Ved opprop kl. 17.14 var det 30 representanter til stede og møtet kunne settes.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 REFERAT FRA VELFERDSTINGSMØTE FOR VELFERDSTINGET I OSLO Dato: 31. MARS 2008 Tid: mandag 17.14 21.56 Sted: Rådsalen, Administrasjonsbygningen Blindern Ved opprop kl. 17.14 var det 30 representanter til stede og møtet kunne settes. Følgende var til stede under møtet: BI 1. Henrik Stang Ås 2. Anders Stedding Kristiansen Fra 17.31 3. Stein Andresen 4. Silje Iversen 5. Malin Iren Haug 6. Susanne Iversen Sandvær Moderat Gruppe 7. Torgeir Hoffmann Vara: Daniel Heggli Rugaas 8. Maria Kjelbye Vara: Jon Christian Brekke 9. Haakon Riekeles 10. Naomi Ichihara Røkkum Kom 17.41, frem til det, vara: Erlend Bruer 11. Sten J. Ånnerud Venstrealliansen 12. Olivia Salles Til 21.45 13. Oddne F. Johnsen 14. Margrethe Gustavsen 15. Victor Shammas Til 21.45 16. Solveig Tesdal Til 21.45 17. Torbjørn Gjefsen Vara: Mina Off 18. Ingvild Skogvoll 19. Anders Rindal Fakultetslistene 20. Ingvild Brox Kielland 21. Anja Sletten 22. Junjie Cao 23. Eivind Løvaas 24. Silje Gjerp Møller-Stray Vara: Erik S. Evans 25. Charlotte M. Østby 26. Iris Øiesvold Sosialdemokratene 27. Tor Ivar Hansen 28. Emil Stoltenberg 29. Idar Brekke 30. Øyvind Skorge 31. Line Hoem Vara: Stine Minde til 21.30 32. Cecilie Maria Sundrehagen Vara: Ingrid Aune Grøn Liste 33. Morten Edvardsen Fra 18.04 34. Rikke Kjølen Side 1 av 22

57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 Liberal Liste 35. Magnus Solvi Hoen Blå Liste 36. Christoffer Kjelsberg Vara: Peter Schwartz fra 19.00 Menighetsfakultetet 37. Hanne Marie L. Pedersen-Eriksen Til 21.25 Kunsthøgskolen 38. Katrine Kildal Norges Musikkhøgskole 39. delegat ikke valgt Norges Idrettshøgskole 40. Øystein bråthen Norges Veterinærhøgskole 41. Toni Erkinharju Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo 42. Gudmund S. Rebnord Øvrige (med tale- og forslagsrett) Fredrik Øren Refsnes, AU Marianne Høva Rustberggard, AU Lene Hopland Bergset, AU Guro Svenkerud Fresvik, AU Solveig Tesdal, AU Sigurd Berg, KK Egil Heinert, HS Linn K Pettersen, HS Øyvind Gjengaar, HS Inge Carlén, HS Sak 1a) Valg av ordstyrere og referent AU innstilte på følgende personer: Iselin Ruud Goksøyr og Susanne Skjørberg som ordstyrere, og Mariann Fossheim som referent Vedtak: AUs innstilling godkjent Sak 1b) Godkjenning av innkalling Ingen merknader Vedtak: Innkalling godkjent. Sak 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan Forslag fra AU: Side 2 av 22

113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 Saksliste V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrere og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsseminar 9. og 10. februar V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Delstyrenes orienteringer O 2d) Medieundersøkelse O 2e) Kristian Ottesen prisen O 2f) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon 3a) Vedtektsendringer V 3b) UFO-V D VT 04 Politikk 4a) Miljøpolitisk dokument V 4b) Psykisk helse V 4c) Studenter og r us D VT 05 Økonomi Ingen saker VT 06 Valg 6a) Valg til Kontrollkomité V 6b) Suppleringsvalg Arbeidsutvalget V VT 07 Eventuelt TIDSPLAN 17.00 17.20 Møtestart med opprop 1a) Valg av ordstyrere og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsseminar 1e) Godkjenning av valgprotokoller 17.20 17.45 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Delstyrenes orienteringer Side 3 av 22

167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 2d) Medieundersøkelse 2e) Kristian Ottesen prisen 2f) Andre orienteringer 17.45 18.30 4a) Velferdstingets miljøpolitikk 18.30 19.00 4b) Psykisk helse 19.00 19.30 Pause m/bespisning 19.30 19.45 4c) Studenter og rus 19.45 20.15 6b) Suppleringsvalg AU 20.15 20.45 3a) Vedtektsendringer 6a) Valg til kontrollkomité 3b) UFO-V Vedtak: Dagsorden og tidsplan vedtatt. Sak 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsseminar 9. og 10.februar. Vedtak: Referatet ble godkjent. Sak 1 e) Godkjenning av valgprotokoller. Valgprotokoller fra Universitetet i Oslo: innstilles godkjent. Vedtak: Valgprotokollen ble godkjent. Sak 2a) Arbeidsutvalgets orienteringer AU v/ Fredrik Refsnes orienterte i tillegg til den skriftlige orienteringen som lå vedlagt sakspapirene. Det var ingen spørsmål til AU. Sak 2b) Hovedstyrets orienteringer Hovedstyret v/ Øyvind Gjengaar orienterte i tillegg til den skriftlige orienteringen som lå vedlagt sakspapirene. Det var to spørsmål til Hovedstyret. Øyvind varte på spørsmål. Sak 2c) Delstyrenes orienteringer Sveinung Holien orienterte fra Akademikastyret i tillegg til den skriftlige orienteringen som lå vedlagt sakspapirene. Det var ingen spørsmål til orienteringen. Sak 2d) Medieundersøkelse Innledning v/ Marianne H. Rustberggard Det var ingen spørsmål til innledningen. Sak 2e) Kristian Ottesen-prisen Side 4 av 22

222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 Det var ingen innledning, bare en kort oppfordring fra Hovedstyret om å nominere kandidater. Sak 2f) Andre orienteringer Erlend Sand Bruer orienterte fra Kulturstyret i tillegg til orienteringen som lå vedlagt sakspapirene. Heine Skipnes orienterte fra Studentparlamentet. Stine Møller Nilsen orienterte fra Norsk Studentunion. Sak 4a) Velferdstingets Miljøpolitikk Innledning v/ Guro Svenkerud Fresvik Det var ingen spørsmål til innledningen. Eyvind Danielsen fra Fremtiden i Våre Hender ble innvilget tale- og forslagsrett i denne saken. Det var en debatt. Velferdstingets miljøpolitikk 1.0 Bakgrunn Velferdstinget i Oslo er et representativt velferdspolitisk organ for ca 40.000 studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). SiO omfatter studentene ved Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI Oslo, Norges Veterinærhøyskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Det teologiske menighetsfakultet, Norges musikkhøyskole, Norges idrettshøyskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Velferdstinget arbeider for å ivareta studentenes interesser ovenfor SiO, lærestedene, Oslo kommune og Stortinget. Miljøtiltak er både samfunnsmessig og ofte økonomisk lønnsomt. Derfor skal SiO ligge i Strykningsforslag fra Hanne Marie I. Pedersen-Eriksen (MF): Stryk ordet ofte. Da blir ordlyden endret til Miljøtiltak er både samfunnsmessig og økonomisk lønnsomt. forkant på miljøvennlige løsninger i alle sine virksomheter, samt jobbe for at lærestedene innretter seg på en slik måte at SiO kan gjennomføre sine miljøtiltak. Det er Velferdstingets ønske at SiO skal holde en klar og helhetlig miljøprofil. SiO skal synliggjøre sine miljøtiltak ovenfor alle brukere og samarbeidspartnere. Endringsforslag fra Hanne Marie I. Pedersen-Eriksen (MF): Legge til og Velferdstinget på alle steder der SiO nevnes. (red: gjelder linje 14-18) Tilleggsforslag fra Hanne Marie I. Pedersen-Eriksen (MF): Legge til et eget punkt: 2.0 Generelt om Velferdstinget - Aus møtevirksomhet skal gjennomføres og planlegges på mest miljøvennlig måte. - Velferdstinget skal følge opp og inkludere i SiOs arbeid angående miljøpolitikk videre. 2.0 Generelt SiO Som en viktig del av hverdagen til rundt 40.000 studenter, har SiO et ansvar for å fremme holdninger til miljø og vise at miljøtiltak kan gjennomføres i praksis. SiO er en aktør på mange ulike områder, flere av disse er høyaktuelle når det kommer til mulighet Side 5 av 22

274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 for miljøtiltak. Men også SiO generelt kan gjøre enkle miljøgrep og være med på å bygge opp holdninger, både hos studenter og ansatte. SiO bør ha et bevisst forhold til miljø i hele driften og ved all aktivitet og alle innkjøp. Virksomhetene boligdrift og kantine har størst potensiale for implementering av miljøtiltak, og er behandlet i egne avsnitt, men miljøtiltak kan og skal gjennomføres i alle deler av SiOs virksomhet. For å skape en god miljøprofil i et lengre perspektiv er det helt sentralt at det settes konkrete og langsiktige mål innenfor hvert enkelt område. Disse må følges opp med fremdriftsplaner og jevnlige evalueringer. Virkemidler og grad av måloppnåelse bør vurderes i et helhetlig og økonomisk perspektiv. Det er viktig at planer og evalueringer er tilgjengelige over SIOs internettsider. I et helhetsperspektiv er det viktig at SiO er en foregangsaktør innen miljø- og energisparingstiltak, både innenfor rammen av de bransjeorganisasjoner SiO er medlem i og i sitt samarbeid med eksterne aktører. Det er viktig at SiO synliggjør sine miljøvalg og tiltak som ledd i informasjonsarbeidet. Velferdstinget mener SiO skal: Utarbeide en plan med klare målsettinger for hvordan SiO kan drives på mest mulig miljøvennlig måte. Jobbe for miljøfyrtårnsertifisering av alle driftsavdelinger. Ta initiativ til samarbeid med studieprogrammer med miljøfokus hvor det finnes ekspertise på miljøspørsmål for å få råd om omlegging til mer miljøvennlig drift. Drive aktivt informasjonsarbeide rettet mot ansatte og studenter om SiOs miljøvennlige varer og tjenester. Legge press på lærestedene om å legge til rette for SiOs miljøtiltak. Sørge for at all informasjon, kataloger, brosjyrer og annet foreligger i elektronisk versjon. På sikt bør dette være den primære informasjonskanalen. Sørge for at alle avdelinger innenfor SiO tar hensyn til, og gjennomfører, ENØKtiltak så langt det lar seg gjøre. Orientere seg grundig om ulike miljørelaterte støtteordninger og krav som finnes, kommunalt og nasjonalt (for eksempel ENOVA), før igangsetting av større prosjekter. Ta hensyn til miljø og energieffektivitet ved alle innkjøp, og så langt det er mulig gjøre en vurdering av produktenes miljøfaktor på både innhold og emballasje. Blant annet når det gjelder innkjøp av ulike typer papir, vaskemidler, hvite- og brunevarer. Legge om til en kjøretøypark basert på lav- og nullutslippsteknologi og ha miljøfokus i forbindelse med all transport. Innføre sykkelgodtgjørelse fremfor bilgodtgjørelse for ansatte og tilby månedskort i stedet for parkeringsplasser. Side 6 av 22

326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 Gå i dialog med distributør av bysykler for å få plassert flere slike ved læresteder og boliger. Ha et bevisst forhold til håndtering av avfall og legge opp til kildesortering av avfall ved alle virksomheter Ha et bevisst forhold til energiforbruk, oppvarming, lys, vannforbruk og isolasjon, ved alle virksomheter og egne bygg. Stille miljøkrav til leietagere og samarbeidspartnere i SiO Forretning. 3.0 Boligdrift og miljø Velferdstinget mener at alle SIOs boliger har en tydelig miljøprofil. Dette gjelder både ved bygging av nye boliger og drift av eksisterende boligmasse. Sentrale områder er da energiforbruk, avfallshåndtering og valg av byggematerialer. Dette omfatter blant annet reduksjon i energibruken pr. boenhet, ordninger for gjenvinning og resirkulering, bevissthet rundt valg av byggematerialer samt satsing på nye energiformer. Det er her naturlig at SIO søker om støtte til slike prosjekter hos ENOVA. SiO skal påse at opplyste skilt, utendørs belysning, utendørs oppvarming og oppvarmede fortau kun brukes når sterke sikkerhetshensyn taler for det, også hos evt. leietaker. Velferdstinget mener SiO skal: Lage en fremdriftsplan for reduksjon i energibruken pr. boenhet. Sørge for god tilrettelegging for sortering og gjenvinning av papir, plast, glass, metall, matavfall og spesialavfall ved alle boenheter. Vurdere valg byggematerialer etter henhold til etiske retningslinjer, forurensning ved produksjon og transport av materialene og effekten ulike materialer har på energiforbruk. Bygge alle nye boligprosjekter med vannbåren varme eller tilsvarende ettersom dette gir bedre muligheter for utnyttelse av energiformer som biobrensler, energigjenvinning fra avfall (inklusive bio- og deponigass), industriell spillvarme og varmepumper. Igangsette og/eller videreføre ENØK-tiltak som god isolasjon, fornuftig temperaturstyring, varmepumper, sparepærer, sparedusjer og, der det er hensiktsmessig, individuell strømmåling. Unngå unødvendig utendørs bruk av elektrisk energi og varmeenergi. Legge opp til bruk av bevegelsesfølsomme sensorer ved belysning i ganger og fellesarealer. Fortsette arbeidet med energieffektive boliger. Ta hensyn til miljøet og naturen rundt boligene. Side 7 av 22

377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 Endringsforslag fra Hanne Marie I. Pedersen-Eriksen (MF): Uteområder og nærliggende natur rundt SiOs bygninger skal speile SiOs mijøprofil.. Sørge for at alle ansatte og beboere er informert om de ulike miljøtiltak og hensikten med disse. Tilleggsforslag fra Emil og Ingrid (SD): Nytt bombepunkt linje 140 - Legge til rette for at beboerne ved SiOs studentboliger kan reservere seg mot å motta telefonkataloger. Trukket Tilleggsforslag fra Eyvind Danielsen (leder FIVH Blindern): Automatisk reservere alle studentboliger mot uadressert reklame samt telefonkatalogen. Prinsippet skal speilvendes slik at de som ønsker reklame må gi beskjed om dette.. Tilleggsforslag fra Sten McNeil Ånnerud (MG): Tilleggsforslag til Eyvind Danielsens forslag om uadressert reklame. Etter uadressert reklame herunder telefonkataloger Trukket 4.0 Miljø i kantinedrift Velferdstinget mener miljøvennlig drift skal være et fokusområde for Studentkafeene. Studentkafeene skal arbeide for at alle utsalgssteder får og beholder sertifiseringen Miljøfyrtårn. For å oppnå dette, er det avgjørende at lærestedene som tilbyr fristasjon legger til rette slik at SiO kan oppfylle miljøkravene i sertifiseringen. Det er stort potensiale for miljøtiltak i SiOs kantinevirksomhet, særlig innenfor avfallshåndtering, innkjøp og valg av serveringsmåter. Velferdstinget mener SiO skal: I størst mulig grad unngå bruk av engangsservise. Pappkopper og engangsservise skal ha en miljøavgift på minst 2 kroner, som skal brukes til miljøtiltak. All kaffe skal serveres i gjenbrukskopper med mindre man ber spesifikt om papp. Det må være tillatt å ta med gjenbrukskopper ut av serveringsstedet, og det må settes opp ryddestasjoner på strategiske steder. Tomkasser for flasker skal være tilgjengelig ved alle ryddestasjoner. Legge til rette for kildesortering av alt avfall, også matavfall, ved alle utsalgssteder. Primært skal SiO søke om å bli forsøksbedrift for kommunens håndtering av slikt avfall. Eventuelt bes SiO ta initiativ til å finne andre som vil ta imot og behandle slikt avfall inntil kommunens mottaksordning er på plass. Tilby økologisk og kortreist mat som en integrert del av tilbudet, både økologiske grønnsaker og tilbehør til middag, økologiske meieriprodukter og brød bakt på økologisk korn. All frukt og grønt fra SiOs utsalgssteder bør være økologisk og kortreist i sesong hvor tilgangen på disse produktene tillater det. Den eventuelle Likelydende strykningsforslag fra Ingvild Skogvold (VA)og Håkon Riekeles (MG): Stryk kortreist Side 8 av 22

425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 Tilleggsforslag fra Erik Schreider Evans (SV): Etter..produktene tillater det, legg til:..uten særlig økning i pris.. ekstra kostnaden skal ikke belastes det øvrige tilbudet. Legge til rette for at kundene selv plukker middagstilbehør fra selvbetjent disk, dette for å begrense mengden mat som blir avfall. Fortsatt arbeide for at alle utsalgssteder oppnår og beholder sertifisering som Miljøfyrtårn, og gå i aktiv dialog med lærestedene der hvor strukturen i fristasjonene legger begrensninger på miljøtiltakene. Drive aktive informasjonskampanjer ovenfor ansatte og kunder om hvilke miljøvalg utsalgsstedene gjør og hvorfor for å øke bevisstheten om miljøspørsmål. Tilleggsforslag fra Emil Aas Stoltenberg (SD): - Frukt skal alltid plasseres nær betalingsterminalen dvs. der køen er.. Tilleggsforslag fra Ingvild Brox Kielland (FAK): Nytt avsnitt 5.0 Miljøbarnehager Barnehagen er en viktig arena for et barns utvikling og sosialisering. Barnehagene blir med det sentrale aktører for både læring og holdningsbyggende arbeid for å skape et miljøbevist samfunn. Velferdstinget mener at alle SiO sine barnehager burde ha en tydelig miljøprofil som kommer til utrykk både i den pedagogiske virksomheten og driften av barnehagen for øvrig. Velferdstinget mener at SiO skal: - I sin barnehagepolitikk ha et særlig fokus på å gi barn kunnskap om miljøspørsmålet og drive en miljøsikker drift. - Utarbeide en plan med klare målsetninger og med en oversikt over konkrete tiltak som barnehagene kan implementere for å nå målsetningen om miljøbevisste barn og miljøsikker drift. - Se til at alle barnehagene legger til rette for kildesortering av alt avfall. - Ved nybygg av barnehager følge de samme retningslinjene for miljøfokus som Studentboligene. - Sørge for at alle ansatte i barnehagene er informerte om de ulike miljøtiltakene og hensikten med disse. Om dette vedtas legg til på linje 30 barnehagene etter boligdrift. Vedtatt av Velferdskomitéen ved Guro (leder), Sten (MG), Øyvind (SD), Line (SD), Gudmund (AHO) 11/3 2008. Vedtak: Helheten vedtatt med endringene over Endelig dokument blir da: Side 9 av 22

476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 Velferdstingets miljøpolitikk 1.0 Bakgrunn Velferdstinget i Oslo er et representativt velferdspolitisk organ for ca 40.000 studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). SiO omfatter studentene ved Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI Oslo, Norges Veterinærhøyskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Det teologiske menighetsfakultet, Norges musikkhøyskole, Norges idrettshøyskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Velferdstinget arbeider for å ivareta studentenes interesser ovenfor SiO, lærestedene, Oslo kommune og Stortinget. Miljøtiltak er både samfunnsmessig og økonomisk lønnsomt. Derfor skal SiO og Velferdstinget ligge i forkant på miljøvennlige løsninger i alle sine virksomheter, samt jobbe for at lærestedene innretter seg på en slik måte at SiO og Velferdstinget kan gjennomføre sine miljøtiltak. Det er Velferdstingets ønske at SiO skal holde en klar og helhetlig miljøprofil. SiO og Velferdstinget skal synliggjøre sine miljøtiltak ovenfor alle brukere og samarbeidspartnere. 2.0 Generelt om Velferdstinget Aus møtevirksomhet skal gjennomføres og planlegges på mest miljøvennlig måte. Velferdstinget skal følge opp og inkludere i SiOs arbeid angående miljøpolitikk videre. 3.0 Generelt SiO Som en viktig del av hverdagen til rundt 40.000 studenter, har SiO et ansvar for å fremme holdninger til miljø og vise at miljøtiltak kan gjennomføres i praksis. SiO er en aktør på mange ulike områder, flere av disse er høyaktuelle når det kommer til mulighet for miljøtiltak. Men også SiO generelt kan gjøre enkle miljøgrep og være med på å bygge opp holdninger, både hos studenter og ansatte. SiO bør ha et bevisst forhold til miljø i hele driften og ved all aktivitet og alle innkjøp. Virksomhetene boligdrift, barnehager og kantine har størst potensiale for implementering av miljøtiltak, og er behandlet i egne avsnitt, men miljøtiltak kan og skal gjennomføres i alle deler av SiOs virksomhet. For å skape en god miljøprofil i et lengre perspektiv er det helt sentralt at det settes konkrete og langsiktige mål innenfor hvert enkelt område. Disse må følges opp med fremdriftsplaner og jevnlige evalueringer. Virkemidler og grad av måloppnåelse bør vurderes i et helhetlig og økonomisk perspektiv. Det er viktig at planer og evalueringer er tilgjengelige over SIOs internettsider. I et helhetsperspektiv er det viktig at SiO er en foregangsaktør innen miljø- og energisparingstiltak, både innenfor rammen av de bransjeorganisasjoner SiO er medlem i og i sitt samarbeid med eksterne aktører. Det er viktig at SiO synliggjør sine miljøvalg og tiltak som ledd i informasjonsarbeidet. Velferdstinget mener SiO skal: Utarbeide en plan med klare målsettinger for hvordan SiO kan drives på mest mulig miljøvennlig måte. Side 10 av 22

528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 Jobbe for miljøfyrtårnsertifisering av alle driftsavdelinger. Ta initiativ til samarbeid med studieprogrammer med miljøfokus hvor det finnes ekspertise på miljøspørsmål for å få råd om omlegging til mer miljøvennlig drift. Drive aktivt informasjonsarbeide rettet mot ansatte og studenter om SiOs miljøvennlige varer og tjenester. Legge press på lærestedene om å legge til rette for SiOs miljøtiltak. Sørge for at all informasjon, kataloger, brosjyrer og annet foreligger i elektronisk versjon. På sikt bør dette være den primære informasjonskanalen. Sørge for at alle avdelinger innenfor SiO tar hensyn til, og gjennomfører, ENØKtiltak så langt det lar seg gjøre. Orientere seg grundig om ulike miljørelaterte støtteordninger og krav som finnes, kommunalt og nasjonalt (for eksempel ENOVA), før igangsetting av større prosjekter. Ta hensyn til miljø og energieffektivitet ved alle innkjøp, og så langt det er mulig gjøre en vurdering av produktenes miljøfaktor på både innhold og emballasje. Blant annet når det gjelder innkjøp av ulike typer papir, vaskemidler, hvite- og brunevarer. Legge om til en kjøretøypark basert på lav- og nullutslippsteknologi og ha miljøfokus i forbindelse med all transport. Innføre sykkelgodtgjørelse fremfor bilgodtgjørelse for ansatte og tilby månedskort i stedet for parkeringsplasser. Gå i dialog med distributør av bysykler for å få plassert flere slike ved læresteder og boliger. Ha et bevisst forhold til håndtering av avfall og legge opp til kildesortering av avfall ved alle virksomheter Ha et bevisst forhold til energiforbruk, oppvarming, lys, vannforbruk og isolasjon, ved alle virksomheter og egne bygg. Stille miljøkrav til leietagere og samarbeidspartnere i SiO Forretning. 4.0 Boligdrift og miljø Velferdstinget mener at alle SIOs boliger har en tydelig miljøprofil. Dette gjelder både ved bygging av nye boliger og drift av eksisterende boligmasse. Sentrale områder er da energiforbruk, avfallshåndtering og valg av byggematerialer. Dette omfatter blant annet reduksjon i energibruken pr. boenhet, ordninger for gjenvinning og resirkulering, bevissthet rundt valg av byggematerialer samt satsing på nye energiformer. Det er her naturlig at SIO søker om støtte til slike prosjekter hos ENOVA. Side 11 av 22

578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 SiO skal påse at opplyste skilt, utendørs belysning, utendørs oppvarming og oppvarmede fortau kun brukes når sterke sikkerhetshensyn taler for det, også hos evt. leietaker. Velferdstinget mener SiO skal: Lage en fremdriftsplan for reduksjon i energibruken pr. boenhet. Sørge for god tilrettelegging for sortering og gjenvinning av papir, plast, glass, metall, matavfall og spesialavfall ved alle boenheter. Vurdere valg byggematerialer etter henhold til etiske retningslinjer, forurensning ved produksjon og transport av materialene og effekten ulike materialer har på energiforbruk. Bygge alle nye boligprosjekter med vannbåren varme eller tilsvarende ettersom dette gir bedre muligheter for utnyttelse av energiformer som biobrensler, energigjenvinning fra avfall (inklusive bio- og deponigass), industriell spillvarme og varmepumper. Igangsette og/eller videreføre ENØK-tiltak som god isolasjon, fornuftig temperaturstyring, varmepumper, sparepærer, sparedusjer og, der det er hensiktsmessig, individuell strømmåling. Unngå unødvendig utendørs bruk av elektrisk energi og varmeenergi. Legge opp til bruk av bevegelsesfølsomme sensorer ved belysning i ganger og fellesarealer. Fortsette arbeidet med energieffektive boliger. Uteområder og nærliggende natur rundt SiOs bygninger skal speil SiOs miljøprofil. Sørge for at alle ansatte og beboere er informert om de ulike miljøtiltak og hensikten med disse. Automatisk reservere alle studentboliger mot uadressert reklame samt telefonkatalogen. Prinsippet skal speilvendes slik at de som ønsker reklame må gi beskjed om dette. 5.0 Miljø i kantinedrift Velferdstinget mener miljøvennlig drift skal være et fokusområde for Studentkafeene. Studentkafeene skal arbeide for at alle utsalgssteder får og beholder sertifiseringen Miljøfyrtårn. For å oppnå dette, er det avgjørende at lærestedene som tilbyr fristasjon legger til rette slik at SiO kan oppfylle miljøkravene i sertifiseringen. Det er stort potensiale for miljøtiltak i SiOs kantinevirksomhet, særlig innenfor avfallshåndtering, innkjøp og valg av serveringsmåter. Velferdstinget mener SiO skal: I størst mulig grad unngå bruk av engangsservise. Pappkopper og Side 12 av 22

629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 678 679 engangsservise skal ha en miljøavgift på minst 2 kroner, som skal brukes til miljøtiltak. All kaffe skal serveres i gjenbrukskopper med mindre man ber spesifikt om papp. Det må være tillatt å ta med gjenbrukskopper ut av serveringsstedet, og det må settes opp ryddestasjoner på strategiske steder. Tomkasser for flasker skal være tilgjengelig ved alle ryddestasjoner. Legge til rette for kildesortering av alt avfall, også matavfall, ved alle utsalgssteder. Primært skal SiO søke om å bli forsøksbedrift for kommunens håndtering av slikt avfall. Eventuelt bes SiO ta initiativ til å finne andre som vil ta imot og behandle slikt avfall inntil kommunens mottaksordning er på plass. Tilby økologisk og kortreist mat som en integrert del av tilbudet, både økologiske grønnsaker og tilbehør til middag, økologiske meieriprodukter og brød bakt på økologisk korn. All frukt og grønt fra SiOs utsalgssteder bør være økologisk i sesong hvor tilgangen på disse produktene tillater det uten særlig økning i pris. Den eventuelle ekstra kostnaden skal ikke belastes det øvrige tilbudet. Legge til rette for at kundene selv plukker middagstilbehør fra selvbetjent disk, dette for å begrense mengden mat som blir avfall. Fortsatt arbeide for at alle utsalgssteder oppnår og beholder sertifisering som Miljøfyrtårn, og gå i aktiv dialog med lærestedene der hvor strukturen i fristasjonene legger begrensninger på miljøtiltakene. Drive aktive informasjonskampanjer ovenfor ansatte og kunder om hvilke miljøvalg utsalgsstedene gjør og hvorfor for å øke bevisstheten om miljøspørsmål. Frukt skal alltid plasseres nærbetalingsterminalen dvs. der køen er. 6.0 Miljøbarnehager Barnehagen er en viktig arena for et barns utvikling og sosialisering. Barnehagene blir med det sentrale aktører for både læring og holdningsbyggende arbeid for å skape et miljøbevist samfunn. Velferdstinget mener at alle SiO sine barnehager burde ha en tydelig miljøprofil som kommer til utrykk både i den pedagogiske virksomheten og driften av barnehagen for øvrig. Velferdstinget mener at SiO skal: I sin barnehagepolitikk ha et særlig fokus på å gi barn kunnskap om miljøspørsmålet og drive en miljøsikker drift. Utarbeide en plan med klare målsetninger og med en oversikt over konkrete tiltak som barnehagene kan implementere for å nå målsetningen om miljøbevisste barn og miljøsikker drift. Se til at alle barnehagene legger til rette for kildesortering av alt avfall. Side 13 av 22

680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 714 715 716 717 718 719 720 721 722 723 724 Ved nybygg av barnehager følge de samme retningslinjene for miljøfokus som Studentboligene. Sørge for at alle ansatte i barnehagene er informerte om de ulike miljøtiltakene og hensikten med disse. Sak 4b) Psykisk helse Innledning v/ Guro Svenkerud Fresvik Det var ingen spørsmål til innledningen. Forslag fra Fredrik Refsnes (AU): Foreslår tale- og forslagsrett til Studentparlamentets leder Heine Skipnes. Forslag fra Erik Schreiner Evans (SV): Foreslår talerett til Stian Østland (MSU og UFO) Forslag fra Sten McNeil Ånerud (MG): Foreslår tale- og forslagsrett til Stile Møller Nilsen (NSU) Forslag fra Olivia Salles (VA): VT ønsker at AU skal sette ned en gruppe som skal se på muligheten for arbeid med psykisk helse i SiO. I gruppen skal det være høy grad av fagekspertise. Målet med gruppen er å komme frem til konkrete tiltak for forbedring av studenters psykiske helse. HANDLINGSRESOLUSJON PSYKISK HELSE Alle har psykisk helse også studentene Alle har psykisk helse også studentene. Problemstillingene knyttet til dette er Endringsforslag fra Oddne (VA):Endre linje 3 og 4 til alle fortjener god psykisk helse også studentene. Endringsforslag fra Emil Stoltenberg (SD): - Første setning punkt 4 strykes - På linje 4 strykes dette og erstattes med studentenes psykiske helse. Vedtak: Punkt én ble strøket Punkt to : Vedtatt Strykningsforslag fra Ingrid J. Aune (SD): linje 10: frem til første punktum strykes. Linje 28: første komma strykes (red) omfattende og komplekse, og ansvar kan ikke gis til, delegeres til eller pålegges én instans alene. For studentene er det viktig at flere instanser er med på å sammen sikre et helhetlig tilbud som både skal virke forebyggende og som er tilstede når problemer oppstår. Side 14 av 22

725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 Alle har psykisk helse, og det er ikke gitt at man i livsfasen som student takler livet bedre enn i andre livsfaser. Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse fra 2005 viste at virkeligheten er motsatt. Rapporten konkluderte med at hele 13 % av studentene ved Endringsforslag fra Emil Aas Stoltenberg (SD):Stryk virkeligheten er motsatt, erstatt med mange studenter har en utfordrende hverdag. høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har dårlig psykisk helse, mot 8 % i befolkningen totalt. Det var også klare indikasjoner på at studiesituasjonen var hovedårsaken til at studentene hadde nedsatt psykisk helse. Studenters livssituasjon er ofte preget av store omveltninger i miljø- og bosituasjon, trang økonomi, eksamensstress, jag etter gode karakterer og usikkerhet i forbindelse med fremtidig arbeidssituasjon. I tillegg kommer Tilleggsforslag fra Ingrid J. Aune (SD): Linje 18: etter "i forbindelse med nytt tillegg nåværende og. problemstillinger som ikke kan knyttes direkte opp mot studietilværelsen. Dette gjelder alt fra dødsfall i nær familie til spillavhengighet. Arbeid med psykisk helse kan ikke handle om behandling alene. Forebygging og holdningsendringer i forhold til stigmatisering er en minst like viktig del av arbeidet. En overordnet hensikt er å senke terskelen for å søke hjelp og rådgivning. Velferdstinget ønsker at det skal arbeides for å sikre studenter et helhetlig og tilfredsstillende lavterskeltilbud. Studentene var ikke inkludert i Arbeids og inkluderingsdepartementets nasjonale satsing fra 2007, da de, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, la frem en nasjonal strategiplan som skulle sikre en helhetlig offentlig innsats på problemområdet psykisk helse i arbeidslivet. Heller ikke i Helsedirektoratets kampanje mot ungdom ble studenter tatt med. Velferdstinget finner dette svært uheldig. Velferdstinget mener også det er uakseptabelt at studenters psykiske og psykososiale læringsmijø ikke er sikret i tilstrekkelig grad gjennom lovgivning. Arbeidstakere er vernet i lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 17.juni, nr. 62, 2005 (Arbeidsmiljøloven). Elever i grunnskolen og i videregående skole er vernet i lov om grunnskolen og den videregående opplæringa 17.juli, nr. 61, 1998 (Opplæringslova) i kapittel 9a om skolemiljø. Studenter er vernet i lov om universiteter og høyskoler 1.april, nr. 15, 2005 (Universitetsloven) 4-3 om læringsmiljø, men dette er på langt nær tilstrekkelig sammenlignet med vernet av arbeidstakere og elever. I loven er det hovedsakelig fokus på det fysiske læringsmiljøet. Velferdstinget mener at det psykiske og psykososiale læringsmiljøet er minst like viktig som det fysiske. Strykningsforslag fra Heine Skipnes (levert av Erling Hillestad (SP)): Stryk hele avsnittet fra linje 34-44 Vedtak: Avvist Velferdstinget mener at studenter må vernes på lik linje med arbeidstakere og elever, spesielt i forhold til mobbing, vern av varslere, og vern mot seksuell trakassering. Tillegggsforslag fra Ingrid J. Aune (SD): Etter trakkasering på linje 48: og arbeidsmiljø (redaksjonelt må da og i linje 47 endres til komma) Vedtak: Avvist Side 15 av 22

773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 795 796 797 798 799 800 801 802 803 804 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 Flere konkrete saker har vist at man står ovenfor en spesiell utfordring i forbindelse med tilrettelegging av studiehverdagen. Velferdstinget mener at det skal være mer rom for humant skjønn i forholdet mellom student og lærested. Dette kan for eksempel gjøres gjeldende gjennom at man gir mer rom for tilrettelegging av undervisning og eksamen for den enkelte student. Mange studenter lever i en hverdag preget av stress. Undersøkelser viser at stress kan føre til psykiske vansker eller lidelser som for eksempel angst eller depresjon, samtidig vet man at stress er lett å forebygge gjennom enkle tiltak. Endringsforslag fra Oddne Johnsen (VA): Endring linje 58, endre setningen etter komma til samtidig vet man at stress kan forebygges Endringsforslag fra Heine Skipnes (levert av Erling Hillestad (SP)): Endring på linje 57 Endre kan føre til til er assosiert med. Vedtak: Avvist Strykningsforslag fra Heine Skipnes (levert av Erling Hillestad (SP)): Strykning på linje 58 Stryk samtidig vet man at stress er lett å forebygge gjennom enkle tiltak (alt etter komma) Vedtak: Avvist Velferdstinget vil jobbe for at man kan fanges opp tidlig, slik at man unngår å utvikle vansker og lidelser. Forebygging av stress, vil virke forebyggende mot å utvikle psykiske vansker og lidelser. Slik kan man unngå at studenter bringes ut av studiesituasjonen. Det må dessuten jobbes for at studenter som faller utenfor studietilværelsen, bringes så fort som mulig tilbake. Arbeid med studenter og rus er også tiltak som vil fremme god psykisk helse. I en undersøkelse foretatt av SIRUS ved Universitetet i Oslo i 2006, kom det frem at studenter drikker faretruende mye alkohol. Cirka en tredjedel av studentene befinner seg i en faresone for å utvikle alkoholrelaterte skader. Det bemerkes at problemstillingen favner om mer enn bruk og misbruk av alkohol. Narkotika, spillavhengighet og bruk av anabole steroider omfattes også. Hovedfokus er likevel på alkohol, da det er på dette punktet studenter ikke er representative i forhold til befolkningen for øvrig. Velferdstinget mener at gjennom å arbeide med å bedre og sikre studenters psykiske helse, vil studentene være bedre rustet til å takle arbeidslivets utfordringer. Slik snur man forhåpentligvis også trenden med at arbeidstakere i økende grad befinner seg i en risikosone for å utvikle psykiske vansker og lidelser. SiO har et psykisk helsetilbud som en del av Studenthelsetjenesten. Dette omfatter rådgivningstjeneste, psykiater- psykologtjeneste (PP-tjenesten), og tilbud om å delta i grupper for eksempel for rusavhengige. SiO får full trygderefusjon for konsultasjoner på lik linje med andre aktører i samfunnet, men de får ikke driftstilskudd. Velferdstinget vil forsøke å bidra i diskusjonsrunden rundt dette frem mot juni. Brukerundersøkelsen for Strykningsforslag fra Ingrid J. Aune (SD): Stryke forsøke å på linje 84 SiO utført av TNS Gallup i 2007 viser at studentene er langt mindre fornøyde med Side 16 av 22

822 823 824 825 826 827 828 829 830 831 832 833 834 835 836 837 838 839 840 841 842 843 844 845 846 847 848 849 850 851 852 853 854 855 856 857 858 859 860 861 862 863 864 865 866 867 868 869 870 psykologtjenesten enn med Studentrådgivningen, og psykolog- og psykiater tjenesten kommer dårligst ut på landsbasis. Kapasiteten er sprengt, grunnstøtten for liten, og behovet i studentmassen stort. Velferdstinget mener dette er uholdbart, og ønsker å bidra slik at det eksisterende tilbudet utvides og forbedres i samsvar med behovet i studentmassen. Endringsforslag fra Heine Skipnes (levert av Erling Hillestad (SP)): Endring på linje 89-91 Setningen endres til: Studentparlamentet mener at psykologitilbudet bør forbedres. Samtidig er det ikke SiOs oppgave å drive høyspesialiserte helsetjenester. Vi tror samtalegrupper og støtteordninger av typen mentorordningen for medisinstudenter arrangert av Norske medisinstudentforening vil være et godt supplement til dagens PPtjeneste. Vedtak: Avvist Tilleggsforslag fra Iris G. Øiesvold (FAK): Velferdstinget ønsker at SiOs helsetjeneste skal utrede om f.eks samtalegruppe. (+ bytte ut vil med kan i tilleggsforslaget fra SP) Vedtak: Avvist Arbeidet med psykisk helse er med å på realisere prinsippet om lik rett til utdanning. For å realisere målet om et bredt og tilfredsstillende tilbud kreves det både vilje til å tilrettelegge fra lærestedene, penger fra helseregionen, og sist, men ikke minst åpenhet og toleranse i studentmassen. Derfor er ikke dette et ansvar som kan legges på én instans alene, men et løft vi må gjøre sammen. Vedtak: Helheten vedtatt med endringene over Forslag fra Sten McNeil Ånnerud (MG): AU får fullmakt til å utarbeide konkrete kulepunkter på bakgrunn av det vedtatte dokumentet. Helheten blir da: VT ønsker at AU skal sette ned en gruppe som skal se på muligheten for arbeid med psykisk helse i SiO. I gruppen skal det være høy grad av fagekspertise. Målet med gruppen er å komme frem til konkrete tiltak for forbedring av studenters psykiske helse. HANDLINGSRESOLUSJON PSYKISK HELSE Alle har psykisk helse også studentene Alle fortjener god psykisk helse også studentene. Problemstillingene knyttet til studentenes psykiske helse er omfattende og komplekse, og ansvar kan ikke gis til, delegeres til eller pålegges én instans alene. For studentene er det viktig at flere instanser er med på å sammen sikre et helhetlig tilbud som både skal virke forebyggende og som er tilstede når problemer oppstår. Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse fra 2005 viste at mange studenter har en utfordrende hverdag. Rapporten konkluderte med at hele 13 % av studentene ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har dårlig psykisk helse, mot 8 % i befolkningen totalt. Det var også klare indikasjoner på at studiesituasjonen var hovedårsaken til at Side 17 av 22

871 872 873 874 875 876 877 878 879 880 881 882 883 884 885 886 887 888 889 890 891 892 893 894 895 896 897 898 899 900 901 902 903 904 905 906 907 908 909 910 911 912 913 914 915 916 917 918 919 920 921 studentene hadde nedsatt psykisk helse. Studenters livssituasjon er ofte preget av store omveltninger i miljø- og bosituasjon, trang økonomi, eksamensstress, jag etter gode karakterer og usikkerhet i forbindelse med nåværende og fremtidig arbeidssituasjon. I tillegg kommer problemstillinger som ikke kan knyttes direkte opp mot studietilværelsen. Dette gjelder alt fra dødsfall i nær familie til spillavhengighet. Arbeid med psykisk helse kan ikke handle om behandling alene. Forebygging og holdningsendringer i forhold til stigmatisering er en minst like viktig del av arbeidet. En overordnet hensikt er å senke terskelen for å søke hjelp og rådgivning. Velferdstinget ønsker at det skal arbeides for å sikre studenter et helhetlig og tilfredsstillende lavterskeltilbud. Studentene var ikke inkludert i Arbeids og inkluderingsdepartementets nasjonale satsing fra 2007 da de, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, la frem en nasjonal strategiplan som skulle sikre en helhetlig offentlig innsats på problemområdet psykisk helse i arbeidslivet. Heller ikke i Helsedirektoratets kampanje mot ungdom ble studenter tatt med. Velferdstinget finner dette svært uheldig. Velferdstinget mener også det er uakseptabelt at studenters psykiske og psykososiale læringsmijø ikke er sikret i tilstrekkelig grad gjennom lovgivning. Arbeidstakere er vernet i lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 17.juni, nr. 62, 2005 (Arbeidsmiljøloven). Elever i grunnskolen og i videregående skole er vernet i lov om grunnskolen og den videregående opplæringa 17.juli, nr. 61, 1998 (Opplæringslova) i kapittel 9a om skolemiljø. Studenter er vernet i lov om universiteter og høyskoler 1.april, nr. 15, 2005 (Universitetsloven) 4-3 om læringsmiljø, men dette er på langt nær tilstrekkelig sammenlignet med vernet av arbeidstakere og elever. I loven er det hovedsakelig fokus på det fysiske læringsmiljøet. Velferdstinget mener at det psykiske og psykososiale læringsmiljøet er minst like viktig som det fysiske. Velferdstinget mener at studenter må vernes på lik linje med arbeidstakere og elever, spesielt i forhold til mobbing, vern av varslere, og vern mot seksuell trakassering. Flere konkrete saker har vist at man står ovenfor en spesiell utfordring i forbindelse med tilrettelegging av studiehverdagen. Velferdstinget mener at det skal være mer rom for humant skjønn i forholdet mellom student og lærested. Dette kan for eksempel gjøres gjeldende gjennom at man gir mer rom for tilrettelegging av undervisning og eksamen for den enkelte student. Mange studenter lever i en hverdag preget av stress. Undersøkelser viser at stress kan føre til psykiske vansker eller lidelser som for eksempel angst eller depresjon, samtidig vet man at stress kan forebygges. Velferdstinget vil jobbe for at man kan fanges opp tidlig, slik at man unngår å utvikle vansker og lidelser. Forebygging av stress, vil virke forebyggende mot å utvikle psykiske vansker og lidelser. Slik kan man unngå at studenter bringes ut av studiesituasjonen. Det må dessuten jobbes for at studenter som faller utenfor studietilværelsen, bringes så fort som mulig tilbake. Arbeid med studenter og rus er også tiltak som vil fremme god psykisk helse. I en undersøkelse foretatt av SIRUS ved Universitetet i Oslo i 2006, kom det frem at studenter drikker faretruende mye alkohol. Cirka en tredjedel av studentene befinner seg i en faresone for å utvikle alkoholrelaterte skader. Det bemerkes at problemstillingen favner om mer enn bruk og misbruk av alkohol. Narkotika, spillavhengighet og bruk av anabole steroider omfattes også. Hovedfokus er likevel på alkohol, da det er på dette punktet studenter ikke er representative i forhold til befolkningen for øvrig. Side 18 av 22

922 923 924 925 926 927 928 929 930 931 932 933 934 935 936 937 938 939 940 941 942 943 944 945 946 947 948 949 950 951 952 953 954 955 956 957 958 959 960 961 962 963 964 965 966 967 968 969 970 971 972 973 Velferdstinget mener at gjennom å arbeide med å bedre og sikre studenters psykiske helse, vil studentene være bedre rustet til å takle arbeidslivets utfordringer. Slik snur man forhåpentligvis også trenden med at arbeidstakere i økende grad befinner seg i en risikosone for å utvikle psykiske vansker og lidelser. SiO har et psykisk helsetilbud som en del av Studenthelsetjenesten. Dette omfatter rådgivningstjeneste, psykiater- psykologtjeneste (PP-tjenesten), og tilbud om å delta i grupper for eksempel for rusavhengige. SiO får full trygderefusjon for konsultasjoner på lik linje med andre aktører i samfunnet, men de får ikke driftstilskudd. Velferdstinget vil bidra i diskusjonsrunden rundt dette frem mot juni. Brukerundersøkelsen for SiO utført av TNS Gallup i 2007 viser at studentene er langt mindre fornøyde med psykologtjenesten enn med Studentrådgivningen, og psykolog- og psykiater tjenesten kommer dårligst ut på landsbasis. Kapasiteten er sprengt, grunnstøtten for liten, og behovet i studentmassen stort. Velferdstinget mener dette er uholdbart, og ønsker å bidra slik at det eksisterende tilbudet utvides og forbedres i samsvar med behovet i studentmassen. Arbeidet med psykisk helse er med å på realisere prinsippet om lik rett til utdanning. For å realisere målet om et bredt og tilfredsstillende tilbud kreves det både vilje til å tilrettelegge fra lærestedene, penger fra helseregionen, og sist, men ikke minst åpenhet og toleranse i studentmassen. Derfor er ikke dette et ansvar som kan legges på én instans alene, men et løft vi må gjøre sammen. AU får fullmakt til å utarbeide konkrete kulepunkter på bakgrunn av det vedtatte dokumentet. Sak 4c) Studenter og Rus Innledning fra v/marianne Høva Rustberggard. Det var spørsmål til innledningen. Marianne Og Lene svarte på spørsmål. Det var en debatt. Det kom ikke inn noen endringsforslag da dette var en diskusjonssak. Sak 6b) Suppleringsvalg AU Det ble krevd skriftlig valg. Forslag fra Martin Edvardsen (GL): Signhild S. Samuelsen innvilges talerett. Følgende kandidater ble fremmet til vervet: Forslag fra Sten McNeill Ånnerud(MG): Daniel Heggelid Fugaas fremmes som kandidat til organisasjonsansvarlig. Forslag fra Sten McNeill Ånnerud(MG): Daniel Heggelid Fugaas fremmes som kandidat til organisasjonsansvarlig. med 23 stemmer for og 10 blanke stemmer. Sak 6a) Valg til Kontrollkomiteen Forslag fra Erik Schreider Evans (SV): Side 19 av 22

974 975 976 977 978 979 980 981 982 983 984 985 986 987 988 989 990 991 992 993 994 995 996 997 998 999 1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 1010 1011 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020 1021 Kandidat til Kontrollkomité: Stian Østland (LL, MSU, UFO m.m.) Gudmund Rebnord (AHO) hadde en sak angående miljøprofilen til Velferdstinget til aktuelt mens man ventet på resultatet fra valget til AU. Sak 3a) Vedtektsendringer Forslagstillerne redegjorde for sine forslag (med unntak av Ingvild). Fredrik redegjorde for AUs innstilling. Alle forslagene kunne ifølge AU vedtas. Guro og Marianne redegjorde for Aus mindretall. Det ble stilt seks spørsmål til innledningen. Anders, Fredrik og Guro svarte på spørsmål. Antall representanter til stede ved votering: 34 Endringsforslag 1 fra Ingvild Reymert (VA): 2.2: Senest en uke etter 20. november innkaller leder av Velferdstinget samtlige fraksjoner fra alle læresteder til forhandlinger om verv i Velferdstingets arbeidsutvalg. AUs flertall innstiller på at forslaget vedtas AUs mindretall (Marianne og Guro) innstiller på at forslaget ikke vedtas. Vedtak: Avvist Endringsforslag 2 fra Ingvild Reymert (VA): Nytt kapittel mellom kapittel 4 og 5: Valg til SiOs Hovedstyre 5.1 Virkeområde Dette kapittelet gjelder ved personvalg til SiOs Hovedstyre og supplerer vedtektenes øvrige bestemmelser. AU innstiller på at forslaget vedtas 5.2 Valgbarhet Enhver student tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo kan stille til valg til SiOs Hovedstyre. AU innstiller på at forslaget vedtas 2.2 Valgmåte Studentene har fire representanter i SiOs hovedstyre. Hver representant velges for 2 år, hvor det velges 2 nye representanter hvert år. Representantene velges på Velferdstingsmøte i oktober. Leder av Velferdstinget skal minst en uke før ha innkalt samtlige fraksjoner fra alle læresteder til forhandlinger. Side 20 av 22

1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 1049 1050 1051 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060 1061 1062 1063 1064 Hovedstyreleder velges på Velferdstingsmøte i november. Hovedstyreleder velges blant de fire studentrepresentantene i Hovedstyret. AUs flertall innstiller på at forslaget vedtas AUs mindretall (Marianne og Guro) innstiller på at linjene 41-43 ikke vedtas Vedtak: AUs mindretalls innstilling ble vedtatt, AUs flertalls innstilling ble avvist. 5.4 Kjønnsfordeling Det skal minst velges et av hvert kjønn av de to representantene som velges inn i Hovedstyret. AUs flertall innstiller på at forslaget vedtas AUs mindretall (Marianne og Guro) innstiller på at forslaget ikke vedtas. Vedtak: AUs mindretalls innstilling ble vedtatt, AUs flertalls innstilling ble avvist. Endringsforslag 3 fra Erlend Bruer (MG): 7.1 Kulturstyret: Siste setning endres til: Velferdstinget fastsetter alminnelig instruks og tildelingskriterier for Kulturstyret ved 2/3 flertall. Konsekvens: Dersom forslaget vedtas stadfestes det at gjeldende kriterier videreføres. 7.1 Kulturstyret: Ny setning: Endringsforslag til Kulturstyrets instruks og tildelingskriterier fremsettes skriftlig på et møte og behandles først på neste møte i Velferdstinget. AU innstiller på at forslaget vedtas Vedtak: Delt votering. Første del av forslaget ble avvist. Siste del av forslaget fra 7.1Kulturstyret: Ny setning ble vedatatt. Sak 3b) UFO V Innledning v/ Lene Det var et spørsmål til innledningen. Lene svarte på spørsmål. Forslag fra Erik S. Evans (SV): Gje talerett til Stian Østland (leiar av Medisinsk Studentutval og medlem av UFO) Det var en kort debatt. Det kom ikke inn noen endringsforslag i saken da saken var en diskusjonssak. Innkomne vedtektsendringer: Tilleggsforslag fra Ingrid Aune (SD): Til 3-16: Tillegg etter eksisterende punktum i 3-16 Avstemningsmåte : Side 21 av 22