VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valstyret Møtestad: 1. etg., Samfunnshuset Dato: 22.05.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn i vestebylen på rådhuset til møtet vert halde. Side1
VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. Sak PS 3/14 Deltaking i forsøk med røysterett for ungdom som blir 16 eller 17 år i 2015 Side2
Politiskesaker Side3
Politiskesaker Side4
VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Inger-Johanne Johnsen Arkivsak nr.: 2014/709 Arkivkode: 010 Utvalsaksnr Utval Møtedato 2/14 Valstyret 13.05.2014 24/14 Ungdomsrådet 14.05.2014 3/14 Valstyret 22.05.2014 Kommunestyret 22.05.2014 DELTAKING I FORSØK MED RØYSTERETT FOR UNGDOM SOM BLIR 16 ELLER 17 ÅR I 2015 Handsaming: Leiar Mathilde S. Eiksund vil ha fyljande argument med i saka: Om ungdommen i Volda får høve til å stemme ved lokalval, vil det bli meir merksemd rundt valet og stemmetalet vil bli høgre. Ei slik ordning kan føre til at fleire unge sett seg inn i valet og blir meir engasjerte og aktive innanfor lokalpolitikken. I Volda reiser mange ut av bygda i etter å ha fylt 18 år, då har dei ikkje eit like stort behov for å stemme ettersom dei ikkje vil bli i kommunen dei neste åra. Sidan også mange av studentane reiser heim til sin kommune for å stemme der, blir valgresultatet påverka av den eldre generasjonen i stor grad. Ved å gi ungdom frå 16 år røysterett ved lokalval, kan dette verke inn på valreslutata på ein ny måte der ungdom kanskje ikkje er like prega av tradisjon og bekjente når dei stemmer. Dermed kan kanskje andre saker komme fram i lyset. Røysting: Alternativ 2. vart samrøystes vedteke. Argument frå leiar Eiksund vart samrøystes vedteke. Vedtak i Ungdomsrådet - 14.05.2014 Volda kommune ønskjer å delta i forsøk med røysterett for ungdom som blir 16 og 17 år i 2015. Om ungdommen i Volda får høve til å stemme ved lokalval, vil det bli meir merksemd rundt valet og stemmetalet vil bli høgre. Side5
Ei slik ordning kan føre til at fleire unge sett seg inn i valet og blir meir engasjerte og aktive innanfor lokalpolitikken. I Volda reiser mange ut av bygda i etter å ha fylt 18 år, då har dei ikkje eit like stort behov for å stemme ettersom dei ikkje vil bli i kommunen dei neste åra. Sidan også mange av studentane reiser heim til sin kommune for å stemme der, blir valgresultatet påverka av den eldre generasjonen i stor grad. Ved å gi ungdom frå 16 år røysterett ved lokalval, kan dette verke inn på valreslutata på ein ny måte der ungdom kanskje ikkje er like prega av tradisjon og bekjente når dei stemmer. Dermed kan kanskje andre saker komme fram i lyset. Handsaming: Odd A. Folkestad kom med slikt framlegg: Saka vert utsett i påvente av handsaming i ungdomsrådet. Røysting: Utsetjingsframlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak i valstyret 13.05.2014: Saka vert utsett i påvente av handsaming i ungdomsrådet. Administrasjonen si tilråding: Alternativ 1: Volda kommune vel å takke nei til invitasjon til å delta i forsøk med røysterett for ungdom som blir 16 og 17 år ved kommunestyrevalet i 2015. Alternativ 2: Volda kommune ønskjer å delta i forsøk med røysterett for ungdom som blir 16 og 17 år i 2015. Uprenta saksvedlegg: Rapport: stemmerett for 16-åringar: www.samfunnsforskning.no/publikasjoner/rapporter/2014/2014-1 Side6
Saksopplysningar: Kommunal- og moderniseringsministeren inviterer kommunane til å søkje om å få delta i forsøk med røysterett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valåret ved kommunestyrevalet i 2015. Omlag 20 kommunar vil bli valt ut til å delta i forsøket. Omkring halvparten av desse skal veljast frå dei kommunane som var med på forsøket i 2011. Volda kommune deltok som kjent ikkje den gong. Forsøket vil berre gjelde kommunestyrevalet, ikkje fylkestingsvalet. Alle krav til røysterett ved kommunestyreval vil gjelde, med unntak av lova sitt krav om at veljaren må ha fylt 18 år innan utgangen av valåret med andre ord: 16 og 17 åringane vil få røysterett. Forsøket opnar imidlertid ikkje for å endre den nedre aldersgrensa for å vere valbar. Dvs at for å vere valbar til kommunestyret, må listekandidaten vere fylt 18 år i løpet av valåret. Søknadsfristen for å søke om å få delta i forsøket er sett til 1. juni 2014. Når departementet skal velje ut kommunar til å delta på forsøket, blir det lagt vekt på følgjande: Det blir tatt sikte på at både store, mellomstore og små kommunar skal delta. Det blir lagt vekt på geografisk spreiing slik at alle landsdelar er representert. Variasjon i den politiske samansetjinga av kommunestyret, dvs at det bør vere ei spreiing av kommunar etter politisk farge. Her er utgangspunktet ordføraren sitt parti. Variasjon i alderssamansetjing i kommunen, målt i andel befolkning i kommunen som er under 30 år. Det er viktig at kommunen i sin søknad opplyser om tilhøva knytt til desse kriteria. Forsøket vil bli evaluert. Det er derfor ein forutsetnad at kommunen er villig til å gje opplysningar som er relevante for forsøket til den institusjonen som får i oppdrag å evaluere forsøket. Vurdering: Forsøket i 2011 er evaluert av Institutt for samfunnsforskning. Resultatet er samla i Rapport 2014:01. Her er nokre stikkord frå rapporten: Dei unge røyster i mindre grad enn vaksne veljarar, men i større grad enn unge veljarar i 20-årene. Dei kommunane som har gjennomført ei målretta satsing for å informere og mobilisere unge veljarar, har også dei mest røystevillige unge. 16- og 17-åringar har lågare interesse og mindre kunnskap om politikk enn 18- og 19- åringar, men her er det snakk om gradsforskjell. Den yngste veljargruppa har mindre politisk kunnskap og lågare politisk interesse enn dei som er litt eldre, men er likevel meir røystevillige. Dei unge røyster ikkje nemneverdig annerleis enn vaksne veljarar. Dersom målsettinga er å styrke demokratiet på sikt og redusere sosial ulikskap i valdeltakinga er det truleg ikkje nok å gje dei unge moglegheita til å røyste. Vi må også kvalifisere dei til å ta røysteretten i bruk. Mange partilag i forsøkskommunane involverte ungdom i nominasjonsprosessen og fekk fram mange unge kandidatar, men forskjellen mellom kommunane er betydelige. Det er ein klar forskjell på samansetjinga av listene og samansetjinga av kommunestyra ved at det er større del unge i kommunestyra enn på listene. Den delen av representantane som er veljarvalde (:dei som blei vald inn på grunn av veljarane sine endringar på røystesetelen) er betydelig større blant unge enn blant eldre representantar. Denne tendensen er aller sterkast blant forsøkskommunane. Side7
Dei som er 18 år eller eldre, og som uansett har røysterett, er klart imot ei senking av røysterettsalderen. Blant dei som er direkte berørt av senking av røysterettsalderen er det noko meir støtte til ei slik endring. Berre blant 16- og 17-åringane i forsøkskommunane er det eit fleirtal for å gje 16-åringar røysterett. Gruppa av veljarar som får røysterett som følgje av forsøket, er den einaste gruppa som forskarane har identifisert, der fleirtalet går inn for ei senking av røysterettsalderen. Ved forrige forsøk søkte 143 kommunar om å delta. 20 ble vald ut, fire av desse deltok samtidig i forsøk med elektronisk røysting over internett. Antal røysteberettiga 16- og 17- åringar i forsøkskommunane varierte frå 29 (Osen) til 3144 (Stavanger). Valdeltakinga blant den aktuelle aldersgruppa var i gjennomsnitt 57,8 %. I evalueringsrapporten kan vi mellom anna lese: «Flere kommuner, og særlig de med høy valgdeltakelse blant forsøksvelgerne, har etablert både lokale og sentrale nettverk av aktører som ivaretar ulike kompetanseområder. De kommunene som oppgir at involvering av ungdom og/eller skole har vært omfattende, synes gjennomgående å være mest fornøyd med gjennomføringen av forsøket som helhet. Eksemplene fra Marker og Kautokeino samt Stavanger og Ålesund tydeliggjør dette poenget. At forsøksvelgere i Marker og Stavanger stemte i tydelig større grad enn i de to andre kommunene, synes å henge sammen med de nettverksressursene på flere nivåer man evnet å etablere. I Kautokeino og Ålesund fant man mindre grad inngangsporten for å informere eller involvere de unge velgerne.» Utfordringa ved å delta i forsøk blir å oppnå tilstrekkeleg kontakt med den aktuelle målgruppa for gi informasjon om demokrati og val og samtidig sette inn ulike mobiliseringstiltak som kan auke viljen til å delta i valet. Alternativt kan Volda kommune delta i forsøket utan å gjere spesielle tiltak retta mot denne aldersgruppa ut over det vi gjer for dei andre veljarane. I staden kan vi be den vidaregåande skulen om å ha eit spesielt fokus på demokrati og val i si samfunnsfagundervisning. Evalueringsrapporten påpeiker at dersom målsettinga er å styrke demokratiet på sikt og redusere sosial ulikskap i valdeltakinga er det truleg ikkje nok å gje dei unge moglegheita til å røyste. Vi må også kvalifisere dei til å bruke røysteretten. Den vidaregåande skulen i Volda har mange elever frå andre kommunar. Disse vil ikkje vere målgruppe dersom berre Volda blir med i forsøket. I skuler eller klasser der det er ein høg andel av elevar frå andre kommunar, vil det kunne svekke den generelle interessa for å bli veljar. Ungdomsrådet har uttalt at dei ynskjer Volda kommune ser på moglegheita for at 16- og 17- åringar i Volda kan få høve til å røyste ved kommunevalet i 2015. Då ungdomsrådet handsama saka i sitt møte 8. juni 2013, røysta 7 for nedsett røysterettsalder og 2 røysta mot. Vi har to moglege val: a) vi kan takke ja ved å sende inn søknad, eller b) vi kan takke nei til invitasjonen om å delta i forsøk. Dersom det blir aktuelt å søke, må det utformast ein søknad som svarer på dei fem kriteria departementet vil legge til grunn i si vurdering av søknaden. Dei fire første er reine faktaopplysningar. Det femte, grunngjeving og motivasjon for å delta i forsøket, er det kommunen må legge vekt på. For å melde seg som søkjar må kommunen ha tru på at 16- og 17-åringar bør få røysterett. Side8
Dersom vi meiner at det ikkje er rett å senke alderen for røysterett, om så berre for lokalval, vil konsekvensen bli å takke nei til at Volda skal vere forsøkskommune. Ved kvar seinking av alderen for røysterett var argumenta mot dette i stor grad fokusert på veljarane sin mognad og forståing av politikk. Det har også vore lagt vekt på at det må vere samsvar mellom når ein er myndig, når ein er valbar og røysterettsalder. Til det første om dei unge sin politiske mognad seier evalueringsrapporten at vi ikkje sikkert kan seie i kva grad manglande mognad og kognitiv utvikling eller politikken si form og innhald er årsaka til dette. Svaret er samansett, men det er ei kjensgjerning at den politiske dagsorden i stor grad er prega av saker som er lite relevante for 16- og 17-åringar, peikar rapporten på. Til det andre samsvar mellom ulike aldersgrenser har det ved alle endringar i røysterettsalder frå 1898 til 1946 vore ulike aldre for når ein hadde røysterett, var myndig og om ein var valbar. Det har med andre ord meir vore regelen enn unnataket at det har vore ulik alder for røysterett, valbarheit og myndigheit. Dersom Volda kommune skal vere med på forsøket, vil det truleg bli ganske avgjerande om det blir etablert ein eigen prosjektorganisasjon. Men dette vil i så fall bli ressurskrevjande, og spørsmålet er om Volda kommune har midlar til dette, slik den økonomiske situasjonen er no. Alternativet er at vi nyttar den vanlege organiseringa vi har når det gjeld førebuing og gjennomføring av val, og at vi oppfordrar vidaregåande skule og ungdomsråd til å engasjere seg i valet og informere best mogleg om det. Vurdering og konklusjon: Saka om Volda kommune skal søkje om å få bli med i forsøket eller ikkje, blir lagt fram for valstyret. Dersom valstyret meiner saka bør bli avgjort av kommunestyret, må saka leggjast fram i kommunestyret sitt møte 22. mai. Saka blir lagt fram med to alternative innstillingar: Alternativ 1 er å takke nei til å delta i forsøket, medan alternativ 2 er at Volda kommunen skal søkje om å få delta. Dersom kommunestyret vel alternativ 2, må det utformast ein søknad som svarer til dei fem kriteria som er sett. Økonomiske konsekvensar: Valteknisk har nedsett røysterettsalder ingen økonomiske konsekvensar. Førebuing og gjennomføring av valet vil ikkje bli påvirka av om 16- og 17-åringar blir tatt inn i manntalet. Det vil få nokre praktiske konsekvensar for dei som skal motta røystingane i vallokalet når det skal gå føre seg to val på same tid der forsøksgruppa berre deltar i det eine: kommunestyrevalet. Dersom valstyret (evt. kommunestyret) meinar deltaking i forsøket skal gjennomførast slik det er skissert, vil det ikkje innebere vesentleg ekstra kostnader. Dersom det blir forventa at det skal bli gjennomført spesielle aktivitetar ut over det som høyrer til gjennomføringa av valet for øvrig, vil det innebere økonomiske konsekvensar. Dette er det ikkje mogleg å kalkulere før det er avklart kva aktivitetar og tiltak som skal gjelde, dersom kommunen blir valt ut til å bli forsøkskommune. Inger-Johanne Johnsen Side9
leiar servicekontoret Utskrift av endeleg vedtak: Servicekontoret for evt. vidare arbeid Side10