TEMA HEFTE Nr. 4 BARN MED FUNKSJONSHEMMINGER I BARNEHAGE OG SKOLE Tunghørte barn Dette heftet tar for seg de områder som er viktige å ha kjennskap til når en har å gjøre med tunghørte barn. Unimed REHAB 1997
FORORD FORORD I 1993 og 1994 ga SINTEF ut fem hefter om barn med funksjonshemminger i barnehage og skole. Heftene ble utarbeidet i samarbeid med sentrale fagfolk på området og finansiert med midler fra Nasjonalt Læremiddelsenter, og SINTEF. Dette heftet om synshemming ble i tillegg delfinansiert av Huseby kompetansesenter. De fem heftene er nå revidert av SINTEF Unimed på oppdrag fra Nasjonalt Læremiddelsenter. Samtidig er det laget en serie med lysark som bygger på heftene, med tanke på å bruke heftene som grunnlag for kurs og opplæring. De viktigste revisjonene er gjort i kapitlene om finansiering og ansvar, der det har skjedd vesentlige endringer i regelverket. Også språklig er det gjort en del gjennomgripende endringer, f.eks. bruker heftene så konsekvent som mulig betegnelsen «barn med funksjonshemminger» istedenfor «funksjonshemmete barn». Der hvor formuleringen blir unødig tung, har vi likevel valgt å beholde den tidligere formen, f.eks. «døve barn» i stedenfor «barn med døvhet». Alle heftene har hovedtittelen «Barn med funksjonshemminger i barnehage og skole». Hefte 1 tar for seg emner og områder som gjelder barn med funksjonshemminger generelt, mens de neste heftene går nærmere inn på spesielle funksjonshemminger og utfordringer i forhold til dette. Hensikten med heftene er å gi informasjon til personer som kommer i kontakt med barn med funksjonshemminger i barnehage og skole og å kunne bidra til økt forståelse i forhold til barn med funksjonshemminger. Innholdet i heftene er i hovedsak rettet mot førskolelærere og lærere. Heftene kan også brukes av fagpersoner i PP-tjenesten, assistenter i barnehage, skole og skolefritidsordning, studenter i relevant utdanning og foresatte til barn med funksjonshemminger. 1
Ulike arbeidsgrupper har deltatt i utformingen av de fem heftene. Ved utformingen av dette heftet om hørselshemminger har fylkesaudiopedagog i Oslo og Akershus Elizabeth H. Glad vært en svært viktig samarbeidspartner. I tillegg har følgende bidratt med nyttige innspill: Siri Skollerud, Briskeby kompetansesenter Anna Valborg Mikkelsen, Fylkesaudiopedagogtjenesten i Buskerud Anne Kristin Drollsum og Vibeke Hillestrøm, Nordbråten barnehage Elizabeth Glad har vært faglig konsulent ved denne reviderte utgaven. SINTEF Unimed/Nasjonalt Læremiddelsenter Oslo, mars 1997 2
INNHOLD INNHOLD HVAVIL DET SI ÅHA NEDSATT HØRSEL?...6 Litt om begrepet hørselshemming Hvordan hører en som har nedsatt hørsel? ÅRSAKER TIL NEDSATT HØRSEL...7 Barn med mellomørekatarr/varierende hørselstap LITT OM AUDIOGRAM...11 Eksempler MULIGE KONSEKVENSER AVNEDSATT HØRSEL...14 Kommunikasjon Sosiale relasjoner TILRETTELEGGING AVSKOLER OG BARNEHAGER...17 Forberedelse til barnehage og skole Tilrettelegging for kommunikasjon Lydmiljø Lysmiljø Plassering Pedagogisk tilrettelegging HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER...24 Høreapparat Teleslynge FM-anlegg HVORDAN KAN MAN FÅ MISTANKE OM ATBARN HAR HØRSELSPROBLEMER?...29 HVEM GJØR HVA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER...30 Førstelinjetjenesten Andrelinjetjenesten Tredjelinjetjenesten Interesseorganisasjoner Henvisningsrutiner SINTEF Unimed 1997 3
INNHOLD FINANSIERING AV HJELPEMIDLER...33 Hjelpemidler til bruk i skolen Hjelpemidler til bruk i hjemmet Hjelpemidler til trening, stimulering eller aktivisering NOEN SENTRALE BEGREP...37 LITTERATUR...39 ADRESSER...41 4
HVA VIL DET SI Å HA NEDSATT HØRSEL? Hva vil det si å ha NEDSATT HØRSEL? Litt om begrepet hørselshemming Hørselshemming er en skjult funksjonshemming, og forekommer i alle aldersgrupper. Ca.10% av befolkningen har nedsatt hørsel. De fleste av disse er tunghørte. De fleste som har nedsatt hørsel, er tunghørte Nedsatt hørsel er først og fremst et alvorlig kommunikasjonsproblem. Konsekvensene av nedsatt hørsel avhenger både av type og grad hørselstap, og av hvordan omgivelsene er tilrettelagt. Omgivelsenes evne til å ta hensyn til barnets behov er vesentlig. Lyd- og lysforholdene spiller også en viktig rolle for hvor godt barnet fungerer i hverdagen. Begrepet hørselshemming omfatter alle som har nedsatt hørsel, fra de med lettere tap til de som er døve. Den pedagogiske situasjonen er ulik for tunghørte og døve. Undervisning og kommunikasjonsform må på mange måter bli forskjellig for disse gruppene. Av den grunn blir det praktisk for pedagoger å bruke betegnelsene tunghørt og døv, i stedet for «sekkebetegnelsen» en person med hørselshemming. Den pedagogiske situasjonen er ulik for tunghørte og døve Hvordan hører en som har nedsatt hørsel? Tunghørte barn faller ofte mellom to stoler, til stor frustrasjon for seg selv og omgivelsene. Ikke er de hørende og heller ikke døve. Nedsatt hørsel gjør det vanskelig å oppfatte sammenhengen i det som sies når andre lydinntrykk forstyrrer. Derfor er minst mulig bakgrunnstøy, tilfredsstillende akustiske lytteforhold og tydelige 5
HVA VIL DET SI Å HA NEDSATT HØRSEL? Det er vanskelig å oppfatte ordene i det som sies Bruk av høreapparat kombinert med munnavlesing øker sjansene for å oppfatte tale betraktelig. munnbevegelser hos de som snakker viktig når en kommuniserer med tunghørte. Mange med nedsatt hørsel kan høre stemmene til de som snakker, men de klarer ikke å skille ut eller oppfatte ordene dersom lytteforholdene rundt ikke er tilfredsstillende tilrettelagt. Tunghørte er en meget uensartet gruppe med ulike grader og former for nedsatt hørsel. Det er stor forskjell på hvordan den enkelte opplever og takler sitt hørselstap. Felles for alle er at de har problemer med å oppfatte det som sies hvis flere snakker samtidig, når der er stor avstand til den som snakker, eller dersom det er bakgrunnsstøy. For mange tunghørte er høreapparatet en stor hjelp, både til å orientere seg om hva som skjer i nærmeste omkrets og til å oppfatte hva folk sier. Men høreapparat er ingen garanti for å få med seg alt. Det er derfor viktig å lese på munnen i tillegg. Da vil syn og hørsel samarbeide, og muligheten til å oppfatte riktig øker betraktelig. Døve kan ikke oppfatte tale ved hjelp av høreapparater. En del døve bruker imidlertid høreapparat for å orientere seg i omgivelsene. Høreapparatet fungerer da først og fremst som et varslingshjelpemiddel, for eksempel at en dør smeller igjen eller noe tungt faller i gulvet. Døve har behov for en visuell kommunikasjon. Mange døve og sterkt tunghørte har derfor tegnspråk som sitt primære språk. Tegnspråk er godkjent som eget språk, og er et visuelt språk med egen grammatikk og setningsstruktur. Myndighetene har nå vedtatt at døve og sterkt tunghørte barn skal få undervisning på tegnspråk dersom barnet har tegnspråk som sitt førstespråk. Undervisningen skal kunne foregå i den vanlige opplæringssituasjonen der barnet bor. Undervisning i spesialklasse for elever med hørselshemming og døveskoler vil fortsatt være et alternativ for noen. 6
ÅRSAKER TIL NEDSATT HØRSEL ÅRSAKER til nedsatt hørsel Ulike årsaker gir forskjellige typer hørselstap. Noen hørselsnedsettelser er lokalisert til det ytre øret eller mellomøret. Andre er lokalisert til den indre delen av øret. Hammer (Malleus) Øregang (Metatus acusticus externus) Ambolt (Incus) Buegangene (Ductus semicirculares) Ansiktsnerve (Nervus facialis) Balansenerve (Nervus vestibularis) Sneglehus (Cochlea) Stigbøyle (Crurastapedis) Trommehinne (Membrona tympani) Stigbøyleplaten i det ovale vindu Runde vindu (Fenestra rotunda) Øretube (-trompet) (Tuba auditiva) Sykdommer som hjernehinnebetennelse, mellomørekatarr (væske i mellomøret) og kusma kan føre til nedsatt hørsel. Andre årsaker er såkalte arvelige hørselstap eller skader fra slag og trafikkulykker. Støy kan også gi alvorlige hørselstap. Skarpe smell og langvarig høy musikk kan føre til både nedsatt hørsel og/eller øresus (tinnitus). Sykdommer og skader som kan medføre hørselstap 7
ÅRSAKER TIL NEDSATT HØRSEL En rakett smeller av i en fotgjenger undergang. Den ene gutten blir skadet. Han ble nesten døv på det ene øret og fikk sterk øresus. 80 % av alle førskolebarn vil få én eller flere episoder av mellomørekatarr og nedsatt hørsel Barn med mellomørekatarr/varierende hørselstap Væske i mellomøret, også kalt mellomørekatarr, sekretorisk ottitt eller varierende hørselstap, er svært vanlig blant barn. Det er først i de senere årene at man har blitt mer oppmerksom på de pedagogiske konsekvensene av å ha et lettere/moderat hørselstap i perioder. Polypper, allergi eller infeksjoner kan være årsak til mellomørekatarr. Behandling kan være medikamentelt og/eller kirurgisk. Allergimedisiner kan redusere opphovnete slimhinner i nese og svelg. På en del av disse barna opereres det inn dren i trommehinnene i ørene én eller flere ganger. Drenene skal rette opp undertrykket i mellomøret og samtidig fungere som en slags Ved forkjølelse er det vanlig at barn har væske i mellomøret, slik at de periodevis får nedsatt hørsel. Det kan være vanskelig å oppdage at barn har mellomørekatarr 8 lufteventil, slik at væskeproduksjonen i mellomøret avtar. Væske i mellomøret eller katarr er vanligvis ikke smertefullt, og kan derfor være vanskelige å oppdage. Mange med varierende hørselstap er heller ikke klar over at de hører dårlig. Det er imidlertid mulig å observere symptomer på væske eller katarr i mellomøret allerede i tidlig småbarnsalder. En del barn med mellomøreproblemer har ofte visse fellestrekk: De kan ha konsentrasjonsproblemer De kan gi inntrykk av å dagdrømme/være i sin egen tankeverden De kan virke isolerte i friminutt eller i sosiale aktiviteter. De spør mye opp igjen
De har TV og radio høyt på De ser mye på ansiktene til dem som snakker De snakker som oftest høyt Væske i mellomøret gjør at lyder dempes betydelig i perioder (varierende hørselstap). Barna hører lyder og tale, men det må en god del konsentrasjon til for å skille ut og oppfatte det som sies. Begreps- og språkutviklingen kan derfor bli betydelig forsinket dersom barnet har langvarige perioder med redusert hørsel. Innlæring av nytt stoff i klassen og barnehagen når barnets hørsel er nedsatt, kan medføre at barnet etter hvert får en del «kunnskapshull». Barn med mellomøreproblemer kan lett bli underytere i skolesammenheng dersom ikke skolen og foresatte er oppmerksomme på problemet. ÅRSAKER TIL NEDSATT HØRSEL Barn kan ha nedsatt hørsel i perioder 9
LITT OM AUDIOGRAM Litt om AUDIOGRAM Det er viktig at førskolelærerne/lærerne som får et tunghørt barn, får informasjon om barnets hørselstap og hvilke praktiske konsekvenser det har. I den forbindelse er det gunstig å kunne lese og forstå barnets audiogram. Et audiogram gir et bilde av et hørselstap Et audiogram eller hørselskurve er en visuell og grafisk framstilling av et hørselstap. Audiogrammet gir altså et bilde av hvor stort hørselstapet er. Vi kan også se hva slags hørselstap vi har med å gjøre. Tonene vi hører eller ikke hører måles i Hertz (Hz). Vi snakker om tonehøyde eller frekvens. Tonehøyden er avhengig av antall svingninger per sekund. Det viktigste området for å kunne oppfatte tale er mellom 500 Hz og 4000 Hz. Bassområdet går fra 125 Hz til 500 Hz. Diskantområdet går opp mot 8000 Hz. En person kan for eksempel høre bra i diskanten, men dårlig i bassområdet. Denne typen hørselstap kalles basstap. En annen person kan høre dype toner godt, men ikke de lysere tonene. Et slikt hørselstap kalles diskanttap. Noen personer hører mørke og lyse toner bra, men har hørselstap i taleområdet (se eksempel 3). Det er likevel viktig å være oppmerksom på at også andre faktorer kan virke inn på hvor godt en person hører, som for eksempel evne til å utnytte hørselsresten, evne til å skille lyder og evne til å munnavlese. Derfor er det viktig at en ikke bare ser på en persons audiogram, men også ser på hvordan personen fungerer i ulike situasjoner i hverdagen. Lydstyrken måles i decibel (db). Hørselen regnes å være normal når hørselstapet ikke er større enn 20 db. Har en et gjennomsnittlig hørselstap på 20-40 db, regnes dette som et lettere hørselstap. 40-60 db er et moderat hørselstap. 60-80 db eller mer anses å være et alvorlig hørselstap. I det følgende skal vi presentere noen eksempler på de vanligste hørselstapene blant barn og unge. 10
LITT OM AUDIOGRAM Eksempler på audiogram EKSEMPEL 1: KRONISK MELLOMØREKATARR Diagnose: Kronisk mellomørekatarr (varierende hørseltap). Audiogram I: mars 1994 Audiogram II: august 1994 Audiogrammene viser hørselsbildet hos en gutt med kronisk mellomørekatarr. Legg merke til hvordan hørselen kan variere over tid. 11
LITT OM AUDIOGRAM EKSEMPEL 2: NEUROGENT HØRSELSTAP (SKIBAKKEFORMET) Neurogent hørselstap (skibakkeformet) Viser et neurogent hørselstap (skibakkeformet) EKSEMPEL 3: NEUROGENT HØRSELSTAP (BASSENGFORMET) Neurogent hørselstap (bassengformet). Tapet er størst i talefrekvensområdet Viser et neurogent hørselstap (bassengformet). Hørselstapet er størst i talefrekvensområdet. 12
MULIGE KONSEKVENSER AV NEDSATT HØRSEL MULIGE KONSEKVENSER av nedsatt hørsel Når en skal kommunisere med tunghørte må en ta i bruk ulike teknikker og hjelpemidler. Det kan dreie seg om hørselstekniske hjelpemidler og fysisk tilrettelegging. Det kan være å bruke kroppsspråk og gester (naturlige tegn). «Tegn som støtte til tale» er i mange tilfeller god støtte i kommunikasjonsprosessen. Tegn som støtte til tale er støttetegn som følger norsk tale- og skriftspråk. Vær oppmerksom på at tegn som støtte til tale ikke er det samme som tegnspråk. Tegnspråk er et eget visuelt språk. Nedsatt hørsel er først og fremst et kommunikasjonsproblem, og har selvfølgelig innvirkning på språket og språkutviklingen til barnet. Det kan være store forskjeller på språket til en lettere/ moderat tunghørt person og en som er døv. Det vil også i de fleste tilfeller være forskjeller i språket til en person med et medfødt hørselstap i forhold til en person som har mistet hørselen etter at språk og tale er innlært. Nedsatt hørsel er et kommunikasjonsproblem Språk er ikke bare tale. Stemme, mimikk og bevegelser er også viktige elementer i samhandling og i en kommunikasjonsprosess. Kommunikasjon Vokalene er de lydene som høres best på lang avstand og har den største tonestyrken. De er lettest å oppfatte, men gir ikke mye mening dersom man ikke får med seg konsonantene i tillegg. Mange konsonanter er vanskelige å høre for tunghørte, spesielt de ustemte. Det er lett å forveksle tilnærmet like konsonanter som Uklar oppfattelse av lydnyansene 13
MULIGE KONSEKVENSER AV NEDSATT HØRSEL Grammatikalske problem Fremmedord og «lånte begrep» Kompliserende for språkutviklingen f.eks. p/b og k/g. Det kan også være vanskelig å oppfatte og/eller skille lyder som sj/kj/s. Barn med nedsatt hørsel har ofte problemer med endelser på entalls- og flertallsord (blomsten blomster). De kan også ha vansker med å skille mellom kjønn, og med å bruke preposisjoner riktig. En del tunghørte strever også med setningsbyggingen. Mange tunghørte har problemer med fremmedspråk som f.eks. engelsk fordi skrivemåten avviker fra norsk. En del lyder vil også være spesielt vanskelige å høre og oppfatte. Det samme problemet oppstår i forbindelse med fremmedord som er tatt inn i det norske språket. Jo større hørselstapet er, jo mer får det innvirkning på barnets språkutvikling. Det vil lette kommunikasjonen om en bruker enkle setninger og konsis uttrykksmåte. Mange barn med nedsatt hørsel trenger målbevisst og aktiv trening av ordforråd og begrepsforståelse. Dersom fremmedord brukes, er det viktig å forklare barnet hva ordene betyr. Det er viktig å oppmuntre det tunghørte barnet til å ta del i samtalen og bruke språket aktivt. En målbevisst og aktiv trening av ordforråd og begrepsforståelse er viktig langt oppover i barnealderen. Sosiale relasjoner En konsekvens av å ikke mestre kommunikasjonssituasjonen er at selvtilliten og selvfølelsen lett får en knekk. Alene blant mange 14
Kommunikasjonssituasjoner i barnehagen eller skolen kan ofte oppleves som utrygge. Barnet kan misforstå eller ikke få med seg det som blir sagt. I større grupper kan det føles som et konstant press å måtte forstå hva de andre sier. Bakgrunnsstøy i lokalene gjør at man ofte må skru ned styrken på høreapparatene. Noen ganger er det nødvendig å slå dem helt av. Resultatet er at kommunikasjonen med omgivelsene blir enda vanskeligere. MULIGE KONSEKVENSER AV NEDSATT HØRSEL Personer med hørselshemming forsøker i blant å skjule sitt hørselstap, og gir inntrykk av at de får med seg mer enn tilfellet er. Det kan være både fristende og lett å forsøke å bløffe sine omgivelser. Dermed tildekkes behovet for nødvendig hjelp. Det er problematisk både for den tunghørte og for omgivelsene når en oppfatter det som sies i noen situasjoner, men ikke i andre Det er viktig at medelever og venner i barnehage, skole og nærmiljø får kunnskap om hvordan de skal kommunisere med tunghørte. For å få til kontakt og felles lek kan det være nødvendig at en voksen er med og tilrettelegger forholdene, f.eks. i friminuttene på skolen og i lekesituasjoner i barnehagen. PPtjenesten i kommunen og fylkesaudiopedagogtjenesten i fylket er behjelpelig med råd, veiledning og informasjon om tilrettelegging av opplæringssituasjoner for barn med nedsatt hørsel. Samtidig er det viktig at omgivelsene ikke «syr puter under armene» på tunghørte. Barn med nedsatt hørsel skal ha plikter og oppgaver i barnehage og skole på lik linje med andre. Man risikerer ellers at barnet fratas muligheten til selvstendighet og ansvar. De nærmeste omgivelsene må lære å kommunisere med tunghørte Det tjener ikke barnet om man «syr puter under armene» på dem 15
TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER TILRETTELEGGING av skoler og barnehager Forberedelsen til barnehagen og skolen må starte i god tid Skolemyndightene er pålagt å legge forholdene til rette Det er nyttig å etablere ansvarsgrupper Forberedelse til barnehage og skole Overgangen til barnehage og mellom barnehage og skole er ekstra viktig når det gjelder barn med særskilte behov. Barnehage- og skolestart for et tunghørt barn må forberedes i god tid før barnet skal begynne. Forberedelsene bør starte minst ett budsjettår i forveien, slik at man har tid til planlegging og budsjettering, samt å forberede førskolelærerne og lærerne som skal ha ansvar for barnet. Kommunen har ansvar for å tilrettelegge undervisningslokalene for elever med hørselshemming. For tunghørte elever er det viktig at lys- og lydforholdene i undervisnings- og oppholdsrom er tilfredsstillende. De akustiske og lysmessige forholdene er helt avgjørende for hvilket utbytte elever med høreapparat får av undervisningen. Når et tunghørt barn skal begynne i barnehage eller skole, må det først vurderes hvilke rom som er lyd- og lysmessig best egnet. Det kan være nødvendig med ombygginger for å få mest mulig bukt med sjenerende bakgrunnsstøy. Fagfolk som kan måle etterklangstiden og foreslå forbedringer, bør kobles inn allerede på planleggingsstadiet, før barnet har begynt på barnehage eller skole. Disse fagfolkene holder vanligvis til på hjelpemiddelsentralene og på kompetansesentrene for hørselshemming. Lysmåling med henblikk på lysforbedrende tiltak er svært viktig og kan utføres av samme faggruppe. Kontakten mellom ulike faggrupper og instanser er viktig. Mange steder opprettes det ansvarsgrupper rundt barnet. Disse gruppene er svært sentrale i arbeidet med å tilrettelegge forholdene for det tunghørte barnet. Ansvarsgrupper bør være sammensatt av representanter fra PP-tjenesten, skolen, barnehagen, audiopedagog/ fylkesaudiopedagog og naturligvis barnets foresatte. For at barnet skal få en best mulig faglig utvikling er det viktig at lærere, førskolelærere og andre ansatte får regelmessig og konkret veiledning og støtte. Fylkes- 16
TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER audiopedagogene og kompetansesentrene kan bistå. Tidlig diagnostisering, medisinsk og hørselsteknisk oppfølging, undervisning og opplæring av barna, og veiledning og støtte til foreldrene er viktig for at barnet skal utvikle seg best mulig ut fra sine evner. Tilrettelegging for kommunikasjon For de aller fleste tunghørte barn vil norsk være deres morsmål, ikke tegnspråk. Imidlertid vil tegn som støtte til talen være et gunstig, og i mange tilfeller nødvendig supplement til hørselstekniske hjelpemidler. En god språkutvikling sikres best ved at man snakker mye til barnet, og at man tar i bruk flest mulig midler i kommunikasjonsprosessen. Tale, tegn som støtte, mimikk og kroppsspråk i tillegg til hørselstekniske hjelpemidler kalles totalkommunikasjon. Mange av talelydene sees ikke på munnen, som d, g, h, j, k, l, n, t. Barnet må derfor drive et aktivt gjettearbeid for å få tak i det som sies. Munnavlesing er ikke bare å forstå tale ut fra munnbevegelser. Det er også å observere og tolke situasjoner, bruke fantasien og å tenke logisk for å få tak i meningen. Husk at ingen kan munnavlese en som snur seg bort. Synet har stor betydning for munnavlesing. Har man mistanke om nedsatt syn, er det viktig at synet undersøkes av øyespesialist. Er synet nedsatt er det viktig å også ta hensyn til dette ved plasseringen og i kommunikasjonssituasjoner. Vi har lett for å snakke i innfløkte setninger uten å ta oss tid til punktum og pauser. Når man kommuniserer med og underviser barn med nedsatt hørsel, er det viktig at vi bruker relativt enkel setningsstruktur og en grei uttrykksform. Bruk korte og enkle setninger, snakk rolig og ta pauser når du snakker med barn med nedsatt hørsel. Få normalthørende er klar over hvilken betydning avstanden har for oppfattelse av det som sies. De som hører normalt er vant med å få med seg det meste som sies i ulike situasjoner. Når det gjelder elever med nedsatt hørsel, vil avstanden fra den talende ha stor betydning for hvor mye de klarer å oppfatte av det som sies. Samtidig bør ikke den som skal bli avlest stå for nær. Det er en fordel å se hele personen, ikke bare hodet. Kommunikasjonen blir bedre om man bruker flere ulike metoder i prosessen Munnavlesing Godt syn viktig ved munnavlesning Setningsstruktur Avstand Vær konsekvent med bruk av mikrofon, også når det gjelder informasjon som ikke er «viktig». Pass på å få tilbakemeldinger fra barnet for å sikre at hun har fått med beskjeder og forklaringer. Det kan være nyttig å skrive opp beskjedene som formidles. Konsekvent bruk av taleforsterker 17
TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER HVA MÅ MAN TA HENSYN TIL Taletempo Den som snakker skal ha et moderat taletempo. Snakker en for fort blir det umulig å skille mellom ordene. Munnbevegelser Munnbevegelsene til den som snakker skal være naturlige og tydelige, men ikke overdrevne. Forklar sammenhengen i situasjoner som kan være vanskelige å forstå. Fortell hva som skjer, det gir trygghet. Snakk tydelig og med normal stemme, det er ikke nødvendig å rope. Stemmeleiet vil derimot ha betydning. Fang oppmerksomheten til den hørselshemmete før du begynner å snakke, ikke stå med ryggen til når du snakker. Bakgrunnstøy er svært sjenerende. Hvis mange snakker i munnen på hverandre blir innholdet vanskelig å oppfatte. Plasser deg slik at det er lys på ansiktet ditt og det du eventuelt skal vise fram. 18
TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER Lydmiljø Årsaken til at vi føler at noen rom er mer stille og behagelige å oppholde seg i enn andre, har bl.a. med rommets akustiske egenskaper å gjøre. Det er tre viktige faktorer som påvirker lydmiljøet i et rom: Etterklang, bakgrunnsstøy og lydisolering. Lang etterklangstid får talelydene til å flyte over i hverandre. Da blir det vanskelig eller umulig å oppfatte tale gjennom høreapparater. Skal et rom ha god akustikk for taleoppfattelse, kreves det kort etterklangstid. Lydisolering kan redusere både lyd som forplanter seg i lufta og lyd som forplanter seg i bygningskonstruksjonene. Harde materialer i vegger, gulv og tak gir lang etterklangstid og ubehagelige akustiske egenskaper. Montering av spesielle lydisolerende plater i taket vil kunne redusere dette. Støy er et stort lydmiljøproblem for tunghørte. Ofte kan lyder som normalthørende ikke plages av, være svært slitsomme for høreapparatbrukere. Bakgrunnsstøy øker kravet til konsentrasjon. Dette fører til at en fort blir sliten og uopplagt. Støy fra for eksempel ventilasjonsanlegg er plagsomt for alle som bruker høreapparat. Lydforbedrende tiltak PRAKTISKE TIPS På skoler med åpne romløsninger bør en forsøke å hindre at støy fra en gruppe forstyrrer andre grupper. Bokhyller, skap etc. kan kles med lydabsorberende plater. Gulvbelegget har også mye å si for lydkvaliteten i rom. Heldekkende tepper eller vinylbelegg med lyddempende materiale på undersiden hjelper til å minske skrapelyder og annen støy. Tekstiler og gardiner virker også noe støydempende. Harde, glatte flater reflekterer lyden. Tykk mineralull eller åpning ut i det fri absorberer lyden. Plast- eller gummihylser kan tres på bord-, pult- og stolbein. Kraftige smell fra dører og vinduer kan reduseres ved å lime tetningslister mellom dør og karm. 19
TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER Lysmiljø Lysforholdene spiller en viktig rolle når man avleser munnen. I opplæringssituasjoner med «tradisjonell» plassering av pulter på rekker, bør eleven sitte forholdsvis langt framme ved vindusrekka. Da vil lyset fra vinduet falle på ansiktene til læreren og medelever. Dette vil gjøre munnavlesning lettere for eleven med hørselshemming. Også når pultene er plassert i hestesko er det viktig at eleven sitter med ryggen til vinduene på grunn av lysforholdene i undervisningsrommet. Rommene som brukes av tunghørte barn og unge, bør ha ekstra godt lys som ikke blender. Både plansjer og tavler må være godt belyst. Lyset må falle på ansiktet til den som snakker. Det gjør munnavlesingen lettere for den tunghørte. Gode lysforhold gjør munnavlesingen lettere for den tunghørte 20
TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER Plassering Undervisning og samvær i mindre grupper demper bakgrunnstøyen og gjør munnavlesing lettere. Klassestørrelsen bør ikke overskride 15 elever. Av hensyn til avlesingsmulighetene er det en fordel for elever med nedsatt hørsel at klassen sitter i hesteskoform. Fra en slik posisjon vil eleven kunne ha best mulig oversikt over hvem som snakker osv. Barnet vil ha gode muligheter for å munnavlese flere, og kan også lettere følge med i diskusjoner. Førskolelæreren/læreren bør så mye som mulig ha ansiktet vendt mot eleven som hører dårlig. Ikke snakk mot tavla eller veggen, da får ikke eleven mulighet til å munnavlese. Pedagogisk tilrettelegging Det er viktig å forklare ord og uttrykk som kan tenkes å være ukjente for eleven. Bruk hele setninger slik at den tunghørte lærer ordene i en riktig sammenheng. Forklar ord og begreper og stimuler til deltakelse La eleven bruke språket aktivt i undervisningen. Gjenfortelling av tekster er fin trening til å formulere seg muntlig og om mulig frigjøre seg fra de opprinnelige tekstene. Bildebruk i lyrikk og prosatekster og abstrakte begreper kan være vanskelig for elever med nedsatt hørsel. Mange vil trenge ekstra hjelp for å beherske dette. Visualisering og konkretisering av stoff og innhold er en viktig støtte for eleven. Tunghørte barn må konsentrere seg mer enn normalthørende og blir derfor lettere slitne og ukonsentrerte. Rollespill og dramatisering er fint både med tanke på å visualisere innholdet og for å trene begreper og ordforråd. Individuelle lærereplaner skal utarbeides for alle elever som får spesialundervisning. Disse planene er et hjelpemiddel for å tilrettelegge en tilpasset opplæring for eleven, men de er også dokumentasjon på hvilke tiltak som planlegges og gjennomføres. Individuelle læreplaner skal evalueres hvert halvår. I de tilfellene hvor en ansvarsgruppe er opprettet rundt eleven, bør drøfting og evaluering av tiltakene i planen gjøres i ansvarsgruppa. Visualisering Individuelle læreplaner Hjelp til utarbeiding av individuelle læreplaner kan førskolelæreren/læreren innhente fra f.eks. PP-tjenesten, fylkesaudiopedagogen, kompetansesenter for hørselshemming eller eventuelt fra reiselærertjenesten for elever med hørselshemming i kommuner der dette finnes. 21
TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER Rett til utvidet eksamenstid (ungdomsskolen) Elever med funksjonshemming har rett til utvidet eksamenstid. Dette gjelder også for elever med hørselshemming. Det er egne regler for dette. Rektor ved din skole kan fortelle om det. 22
HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Hørselstekniske HJELPEMIDLER Når det gjelder å ta i bruk tekniske hjelpemidler må disse vurderes nøye av fagfolk. Det kan bli dyrt å gjøre anskaffelser og endringer som i ettertid viser seg å være lite hensiktsmessige eller egnet. Det er liten hensikt å gå til anskaffelse av teleslynge til en tunghørt elev som ikke har nytte av høreapparat. Ulike hørselstap gir ulike muligheter for å oppfatte lyd. Det er derfor behov for individuelle løsninger både når det gjelder teknisk og pedagogisk tilrettelegging. Det som passer for en, passer kanskje ikke for en annen. Ofte kan det være nødvendig å ta i bruk flere ulike typer hjelpemidler. Individuell tilpassing er nødvendig Bruk av hørselstekniske hjelpemidler bør bli en naturlig del av dagliglivet både for den tunghørte og for førskolelæreren og læreren. Det er viktig at det tekniske utstyret brukes konsekvent. Ansatte i skoler og barnehager kan ha nytte av å sette seg inn i hva som finnes på markedet og hvordan utstyret skal benyttes. PP-tjenesten, fylkesaudiopedagogen eller ansatte på kompetansesentrene kan gi informasjon og veiledning. Høreapparat Mange er av den oppfatning at bare barnet utstyres med høreapparat, så er alle hørselsproblemer løst. Dessverre er det ikke så enkelt. Et høreapparat er et hjelpemiddel som forsterker lyden slik at den blir hørbar for den med nedsatt hørsel. Høreapparatet er i prinsippet bygd på samme måte som et høyttaleranlegg, og er satt sammen av de samme hovedkomponentene. Selv om mange tunghørte har god nytte av høreapparat, finnes det også noen som har liten nytte av å bruke et slikt hjelpemiddel. 23
HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Høreapparat forsterker ALL lyd Et høreapparat kan være en uvurderlig hjelp i hverdagen, både til å orientere seg om hva som skjer i nærmeste omkrets og til å oppfatte hva som sies. Høreapparatet er et kjempefint hørselsteknisk hjelpemiddel, men det kan aldri erstatte normal hørsel. Selv et bra fungerende høreapparat har sin begrensning. Et normalt øre evner å redusere plagsom bakgrunnsstøy og uønskete lydsignaler. Et høreapparat forsterker all lyd. I tillegg blir lydbildet forvrengt. Mikrofon Bend Styrkekontroll MT bryter Slange Propp Batterikasse Det finnes mange ulike typer høreapparat Mange tunghørte får utdelt høreapparat, som regel etter grundig undersøkelse ved en hørselssentral eller øre-nese-hals-spesialist. Høreapparatene finnes i mange ulike utgaver og modeller, alt etter brukernes hørselstap og motoriske ferdigheter. De vanligste typene er nå bak-øret-apparater (ørehengere) og alt-i-øretapparater (hele apparatet sitter i ørekanalen). Å venne seg til å bruke høreapparat krever både tid og tålmodighet, og kan ta opp til et halvt år eller mer. Bak-øret-apparat (ørehenger) Alt-i-øret-apparat (concha-apparat) Alt-i-øret-apparat (kanal-apparat) 24
Høreapparatet er best egnet dersom omgivelsene er rolige. Avstanden mellom høreapparatbrukeren og den som snakker må ikke være for stor. Mulighet for munnavlesing er viktig. I mange undervisningssituasjoner vil den tunghørte også ha bruk for andre hørselstekniske hjelpemidler. En må med jevne mellomrom kontrollere at høreapparatet virker som det skal. Er det i orden skal det hyle når det tas ut av øret og styrken skrus opp. Apparatet skal imidlertid ikke hyle dersom proppen er riktig plassert i øret. Er lyden i et høreapparat for svak eller helt borte, er de vanligste feilene at batteriet er utladet eller satt i feil. Slangen eller proppen kan også være tilstoppet av ørevoks eller vann (ofte kondens). Dette er enkle feil som lett kan ordnes. HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Høreapparat egner seg best i rolige omgivelser Hvordan skal lyden i et høreapparat være? Teleslynge En teleslynge sender trådløse signaler direkte inn i høreapparatet. Den består av en ledningssløyfe som legges langs gulv- eller taklisten. En teleslynge forsterker lyden fra ønsket lydkilde samtidig som den reduserer virkningen av bakgrunnsstøyen i omgivelsene. Via mikrofon sendes trådløse signaler direkte inn i høreapparatet. Nesten alle høreapparater har en bryter merket med M og T. Ved vanlig bruk skal den stå på M. Når teleslynge benyttes skal den stå på T. Noen høreapparater har en MTinnstilling. Når denne er innkoplet benyttes både mikrofon og teleslynge samtidig. Da oppfanges lyd fra rommet, samtidig som man får inn den som snakker i mikrofonen tydelig. Teleslynge kan benyttes av flere samtidig. De kan være bærbare eller fast installert i et rom. Teleslynge forsterker ønsket lydkilde og reduserer bakgrunnstøy Når en lytter på en teleslynge som er riktig innstilt skal lyden være klar, tydelig og med riktig og jevn styrke. En teleslynge består av en ledningssløyfe som legges langs gulvlisten 25
HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Et FM-anlegg kan man bære på seg FM-anlegg (trådløs mikrofon og mottaker) FM-anlegg er også ofte benyttet i undervisningsøyemed. FManlegg overfører talesignaler ved hjelp av radiobølger og benyttes mye i skoler for å forbedre lyden ved lang taleavstand. Rekkevidden for en slik sender er mellom 50 og 200 meter. Hvis det bare er en tunghørt elev, kan signalene sendes direkte til vedkommede. Eleven kan bære på seg en FM-mottaker som sender lydsignalene videre til høreapparatet over en minislynge som bæres rundt halsen eller ved direkte kopling til høreapparatet. Er det flere elever, kan det være en billigere løsning å bruke et teleslyngeanlegg. FM- og teleslyngeutstyr må brukes konsekvent i samtale- og undervisningssituasjoner. Det skal ikke være opp til barnet å minne om at det skal tas i bruk. Det er viktig å kontrollere teleslynge- og FM-anleggene jevnlig. Barnet sier ikke alltid selv fra om feil på anlegget. Vanlige feil er at lyden faller inn og ut eller at det er en masse «knitrelyder» på linja. Teleslynge- og FM-anlegg uten lyd forekommer også. En årsak til det er at en har glemt å lade senderen/mottakeren. Disse må stå kontinuerlig til lading også i helgene. Det mest anvendelige utstyret i undervisningssituasjonen er kombinasjonen av et fastmontert teleslyngeanlegg og et bærbart FM-anlegg. Fordelen med et bærbart system er at man kan bevege seg fritt i et område uten at kvaliteten på lyden blir dårligere. Ulempen er at brukeren, den eleven med hørselshemming, må bære en liten mottaker på seg. En liten minislynge rundt halsen er koplet til mottakeren, som ofte er festet i beltet eller lomma eller rundt halsen i en liten sele. Ved å benytte en fastmontert teleslynge slipper brukeren å ha på seg mottakeren. Imidlertid vil en fastmontert teleslynge begrense seg bare til klasserommet der slyngen er montert. FM-anlegg. Lærer med FM-sender, elev med FM-mottaker, halsslynge og høreapparat 26
På barne- og ungdomsskoler brukes FM-anlegg ofte i spesialrom der det ikke er fastmontert teleslynge i rommet. På videregående skoler er det mest vanlig med bærbare FM-anlegg fordi elevene ofte skifter rom. HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER 27
TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER Hvordan kan man få mistanke om at barn har HØRSELSPROBLEMER? Det å oppdage nedsatt hørsel hos barn kan være vanskelig. Symptomene kan lett overses og/eller forveksles med andre problemer. Tidspunktet for konstatering av nedsatt hørsel er viktig, slik at man kan legge forholdene til rette så tidlig som mulig. Kjennskap til symptomer på hørselsproblemer øker mulighetene for å identifisere det Ofte er det foreldrene som først fatter mistanke om hørselsproblemer hos barnet i tidlig alder. Det kan likevel hende at nedsatt hørsel ikke diagnostiseres før det har gått en tid, kanskje ikke før barnet er begynt i barnehage eller skole. Dette gjelder innlysende nok, særlig for lettere og moderate/varierende hørselstap. For førskolelærere og lærere er det viktig å ha kjennskap til symptomer på tunghørthet. Nedenfor er det listet opp en del symptomer som kan være tegn på tunghørthet. Men vi vil presisere at det ikke er sikkert at barn som har en eller flere av disse symptomene er tunghørte. Stagnasjon i språkutviklingen For kraftig eller for svak stemmebruk hos barnet Barnet stirrer på ansiktet til den som snakker Barnet spør ofte om å få gjentatt det som blir sagt TV, radio o.l. står høyt på Uttalefeil Begrenset ordforråd Uklar oppfatning av begreper Usikker setningsstruktur. Barn med nedsatt hørsel kan også ha problemer med f.eks. å: Uttrykke egne tanker Delta i gruppesamtaler fordi det innebærer mye støy og gjør munnavlesing vanskelig Gjøre seg forstått og forstå det som sies Problemer med å oppfatte lyd eller tale i bakgrunnsstøy. Dersom man får mistanke om at et barn hører dårlig, må man kontakte helsesøster, skolehelsetjenesten eller legesenter. Det er viktig at foreldrene får informasjon og hjelp så tidlig som mulig. 28
HVEM GJØR HVA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER HVEM GJØR HVA offentlige etater og instanser Når man har fått et tunghørt barn i skolen eller barnehagen, er det viktig å vite noe om hvor man kan søke hjelp, hvilke instanser og etater som er aktuelle å ta kontakt med. Det er også viktig å vite litt om hvordan man bør gå fram for å skaffe hjelpen, hvilke henvisningsrutiner som gjelder. Før eventuelle hjelpetiltak settes i gang, må barnet henvises til PP-tjenesten som er sakkyndig instans. Tilleggsressurser (T-timer) kan det bare søkes om dersom det foreligger skriftlig godkjenning fra barnets foresatte. PP-tjenesten lager en anbefaling om antall timer/ressurser på bakgrunn av utredninger som er foretatt på barnet. Det er vanlig at barnehage, skole og PP-tjenesten samarbeider om saken. Henvisnings- og samarbeidsrutinene kan variere fra fylke til fylke og også innad i fylkene. Mange av de kommunale, fylkeskommunale og statlige instansene og etatene har gode samarbeidsrutiner. Ved å kontakte hjelpeapparatet lokalt, kan man få kjennskap til rutinene. Førstelinjetjenesten KOMMUNEHELSETJENESTEN Kommunehelsetjenesten er gjerne de en melder fra til hvis man har mistanke om nedsatt hørsel hos et barn. Her kan det utføres enkle screening- og hørselstester, og de vil eventuelt henvise til spesialisttjeneste. Den lokale helsetjenesten samarbeider med PPtjenesten og hjelpemiddelsentralen, fylkesaudiopedagogen og hørselssentralene i fylket. Førstelinjetjenesten KOMMUNEN/SKOLEMYNDIGHETENE Kommunenhar ansvar for at barn og unge med hørselshemming får et tilrettelagt undervisningstilbud. Pedagogisk-psykologisk 29
HVEM GJØR HVA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER tjeneste (PP-tjenesten) er en del av kommunens førstelinjeansvar. PP-tjenesten er sakkyndig instans på kommunalt nivå. Tildeling av tilleggsressurser (T-timer) til et tilrettelagt undervisningstilbud kan bare skje etter anbefaling fra PP-tjenesten. Når barnet begynner på videregående skole, tar fylkeskommunen over ansvaret for å tilrettelegge opplæringssituasjonen. Her vil eleven komme i kontakt med PP-tjenesten for videregående opplæring. TRYGDEKONTORENE Trygdekontorene i kommunene kan bistå personer med hørselshemming med å få kontakt med de rette instansene i hjelpeapparatet. Trygdekontorene gir informasjon om de rettighetene man har ifølge «Lov om folketrygd». SOSIALKONTORENE Barn og unge med hørselsproblemer kan ha nytte av støttekontakter. Det er gjerne sosialkontorene som formidler denne tjenesten. Andrelinjetjenesten Andrelinjetjenesten HØRSELSSENTRALENE Hørselssentralene utreder pasienten og setter eventuelt i gang medisinsk behandling og/eller tilpassing av høreapparat. Sentralene kan søke om anskaffelse av hørselstekniske hjelpemidler. En del hørselssentraler har audiopedagog som kan bidra med audiopedagogisk hjelp og veiledning. HJELPEMIDDELSENTRALENE Hjelpemiddelsentralene er statlige, underlagt Rikstrygdeverket. Det finnes hjelpemiddelsentraler i alle fylker. De fleste har en hørselsavdeling. Sentralene formidler hørselstekniske hjelpemidler som for eksempel teleslynger, forsterkertelefon og varslingsanlegg for telefon, dørklokke, brannalarm osv. Hjelpemiddelsentralene har bl.a. kompetanse på tilrettelegging av akustiske forhold. Hjelpemiddelsentralene foretar også hjemmebesøk, noe som hørselssentralene neppe har kapasitet til. FYLKESAUDIOPEDAGOGENE Fylkesaudiopedagogene er tilknyttet skoleverket. Mange av fylkesaudiopedagogene er tilknyttet Statens Utdanningskontor i fylket. Andre har fylkeskommunal tilknytning. Fylkesaudiopedagogene skal samarbeide med PP-tjenesten, hørselsentralen, hjelpemiddelsentralen og kompetansesentrene. Fylkesaudiopedagogene gir råd og veiledning til barn og unge med hørselshemming, til foreldre og foresatte, til pedagogisk personale i barnehager og skoler og andre aktuelle fagfolk i saker som gjelder organisering og tilrettelegging av tilbudet til personer med hørselshemming. 30
HVEM GJØR HVA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER Tredjelinjetjenesten KOMPETANSESENTRENE Det er i dag seks kompetansesentre for hørselshemming i Norge. Sentrene kan ha både regionale og landsdekkende oppgaver, rettet mot personer med hørselshemming i alle aldre. Tredjelinjetjenesten Kompetansesentrene skal ha ansvar for tre hovedområder: 1) Konsultativ virksomhet som blant annet omfatter utredning, diagnostisering, rådgivning og veiledning, faglig utviklingsarbeid, informasjonsarbeid og læremiddelarbeid. 2) Spesialpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid 3) Korttidstilbud for barn og unge og/eller helårsundervisning av elever. På spesialskolene for elever med hørselshemming som er tilknyttet kompetansesentrene, bor mange av elevene på internat i skoleåret. Dette gjelder først og fremst døve elever. AUDIOPEDAGOGER Mange lærere har i dag spesialpedagogikk i grunnutdanningen. De som har tatt videreutdanning innen feltet hørselshemming (2.avdeling spesialpedagogikk), kalles audiopedagoger. Audiopedagoger arbeider i skoleverket, i barnehager, på hjelpemiddelsentraler, på hørselssentraler eller på statlige kompetansesentre. ARBEIDSRÅDGIVNINGSKONTORENE Arbeidsrådgivningskontorene i fylkene kan gi råd i forbindelse med overgangen fra skole til arbeidsliv. Noen av disse har spesialkompetanse på hørselshemming. Dette gjelder for kontorene i Bergen, Trondheim og Oslo. I Oslo finnes Senter for yrkesmessig attføring (SYA) som utgjør det største og bredeste tilbudet til denne gruppa arbeidssøkere. Interesseorganisasjoner Vi har to store interesseorgansiasjoner for hørselshemmede i Norge: Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund. Begge organisasjonene har lokalforeninger mange steder i landet. Ved å kontakte disse organisasjonene kan pedagogisk personale og andre få aktuell informasjon og oversikt over aktuelle kurs som arrangeres. Familier med barn med hørselshemming får vite om aktuelle kurs, og får også muligheter til å bli kjent med andre i samme situasjon. Begge organisasjonene har foreldreforeninger rundt om i Norge. Mange foreldre er medlemmer i begge forbundene. En del steder finnes det også ungdomsforeninger for ungdom med hørselshemming. Skole og utdanning har vært viktige arbeidsområder for begge organsisasjonene. Hørselshemmedes Landsforbund Norges Døveforbund 31
HVEM GJØR HVA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER Hensvisningsrutiner Henvisningsrutinene kan variere noe fra fylke til fylke. Når et barn skal henvises videre til en instans som for eksempel PPtjenesten eller fylkesaudiopedagogtjenesten, må foreldrene gi sitt samtykke til henvisningen. De foresatte skal kunne uttale seg og være med i prosesen hele veien. De foresattes uttalelser er viktige i vurderingen av hvilke tiltak barnet har behov for i opplæringssituasjonen. PP-tjenesten har ansvaret for barn i både førskole- og grunnskolealder når det gjelder spesialpedagogiske tiltak. Dette innebærer at kommunen har plikt til å sørge for et tilpasset spesialpedagogisk opplegg for barnet, dersom det etter sakkyndig vurdering er behov for dette. Sakkyndigheten ligger hos PP-tjenesten. Henvisning til kompetansesenter eller fylkessynspedagog skal formelt gå fra skolekontor/pp-tjenesten. Nye tilmeldinger kan også komme fra helsetjenesten, men bør samtidig meldes PPtjenesten. Barn under skolepliktig alder og barn med hørselshemminger i grunnskolen har rett til spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er avhengig av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Kommunen må i hvert tilfelle fatte vedtak om dette. Vedtaket kan påklages. Det er viktig å huske på at foreldrene må gi sitt samtykke til henvisningen, at de skal kunne uttale seg og være med hele veien. Foreldrenes uttalelser skal være viktige i vurderingen av hva barnet trenger. 32
FINANSIERING AV HJELPEMIDLER FINANSIERING av hjelpemidler Hjelpemidler til bruk i skolen Som hjelpemiddel regnes ethvert teknisk og ergonomisk hjelpemiddel som kan bidra til å redusere elever med funksjonshemmingers praktiske problemer knyttet til skolesituasjonen. Herunder hører ikke læremidler. Skolen, som oftest eies av kommunen eller fylkeskommunen, skal finansiere hjelpemidler til skole inklusive hjelpemidler som læreren bruker i sin undervisning av eleven. Skolen har ansvar for bygningsmessige endringer som er nødvendige for å gjøre barnehagen og skolen tilgjengelige. Det gjelder bl.a. inventar, akustikkmålinger og tiltak for å bedre akustikken og atkomst til bygninger, toalett, klasserom osv. Kommunen eller fylkeskommunen har ansvar for tolkehjelp i undervisningen. Folketrygden skal finansiere hjelpemidler som elever med funksjonshemminger bruker i skolen. Det gjelder også hjelpemidler som brukes i hjemmet for at eleven skal kunne gjøre lekser. Folketrygden overtok dette ansvaret fra 1. januar 1997. Rikstrygdeverket har utformet retningslinjer for dette. Dette finansieringsansvaret gjelder elever i grunn- og videregående skole, barnehagebarn, herunder barn i spesialbarnehage, og lærlinger. Dersom vilkårene er til stede etter at eleven har avsluttet skolegangen, vil hjelpemidlene kunne følge ungdommen videre i hjemmet, under videre utdanning eller i arbeid. En stor del av hjelpemidlene i skolen vil være datautstyr med programvare og diverse tilpassinger og spesialutstyr avhengig av funksjonshemmingens art. Av hensyn til elever med funksjonshemminger er det viktig at finansieringsansvaret for datautstyr ikke blir delt opp på flere instanser. Når det er Skolens ansvar Folketrygdens ansvar Datautstyr 33
FINANSIERING AV HJELPEMIDLER nødvendig og hensiktsmessig med individuelt tilrettelagt datautstyr for et barn, enten i barnehage, skole eller hjem, bør det gis stønad til selve datautstyret og til alle komponenter som er nødvendige av hensyn til funksjonshemmingen. Det skal kunne gis stønad til datautstyr til barn med funksjonshemminger i barnehage og skole dersom det kan dokumenteres at slikt utstyr er nødvendig og hensiktsmessig for at eleven skal kunne tilegne seg undervisningen og gjøre hjemmelekser. Det bør eventuelt kunne gis stønad til bærbar datamaskin dersom dette vurderes som mest hensiktsmessig. Datautstyr til dyslektikere Etter de tidligere reglene har dyslektikere oftest fått avslag på krav om stønad til datautstyr fordi utstyret hovedsakelig skulle brukes til skolearbeid og at behovet ut over dette ikke var stort nok. Når folketrygden nå har overtatt ansvaret for skolehjelpemidlene, er det folketrygden som har ansvaret for datautstyr, både på skolen og til skolearbeid hjemme. Det vil si at det kan gis stønad til datautstyr til dyslektikere dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig for at eleven skal bli satt i stand til å motta undervisning og gjøre sine hjemmelekser. Dersom det til barnehagebarn eller skoleelever søkes om programvare til bedring av den alminnelige funksjonsevnen i hjemmet, skal kravet behandles etter reglene i melding nr. 5/90 til kapittel 5. Arbeidsstoler, balansestoler, spesialbord, spesialstol og liknende Andre hjelpemidler To sett hjelpemidler Ansvar for skade på hjelpemidlene 34 I utgangspunktet har skolen ansvar for vanlige møbler. For en del barnehagebar og elever er det nødvendig enten å bruke spesialmøbler eller møbler med reguleringsmuligheter, bremseutstyr eller andre andre tilpassinger. Folketrygden skal etter de nye reglene ta ansvaret for hele møbelet dersom eleven på grunn av funksjonshemming trenger annet møbel enn det skolen selv har utstyrt seg med til alle barn. Videre bør det kunne gis stønad til tilsvarende hjelpemiddel i hjemmet. Mindre hjelpemidler som brukes i undervisningen, f.eks. linjal, blyant, bøker, leker, spill eller utstyr for trening, stimulering og aktivisering, utstyr til sport, gymnastikk og svømming vil vanligvis finnes som en del av skolens eget utstyr.det skal bare gis stønad fra folketrygden til slike hjelpemidler når funksjonshemmingen nødvendiggjør annet utstyr enn det de andre barna bruker. Også for denne typen hjelpemidler gjelder det at det ikke skal forekomme noen ansvarsdeling mellom kommune/ fylkeskommune og folketrygden. Reglene om to sett hjelpemidler blir på samme måte som de hittil har vært, det vil si at det kan gis to sett hjelpemidler ett i barnehagen eller på skolen og ett i hjemmet, dersom det ikke er hensiktsmessig å bringe hjelpemiddelet med seg. Ved skade på hjelpemidlene i skolen vil folketrygden være ansvarlig etter samme regler som for andre hjelpemidler, det vil si at trygden er selvassurandør.
Kommunen og fylkeskommunen har fortsatt et ansvar for kartlegging av hjelpemiddelbehovet og søknad om hjelpemidler til folketrygden. Det må foreligge legeerklæring som inneholder diagnose, funksjonsbeskrivelse og en sakkyndig vurdering. Skolen har ansvar for formidling av hjelpemidlene, opplæring og oppfølging i bruk av dem og tilrettelegging av undervisningen for elever med funksjonshemminger. Hjelpemiddelsentralen er et ressurs- og kompetansesenter på hjelpemidler og hjelpemiddelformidling og vil kunne bistå med råd og veiledning. FINANSIERING AV HJELPEMIDLER Hjelpemidler til bruk i hjemmet Det kan være aktuelt å benytte samme hjelpemiddel både på skolen og hjemme. Det kan også være aktuelt at skolen foretar opplæring og opptrening, helt eller delvis, i bruk av et hjelpemiddel som skal benyttes i hjemmet. Skolens formidlingsfaglige ansvar En del hjelpemidler som er med på å løse de praktiske problemene i dagliglivet, kan bli dekket av folketrygden etter søknad. Det er nødvendig å beskrive hvilke praktiske problemer funksjonshemmingen innebærer og hvordan hjelpemidlet kan avhjelpe det praktiske problemet. Det kan også være nyttig å beskrive hvorfor det er viktig for brukeren å få løst dette problemet. Dersom en slik begrunnelse er vanskelig å formulere, så ta kontakt med fagfolk i kommunen (terapeuter, pedagoger etc.) som har erfaring med slike søknader. Det eller de hjelpemidlene som det søkes økonomisk støtte for, må avhjelpe en funksjonshemming, og være nødvendige og hensiktsmessige for at eleven med psykisk utviklingshemming skal kunne klare å løse praktiske problemer i dagliglivet eller bli pleiet i hjemmet. Det finnes ingen liste over hjelpemidler som dekkes av folketrygden. Personer med synshemming kan, på linje med andre med funksjonshemminger, få innvilget hjelpemidler av folketrygden dersom funksjonshemmingen nødvendiggjør bruken av dem. Om brukeren vil få dekket et hjelpemiddel av folketrygden, er bl.a. avhengig av om eleven har varig funksjonshemming, hvilket problem eleven har, om hjelpemidlet som det søkes om avhjelper problemet og om det er viktig at dette problemet blir løst. Hvilke hjelpemidler dekkes av folketrygden? Dersom man er usikker på hvilket hjelpemiddel som er hensiktsmessig, kan man søke folketrygden om å få låne hjelpemidler til utprøving. Barn med funksjonshemminger kan inntil fylte 18 år få låne hjelpemidler til trening/stimulering og aktivisering. 35