Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lindesnesregionen (Audnedal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes) v/ Rosanne Kristiansen KoRus-Sør, Borgestadklinikken
Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk status () Foreldres utdanning Materielle forhold (bil, datamaskiner, ferie og eget soverom) Antall bøker i hjemmet Sortert i fem like store grupper fra lavest til høyest Psykisk helse (siste uke) Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg stiv eller anspent Bekymret deg for mye om ting Variabelen måler antall spørsmål som elevene svarer at de er ganske mye/veldig mye plaget
Sosioøkonomisk status og psykiske plager 2 21% 18% 14% 13% Lavest Lav Middels Høy Høyest Andel med 5-6 psykiske plager Ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status har dårligere psykisk helse enn ungdom fra familier med høy sosioøkonomisk status
Og hvordan påvirker foreldrerelasjoner skoletilknytning deltakelse i organisert aktivitet forholdet mellom og psykisk helse?
Andel med lav sosioøkonomisk status () : Lindesnes 6 5 4 3 21% 2 21% 3 29% 23% Lav Lavest 22% 22% 28% 19% 21% Mandal Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Total
Andel med mange psykiske plager (grunnskole) : Lindesnes 3 2 11% 13% 11% 5-6 psyk. plager 3-4 psyk. plager 14% 14% 14% 13% 12% 2% Mandal Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Totalt Agder
4 Andel med mange psykiske plager (videregående skole) : Lindesnes 3 3 2 16% 16% 17% 5-6 psyk. plager 3-4 psyk. plager 19% Mandal Audnedal Total Lindesnesregionen
Hva kan påvirke forholdet mellom og psykisk helse? Noen eksempler
Foreldrerelasjoner Hvordan påvirker ungdommenes relasjoner til sine foreldre forholdet mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse? Psykisk helse Foreldrerelasjoner
Foreldrerelasjoner Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritida Foreldrene mine kjenner de fleste av vennene jeg er sammen med i fritida Jeg forsøker å holde mesteparten av fritida mi skjult for foreldrene mine Foreldrene mine kjenner foreldrene til vennene mine Jeg krangler ofte med foreldrene mine Det er ofte krangling mellom de voksne i min familie Foreldrene mine kjenner til hvem jeg har kontakt med på nettet Variabelen måler antall påstander som elevene svarer negativt på (passer godt/dårlig). Mange positive relasjoner = 4-7 negative relasjoner Få positive relasjoner = 0 negative relasjoner
få positive foreldrerelasjoner psykiske plager 4 Få positive relasjoner til foreldrene sine 4 3 3 2 39% 36% 32% 27% 28% Lavest Lav Middels Høy Høyest Prosent med 5-6 psyk. plager
mange positive foreldrerelasjoner psykiske plager 4 Mange positive relasjoner til foreldrene sine 4 3 3 2 8% 7% 7% 6% 6% Lavest Lav Middels Høy Høyest Prosent med 3-4 psyk. plager Prosent med 5-6 psyk. plager
foreldrerelasjoner psykiske plager 4 Få positive relasjoner til foreldrene sine Mange positive relasjoner til foreldrene sine 4 4 3 3 4 3 3 2 2 39% 36% 32% 27% 28% 8% 7% 7% 6% 6% Lavest Lav Middels Høy Prosent med 5-6 psyk. plager Høyest Lavest Lav Middels Høy Høyest Prosent med 5-6 psyk. plager Prosent med 3-4 psyk. plager Ungdom med lav, og få positive relasjoner til sine foreldre, har dårligere psykisk helse enn de med høy og få positive relasjoner til foreldrene Ungdom med lav, men mange positive relasjoner til sine foreldre, har like god psykiske helse som de med høy og mange positive relasjoner til foreldrene
Skoletilknytning Hvordan påvirker ungdommenes skoletilknytning forholdet mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse? Psykisk helse Skoletilknytning
Skoletilknytning Jeg trives på skolen Lærerne mine bryr seg om meg Jeg føler at jeg passer inn blant elevene på skolen Jeg kjeder meg på skolen Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen Variabelen måler antall påstander som elevene svarer positivt (enig/uenig). Dårlig skoletilknytning = 0-3 positive faktorer God skoletilknytning = 5 positive faktorer
dårlig skoletilknytning psykiske plager 4 Dårlig skoletilknytning 3 3 2 38% 33% 29% 29% 28% Lavest Lav Middels Høy Høyest 5-6 psyk. plager
dårlig skoletilknytning psykiske plager God skoletilknytning 18% 16% 14% 6% 6% 6% 4% 12% 8% 6% 4% 2% Lavest Lav Middels Høy Høyest 3-4 psyk. plager 5-6 psyk. plager
skoletilknytning psykiske plager Dårlig skoletilknytning God skoletilknytning 4 4 3 3 3 3 2 2 38% 33% 29% 29% 28% 6% 6% 6% 4% Lavest Lav Middels Høy Høyest Lavest Lav Middels Høy Høyest 5-6 psyk. plager 3-4 psyk. plager 5-6 psyk. plager Ungdom med lav, og dårlig skoletilknytning, har dårligere psykisk helse enn de med dårlig skoletilknytning og høy Ungdom med lav, men god skoletilknytning, har like god psykiske helse som de med høy og god skoletilknytning
Deltakelse i organisert aktivitet Hvordan påvirker ungdommenes deltakelse i organiserte aktiviteter forholdet mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse? Psykisk helse Organisasjonsdeltakelse
Deltakelse i organisert aktivitet Antall aktivitetsdager siste måned på minst en av aktivitetene: - Idrettslag - Fritidsklubb/ungdomshus/ungdomsklubb - Religiøs forening - Korps, kor, orkester - Kulturskole/musikkskole - Annen organisasjon, lag eller forening Grad av deltakelse - Lav deltakelse = opp til 3 dager i mnd. - Høy deltakelse = 9 og flere dager i mnd.
lav organisasjonsdeltakelse psykiske plager 2 Lav deltakelse i organiserte aktiviteter 21% 18% 14% 13% Lavest Lav Middels Høy Høyest 5-6 psyk. plager
høy organisasjonsdeltakelse psykiske plager 2 Høy deltakelse i organiserte aktiviteter 12% 13% 11% 12% Lavest Lav Middels Høy Høyest 5-6 psyk. plager
organisasjonsdeltakelse psykiske plager 2 Lav deltakelse i organiserte aktiviteter 21% 18% 14% 13% 2 12% Høy deltakelse i organiserte aktiviteter 13% 11% 12% Lavest Lav Middels Høy Høyest Lavest Lav Middels Høy Høyest 5-6 psyk. plager 5-6 psyk. plager Ungdom med lav, og lav organisasjonsdeltakelse, har dårligere psykisk helse enn ungdom med høy og lav organisasjonsdeltakelse Ungdom med lav, men med høy organisasjonsdeltakelse, har like god psykiske helse som de med høy og høy organisasjonsdeltakelse
Sosioøkonomiske betingelser Skole Psykisk helse Hjem Fritid Moderatorer
Andel med mange negative foreldrerelasjoner (grunnskole) : Lindesnes 18% 16% 14% 3% 2% 3% 3% 12% 5-7 negative relasjoner 8% 6% 4% 14% 9% 11% 16% 13% 13% 3-4 negative relasjoner 2% Mandal Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Totalt region Totalt Agder
Andel med dårlig skoletilpasning (grunnskole) : Lindesnes 6 5 4 37% 3 2-3 faktorer ingen/én faktor 24% 24% 2 24% 2 19% 11% 3% 7% 3% Mandal Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Totalt region Totalt Agder
Andel med lav organisasjonsdeltakelse (grunnskole) : Lindesnes 3 2 14% 17% 8% 11% 13% 1-3 aktivitetsdager Ingen aktivitsdager 11% 7% 8% 7% 12% Mandal Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Totalt region Total Agder
Vedlegg Andel med Lav pr. fylke Andel psykiske plager u.skole pr. fylke Andel psykiske plager VGS pr. fylke Negative foreldrerelasjoner Dårlig skoletilpasning Lav organisasjonsdeltakelse i de ulike kommunene i Agder:
Flekkefjord Farsund Lyngdal Sirdal Kvinesdal Hægebostad Mandal Marnardal Lindesnes Åseral Audnedal Kristiansand Iveland Søgne Lillesand Birkenes Songdalen Vennesla Bygland Valle Bykle Evje og Horn. Grimstad Arendal Froland Åmli Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Andel med lav sosioøkonomisk status () : Agder 6 5 4 3 Listerregionen Lindesnesregionen Knutepunkt Sør Setesdal Østre Agder Lavest Lav
Hægebostad Flekkefjord Sirdal Kvinesdal Lyngdal Farsund Åseral Marnardal Audnedal Lindesnes Mandal Iveland Lillesand Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Valle Evje og Horn. Bygland Bykle Åmli Vegårshei Risør Froland Grimstad Arendal Gjerstad Tvedestrand Totalt Agder Andel med mange psykiske plager (grunnskole) : Agder 5 4 4 3 3 2 Listerregionen Lindesnesregionen Knutepunkt Sør Setesdal Østre Agder 3-4 psyk. plager 5-6 psyk. plager
Farsund Flekkefjord Lyngdal Kvinesdal Sirdal Mandal Audnedal Lillesand Kristiansand Vennesla Søgne Bygland Setesdal Risør Grimstad Arendal Tved. og Åmli Total Andel med mange psykiske plager (videregående skole) : Agder 4 4 3 3 2 Listerregionen Lindesnesregionen Knutepunkt Sør Setesdal Østre Agder 3-4 psyk. plager 5-6 psyk. plager
Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Mandal Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Evje og Horn. Bygland Valle Bykle Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Totalt Agder Andel med mange negative foreldrerelasjoner (grunnskole) : Agder 2 Listerregionen Lindesnesregionen Knutepunkt Sør Setesdal Østre Agder 3-4 negative relasjoner 5-7 negative relasjoner Prosentandel med 3-7 negative relasjoner til foreldrene (av totalt 7)
Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Mandal Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Totalt Agder Andel med dårlig skoletilpasning (grunnskole) : Agder 7 6 5 4 3 Listerregionen Lindesnesregionen Knutepunkt Sør Setesdal Østre Agder ingen/én faktor 2-3 faktorer Prosentandel med 0-3 positive relasjoner til skolen (av totalt 5)
Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Mandal Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Evje og Horn. Bygland Valle Bykle Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Total Agder Andel med lav organisasjonsdeltakelse (grunnskole) : Agder 5 4 4 3 3 2 Listerregionen Lindesnesregionen Knutepunkt Sør Setesdal Østre Agder Ingen aktivitsdager 1-3 aktivitetsdager Prosentandel med ingen/1-3 dager med organisert aktivitet sist måned
Oppgaver: 1) I 2022, etter to nye Ungdata-undersøkelser, hvordan skal det se ut vår kommune, innenfor temaet sosiale ulikheter i psykisk helse? 2) Hvordan skal vi lykkes med å komme dit? 3) Med utgangspunkt i hva vi gjør som er bra i vår kommune innenfor dette temaet, hvordan skal vi gjøre mer av det og/eller videreutvikle det?