DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen

Like dokumenter
DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen

Datasystemer og informasjonssystemer

DRI Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer

DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen

KONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke)

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

Datamaskinens oppbygning

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

Læringsmål og pensum. v=nkiu9yen5nc

DRI2001 forelesning

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04

UNIVERSITETET I OSLO

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

I Kapittel 2 lærte vi om tall i alternative tallsystemer, i hovedsak om binære tall, oktale tall og heksadesimale tall.

FINF1001 høst Asbjørn Korsbakken

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

Tallsystemer. Tallene x, y, z og u er gitt ved x = 2, y = 2, z = 4 og u = 2. Dermed blir =

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

Tall. Binære regnestykker. Binære tall positive, negative heltall, flytende tall

Generelt om operativsystemer

Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering av kapittel 2. Representasjon av hele tall

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Filer i Linux og Bourne-again shell

MAT1030 Diskret matematikk

INF2270. Datamaskin Arkitektur

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Alle hele tall g > 1 kan være grunntall i et tallsystem.

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF1400 Kap 1. Digital representasjon og digitale porter

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

MAT1030 Diskret Matematikk

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner

En overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.

MAT1030 Forelesning 2

IT1101 Informatikk basisfag 4/9. Praktisk. Oppgave: tegn kretsdiagram. Fra sist. Representasjon av informasjon binært. Ny oppgave

Kapittel 5: Mengdelære

Tallsystemer. Tallene x, y, z og u er gitt ved x = 2, y = 2, z = 4 og u = 2. Dermed blir =

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel

TDT ITGK - Hardware. Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Terje Rydland - IDI/NTNU

Kapittel 6: Funksjoner

Datamaskinens virkemåte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Hvorfor lære om maskinvare*?

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner

Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Eksempel: StudentWeb. Formalisering og datamaskinprogrammer

Forelesningsnotater SIF 5021 Algebra og tallteori V-02. Et kort innføring med eksempler fra kodeteori

Forelesning Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte

Generelt om operativsystemer

Datamaskinarkitektur våren 2009

Norsk informatikkolympiade runde

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design.

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler. Mangekanter

Litt om Javas class-filer og byte-kode

INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS

Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode)

Transkript:

Innhold DRI1001 - Datasystemer og informasjonssystemer Hva er en datamaskin og hvordan virker den Litt om binære tall Data, informasjon og kunnskap Datasystemer og informasjonssystemer Pensumstoff Kjos,(red): Innføring i Informasjonsteknologi, kap. 1-2,3.1-3, 7 (utdrag) Noen spørsmål Er det forskjell på data og datamaskin? Hva en (digital) datamaskin er? Når ble den første datamaskinen laget Hva er et operativsystem? Hva er forskjellen på data og informasjon Hvilke av disse kan kalle datamaskiner Kuleramme Regnestav Termometer Kalkulator Mobiltelefon Datamaskin (Eng: computer, fransk: calculateur, svensk: Dator) Definisjon (Norsk dataordbok) Datamaskin: Funksjonsenhet som uten menneskelig inngripen under selve operasjonen kan utføre omfattende beregninger med et stort antall logiske og aritmetiske operasjoner En datamaskin kan ha en eller flere prosessorenheter og ytre enheter. Den kan være frittstående eller bestå av flere sammenkoblete enheter Dagens datamaskiner baserer seg (stort sett) på elektroniske og optiske komponenter

Hvilke av disse kan kalle datamaskiner Kuleramme Nei Regnestav Nei Termometer Nei Kalkulator Nei Mobiltelefon Ja Von Neumans prinsipp for datamaskinarkitektur 5 grunnleggende komponenter Minnet (primærlageret - memory) Data og programmer lagres under programutføringen Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Her utføres programmet Kontrollenheten Kontrollerer og styrer de øvrige enheter Inn-enheten (input) : forer maskinen med data som skal Ut-enheten (output) Presenterer resultatet av behandlingen CPU: Central Processing Unit Von Neumann maskinen Prinsippiell skisse Ytre enheter Datamaskinens oppbygging i dag sterkt forenklet Hovedkortet i en datamaskin Inn-enheter CPU ALU (Aritmetisk- Logisk enhet Ut-enheter Kontrollenhet Kontrollenhet ALU (Aritmetisk Logisk enhet Hurtiglager Minnet/Hukommelse (Memory) Ytre enheter Inn- og utenheter. Masselagre, Netttilkobling, Spesialenheter,. Minnet/Hukommelse (RAM, ROM,) Buss Nettet

Datamaskiner og dataprogrammer Data : Fakta, opplysninger på symbolsk form Alt er lagret binært i datamaskinens minne Data kan være tall, både tall og tekst, eller ren tekst Data kan være ustrukturerte eller i en eller annet struktur (f eks. databaseprogrammer Data lagres i datamaskinen i form av (data) filer, Program : Sekvens av instruksjoner som løser et enkelt problem Programmer må (som regel) ha inn-data for å produsere et resultat. Hva karakteriserer en datamaskin? Representasjon av informasjon (data) Digitalisering formalisering Programmerte operasjoner Nøyaktighet, presisjon Repeterbarhet Forutsigbarhet Stor ytelse /kapasitet Kontinuitet, og utholdenhet døgnet rundt, ingen blåmandager Stadig mer komprimert, miniatyrisering høy hastighet og stor lagringskapasitet (hva er grensene?) Stabil og robust.. Hva er digitalisering Digital kan oversettes til sifferbasert (digit= siffer) Datamaskinens digitale representasjoner er grunnleggende binære To-tallssystem, dvs. hvert siffer kan ha to verdier: 0/1 (ja/nei, sann/usann, Hver BIT (BInarydigiT) har kun verdiene 1 eller 0: Tall, bokstaver representerer ved sekvenser av 0 er og 1 ere (2 er grunntallet Hvorfor to-verdi representasjon? Teknisk: Strøm/ikke-strøm, lys/ikke lys Logikk: Egnet til å representere dikotomien ja/nei, sann/usann (såkalt boolsk algebra) Alle aritmetiske operasjoner kan utføres uansett grunntall To-tall systemet 2 0 =1 2 1 = 2 2 2 = 4 (2*2) 2 3 = 8 (2*2*2) 2 4 =16 2 5 =32. 2 6 =64... 2 8 = 256 2 10 = 1024 (1K) 2 20 =? ( 1 M ) Litt om ulike tall systemer 10-tall systemet 10 0 = 1 10 1 = 10 10 2 = 100 (10 *10 10 3 = 1000 (10*10 * 10 ) 10 4 = 10 000 10 5 = 100 0000 10 6 = 1 000 000 Se mer om to-tall systemet på http://no.wikipedia.org/wiki/bin%c3%a6rt_tallsystem.. 10 8 = 100 000 000 10 10 = 100 000 000

Lite eksempel: To-tall systemet: Alle tall er representert ved 0 eller 1 Tall skrives slik : 0 2 (TO) = 0 10 (TI) ; 1 2 = 1 10 101 2 (1* 10 22 +0*10 21 +1*10 2 ) = 5 10, Tallet 123 10 i titall-systemet: 1* 10 2 + 2 * 10 1 + 3 * 10 0 = 100 + 20 +3 Tallet 23 10 i to-tall-systemet: 10111 = 1 * 2 4 +0* 2 3+ +1* 2 2+ +1 * 2 1 + 1 Hvordan skrives 123 10 i to-tall-systemet? Bokstaver skrives også slik: A : 1 000 001 2 (ASCII) Digitalisering av tegn, eller tekst Representasjon av de enkelte tegn : Bytes 1 byte = 8 bits, gir 28= 256 kombinasjonsmuligheter Særlig innflytelsesrik standard: ASCII (American Standard Code for InformationInterchange), bruker de første 128 sifrene Eks.:! = tegn nr. 33 0 = tegn nr. 48 3 = tegn nr. 51 A = tegn nr. 65 a = tegn nr. 97 (etc.) De neste 128 sifrene ble ofte brukt til forskjellige lokale utvidelser De seneste årene: Standardisert, UTF (UnicodeTransformationFormat) gir et felles tegnsett av nesten ubegrenset størrelse, dvs. alle språk (Gresk, samisk, japansk, kinesisk,..= Dataformater er mer enn tall og tekst: bilder, film, lyd, som hver er flere ulike formater Datamaskinprogrammer Fra definisjonen foran : Kunne utføre omfattende beregninger med et stort antall logiske og aritmetiske operasjoner Programmering dreier seg altså om operasjoner: Hva maskinen gjør, og hvordan den gjør det På samme måte som data kan betraktes i ulike nivåer, er også programmene delt inn i ulike nivåer Maskinkode (binærnivået) Operativsystem, systemprogrammer, oversettere (kompilatorer (styrer ressurser og tilkoblede enheter etc.) Applikasjonsprogrammer (programmene vi bruker ) Systemintegrasjon (samspill mellom applikasjoner) Formalisering: Hvordan representere data Komplekse (tegnbaserte) dataformater Sekvenser av tegn Fri tekst, minimal struktur, kan representeres på papir Hei, Barack Obama, 14.07.1789, Formater og metadata Informasjon om meningen flyttes fra leserens hode til maskinen, f eks. Formatene <fornavn etternavn>, dato på formen <dd.mm.åååå>, Slike formater må man bli enige om gjennom standardisering Datastrukturer Begrepers sammenheng: person Per president i landet L Kompleks grafstruktur : Flyplasskoder, og flytiden mellom dem OSL CPH, 1:10 OSL CDG, 2:20. CPH CDG, 2:00.

Formalisering av data Ikke naturgitt hvordan ting i verden skal representeres som tekst, koder, datastrukturer etc. Hvem bestemmer hvilke koder og formater som brukes for? Telefonnr Internett/IP navn og adresser Kart-data (Gr/bnr), GPS-koordinater Bil-deler Sykdomskoder, som bl. annet brukes i statens refusjoner til sykehus. På alle områder i samfunnet baseres vi oss i dag på standardiserte koder Formalisering hvordan identifisere noe? Universelle identifikatorer, må forvaltes av noen Personnummer: Skattedirektoratet/Folkeregisteret : 6 første sifre: dato (to-sifretårstall) 7-9. siffer: Løpenummer 9. siffer: partall for kvinne, oddetall for mann 10. siffer: Kontrollsiffer som beregnes ut fra de 9 foregåend 11. siffer: Kontrollsiffer som beregnes ut fra de 10 foregående Foretaksnummer: Brønnøysundregistrene, tilsvarende koder for alle typer foretak Grunn- og bruksnumre for eiendommer, Gnr./bnr, eks: 58/134 Offentlig saksbehandling: Saksnummer Ofte et nummer basert på årstall og femsifret løpenummer Eks.: 2007/01982 Hvilket organ hører denne saken hjemme i? Lokale identifikatorer, krever kunnskap om lokale forhold Data, informasjon og kunnskap Kunnskap, informasjon og data -2 Hva er 9-11, 22.7, IP, WWW, YouTube, ipod, Facebook Zevs, Athene, Afrodite, Eros Blir vi klokere [eller dummere] når vi forstår dette? Informasjon = Data + Metadata Kunnskap = informasjon som er forstått og evaluert (vurdert, behandlet..) Datamaskiner Data Data Data 9-11.. Mennesker Fortolkning Terrorangrepet på Trade Center Informasjon, N.Y 11.9.2001 Eksisterende kunnskap Ny kunnskap Absorbere og integrere

Datasystemer og informasjonssystemer Et datasystem kan defineres som [Ande89]: Et system for innsamling, bearbeiding, lagring, overføring og presentasjon av alle former for data. Det finnes både manuelle og datamaskinbaserte datasystemer Et informasjonssystem Samlingen av menneskelige og maskinelle ressurser samt regler og prosedyrer organisert for å utføre bestemte funksjoner og løse en bestemt oppgave (Beekman 1995) Definisjonen er ikke veldig presis I en eller annen forstand dreier det seg om å forstå et datasystem i sammenheng med omgivelsene Men ikke alt som finnes i omgivelsene inngår i informasjonssystem Informasjonssystem og datasystem Datasystem inngår i et Informasjons-system som inngår i en organisert samhandling Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Datasystem = formaliserbar del automatiserbar del Eksempel: StudentWeb Universitetet som organisasjon sammen med de lover, instrukser osv. som gjelder denne virksomheten Organisasjon Rammer for systemet Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ++ Informasjonssystem De formaliserte deler av dette regelverket, Datasystem = formaliserbar del retningslinjer StudentWeb Hva innebærer vår forståelse av informasjonssystemer når vi skal utvikle datasystemer?