STUDIEPLAN KRLE 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold: Et overordnet mål for KRLE i lærerutdanningene er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Samtidig skal emnet forberede studenten til undervisning i fagets emner på trinn 5-10. Alle temaene i emnet skal bidra til at studentene utvikler profesjonalitet i møte med verdimangfold, religiøst mangfold og kulturelt mangfold i skolen og samfunnet for øvrig. Barn og unges perspektiver og utvikling, medvirkning og rettigheter står sentralt. Emneplanen for KRLE1a bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 (2016), og må ses i sammenheng med KRLE1b. Disse to delene på til sammen 30 studiepoeng gir en grunnleggende innføring i hovedtemaene i faget. Faget består i grunnskolen av tre hoveddeler: 1) kristendommen (Bibelen, kristendomshistorie, kristen tro og etikk, kristent mangfold), 2) andre religioner (hinduisme, buddhisme, jødedom, islam, sikhisme), 3) filosofi og etikk (etiske grunnspørsmål og modeller, områdeetikk med relevans for elevgruppen, menneskerettigheter, humanisme). Disse tre hoveddelene skal i grunnskolelærerutdanningen vektes tilnærmet likt som i grunnskolen. I KRLE i grunnskolelærerutdanningen er en fjerde hoveddel fagdidaktikk, som det arbeides med både som et eget tema og integrert i de andre temaene i emnet. I fagdidaktiske refleksjoner vektlegges i hovedsak overordnede problemstillinger i forbindelse med fagets rolle i et stadig mer pluralistisk samfunn, men også grunnleggende ferdigheter, samarbeid (skole-hjem og annet), konkrete arbeidsmåter og refleksjon over egen praksis. Hoveddel 1 (kristendommen) og deler av hoveddel 2 (jødedommen og islam) står sammen med fagdidaktikk i fokus i KRLE1a, mens de andre temaene preger KRLE1b. Det faglige innholdet bygger på forskningsfag som religionsvitenskap og filosofi. Studiet som helhet er rettet inn mot å være lærere i KRLE for 5-10. trinn. Studiet er nettbasert og oppgaver og arbeidsformer vil bærer preg av dette. Derfor må studenter på dette studiet ha god internett-tilgang og datautstyr som gir mulighet for kommunikasjon både ved hjelp av lyd og bilde. Læringsutbytte: Kunnskap har kunnskap om læreplanen i skolen og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge har grunnleggende kunnskap om KRLE-fagdidaktikk har kunnskap om jødedom, islam og kristendom, herunder Bibelen, ulike retninger og historisk bakgrunn
2 har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, etikk, ritualer og andre praksiser, kunst og estetikk i de tre religionene har kunnskap om religion- og livssynsmangfold i Norge, herunder samisk historie og religion. har kunnskap om forskning omkring barn og unges forståelse av religion, livssyn og etikk med vekt på ungdomstrinnet Ferdigheter kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i KRLE kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer grunnleggende ferdigheter kan bruke IKT som et verktøy i undervisningen i KRLE-faget kan samtale med elevene og deres foresatte om etiske, livssynsmessige og religiøse spørsmål i forbindelse med elevenes skolegang kan reflektere over sitt ansvar som KRLE-lærer både i undervisningssituasjoner, i skolens øvrige virksomhet, og i skolens nærmiljø, med vekt på den kompetansen det er behov for i forbindelse ungdomskultur Generell kompetanse kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold Læringsaktiviteter: Kunnskapsstoff i emnet arbeides med gjennom studentaktive læringsmetoder i undervisning, i tillegg til gjennom selvstudium. IKT vil bli brukt aktivt i studiet og studentene vil få oppgaver som handler om bruk av IKT i grunnskolens KRLE-fag. Skriftlige ferdigheter, kritisk tenkning og analytiske ferdigheter øves gjennom skriftlige arbeidskrav og refleksjonsnotater. Muntlige og praktiske ferdigheter øves i seminarframlegg og i dialogisk undervisning. Ferdigheter knyttet til undervisning i faget og elevsamtaler øves i kollegaveiledning og arbeidskrav i tilknytning til praksis i faget. Semesterplanen viser når det er satt av tid til de ulike læringsaktivitetene. Planen legges fram av emneansvarlig faglærer ved studiestart og justeres i samråd med studentene og de andre faglærerne Praksis: Det er ikke ordinær praksis som del av studiet, men studentene skal på ulike måter prøve ut arbeidsformer i grunnskolen
3 Deltakelse/obligatoriske arbeidskrav: For å kunne fremstille seg til eksamen, må studenten ha deltatt på obligatoriske samlinger på nett og ha fått godkjent 4-5 arbeidskrav, (gjennomført/levert i henhold til semesterplan) pensumliste planlegging/gjennomføring av ekskursjoner og undervisningsopplegg i grunnskolen deltagelse i obligatoriske seminarer, både med muntlige framlegg og respons på andres framlegg individuell veiledning i tilknytning til oppgaver skriftlige obligatoriske oppgaver Utgifter: Utgifter til eventuelle ekskursjon betales av studentene selv. Vurderingsformer: Skriftlig eksamen på 4 timer med tilsyn eller i eksamenssystemet Wiseflow. Eksamensoppgaver hentes fra pensum og/eller oppgaver skrevet underveis i semesteret. Graderte karakterer (A-F). Eksamen kan der det er mulig bli tilbudt i nærhetene av den enkelte students bosted. Hjelpemidler til eksamen: Ingen Modul 2 Faglig innhold: Et overordnet mål for KRLE i lærerutdanningene er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Samtidig skal emnet forberede studenten til undervisning i fagets emner på trinn 5-10. Alle temaene i emnet skal bidra til at studentene utvikler profesjonalitet i møte med verdimangfold, religiøst mangfold og kulturelt mangfold i skolen og samfunnet for øvrig. Barns perspektiver og utvikling, medvirkning og rettigheter står sentralt. Emneplanen for KRLE1b bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 (2016), og må ses i sammenheng med KRLE1a. Disse to delene på til sammen 30 studiepoeng gir en grunnleggende innføring i hovedtemaene i faget. Faget består i grunnskolen av tre hoveddeler: 1) kristendommen (Bibelen, kristendomshistorie, kristen tro og etikk, kristent mangfold), 2) andre religioner (hinduisme, buddhisme, jødedom, islam, sikhisme), 3) filosofi og etikk (etiske grunnspørsmål og modeller, områdeetikk med relevans for elevgruppen, menneskerettigheter, humanisme). Disse tre hoveddelene skal i grunnskolelærerutdanningen vektes tilnærmet likt som i grunnskolen. I KRLE i grunnskolelærerutdanningen er en fjerde hoveddel fagdidaktikk, som det arbeides med både som et eget tema og integrert i de andre temaene i emnet. I fagdidaktiske
4 refleksjoner vektlegges i hovedsak overordnede problemstillinger i forbindelse med fagets rolle i et stadig mer pluralistisk samfunn, men også grunnleggende ferdigheter, samarbeid (skole-hjem og annet), konkrete arbeidsmåter og refleksjon over egen praksis. Deler av hoveddel 2 (hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet m.m.) står sammen med hoveddel 3 (filosofi og etikk) og hoveddel 4 (fagdidaktikk) i fokus i KRLE1b, mens de andre temaene preger KRLE1a. Det faglige innholdet bygger på forskningsfag som religionsvitenskap og filosofi. Studiet som helhet er rettet inn mot å være lærere i KRLE for 5-10. trinn. Studiet er nettbasert og oppgaver og arbeidsformer vil bærer preg av dette. Derfor må studenter på dette studiet ha god internett-tilgang og datautstyr som gir mulighet for kommunikasjon både ved hjelp av lyd og bilde. Læringsutbytte: Kunnskap har kunnskaper om hinduisme, buddhisme og sikhisme, herunder særlig ulike retninger i dag, men også historisk bakgrunn har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, etikk, ritualer og andre praksiser, kunst og estetikk i hinduisme, buddhisme og sikhisme har kunnskap om nyreligiøsitet og religions-, livssyns- og verdipluralisme i dagens samfunn blant annet i lys av ungdomskultur har kunnskap om filosofi med vekt på nyere tid, etikk og menneskerettigheter har basiskunnskap om religioners forståelse og forhold til menneskerettigheter har kunnskap om didaktiske utfordringer, særlig i tilknytning til å undervise om østlige religioner, filosofi og etikk har kunnskap om profesjonsetiske utfordringer for lærere i grunnskolen har kunnskap om humanismen som livssyn og idé- og verdistrømning Ferdigheter kan bruke IKT som verktøy i undervisningen i KRLE-faget kan benytte etisk grunnlagsteori på elevorientert områdeetikk kan lede filosofiske samtaler og andre muntlige aktiviteter kan bidra til tverrfaglig virksomhet der KRLE-faget hører naturlig inn kan forstå og håndtere etisk mangfold kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn og unge, religion og livssyn kan drøfte hvordan skolen skal tilrettelegge for utvikling av medborgerskap og menneskerettigheter med særlig vekt på ungdomstrinnet.
5 Generell kompetanse kan samarbeide med elever, kolleger, foresatt og aktører i lokalmiljøet kan gjøre greie for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene kan bidra til å skape dialog og gjensidig forståelse mellom ulike religioner og livssyn Læringsaktiviteter: Kunnskapsstoff i emnet arbeides med gjennom studentaktive læringsmetoder i undervisning, i tillegg til gjennom selvstudium og ekskursjoner. Skriftlige ferdigheter, kritisk tenkning og analytiske ferdigheter øves gjennom skriftlige arbeidskrav og refleksjonsnotater. Muntlige og praktiske ferdigheter øves i seminarframlegg og i dialogisk undervisning. Ferdigheter knyttet til undervisning i faget og elevsamtaler øves i kollegaveiledning og arbeidskrav i tilknytning til praksis i faget. Semesterplanen viser når det er satt av tid til de ulike læringsaktivitetene. Planen legges fram av emneansvarlig faglærer ved studiestart og justeres i samråd med studentene og de andre faglærerne Praksis: Det er ikke ordinær praksis som del av studiet, men studentene skal på ulike måter prøve ut arbeidsformer i grunnskolen Deltakelse/obligatoriske arbeidskrav: For å kunne fremstille seg til eksamen, må studenten ha deltatt i obligatoriske undervisningssamlinger på nett og ha fått godkjent 3-4 arbeidskrav, (gjennomført/levert i henhold til semesterplan) pensumliste deltagelse i eventuelle ekskursjoner deltagelse i obligatoriske seminarer, både med muntlige framlegg og respons på andres framlegg individuell veiledning i tilknytning til oppgaver skriftlige obligatoriske oppgaver Utgifter: Utgifter i forbindelse med evt. ekskursjoner betales av den enkelte student. Vurderingsformer: Muntlig eksamen. Maksimum 30 minutter. Graderte karakterer (A-F). Temaer fra emneplan og/eller godkjente oppgaver levert i løpet av semesteret. Studentene kan ut fra angitte forutsetninger søke om å få avlegge den muntlige eksamen via internett. Hjelpemidler til eksamen: Ingen