juni * Juli Aug * Sept Okt * Nov * * Des * Jan " i A. I alt B. Bygder i alt 53. Drukkenskapsforseelser. C. Byer I alt b) Oslo e) øvrige byer d) Byer med brennevinsomsetning ) I alt 2)Eksk.0slo e) Byer uten brennevinsomsetn kvartal » » » kvartal * * * * * * » * * 70 * * * 7 70 * * 05 3.» * * 25 * * 5 00 * * 65 4.» kvartal. i Månedstallene er foreløpige. 2 Tallene bygger på Tobakksbeskatningens oppgaver og svarer til salg fra fabrikk i de enkelte måneder og år. Verditallene er beregnet på grunnlag av detaljpriser. 3 Tallene bygger på Forsyningsdepartementets oppgaver og svarer til fabrikkenes produksjon i de enkelte måneder og år. Verditallene er beretnet på grunnlag av detaljpriser. 4 Tallene omfatter Vinmonopolets omsetning av brennevin og vin til drikkebruk samt innenlandsk forbruk av alkoholholdig øl vurdert til detaljpriser. Månedstallene svarer ikke til årstallene idet disse bl. a. inkluderer restaurantenes fortjenester på salg av alkoholholdige drikkevarer.

54 950. *52,..., XIII. Ymse. A. Kull' B. Koks og sin _ ders2 C. D. Bensins Brense l - oljer Beholdningsoppgaver for visse varer.' E. Lin- ; ai. F. Ull' (vasket vekt) og tops G. 000 tonn Tonn H. I. Bomull' Ullgarn' Bomunsgarn 5 K. Metervarer, klær og utstvrsvarėr6 Mill. merkee L. Huder 9g 7 slann Tonn M. Skotøys a ) Lær og skinn b) Gummi 000 par Des. 946 Des. 947 Des. 948 Des Jan..... Feb..... Mars.... April Juni Juli.. Aug Sept.... Okt.... Nov... Des Jan.. Feb.. Mars April..... Juni... Juli... Aug.... Sept..... Okt..... Nov... Des Jan..... Feb..... Mars.. April... Juni " , , Tallene bygger på Forsyningsdepartementets oppgaver og gjelder for utgangen av måneden. 2 Beholdninger hos handelsimportorer, gassverk, direkte importerende industrielle bedrifter, dampskipsselskaper og N.S.B. Importorenes beholdninger. 4 Oljemollenes beholdninger. Linfro er omregnet til oljeverdi. 5 Fabrikkenes beholdninger. 6 Totale beholdninger i industri og handel. '7 Hos garverier og hudgrossister. 8 Totale beholdninger i industri og handel. 9 Til belysning av begrepet «merkeverdi» kan opplyses at det for den totale telvtilomsetning i 947 ble innlevert rasjoneringslegitimasjoner til en verdi av 75 mill. merker. I 948 var tallet 373 mill. merker. " 3. januar 9 7.

55 , I I I *53 Nr Jan... Feb... Mars. April.. Juni.. Juli Aug. Sept. Okt... Nov. Des Jan..... Feb... Mars.. April.. Juni... Juli Aug. Sept. Okt Nov-. Des Jan.... Feb Mars.. April.. A. B. Syssel- settings- Arbeidslose indeks, fagf.- industri i, 2 medl. C. Produksj.indeks D. a) b) Animaisk om- Detalj- Ind,- jordbr.-.setn.- stri2 pro- indeks Iduksjon3 XIV. Utland. 55. Danmark E. Innforsel F. G. H. Ut- Seddelforsel4omlop Effektiv rente pa statssjoner I. Engrospris _ indeks J. LevekostinaeciR' s s" K. G.j.sn. time- fortjeflete' , pers. 935 = 00 = 00 Mill kr. Pst Ore * * * * * * I8 * * * * * , * *4 7 * , ), *45 6 * * *48 53 * *34' *48 48 * * *54 29 * * ) *57 8 * * *5 3 * * 5 * * *50 4 * *60 9 * *60 27 * * * * Basert på utførte timeverk. 2 Månedstallene er korrigert for varierende antall arbeidsdager som følge av søndager, helligdager o.., men ikke for sesongvariasjoner eller ferie. 3 Mjølk, okse- og kalvekjøtt og flesk, egg. Fra og med 946 omfatter tallene også produsentenes forbruk av egne produkter. 4 Innenlandske varer. 5 Ved utgangen av år og måned. 6 3 /2 % uoppsigelige statsobligasjoner. Begynnelsen av hvert kvartal. 8 Faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel.

56 , 950. *54 A. Sysselsettingsindeks, industri. 37 =9 00, 000 pers. C. B Ȧrbeidsløse fagf.- medlemmer Pro- duksj.- indeks, industri D. Innførsel XIV. Utland. 56. Sverige E. Î Utførsel a) I alt b) Papirmasse c) Papir og papp F. Volumindeks G. a) Innførsel b) Utførsel S e did el; om P H. Effektiv Mill. kr. 000 tonn' 937 = 00 Mill. kr. Pst. 935 = 00 I. rsetnatse-' obligasjoner' Eng ros-s pris- indeks' J. Leve- kost-. nads" indeks I ' i , *4 945 * * , Jan * Il Feb ! Mars April * * , 64 } I8 Juni 43 * J ' ' i * ] * , ' i * , ' *49 88, i *379' * *258' * J i * Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April *365, ' *337 *373 63' ( * * * ) ' *355 * * J J Inklusive gruvedrift, men eksklusive gass-, elektrisitets- og vannverk. 2 Til og med 947 Kommerskollegiums årsindeks. Månedsindeksene samt årsindeksen for 948 er beregnet på grunnlag av Industriforbundets produksjonsindeks. Korrigert for sesongsvingninger og varierende antall arbeidsdager i måneden. 3 Torr vekt. 4 Ved utgang av år og måned. 5 3 % uoppsigelige statsobligasjoner; års- og månedsgjennomsnitt. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. 7 Direkte skatter og sosiale tilskott er holdt utenfor.

57 *55 Nr. 3, Jan. Feb..... Mars. April. Juni.. Juli Aug. Sept. Okt... Nov-. Des Jan. Feb Mars.... April.... Juni.... Juli Aug.... Sept,... Okt... Nov.... Des ; Jan... Feb.. Mars.. April B. A. Sysselsettingsindeks, industril,' 937 = 00 Ar- beids- Tøyse 000 pers. C ṗro_ duksjonsindeks, industri' 937 = 00 XIV. Utland. 57. Storbritannia og Nord-Irland D. Produksjon av a) Stål b) Kull' E. F. G. H. Volumindeks 000 Mill. 947.,., tonn tonn = 00 '-'" ' 938 = 00 Mill. Pst a) b) J. Effektiv rente, statsobl.' Innførsel' Utførsel' I. Detaljomsetflingsindeks' Innførsel' Utførsel' Seddel- 0,0,8 '' ( ( ( ( * ( E " E e ' E ( J E ( " J E t ( ' i J : J i Eksklusive Nord-Irland. 2 Årstallene gjelder for midten av året. Inklusive bygge- og anleggsvirksomhet. 4 Til innenlandsk forbruk. 5 Av innenlandske varer. 6 Ved utgangen av år og måned. 2% % Consols. Månedsgjennomsnitt. 8 Fra og med juni 948: juni Til og med juni 948 bare arbeidsløysetrygdede. Senere samtlige arbeidsløse registrert ved arbeidsformidlingen. Årstallet gjelder juli--desember. 0 5 uker. De øvrige månedstall angir produksjonen i 4 uker.

58 950. *56 XIV. Utland. 57. Storbritannia og Nord-Irland (forts.) K. 930 = 00 Engros. i prisindeks L. Leve- kost. isi'" naus- indeks Ni. Timenestel 937 = 00 Pence A. Sysselset- indeks, industri des.946 = 00 B. 58. Tyskland, Bizone. 59. Belgia Arbeidsløyse 000 pers. C Ṗrosclounksi indeks, industri D. Produksjon av a) Stal. b) Kull 936 = tonn 938 = 00 A. E. Lewkostnadsindeks Arbeidsloys 'e 000 pers. B. Produksjonsindeks, C. Produksjon av a) ' b) StålKull 937 = tonn Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April ' t g g e e , ( I * 86 7 * ( * 85 * * 85 * * 86 * * * 89 * * 86 *805 * * * 87 *845* * * '... I industri, gruvedrift, bygge- og anleggsvirksomhet og transport. 2 Ny indeks. 7 juni Gjennomsnitt jan. mai: 32, gjennomsnitt juni--des.: 0. 3 Oktober. 4 Juli Fra og med 945 refererer tallene seg til pliktig arbeidsloysetrygdede. For 945 var arbeidsloysetrygden frivillig. Fra og med 949 gjelder tallene Trizone.

59 *57 Nr Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 949. Jan Feb Mars April Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 950. Jan Feb Mars April XIV. Utland. 59. Belgia_ (forts.). 60. Frankrike. D. E. F. G. H. I. J. A. B. C. D. Detalj- Effek- Syssel- Pro- Produksjon av omset- Inn- Ut- Seddel- tiv Engros Detalj- set- Ar- dukflings- forseli forsell omløp2 rente. pris- pris- tings- I beids- sjons- a), b) indeks stats: indeks indeks indeks, løyse4 indeks obl.3 industri industri5 StA, Kull = 00 Mil iarder frcs. Pst = 00 = 00 pers. = tonn s , , i , , ; i ; ' H , 06 64, ; e ' 423e , e * 809 * * * *724! Inklusive Luxemburg unntatt for januar-april 945. Inklusive Luxemburg. 3 4 % statsobligasjoner. 4 Arbeidsløse som får understøttelse ved månedens utgang. Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden, men ikke for sesongsvingninger. 6 Seddelmengden delvis innbyttet og sperret. November-desember. 8 Januar-april. 9 Januar-august.

60 , 950. *58 E. F. XIV. Utland. 60 Frankrike (forts.). 6. Sambandsstatene. G. Volumindeks H. a) Innførsel b) Ut- førsel Milliarder fres. 938 = 00 Innførsel' Utførsel2 Seddelonilop3 VIfirl ei as r d., [ [ ! [ [ [ [ [ [ [ [ [ , [ [ * [ *. II[948. Tan. Feb. f k i * *50.4 Vfars » * 35.9 kpril * 36. Vlai * 56.3 Tuni J * 52.9 fuli 02.9 tug. f * * 53.9 Sept J * 52.3 )(t * 53.4 Tov * 49.8 Des * 49.8 [949. Tan Feb Vlars kpril VIai , Tuni ; M Tuli ' tug * Sept * )kt. 69.4, * * 4.0 Tov * Des F 34. [950.. Tan Feb.. Vfars. tpril. VIai J. K. L Effektiv rente, statsob.4 Engros-...-s- ; P" indeks Detaljindeks5 ris- L. Gj.sn. timelønnssatser, industri Pst. 938 = 00 Frcs B. A. Sys - selsettings - indeks industri Arbeidsløyse 000 pers. C. Pro- D. Produksjon av duk- sjons- indeks industri' a) Stål b) Kull = 0 Mill. tonn Til innenlandsk forbruk. 2 Innenlandske varer. 3 Ved utgangen av år og måned. 4 3 % uoppsigelige statsobligasjoner. 5 Detaljpriser for 34 artikler i Paris. 6 Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden. 7 Til og med 938: 928 = Til og med 938: 928 = Fra og med 940 er tallene beregnet ved hjelp av representative tellinger.

61 I *59 Nr Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April D. Produksjon av E. De _ c ) Olje Mill. tonn d) Automob!: lee 000 stk. taljomsetflings _ indeks XIV. Utland. 6. Sambandsstatene (forts.). F. G. H. I. S. K. ' L. Volumindeks Effektiv Moody's Engros- I ' Inn- UtforseP Inn- Ut- 5 stats- indeks indeks a) b) ers Seddel-el - rente, rhvare- prisforselforsel 4 '. obl.6 [ Mill $, =00 Mill. $ Pst. M. L kost e - - N. 3l/, 2 93, = NO, - 00 = 00 Cents O. na indeks m ds- Timei induistrien nalinntekt7 Milliarder s f , M V i , o , , , ' I ' ' , , ' ' ' 2782i ç_ ! ! 475, ; 09, 34, , ' ' t ' ; 469; ' ' !, * , *567 *043; : i 632 * ; *64' i , * ( * ' ! 49 * * *530 * * * , * Oppgavene gjelder salg fra fabrikkene. 2 Oppgavene gjelder generalhandelen. 3 Til innenlandsk forbruk. 4 Av innenlandske varer. Ved utgangen av år og måneder. 6 Til og med 943 delvis skattefri «Treasury Bonds» med lopetid på 2 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med lopetid på 5 år eller mer. Korrigert for sesongvariasjoner. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis. 8 Fra og med 947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet.

62 956. *60 II. I. Population.. Marriages, births, deaths, and emigration. A. Marriages, B. Live births. C. Deaths. a) Total b) Under year. ). Birth surplus. E. Emigrants to over-sea countries. 2. Removals. A. Inland. B. To Abroad. C. From abroad. 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians. Employment and unemployment. 4. Employed persons insured against unemployment. A. Total. a) Index. b) Number. B. Workers in: a) Horticulture. b) Inland navigation. c) Transport and ware-house work. d) Industry. e) Building and construction. f) Hotels and restaurants. g) House-cleaning work. C. Employees, total. 5. Employed persons compulsorily health insured. A. Total. a) Index. b) Number. B. Agriculture, forestry, and horticulture. C. Fisheries, catch, inland navigation. D. Other transport, post, telegraph. E. Industry. F. Building and construction. G. Business. II. House work, cleaning. I. Public administration. 6. Unemployment. A. Pct. B. Number. a) Total. b) Industry. C. In the trade - unions. a) 0 trade-unions b) Metal-workers union. c) Building trades union. d) Bootmaking trades union. III. Agricultural production. 7. Number of controlled slaughter. A. Cattle. B. torses. C. Hogs and pigs. D. Sheep. E. Goats F. Suckling calves. G. Fatted calves. 8. Dairy production. A. Volume of milk weighed in. B. Volume of skimmed milk returned to producers. C. Production of: a) Butter. b) White cheese. c) Brown cheese. d) Casein. 9. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers. A. Proteins. a) Imported. b) Norwegian. B. Carbohydrates. a) Imported. b) Norwegian EV. Fisheries. 0. Quantity of fish caught A. Cod and Finnmark coda) Fish without head and viscerab) Of which: ) Salted. 2) Dried. 3) Fresh and canned. B. Winter herring. a) Total. b) Of which: ) Fresh exported. 2) Salted. 3) Canned. 4) Oil and meal. 5) Bait. 6) Fresh for the home market. C. Fat herring and small herring. D. Sprat. E. Mackerel and young mackerel. -V Industrial production.. Index of industrial production. A. Total. B. Of which: a) Ore and metal extracting. b) Canning industry. c) Other food industries. d) Textile industry. e) Shoe factories. f) Wood pulp and paper industry. g) Chemical and electro-chemical indu- Monthly and Quarterly Statistics. English translations of, the columns. stry. h) Steel and metal working industry. i) Other industries. C. Export market industry, total. D. Home market industry, total. E. Producer goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. F. Consumption goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. 2. Electricity production. A. Total. B. Electric plants, supplying: a) the electro-chemical and electro-metallurgical industries. b) other industries. e) domestic needs. 3. Gas production. 4. Production of certain commodities. A. Coal. B. Iron ore and ferro-titanium ore. C. Copper ores and copper concentrates. D. Molybdenite. E. Ru,tile concentrates. F. Zinc and lead ores. G. Pyrites. H. Pig iron. I. Ferrosilicon. K. Other ferro-alloys. L. Aluminium. M. Copper. N. Nickel. O. Zinc. P. Sulphur. Q. Cement. R. Nitrogen. S. Wood pulp for sale, wet basis. T. Cellulose. U. Cooking chocolate and chocolate candy bars. V. Tobacco. a) Cigarettes. b) Cigars. c) Smoking tobacco, chewing tobacco and snuff. VI. Building. 5. Buildings under erection. A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floor-surface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. 6. Buildings completed A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floor-surface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. VII. Inland trade. 7. Index for the value of retail trade. A. The whole kingdom. B. Rural communities. C. Suburban districts. D. Rural districts, total. E. Cities. a) Total. b) Food and beverages, total. ) Total. 2) Food. 3) Beverages. c) Clothing and textiles. d) Hardwares. e) Miscellaneous. VIII. Foreign trade. 8. Value of foreign trade. A. Imports. a) Total. b) Raw materials and semi-manufactures. c) Capital goods. ) Total 2) Ships. d) Consumers goods. B. Exports. a) Total. b) Raw materials and semi-manufactures. c) Capital goods. ) Total. 2) Ships, d) Consumers goods. C. Import surplus. 9. Index numbers of foreign trade. A. Volume index, a) Imports. ) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. ) Total. 2) Excl. ships. B. Price index. a) Imports. ) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. ) Total. 2) Excl. ships. IX. Communication. 20. Railways (State railways). A. Freight service. a) Total. b) Excl. ores on Ofoten Railway. B. Freight car loadings, broadgauge. C. Passenger service. D. Revenues from railway traffic. a) Total. b) Of which. ) Freight service. 2) Passenger service. E. Expenses to railway traffic. 2. Shipping. A. Cargo ships between Norway and foreign countries. a) Entered. ) Total. 2) Norwegian. b) Cleared. 22. Air-traffic. A. Regular services. a) Distance travelled. b) Passenger service. c) Freight service. B. Landings at the most important air ports. a) For nebu/gardermoen. ) Total 2) Regular airplane traffic b) Sola. ) Total. 2) Regular airplane traffic. 23. Telegraphs. A. Telegrams. a) Despatched: ) Inland. 2) To abroad. b) Received from abroad. B. Trunk. calls. C. Gross receipts of stations. D. Working expenses. E. Surplus profits. 24. Postal service. A. Booked despatches from post offices. B. Receipts. C. Working expenses. D. Surplus profits. X. Money ami credits. 25. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock, C. Short-term balances abroad. D. To credit on clearing account. E. Securities. a) Foreign. b) Norwegian. F. Loans and discounts. G. Occupation account (net). II. Note circulation. I. Blocked accounts. K. Compensation for ships lost during the war. L. To debit on clearing account. M. Demand deposits. a) Total. b) The State. c) Other public accounts. d) Norwegian banks. e) Foreign banks etc. f) Others. 26. Bank clearings in Oslo. Turn-over. 27. Post-giro. A. Creditors' accounts. B. Turn-over. 28. Private joint stock banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) Treasury bills. e) Bearer bonds and shares. f) Mortgages. g) Other loans. h) Current credits. i) Other assets. j) Total. k) Of which claims on foreign debtors. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities.a) Share capital, funds etc. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. d) Current accounts with Norwegian banks. e) Creditors in foreign currency. f) Loans, rediscountings, acceptances. g) Postal cheques, advised cheques, collection of debt. h) Current credits. i) Other liabilities. j) Total. k) Of which debt to foreign creditors. 29. Savings banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) To credit in foreign banks. e) Treasury bills. f) Bearer bonds and shares. g) Mortgages. h) Other loans.

63 *6 i) Other assets. j) Total. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities. a) Own funds. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. cl) Current accounts with Norwegian banks. e) Own loans and re-cliscountings. f) Other liabilities. g) Total. 30. Private joint stock banks and savings banks. A. Deposits. B. Loans, excl. mortgage loans. C. Treasury bills, bearer bonds and shares. D. In cash akd in Bank of Norway. 3. State banks. A. Assets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own bearer bonds. c) Other securities. d) Claims on State Treasury. e) Claims on Bank of Norway and other banks. f) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. b) Bonds outstanding. c) Debt to State Treasury. d) Debt to Bank of Norway and other banks. 32. Credit associations etc. A. Assets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own barer bonds c) Other securities. d) Claims on Bank of Norway and other banks. e) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. I)) Bonds outstanding. c) Debt to Bank of Norway and other banks. 33. State banks and credit associations, total. A. Loans. B. Bonds outstanding. 34. Index of stock prices. A. Total. B. Industry. C. Shipping. D. Whaling. E. Banks. F. Insurance. 35. Bonds. A. Prices in per cent of parity. B. Yields in per cent of parity. 35. Sales of securities. A. At the Oslo Stock Exchange. a) Stocks. b) Bonds. B. Through brokers. 37. Stock issues. 38. Registered new-subscriptions of capital in Norwegian joint-stock COTT- panics. A. In all companies. B. In new companies. a) Total. b) Of which. ) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. C. In old companies. a) Total. b) Of which. ) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. 39. Failures. A. Bankruptcy proceedings opened. a) Cities. b) Rural districts. B. Compositions entered. a) Cities. b) Rural districts. C. Foreclosures. a) Cities. b) Rural districts. D. Protested bills. 40. Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange. XI. Public finance. 4. Monthly figures for certain state income items. A. Ordinary tax on capital and income. B. Supplementary tax on capital. C. Entertainment tax. D. Extra tax on increased income. E. Legacy and succession duty. F. Motor-car tax. G. Customs duties. H. Harbour and light house dues. I. Surplus from the Wine Monopoly. K. Tax on sale of spirits. L. Tax on spirits served in restaurants. M. Excise tax on manufactured spirits. N. Beer tax. O. Tax on chocolate and sweetmeats. P. Tax and stampduty on tobacco. Q. Sales tax on non-alcoholic carbonated beverages and on fruit-wines. R. Sales tax on certain articles. S. Temporary emergency tax on sales. T. Tax on matches. U. Emergency tax on wine and spirits. V. Emergency tax on beer. W. Emergency tax on tobacco. X. Road tax. Y. Interest on State's cash deposits and outstanding claims. Z. Instalments paid on outstanding claims. A-Z. Total. AA. State railways, surplus. BB. Postal service, surplus. CC. Telegraphs, surplus. XII. Wages and prices. 42. Average hourly earnings for adult male workers in industry. A. Total. B. Ore and metal extracting. a) Total. b) Mining and smelting. c) Electro-metallurgical industry. C. Clay and stone industry. D. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. E. Textile industry. F. Clothing industry. a) Total. b) Shoe factories. G. Wood industry. a) Total. b) Sawmills and planing mills. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry..t. Chemical and electro-chemical industry. a) Total. b) Electrochemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. a) Total. b) Engineering works. M. Various other industries. 43. Average hourly earnings for adult female workers in industry. A. To-. tal. B. Ore and metal extracting. C. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. d) Chocolate factories. e) Tobacco factories. D. Clothing industry. a) Total. b) Ready-made clothing. c) Shoe factories. E. Textile industry. F. Hosiery and knitted goods. G. Wood industry. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry. J. Chemical and electro-chemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. M. Various other industries. 44. Average hourly earnings in handicrafts and in building trades. A. Handicrafts; skilled labourers, men. a) Total. b) Polygraphic industry. ) Total. 2) Printing houses. c) Building trades. ) Total. 2) Carpenters and joiners. 3) Painters. 4) Brick-layers. 5) Plumbers. d) Bakers and pastrycooks. e) Butchers and saussage-makers. B. Handicrafts; unskilled labourers, men. C. Building trades, skilled and unskilled labourers. 45. Wholesale price index. A. Total. B. Edible animal products. C. Edible vegetable products. D. Coffee, beer and tobacco etc. E. Feeds and fertilizers. F. Fuel. G. Iron and other metals. H. Stone and clay products etc. I. Wood products. K. Wood pulp and paper. L. Textile products. M. Hides, leather and footwear. N. Rubber products O. Chemical and technica products. P. Igricultural products. a) Total. b) Animal. c) Vegetable. Q. Groceries. R. Feeds and fertilizers. S. Industrial products. a) Total. b) Raw materials and semimanufactures. c) Manufactures. 46. Cost of living index. A. Total. a) Incl. trade union levies. b) Excl. trade union levies. B. Food. a) Total. b) Meat and meat products. c) Pork. d) Fish and fish products. e) Milk, butter, cheese and eggs. f) Potatoes, vegetables, flour, grits, etc: g) Bread. h) Groceries i) Others. C. Beverages and tobacco. D. Light and fuel. a) Coal, coke, wood and fuel oil. b) Gas and electricity. E. Clothing. F. Rent. G. Other expenditures. a) Incl. trade union levies. b) Excl. trade union levies. 47. Average retail prices in certain cities. 48. Agricultural price index. A. Agricultural products. a) Total. b) Vegetable products. c) Animal products. B. Means of production. 49. Producer prices on certain agricultural products. A. Oats. B. Hay. C. Potatoes. D. Eggs. E. Beef. F. Mutton. G. Pork. 50. Index numbers for building costs. A. Brick-built houses in towns. B. Two-family houses of wood. C. Dwelling-house in the country. 5. A/S Stormbull's indexes. A. Total costs of building. a) Dwelling-house in Oslo (brick/ concrete). b) Two-family wooden house in Aker. B. Price-index for building materials. C. Priceindex for steel from stock. XIII. Miscellaneous. 52. Consumption of certain beverages etc. A. Mineral waters. B. Beer. a) Non-alcoholic. b) Soft. c) Medium. d) Strong. C. Wine. D. Spirits. E. Total consumption of alcohol (00 %). F. Consumers' outlay on alcoholic beverages. G. Sale of tobacco. II. Sale of chocolate and sweetmeats. 53. Persons arrested for intoxication. A. Total. B. Rural districts, total. C. Cities. a) Total. b) Oslo. c) Other cities. d) Cities permitting sale of spirits. ) Total. 2) Excl. Oslo e) Cities without sale of spirits. 54 Stocks of certain commodities. A. Coal. B. Coke. C. Gasoline. D. Fuel oil. E. Linseed oil. F. Wool. G. Cotton. H. Yarn, wool. I. Yarn, cotton. K. Cloth by the yard, clothing and equipments. L. Hides. M. Footwear. a) Leather and skins. b) Rubber. XIV. Foreign countries. 55. Denmark. A. Employment index. industry. B. Unemployment among trade-union members. C. Index of industrial production. a) Industry. b) Meat and dairy production. D. Retail trade index. E. Imports. F. Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Cost of living index. K. Average hourly earnings. 56. Sweden. A. Employment index, industry. B. Unemployment among tradeunion members. C. Index of

64 950. *62 industrial production. D. Imports. E. Exports. a) Total. b) Wood pulp. c) Paper and cardboard. F. Volume index. a) Imports. b) Exports. G. Note circulation. II. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Cost of living index. 57. United Kingdom. A. Employment index, industry. B. Unemploment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Retail trade index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Wholesale price index. L. Cost of living index. M. Hourly earnings. 58. Germany, Bizone. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Cost of living index. 59. Belgium. A. Unemployment. B. Index of industrial production. C. Production of: a) Steel. b) Coal. D. Retail trade index. E. Imports. F. Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Retail price index. 60. France. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Imports. F. Exports. G. Volume index. a) Imports. b) Exports. H. Note circulation. I. Effective interest on State bonds. J. Wholesale price index. K. Retail price index. L. Average hourly rate in industry. 6. United States. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. c) Oil. d) Automobiles. E. Retail price index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Price index for raw materials L. Wholesale price index. M. Coss of living index. N. Hourly earnings in industry. O. National income. I. Population. T. Mariages, naissances, décès et migration. A. Mariages. B. Nésvivants. C. Décédés. a) Total. b) Au-dessous de an. D. Excédent des naissances. E. Emigrés pour les pays d'outre-mer. 2. Changements de domicile. A. Dans le pays. B. A l'étranger. C. De l'etranger. 3. Cas des maladies épidémiques et autres maladies déclarées par les médecins. II. Emploi et chômage. 4. Personnes employées assurées contre le chômage. A. Total. a) Indice. b) Nombre. B. Ouvriers. a) d'horticulture. b) de la navigation intérieure. c) de transport etc, d) industriels. e) d'établissements, de bâtiments et de construction. f) d'hôtels et cafés. g) de nettoyage. C. Employés, total. 5. Employés soumis à l'assurance contre la maladie. A. Total. a) Indice. b) Nombre. B. Agriculture, sylviculture et horticulture. C. Pêche, chasse et navigation intérieure. D. Autres transports, poste, telegraph. E. Industrie. F. Bâtiment et construction.g. Activité commerciale. H. Fonctions ménagères, nettoyage. I. Administration publique et autre. 6. Chômage. A. Pct. B. Nombre. a) Total. b) Industrie. C. Dans les syndicats ouvriers. a) 0 syndicats ouvriers. b) Ouvriers en fer et métaux. c) Ouvriers de construction. d) Ouvriers à, la fabr. de chaussures. III. Production agricole. 7. Nombre de viandes contrôlées. A. Boeuf. B. Cheval. C. Porc. D. Mouton. E. Chèvre. F. Veau nouveaux. G. Veau gras. 8. Production laitière. A. Lait traité. B. Renvois du lait écrémé. C. Production de a) Beutre. b) Fromage blanc. c) Fromage brun. d) Caséine. 9. Vente des fourrages con- Statistiques mensuelles et trimestrielles. Traduction française des rubriques. centrés. A. Albumineux. a) Importés. b) Norvégiens. B. Hydrocarbonés. a) Importés. b) Norvégiens. IV. Pêches. 0. Quantité. A. Morue et cabillaud de Finnmark. a) Sans tête et entrailles. b) Dont: ) Salés. 2) Pendus. 3) Frais et conservés. B) Hareng d'hiver. a) Total. b) Dont: ) Frais pour exportation. 2) Salés. 3) Pour conserves. 4) Pour huile et farine de harengs. 5) Pour amorce. 6) Frais pour marché intérieur. C. Hareng gras et hareng petit. D. Esprot. E. Maquerau et petit maquereau. V. Production industrielle.. Indices de la production industriene. A. L'industrie entière. B. Dont: a) Extraction de minérais et de métaux. b) Fabriques de conserves. c) Industrie des aliments et des boissons. d) Industrie textile. e) Fabriques de chaussures. f) Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. g) Industrie chimique et électrochimique. h) Industrie du fer et des métaux. i) Autres industries. C. Industrie pour marché d'exportation. D. Industrie pour marché intérieur. E. L'industrie des moyens de production. a) Total. b) Pour marché d'exportation. c) Pour marché intérieur. F. L'industrie de consommation, total. a) Total. b) Pour marché d'exportation. c) Pour marché intérieur. 2. Production d'électricité. A. Total. B. Usines d'électricité reliées: a) à, l'industrie électro-chimique et métallurgique. b) aux autres industries. c) à la distribution générale d'électricité. 3. Production de gaz. 4. Production de certaines marchandises. A. Charbon. B. Fer titané. C. Minerai de cuivre et de cuivre concentré. D. Molyb dé nit e E. Rutile. F. Minerai de zinc et de plomb. G. Pyrites sulfureuses. H. Fonte brute. I. Ferro-silicium. K. Autres ferro alliages. L. Aluminium. M. Cuivre. N. Nickel. O. Zink P. Soufre. Q. Ciment. R. Nitrogène. S. Pâtes de bois, cale, en état humide. T. Cellulose. U. Chocolat à cuir et à manger. V. Tabac. a) Cigarettes. b) Cigares. c) Tabac à fumer, à chiquer et à priser. VI. Construction des bâtiments. 5. Bâtiments en cours de construction. A. Bâtiments d'habitation. a) Logements. b) Pièces, total (cuisine incl.) c) Surface de plancher à, habitation. B. Bâtiments d'atelier et de fabrique. C. Bâtiments d'exploitation dans l'agriculture. D. Bâtiments de bureaux et de magasins. E. Autres bâtiments. 6. Bâtiments mis en usage. A. Bâtiments d'habitation. a) Logements. b) Pièces, total (cuisine incl.). c) Surface de plancher habitation. B. Bâtiments datelier et de fabrique. C. Bâtiments d'exploitation dans l'agriculture. D. Bâtiments de bureaux et - de magasins. E. Autres bâtiments. VII. Commerce intérieur. 7. Indices de valeur du commerce de détail. A. Royaume, total. B. Districts ruraux. C. Agglomération urbaines. D. Communes rurales, total. E. Villes. a) Total. b) Aliments et boissons, total. ) Total. 2) Comestibles. 3) Boissons. c) Vêtements, chaussures et articles textiles. d) Ferronneries. e) Articles divers. VIII. Commerce extérieur. 8. Valeur du commerce extérieur. A) Importation. a) Total. b) Matières premières et demiproduits. c) Capitaux fixes. ) Total. 2) Navires. d) Article.

65 *63 Nr. 3. de consommation. B. Exportation. a) Total. b) Produits bruts et demi-produits. c) Capitaux fixes. ) Total. 2) Navires. d) Articles de consommation. C. Excédent d'importation. 9. Indices du commerce extérieur. A. Indices du volume. a) Importation. ) Total. 2) Navires non compris. b) Exportation. ) Total. 2) Navires non compris. B. Indices des prix. a) Importation. ) Total. 2) Navires non compris. b) Exportation. ) Total. 2) Navires non compris. IX. Communication. 20. Chemins de fer (de l'etat) A. Trafic des marchandises. a) Total. b) Non compris minerai par la voie d'ofoten. B. Voitures chargées h voie large. C. Service des voyageurs, total. D. Recettes de l'exploitation des chemins de fer. a) Total. b) Dont: ) Trafic des marchandises. 2) Service des voyageurs. E. Dépenses h l'exploitation des chemins de fer. 2L Navigation. A. Navires chargés en navigation entre la Norvège et l'étranger. a) Arrivés. ) Total. 2) Norvégiens. b) Sortis. 22. Navigation aérienne. A. Service aérien régulier. a) Distance parcourue. b) Service des voyageurs. c) Service des marchan- (ses. B. Atterrissage aux ports aériens principals. a) Fornebu/ Gardermoen. ) Total. 2) Avions de service régulier. b) Sola. ) Total. 2) Avions de service régulier. 23. Télégraphes et téléphones de l'etat. A. Dépêches. a) Expédiées. ) A l'intérieur. 2) A l'étranger. b) Reçues de l'étranger. B. Conversations téléphoniques. C. Recettes brutes des stations. D. Dépenses. E. Excédent. 24. Postes. A. Envois enregistrés des bureaux de poste. B. Recettes. C. Dépenses. D. Excédent. X. Monnaies et crédit. 25. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Avoirs h brève échéance h l'étranger. D. Avoir de compensation. E. Valeurs portant intéret. a) Etrangères. b) Norvégiennes. F. Avance et escompte. G. Compte d'avance de la puissance d'occupation (net.). H. Billets en circulation. I. Dépôts bloqués par l'etat. K. Indemnités de naufrages de guerre. L. Dettes de compensation. M. Dépôts è vue. a) Total. b) L'Etat. c) Autres comptes officiels. d) Banques norvégiennes. e) Banques étrangères, etc. f. Autres. 26. Compensations Oslo. Chiffre d'affaires. 27. Chèques postaux. A. Avoirs des titulaires. B. Circulation. 28. Banques privées par actions. A. Actifs. a) Encaisse. b) Déposé en Banque de Norvège. c) Créances sur banques norvégiennes. d) Bons du Trésor. e) Obligations au porteur et actions. f) Prêts hypothécaires. g) Autres avances. h) Remboursements. i) Autres actifs. j) Total. k) Dont créances sur l'étranger. B. Crédit de caisse. a) Alloué. b) Mis en valeur. C. Passifs. a) Capital social, fonds, etc. b) Dépôts h vue. c) Dépôts h préavis. d) Balance envers des banques norvégiennes. e) Comptes créditeurs envers l'étranger. f) Em.- prurits, réescomptes acceptations. g) Chèques postais, ohé ques prévenus, encaisse. h) Remboursements. i) Autres passifs. j) Total. k) Dont dette h l'étranger. 29. Caisses d'épargne. A. Actifs. a) Encaisse. b) Déposé en Banque de Norvège. c) Créances sur banques norvégiennes. d) Créances sur banques étrangères. e) Bons du Trésor. f) Obligations au porteur et actions. g) Prêts hypothécaires. h) Autres avances. i) Autres actifs. j) Total. B. Crédit de caisse. a) Alloué. b) Mis en valeur. C. Passifs. a) Fonds propres. b) Dépôts è vue. c) Dépôts è préavis. (I) Balance envers des banques norvégiennes. e) Emprunts et réescomptes. f) Autres passifs. g) Total. 30. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts hypothécaires non compris. C. Lettres de change de l'etat, obligations au porteur et actions. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 3. Banques de l'etat. A. Actifs. a) Encaisse et chèques. b) Réserves des obligations au porteur propres. c) Autres valeurs. d) Avoirs au Trésor. e) Avoirs en Banque de Norvège et en banques par actions et caisses d'épargne. f) Avances. B. Passifs. a) Capital social et fonds. b) Dettes d'obligations au porteur. c) Dettes au Trésor. d) Dettes h la Banque de Norvège et aux banques par actions et caisses d'épargne. 32. Sociétés de crédit etc. A. Actifs. a) Encaisse et chèques. b) Réserves des obligations au porteur propres. c) Autres portefeuilles. d) Avoirs en Banque de Norvège et en banques par actions et caisses d'épargne. e) Avances. B. Passifs. a) Capital social et fonds. b) Dettes d'obligations au porteur. c) Dettes h la Banque de Norvège et aux banques par actions et caisses d'épargne. 33. Banques de l'etat et sodétés de crédit, total. A. Avances, B) Dettes d'obligations au porteur. 34. Indice des actions. A. Total. B. Industrie. C. Navigation. D. Pêche h la baleine. E. Banques. F. Assurances. 35.0bligations. A. Cours. B. Intérêts effectifs. 36. Transactions de valeurs. A. A la Bourse d'oslo. a) Actions. b) Obligations. B. Par courtiers. 37. Emissions d'actions. 38. Nouveaux versements enregistrés de capitaux dans sociétés anonymes norvégiennes. A. Dans toutes les sociétes par actions. B. Dans les sociétés par actions nouvelles. a) Total. b) Dont: ) Navigation. 2) Commerce. 3) Industrie. 4) Construction des bâtiments. C. Dans les sociétés par actions vieilles. a) Total. b) Dont: ) Navigation. 2) Commerce. 3) Industrie. 4) Construction des bâtiments. 39. Conditions de payement. A. Nombre desfaillites.. a) Villes. b) Communes rurales. B. Nombre des concordats préventifs. a) Villes. b) Communes rurales. C. Nombre des exécutions. a) Villes. b) Communes rurales. D. Nombre de protêts des lettres de change. 40. Cours des changes cotés è la Bourse d'oslo. XI. Finances publiques. 4. Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois. A. Tax ordinaire sur fortune et revenu. B. Impôts supplémentaires sur la fortune (Impôts extraordinaires sur la fortune). C. Impôts sur les prix d'entrée. D. Impôts particuliers sur l'augmentation du revenu. E. Droits de successions. F. Impôts sur voitures h moteur. G. Droits de douane. H. Droits de charge et phares. I. Excédent de l'exploitatiqn du Monopole des Vins S/A. K. Droit sur le débit de l'eau-de-vie. L. Droit sur la Consommation. M. Droit sur la fabrication de l'eau-de-vie. N. Droit sur la bière. O. Droit sur le chidolat et les sucreries. P. Droit sur le tabac et timbre de tabac. Q. Impôt sur le débit des boissons gazeuses sans alcool et des vins de fruits. R. Impôt sur le débit de certaines marchandises. S. Impôt intérimaire sur le débit pour parer h la crise. T. Droit sur les allumettes. U. Droit supplémentaire de crise sur l'eau-de-vie et les vins. V. Droit supplémentaire de crise sur la bière. W. Droit supplémentaire de crise sur les tabacs. X. Droits de routes. Y. Intérêts des encaisses et des créances de l'etat. Z. Acomptes sur créances. A Z. Total. AA. Chemins de fer de l'etat, excédent. BB. Postes, excédent. CC. Télégraphes et téléphones de l'etat, excédent. XII. Salaires et prix. 42. Gains moyens horaires pour ouvriers industriels adultes. A. Total. B. Extraction de minerais et de métaux. a) Total. b) Exploitation de mines et usines. c) Industrie électrometallurgique. C. Industrie des pierres et des minéraux. D. Industrie des aliments et des boissons, etc. a) Total. b) Fabriques de conserves. c) Brasseries et fabriques d'eau minérale. E. Industrie textile. F. Industrie des vêtements. a) Total. b) Fabriques de chaussures. G. Industrie du bois. a) Total. b) Scieries et raboteries. Il. Industrie du papier. I. Industrie du cuir et du caoutchouc. a) Total. b) Industrie du caoutchouc. J. Industrie chimique et électrochimique. a) Total. b) Industrie

66 950. *64 XIII. sons et tabacs. D. Eclairage et chauffage. a) Charbon, coke, bois et pétrole. b) Gas et électricité. E. Vêtement. F. Loyer. G. Autres dépenses. a) Avec cotisation syndicale. b) Sans cotisation syndicale. 47. Prix moyens en détail pour certaines villes. 48. Indices de l'agriculture. A. Produits agricoles. a) Total. b) D'origine végétale. c) D'origine animale. B. Moyens de production. 49. Prix de revient de quelques produits d'agriculture. A. Avoine. B. Foin. C. Pommes de terre. D. Oeufs. E. Boeuf. F. Mouton. G. Porc. 50. Indices des frais de construction. A. son de briques en ville. B. son en bois double logement. C. son d'habitation dans les districts ruraux. 5. Les indices de Stormbull S/A. A. Total des frais de construction. a) Bâtiments d'habitation à, Oslo (en briques en béton). b) son en bois à double logement en Aker. B. Indices des prix des articles de construction. C. Indices des prix de l'acier marchand pris en magasin. Divers. 52. Consonmation de certaines articles. A. Eau minérale. B. Bière. a) Sans alcool. b) De petite teneur en alcool. c) Teneur moyenne en alcool. d) De grande teneur en alcool. C. Vin. D. Eaude-vie. E. Consommation d'alcool totale. F. Dépenses des consommateurs à boissons alcooliques (vins et bière). G. Vente de tabac. II. Chiffre d'affaires de chocolat et sucreries. 53. Délits d'ivresse. A. Total. B. Communes rurales, total. C. Villes. a) Total. b) Oslo. c) Autres villes. d) Villes avec commerce de boissons alcooliques. ) Total. 2) Oslo non compris. e) Villes sans commerce de boissons alcooliques. 54. Réserves de certaines marchandises. A. Charbon. B. Cokes. C. Essence. D. Huile combustible. E. Huile de lin. F. Laine. G. Cotton. H. Fils de laine. I. Fils de cotton. K. Tissus, vêtements et articles d'équipement. L. Peaux. M. Chaussures. a) de cuir et peaux. b) caoutchouc. XIV. L'étranger. 55. Danemark. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage dans les syndicats ouvriers. C. Indice de la production. a) Industrie. b) Production agricole des animaux. D. Indice du commerce de détail. E. Importation. F. Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif des obligations d'etat. I. Indice électro-chimique. K. Industrie de l'huile et de la graisse. L. Industrie du fer et des métaux. a) Total. b) Fabriques mécaniques. M. Etablissements divers. 43. Gains moyens horaires pour ouvrières industrielles adultes. A. Total. B. Extraction de minerais et de métaux. C. Industrie des aliments et des boissons, etc. a) Total. b) Fabriques de conserves. c) Brasseries et fabriques d'eau minérale. d) Fabriques de chocolat. e) Fabriques de tabac. D. Industrie des vêtements. a) Total. b) Industrie des articles de confection. c) Fabriques de chaussures. E. Industrie textile. F. Industrie de tricots. G. Industrie du bois. H. Industrie du papier. I. Industrie du cuir et du caoutchouc. a) Total. b) Industrie du caoutchouc. J. Industrie chimique et électro-chimique. K. Industrie de l'huile et de la graisse. L. Industrie du fer et des métaux. M. Etablissements divers. 44. Gains moyens horaires en métiers et travaux des entrepreneurs. A. Artisanat, hommes du métier. a) Total. b) Industrie polygraphique. ) Total. 2) Imprimeries. e) Industrie de construction. ) Total. 2) La construction et la charpenterie. 3) Peintres en bâtiments. 4) Maçons. 5) Poseurs de tuyaux. d) Boulangers et pâtissiers. e) Bouchers et saucissite. B. Artisanat, ouvriers auxiliaires. C. Entreprises, hommes du métiers et ouvriers auxiliaires. 45. Indice des prix de gros. A. Total. B. Produits alimentaires d'animaux. C. Produits alimentaires de végétaux. D. Café, bière tabac, E. Fourrage et engrais. F. Combustibles. G. Fer et métaux et articles en fer et en métaux. H. Articles en pierre et en terre etc. I. Articles en bois. K. Pâte de bois, cellulose et papier. L. Articles textiles. M. Peaux, cuir et chaussures. N. Produits en caoutchouc. O. Articles chimiques et techniques. P. Produits agricoles. a) Total. b) D'origine animale. c) D'origine végétale. Q. Denrées coloniales. R. Fourrages et engrais. S. Produits industriels. a) Total. b) Matières premières et demi-produits. c) Objets ouvrés. 46. Indice du coût de la vie. A. Total. a) Avec cotisation syndicale. b) Sans cotisation syndicale. B. Comestibles. a) Total. b) Viandes et préparations de viande. - c) Porc. d) Poissons et produits de poisson. e) Lait, beurre, fromage et oeufs. f) Pommes de terre, légumes, farine, gruaux etc. g) Pain. h) Denrées coloniales. i) Autres. C. Boisdes prix de gros. J. Indice des coûts de la vie. K. Gains moyens horaires. 56. Suède. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage dans les syndicats ouvriers. C. Indice de la production, industrie. D. Importation. E. Exportation. a) Total. b) Pâte à papier. c) Papier et carton. F. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif, obligations d'etat. I. Indice des prix de gros. J. Indice des coûts de la vie. 57. Royaume-Uni. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage, C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Indice du commerce de détail. F. Importation. G. Exportation. H. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. I. Billets en circulation. J. Intérêt effectif, obligations d'etat. K. Indice des prix de gros. L. Indice des coûts de la vie. M. Gains horaires. 58. Allemagne. La Bizone. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage. C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Indice des coûts de la vie. 59. Belgique. A. Chômage. B. Indice de la production, industrie. C. La production: a) d'acier. b) de charbon. D. Indice du commerce de détail. E. Importation. F. Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif, obligations d'etat. I. Indice des prix de gros. J. Indice des prix de détail. 60. France. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage. C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Importation. F. Exportation. G. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation.. H. Billets en circulation. I. Intérêt effectif, obligations d'etat. J. Indice des prix de gros. K. Indice des prix de detail. L. Tarifs des gains moyens horaires dans l'industrie. 6. Etats-Unis. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage. C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. c) d'huil p d) d'automobiles. E. Indice du commerce de détail. F. Importation. G. Exportation. H. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. I. Billets en circulation. J. Intérêt effectif, obligations d'etat. K. Indice des prix des matières premières. L. Indice des prix de gros. M. Indice des coûts de la vie. N. Gains horaires dans, l'industrie. O. Revenu national.

67 45 Nr. 3. Spesialartikler. Aktuelle økonomiske problemer i Storbritannia. Av konsulent Svein Hofstad. I. Innledning. Den jamne og sterke bedring som britisk utenriksøkonomi kunne vise i 948, ble i annet og tredje kvartal 949 fulgt av et kriseartet tilbakeslag som til slutt tvang britene til å devaluere pundet i forhold til dollar den 8. september. Krisen som overveiende må, kalles en dollarkrise, ble i første rekke framkalt av nedgangskonjunkturen i Sambandsstatene og de påfølgende rykter om punddevaluering. Produksjonsmessig har nemlig 949 vært et godt år i britisk økonomi. Aktiviteten i næringslivet har vært høy, og produksjonen har på en rekke felter nådd rekordnivå, bl. a. i stålindustrien. Nasjonalproduktet er i årets løp anslått å ha økt med 4 pst. Konsumet ble i 949 bedre tilfredsstilt enn i året for ved at konsumvalget fikk større variasjonsbredde. Etter devalueringen har også', betalingsbalansen rettet seg opp, og framtidsutsiktene -- forutsatt høy aktivitet i Amerika synes ikke dårlige. Ved inngangen til året 950 er betalingsbalanseproblemet, slik soin i tidligere år, fortsatt det fundamentale. Men Storbritannia står også overfor et balanseproblem i sin indre økonomi: tilpassingen og samordningen av næringslivet og de forskjellige gruppeinteresser med sikte på en hurtig og effektiv løsning av det ytre-økonomiske balanseproblem. Jeg skal i det følgende nokså summarisk behandle disse to problemkompleks hver for seg. Det følger av sakens omfang og karakter at framstillingen her bare kan berøre enkelte sider og vesentlig bli av beskrivende art. II. Det ytre-økonomiske balanseproblem. I tabellen nedenfor er angitt størrelsen Qg finansieringen av gull- og dollarunderskottet for sterlingområdet, foruten gull- og dollarbeholdningene i hvert kvartal ft,v 949. For å unngå omregning til ny pundkurs etter 8. september er alle beløpene angitt i millioner ILS.-dollar kvartall 2. kvartall 3. kvartall 4. kvartal Alle tall i millioner U.S.-dollar Netto gull- og dollarunderskott som ble dekket slik: a) State gjennom E.R.P. b) Canadiske kreditter e) Trekk på Det Internasjonale Pengefond, av:. India 2. Australia d) Øking (+) eller nedgang (±) i gullog dollarreserver Gull og dollarreserver ved utgangen av kvartalet

68 En ser av tabellen det betydelige omfang gull- og dollarunderskottet hadde i 2. og 3. kvartal og den tilsvarende store tapping av reservene som fant sted. Det er svikten i eksporten til Sambandsstatene som slår ut. Salget gikk ned såvel av britiske varer som av råprodukter, bl. a. gummi og tinn fra koloniene og de øvrige stater i det Britiske Samveldet. Sammen med den konjunkturpregede avsetningssvikten ph det amerikanske marked virket også devalueringsryktene, som gjorde at amerikanske importører utsatte vareinnkjøp og innfriing av gjeld og således bidri) til å påskynne minskingen i gull- og dollarreservene. Etter devalueringen snudde denne tendensen om i motsatt retning og skapte en bedring av ekstraordinær karakter i gull- og dollarinntektene i fjerde kvartal. Positiv, men av forbigående natur, har også effekten på gull- og dollarinntektene vært i fjerde kvartal ved den bedrede konjunktursituasjon i Sambandsstatene i slutten av året, som bl. a. har gitt seg utslag i økte lagerbeholdninger av varer fra sterlingområdet. Det er anslått at halvparten av stigningen i gull- og dollarreservene fra 3. til 4. kvartal er av ekstraordinær natur. Resten av bedringen blir å forklare ved den stimulanse som devalueringen har gitt dollareksportører i sterlinglandene, og de tiltak som de samme land har gjennomført for å redusere sin dollarimport. I juli 949 besluttet nemlig Storbritannia å skjære ned dollarimporten ganske sterkt, og denne politikk ble fulgt av medlemsstatend innen Samveldet. Etter opplysninger av den britiske finansminister vil sterlingimporten fra dollarlandene i 950 ligge ca. 25 pst. lavere enn i 949. Av den totale britiske vareimporten utgjorde importen fra dollarområdet ca. 22 pst. både i 948 og 949 mot 34 pst. i toppåret 947. Totalvolumet av både vareeksporten og vareimporten steg i forhold til 948, henholdsvis med ca. 0 pst. og ca. 7 pst. I forhold til 938 utgjorde volumet av vareeksporten i pst. og importen 87 pst. Importoverskottet av varer var i millioner pund, som er ubetydelig lavere enn året før. Da en regner at de «usynlige» postene i betalingsbalansen har holdt seg noenlunde uforandret, skulle det totale underskottet på betalingsbalansen bli omtrent det.samme som i 948, ca. 0 millioner pund. Eksportinntektene i U.S.- og Canadiske dollar lå ca. 0 pst. lavere i 949 enn i 948. Avsetningen til det Canadiske marked holdt seg i årets løp mye bedre oppe enn overfor Sambandsstatene. Frigjøringen av handelen mellom deltakerstatene i den Europeiske Samarbeidsorganisasjon førte til at Storbritannia 2. og 3. kvartal 949 fikk et ikke ubetydelig underskott i handelssamkvemmet med disse land, mens forholdet i 947 og 948 var det motsatte. Land som Frankrike, Italia, Holland og Sverige opparbeidde seg sterlingtilgodehavender i denne periode, mens på den annen side det gulltap Storbritannia tidligere har hatt på Sveits og Belgia er stoppet opp etter devalueringen. Devalueringen har framkalt en øyeblikkelig forverring i terms of trade. Totalindeksen for importprisene (947 00) som i begynnelsen av 949 lå på 8 og i september falt til, var ved utgangen av året steget til 24, altså en stigning på 2 pst. i siste kvartal. Eksportprisene har holdt seg nesten kon-.

69 47 Nr: 3. stante hele året med indekstall ph. henholdsvis 3 og 4 ved begynnelsen og slutten av året. Terms of trade viser således en forverring på rundt 4 pst. årets løp, med et indekstall på 92 ved utgangen av året. Av importvarene steg gruppen ferdigvarer med 9 pst. i siste kvartal, råvarer med 0 pst. og næringsmidler med 8 pst. I det britiske memorandum til 0.E.E.C. for to-årsperioden blir det gjort rede for Storbritannias planer for å skape balanse i utenriksøkonomien. Anslagene som er mer illustrerende enn programbetonte, bygger på relativt gunstige forutsetninger, bl. a. opprettholdelse av høy aktivitet i Sambandsstatene og normale økonomiske forhold ellers i verden, stabile priser, større frigjøring av den internasjonale handel og ingen avsetningsvanskeligheter. Ved sikre indre stabilitet og høyne sitt produksjonsnivå vil Storbritannia i samarbeid med de andre sterlingland greie(å, balansere sitt vare- og tjenestebytte med dollarområdet etter 95/52 og samtidig vise til en sterk øking i det totale handelssamkvem. Tallene for Storbritannias vareeksport viser en øking på ca. 20 pst. fra 948/49 til 95/52, hvorav /3 er angitt å falle på dollarområdet. Dersom denne utviklingen slår til, vil eksportvolumet komme på rundt 75 pst. av 938-nivået. Den totale vareimporten viser ca. 0 pst. stigning i samme tidsrom, men i forhold til 938 vil volumnivået bare utgjøre 90 pst: Dollarimporten er forutsatt redusert, slik at volumet i 95/52 bare vil utgjøre litt over halvparten av maksimumsnivået i 947. Dette vil si at importen av dollarvarer kommer til å svare for 7 pst. av totalimporten mot 23/2 pst. for krigen. De usynlige postene i betalingsbalansen viser sammenlagt en betydelig øking, og med unntak for 949/50 er den samlede betalingsbalanse gjort opp med overskott med maksimum i 95/52 på 75 millioner pund. Selv med et slikt opplegg for den økonomiske utviklingen vil Storbritannia alene ikke oppnå balanse med dollarområdet. Varebalansen vil visstnok utvikle seg gunstig, men på den annen side kommer renter og avbetaling på dollarlån til å tynge sterkere. Her kommer de øvrige sterlingland inn i bildet. Ved den målbevisste politikk britene har ført etter krigen for å utvikle den innenlandske produksjonen, fremme industrialiseringen i koloniene og fremme storre selvforsyning innen Samveldet, vil det for det første oppnås mindre avhengighet av dollarimport; for det andre regnes det med at disse øvrige land skal gjenvinne sin stilling fra førkrigstiden med betalingsoverskott på Sambandsstatene, som vil kunne dekke Storbritannias og forsåvidt andre europeiske lands underskott. Av de produkter som Storbritannia regner med vil komme inn med stigende importandel fra ikke-dollarland kan nevnes husdyrprodukter og vegetabilske oljer, tømmer, tremasse og papir. Den britiske eksportoffensiv på Nord-Amerika har etter krigen tiltatt i styrke. Mye er gjort for å stimulere og hjelpe dollareksportører og minske risiko og ekstrautgifter som naturlig følger med et slikt nybrottsarbeid. Med de lange avstander til det amerikanske marked, og med de store krav som der stilles til markedsundersøkelse, reklame, varetype og varekvaliteter, vil arbeidet kreve

70 både tid og tålmod for i det hele tatt å lykkes. Britene har hittil hatt gunstig avsetning av produkter fra jern- og metallindustrien, som i det hele tatt er den dominerende varegruppe i det økte eksportvolum etter krigen. Særlig bør nevnes transportmidler. Mye avhenger av om det lykkes å øke avsetningen av tekstilvarer. Regjeringen har vært kritisert for at den har vært for liberal med å frigi sterling tilgodehavender som en rekke land opparbeidde seg under krigen. En stadig nedbetaling av sterlinggjelden har visstnok minsket presset på og behovet for eksportørene til å ofre seg for den større oppgave, å øke salget på Nord- Amerika. Dessuten representerer denne nedbetaling ensidige ytelser fra britisk side, som det antas at landet ikke har råd til i øyeblikket. Det er flere motstridende synspunkter her, men finansministeren uttalte omkring devalueringstidspunktet at disse ensidige ytelser ville bli innskrenket. Et moment som er trukket nokså sterkt fram i diskusjonen omkring dollarproblemet, er at gull- og dollarreservene til sterlingblokken må økes. Selv med den styrking som har funnet sted i fjerde kvartal 949, utgjorde reservene ved årsskiftet ennå bare 3/ 4 av det minimumsnivå som er ansett nødvendig for 5, sikre løpende forretninger. Skulle gull- og dollarreservene få effektiv betydning; som støtpute i tilfelle av et plutselig fall i dollarinntektene slik utgangsstillingen var i 30-årene måtte beholdningene opp i det mangedobbelte. III. Det indre-økonomiske balanseproblem. Med full sysselsetting, et relativt stort investeringsvolum som krigstiden har nødvendiggjort, og en økende produksjonsandel for eksportmarkedene for A, oppveie den avtakende Marshall-hjelp, vil de potensielle inflasjonsmuligheter som ligger i et slikt økonomisk opplegg måtte stille den økonomiske politikken framover på en hard prøve. En gunstig utvikling av eksportoffensiven, hvor de fordeler devalueringen har gitt er nyttet på en riktig måte, forutsetter nemlig en foreløpig reduksjon i de inntekter som kan disponeres for varekjøp og en omfordeling av nasjonalinntekten til fordel for eksportnæringene. De praktiske tiltakene som er kommet til anvendelse i denne situasjon kan grovt sett regnes inn under: ) tilpassinger over statsbudsjettet. 2) stabilisering av de personlige inntekter og absorbering av en.moderat prisstigning. 3) reduksj on av investeringsvolumet. Statsbudsjettet er i etterkrigsårene forsøkt lagt opp med sikte på å supplere den private sparingen i nødvendig utstrekning for å få gjennomført de investeringsplanene som er lagt opp. Statsbudsjettét 949/50 ble vedtatt med et regnskapsmessig overskott på 470 millioner pund, mot 83 i terminen før. Siden frigjøringen hadde forsvarsutgiftene vist jamn og sterk nedadgående tendens og gitt rom for øking av utgiftene til sivile formål, i første rekke undervisning, helsestell, sosiale trygder og subsidier. Fra og med 949/50 opphørte imidlertid

71 4 9 Nr. 3. denne nedgangen i forsvarsutgiftene, og med en fortsatt stigning i.lovbundne utgifter, bl. a. til helsestell, uten at staten i stedet kunne ty til vesentlige nye skatteobjekter, måtte folgen bli en reduksjon i budsjettoverskottet. Overskottet ville ha blitt ytterligere redusert dersom ikke Regjeringen hadde gjennomført visse utgiftsnedskjæringer som for det alminnelige publikum fortonte seg som temmelig drastiske. For det første ble det satt et «tak» for subsidiebelopets størrelse, nemlig 465 millioner pund, som innebar en nominell innsparing på 20 millioner i forhold til det dagjeldende subsidiebeløp, og på rundt 00 millioner i forhold til det en måtte regne med ved uforandrede subsidiesatser framover. Omkring 2/3 av den reelle innsparingen på 70 millioner ble møtt med prisøkinger på kjøtt, ost, smør og margarin. Videre ble avgiftene forhøyet på porto, telefon, fyrstikker og totalisatorspill, mens øl- og vinavgiftene ble satt noe ned av hensyn til avsetningen, og den tillatte initiale avskrivningsprosent på nye anlegg og maskiner i industrien satt opp fra 20 til 40 pst. Det ble fra universitetshold framholdt at det budsjetterte overskottet var utilstrekkelig i den situasjon som forelå. Fra offisielt hold ble det senere uttalt at kjøpepresset utover sommeren 949 var mer framtredende enn i året 948. Etter devalueringen ble spørsmålet om nye desinflasjonistiske tiltak sterkt aktuelle. Kriseplanen som ble vedtatt 24. oktober, går ut på en sterk nedskjæring av både offentlige og private investeringer noe en skal omtale senere og en betydelig reduksjon i bevilgningene over statsbudsjettet til konsumformål. Den desinflasjonistiske effekten av disse tiltakene når de har fått virke helt ut, er anslått til 250 millioner pund årlig. Av innsparingen i driftsutgiftene på statsbudsjettet kan nevnes, nedsetting av tilskottene til landbruksformål, og for neste budsjettår hel oppheving,av kraftfôrsubsidiene. Oppheving av priskontrollen og subsidiene på fisk ble likeledes bebudet. For mindre viktige matvarer skulle det gjennomføres visse pristilpassinger, foruten noe prisøking på tørkede og frosne egg og rosiner. Legeresepter som utstedes under den nasjonale helsetjeneste er pålagt en avgift på shilling. Under skolestellet er det gjennomfort et mindre pristillegg på skolefrokost, og støtten til transport av skolebarn er skåret ned. Visse grener av statsadministrasjonen har fått skåret ned sine utgifter til dels betydelig, og disse forslagene skulle innebære en reduksjon i personalet på innen utgangen av 950. En årlig innsparing på 30 millioner pund i forsvarsutgiftene skal oppnås ved omlegginger av forskjellig slag i forsvarets disposisjoner, noesom vil redusere den oppsatte forsvarsstyrke ganske betydelig i forhold til tidligere planer. Disse tiltakene, sammen med en tidligere vedtatt forhøyelse av skatten ph aksjeutbyttet fra 25 til 30 pst., er beregnet å begunstige kommende års statsbudsjett med 00 millioner pund. Tiltakene vil bli revidert og muligens supplert forbindelse med det nye statsbudsjett som legges fram. april. Det ble på et tidlig tidspunkt gitt henstilling til departementene om å vise streng sparsomhet under utarbeidingen av budsjettforslag for kommende termin, og en reduksjon på 5 pst. i forhold til inneværende budsjett ble antydet.

72 Hvorvidt disse krisetiltakene er tilstrekkelig eller ikke, må tiden vise. Det er mange som hevder at de ikke er det. Den spådommen som så ofte er kommet til uttrykk, at inneværende statsbudsjett ikke ville gi det overskott som forutsatt, er imidlertid blitt gjort til skamme av de sist framlagte regnskapstall. Disse viser et overskott atskillig større enn det budsjetterte i god tid før budsjettperioden er ute. Den politikk Regjeringen så sterkt har framhevet etter krigen, om å vise streng resignasjon med krav om alminnelige økinger av lønninger og andre personlige inntekter, kan synes vanskelig å gjennomføre når en tar i betraktning den forbruksbegrensning som er framtvunget gjennom budsjettpolitikken, og sist men ikke minst den øking i levekostnadene som devalueringen innebærer. Allerede i begynnelsen av 948 vedtok Fagkongressen med stort flertall å støtte opp under Regjeringens politikk. Fagorganisasjonens ledelse har imidlertid ikke kunnet hindre at enkelte fagforbund har framsatt krav som avviker fra denne linje. Aret 949 framkalte også noen mindre, men likevel generende forstyrrelser i arbeidslivet, bl. a. innen transportsektoren og ved dokkene. Imidlertid står Regjeringen i Storbritannia formelt noe friere med hensyn til å la prisene på forbruksvarer stige enn tilfelle er i vårt land; da bare snaue 20 pst. av de fagorganiserte arbeidere har avtale om indeksregulering av lønningene. Gjennom devalueringen har lønns- og kompensasjonsṡporsmålet fått ny og forhøyet aktualitet. En rekke møter fant sted i de første ukene etter devalueringen innen fagorganisasjonens ledelse og i nøye kontrakt med Regjeringen. I slutten av november og desember vedtok sekretariatet i Landsorganisasjonen å anbefale, for sine fagforbund en politikk som bl. a. går ut på å vise strengt måtehold når det gjelder øking av lønninger, utbytte og andre inntekter, i den hensikt å motarbeide de inflasjonstendenser som er oppstått ved devalueringen. Framsatte lønnskrav og gjeldende avtaler om indeksregulering skal tas opp til ny drøfting med sikte på å stabilisere de gjeldende lønnssatser, dersom ikke levekostnadsindeksen innen. januar 95 svinger utover 6 poeng, opp eller ned, i forhold til nivået 2 poeng pr. 23. november 949. Normale lønnsforhandlinger vil bli tatt opp hvis indeksen skulle forandre seg mer enn de 6 poeng. Det foreslåes ingen generell fastlåsing av lønningene, og i spesielle tilfelle for særlig lavtlønte arbeidere vil det kunne gjøres unntak, foruten at en håper at høyere produktivitet vil kunne bedre arbeidernes fortjenestemuligheter. Det vil ikke skje noen endring i måten å ordne lønnsspørsmål på, de enkelte fagforbund står fritt som før, men sekretariatet har rett til å vente at fagforbundene følger disse anbefalinger som er til beste for hele fagorganisasjonen. Sekretariatets resolusjon ble godkjent av Fagkongressen i midten av januar 950, riktignok ikke med større majoritet enn 7 mot 6. Det synes som om denne beslutning om foreløpig lønnsstopp blir møtt med en viss motstand fra flere fagforbund. Bl. a. har gruvearbeiderne og jernbanearbeiderne besluttet å opprettholde sine lønnskrav, og det er ennå uvisst hvorvidt alle de fagforbund som har avtale om indeksregulering vil gi avkall på den ordning de har sikret seg.

73 5 Nr. 3. De forskjellige interessemotsetninger vil sannsynligvis tre skarpere fram i dagen etter Parlaments-valgene den 23. februar. Regjeringen har framholdt sterkt at ordningen om frivillig begrensning av utbytte og andre fortjenestesatser for de næringsdrivende skal opprettholdes. Næringsorganisasjonene har i en ny erklæring sagt seg enig i dette. Som tidligere nevnt, er skatten på aksjeutbytte hevet fra 25 til 30 pst. Ellers forsøker prismyndighetene så langt det er mulig å la prisstigende tendenser slå at i fortj enestemarginen til de forretningsdrivende. Jamfører en de siste indekstall for lønninger og levekostnader, viser det seg at reallønningene i siste året selv om virkningen av devalueringen ennå ikke har slått ut i sin helhet er blitt presset noe ned. Med juni steg indeksen for de regulære ukelønninger fra 07 til 09 i løpet av 949, Mens stigningen i levekostnadsindeksen var fra 09 til 3. Lønnsstigningen i 949 på snaue 2 pst. var liten i forhold til tidligere år. I 946 var den 8 pst., i pst. og i pst. Av stigningen i 949 i levekostnadsindeksen falt det meste på gruppen matvarer. Matvareindeksen steg med ca. pst. i løpet av året, for det første som følge av reduksjon av subsidiene i april, og for det andre som følge av prisøkingen på brød etter devalueringen. Et tegn om at en kan vente sterkere stigning i detaljprisene gir indeksen for engrosprisene. Utviklingen i fjerde kvartal 949 har slått sterkt ut, og hevet indeksen med vel 9 pst. i løpet av året. Gruppen matvarer og tobakk steg med 9 pst., herav utgjorde undergruppen kornvarer nesten 3 pst. og kjøtt, fisk og egg vel 23 pst. De fleste produksjonsmidler viser også sterk stigning. Særlige unntak er kull, jern og stål, som ikke har noen prisstigning. De desinflasjonistiske tiltakene som ble gjennomført i slutten av oktober 949 rammet sterkest investeringene. I forhold til investeringsomfanget i 949 skulle nedskjæringene beløpe seg til ca. 7 pst. i siste halvår 950. For industri, jern- og stålutvinning og jordbruk vil reduksjonen dreie seg om 4-5 pst., kraftog brenselsindustriene vel 0 pst., og boligbyggingen ca. 2 pst. Innskrenkinger vil bli foretatt i statens egen bygge- og anleggsvirksomhet, inklusive forsvaret og den sivile administrasjonen. I særlig grad vil vedlikeholds- og reparasjonsvirksomheten bli rammet.

74 Hovedtendenser i lønnsutviklingen for industriarbeidere Av sekretær Ole Kjønstad. Lønnspolitikken etter krigen har hatt som sitt ene hovedmil å oppnå en reduksjon av forskjellen i lønningene for de ulike grupper av arbeidere og funksjonærer. Utjamningspolitikken har hatt tilslutning, mer eller mindre klart uttalt, både fra partsorganisasjonene og fra myndighetene, spesielt representert ved Lønnsnemnda og meklingsinstitusjonen. Denne lønnsskilnad gir seg mange uttrykk: forskjell mellom det gjennomsnittlige fortjenestenivå i de ulike næringsgrupper og i de ulike bransjer, forskjell i fortjenesten for arbeidere innen samme bransje, ulikheter i lønnsnivået i de forskjellige landsdeler, ulikheter i fortjenesten for mannlige og kvinnelige arbeidere o. a. En lønnspolitikk som tar sikte på, it, bøte ph alle former for lønnsmessig skjevhet, vil måtte benyfte seg av forskjellige midler. Avtalereguleringene siden 945 har da også vært mer komplisert i sine former enn i noen tidligere periode. Et kompleks av lønnsbestemmende faktorer ligger imidlertid bak fortj enestenivhet for de forskjellige grupper. De avtalebestemte reguleringene er bare en av dem. Særlig i perioder med underskott på arbeidskraft, slik som en har hatt det etter krigen, vil de andr e faktorene slå sterkt igjennom i lønnsutviklingen. Bare unntaksvis har en under forhandlingene mellom partsorganisasjonene og i Lønnsnemnda i denne perioden vært noenlunde sikker på totalvirkningene av de vedtak som ble gjort. De statistiske hjelpemidler som hittil har stått til rådighet under disse forhandlinger, har også vært helt utilstrekkelige til lønnsmessige budsjetteringer av denne art. En vil her prøve å gi et bilde av den lønnsutvikling som har funnet sted innenfor industrien etter krigen, og nevne de viktigste faktorene som har virket inn ved denne utviklingen. Den offentlige lønnsstatistikk for industriarbeidere bygger ph oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening som sysselsetter bare om lag 44 prosent av alle arbeidere i industrien. Det er tvilsomt om alle fortjenestetallene i denne statistikken er representative. Til å illustrere bevegelsen i lønningene for de større grupper skulle imidlertid statistikken for disse bedriftene være tilstrekkelig. Forandring i statistikkens gjennomsnittsfortjeneste for en gruppe lønnstakere kan under bestemte forhold være av ren beregningsmessig art og gi et misvisende bilde av lønnsutviklingen for de enkelte arbeidere. Således vil f. eks. en forholdsvis sterkere øking i sysselsettingen for industrigrupper med høyt lønnsnivå, enn for grupper med lavt lønnsniva gi en økt gjennomsnittsfortjeneste for hele industrien, uten at det behøver å være skjedd noen forandring i fortjenester' for de enkelte lønnstakere. I åra etter krigen har det foregått temmelig vesentlige forskyvninger i forholdet mellom arbeidertallet i de ulike industrigruppene som statistikken omfatter, både på grunn av den alminnelige ekspansjon i industrien og fordi tallet av medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening

75 53 Nr. har okt ganske meget. - Om en* imidlertid regner ut gjennomsnittsfortjenesten for hele industrien i 949 med de samme timeverkstall i de forskjellige undergrupper som i 945, fr en fortjenestetall som avviker meget lite fra de faktiske tall for 949. Om forskyvninger av liknende art innen de enkelte industrigrupper gir seg misvisende uttrykk i fortjenestetallene for gruppene, gir statistikken smh muligheter for h undersøke. I fire-årsperioden fra slutten av okkupasjonen til 2. kvartal 949, det siste kvartal som det foreligger lønnsstatistikk for, faller følgende avtalemessige lønnsreguleringer for industriarbeidere: Øking av de alminnelige dyrtidstillegg med tilsammen 65 ore pr. time for voksne menn og 49 øre for voksne kvinner, en mindre oppregulering av timelønningene for enkelte lavtliggende grupper høsten 945, det omfattende tariffoppgjøret i 946, enkelte avtalereguleringer 947, tariffoppgjøret i 948 som fikk liten lønnsmessig virkning for de fleste gruppene, og i 948 det såkalte ekstraordinære d0-ørestilegg» for de lavest lønte arbeidere innen alle grupper. Virkningen av tariffoppgjøret i 949 og de utvidde d0-ørestillegg» og 4-ørestillegg» dette år kommer ikke til uttrykk i lønnstallene for 2. kvartal 949. Nedenfor er stilt opp fortjenestetall for de viktigste gruppene innenfor industrien. Fortjenesten for perioden. januar-7. mai 945 går ikke direkte fram av statistikken. Den er regnet ut ved å trekke henholdsvis 9 øre og 6 øre fra den fortjeneste som statistikken viser for. halvår 945 for menn og kvinner. Dette motsvarer virkningen av de dyrtidstillegg ph 30 og 20 ore som ble gitt fra 8. mai 945. De beregnede tall avviker for øvrig svært lite fra statistikkens fortjenestetall i 2. halvår 944 for de forskjellige grupper. Gj.snittsfortj. Lønnsøking Forskj. fra gj.snitt for hele industrien /--7/5 2. kv. 2. kv I 947 I 949 Voksne menn. Kr. Kr. Kr. Ore Pst. Ore Ore Ore 0 Hele industrien Skotøyindustri Kjem., elektrokjemisk ind Jernind. - ekskl. bilverkst Bilverksteder Gruveindustri Trelastbruk Papirindustri Tekstilindustri Hermetikkindustri ) +23) Voksne kvinner. Hele industrien Sjokoladefabrikker Jernindustri i alt Bryggerier Konfeksjonsindustri Skotøyindustri ±4 +8 Gummivareindustri Papirindustri ± Tekstilindustri ±7 ±8 Hermetikkindustri

76 I gjennomsnitt for alle industrigrupper (ekskl. håndverksfagene) økte timefortjenesten fra slutten av okkupasjonen til 2. kv. 949 for voksne in e med kr..2 (fra.90 til 3.) og for voksne k yin ner med kr (fra.6 til.98). Utregnet som årsinntekt betyr disse tilleggene om lag kr for menn og kr. 900 for kvinner. Lønnsøkingen var ca. 64 pst. for mannlige arbeidere og ca. 7 pst. for kvinnelige. For mannlige arbeidere representerte hermetikkindustrien, papirindustrien og tekstilindustrien ved slutten av krigen et lønnsnivå vesentlig lavere enn gjennomsnittet for hele industrien. Av disse gruppene hadde papirindustrien i 949 bedret sin lønnsmessige stilling i vesentlig grad, selv om den framleis lå betydelig under totalgjennomsnittet. Timefortjenesten i tekstilindustrien og i hermetikkindustrien var derimot i 2. kvartal 949 la ver e enn i 945 sett i forhold til hele industrien, for hermetikkindustrien vesentlig lavere. På den annen side var arbeiderne i kjemisk og elektrokjemisk industri, som i 945 lå omtrent høyest i fortjeneste, i 949 rykket enda meget høyere opp i forhold til de andre gruppene. Ved slutten av krigen var det en forskjell i timefortjenesten for voksne menn i våre to viktige eksportnæringer, hermetikkindustrien og kjemisk industri, på 60 øre i 949 var forskjellen økt til 99 øre. Ellers merker en seg at lønnsøkingen i vår største industrigren, jernindustrien, var mindre enn totalgjennomsnittet, og at bilverkstedene hadde hatt en betydelig mindre lønnsøking enn noen annen gruppe. For kvinnelige industriarbeidere skiller to grupper seg ut: Lønnsnivået i hermetikkindustrien var også, her det laveste blant gruppene i 945, og var i 2. kv. 949 sunket ytterligere ned i forhold til de andre. Jernindustrien lå i 945 blant toppgruppene, og var i 949 rykket ytterligere opp. Det var særlig de kvinnelige arbeidere ved metallvarefabrikker og radiofabrikker som tjente vesentlig mer enn gjennomsnittet for andre kvinnelige arbeidere i industrien. Forskjellen mellom fortjenesten i hver industrigruppe og gjennomsnittet for hele industrien er i tabellen uttrykt ved absolutte tall, som gir det mest korrekte bilde av lønnsutviklingen i en periode da levekostnadene har vært praktisk talt uforandret. Uttrykker en forskjellene ved relative tall, blir tendensen til utjamning sterkere, men for yttergruppene blir utviklingen i hovedtrekkene den samme. Totalt sett må det derfor sies at for mannlige industriarbeidere har avtalereguleringene i tidsrommet fra okkupasjonen til 2. kv. 949 ikke fort til den lønnsutjamning mellom de forskjellige industrigruipper som var tilsiktet ved lønnspolitikken. Lønnskløften er tvertimot blitt enda stone nr det gjelder enkelte av gruppene. For kvinnelige arbeidere er resultatet avgjort bedre, men også', her har utviklingen vist tendenser til å øke tidligere misforhold. Ved tariffoppgjørene sommeren 949 ble det gitt betydelige tillegg i hermetikkindustrien og for trelastbrukene, som i noen grad vil heve disse gruppene opp mot gjennomsnittet for industrien, men som ikke vil forandre de hovedtrekk som oppstillingen foran viser.

77 55 Nr. 3. Tabellene viste forskyvningene i lønnsnivået for de forskjellige industrigr upp er. Av dette kan en imidlertid ikke slutte noe sikkert om hvorvidt det er skjedd en utjamning eller ikke mellom de enkelte stillingsgrupper eller de enkelte arbeidere innen hver industrigren. Det finnes dessverre heller intet statistisk materiale som kan belyse dette forhold. Flere lønnsmessige reguleringer etter krigen har tatt sikte på en slik utjamning. En kan nevne #0-ørestilleggene» for de lavest lente, heving av tariffenes laveste satser, innføring av akkordavsavnsgodtgjørelse og forskjellige former for produksjonspremie for å minske forskjeller mellom timelente arbeidere og akkordarbeidere. De lønnstellingene som Byrået foretok i 948 for jern- og metallindustrien, tekstilindustrien og kjemisk industri og i 949 for bygnings- og bygningsvareindustrien, viste imidlertid at det framleis var en stor, og til dels meget stor, <spredning# i lønningene innenfor disse industrigrupper, og også innenfor de enkelte arbeidsstillinger. Således var det 2 pst. av fagarbeiderne i jernindusvien som tjente over kr pr. time men samtidig 24 pst. som tjente mindre enn kr Av de voksne menn i elektrokjemisk storindustri la 8 pst. over kr. 3.50, men også 8 pst. under kr Av de voksne kvinner i tekstilindustrien tjente 0 pst. mer enn kr pr. time, mens 2 pst. samtidig tjente mindre enn kr..50 pr. time. Gjennomsnittsfortjenesten for kvinnelige industriarbeidere i alt utgjorde i pst. av fortjenesten for mannlige arbeidere i 949 var den 64 pst. Men målt med absolutte tall var forskjellen økt fra 74 øre til kr..3. Det finnes ingen brukbar statistikk som kan vise lønnsutviklingen særskilt for de forskjellige landsdeler. De lønnstilleggene som er gitt i perioden 8. mai 945 til 2. kv. 949 faller naturlig i tre grupper etter deres art og lønnsmessige virkning:. De generelle dyrtidstilleggene ph tilsammen 65 øre for voksne menn og 49 øre for voksne kvinner. 2. Den umiddelbare virkning av tariffrevisjonene i , ved økingen av tariffavtalenes satser, tariffmessig hevning av akkordgrunnlag og av akkordoverskottets minstestørrelse, eking av skifttillegg o. a. tillegg, og dessuten den direkte avtalemessige virkning av d0-ørestillegget» i Forskjellig annen lønnsøking i de enkelte bedrifter, som ikke direkte følger av avtaleendringer: individuelle tillegg i minstelønnsfagene, øking av akkordoverskottets størrelse og akkordarbeidets omfang, innføring av produksjonspremieordninger, akkordavsavnstillegg, forskjellige personlige tillegg også i normallønnsfagene o.. Denne lønnsøking er for en del indirekte følger av tariffrevisjonene. gjennomsnitt for hele industrien har en beregnet disse forskjellige former for lønnsøking fra 8. mai 945 til 2. kv. 949, men da de to former for lønnsøking som er nevnt under 2. og 3. glir over i hverandre, kan tallene bare bli omtrentlige.

78 Menn Kvinner Generelle dyrtidstillegg 65 ore 49 øre Tariffrevisjon og <40-orestillegget» 20» 25» Forskjellig lønnsøking i bedriftene 36» 8» Menn. Dyrtidstillegg Tariffrev. og #0-ørestil- egg# Forskj. lønnsøking i bedriftene I alt I alt Jern- og metallindustri Ore Ore Kjemisk, elektrokjemisk industri Ore Gummivareind Ore ore 82 øre Av den totale lønnsøking for mannlige arbeidere er det en ganske vesentlig del som skyldes faktorer som har virket uavhengig av de avtalemessige forandringene, eller som bare indirekte har sammenheng med dem. For de kvinnelige arbeidere har derimot den ((ukontrollerte» del av lønnsøkingen vært ubetydelig. En skal se litt nærmere på disse forskjellige former for lønnsøking i industrien og hvordan de har virket: Dyrtidstilleggene er gitt generelt, og virker med 65 øre for alle voksne menn og 49 øre for kvinner. Tariffrevisjonene i 946 og 948 hadde en meget ulik virkning for de forskjellige grupper. For jernindustrien, hvor de aller fleste grupper har minstelønnssatser, fikk disse avtalerevisjonene direkte virkning for mindre enn 0 pst. av arbeiderne. Noe liknende var tilfelle i skotøyindustrien og i andre minstelønnsgrupper. For arbeidere i papirindustrien, tekstilindustrien og hermetikkindustrien skriver derimot den langt største del av den totale Willisoking seg direkte fra avtalerevisjonene. Forholdet er illustrert ved oppstillingen nedenfor, hvor en har valgt ut de gruppene som er mest særpregede i denne sammenheng: Kvinner. Dyrtidstillegg Tariffrev. og «0-ørestil- egp Forskj. lønnsøking i bedriftene Skotøyindustri Hermetikkindustri Tekstilindustri Papirindustri Ore Ore Denne oppstillingen gir også, et bilde av den 3. form for lonnsøking som har virket i perioden. Her kommer hele den kompliserte mekanisme som ligger bak en bevegelse i fortjenestenivået til uttrykk. Og det er denne som i vesentlig

79 57 Nr. 3. grad har motvirket den utjamning som tariffreguleringene har søkt å oppnå. Det skal en meget detaljert lønnsstatistikk til for å klarlegge alle de faktorer som har virket inn her, og Byråets nåværende statistikk er ikke tilstrekkelig for et slikt formål. Men de viktigste faktorene lar seg påvise, og en vil i det følgende nevne de mest utslagsgivende, selv om det er umulig å finne tallmessige uttrykk for hvor mye hver enkelt betyr. In di viduelle tillegg. En hevning av tariffsatsene i minstelønnsfagene vil alltid ha en tendens til å forplante seg oppover til arbeidere som ligger høyere enn minstelønna. En slik utvikling er også som regel forutsatt når satsene i en slik avtale blir hevet. I åra etter krigen har imidlertid de individuelle tilleggene i disse fagene okt i gjennomsnitt sterkere enn minstesatsene er hevet. Som middel til lønnsutjamning er derfor slike minstelonnsøkinger temmelig tvilsomme. -- Den sterke etterspørselen etter arbeidskraft har i en viss utstrekning fort til forskjellige former for personlige tillegg også i normallonnsfag. Det mest alminnelige er vel at arbeidere i industrier med tariff-festet lonnsgradering etter øvelsestid, blir tatt inn ph skalaens toppsats meget kortere tid etter at de har begynt i yrket enn forutsatt i avtalen. <40-ørestillegget» fra 948 er åpenbart i mange tilfelle, i strid med forutsetningene, blitt gitt som fast tillegg til alle arbeidere ved bedriften, uavhengig av deres fortjeneste og akkordarbeidets omfang. Dette vil sannsynligvis også gjelde det nye d0-ørestillegget«fra 949, hvor beregningsreglene er så innviklede at mange bedrifter bare av den grunn vil foretrekke å gi det som et fast tillegg. Akkor df or tj ene st en. Økingen av tariffenes time satser har hatt en tendens til å øke akkordoverskottet også i de tilfelle hvor det egentlig var forutsatt at dette ikke skulle skje. Forbedringer av bedriftenes tekniske utstyr og annen form for rasjonalisering har sikkert også i noen utstrekning kommet arbeiderne tilgode i form av økt akkordoverskott. Den offisielle lønnsstatistikk er imidlertid for svak til at en med noenlunde sikkerhet kan beregne betydningen av denne temmelig viktige faktor i lønnsutviklingen. For industrien som helhet synes det som om akkordfortjenesten har okt relativt noe s terkere for kvinnelige arbeidere enn for mannlige. Akk or dar beidets omf ang. Etter krigen har det vært en sterk og gjennomgående tendens til øking i omfanget av akkordarbeidet. Dels henger dette sammen med at råstofftilførselen til bedriftene etter hvert er blitt meget bedre, slik at perioder med mer eller mindre tomgang på timelønt arbeid som var alminnelig ved slutten av krigen, er blitt avløst av regelmessig produksjon på akkordbasis. Dels er det resultatet av at arbeidsoperasjoner som før vanligvis var tidlønnsbetalte, i økende utstrekning blir betalt etter akkordlønn. Den moderne tidsstudieteknikk har spilt en stor rolle for denne utviklingen. Også det forhold har vært av betydning at arbeidernes opprinnelige motvilje mot mange former for akkordavlønning er falt bort etter hvert som deres egen innflytelse på lønnsforholdene er blitt større gjennom organisasjonene, produksjonsutvalgene o.

80 O Oppgavene over akkordtimenes relative antall er i flere tilfelle noe usikre lønnsstatistikken, men oppstillingen nedenfor gir vel et noenlunde riktig bilde av utviklingen siden 946: Voksne menn. Hele industrien Jern- 'og metallindustri Skotøyindustri Kjemisk, elektrokjemisk industri Hermetikkindustri Tekstilindustri Papirindustri Akkordtimer i pst. av alle timer. halvår 945 Pst kvartal 949 Pst Lønnsøking på grunn av økt akkord Voksne kvinner Hele industrien Jern- og metallindustri Skotøyindustri Gummivareindustri Hermetikkindustri Papirindustri Tekstilindustri Ore Beregningen av den lønnsøking som skyldes økt omfang av akkordarbeid, blir også usikker, men viser i alle fall den store betydning som denne faktor har for lønnsutviklingen. Ulike former for produksjonspremie, bonus o. a., som i de fleste tilfelle har karakteren av fellesakkord, er i stigende utstrekning blitt gjennomført i åra etter krigen, særlig i kjemisk og elektrokjemisk industri. Det er imidlertid ikke mulig ved hjelp av den nåværende statistikk å danne seg noe bilde av hvor utbredt disse lønnsformene er, eller av deres betydning for den alminnelige lønnsbevegelse.

81 59 Nr. 3. Aktuell statistikk. Utenrikshandelen i 949. Arbeidet med årsstatistikken over Norges utenrikshandel i 949 er. ennå, ikke avsluttet, så, tallene i denne oversikten er foreløpige, men det vil neppe bli endringer av særlig betydning. Verdien av den samlede innførsel kom i 949 opp i 4 28 mill. kr. Det er en stigning fra 948 på 497 mill. kr., eller 3.4 pst. For utførselen gikk verdien opp med 77 mill. kr., eller 3.7 pst., og utgjorde 2 38 mill. kr. Innførselsoverskottet økte således med 420 mill. kr. eller 25.3 pst. Av dette skyldes 48 mill. kr. økt skipsimport, idet denne gikk opp fra 688 mill. kr. i 948 til 836 mill. kr. i 949. Tabell. Den samlede utenrikshandel. I Mill. kr. Mill. kr. Inklusive skip. Innførsel Utførsel Innførselsoverskott Eksklusive skip. Innførsel Utførsel Innførselsovbrskott Av dette krigserstatninger 6.2 mill. kr. Verditallene for innførsel og utførsel er ikke tilstrekkelige til å bedømme omf ang et av utenrikshandelen. På. grunn av prissvingningene er det nødvendig å beregne spesielle volumtall. Tabellene 2 og 3 viser de totale volumog pristall for 948 og 949. Tabell 2. Volumtall for innførsel og utforsel ( ). Innførsel Med skip Uten skip Utførsel Med skip I Uten skip Volumet av den samlede innførsel eksklusive skip gikk opp med nesten 5 pst. fra 948 til 949 og var da 7 pst. større enn i 938. For utførselen var det en stigning på 3.5 pst. i forhold til 948, men volumet la fortsatt 3 pst. under 938-nivået. Tabell 3. Pristall for innførsel og utforsel (938 00) Innførsel Utførsel Med skip f Uten skip Med skip I Uten skip

82 Pristallene beregnes ved å sette den faktiske inn- og utførselsverdi i et år i forhold til det de faktiske inn- og utførte mengder ville ha kostet i 938-kroner. På denne måten vil pristallene ikke bare påvirkes av prisendringer, men også av forskyvninger i varesammensetningen og kvalitetsendringer. Under forutsetning av små forskyvninger i varesammensetningen, kan pristallene tilnærmet brukes til å belyse prisutviklingen fra ett år til neste. Eksklusive skip gikk pristallet både for inn- og utforselen ned med 0 poeng fra 948 til 949. Pristallene for de enkelte måneder i 949 viser nedgang fra januar til august og deretter stigning til desember. Forholdet mellom pristallene for inn- og utførselen gir et uttrykk for Norges bytteforhold overfor utlandet. I 949 var tallet for innførselen 294 mot 298 for utførselen. Bytteforholdet var således gunstig for Norge når det gjelder varehandelen, men på grunn skipsfraktenes store betydning for Norges betalingsbalanse overfor utlandet, gir disse pristallene et ufullstendig bilde av forholdene. Utenrikshandelens f ordeling på land. Oppgavene over samhandelen med de forskjellige land gjelder for innførselen produksjonsland og for utførselen forbruksland. I 949 var handelen med de europeiske land enda mer dominerende enn i 948. Innførselen fra landene Europa utgjorde mill. kr. eller 72.8 pst. av totalen mot 67.2 pst. i 948. I verdi er det en øking fra 948 på 569 mill. kr. eller 22.8 pst. Det meste av førselen for øvrig kommer fra Nord-Amerika, nemlig 806 mill. kr. eller 9. pst. av totalen. Det er en stigning fra 948 på 5 mill. kr. eller 6.8 pst. For alle de andre verdensdelene var det nedgang fra 948 til 949. Verditallene for disse verdensdelene er små i forhold til totalen, men det kan være verd å nevne at innførselen fra Sør-Amerika gikk ned med hele 48.3 pst. og fra Afrika med 33.7 pst. For utførselen er handelen med de europeiske landene enda mer dominerende, og utgjorde i mill. kr. eller 76.6 pst. av totalen. Det er en øking på 8 mill. kr. eller 7.8 pst. fra 948 da utførselen til landene i Europa var 58 mill. kr. som svarte til 73.7 pst. av totalen. Utforselen til Nord-Amerika gikk ned med 5.9 pst. fra 948 til 949 og utgjorde 8.2 pst. av totalen mot 9,0 pst. i 948. Andelen for Asia var i pst. og for hver av de andre verdensdelene ca. 3 pst. Økingen av innførselen fra europeiske land falt vesentlig på Belgia, Frankrike, Storbritannia, Sverige og den britisk-amerikanske sonen i Tyskland. Norges samhandel med de viktigste landene sees av tabell 4. I tabell 5 har en satt opp verdien av utenrikshandelen fordelt på en del viktigere landområder. Dollarområdet omfatter det amerikanske kontinent, unntatt britiske, franske og nederlandske besittelser og landene Argentina, Brasil, Chile, Galapagosøyene, Paraguay, Peru og Uruguay, dessuten amerikanske besittelser og Filippinene.

83 6 Nr 3. Tabell 4. Verdien av utenrikshandelen fordelt på verdensdeler og en del viktigere land. Europa Afrika Nord-Amerika Sør-Amerika Asia Australia For ordre Land Av dette: Belgia og Luxembourg Danmark Frankrike Italia Nederland Polen Sovjet-Samveldet Storbritannia og N.-Irland Sverige Tsjekkoslovakia Tyskland, br.-am. sone Canada De Forente Stater Nederl. besit. i Vestindia Argentina Brasil Iran I alt Mill. kr Innførsel Utførsel Innførsel Utførsel Mill. kr Mill. kr Tabell 5. Verdien av utenrikshandelen fordelt på land- og valutaområder. Innførsel Utførsel Innførsels- Innførsel overskott Utførsel Mill. kr Innførselsoverskott Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 0.E.E.C.-land ' Andre europeiske land Dollar-området Andre oversjøiske land Ukjente land (for ordre) 3 --:-. 3 I alt Av dette fra Svalbard 948: 37 mill. kr., 949: 35.6 mill. kr. 2 Av dette til Svalbard 948: 9.2 mill. kr., 949: 9.2 mill. kr. Tabellen viser en sterk øking i vår handel med medlemslandene i Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (0.E.E.C.). Innførselen fra clisse landene gikk opp med 546 mill. kr. fra 948 til 949. Utforselen økte derimot bare med 66 mill. kr., slik at innførselsoverskottet gikk opp med 480 mill. kr. eller 53.7 pst. For dollar-området var det oppgang i innførselen og nedgang i utførselen. Innførselsoverskottet økte derfor med 32 mill. kr. Utførselen til de europeiske landene som ikke er med i 0.E.E.C., gikk opp med

84 ' I,,,.., S 54 mill. kr., slik at innførselsoverskottet her gikk ned med 35.6 pst. i forhold til 948. For oversjøiske land, unntatt dollarområdet, var det nedgang både for innforselen og utførselen, og innførselsoverskottet ble redusert med 38.4 pst. Innførselen. Innførselsverdiens fordeling på viktigere varegrupper i tabell 6, viser i grove trekk innførselens sammensetning og de viktigste forskyvningene fra 948 og i forhold til 938. Tabell 6. Innførselsverdien fordelt på viktigere varegrupper. Korn og kornvarer Frukt og grønnsaker Kolonialvarer Drikkevarer og tobakk Fôrstoffer Oljefrø og fett Kjemikalier, fargestoffer, gjødning Trelast og treforedlingsprodukter Huder, skinn og lær Spinnestoffer, garn og tråd Manufakturvarer Brenselsstoffer, smøreoljer o Ikke metalliske mineraler og arbeider herav Malmer og slagg Metaller, rå og halvforarb Arbeider av uedle metaller Maskiner, apparater, motorvogner Skip Andre varer I Mill. kr. Mill. kr Mill. kr I alt Fordelingen av verdien på varegrupper viser til dels store forskyvninger fra 948 til 949. Verdimessig er det størst øking for rå og halvforarbeidde metaller som gikk opp med 7.3 mill. kr. Deretter følger skip med 47.8 mill. kr., maskiner, apparater og motorvogner med 37.6 mill. kr., manufakturvarer med 08.8 mill. kr. og spinnestoffer, garn og tråd med 37.3 mill. kr. Stigningen for manufakturvarer skyldes først og fremst økt innførsel av stoffer. Felles for disse gruppene er at de hovedsakelig omfatter råvarer og halvfabrikata for industrien og kapitalgjenstander. Dette skal en komme tilbake til senere. Enkelte grupper viser også betydelig nedgang fra 948 til 949. Således gikk innførselen av korn og kornvarer ned med 76.4 mill. kr. Verdimessig var det bare mindre forandringer for de andre gruppene. Relativt var det imidlertid enkelte endringer som det er verd å merke. Innførselen av fôrstoffer gikk ned med 60 pst., trelast og treforedlingsprodukter med 30 pst. og oljefrø og fett med 26 pst.

85 63 Nr. 3. Av tabell 7 framgår det at disse endringene ikke bare gjelder verdien, men også mengdene for de enkelte varegrupper. Tabell 7. Volum- og pristall for innførselen (938 00) Volumtall Pristall 948 I I 949 Korn og kornvarer Frukt, grønnsaker m v Kolonialvarer Oljefrø og fett Spinnestoffer, garn og tråd Manufakturvarer Brenselsstoffer, smøreoljer o Malmer og slagg Metaller rå - og halvforarbeidde Skip Andre varer I alt uten skip I alt med skip Volumtallet for metaller gikk opp med 65 poeng og lå i pst. høyere enn i 938. Skipsimporten steg med 3 poeng. For manufakturvarer var det en stigning på 32 poeng, men volumet lå fremdeles 7 pst. under 938-nivået. Spinnestoffer, garn og tråd var derimot 79 pst. høyere enn i 938, en øking fra 948 på 23 poeng. Innførselen av malmer og slagg som i 948 lå 9 pst. under 938-nivået, gikk opp.med 27 poeng og var således 8 pst. større enn i 938. De gruppene som -verdimessig var gått betydelig ned, viser ikke tilsvarende nedgang i volumet på grunn av prisfall. Således gikk pristallet for korn- og kornvarer ned med 80 poeng eller ca. 20 pst. For oljefrø og fett var det en nedgang på 28 poeng eller vel 5 pst. For de andre gruppene viser pristallene så små endringer at de kan skyldes forskyvninger i varesammensetningen eller kvalitetsendringer. Tabell 8. Innførselsverdien prosentvis fordelt etter varenes bruk og bearbeidingsgrad. I I 949 A. Varenes bruk.. Produksjonsmidler i alt a) Materialer til produksjon av matvarer, drikkevarer, tobakksvarer, jorbruksvarer, olje og fett b) Materialer til industriproduksjon og til virksomhet i handel og skipsfart e) Brenselsstoffer, smøreoljer o d) Kapitalgjenstander 2. Forbruksvarer i alt a) Matvarer, drikkevarer, tobakk b) Andre forbruksvarer Pst Pst. Pst B. Varenes bearbeidingsgrad.. Råvarer og andre ubearbeidde varer 2. Mindre bearbeidde varer 3. Mer bearbeidde varer I alt I alt

86 Det ble nevnt ovenfor at de varegrupper som viste størst verdistigning først og fremst omfattet råvarer og halvfabrikata for industrien og kapitalgjenstander. Tabell 8 viser innførselsverdien prosentvis fordelt etter varenes bruk og bearbeidingsgrad i 938, 948 og 949. Det en særlig legger merke til ved tallene er den store forskjellen i fordelingen på produksjonsmidler og forbruksvarer for og etter krigen. Innførselen av produksjonsmidler utgjorde både i 948 og 949 ca. 0 pst. mer av totalverdien enn i 938. I 948 skyldtes dette økt innførsel av kapitalgjenstander, mens det for de andre undergruppene var ubetydelige endringer fra 938. I 949 er derimot bildet et helt annet. I forhold til 948 var det en øking i verdien både for produksjonsmidler og forbruksvarer. Innførselen av produksjonsmidler gikk opp fra mill. kr. i 948 til mill. kr. i 949, og forbruksvarer fra 298 mill. kr. til 345 mill. kr. Samtidig med økingen har det imidlertid foregått en betydelig forskyvning innen gruppen produksjonsmidler. Kapitalgjenstandene utgjorde hele 35 pst. av totalimporten. Skipsimporten alene utgjorde 9.8 pst. av totalen. Innførselen av materialer til industriprodukter og virksomhet i handel og skipsfart, lå også, høyere enn i 948 og 938, mens materialer til produksjon av forbruksvarer viste sterk nedgang. Utførselen. Den samlede utførsel gikk opp fra 2 06 mill. kr. i 948 til 2 38 mill. kr. i 949. I tabell 9 er satt opp utførselsverdiens fordeling IA en del viktigere varegrupper i 938, 948 og 949. Tabell 9. Utforeelsverdien fordelt på viktigere varegrupper. Varegrupper Fisk og sild Fiskehermetikk Fett og oljer Kjemikalier, apotekvarer Gjødning Trelast og trevarer Papirmasse Papir og papp Huder, skinn og lær Ikke-metalliske mineraler og arbeider derav Malmer og slagg Metaller, rå, og halvforarb Skip Andre varer 938 Mill kr Mill. kr Mill. kr ' I alt Som det framgår av tabellen har det vært enkelte store forskyvninger i sammensetningen av utførselen fra 948 til 949. Størst verdistigning viser gruppen fett og oljer med 6.6 mill. kr. For gjødning var det en eking på 47.8 mill. kr.

87 65 Nr. 3. Utførselen av papirmasse gikk opp med 34.6 mill. kr., mens det derimot for papir og papp var en nedgang på 80.4 mill. kr. Ellers kan det nevnes at utførselen av metaller økte med 6.7 mill. kr. og fiskehermetikk gikk ned med 6.0 mill. kr. For de andre hovedgruppene var det ubetydelige endringer. Også for utførselen er det foretatt beregninger for volumet. Tallene er satt opp i tabell 0 sammen med pristallene. Tabell 0. Volum- og pristall for utførselen (938 =-- 00). Volum tall Pristall Matvarer fra landbruket Fisk, fersk og saltet Fiskehermetikk Dyre- og plantefett, olje og voks Gjødning Papirmasse Papir og papp Huder, skinn og lær Malmer og slagg Metaller, rå og halvforarbeidde Skip Andre varer I alt uten skip I alt med skip Volumtallene viser stort sett endringer for de samme gruppene som verditallene. På grunn av prisvariasjoner er imidlertid utslagene ikke like store. Det, gjelder særlig for papir og papp hvor volumtallet er gått ned med ca. 9 pst., mens verdien viste en nedgang på 22 pst. Størst volumøking var det for gjødning, som gikk opp med nesten 48 pst., og dermed kom 27 pst. høyere enn 938-nivået. Av de andre gruppene viste olje og fett en oppgang på ca. 2 pst. og nærmer seg nå førkrigsnivået. Papirmasse gikk opp med 20 poeng, men ligger fremdeles 23 pst. lavere enn i 938. Metallene som verdimessig gikk opp med 6.7 mill. kr. viser en ubetydelig nedgang i volumet. For øvrig er å merke at flere grupper ligger betydelig under førkrigsnivået. De gruppene som verdimessig har størst betydning for vår utførsel, er imidlertid kommet godt opp, bortsett fra malmene som antakelig ikke kommer opp før det blir drift i Sør-Varanger. Tabell viser utførselsverdien prosentvis fordelt etter varenes bruk og bearbeidingsgrad. For innførselen er det særlig av interesse å studere sammensetningen etter varenes bruk. For utførselen er det derimot av størst interesse å se eventuelle endringer i sammensetningen etter bearbeidingsgrad. Det er en fordel for Norge at varene blir bearbeidd mest mulig før de eksporteres. I 949 utgjorde råvarene 20.7 pst. av utførselsverdien mot 22.0 pst. i 948 og 27.0 pst. i 938. De mindre bearbeidde varene var omtrent halvparten av totaleksporten både i 938 og 949. Mer bearbeidde varer viser derimot stigning fra 23.3 pst. i 938 til 27.4 pst. i 949.

88 Tabell. Utforselsverdien prosentvis fordelt etter varenes bruk og bearbeidingsgrad I 949 A. Varenes bruk. Pst. Pst. Pst.. Produksjonsmidler i alt a) Materialer for produksjon av matvarer, drikkevarer, tobakksvarer, jordbruksvarer, olje og fett b) Materialer for industriproduksjon og for virksomhet i handel og skipsfart c) Brenselsstoffer, smøreoljer o I d) Kapitalgjenstander Forbruksvarer i alt a) Matvarer, drikkevarer, tobakk b) Andre forbruksvarer I alt B. Varenes bearbeidingsgrad.. Råvarer og andre ubearbeidde varer Mindre bearbeidde varer Mer bearbeidde varer I alt Utførselen av produksjonsmidler gikk opp fra 75.8 pst. av totalen i 948 til 77.5 pst. i 949. For øvrig er det verd å merke den forskyvningen som har foregått mellom undergruppene, materialer for produksjon av matvarer m. v. og materialer for industriproduksjon m. v.

89 67 Nr. 3. Det europeiske gjenreisingsprogram (E.R.P.) Utdrag av rapport levert av Den norske regjering (Handelsdepartementet) i henhold til artikkel VII i avtalen av 3. juli 948 om økonomisk samarbeid mellom Norge og Amerikas Forente Stater. Den direkte hjelp til Norge. Pr. 3. desember 949 hadde den amerikanske Økonomiske Samarbeidsadministrasjon (ECA) tildelt Norge 64 millioner dollar i direkte hjelp. Av dette beløp gjaldt 20 millioner dollar 2. kvartal 948, 8. millioner dollar budsjettåret 948/49 og 62.9 millioner dollar det som ved utgangen av 949 var stilt til rådighet av tildelingen for budsjettåret 949/50. Det er antatt at tildelingen for 949/50 vil beløpe seg til i alt 90 millioner dollar. Pr. 3. desember 949 hadde ECA innvilget kjøpetillatelser ((procurement authorizations») til Norge for i alt 57 millioner dollar siden hjelpen under det europeiske gjenreisingprogram tok til. I 4. kvartal 949 ble det innvilget kjøpetillatelser for i alt 30.3 millioner dollar. Tabell viser hvorledes kjøpetillatelsene fordeler seg på', vareslag. Tabell. Kjøpetillatelser utstedt pr. 3. desember 949. ($ 000). Utstedt pr. 30/9-49 Utstedt i 4. kv. 949 Total 26 Korn og mjøl Kullhydratkraftfôr Fett og oljer Oljekakemjøl Tobakk i Mineraloljeprodukter Kopper og kopperprodukter 2 0 ± 4" Bly og blyprodukter Råbomull Ram anilla Garn og tråd ' Tøyer og tekstilvarer Jern og stål Oversjøiske tresorter Landbruksn-a3kiner Transportmidler Annet maskineri Kaustisk soda -, 830 Elektrodemasse Nylon fortommer 2 ± " 20 Lecitin 3-3 Instrumenter Zinkkonsentrat Ikke-jernholdige mineraler Kjemikalier Lær og lærprodukter Gummi og gummiprodukter Endring av tidligere utstedte kjøpetillatelser

90 Ved utgangen av 4. kvartal 949 var det ifølge oppgaver fra Norges Bank ankommet varer for i alt 0 millioner dollar i henhold til de utstedte kjøpetillatelser. Ca. 64 pst. av de godkjente vareleveringer var således effektuert. Oppgavene over ankomne varer er imidlertid ikke helt fullstendige. I Norges Banks statistikk blir nemlig en vare først registrert som innført når alle dokumentene i forbindelse med importen foreligger. Dette tar ofte en viss tid slik at det faktisk er kommet flere varer til landet enn det som framgår av disse oppgaver. Nærmere detaljer om de ankomne varer finnes i tabell 2. Tabell 2. ERP-finansierte varer ankommet til Norge pr. 3. desember 949. Total 2., 3. og 4. kvartal kv tons $ 000. tons $ 000 $ 000 $ 000 $ 000 $ 000 Korn Kornvarer Fôrstoffer Talg Tobakk Mineraloljeprodukter Garn og tråd Toyer, bånd m. m Spinnestoffer Jern og stål Ikke jernh. uedle met Kjemikalier Mask., app. og deler Tre, kork Fett og oljer Leiearbeider Transportmidler kv kv kv Trekkrettigheter. Foruten den direkte dollarhjelp fra ECA mottok Norge i 948/49 trekkrettigheter til et samlet beløp av 47.4 millioner dollar i henhold til den intereuropeiske betalingsordning. Pr. 30. juni 949 hadde Norge en uutnyttet trekkrettighet på Italia på 0.5 millioner dollar. I henhold til Tilleggsavtale nr. 2 av 3. mars 949 til overenskomsten om den intereuropeiske betalingsavtale, tok Norge opp forhandlinger med Italia med sikte på å, få nyttet trekkrettigheten til A kjøpe tilbake en del av de dollar som Norge betalte Italia i 3. kvartal 948 for «offshore purchases». Dette er nå brakt i orden og dermed har Norge utnyttet i alt 47.9 millioner dollar av de trekkrettigheter som ble stilt til disposisjon for 948/49. Norge ytte i 948/49 trekkrettigheter for 4 millioner dollar til andre deltakerland. For 949/50 var det opprinnelig forutsatt at Norge skulle motta trekkrettigheter for 76.8 millioner dollar og yte trekkrettigheter for 5 millioner dollar. Den vest-tyske Forbundsrepublikk hadde ved utgangen av budsjettåret

91 _ 69 Nr /49 en uutnyttet trekkrettighet ph Norge på 8 millioner dollar. Av dette beløp er 5.6 millioner dollar kansellert, mens resten, 2.4 millioner dollar, er overfort til 949/50 slik at totalbeløpet for de trekkrettigheter som Norge skal yte dette budsjettår beløper seg til 7.4 millioner dollar. Norges trekkrettighet på Italia for 949/50 var opprinnelig satt til 0.5 millioner dollar. Senere er det oppnådd enighet mellom Italia og Norge om at trekkrettigheten skal økes med ytterligere 0.5 millioner dollar og Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC) har anbefalt denne øking. De trekkrettigheter som Norge skal motta for 949/50 øker således til i alt 77.3 millioner dollar. I fjerde kvartal 949 mottok Norge trekkrettigheter for 7.8 millioner dollar og ytte trekkrettigheter for 0.5 millioner dollar. Nærmere detaljer om de trekkrettigheter Norge hittil har mottatt for 949/50 framgår av følgende oppgave: Juli August j September' Belgia. N eder- land Sverige Den vesttyske Forbundsrepublikk Frankrike Italia 000 $ 000 $ 000 $ 000 $ 000 $ 000 $ Sum 000 $ Pr. 30/9 949 Oktober November Desem ber Pr. 3/2 949 Reviderte tall De trekkrettigheter Norge har ytt andre deltakerland, har vært utnyttet på følgende måte: Portugal Tyrkia Østerrike Sum 000 $ 000 $ 000 $ 000 $ Juli August September" Pr. 30/9 949 Oktober November Desember Pr. 3/ Reviderte tall. Pr. 3. desember 949 sto det således igjen følgende beløp på de trekkrettigheter som Norge skal motta og yte i løpet av budsjettåret 949/50:

92 ' Trekkrettigheter som Norge skal motta: Belgia Frankrike Italia Nederland Mottatt Rest I alt 2. halvår pr. 3/ $ 000$ 000$ Sverige Den vest-tyske Forbundsrepublikk Revidert tall Trekkrettigheter som Norge skal yte: I alt Ytt 2. halvår $ Rest pr 3/ $ 000 $ Hellas Portugal Den vest-tyske Forbundsrepublikk Tyrkia Østerrike Revidert tall Refusjoner fra ECA. Pr. 3. desember 949 hadde ECA refundert Norge 93. millioner dollar av de 57 millioner dollar som det var innvilget kjøpetillatelse for. Motverdien av dette beløp i norske kroner, 486 millioner kroner, fordeler seg med 73.7 millioner kroner som lån og 32.3 millioner kroner som gave. De 73.7 millioner kroner representerer motverdien i norske kroner av 35 millioner dollar som utgjør Norges låneandel av den direkte dollarhjelp i tiden. april 948 til 30. juni 949. tillegg til den nevnte gaveandel kommer motverdien i norske kroner av de utnyttede trekkrettigheter. På den annen side kommer motverdien av de trekkrettigheter som Norge har ytt andre land til fradrag. Ved siden av den ordinære ERP-hjelp har Norge pr. 3. desember 949 mottatt dollar til såkalt «teknisk bistand>>. Disse bevilgninger blit ytt som gave i tillegg til de beløp som er nevnt ovenfor. henhold til artikkel IV i avtalen mellom Norge og Amerikas Forente Stater av 3. juli 948, skal 5 pst. av det totale gavebeløp avsettes til bruk for Amerikas Forente Staters regjering til dekning av dens utgifter i Norge. Etter overenskomst med ECA, er 365 millioner kroner av gavebeløpet

93 7 Nr. 3. overført til kredit for okkupasjonskontoen i Norges Bank. Et mindre beløp, kr , er ifølge en avtale av 3. oktober 949 mellom den norske og den amerikanske regjering, nyttet til å dekke forsendelsesutgifter i Norge for gavepakker som sendes gjennom Cooperative for American Remittances to Europe (CARE). Frigjøring av handelen mellom deltakerlandene. I forrige kvartalsrapport er det gjort nærmere rede for den frigjøring av den intereuropeiske handel som ble satt i verk fra. november 949. (Se Statistiske Meddelelser 949, nr. 2, s ) De første norske frilister omfattet 34.8 pst. av landets samlede import eksklusiv skip fra deltakerlandene. Arbeidet med denne sak er fort videre. Den 2. november f. A. vedtok Rådet for OEEC at deltakerlandene innen 5. desember 949 skulle avskaffe kvantitative restriksjoner for minst 50 pst. (utregnet på grunnlag av importen i 948) av den private import fra de øvrige deltakerland under ett, særskilt beregnet for hver av gruppene matvarer og fôrstoffer, råvarer og bearbeidde varer. De nye frilistene som ble satt i verk fra. januar 950 cmfatter importen fra deltakerlandene med deres oversjøiske territorier samt hele Sterling-området, Belgia, Sveits og Vest-Tyskland er unntatt fra ordningen i medhold av de bestemmelser som gjelder om adgang til å unnta land når betalingsstillingen overfor vedkommende land er slik at en frigjøring av handelen vil fore til overforing av gull eller dollar. Folgende oversikt viser hvor stor del av importen i 948 fra de nevnte land falt på varer som står oppført på de utvidde frilister: Matvarer og fôrstoffer 50.5 pst. Råvarer 69.0» Bearbeidde varer ekskl. skip 44.0» Samlet import ekskl. skip 52.0 pst. I tillegg til frilistene er det fra. januar 950 gjennomført såkalte globalkvoter for ca. 7 pst. av importen fra de samme land som er nevnt ovenfor. Som det framgår av oppgavene, representerer de nye frilister mer enn 50 pst. av den samlede import for gruppene matvarer og fôrstoffer og råvarer. Derimot har en ikke nådd opp i 50 pst. for de bearbeidde varenes vedkommende. Norge har derfor måttet gjøre bruk av de unntaksbestemmelser som gjelder og har i et særskilt memorandum til OEEC gjort rede for grunnene til at en ikke har kunnet oppfylle rådsvedtaket av 2. november 949 på dette punkt. Oppgaver til OEEC. I løpet av 4. kvartal 949 har den norske regjering latt foreta en revisjon av det langtidsprogram som ble sendt inn til OEEC høsten 948. Et memorandum om det reviderte langtidsprogram ble overlevert OEEC i desember 949 sammen med foreløpige programmer for årene 950/5 og 95/52. Det innsendte materiale blir nå behandlet i OEEC.

94 Meieridriften i 949. På samme måte som for tidligere år er det gjort et sammendrag av de månedsrapporter som har vært innhentet fra meierier med selvstendig drift. Rapportene omfatter mjølkemengde, produksjon og lager av smør, ost og mysost. For hver måned er det gjort et sammendrag av rapporten. Dette sammendrag er etter hvert trykt i Statistiske Meddelelser. I 949 var det i gjennomsnitt 282 rapporter hver måned mot 286 i 948. Nedgangen er liten sammenliknet med 947 til 948. Den skyldes som før sammenslutning av meierier. Antallet har holdt seg jamt hele året, unntatt i setertiden da flere små meierier har stanset driften. For august måned kom det således inn bare 275 rapporter. Det er utført enkelte korreksjoner av oppgavene etter at oversikten for de enkelte må,neder var ferdig. For enkelte tall stemmer derfor ikke dette sammendrag med direkte summering av de utsendte månedsoversiktene. For 948 og første halvår 949 har en således måttet utføre særlige korreksjoner av mjølkemengden fordi en vesentlig del av suppleringsmjølka i rapportene til Byrået dessverre var tatt med som inn v eid mjølk. De innsendte rapportene over mjølkemengde og produksjon skal foruten driften ved hovedmeieriet også omfatte driften ved de underavdelinger og mottakerstasjoner som er tilsluttet dette. Månedsrapportene kommer derved til å omfatte praktisk talt alle meierier. Det er bare noen små meierier som det ikke blir krevd rapporter fra. Som det viser seg senere i oversikten har en derfor med en betydelig større del av mjølkemengden og produksjonen enn av antall meierier. Ar 927, Innvei mjølkemengde Smolt Magerost Feitost Produsert Kasein og reveost Geit- og Mager flote- mysost mysost og prim Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn l

95 73 Nr. 3. de tilfelle en rapport kommer for sent til å bli med i sammendraget for den enkelte måned har en supplert oppgavene for vedkommende meieri. Oversiktene omfatter på den måte alle meierier som gir månedsrapporter. Derved kan en sammenlikne også de absolutte tall fra måned til måned. Det ulike tall avrapporter fra måned til måned kommer, som en har nevnt før, av sammenslutning av meierier og stans i setertiden. Byrået har søkt å få med i oversikten de nye meierier etter hvert som de kommer i drift. Statistikken viser på den måte også utviklingen i meieridriften. Fullstendig sammendrag av månedsrapportene ble gjort første gang for 928. Til sammenlikning summerte en årsoppgavene for 927 for de meieriene som hadde levert månedsrapporter i 928. Tabellen foran viser mjølkemengde og produksjon for årene for de meieriene som har levert månedsrapporter. Inntil 94 ble andre ostesorter fort sammen med feitost. Normannaosten ble da skilt ut for seg. Fra 942 har en derfor ført andre ostesorter# sammen med magerost. Prim for oppkoking er ikke tatt med. I 948 hadde månedsrapportene med 98.6 pst. av innveid mjølk. Det er bare mjølk innveid direkte ved mjølkefabrikkene og noen småmeierier som ikke er med. Det samme gjelder for 949. Månedsoversiktene omfatter derfor praktisk talt hele meieriproduksjonen. I de utarbeidde oversikter over månedsrapportene har en sammenliknet med de tilsvarende måneder det foregående år og med gjennomsnittet for den samme måned i perioden Den innveide mjølkemengde i 949 sammenliknet med de samme måneder i 948 viser for januar forholdstallet 2, steg deretter til 30 i mars for å gå ned til 6 i juni og juli. For resten av året har forholdstallet holdt seg svært jamt på I forhold til treårsperioden var den innveide mjølkemengde i januar 09 og i februar og mars og 5. Forholdstallet gikk deretter opp til 28 i april og steg videre til 37, 38 og 40 i mai juni august, men sank igjen til 26 i oktober og 27 i desember. Innveid mjølkemengde i tonn,månedsvis Måned Januar.. I Februar Mars April Juni Juli August September. 30 l 63 2S72 Oktober November Desember Sum :.i

96 Sommeren 949 ga store høyavlinger over hele landet, men kvaliteten ble noe nedsatt på grunn av dårlig innhøstingsvær i enkelte distrikter. Beitene var bra og kulturbeitene slo godt til. Fjellbeitene var også' gode, men Vestlandet, og særlig Trøndelag og Nord-Norge hadde kjølig sommer med mye nedbor. Rasjonene av eggehvitekraftfôr ble økt i 949 og sammen med den gode tilgang på heimavlet fôr, førte det til en rekordartet levering av mjølk til meieriene. Etter de korrigerte tall for månedsrapportene var den innveide mjølkemengde tonn i 948 og tonn i 949. Det er altså en stigning ph 5 33 tonn eller 20.9 pst. Som det framgår av den tidligere omtale av forholdene for de enkelte måneder var stigningen jamt fordelt over hele året, men med relativt noe sterkere i annet halvår enn hva det har vært i de nærmeste foregående år. I første halvår 948 var det således innveid tonn mot tonn i 949. Stigningen var altså tonn eller 2.0 pst. I annet halvår var stigningen fra 948 til 949 i alt tonn eller 20.8 pst. I de nærmest foregående år har det alltid vært betydelig sterkere stigning i den innveide mjølkemengden i første halvår enn i annet halvår. Denne utvikling er en tilnærming mot de forhold en hadde før siste verdenskrig. I årene 936 til 939 var den prosentvise stigning i innveid mjølkemengde soin regel større i annet enn i første halvår. Sammenliknet med årene før krigen viser det seg at den innveide mjølkemengde i 949 var tonn eller 4. pst. større enn i 939. Mjølkemengden i 949 er dermed den største meieriene hittil har innveid. Ser en på forholdene i de enkelte distrikter viser det seg at stigningen i innveid mjølkemengde siden før krigen har vært særlig sterk på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland, mens stigningen i Opplandsfylkene, Vestfold, Vest-Agder og Troms er forholdsvis liten. For Østfold, Akershus, Buskerud og Aust-Agder var den innveide mjcilkemengde i 949 omtrent den samme som i 938, mens Telemark fylke fremdeles ligger noe lavere. De månedsvise tall for innveid mjølkemengde viser at sesongtoppen for mjølkeproduksjonen i 949 var mai og juni, som viste omtrent like store tall. Før krigen var de innveide mjølkemengder størst i mai måned med juni måned nær oppunder. Sesongbevegelsen i 949 ligger altså svært nær forholdet før krigen. Mengden av tirbakesendt skummetmjølk og skummetmjølk etter innveid flote har gått opp fra 2 3 tonn i 948 til tonn i 949 eller med 53. pst. Tilbakesendingen av myse har gått opp fra 205 tonn i 948 til tonn i 949. Stigningen er altså 43. pst. Tilgangen av mjølk i 949 var så rikelig at rasjoneringen var satt ut av kraft over hele landet, og den ble endelig opphevd fra 8. august 949. Fra. februar 949 ble det gitt adgang til å selge en ny fløtesort med 0 pst. fett. Fløtesalget var så stort at det samlede salg av mjølk og fløte beregnet som helmjølk gikk noe opp. Omsetningen av 0 pst. fløte var begrenset til liter pr. person i uken.

97 75 Nr. 3. Da mjølkerasjoneringen ble opphevd i august, ble det samtidig også adgang til å selge kremfløte med 35 pst. fett. Andre fløtesorter enn med 0 og 35 pst. fett var det ikke adgang til å omsette fritt. Fettrasjoneringen fortsatte også i 949. Fra 29. juni 949 ble grunnrasjonen av fett økt til 60 gram pr. dag. I vårmånedene var tilgangen av meierismør så rikelig at en fritt fikk kjøpe smør innenfor rammen av rasjoneringen. Etter at den sesongmessige nedgang i mjølkeproduksjonen satte inn, og det samtidig ble adgang til salg av kremfløte, ble smørproduksjonen så liten at omsetningen av sitør igjen måtte reguleres. Produksjonen av smør steg fra tonn i 948 til tonn i 949. I forhold til de samme månedene i 948 var den i januar 45 og holdt seg på 40 ut over vårmånedene, gikk noe ned i juni juli og sank til 86 og 82 i oktobernovember. I 949 var det meget sterk stigning i osteproduksjonen, særlig for de feite ostesorter. Produksjonen av feitost gikk således opp fra tonn i 948 til tonn i 949. Stigningen var særlig sterk for helfeit gauda og halvfeit nøkkelost. Det var også noe oppgang for sveitserost og normannaost. Produksjonen av magerost gikk opp fra 499 tonn i 948 til 620 tonn i 949. Stigningen var størst for mager nøkkelost og for gammalost. Geit- og fløtemysost gikk opp fra tonn i 948 til tonn i 949. Stigningen var størst for blandet geit-mysost og fløtemysost. For mager mysost og prim var det nedgang fra 732 tonn i 948 til 504 tonn i 949. Med den rikelige tilgang på ost fant Salgssentralen det forsvarlig å foreslå, osterasjoneringen opphevd inntil videre, og dette ble gjort av Forsyningsdepartementet den 8. august 949. Det viste seg imidlertid at behovet for ost var så stort at osterasjoneringen ble innført igjen fra 0. november 949. Før rasjoneringen ble opphevd, var det i 949 tre tildelinger av ost, nemlig den 7 /2, 4/4 og / 6 De to forste tildelinger var hver på 250 gram feitost, den siste på 500 gram, alle med tilsvarende større mengder av mager ost. Etter innforingen av rasjoneringen igjen var det en tildeling av ost i desember måned. Lagrene av hvit ost var på 722 tonn ved utgangen av 948. I første halvdel av året 949 vokste lagrene voldsomt og var ved utgangen av juli måned økt til tonn. Da ostesalget ble fritt, tømtes lagrene etter hvert og var ved utgangen av året gått ned til 278 tonn. Lagrene av mysost var på 80 tonn ved utgangen av 948. De økte i første halvår til 409 tonn ved utgangen av juni, men viste deretter nedgang til 273 tonn ved utgangen av oktober for igjen å stige til 37 tonn ved utgangen av året. Etter oppgavene i månedsoversiktene har en i de folgende tabeller ført opp de enkelte ostesorters andel i produksjonen av ost og mysost hver for seg.

98 Relativ fordeling av ostproduksjonen al 'd Edamerost Gaudaost Nøkkelost ce.+d cl, re, 4 I. co 0 a) o ;-, Ar g ô 0 w ce,. -4 * G) (a, -_,.,....0 co ce o. 7,3 75 >... i.. 64 I>.4'a-4 ) `,..t Te. E") Ce., ,.., it 4. ti If; t>.4..'4-4.. '8 P "--":4 ',-_, 7,,i, c.8 g -.- ce.,s, to ;-, P- 3 Ei.. 2 W 4 ce cn o?xi a) I> ci..-i <L) xi cd ce xi,-x....) zi psi,4 44 ce o E 4 i - ' 7 -Y El l c.. o A E i 9.0 Relativ fordeling av mysostproduksjonen Ar Geitmysost ekte helf eit Fløtemysost blandet helfeit halvfeit 4. rio 0 Prim Mysost og surprim for oppkoking for salg

99 77 N r. 3. Fra. oktober 940 har det vært maksimalpriser for mjølk i utsalg og for meieriprodukter. Bortsett fra ganske få unntak var disse priser uforandret til 24. juni 946. Da ble utsalgsprisen på, mjølk forhøyd, og samtidig ble prisgruppe IV sløyfet, og de distrikter denne omfattet, flyttet over til prisgruppe Ny prisforhøyelse ble gjennomført fra 6. oktober 946. Den. august 947 ble omsetningsavgiften for jordbruksvarer senket fra 0 til 6 /4 pst. Utsalgsprisene på helmjølk ble i denne forbindelse regulert nedover med 2 øre pr. liter. Samtidig ble prisgruppe III sløyfet og fort over til prisgruppe II. Som før nevnt ga Forsyningsdepartementet adgang til å selge 0 pst. flote fra. februar 949. Prisene som ble godkjent for denne, gir en overpris på, 30 øre pr. liter sammenliknet med helmjølksalg. Dette skulle være kompensasjon for Statens tilskott til suppleringsmjølka, som falt bort. Maksimalpriser på mjølk og flote i utsalg fra 6. oktober 947. Prisgruppe II Helmjølk Uskummet kulturmjølk Skummet mjølk Kjernemjølk og skum. kulturmjølk Fløte med 0 pst. fett Fløte med 20 pst. fett Krem med 30 pst. fett Konditorkrem med 35 pst. fett Myse 45 øre 48» 20» 23» 60» 250». 425» 475» 8» 43 ore 46» 8» 2» » 455» 7» Prisdirektoratets kunngjøring av 6. oktober 947 har samlet alle bestemmelser om mjølk og mjølkeprodukter. Kunngjøringen endret ikke noe vesentlig i de priser og tilskott som ble fastsatt ved Prisdirektoratets kunngjøring av 2. november 945. Bestemmelsene av 6. oktober 947 gjaldt uforandret også i 949. Den etterfølgende oppgave over priser på meieriprodukter omfatter ikke alle ostesorter. En kan nevne at det er flere prisklasser for mysostene. Av disse vil en spesielt framheve navnemerket ost av geit- og fløtemysostgruppene. Dette er gårds- og seterost som er merket med produsentenes navn og ystingsherred m. m.

100 Meierienes priser for salg av smør og ost til detaljister og store forbrukere Borsnotering 2/2 940 Maksimalpriser io /i294 24/6 946 "/ 946 6/ , 948, Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kløvermerket meierismør Off. godkjent gårds- og fjellsmør Sveitserost, helfeit F Edamerost, helfeit F, , feit F Gaudaost, helfeit F , halvfeit H Nøkkelost, helfeit F , halvfeit H. ' , kvartfeit K , mager M * , mager M Normannaost, helfeit F Pultost, gjæret Kjernemjølksost Gammalost Hvit geitost, helfeit , halvfeit , mager Ekte geitmysost, helfeit F. 28. ' Blandet geitmysost, helfeit B.G Fløtemysost, helfeit F , halvfeit H Mager mysost Prim, vanlig.._ Karamellprim * Endret / fra kr..50 til kr..60.

101 79 Nr. 3. Innførsel av meieriprodukter År Smør Ost Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk Mjølkepulver, kg kg kg kg kg x : Utførsel av meieriprodukter Ar Smelt. Mysost, geitost Annen ost Sterilisert mjølk Sterilisert fløte Kondensert sukret mjølk Konden - sert usukret mjølk Mjølkepulver kg kg kg kg kg kg kg kg S På de folgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av månedsrapportene for 949.

102 80 Et 4. CD C., a) 0 to i.tti 'CI 0 c% t:4) a, r , a) cọ Q) -D <mb p.w q) tsl (. t..,......, cl).. Go E 0 0 rt: -z t4 0 cp k,...4),.. 0 t... '4) 0,...,..4 co s.-7 cu 0,.,-..,i,...,,.. F.. EIçai.., Qo bi) 't 4.4 k. PLI o gl, 0 w k ti ce k.... ce co %.. ga, o.) g t2 4. 0) F.... Cd pr. k ce ro c) H PT.4 di.0. CfD C- ICD CID IcD,..S, CX) (X) 0 ck VD 30 air N. N 0 C.- t- Gq. csd VD 0 C- di N d. r-i,--4 VD,-- CZ VD GO 42 a / VD VD CD ed G, cr.) rl r4,ti --- co...4 A.,co VD,i, ri ICD CZ rl -rj d. c.0 ri cz N. c..c) GO 0 N N _CD C- t- IrD 0 VD N 00 d4 4 N co,--,,--, c),-.4 ez cf.z -. po P. it-d c::) t-- -,p( 0 r- cq. ri -... CYJ r... C.. tti Z 0 N, CO ri 0 N VD CO 00 r-i 00 VD ICD CZ C- c.0 CZ 00,S) N N 44 i c0 CC di Ck C,,--I ck di,-- r-i N,,-...7ti VD,--,th IrD GO CP CZ VD CD ri 0 'GO ri L.'D C,J ri ri CZ ri L.- C- N, C) I..., N,..-`,,4 CZ CIZ.,),,..., It.. 0 N, Vj CYJ lit N. CYD t-.. N 0 CC Fr rl -.7t, irl VD N ri r..-4 Ct,i,,i, (::n C,''J C:j CO C:,t, = CO CZ VD ri C..0 rl trd Cj G\ C) M C.0 ri CO CJJ ICJ C C:0 0 ICJ i:n N 0 ri ri C) r.. 0 rt CZ N. 0 C- di di,-- 4n.4 COC) C,0 N. = C.. ri c- r- csd IrJ ICD,I, N VD CO I.0 t- N r-i Ot Ct di `.. 0 N GO rl r4 ri C0 ri ird r-i C.. C.. C) C:n CD G', C.,D Cn GN, C- N. 00 r4,-- cc) GO csd cs:d 0 t- GO CO VD VD N GO (;;;;) ri CYD 0 'chi 00 C'et,d4 GO CO C,'J 0 GNI cz,--,--i ced r-t 00 r-i c=,--,--,t 00 = 0 it'd N = rr C) ri CO CZ LCD ri G\I -.4,:n G\,tIr.- 0 t-,-- ed,-.4 CZ cx),-- GN VD CZ ICJ 00,...t) IrD C... Gq. VD tri ri vd,-. Ct r.i r...4 CY'J led 00 CID CO CD (X) CP,-.4 N CZ N,I4-00 C- 00 VD di C- C,J C, c- c.0 C,, C\I 00 `,PI rri GN.,--, VD ccd CZ C- CO t- d. CZ N N rl r4 ri ri N. r...i C.0 r. CZ VD cs:d N.0,ti CZ,i4 N C,''J C't N ri CD cc!rri 00 ri ICJ C) ICJ VJ It'D di N u'd GO ic'd 0 IrD o0 IrD vz ri CZ... IC IcD C) C,D GN d I CC:) N. c- ri ri rl rl,i'l G. c- ri IfZ d, CS) t- 00 C.. r. t". `4 N GO CA r C.C) r I `,/, GO c4::) I...4,i, C.. CO rl N C) r4 ICJ wil co Go N.,-..i r.- ed -4 Cn CC N N N -CJ N QJ rl r...4 N. ri CC) N,ti,-. = di CZ CZ C),C) c- IrD VD 00 to IfD CC,00 tc'd GN) ri ri i:7,.4 CO CO 0 rl ri ri N C) C.. VZ '7,CZ C- N 00 dq c.c> N CM r...4 ri ri tr 0 N ri ri ri ri <= 00 VD C.0 t.. C) GNI 'Ci, IfJ C.. C.. 00 ic Lap. zajd.to (= - c,,. GO t- "": cyz t t di VD di VD 7. CD CZ CZ CZ c C7, Q r ''..,,,,..,,......,,...,...,. rti 73 :,73 d7::$, :5,.., a) - o E ô E ō E o E.4 4 :,..cl,ci 4: ;... 4.) i..4.. ;, I ri () C) 4. U,r-c-ti.2, 6. q-4...,,--, 6,.,.., 4-4 o v2 WI, e.i.,...,,... C/2. -I-I w. ri.. ri r. 4.. r ,,...,.. ' ',./,...,... ',...,..., to. o c:.) Ei : 4. I () 4.) o,. F. 7./,L) : a!) c)..2 ().8 to,.b4..w,m, ;., p. ca u/ -8 ca c.) cn 0 k ci) ce P. o 0 rd ts ro 4.,--. ro P. fd WI - r. F-i Q.) p d E i-a co., H E..-i P. t-, ' P-

103 rn () P _ N Ct CD c0 N.,H Ct,H,H GC ct IC Cq,ti 7..., c\i c),c).7t4,., cc,... cgd tc) -th IC -th C'tt CS; t-- Ct r- ez N.,- ct,f ct aq ct oc,t cm lc 00 cc cc CaCt,- 00 ct 00 cs> C> C>,t 0 Cq 00,- F-4 c:d c: r-h -.,H ot Ct If: r-i rcc,-- cq r-i 8 Nr. 3. tti I c.:d t- L-- 0,--i cq r-i,- 0 Cl c,: 4-- c..0 oc Ct CS: c.0 V-,f CZ di 00 C> cs> c:::) r... ct aq,.- C) c.4:' c.0 C> r--- c.0 N Cn,---i 0 N N c,: cx) c:d I-- cx) C:D CI:,--.-4.tH ce),f c::, cq c= c= ot i..- 'Ili 0 (;) CC C) 00 IfD t" ;-4. GC,t4 0 N, r r OC CYZ *,}i CD 0 C) CC 0 C:t 00 r.. r c.... ez,--4 (:) t-- 0!) Cn CZ pc di N cif..z,f,-i oc r-,-- N. c-i r-i c-h Ct r-i C> C> t- cq ck) t- c:d c:d ck) CD ccd c:d 0 Cs: t- ct 4--i,-I c:d Ca C:D CI: (5: CC c:d L-- N C,: CeD Gq. to if: t-- c:d CD - Cn --, h- 0-: c.0 r- i-i Gq,t r.- N r. IfD C M...i CX ) C`,Z 0 ri.-i CYD Z r..-i ICZ,... N ;4 42..p.-- 7V (:) -0 cr, c> c4d I-- ch of) C:D C5:,... N, ir.. 7.i thi I--,--- cz; p,--i GN, 0 00 C\ 0 CZ 00 CO r...et4 t.i. 0 I-. i-i lo I-- <= cx) L-- c:d Gq L-- ct -CH Ca 7- C:D Ct.-4 L-- I-- c:d e: -- L-- t-- c:d -- 0 c:: --,--,--i C n = di C,"Z CYD r. r-i Cl.,--i cc) r...i C:D Ca.0 CC) I th I-- C:D ck) t"..,4 CZ I-- t-- di Cn cx),h cl) C:D of),h I-- C:D C,.-- ct,-- C, Ct ct GOD c:d C:D E. c.4:, -- th VD - CM 7t r-i N ;4 cc, cx) CD 7f CS) C0 7.i C.C),.I i- i IC: ck) C:D L-- t- cx),-4 C:D If: c0 Ct N V: to c) 4) N. -7t -. ço to cn m ct c- to co N (x) c,d r...i OC (5"; p) -,ti -t4 i0,- 00 CYZ C),- CZ 4n 0 CM 0 CM rri..t? IX) cs> NN 4, cs> (:). I r- i i m (:::) 0 ;4 t L-- N. t-- C - --,--i C, VD CS) CM N G) N.ìot -4 c:> c:) oc) r- I-- lo c\i. co t-,-- I- c.e.cc r-i vz N. N c= GC r- 0 Ct CO,H r CYZ, cs> 4-i t- cq cs> c-0...i ct 0 c GO C) 0 cc di C:D t- I-- CO 4..0 Z tl) 0., t... OC 0 Ca -ch Ca,H -- 0 ot C5: a),h CD (:: c/d (5: ic: (5: c:d Ca c:: L-- c:d IfD CC ck) ck) L- ch I- L-- (n, M Cq r- cc cep c:: ct lc: C:D t-4 ck) If.: -- ct -CH cx) V- c.0 c.cd CH Ot VD r.. 4-I Ct -- C ct Ca c:d Gq Ca C:D Cq -- ot CD I-I ic cit c -- CK) ce) I-- rri (5: c..0 ct (5: CC 'if CD ic: Ct C> -- 0 c.0 Ca C5: 0 Ca ck) ck) Ca t- C: C5: ct c:d ce: -th cx) tii,..-i r. tr. r. VZ,ti C, CYD I-- lo ct to = cet CXD -- -CH (5: r-4 Ga r...i.4 Ca C5: -- C, thi I-.,--i,--;,-4... CZ,--i r--4 ot) E-- Ca 00 t- N. c.0 ct c,: GC -,H c:d CK) Ca I-- Ga 0 cs: Iez If) c:, c.,il C) IC)!--4 CM C:) If) G,. 00 C4) CN,t4 L-- 0: Gq C,, -th ct - r-i CC Ca Z "-z C:D Cq,t Gq t- (= c. L,.,. ot cr, cr, cq..., c:d,-4,t 0 Cn Ct C> C> IfD VD oo Cq,-.,t Cn Gq,--i,t,t N c- ez 00 Cq N, Cq t-- N Ca,t4,H, i,f 0 CM CYD '. c:d t- cs> 0,44 c:d cq C:D 0 ct r--i C:D C:D C:D c:d c. cr,,.. c) ca ap,... CS) CC) 0 L- If).--4 N. If).r. CX),4 (:) 0 GC -., : 00,H c: c4d u: c,4) C:D 0,tz a) (:)..., i_.,,..., c),4)..., Ic: otz cn cyz.0 di c.ez c:d if: tc:, ot 0 C> -- C:: 0: ot C,,H c:d C(2)0) ;:,-.4 r, c4) th4 0 L0 CY) C, c4) r... 0 I-- C,D CC C, ri... C, CYD t'- 0 C, r`.. 0 C"... CC) erl N CYD 0:,-4 CI:.L.-,H GC,--,--,44, -I cc:, c.0 - ct If:.--i If) t-,-4 N. 0 7V,t,"i r.l 0 ct cn cn c> m,--i c) cq c> ot 4--,.4,t cq oo r-,-! CD es> c.0 C- C> es> cn oo i_o ez,--, c) GO 0 OC r.i VD N r... r r-i C> r r... N. 0 r-i C `... C) C) 00 r 00 cz - c:> cl. ciz -ch c0 Ce: GC C5: c..0,-i.c r-i cx) Cn 0 c,d..h..el.i 0 C) Ca CI: Ce: 't,-. (7; -hi cs) c:) Cn thi,-i (5: cx) ot -it C,,--4 0 th c, - oc cc cn I-- c) c.c> Itt,--,--.,-- cci ct cs> vz I-,--., aq. 4n r.0 0 CC CYD t ic: r-?-.4 N di M ct N.,-.4 CYD,V,. C) OC CM r VZ t co cn c) oc., (:) -- ct,-.4.,... Ct (5:,H CH Ca ck) r-4 ck) C:D r-- r--i -- thi (:) ;.., C7: -- c5:,-- c:d 0 thi CO cs) thi 00.0 G, G, C> pl VD Cs: ch c:d.0 00 G, CC) 0 0, ct cl,-- cyz,--,-- cyz, li -di c> 7ti,--I,-- ca.c.d,-- cq i-i rn $4d N c-i cq. csd Ct r-i,h Cit r-i 04 ',4 Cq CC C.- 0\. c..0 ot C:D (5: ct c:d IC: IC C:p,H C:D I-- cx) C5: 00 IC: 0 Gq Gq, C:D t- cq r-, CD C:D C:: C5: CI: c.0 c.0 c- c:d di c:d Icl.,4 cc ez r- (= -th -4 c0 Ca (5: c,: ccd co 4-4,--4 0 CC CYD N CYZ If) 'fi r.ri...4 N, Ct,-, co lc: di cez ct Gq, c-- f) L-- c0 Cn 0 VD at,-,..-, c, co VZ 00 cs> C9 Cit C> CD Cq V.) c4),-- c4) Cn cc) t--.-- c::,h (5: Ca 0 c:d c:) ct.,. c.c on c.t cs> -chi c:d' cl) at N 'itt4 N. Gq, I,..i cq to,..4 cs),-,..! cq,h C- Gq. L-,,-- ct 0 0 (5: CS: 0) c:d G,J c= 0 cx) Cs: r- Cq 0: 00 0,..i i... CSD N cc N, Gq ct N.,--i cq r-4 0 c:d -- (5: Ca t- Ca C,: C:D 0) c:d CI: C:D h-4,-- c:d C, cd c-,h C:D C- 0 c0 c.0 at cx) cc Ca -- ct,-- c:d,-4 ct,-- IC: -ch -- Ca,H C -- Cl -4,-4 Cq (= -- ; o0 ct C> 0 Gq Gq 0,H 0 Ct C: ot,h c,: 0 CS: ;-, N t r-4,h Ct 00 t-cc css 4.0 cq cq,t ct Cn.--,- ct 0 t- ct c..0 csd t- ct Cq t- CI: CD ci: CM r) OC,i'l () r. If) VZ OS r., N,ti,H,-.. i - t - VZ -4 lit 0 cq t- --i rzi '7V ri-ii CA P.. C.:) L--,t If) cx) Gq cl CC C) c:) 0 ct prl,-, 0 C:D c.:7) c0 C:D 4-, oo 4-, N,-. cq GO Go --- N, N. ct 0 c.4 Z g4 cd I-,,V,t,t,t cn c:, c>,-...! c) c) t- t- c= -th 0 c:d ct 0 ck) c)0 t-- cc:: c..0 c.cd C:D c:d C:D,t ca Cs: CI: ct Ca 0 N,,H 0 - ct CI: CI: ct Cq,-, cq ct,i'l 0, i 0 GC Cn CD V- Cq 00,H GO ct.--- GC,H 0 C,: ri.,--i 4-,..,,- cs> r- r 4',v oc cq,,. N.,:t cc cc aq. cs> an 0 (5: Cq c,: r-- c:d c0 -,H,H 0 c:: c.0 h.,,--i I-- cn,ti m c> If) 0 Ct GO oq cq,,..-4 r- ct GC ct.--4 N,-- IC -4-). i..)..4, 4,.,,..., ).4..) 0 ta,0. ri ri. gii,- 4P.... C)... a) -... a) `.-. r 4...,-. C).,..,,,..,,4,...,.r4,,.., 4.. c..) (2, F..,,., ,r-4,.., c). e..., r-,a,j.,.. co.., p. to ci) 0 4,,..,, ). c) ,a,.., r...4. bp,w 73..., ed --(5. cd 73 cd ci. g, i:),. -8 "7,43 d...,' r. CD d P.,a., 4 :, ri 4 XI XI -Z Xi.4..W = w r.w,s4 pg E. -, 0 xl,..al _c -- _ i..., u...-, eii-4.4..),...,..- s 0.. `...\,/,...,,. r/i Pli 0 U' Cn 4. CC 4. F.id al 0 *,..7 o 0.) > 4. CD CI) CI) CD 0.+, a, 74 -,... ca 'Z5 ca al CL) el r., 44 pg CD 0. Cn a2 4.7$ k of/ < ) 45. t, -. 4 cl 4), 0 d. : al.., ð o. A ;4 ''' t5 El poll 0 El 0 ca CI 0 '5,-.. ce 04, rn (.) > Ts 5 55 Ei ""c..e'lo c.a r cb Z Za4Wo 0 w p4 W o frid a4.w

104 950. ct) o ;.; "S t-.c t Gil "4 Cn C7 CD ri.0 r-i CD CD r-i CC GO CD cx) C) cc) 0 d.t..cid CD 'TM CC) 0, CD N OCO CD CD CD CID CO G, C:7 ".. CS> 0 o L,. c\i, CO CD CID CS7 C:7 N 00 r-r o c CX) G "TN CD N. 0 Gq.,-. G\ CD 0 CID CS) N 0 CO 0 r. CND 0 CO CD C drl CX) (:) CD (2) C:Dt, CID CD N. CC)LO Cf) '4G 4 0 r.. CC> CID CD (0 CD GO CO Cn C:7 "th C:) Gil c:7 C'n C:7 CND CD.4 r. t,. Go co CC CID G, G G\ Tti CS) CO CX) CD C:D CID CO C:7 CID CO CD CS) C:> di. i 0 Gi GO CC) th CY) C,Z C:) (:) CT) G, G, CC) IC) if) a) xo t-- (:) CID CID C:> CS) (0 CID CD C:D CX) IfD CID a) G, CX) C, IrD 6\ C`. C, C, CID CC) CD CS) 'h CID M "-I di N CZ C t-- :t GO CO CO di CD to -. cez C.C7 kon Co CD CO 0 0 N N N CID 00 C'D GNI cp c. I-. lit 0 0 p. c() di GO Ca N. 0 C, di CO G CX) Ca r4 G P.. di C:7 C, ori 0 CO 0 4 N CO Cn ri CD 00 GO P. Ga -i) LO0C0 t'' 0 GO GO ri L"... CD Co Ot 00 CO C:7 'CD `. CO 0 CD (::) 0 0 co Co "th *.h Co `th ITN "d. Co CO If) 0-4 LOCO C- 0 O N Co (:) 70 CO 0 CO 0 0 I-- co [-- (:) (2, 0 Co CO 0 C:) Co CO co C.- 0 CO 0 L C:D C:7 CD CO 0 ICZ Gil C:7 CP C:7 CO 'th e/q 0 tli 0 0 CD Co 0.. t".. 0 co CO Ndiq thin -00 r-i 0 CD CO r.. CO tan ri0 CY) CD (X).4 0 C.. C\ I. CO CD 0 00 di GO C) Cn CXD CND r-. N C) Cn Cn CD 0 CX) 00 C, N N CX) ri 0, CD rrl CY) CX) CDD 0 0 Cn C C GI CX) CD Cn C3') CID 0 to CC) CID C, 0 CC) Ga OD GO r-q r-i 0 ct) ri r-i CO de CCD r.. 0 C:D 0 CO CO 0 CO C.- (5) Co 0 0 CO C CO ri 0 r-i 0 CD C:7 CO 0 CO CX) ",. r.. (=> dhl `7N CD -C:) C:D CD ced AfD Cn c0 cl) G a) '7'LO 0t <x) c4d,4 c) t-. cx) lit th,d4 a) CO 00 a) p. Crj crj,,- CX) a) r-4 GX) N C:7 CD CO N. CC) t- C, 0, 44 c4) CO0 0, ri r...0 oo 'Cti o uz CO CD CO C:D to 00 di 00 Co 0 CZ 0 Tt4 co 00 CD C`' C:> 00 N N Co di Cn COLO G\ CO Co Co CO c:, cy, cs, t.. r, c) le, cao c.c) cyd I,- c) cx) lc, N 00 `. di CID CO CS> C:D CO CO IC) CC) <:) C) Cn C:D GK) I~. CD IC) 4 CY) CY) C:5) ` i ed c: t.. t.. t.. 0 IC) CD r-i 0 ri Co.4 IfD p-q C.0 to CO 0 CD r-4 C, Cl 0 r-i CD CD 0 C:) CO Co 00 CO co 0 c:) c() N. 0,4 0 0,t 0 C) ct) 0 co ' N Ga 'rt.( Ot CO CX) CYD CY) 4 ') 0 N. Ct Ott (n Cn GO r-i CO 0 CID G\ fd CC) CID G, c N`Tti C:D N. 0 r. to C:7 0 G, CD o N. CO Ce) C: CO (n0 cn N 0 rri N. 0 dig Gq. C\I CO CD 'TSN 0 00 GO C't 00 0 N 0 ri 0 CO CO ri ri N 0CZ ct- ci 0 r-i 0 CD G, CP CD `. C:D N 0 Co 0 Co CO CO CO 0 co 0 CX) CX) ri re, C:)Co cyz 0 - rrl N. C:7 CD CD 'TIN 0 0 CX) CD ITH IN C:7 'TIN C:). a) t- 0 (;) (:) CD CS) 0 0 d4 0,-. CX) CD C:D CO CID 0 d. CD C, C, (:) rr. G\ CO CD C:D C:D C:7 CD d. N. CD r-4 CID C:D.4 p.. 0 G G N C-. 0 CO 0 O,.. 00 F.. -,t4 N. 0 C-. CO CS) C:D r.. N. CD CS7 Cn (n CYD C, CO CO CO -- Co 0.,4 co 0 Cn Co 0 d. CO -0r-i r-i CO C:7 r.. CS> CID CS> C:D CID CO CO 0 CID CS> C'. <:D CD r. 0 0, r-i IC) CC) CO r-- r-i IC) C..) CO C-. Go 0 (Z G, o0 C, CZ -4, t-- C) 0 rc) *TN C:7 CD r-i r i CX) 00 4 cx) oez CID N. N. C:D N. 0 0 ot cez0z ced ri 0 N 0 rl 0 0 CO CO Gn Ca 0 di re. ri 0 CZ ri co 0 0 c() Co 0 c() C:) N CO -0 GY) Co re r-i 0 CXD r-4 If) 0 OtN N C4D CO 0 diq C3D C:)N CD CI 0 OD CD r.. r.. CID di CO 0 C:D CO a) IC C:\ N (:) r-q XrD CD 0 CID CX) CO CA) 0 N CID C.. 'TM C:D C:> C7 CC CID r.. 0 CC)N C CO r-i CY) 0 co co 0 ri C;) (:) et IC) CO 0 C$) Co C: CO Co CO 0 N C:D COCD le, N. 0 CC) IC) ri CD rrq C:D r-i CO0 C) C:DO CO <CD Ca C) CO N C:) C> :-. CX) ri Ga CD CD CD CO C:) N CO CC) ITH C:D CO C:D CO CO N N CO CP C:7 C.C7 "4 Gil 0 t-- Ca CA CO 0 CO 0 CO CD la CO CC CO N. C) 00C) C4) ',di r.. H r.. 0 CO N Co It-. CO fee r-4 Cn '04 I C:7 CID CX) d4 CD r-i CD 4') "thi C... C:7 CY),f dm CO CY) ri C;) Co Ca 0,, CD 0 r.. r-. r.. t... r-. 0 r-i0-4-d tv). :I' ''''' :it! 5...,....;. 4.. '. :* g. 0), 7,.,.... :4 V) :4 8 :,.., a).4--; F-,... o ) k..-.,., 0) rcl...,,4 4'...I'D t)0 0) 0.4c..4),...; c...,-.,,._,,-,...,, bo.0,..., r....,......a ' e3,... p. : a.) ' ce ci) ce > a30 cp ce 'Q,P 4-. pc 4.C4 pc:: 44 r=..::...4. EI 't.,il. rci xi,.,,..., E 23 -.) :25,.2 p= - ô 0 r. 4.) %...,...f ch ce 0 al ;_,. : Po.. i.,,... F. L-4.4r co cf/ 0 *,-, "."' 0ci) -' ' al a '''"'. 47','_ o 'Fe 4-' Q, Ei ' t ' 4,-W 5c' El '' 0 (2) 0 C' P ' CD k P, '' 44 I, m.,.,i) r.,!s '""I'' 50. 4D, 5 4., pa.0.- ; ;3. rw F. g,..c$ 0 iei,--4 Ca) 0. E :. " :f.''' E m E r!, ce ts o (2) a).,t7,ei z c j Z P- iz Pz, x

105 74 C) Cn C9 0 0 Ct C- I CO CO rsz Cl O t- CO 00 0 C9 r-i 83 CO C9 CO CO caid I c:d 4 0 CZ t.. CO CO C- N. CC CO C:D ClCX) C9 Cl 09 r-i CZ CO I CC' CO r.- ri 0 - r.. C9= Nr. 3. CO i C Cl CO 0 t-- CD CO C CD OD - Cl GO COCl CO CO CZ CO CO CZ 04) 00 0 GO rsz C 4 CZ GO CO OC CO CO GO r-i c:) GI I..dH I 09 c:d -- cgo,4 COC9 C:D c/d GeD 0 C:p p-t t-- COc I CO I,V CO t- CZ 0 CO 09 C>,t4 CO C9 CO C9 CO 09 0.,. 00 Co CSZ C9 C:D 00 CO C:D c0 7.CO,74 C.. CO CO Cn 0 CO CZ C> CO CO 00 CO 0 C9, CO C9 r..i cor--4 CzOON.OtOt I 0 I,. *- 4:2 CO CO 0 CO lit CO,7. ',I.( Cl r-i CO CO Cl. r-- 0 ICJ Cl CO I Cl '',4 00 '74 C9, CO ClO Cl 0,r4 I C9 C- GO I.4 I C9. 00 C- CO CO CO C7, '74 CZ.7.4..d. Cr, CO CO CO CZ 00 d. 00 CZ CZ C- C- CO CZ r-i r-i09 rr CO 0 t CO "4 Cl00 t 00 CZ CO CO,4 r-i CO COer ri I.- COr-I c:d Cn. CS) IcZ Cn CO C:D CO (5z C:D CO I itr-- CX) CZ,4 00 CO Cn O r-. CO r-. Pr 0 Cl CO r-i r-i It... CO Cl CO C.. CO GO CO CZ C-?-ODr.- Cl N I CO I Cl go ClF-4 0 GO 0 0 CO t t'- Cl E'- CO I CO 0 00 Cl 00 0 CO 0 0 CZ CO t, I,. 8 CO CZ *.r4 t-- CO CO CO I,CS),G, it 0 0 CO GO r-i ri a9 CO c-z CO Ot C;:.,f4 Cl N,i4 COM 00 ' 4' 0 ez.--4 c..., 00 0 GO 00 Cl,_..._, CO I..- I' 2,,i.,., c,, 0 Cl t- 00,i, t- t- CO,ti Ot r..,. 0,. CO C9 ri r.- CO I= 0 t'.0.7fi` 4 I 00,,= 0 )--,-.,--.,- 0 0,-- "--4 0 Ot,-I I Cl00 00IC) t- Cl Cl C>,V CZ I CO CO ri CO I r. C. CO -4 r.-.--4,-.4 CO ; ci,) 0 c) ' I CO t- =0 COM I Cl..,,t,,..., 0p._,,_, c)0 r-i r-- r-i 0 CC,r--I (X) CO (:) `ti CO I C= CO (M Cl,... CO Cl t".. 0 CO I i-i r...4 r... r..- r... rl ri CO I rl.,.4 CC Cn 00 C:D ICZ I C9 I Gt C:D C9 o CO00 COc 0 CC 0 CI,-,--- CO CO CO r-i t0 Cn CO Cl Cn r... CO r... CO lit t-- CO CO,. CZ 0 t- 0 CO ct CO,V I CO X CO 0 CO cm x 0 CO,..., N,,,, N CO mcn 0 XCD r--i p-i,...-,-, i ". 00 ri P-- CZ 0 CO 0 00 ' CO CO 0 CO C... 0 ir... L.. C9. r-- I...- r-i ri r...- ri rl C) t C CO CZ 0 C.. I Cl 0 Cl Cl 0 0 c7z 0 CO 0 } ics Cl CO,,4 0.:p_,--q CO CO IC COCO i COr""I r-i r- r-i CO COI rr r- CO CO r- co, CO c) t- CO c- c- cx) c:::, -cti CO CO COC- Cl CO -4, :53 Cl c.i,--i GO c..0 i-i c= CO COri I-I - r-i r...i CO 00 t-- C:D I CC C) CS) I C`.. t C) o COCl,r ClCO t`. r-i r--i r-i C) CO Cl C:D 'if I,4 CS> t-- Cl CO t-- ct Cl CO O cn CO COt-- 0 ICZ ri ClCO F...CO r. I c.) 0 0 C:D 0 I ro ClCn CZ Clt- thi CO r-i CO 00 CO.,4 b CO VZ CO CO ttt trz CO 0 CO CO GO CZ 0 CO CO CO ClCOCl 00c= Imr-cOcs:)%)cO 0 IC) CO CO O 0 CO 00 Cl t- Cl CO Cl Cl CO t I 0 CO 00,V Cl CO C> 00 CO,V CO C- C),V C) 0 C) CO 00 0 c) Cl Cl c:z I m I r- Cl 4, ClCO CO 0 CZ Cl CO 0 CO ir Iô GO CX) Clt r- CZ GO CO Cl " 4 t- GO t- Cl 0 COCl '.4 CO CZ 0 r-i Cl Cl Cl Cl CO Cl CO CZ CO CO 0 CO GO ri CO 0 CO C9 *- Cl0 CO CZ CO OD r-i `,. c= C pr r-i t0,.i I 00 CO CO C9-0 CO 0D CO -- C9 C) ClCO CO p--i I Cl X cf> r 00 C.. Cl CO CO r-i,,,,..._,,, C- M CO Cn icz m,t4 C., C) MC)r-OL--cn Cl Cl CO CO0 -,ti Cl icz CO -44 I-- Cl CO CO,--i,-- co co t-- oo Cl,--, CO Cl Cl Cl t-- CO CO,-4 Cl Cl I = CD co CO 00 CD,t CO OD CD CO -,I 4 0,-- CO pr ICZ Cl 0 Cl 00 CO t- 0 CO cn Cl -Cl...,.4, tip 54 pi e 0..) *a :,..4 CD "y.7,' c+. C) CD P.k bjc). 4, CD 0 ct3...,_, -.--, a),...,. t P r...,4 o 4 7 ) c) -8 ce..,,,w,--, (2.) ce t.).,4, E t),g E C/2 cl),-0 p,c,..g '74 ',,...,_.,,,,,,-..---,,----, o. 7.5.s. O ",...v--, al P4,, s i ci) -I-, 4. k --,.. o, al g,-b o a) k k Cl) ;...4 ; 0 '+' 00 0 g.,.. E 7,2..., a), a) -4-' 0 rn,_, cti -ct3 ce rf, c.) d k rie.i. +.,si L E, -4.. p. m '7:3 p4 E O g P it.)., C.) CL) El.5 ca. o. rw F..,,..4.' 't ' t,. r. 4..., di 4.. ro ": Fg3..o cd o, o.o -,--, ca z -4-' z ci,) ce '8 P ',S, FEI 72, COgg w -:i - - Z P-i V, c.. < ô W 44," 4 gli

106 , Ic9 f ot oc,...4,t.c ct IL- c9,f,...4 ot,... cs; u7: IC.rk, VD NF i C gz C9 ot ot c.cd CYD 0 CYD C 9 GC VZ r. _,. 0 4 r., CM CM r., r., ro e"..-"...", /..., 0 C) C, le) CD V-,t,C C9 I 0 C cq C9 c9 F., t. P.p Cn C c::. 7.H -..it r., In C.) C M t... r., CC) 0 t- - im 0 CYD (n t- - (n,--4 c9,-4 c= c9 u'd 0 r., r.. cq,-- r--,-- G\ o '.,--,--,-- r -i 00 N Ct r-i I-I C.0 tti r.--a-----, lf: CXD I.. C: f`.. C., CYD thi i CSIO I C: CD (=,--I CD C:D CD thl N VD 4 g, c; ot CD 7. C: thi,-. r., ' VD CS) r., 4, D c:4 c:d t- CD t- ""' rsz C9 r., CM CM C: I r., e--'..., C C) tfl ,--, C0 c I,, V) G' ce c> r., CM z `. CYZ 7. C..) C X) CD CZ CD CD C CX) Gq f.; 57 G? A S r-i r--i i-i r-- p-i,f4,c),,t4 N r. CYZ Gq r., CM CM CM r., Ot CD r-,...a..., It... CID k -. CZ i CY) r. CD CD C\ CD,--i CID vp t'. CY:.4 r. CO r. thi CX) CD 40 C: r., Cal) CD r., CYD r. CYD r. Nth F-4 c:d CD VD thl CX) CD VD r.,.= P.., r., tl C9,-, C),----A----.,--,--, cy: C- r., = r., Ca.) 00 th CD, 0 C:D 0 CD INFH CX) C3D CD C: r., r., I (X) CD C:D MC: 4 CX) CX) CYD CYD IL, C:D cyd (n (C CD NFH 0 ct c:d CD X Nt,-. CD Nt I- 7. r., r., CYZ CM Ct C4,' r-, r-,in,...i r.,,...,,.., C; r., r., CM r., CD,-----" ti , 04 4) rn tiq CD i N. CX) CX) C:D r..., C: IC I -. C:D rc, C r., cc Nf,-. cq ot c9 oyd F-4 v.., I.., /..-..."...,,..., ct.,..., Go.. c.,-- c\i c9 CD ot V- Cn C:D CX) r. fd th ca CD r. CYZ N N C:D,ti r- ic ca i-i C9 / (...) CN CYD In CM V: V. In I :0 I CD' 't 40 C: C: 02 CC C... r.,.., Otd C:D th r., g I-, bi),----,----, -- 0,-.4,t,ch,-- Cn t-- t- CD C9 t- C9,-. In ce 00 = i - i '4 0 CT) 00,--i,fi C9 Nfl 0 Nt CC C9 pl., r., CM CYD CYD,--i C9 CD,----,--, CD c,cm,--, c:) crd ez i CX) i CC CC CC co.,-- C,.- c9 cao C C9 r., 0) ut r., c:d I--,--- (C C9 C)cÌ cc) I Nt c:), ot Nt t- od ut, ud r., 0 NI r. I r.,,--,---, fi N = CYD,-. cn 0 cn,-- C.0 C t- M 0 C9,--, C9 r., N CD Ot r., I) CY C: C: C:D CX) C:D cod C) c9 t- c:d CYD r., IC r., f cd tl,-, tl CD CX) CX) t- CD,-4 cyd t- CD CX) C9 C9 N. r -i GI C,I ICD thi CYD CD P.-.I `. I C:D 40 GD4 Nt C CAD C: CYD CY: CD cy: CAD CD C9,f i C9 c.0 0 r.,. r., r., r.,..h r., r-, g e--...a a-, '''D Nt CD CD f: lf: -.4 I.0 i...i CO, 0 CYD CO,I c... t... cs, 0-,,t 00 C) ',hi (SD 0 9 Nch,,,,, CS, C, cn 4,Z t- VD 00,--, CS:,,--,,-I,-. ch CYD 4n,t 7.- t - C 9, t Nt p-, r-i c\i,--i CYD CV,--i C9 F-. I r-i lc-,... CYD p -,.--_A---, IC: i--, VZ C QC "Tki C'z CYD I cr; I,-- f C) cc (C CZ (C) t- 0.,., 40 r., I`. C CD CYD Nt (n cm IC C:D r... ot C) th,.. r., r., g r., r.,i Ir., CD CYD r-, 0 e----"--, e--a--, '''D CC VD 7.- CX) C:D CX) '-CC CYD C: CYD CZ C:D C:D CNI ICY) C:D Nt CYD CX) 0 CX) C:D ce G0 00 ICD ed 00 'itti CA Ot Ct C G\ 74 7ti ',Ft CD r. CD CD r-i V: th C:D CYD r., r., r., r., CM r., CA C'D r., r., r., r., CM r., r., r., I-, p \ r., 'f f 7I4I Nfi -rj C) Nt GO CYD I CY'J I (C,--4 Ick m c:d C:D t'- ric.,..., z t-- 4D C ck,--i,cti Nf (SD CYD,-- I... N 0 CYD 0 CYD r..., r., r., ca NI If) Ot CM f '_\ /"..., if-z P. -C `.., ,--i CI Cn IrD C9,-, 00 C9 00 cyz C:D CX) 0 th I, CX) CD tti C:D - CD CID CD t - 0 C) r. CD CD cd C:D th. ti I I.-,f GC 0,:ti CYD,--,--,--,--,. cq C9 F. CA ed,-, r., r., r., r., r., r., I-. r...-,...a.---' p-i o CS: CZ 00 Ot r-i r- ut 0 i N CD I IC VD C:D C.- C:D th 0 pm.. C'l r. CX) `,C:4 CN CD C:D N zio cc th CD C: C: C r-i r-, C,D,..,,f( P4 '7t4,-.4 ; 4 e---"---, e--,--n $:2-,,H.., =i,..,...! Ict = r-, (n if: e: C: C:D CX) ''' C:D CVD,-. CYD C In,--, NCH,t C CYD c:d cid o Ìt.i. c) i CD C:D CD N CD o C: C40 C:D th,-.i CYD CD I,.4.0 ct,--, ol,,--. Cq,--I,--, qm GI,..,--, C\II C, r., r., r., CN r., r., C: r--i r--"--- c0 F. Ca CZ -- i C) V-- CC>,--, 00 7ti IC I cn ct r., r., Ca) C:D (X) r., Nth I-, r., r----a----, ca-cd 0 00,- 00 CC. 00,I.,ti i - 4 C,J c= C I = If,...,,J0,g0 CX) thq CYD CD th CZ CYD r-i r-i N. r-i N N N 4n _..,_!--I _, , v. rot P.. trd I (YD cm IfD c:d C it, I C9 i 0 C:D r.,,,-, ce th LCD = Ic r., r., 't ' g i.4 /..."..., cy:.th e: C:D pn C: th C) ot Nt Nt F-4 ot c:d ot CD C:) _, C`I G9, CD CVD CYD (7., CX) CD CD r. GI CYD,-., (Z) 'g,4 4 '', r. r. C: r., r., CM NtH r-, CN CYD CN CM CN CM e...-a-..-, 0 CD C:D p. N i I, CYD I r., i 0 I V. p-i I , C c.r),-. th CD CC C: 7.- 'cì N r., r.,,,---,--, i IN `. CD th CYD 0 In C: CCO CYD CA (n L-- CD C:D r. CD C: r., I I c, t- ot,c)...4 CC 'Cki r., CX) C.-, C r., r., r., r.0 r., 0...A... I IC lfd,til N. CYD 74 C:D zg) ti cy: c) icd CD CD r., Ot CM CM r., CZ ".. I 00 C -t C N. 00 -C) I N t... CM I CAD C: 0 CD CYD gz CZ) CA C9. r. Nt ut c::) c:d r-, r., 7t, G'i VD In Nt C, C3 CNI C: r.,,2 4 g /...^...-. r.-'..., Nt thi,--, 0 cd,t I-- C9 CYD -- C:D (n t- C2) 74 I-- Cn I 0 C-,ti CZ,iq (C) c4c P 4 C,. c c() (C C:D, f c:d t -,-. - F-. CXD IC:. l - C: 0 CD N :-- u'd 0 CD Ce,--, P-Dc\i aq pi-i ri aq,-- C9 C9,--i M r., r., r., r., (I) CM CM,., "---A---, ,..., 4.,,,,,,-,..,,,. 0CAD... 4.)..p rci5. -4 a) -,.. cu ;,.. a) ' 4-4 ;-..,..4. rcj. -,,..,_,.() '''..., -al -- P-...-, tf. c),..) ca b0 co -4.. c)...a 0 e,ii P-. c),-, p O '55 ";3 75 7; 75 ";å P- ca (D = F.:.4 Cl g: E.,.. M,W w -,.) M CI) g:2,.4 ct `.---,---'..--,-...,-----,-----# O,---, '...--,..-, O ra PLI `--v--a--,--, o ca4-,cd * CI cn ;-,., o, al p. cct C) --. $ c> 0 '''''' O,p..0.,. f 4 $..,.4 ;.I 4., al al 0 0 ci.) a) 0 r..4.z ;-. rn...ri ca 4) cd. C) E CD c), ;4 4.rti E.42 CI CD.., CO ni "t7., ;"'' d.) o.e E ;0 Q -- o - ) 0.4 rti 4),,. - t-cs c3 "Ell /'' :+' 0 PE... cd 0 """' 0 ci.) 8 E '' 's' El c".p F:.: ri) rn W C.. X x gl4 4 cš-ad 2? c4 0 Ç.T CD th r., C:D VZ r., ,-.) E 0 ci)

107 85 Nr. 3. Tømmerfløtingen i 948. Oversikt. En påtenkt omlegging i offentliggjørelsen av statistikken fra skogbruk, jakt og fløting gjør at det vil ta en tid før den fullstendige beretning om fløtingen i 948 kan foreligge trykt. Bearbeidingen er imidlertid avsluttet, og en finner det derfor nødvendig å publisere et sammendrag av de viktigste oppgaver fra flotingsberetningen. Til fløting i 948 var det i alt innmeldt 26,92 mill. stokker tommer til 3,67 mill. 3 og,07 mill. stokker vedtømmer, props og kubb til ca m3. Det samlede innmeldte fløtingskvantum i 948 er beregnet til M3 'mot m3 i 947 og m 3 i 946. Det innmeldte kvantum i 948 var ca. 22 pst. over gjennomsnittet for 0-årsperioden soin er på 3.09 mill. m3, men det utgjør bare ca. 93 pst. av gjennomsnittet for perioden 886 til 945 som er på 4.05 mill. m3. Det innmeldte flotingskvantum 948 distriktsvis. Distrikter Tømmer Stokker n.3 Ved m 3 I alt m3 9 Østlandet 47 og Opplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Riket 948 Riket 947 Riket I 948 begynte snøsmeltingen de fleste steder svært tidlig, og da jorda som følge av tørken i 947 sugde meget av flomvannet til seg, fryktet en for at det kunne bli utilstrekkelig fløtingsvann. Mange steder ble derfor flotingen satt tidlig i gang. Jamn nedbør skaffet imidlertid gode vannforhold hele sesongen. Det var derfor jamt over gode fløtingsforhold. Bare enkelte steder nordpå meldes om liten nedbør og vansker med fløtingen. Flere steder har det vært vanskelig å få nok av øvde fløtere, men fløtingen har likevel gått bra. Det ble svært lite inneliggende tømmer i 948, og de betydelige tømmermengder som lå over fra 947 ble også framfløtt. Det innmeldte tømmer fikk forholdsvis god tørk. Gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk innmeldt tømmer var 0.37 m3 eller det samme som i 947.

108 Ar Flotingsutgifter i alt og fordelt pr. m3. I alt mill. kr. Ore pr. m 3 fløtt virke Brutto Diverse i alt I inntekter Nettoutgifter Ved fløtingen i 948 var det i alt beskjeftiget mann med 3.98 mill. arbeidstimer og en utbetalt lønn av 2.2 mill. kr. Dessuten var det 0 funksjonærer som ble betalt med ca kr. Av arbeidsstokken var fløtere i hovedvassdrag, fløtere i bivassdrag, 657 ved sortering og 267 var båtmannskaper. Den gjennomsnittlige arbeidstid beregnet i dagsverk à 8 timer var for fløtere i hovedvassdrag 43 dagsverk, vekslende mellom 53 i de større vassdrag og 2 i de minste hovedvassdrag. I bivassdragene var den gjennomsnittlige arbeidstid 6 dagsverk. For sorterere var gjennomsnittet 2 og for båtmannskaper 29 dagsverk. Den gjennomsnittlige fortjeneste pr. time veksler noe både etter vassdrag og arbeidets art, men vil for fløtere vesentlig avhenge av hvor stor del av timetallet som faller på, overtidsbetaling. Særlig for de små vassdrag kan dette i enkelte tilfelle bli meget betydelig. Etterfølgende oversikt viser tallene for timefortjenesten i 947 og 948. Stigningen er størst for fløtere i biliassdrag og båtmannskaper med henholdsvis 23.4 og 22.7 pst. For fløtere i hovedvassdrag var stigningen 5.5 pst. og for sortering 0.6 pst. Fløtere i hovedvassdrag Fløtere i bivassdrag Sortering Båtmannskaper Gjennomsnittlig timefortjeneste ved flotingsarbeid. I kr. 2.5» 2.65» 2.93» 2.6 kr >> 3.27» 3.24» 2.65

109 87 Nr. 3. Arbeidskonflikter i 949. Materialet til konfliktstatistikken er siden 945 blitt skaffet til veie ved at Byrået gjennom opplysninger i pressen har konstatert tilfellene av arbeidsstans. Disse opplysninger er så utfylt av vedkommende fagforbund og Norsk Arbeidsgiverforening. I Statistiske Meddelelser nr. 3-5, 949, er det gitt en oversikt over arbeidskonflikter i 948. Tabell. År I Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager Det har vært noe færre konflikter i 949 enn i 948, men tapet av arbeidsdager har vært større. Ved endringen av lønnsnemndloven (lov om arbeidstvister) i februar 949 ble frie tariffoppgjør delvis gjeninnført, og partene kan under visse betingelser gå til lovlig streik eller lockout. I 949 har en hatt flere tilfelle av lovlige konflikter. Et par av disse har omfattet en rekke bedrifter, og selv om de ikke har vært særlig langvarige, har de medført et forholdsvis stort antall tapte arbeidsdager. Det er i statistikken ikke gjort noe skille mellom lovlige og ulovlige konflikter. Kortvarige demonstrasjoner (2-3 timer) er ikke tatt med. Tabell 2 viser konfliktene fordelt kvartalsvis. En har her regnet konfliktene etter den dag arbeidsstansen inntrådte. ( konflikt som begynte i 948 er tatt med i. kvartal). Tabell I Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager. kvartal 2.» 3.» 4. >> Konfliktenes varighet og omfang framgår av tabell 3.

110 Tabel! 3. Varighet I Konflikter I Arbeidere Inntil 7 dager 8-30 dager 3 dager og mer Mer enn halvparten av konfliktene hadde kortere varighet enn en uke, mens 6 konflikter hadde en varighet på, over måned. I 948 var det bare 3 konflikter med så lang varighet. Tabell 4. I Konflikter Arbeidere Under 0 arbeidere 0 49» og mer I alt konfl. 47 Konfliktene fordelt etter tallet på tapte arbeidsdager pst. av konfliktene fant sted ved bedrifter med under 50 arbeidere. (Tab. 4.) Tabell 5. Under og over o o Av tabell 5 framgår at ca. halvparten av konfliktene førte til et tap av under 200 arbeidsdager, mens 9 pst. førte til et tap på over 000 arbeidsdager. De fleste konflikter har også i 949 vært av kort varighet. Som i årene for er de vesentlig oppstått i sammenheng med tariffrevisjoner eller ordning av arbeidsforholdene. Av mer langvarige konflikter kan nevnes streiken ved en konfeksjonsfabrikk i More og Romsdal. Denne tok til i februar 948 og er først lost ved årsskiftet 949/50. Heisemontørene gikk til streik 23. juli 949 på et krav om alderstillegg, og konflikten varte ca. 3 måneder. Ved denne konflikt har en gjort et fratrekk i tallet av tapte arbeidsdager. Heisemontørene stiftet sitt eget andelslag under konflikten, og en har ikke regnet arbeidsdagene i dette laget som tapte, fordi heisemontørene arbeidde i sitt fag. Garveriarbeiderne ved 20 bedrifter gikk til streik 23. august på lønnskrav. Denne streiken varte nesten måned.

111 89 Nr. 3. Streiken ved møbelindustribedriftene omfattet vel 2000 arbeidere. Ca. 46 pst. av det samlede tall av tapte arbeidsdager faller på denne konflikt. I hotell- og restaurantvirksomheten forte kelnerstreiken i Oslo til et forholdsvis høyt tall av tapte arbeidsdager. Konflikten berørte direkte 468 mann, hvilket gir et tall av tapte arbeidsdager. Imidlertid ble bedriftene nødt til `a stenge, og en har i tabellene også regnet med de arbeidere som indirekte ble berørt av konflikten idet disse ble gående helt arbeidsløse under konflikten.' I offentlig virksomhet har det vært et par streiker av funksjonærer i løpet av hret (bl. a. tollerstreiken i Sør-Norge). Ved enkelte støperier har det vært en del lørdagsskoft, fordi støperiarbeidernes krav om 40 timers uke ikke førte fram ved revisjonen av Arbeidervennloven 9. juli 949. En har ikke regnet lørdagsskoften som streik, og bar ikke oversikt over hvor mange bedrifter og arbeidere dette gjelder. Tabell 6 viser hvilke fag som har vært rammet av arbeidsstans: Tabell 6. Ervervsgrupper I Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager 40 Malm- og metallutvinning 40 Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri 9 i Kjemisk og elektrokjemisk industri Treindustri Papirindustri Lær- og gummivareindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Bygge- og anleggsvirksomhet 6 84 i39 Transport Handel og kontor Hotell- og restaurantvirksomhet Jordbruk og skogbruk i654 Forskjellige bedrifter De fleste tapte arbeidsdager er i treindustrien, mens de fleste konflikter er i jern- og metallindustrien. Streiker i offentlig virksomhet er *sea under forskjellige bedrifter. Det samme er gjort ved streiken ved Vinmonopolets utsalg i Oslo. Det var opprinnelig bare 40 funksjonærer streiken angikk, men disse satt i nøkkelstillinger slik at utsalgene måtte stenge under konflikten.

112 Konkurser og akkordforhandlinger åpnet i og Apnede konkurser. Riket I alt. Herav etter akkordforh Byer Bygder Ake. r Riket je- ) Byer. selskap t Bygder.. 25 Åpnede akkordforhandlinger. Riket I alt. Byer.. Bygder.. Aksie _ sels. kap Riket... B yer.. Bygder ,3) Av dette 8 ved Akeravdelingen av Oslo skifterett. I 948 var tallet : Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandling) og akkordforhandlingsboer Gj.snitt A. Selvstendig ncerings-. drivende ) Handel Bygder Byer f A/S Andre f A'S Andre ) Industri, gruver og håndverk Bygder Byer 3 Gårdbrukere, skogeiere, gartnere, småbrukere m. v.... 4) Skipsfart og hvalfangst... 5) Privatbanker 6) Sparebanker 7) Andre selvstendig næringsdrivende Gi A/S B. Offentlige og private Andre funksjonærer og arf A'S beidere Andre C. Ukjent stilling ) Omfatter bare den egentlige v ar eh a ndel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer, vognmenn o..). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirmaer o.. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveier o. I. 3) Omfatter videre hønserier, oppdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o.. Meierier og ysterier hører derimot under industri.

113 9 Nr. 3. Drukkenskapsforseelser i 949. Tallet på, drukkenskapsforseelser, alkoholforbruket og Vinmonopolets detaljsalg av brennevin har i de senere år vært: Drukkenskapsforseelser Riket Bygder' Byer' Oslo' Andre byer med, lovlig br.- vinssalg 949 Byer uten lovlig br.- vinssalg Vinmon. Det lovdetalj- lige salg av alkoholbr0e0nonietvrie2n if00rbk obruk Fra. januar 948 ble Aker herred innlemmet i Oslo by. Det var ca. 500 forseelser i Aker i Vare. 3 Ren alkohol. 4 Foreløpige tall. Da eksp ortølet ble gitt fri i mars 949, førte dette til at forbruket av alkohol i øl gikk sterkt opp. Også det hele lovlige alkoholforbruk ble, som tabellen viser, litt større i 949 enn i 948 etter de foreløpige beregninger. Vinmonopolets detaljsalg av brennevin gikk derimot ned fra 948 til 949, og det beregnede forbruk av alkohol i brennevin og vin ligger 2 pst. lavere i 949 enn i 948. Også tallet på drukkenskapsforseelser i riket har gått ned, om enn ikke fullt så meget, nemlig med 7.5 pst. Nedgangen var særlig stor i Oslo, 3.7 pst. I de andre byer med lovlig brennevinsomsetning gikk tallet ned med 4.2 pst. og i bygdene med 4.8 pst. Derimot er det en liten stigning i byene uten lovlig brennevinsomsetning'. Sett i forhold til folkemengden ligger tallet for riket nå lavere enn i de siste 3 årene før krigen. Bevegelsen i tallene på drukkenskapsforseelser i de enkelte landsdeler i løpet av året vil en se av følgende: Drukkenskapsforseelsenes bevegelse i løpet av 949. Landsdeler Bygdene Oslo Andre byer med lovl. brennevinssalg Byer uten lovl. brennevinssalg Endringsprosent, fratrukket den sesongvanlige,. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. ± 5 ± ±6 0 ±4 2 ±5 + 0 ± 3 Dette skyldes mest en enkelt av byene, Porsgrunn, hvor det var 392 forseelser i 949 mot bare 248 i Mediantall for årene

114 I 2. kvartal steg altså tallet sterkere enn vanlig i bygdene og Oslo. Men en kan ikke uten videre sette denne forbigående stigning i forbindelse med eksportølet. Bevegelsen i tallene er altfor forskjellig i de ulike landsdeler. I 4. kvartal er det, som en vil se, nedgang overalt. Av tabell går det fram at bevegelsen i tallet fra 948 til 949 i byene uten brennevinssalg stiller seg gunstigere for forseelser begått av innen bysboende. Tallet på disse forseelser har nemlig gått ned med 9.5 pst. (uten Porsgrunn 0.7 pst.), mens tallet på forseelser av utenbysboende har steget med 7.4 (2.) pst. En liknende forskjell mellom forseelser begått av bosatte innenfor og utenfor kommunen er det også i andre landsdeler, men her er den meget mindre utpreget. Tabell 7 viser at nedgangen i tallet på drukkenskapsforseelser i 949 var særlig stor blant kvinner, nemlig ca. 20 pst. mot bare ca. 7 pst. for menn. Det vanlige er at tallene for menn svinger sterkere enn tallene for kvinner idet de er mer påvirket av konjunkturene. Prosenten av kvinner gikk imidlertid sterkt opp i krigsårene og har senere hatt en tendens til å gå ned igjen. Som en ser er tallene for menn og kvinner i 949 omtrent nøyaktig like store som de var i 939.

115 93 Nr. 3. Tabell. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer Byer Alle forseelser Forseelser begått av innenbysboende Arrestasjoner Byer med lovl. br.- vinsomsetning i Samme unntatt Oslo I Fredrikstad Moss Hamar [ Gjøvik Lillehammer ' Drammen Kongsberg Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Arendal Kristiansand E Stavanger Bergen Trondheim S Bodø :] Narvik Tromso f Andre byer f, Halden Sarpsborg Drøbak Andre Follobyer og Holmsbu Kongsvinger ( Hønefoss Holmestrand t, Andre i Vestfold t Kragerø ( Porsgrunn Skien f Notodden ( Andre i Telemark : Andre i A.-Agder W Andre i V.-Agder Haugesund W Andre i Rogaland ` Ålesund i Kristiansund Florø, Molde : Andre i Trøndelag Andre i Nordland Harstad ' Hammerfest : Vadsø L Vardø Ikke oppgitt for Oslo. 2 Fra. januar 948 ble Aker herred innlemmet i Oslo by. Det var ca. 500 forseelser i Aker i

116 Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i bygdene i de enkelte fylker Bygder (Fylker) Alle forseelser 949 i Forseelser begått av innenbvgdsboende Arrestasjoner Østfold Aker pol.dietr 2 Akershus Resten Hedmark. Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag.. Nordland Troms... Finnmark , Tilsammen.. Unntatt Aker pol.distr i Ikke oppgitt for Aker. 2 I 947 herredene Aker, Asker og Bærum. I 948 og 949 Asker og Bærum politidistrikt. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i enkelte bygdegrupper. Bygdegrupper 4. kvartal 3. kvartal kvartal. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal. kvartal Østfold 2 Vestfold 36 Asker, Bærum og Follo Tils 226 Rest Akershus 0 Hedmark, Oppland. 54 Buskerud 39 Tils 294 Telemark 69 Aust-Agder Rogaland 05 Hordaland Møre og Romsdal 56 Trøndelag 65 Nord-Norge 76 Bygdene

117 95 Nr. 3. Tabell 4. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i de enkelte byer. Byer 4. kvartal 3. kvartal kvartatatal kvar- kvar- kvartal 2. kvartal. kvartal Byer med lovl. br.omsetning Samme unntatt Oslo Oslo Fredrikstad Moss Hamar Gjøvik Lillehammer Drammen Kongsberg Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Arendal Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Bodø Narvik Tromsø Andre byer Halden Sarpsborg Drøbak Andre Follobyer.i Holmsbu Kongsvinger Hønefoss Holmestrand Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn Skien Notodden Andre i Telemark Andre i Aust-Agder" Andre i Vest-Agder Haugesund Andre i Rogalands Ålesund Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndelags Andre i Nordlands Harstad Hammerfest Vadsø Vardø Holmsbu 0, 0, 0, 0, Son 0, 2, 0, 0, og Hvitsten 0, 0, 0, O. 2 Svelvik,,,, Åsgårdstrand 5, 5, 4, 0 og Stavern 0,,, 0. 3 Langesund 0,, 3, 3, Stathelle 0, 4, 2, 4 og Brevik 3,, 3, 5. 4 Risør 2, 5, 6, 9, Tvedestrand 2, 2,, 0, Grimstad 2, 4,, 29 og Lillesand 3, 2, 7, 3. 5 Mandal 36, 46, 42, 23, Farsund 2, 0,, og Flekkefjord 3, 4, 5, 0. Egersund 3, 20, 4,27, Sandnes 49, 43, 37, 42, Kopervik, 3, 6, 8 og Skudeneshavn 2, 0, 0, 0. 7 Florø 2,, 3, 5, og Molde 6, 9, 8, 3. 8 Levanger 4,,, 9, Steinkjer 38, 7, 22, 2 og Namsos 4, 4, 5, 4. 9 Brønnøysund 0, 3, 0,, Mosjøen 3, 2, 8, 4, Mo 4,, 7, 24 og Svolvær 9, 3, 8, 5.

118 Tabell 5. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i årene I , , og kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv ' Bygdene.3 p , ' Oslo Bergen Byene utenfor Oslo Trondheim ' Stavanger Kristiansand Tønsberg, Sandefjord Drammen. og Larvik.,..,., ' Byer med lovl. br.omsetn De andre byer " ' De høyeste kvartalstall i disse år. 2 De laveste kvartalstall i disse år. 3 Fra. januar 948 ble Aker herred innlemmet i Oslo by. Det var ca. 500 forseelser i Aker i 947.

119 97 Nr. 3. Tabell 6. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte måneder 949 i bygdene, byene og enkelte byer. Måned Byene Byer Oslo Byer med lovl. br.vin Byer uten lovl. br.vin Oslo Stavgr. Bygdene Trondheim Bergen Dram. men Januar Februar Mars April Juni Juli August September Oktober November Desember Haugesund Fr.- stad Skien Tønsberg Kr.- sand Narvik Kr.- sund Ålesund Arendal Tromsø Januar Februar Mars April Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 7. Drukkenskapsforseelser fordelt på menn og kvinner,, alle forseelser og arrestasjoner pr. 000 innb. i årene År Menn Kvi nner P st. begått av kvinner Alle forseelser Alle forseelser pr. 000 innb.' Arrestasjoner Arrestasjoner pr. 000 innb.' i Hjemmehørende middelfolkemengde. 2 Foreløpige tall.

120 GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO