Vedlegg 1 : Porsgrunn kommune Dato: 2012-04-09 Skrevet av: Eyvind Ø Marcussen og Morten Ødegaard Kvalitetskontroll: Bent Salvesen og Jørgen Olsvoll NY SVØMMEHALL KJØLNES; UTREDNING INNHOLD 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat 2. Behovsanalyse 2.1 Svømmeopplæring 2.2 Mosjonssvømming og kroppsøving 2.3 Konkurransesvømming 3. Alternativanalyse 3.1 Alternativer 3.2 Romprogram 3.3 Lokalisering og geoteknikk 3.4 Kostnadsoverslag 4. Gjennomføringstrategi 4.1 Erfaringer 4.2 Kontrahering rådgivergruppe 5. Framdrift 6. Anbefaling av konsept
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Eksisterende svømmehall på Kjølnes ble planlagt på slutten av 60-tallet og tatt i bruk tidlig på 70- tallet. I en periode på 40 år er det ikke gjennomført noen gjennomgripende oppgraderinger og anlegget er preget av alder og slitasje. Driften har lenge vært avhengig av dispensasjon fra gjeldende forskrifter for badeanlegg og kommunehelseloven. Sommeren 2009 ble det gjennomført en rekke tiltak for å lukke avvik og dette resulterte i at anlegget fikk dispensasjon for videre drift fram til og med utgangen av 2014. Samtidig ble det vedtatt at det skulle bygges et nytt Kjølnesbad. Under bystyrets behandling av budsjett 2012 og handlingsplan for 2012-2015 ble følgende vedtak fattet i sak 105/11: Det vedtatte svømmeanlegget på Kjølnes skal bygges i forhold til vedtatte planer for svømmeanlegget. Det skal være et anlegg som tilfredsstiller de krav det er til et svømmeanlegg som skal brukes til svømmekonkurranser, svømmeopplæring, mosjonssvømming og skole bruk slik det eksisterende anlegget kan. Rammen for tiltaket blir endelig bestemt i bystyret når rådmann legger frem utredning om behov og kostnader. Etterbruk av eksisterende svømmehall skal inngå i tiltaket. 1.2 Mandat For å svare på bestillingen i forhold til behov og kostnader er det utarbeidet et mandat for utredningsarbeidet, som definerer blant annet samfunnsmål, effektmål, suksesskriterier, omfang og føringer/ avgrensninger for prosjektet. Samfunnsmål: Bidra til bedre helse og livskvalitet, bedre Porsgrunns renommé, ref. samhandlingsreformen og folkehelseperspektivet Bevisstgjøre befolkningens forhold til fysisk aktivitet Sikre fortsatt god aktivitet for lokale svømmeklubber, inkludert konkurranser på nasjonalt nivå Videreutvikle tilbudet i faget kroppsøving både for PKs egne skoler, samt HiT og PVGS Se svømmehall i sammenheng med en videreutvikling av idretts- og skoleanleggene på Kjølnes Økt attraktivitet for høyskoleområdet og studentmiljøet Effektmål: Doble antall betalende badende fra 35.000 til 70.000 innen to år etter ferdigstillelse Legge til rette for at det kan arrangeres NM senior kortbane i 2016 Suksesskriterier: Økning i antall besøkende. Tilbudet skal bidra til at alle barn som forlater barnetrinnet i Porsgrunnskolen kan svømme. Svømmehallen er levert til rett tid, til riktig pris og med rett kvalitet.
At realiseringen av svømmehallen bidrar til en videreutvikling av idretts- og skoleanleggene på Kjølnes. Lavere driftskostnad pr. besøk enn dagens svømmehall. Bedre miljø for omgivelsene og for arbeidstakerne enn dagens svømmehall. Omfang: Alternativsanalyse: Nullalternativet ikke gjøre noe Nytt basseng tilsvarende dagens anlegg med stupetilbud, tilrettelagt for lokale arrangementer Konkurransebasseng 25 m (lokalt/ regionalt/ nasjonalt) Lokaliseringsalternativer: P-plass øst for Uræddhallen/ Frisklivsenteret Der Uræddhallen nå ligger Syd for nåværende svømmehall Øvrige føringer/ avgrensninger: Egen forskrift for badeanlegg Lokalisering er politisk fastsatt til Kjølnesområdet Tilhørighet til Campus Kjølnes Reguleringsplan, kommunedelplan og kommuneplan Grunnforhold Forankring mot forpliktelser/ føringer i Framtidens byer, med fokus på energibruk og energieffektivitet Foajé/ kafé i Frisklivssenteret skal kunne fungere som hovedinngang/ publikumsmottak for svømmehallen 2 BEHOVSANALYSE Nasjonal undersøkelse viser at behovet for nye svømmehaller er stort i Norge: Svømmeferdighetene til befolkningen er for dårlig og i negativ utvikling. 25 % av landets svømmehaller er stengt / nedlagt. Moderne svømmeanlegg har større besøk enn de gamle. For Porsgrunn vil vi her analysere behovene for opplæring, mosjon- og konkurransesvømming. Porsgrunn hadde tidligere 6 svømmehaller, men har nå 4 i drift ettersom skolebassengene på Vestsiden- og Tveten er nedlagt. De eksisterende 4 er Stridsklev folkebad, Kjølnes svømmehall (25 x 12,5 meter), Brevik skolebad (12,5 x 8,5 m) og Heistadhallen (25 x 11,5m)
2.1 Svømmeopplæring Svømmeferdigheter blant Norges befolkning er dårlig. Høsten 2003 gjennomførte MMI en undersøkelse om svømmeferdigheter blant elever i 5. klasse som viser følgende: 50 % av 5. klassingene kan ikke svømme 200 meter. Dette utgjør over 30 000 elever, og det er hele 11 % som ikke kan svømme 25 meter. Man trenger tid for å utvikle svømmedyktighet. De med best svømmedyktighet, er de som lærte tidligst å svømme. De første svømmetak læres ofte av foreldre eller på ferie. For mange elever er likevel svømmeundervisning på skolen den eneste arena for å bli svømmedyktig. De aller fleste elevene ønsker mer svømming på skolen, kun 2 % ønsker mindre. Dette samsvarer med at 86 % av lærerne skulle ønske at det ble satt av mer tid til svømmeopplæring. Positivt er det imidlertid at hele 95 % av barna synes svømming er gøy, og trives i bassenget. Kommunene plikter å gi elevene svømme- og livredningsopplæring, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1. I kroppsøving er det kompetansemål etter 4. årstrinn, 7. årstrinn og etter 10. årstrinn. Ikke alle gjennomfører dette tilfredsstillende. Vi har ikke undersøkelser for Porsgrunn, men har ikke holdepunkter for å tro at svømmeferdighetene her er særlig annerledes enn gjennomsnittet av Norges befolkning. Mange voksne har også dårlige svømmeferdigheter og har behov for opplæring. Det er også behov for opplæring i andre svømmearter enn brystsvømming, f.eks. crawl for å kunne trene allsidig. Svømmeopplæring drives av Poseidon i Heistadhallen innenfor god faglig metodikk fra Norges Svømmeforbund. Gode bassengdybder for første fase av barns svømmeopplæring er 0,6 til 0,9 meter. Dagens basseng på Kjølnes (med mål 25 x 12,5 meter) er på den grunneste del 1,1 meter, og for dyp for denne første fase. På tross av dette brukes bassenget til opplæring av barn. Et basseng på Kjølnes med grunnere vann enn dagens basseng vil bedre mulighetene for svømmeopplæring. Bassengstørrelse 12,5 x 8,5 meter vil være tilstrekkelig. 2.2 Mosjonssvømming, kroppsøving og trening Skolenes kroppsøvingsbehov ved svømming: Dagens 4 bassenger skal ha kapasitet til å dekke kroppsøvingsbehovet. Publikums behov for mosjonssvømming skal dekkes av bassenget på Kjølnes som er det eneste tilgjengelige. Stridsklevhallen har populært varmtvannsbasseng, tilrettelagt for både publikum, terapi og opplæring. For mosjon- og trening er Stridsklevhallen mindre egnet. Svømmeklubben Poseidons trening foregår i Heistadhallen, men kapasiteten er i følge klubben sprengt med de aktivitetene de har idag. Svømmebanene er smalere enn de er i moderne svømmeanlegg med kapasitet begrenset til under halvparten for mosjonssvømming. Poseidon ønsker å synliggjøre seg bedre i kommunen, drive flere aktiviteter, og ønsker treningstid i ny svømmehall på Kjølnes. Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelser forteller at svømming er blant de aller mest populære fysiske aktiviteter. MMI og Norsk Gallup gjennomfører brukerundersøkelser som forteller at brukerne er misfornøyde med svømmeanleggene, og at det er stort potensial for økt svømmeaktivitet i Norge. Det er grunn til å tro at et moderne svømmeanlegg på Kjølnes vil føre til mer svømming også som uorganisert mosjonsform for innbyggerne.
2.3 Svømmekonkurranser Dagens svømmehall (25 metersbasseng med 6 smale baner) ble planlagt på slutten av 1960-tallet som en moderne svømmehall for svømme- og stupkonkurranser, men er utdatert ettersom kravene til bassengbredde, dybde, arrangementsplass, utsvømmingsbasseng og tilskuerplass har har endret seg på 40 år. Porsgrunn har lenge hatt et godt svømmemiljø som markerer seg nasjonalt med svømmetalenter og to årlige, store svømmestevner. På anleggsiden taper Porsgrunn terreng ettersom andre regioner har bygget, og planlegger bygging av moderne svømmeanlegg med langbaneanlegg (50-metersbasseng ++). Slike finnes i dag i Oslo, Hamar, Trondheim, Namsos og Drammen foruten at det er slike under bygging i Kristiansand og Bergen. I tillegg er slike under planlegging i Bærum, Stavanger og Tromsø. Langbaneanleggene fungerer også som kortbane (25 meter) konkurranseanlegg, med 10 eller 8 baner. Behovet for et konkurranseanlegg for svømmesport er stort, og på sikt avgjørende for at Porsgrunn skal beholde sitt gode svømmemiljø og fortsatt være gode stevnearrangører. Behovet kan tilfredsstilles med 25 meter kortbaneanlegg med 8 baner og tilhørende utsvømmingsbasseng, tribuner og arrangementsplass. Dette vil fylle behovet for konkurranseanlegg i området mellom Drammen og Kristiansand. 2.4 Høring Gjennom høringsrunder (Porsgrunn Idrettsråd, Poseidon Svømmeklubb, Porsgrunn VGS, Porsgrunnsskolene, Rådet for funksjonshemmede og IF Urædd) har det unisont fremkommet ønske om konkurranseanlegg fordi dette også dekker behov for opplæring og mosjonssvømming. Utredergruppen vil peke på at de uorganiserte (selvsagt) ikke er hørt. Erfaringer fra andre badeanlegg viser at relativt beskjedne tilleggselementer øker besøket med nye brukergrupper. Eksempler på slike elementer kan være som i Rjukanbadet; litt grunnt, varmt vann, en liten dampbadstu i fellesarealet og en liten sklie. 3 ALTERNATIVANALYSE 3.1 Alternativer Mandatet ber om 2 alternativer i tillegg til nullalternativet: Alt. 0 Ikke gjøre noe. Alt. 1 Ny svømmehall som dagens hall. Alt. 2 Ny svømmehall som konkurranseanlegg. 3.1.1 ALTERNATIV 0 Ikke gjøre noe. Dagens svømmehall tilfredsstiller ikke forskrifter og lever på dispensasjon fram til utgangen av 2014. Teknisk tilstand er dokumentert dårlig, og det er gjennomført midlertidige tiltak for å opprettholde drift i dispensasjonsperioden. Full rehabilitering er utredet og vedtatt ikke gjennomførbart. Nullalternativet betyr dermed nedlegging av svømmehalltilbudet på Kjølnes i 2015. 3.2.2 ALTERNATIV 1 Erstatte dagens svømmehall Dagens svømmehall har basseng 25 x 12,5 meter med 6 smale (2 m) baner, stup 1 + 3 + 5 meter og 200 tilskuerplasser. Nødvendige servicearealer kommer i tillegg som garderober, dusjrom, toaletter, lagre og tekniske rom. Svømmeopplæringen vil ved dette alternativ ha de samme mangler som påpekt under behovsanalysens pkt. 2.1. Bedring for opplæring kan gjøres med grunnere vann, men dette vil gjøre forholdene for svømmetrening og mosjonstrening dårligere. Behovet for mosjonssvømming, kroppsøving og trening blir tilfredsstillende dekket, men gir ikke rom for Poseidons ønskede utvikling.
Svømmekonkurranser vil ikke kunne avvikles ettersom anlegget vil ha store mangler i forhold til Svømmeforbundets anleggskrav (se pkt. 3.2.3 under). 3.2.3 ALTERNATIV 2 Ny svømmehall som konkurranseanlegg Krav til konkurranseanlegg for svømmesport har siden 1970 endret seg betydelig ved bassengstørrelser, krav til utsvømmingsbasseng i tillegg og bedre arrangementsplass / fasiliteter. Norges svømmeforbund NSF har 3 typer konkurranseanlegg: Type A: Langbaneanlegg for internasjonale stevner og mesterskap Type B: Langbaneanlegg for norske mesterskap og internasjonale og nasjonale stevner Type C: Kortbaneanlegg for norske mesterskap og nasjonale stevner Langbaneanlegg som omtalt for 10 kommuner (se pkt. 2.3) koster fra 350 til 900 millioner kroner og anses ikke økonomisk realistisk i Porsgrunn. Vi ser vi nærmere på Type C; kortbaneanlegg komplett som skal bestå av 1 stk konkurransebasseng 25 x 15,5 meter 1 stk stupbasseng 25 x 20 meter 1 stk. opplæringsbasseng 12,5 eventuelt 16,67 meter Tribunekapasitet på minst 1000 seter som kan være en kombinasjon av 200 faste seter og minst 800 seter på demonterbare tribuner. Slikt anlegg er i størrelse mer enn 3 ganger dagens vannflate og ca. 5 ganger dagens tilskuerplasser. Kostnad for et slikt anlegg er mer enn 200 mill kr. Imidlertid omtaler også NSF et kompakt kortbaneanlegg 25 meter kombinert med stup i svømmebassenget og 500 tilskuerplasser. Et basseng for oppvarming / utsvømming er nødvendig i tillegg som kan være 12,5 meters opplæringsbasseng kombinert med varmtvannsbasseng. Utredergruppen mener at dette alternativ er det eneste økonomisk realistiske konkurranseanlegg i Porsgrunn. Poseidon har i høringsrunden påpekt behov for 8 baner (20,5 m bredde) istedenfor 6 (15,5 m bredde) fordi de konkurrerende anlegg (blant annet de nevnte langbaner) har 8 og 10 baners kortbanearena. 8 baner vil i tillegg til større konkurransekapasitet gi større fleksibilitet ved samtidig stuping og svømming og andre aktiviteter. Et 6- baners basseng vil pr. i dag kunne tilfredsstille NSF s krav til konkurranseanlegg, men NSF antyder at slike anlegg på sikt fases ut som konkurransearena. Et 8- baners kortbanebasseng er etter utredergruppens mening det fremtidsrettede konkurranseanlegg. Dette gir også bedre plass for stuping samtidig med svømming enn et smalere basseng og gir dermed bedre totalkapasitet. Med det nødvendige tilleggsbasseng, vil også behovet for svømmeopplæring, kroppsøving, trening og mosjon bli dekket på beste måte.
3.2 ROMPROGRAM Funksjons- /rombetegnelse Alt. 1 Som dagens Alt. 2 konkurranse -anlegg Areal m2 Areal m2 Kommentar 1. etasje bruksareal 935 1780 (1615) Basseng 25 x 12,5 Eller 25 x 20,5 meter. (Alternativt 25 x 15,5 m) 530 900 (735) Stupanlegg Inkl. over Inkl. over Med 8 baners svømmebasseng Med 6 baners svømmebasseng Inkludert landareal. 6 baner; 2,0 m banebredde 8 baner; 2,5 m banebredde 6 baner; 2,5 m banebredde 1 + 3 meter sviktbrett + 3 + 5 meter plattform Tribuner 96 192 Deler av tribunen bør kunne utnyttes som oppholdsareal i daglig bruk. Lager svømmeutstyr o.a. 20 20 Med vanlig sluk. Lager rengjøringsutstyr 10 10 Med sluk for tømming av maskin. Terapi- /opplæringsbasseng 0 Opplæringsbasseng / varmtvannsbasseng 34 grader C i størrelse 12,5 x 8,5 meter + 1 m rampe. Dybder 0,8 til 1,5 meter. Sidearealer 4 meter ved dyp ende, 2 meter på øvrige sider. Bør ligge slik at det enkelt kan skjermes visuelt, praktisk og akustisk. Pga det varme vannet er dette et populært basseng å oppholde seg i, og det må derfor ha god tilgjengelighet og gode romlige 250 kvaliteter. Rekvisitarom opplæringsbasseng 10 Med vanlig sluk. Felles badstue Som dagens med 2 badstuer 12 + 5 Felles badstue ute i badet. Dette gir bedre samvær og trivsel enn kjønnsdelte badstuer. Dusj og benk utenfor døra for dyrking av det gode badstuliv. Ikke sluk, men fall på golv ut av rommet. Vaktrom / sekretariatrom 10 18 God oversikt, hevet golv min 0,5 meter. Klima maks 24 grader C. Garderobe damer inkl. dusj og 2 HCWC 120 160 100 / 150 skap (for eksempel skap i 2 høyder eller pianoskapløsning med 4 enheter) Garderober utformes iht. til UU-krav, dvs. at de kan benyttes av brukere med rullestol. Minimum 10 / 15 meter benkeplass, HC-toalett i både våt og tørr sone. Garderoben utformes slik at man må gå igjennom dusjsonen for å komme ut i badet. 10 / 12 dusjhoder hvorav en med hånddusj, klappsete og
Garderobe herrer inkl. dusj og 2 HCWC 120 160 utstyr for HC. Tørkesone mellom dusj og skiftesone. Tilstrekkelig med speil. Antall dører begrenses. Små skjermvegger uten dører mellom en del av dusjene. I garderobene skal en del skifteplasser skjermes av mindre skjermvegger uten dører for bedre skiftesituasjoner. Skohyller ved atkomstsone. Parkeringsplass for rullestoler / barnevogner ved atkomstsone. Lite bøttekott inkludert. Fall og sluk også i garderobegolv for spyling. Sluser og skogang inkludert. 100 / 150 skap (for eksempel skap i 2 høyder eller pianoskapløsning med 4 enheter) Garderober utformes iht. til UU-krav, dvs. at de kan benyttes av brukere med rullestol. Minimum 10 / 15 meter benkeplass, HC-toalett i både våt og tørr sone. Garderoben utformes slik at man må gå igjennom dusjsonen for å komme ut i badet. 10 / 12 dusjhoder hvorav en med hånddusj, klappsete og utstyr for HC. Tørkesone mellom dusj og skiftesone. Tilstrekkelig med speil. Antall dører begrenses. Små skjermvegger uten dører mellom en del av dusjene. I garderobene skal en del skifteplasser skjermes av mindre skjermvegger uten dører for bedre skiftesituasjoner. Skohyller ved atkomstsone. Parkeringsplass for rullestoler / barnevogner ved atkomstsone. Lite bøttekott inkludert. Fall og sluk også i garderobegolv for spyling. Sluser og skogang er inkludert. Garderobe HC 1 el 2 stk 14 28 Utformes med toalett, dusjsone, servant og liggebenk for multihandikappede og plass til hjelper/veileder. 12 / 24 skapenheter i gangen utenfor. Arealet inkluderer 4 /8 m2 gangareal. Vestibyle med plass til kafebord. Inkl. HC/WC 0 0 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter Skranke billetter og kafesalg 0 0 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter Kjøkken 0 0 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter Lager kjøkken,fryse- /kjølerom 0 0 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter Avfallsrom 0 0 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter Vindfang 0 0 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter Møterom 0 0 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter Spiserom 0 0 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter Kontor 0 0 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter Trapperom til kjeller 15 15 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter
Teknisk underetasje 935 1780 Bassenger og tanker 300 600 Tilpasses byggets hovedform Driftssentral 30 30 Lagre kjemikalier 20 20 2 x 10 m2 Svakstrømsrom 10 10 Tavlerom 0 0 Dekkes av eksisterende Frisklivssenter Teknisk areal og føringsveier 300 700 Tilpasses byggets hovedform Trapperom 15 15 Disponibelt 310 577 Vanligvis blir det full kjeller av hensyn til fundamentering, atkomst og lignende. Bruttoareal 1.etasje med faktor 1,15 (BYA) 1075 2047 (1857) Her inngår sjakter, yttervegger og det lille som er igjen av innervegger. Tall i parentes gjelder 6 baners basseng.
3.3 LOKALISERING OG GEOTEKNIKK 3.3.1 Lokalisering Mandatet ber om utredning av følgende lokaliseringer på Kjølnes: 1. P-plass øst for Uræddhallen / Frisklivsenteret 2. Der Uræddhallen nå ligger 3. Syd for nåværende svømmehall Videre gir mandatet føring om at foajeen / kafeen i Frisklivsenteret skal fungere også for svømmehallen. Denne føringen gir positiv synergieffekt og redusert arealbehov for prosjektet samt redusert bemanningsbehov og dermed reduserte driftskostnader. Føringen avgrenser lokaliserings-mulighetene noe. Illustrasjonen under viser flyfoto fra sørvest hvor vi fra venstre ser tennishallen, svømmehallen, idrettshallen og Frisklivsenteret. Nederst ser vi Porsgrunn VGS med Uræddhallen mellom.
Fra Frisklivsenterets inngang fortsetter foajeen innover til den munner ut ved Uræddhallens hjørne. For å skape den gode helhet, må svømmeanlegget knyttes helt opp mot foajeen. På illustrasjonene under er den røde firkant ca. 30 x 40 m som vil være dekkende for alternativ 1 og den blå firkant ca. 50 x 50 m som vil være dekkende for alternativ 2. Alternativ 1 lok 1 Alternativ 2 lok 1 Alternativ 1 lok 2 Alternativ 2 lok 2 Alternativ 1 lok 3 Alternativ 2 lok 3 Lokalisering 1 synes i utgangspunktet god ved at den ikke er bebygget, den har nødvendig kontakt med Frisklivsenterets foaje, og den har eksponering til grøntområdet ved Leirkup som kan tenkes å være / bli en kvalitet. Imidlertid har den utfordringer ved grunnforholdene og ved at parkeringsareal bygges ned. Geoteknisk rapport advarer også noe spesielt mot forholdene langs Leirkup. Parkeringsplasser meldes det å ikke være overflod av, og utbygging vil føre til større behov for plasser. Dagens gangtrafikk fra parkering til VGS og området sydover vil også vanskeliggjøres ved lok 1. Lokaliserinen er videre i konflikt med kabler og rør i grunnen som kan bli utfordrende å legge om i det slake terrenget. Dersom minste alternativ (Alt 1) velges, er det mulig at denne lokalisering kunne la seg gjennomføre på en god måte hvor kun tap av parkeringsplasser og utfordringene med rør i grunnen eventuelt blir negativt. Dette må i så fall vurderes i neste fase ved prosjektering av løsningsforslag. Ved Alt 2 vil de nevnte utfordringer være enda større for denne lokalisering. Lokalisering 2 har også den nødvendige kontakt med Frisklivsenteret, den beslaglegger ikke parkeringsplasser eller gangtrafikklinjer, men den forutsetter riving av Uræddhallen. Her blir da nødvendig plass uten større geotekniske problemer. Uræddhallen fra 1980-tallet må etter utredergruppens oppfatning erstattes med ny hall eller en sum tilsvarende nybygg. Hallen er
bygget enkel og billig, er over 25 år gammel, og har ikke egne garderober. Teknisk verdi er lav, men bruksverdien høyere. Se kostnader under kapittel 3.4. Lokalisering 3 har ikke den nødvendige kontakt med Frisklivsenteret som er en forutsetning i mandatet. Den har også konflikt med kabler og rør i grunnen. Løsningen vil bety en driftssituasjon i nærheten av dagens som i praksis fungerer dårlig, og løsningen anses uaktuell. Utredergruppen anbefaler lokalisering alternativ 2 der Uræddhallen ligger som den framtidsrettede lokalisering. Løsningen må bli selvstendig nok for teknisk vedlikehold av Porsgrunnshallen. Campus Kjølnes er en plan fra 2007 som illustrerer et større grep hvor både Porsgrunnshallen og Uræddhallen erstattes av nye bygninger. Ny svømmehall som her omtalt passer inn i planen ved utvikling av Frisklivsenteret på en måte som ikke i vesentlig grad hindrer planens eventuelle videre utvikling. 3.3.2 Geoteknikk Det foreligger 3 stk geotekniske rapporter for området. 1. Fra 2001 Grunn-Teknikk A-S for Frisklivsenteret 2. Fra 2008 Multiconsukt AS for Varmesentral 3. Fra 2011 Sweco AS for Svømmehall Den ene rapporten sier at pelefundamentering er nødvendig, men den synes ikke å ha hensyntatt kjeller og mulig kompensert fundamentering slik både Frisklivssenteret og de eldre bygninger med kjeller er fundamentert. Ny svømmehall vil etter utredergruppens syn kunne fundamenteres kompensert med kjeller uten peler. Noe spunting mot nabobygg og eventuelle kritiske rørføringer kan bli nødvendig. Geoteknisk rådgivning er nødvendig ved utvikling av prosjektet videre.
3.3.3 Kabler og rør i grunnen Eksisterende rør og kabler i grunnen vil ikke skape vesentlige problemer for den anbefalte lokalisering ettersom de ligger utenfor / i periferien av berørt område, se kart til venstre. Blå firkant viser mulig berørt område oppå Uræddhallen Alt. 2 lok. 2. Her ser vi at både lok. 1 og lok. 2 har konflikt med kabler og rør.
3.4 KOSTNADSOVERSLAG Bakgrunn for kostnadsvurdering av nytt badeanlegg på Kjølnes er på programstadiet erfaringstall fra svømme-/ badeanlegg gjennomført de senere år. Asplan Viak har studert kostnadsbildet for 8 egne (rådgiverrolle med arkitekt) gjennomførte badeanlegg og ytterligere 8 badeanlegg gjennomført i samme periode hvor vi ikke har deltatt. I kostnadsstudiet er de samlede, totale kostnader inklusive infrastruktur som veier, plasser og tomtekostnader presentert. Disse er så fordelt på bebygget areal og på vannareal. Kostnadene for hvert anlegg er indeksregulert fra sine gjennomføringsår fram til januar 2012 etter Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks. Kostnadsoverslag Inkl. moms mill kr Erstatning* Uræddhallen Sannsynlig tilskudd spillemidler Momskompensasjon Netto kostnad Alt. 1 83 +22-11 -7-17 70 Alt. 2A 8 baner 163 +22-19 -7-33 126 Alt. 2B 6baner 140 +22-15 -7-28 112 *Utredergruppen legger til grunn en erstatning lignende bygging av ny lignende hall med en sum 22 mill kr (15 mill netto + 7 mill spillemidler). Drøfting kostnadsoverslag Hvor representativ er dette prosjekt i forhold til gjennomsnittet av de øvrige anlegg? De sparte arealene med vestibyle og lignende som finnes i Frisklivssenteret kan ha en noe lavere kostnad enn de dyre badearealer. Også bygger vi inntil eksisterende bygg med nødvendige tilpasninger. Begge disse forhold trekker kostnadene noe opp. På den annen side har vi her enklere infrastruktur ved at her ikke er lagt inn nye parkeringsplasser, og at vann- og avløp nok er noe mindre omfattende en for gjennomsnittet av de øvrige anlegg. Bassengformene for dette programmerte anlegg er enklere enn flere av bassengene i de fleste av de øvrige anlegg og dermed noe billigere. Imidlertid betraktes dette for marginalt til å redusere kostnadsanslaget. Disse forhold vurderer vi til å utligne hverandre. Imidlertid kommer her inn et betydelig forhold ved at de aller fleste anleggene i sammenligningen har tillegsarealer i overliggende etasje i omfang tilsvarende 8-10 % av reell kostnad (treningssentre, fysioterapi, spa, mm.). Utredergruppen mener det er riktig å beholde dette som margin i prosjekt.
Tillegg Utredergruppen vil peke på 2 mindre tilleggselementer som ligger utenfor mandatet som bør vurderes tatt inn i programmet fordi de vil medføre øket besøk og inntekt: Boblebad for 10-12 personer som bør ligge nær både varmtvannsbassenget og svømmebassenget da det brukes av alle. Temperatur 38-40 grader C. Barnebasseng 15 + 25 m2 med dybder henholdsvis 0,1-0,3 meter og 0,6-0,9 meter. Temperatur 34 grader C. Alle moderne svømme-/ badeanlegg (også alle de 16 omtalte) har slike tilbud. Mandatets mål om doblet besøk kan etter utredergruppens mening bli vanskelig å nå uten disse elementer. Tilleggskostnad for disse elementer er ca. 6 mill kr. 3.5 DRIFT Driftskostnader (eks kapital) for svømme-/ badeanlegg kan grovt sett deles inn slik: Personalkostnader 50 % Energikostnader 20 % Øvrige kostnader 30 % Personalkostnadene knyttes til renhold, badevakter, administrasjon, billettsalg, teknisk drift og vedlikehold. Disse er sterkt knyttet til åpningstidene. Forutsatt alternativ 2 som er større anlegg enn idag, og med samme åpningstid som dagens anlegg, mener utredergruppen at badevakter vil bli uendret, administrasjon og billettsalg uendret, teknisk drift enklere (mer automatisert og nyere anlegg) og vedlikehold enklere. Renhold vil øke i areal, men med moderne reholdsmetoder og alt på en flate i motsetning til dagens anlegg med garderober over to plan, mener vi at det blir marginale endringer. Energikostnadene vil bli mye lavere pr m2 pga bedre gjenvinningssystemer, bedre isolasjonsverdier og mer effektive lysanlegg. Selv om anlegget blir større viser erfaringstall at energikostnadene sannsynligvis vil gå noe ned sammenlignet med dagens anlegg. Øvrige kostnader er knyttet forbruksvarer, forsikringer, snørydding, markedsføring osv. Noen av disse vil bli høyere med et større anlegg, men noen blir også lavere (kjemi ved egenproduksjon av klor). Samlet sett vurderer utredergruppen at driftskostnadene ikke vil bli høyere enn ved dagens anlegg. Inntektene vil imidlertid bli høyere ved flere billettkjøpende kunder, og dersom målet 35 000 flere billettkjøpere slår til med en gjennomsnitlig billettpris på kr 50 gir dette 1,75 mill kr i bedre driftsøkonomi enn dagens anlegg (eks kapital).
4 GJENNOMFØRINGSSTRATEGI 4.1 Erfaringer Erfaringer forteller at noen badeanlegg har hatt store problemer knyttet til økonomi- og / eller framdriftskontroll mens andre ikke har slike problemer. Det har vært større problemer ved totalentrepriser og ved plan- og designkonkurranser enn ved normale hovedentrepriser. Utredergruppen anbefaler prosjektet gjennomført som hovedentreprise. Kvalifisert rådgivergruppe kontraheres for prosjektering gjennom pris- og kompetansekonkurranse. Kommunen holder egen prosjektadministrasjon med prosjektleder og byggeleder. 4.2 Kontrahering rådgivergruppe En forutsetning for suksess er kontrahering av det beste rådgiverteam for utforming av anlegget. For å kunne holde ønsket framdrift sendes grunnlag for kontrahering ut straks etter eventuelt positivt vedtak om neste fase. 5 FRAMDRIFT
6 ANBEFALING AV KONSEPT Alternativ 1 svarer etter utredergruppens mening kun på mandatets føring om trening og mosjon på en tilfredsstillende måte. Alternativ 2 er eneste alternativ som svarer på mandatets føring at anlegget skal kunne brukes til svømmekonkurranser. Det er etter utredergruppens mening også det eneste alternativ som svarer på behovet for anlegg til svømmeopplæring og skolebruk. Alternativ 2 er utredet som alternativ både med 8 og 6 svømmebaner. Utredergruppen mener at begge disse svarer tilfredsstillende på mandatets føringer. Erkjennelsen om øket fleksibilitet og øket kapasitet sammen med den relativt begrensede merkostnad for 8 baner i forhold til 6, gjør at utredergruppen anbefaler at alternativ 2A gjennomføres. I tillegg anbefales de to elementer nevnt punkt 3 siste avsnitt.