Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012:

Temanotat 6/2011 Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012: Utdanningsforbundets høringsnotat og utfallet av stortingsbehandlingen www.utdanningsforbundet.no

Temanotat 6/2011 Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012: Utdanningsforbundets høringsnotat og utfallet av stortingsbehandlingen Utarbeidet juni 2011 Saksansvarlig: Hege Hagevik Bogen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf. 24 14 20 00 post@utdanningsforbundet.no

Regjeringen la 13. mai 2011 fram Kommuneproposisjonen 2012, Revidert nasjonalbudsjett 2011, en proposisjon om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 samt en proposisjon om endringer i skatte- og avgiftsreglene. I Stortinget er det finanskomiteen som behandler revidert nasjonalbudsjett samt tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Kommunal- og forvaltningskomiteen behandler kommuneproposisjonen. Stortinget fatter de endelige vedtakene. Komiteene avholder åpne høringer hvor Utdanningsforbundet har anledning til å legge frem våre synspunkter. Vi legger frem et skriftlig notat hvor vi redegjør for våre merknader. I tillegg presenterer vi hovedpunktene muntlig under høringene. Unio deltar normalt på høringen i finanskomiteen med skriftlig og muntlig innspill. I årets høringsrunde ble deltakelsen imidlertid begrenset til skriftlig innspill til finanskomiteen. Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene leverte skriftlige innspill til Unio som utarbeidet et felles høringsnotat. Unios høringsnotat er publisert i Unios notatserie nr. 4/2011 1. Både Unio og Utdanningsforbundet deltok på høringen i kommunal- og forvaltningskomiteen. Unio leverte sitt høringsnotat også til kommunal- og forvaltningskomiteen, i tillegg til at Utdanningsforbundet leverte eget høringsinnspill. I dette temanotatet er Utdanningsforbundet høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteen gjengitt i sin helhet. Til slutt gis en kort oppsummering av utfallet av Stortingets behandling. 1 http://www.unio.no/kunder/unio/mm.nsf/lupgraphics/11.05.25%20unios%20notatserie%20nr4%202011%20r NB.pdf/$file/11.05.25%20Unios%20notatserie%20nr4%202011%20RNB.pdf

24. mai 2011 Utdanningsforbundet mener at: Kommunesektorens frie inntekter må økes med minst 2 mrd. kroner ut over de foreslåtte rammene. Rammene som kommuneproposisjonen foreslår er ikke tilstrekkelig til å dekke demografisk behovsvekst, økte pensjonskostnader samt økte lønns- og rentekostnader. Økningen gir heller ikke rom for en nødvendig bedring i kvaliteten på velferdstjenestene, verken i form av økt pedagogtetthet eller økt lærertetthet. Det trengs et juridisk forpliktende regelverk som setter klare kvalitetskrav for barnehagesektoren. Dette er særlig viktig i et kommunalt finansieringssystem som gir uforholdsmessige insentiver til innsparing og effektivisering i kommunale så vel som ikkekommunale barnehager. Innsparingen går på bekostning av kvaliteten, herunder pedagogtettheten. Kommunesektoren mangler midler til økt lærertetthet. Vi kan ikke se at det er avsatt midler til å øke lærertettheten i skoleverket. Regjeringen har i Soria Moria I og II lovet å innføre en nasjonal minstenorm for lærertetthet. I en utvikling med stadig flere elever som får sin undervisning i store elevgrupper mens stadig flere ressurser flyttes fra ordinær- til spesialundervisning, er det på høy tid å snu kvalitetsforverringen i opplæringstilbudet. Arbeidet med en nasjonal norm for lærertetthet må utvides til også å omfatte videregående opplæring. Økt lærertetthet i videregående er en forutsetning for den tilpassede opplæringen elevene har rett på. Tilstrekkelig lærertetthet er en nødvendig betingelse for å lykkes i arbeidet med å redusere frafallet. Den økonomiske situasjonen for de kostnadskrevende landslinjene må bedres. Satsene har stått stille siden 1994, kun justert for prisstigning. Det er på høy tid at staten lukker gapet mellom faktiske bevilgninger og reelle utgifter. Det må settes inn større innsats for å rekruttere flere førskolelærere og lærere. Økt rekruttering er helt nødvendig for å imøtekomme behovet i årene fremover.

De samlede inntektene til kommunesektoren øker reelt med 5,1 mrd. kroner fra 2010 til 2011. De frie inntektene øker reelt med 1,9 mrd. kroner fra 2010 til 2011. For 2012 skal de samlede inntektene øke reelt med mellom 5 og 6 mrd. kroner. Det legges opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner. Anslaget er regnet i forhold til anslag på regnskap og justert for oppgaveendringer. Den demografiske utviklingen for 2012 er anslått å koste kommunesektoren 2,5 mrd. kroner. Behovsveksten er beregnet under forutsetning av konstante gjennomsnittskostnader og konstant dekningsgrad. Med andre ord er det verken rom for kapasitetsøkning eller kvalitetsforbedring i dette anslaget. Effekten av årets lønnsoppgjør utgjør 1,5 mrd. kroner og kompenseres ikke for i 2011-budsjettet. Samlede utgifter til lønnsoppgjøret og den demografiske behovsveksten tilsvarer økningen i de frie 2012-midlene. I tillegg kommer økte pensjonskostnader på om lag 600 mill. kroner. 2 Kommunesektoren hadde ved utgangen av 2010 opparbeidet seg et gjeldsnivå på mer enn 40 prosent av sektorens inntekter på 350 mrd. kroner. Det vil si at kommunesektoren har en gjeld på mer enn 140 mrd. kroner. Dette er høyere enn gjeldsnivået på slutten av 1980-årene. Til sammenligning var nettogjelden på 10 prosent i årene 1997-2000. Fortsatt har kommunene jevnt over et høyt lånefinansiert investeringsnivå. Dette gjør kommunesektoren særlig sårbar overfor renteøkninger. Med en gjeld på 140 mrd. kroner, hvorav størstedelen er kortsiktig finansiert, vil en renteøkning på ett prosentpoeng bety økte renteutgifter på 1,4 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens frie midler, til fortrengsel for vedlikehold og kvalitetsforbedringer i velferdstjenestene. SSBs prognoser spår en økning i pengemarkedsrenta på ett prosentpoeng hvert år i årene 2011 2014. Det vil si en renteøkning fra 2,8 % i 2011 til 5,8 % i 2014. 3 Utdanningsforbundet har i forkant av regjeringens budsjettkonferanse i mars krevd en økning i de frie inntektene på 3 mrd. kroner utover den demografiske behovsveksten i 2012. Beløpet anses som nødvendig for å holde tritt med den demografiske utviklingen og samtidig ha midler til å dekke kostnadene knyttet til lønnsoppgjøret samt økte pensjonsutgifter og rentekostnader. Når regjeringen heller ikke i 2012-budsjettet legger opp til forpliktende tiltak for å bedre kvaliteten i velferdstjenestene, for eksempel i form av satsingen på økt lærertetthet som har vært lovet i både Soria 2 Rapport fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) april 2011. 3 http://www.ssb.no/vis/emner/08/05/kt/main.html

Moria I og II, er det ekstra bekymringsfullt at det heller ikke i de frie midlene bevilges rom for slike kvalitetsforbedringer. Figuren nedenfor illustrerer utviklingen i frie inntekter for primærkommunene korrigert for oppgaveendringer. Regjeringserklæringens løfte om en betydelig styrking av kommunesektorens frie inntekter innfris heller ikke i 2012-budsjettet. Det legges opp til en økning i de frie inntektene i 2012, men korrigert for behovsveksten er vi tilbake på 2010-nivået. Figur 1: Frie inntekter primærkommuner, 2005=100. Faste priser korrigert for oppgaveendringer Frie inntekter primærkommuner. Faste priser korr. oppgaveendring 112 110 108 106 104 102 100 98 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 frie behov frie - behov Kilde: Kommuneproposisjoner og rapporter fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi Av økningen i de frie midlene til kommunesektoren er mellom 500 og 750 mill. kroner tiltenkt fylkeskommunene. Av disse midlene er 400 mill. kroner tiltenkt riksveinettet. Dersom vi korrigerer for midlene til veivedlikeholdet som pålegges fylkeskommunene, er økningen i frie inntekter mellom 100 og 350 mill. kroner. Dette beløpet skal dekke merutgiftene til den demografiske behovsveksten samt øvrige kvalitetsforbedringer innenfor det fylkeskommunale tjenestetilbudet, som for eksempel bedret lærertetthet og redusert frafall i videregående opplæring. Figuren nedenfor illustrerer utviklingen i frie inntekter for fylkeskommunen. Økningen i de frie inntektene ligger hårfint over behovsveksten. Det kompenseres ikke for langvarig underfinansiering av fylkeskommunene i 2012-budsjettet.

Figur 2: Frie inntekter fylkeskommuner, 2005=100. Faste priser korrigert for oppgaveendringer Frie inntekter fylkeskommuner, 2005 = 100. Faste priser korr. oppgaveendring 112 110 108 106 104 102 100 98 96 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 frie behov frie - behov Kilde: Kommuneproposisjoner og rapporter fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat defineres som driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag. Dette er med andre ord driftsoverskuddet etter at renter og avdrag er betalt. Størrelsen uttrykker hva kommunene og fylkeskommunene sitter igjen med til avsetninger og investeringer. En økonomi med netto driftsresultat på mer enn 3 prosent av inntektene betraktes som en sunn økonomi. Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat i kommuner og fylkeskommuner henholdsvis med og uten Oslo. Tabell 1: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2004-2010 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gj.snitt alle kommuner 1,9 3,5 5,6 2,3 0 2,7 2,1 Gj.snitt alle kommuner u/ Oslo 2 3,5 5,2 1,9-0,6 2,7 2,3 Gj.snitt alle fylkeskommuner 2,9 3,8 6,5 4,3 3,3 3,9 5,6 Gj.snitt alle fylkeskommuner u/ Oslo 4,3 4 5,3 4 2,9 4,5 8,7 Kilde: KOSTRA For kommunene samlet har netto driftsresultat vært lavere enn 3 prosent i hele perioden med unntak av årene 2005 og 2006. Vi vet samtidig at variasjonen er stor mellom kommunene og at mange kommuner har et netto driftsresultat som er langt lavere enn gjennomsnittet. Tatt i betraktning det

høye gjeldsnivået i kommunene og SSBs prognoser om renteøkning, er det sannsynlig at vi vil se en ytterligere nedgang i netto driftsresultat når renteutgiftene øker. For fylkeskommunene fremstår netto driftsresultat som kunstig høyt. Dette skyldes at fylkeskommunene fikk ansvaret for store deler av riksveinettet i 2010. Kompensasjonen for nye oppgaver ble gitt i form av økt rammetilskudd som inntektsføres i investeringsregnskapet. Investeringene er i stor grad finansiert av den økte rammeoverføringen, men investeringene synliggjøres i regnskapet som en overføring fra drifts- til investeringsregnskapet og påvirker derfor ikke netto driftsresultat. TBU har anslått at om lag 4/5 av økningen i netto driftsresultat i fylkeskommunene kan knyttes til forvaltningsreformen. I forbindelse med samhandlingsreformen varsles det innføring av 20 prosent kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, og at kommunene får ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Med denne oppgaveendringen følger det anslagsvis 4,76 mill. kroner i form av økt rammetilskudd. Det er særlig viktig at kostnadsøkningen for kommunene knyttet til denne oppgaven er beregnet korrekt. Spesialisthelsetjenesten er en sektor der brukernes rettigheter står sterkt, og kommunene er etter oppgaveendringen pliktig til å finansiere ordningen uavhengig av om økningen i rammetilskuddet er tilstrekkelig. Kostnadsøkning for kommunene utover økningen i rammetilskuddet vil gå ut over øvrige velferdstjenester der brukerrettighetene ikke er lovfestet i samme grad, for eksempel barnehagesektoren. Dersom regjeringserklæringens mål om bedret kommuneøkonomi og styrket kommunalt tilbud skal etterleves i inneværende stortingsperiode, må kommunesektoren gis en markert styrking i 2012- budsjettet. Det må være en reell styrking ut over behovsveksten. Det må videre være en styrking som kompenserer for den svake inntektsutvikling kommunene nå opplever i 2011. Korrigert for oppgaveendringer bør sektoren styrkes med minst 2 mrd. kroner ut over den demografiske behovsveksten i 2012 (det vil si minst 2 mrd. kroner ut over kommuneproposisjonens rammer).

Barnehagesektoren ble innlemmet i rammefinansieringen av kommunene 1. januar 2011. Vi ser allerede nå resultatene av innlemmingen. Intensjonen med rammefinansiering er blant annet effektivisering. Når kommunene har overtatt ansvaret for barnehagene er det en naturlig konsekvens at kommunene har fokus på hvordan barnehagene kan drives mest mulig effektivt. Barnehagesektoren og finansieringen av denne er imidlertid utformet på en slik måte at insentivene til innsparing er større i barnehagesektoren enn i de øvrige velferdstjenestene. Kvaliteten i barnehagene er derfor under sterkt press. For det første er sektoren sammensatt av kommunale og ikke-kommunale aktører. Driftstilskuddet til de private aktørene beregnes ut fra driftstilskuddet til de kommunale barnehagene. Dette betyr at dersom en kommune kutter i driftsbudsjettet til kommunens egne barnehager påfører de også innsparingstiltak i de ikke-kommunale barnehagene i form av reduksjon i driftstilskuddet til alle ikkekommunale barnehager. Således er kommunenes insentiv til å kutte i driftsbudsjettet til barnehagene større enn for de andre sektorene. På samme måte er insentivet til investering i forbedret kvalitet, for eksempel i form av flere førskolelærere og økt pedagogtetthet, betydelig redusert siden investering i en ekstra førskolelærer øker driftstilskuddet til de kommunale barnehagene og dermed også overføringene til de ikkekommunale barnehagene. En kommune med halvparten kommunale og halvparten ikke-kommunale barnehager sparer nær dobbelt så mye som den kutter i tilskuddet til egne barnehager, mens en ekstra førskolelærer belaster kommunens budsjett med det dobbelte av den reelle kostnaden. Andelen førskolelærere med godkjent utdanning er en viktig kvalitetsindikator i barnehagetilbudet. Utviklingen i andelen førskolelærere gir et bilde av hvordan fokuset på utbygging av sektoren har gått på bekostning av kvaliteten på barnehagetilbudet.

Figur 3: Andel førskolelærere i prosent av alle ansatte Andel førskolelærere 34,0 % 33,5 % 33,0 % 32,5 % 32,0 % 31,5 % 31,0 % 30,5 % 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: KOSTRA Blant de landene som det er naturlig å sammenligne seg med har Danmark og Sverige en pedagogtetthet på henholdsvis 49 og 37 prosent. I St.mld. nr. 41 (2008-2009) om kvalitet i barnehagen refereres det til en OECD-undersøkelse som stadfester at Norge er det eneste av 25 undersøkte land som verken har 50 prosent pedagoger eller 80 % ansatte med barnehagefaglig kompetanse. Høyere pedagogtetthet i barnehagene vil bedre kvaliteten betydelig. Vi mener primært at en pedagogtetthet på 50 prosent representerer et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. Høyere andel førskolelærere i barnehagene må selvsagt ikke gå på bekostning av andre kvalitetsindikatorer som den generelle voksentettheten, arealutnyttingen og så videre. Investeringstilskuddet til nye barnehageplasser er fortsatt øremerket, mens driftstilskuddet til nye plasser er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. I 2010 ble det opprettet 1 100 flere plasser enn planlagt, og 1 400 flere barn enn beregnet fikk plass i barnehage. Som følge av at utbyggingen ble høyere enn forventet, bevilges det nå 23,5 mill. kroner ekstra. De 23,5 mill. ekstra midlene kommer som en økning i det generelle rammetilskuddet til kommunene. Vi kan derfor ikke ta det for gitt at pengene kommer barnehagesektoren til gode, da kommunene står fritt til å bruke de ekstra midlene på andre tiltak eller prosjekter.

Kunnskapsdepartementet varsler en ny vurdering av delkostnadsnøkkelen for barnehagesektoren. Eventuelle endringer kan bli foreslått allerede i 2012. Kriteriene i dagens delkostnadsnøkkel er: Barn 1-2 år uten kontantstøtte Innbyggere 3-5 år Innbyggere med høy utdanning Utdanningskriteriet har fått særlig uheldige virkninger i typiske industrikommuner. Slike kommuner har ofte høy sysselsetting med tilhørende behov for barnehageplasser til tross for mange innbyggere med lav eller ingen utdanning. I praksis har dette kriteriet medført en kraftig reduksjon i det statlig beregnede utgiftsbehovet til barnehage sammenlignet med 2010. De sterke insentivene til innsparing i barnehagene forsterkes av at kvalitetskravene i regelverket ikke er tilstrekkelig strenge. Det følger ingen sanksjoner med reduksjon i viktige kvalitetsindikatorer som for eksempel pedagogtetthet. Det er behov for å utforme et strengere regelverk som i større grad forplikter kommunene og sikrer kvaliteten i barnehagesektoren. Regelverket må bidra til å øke pedagogtettheten i barnehagene. Økt pedagogtetthet krever også økt rekruttering til førskolelærerutdanningen. For å få til dette må førskolelærernes lønns- og arbeidsvilkår bedres. Regjeringen har programfestet en lærerressursnorm for skoleverket. Men heller ikke i kommuneopplegget for 2012 er det satt av midler til innføring av en slik norm. Det varsles heller ikke om tiltak som forplikter til en kvalitetsforbedring i skoleverket. Konsekvensen er ny usikkerhet knyttet til når en slik lærerressursnorm kan bli en realitet, mens stadig økende kommunale ulikheter svekker mange skolers mulighet til å oppfylle elevenes rett til likeverdig opplæring. Til tross for at gjennomsnittlig gruppestørrelse 2 4 kun har økt fra 15,9 til i 2000/01 til 17,0 inneværende skoleår, viser statistikken at stadig flere elever får ordinær undervisning i grupper på 20 elever eller flere. Mens det i skoleåret 2000/01 var i underkant av 10 prosent av elevene som gikk på skoler hvor gjennomsnittlig gruppestørrelse var 20 eller mer, er situasjonen i inneværende skoleår at 26 prosent av elevene får sin ordinære undervisning i grupper av en slik størrelse. 4 Gruppestørrelse 2 inkluderer kun ordinær undervisning. Spesialundervisning og særskilt norskopplæring er ikke medregnet.

Tabell 2: Elevandel i skoler fordelt etter gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning Skoleår T.o.m. 10 elever i gruppene Fra 10 t.o.m. 15 elever i gruppene Fra 15 t.o.m. 20 elever i gruppene Fra 20 elever i gruppene 2010/11 (foreløpig) 2,4 % 16,4 % 55,2 % 26,0 % 2009/10 2,4 % 17,5 % 56,9 % 23,2 % 2008/09 2,1 % 17,6 % 56,8 % 23,5 % 2007/08 2,1 % 17,2 % 58,5 % 22,1 % 2006/07 2,3 % 16,5 % 57,5 % 23,7 % 2005/06 2,0 % 16,6 % 58,9 % 22,5 % 2004/05 2,3 % 18,6 % 58,9 % 20,3 % 2003/04 2,4 % 19,0 % 58,0 % 20,6 % 2002/03 2,5 % 19,1 % 61,1 % 17,2 % 2001/02 2,6 % 20,1 % 63,6 % 13,7 % 2000/01 3,9 % 23,5 % 63,6 % 9,9 % Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem Reduksjonen i lærertetthet vanskeliggjør tilpasset opplæring. Elever som har behov for spesiell tilrettelegging er i større grad avhengig av å få særskilte vedtak for å få tilrettelagt undervisningen. Dette har de siste årene ført til en økning i andelen elever som har krav på spesialundervisning. Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem viser at det har blitt om lag 11 000 flere elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i 2010/11 sammenlignet med 2007/08. Denne utviklingen bidrar i sin tur til økt ressursbehov til spesialundervisningen og ytterligere press på den ordinære undervisningen. Økte kostnader knyttet til spesialundervisningen har i stor grad blitt finansiert ved at midler har blitt overført fra ordinær undervisning til spesialundervisning. Kommuneproposisjonen trekker frem kvalitative forbedringer i skolesektoren med blant annet redusert gjennomsnittlig gruppestørrelse. Tall for ordinære kommunale grunnskoler viser imidlertid en økning i gjennomsnittlig gruppestørrelse både når det gjelder all undervisning (gjennomsnittlig gruppestørrelse 1) og ordinær undervisning (gjennomsnittlig gruppestørrelse 2). Arbeidet med en lovfestet ressursnorm er av departementet avgrenset til å gjelde for grunnskolen. I Soria Moria II var det ikke spesifisert at løftet om en ressursnorm bare skulle gjelde grunnskolen. Lav lærertetthet er et minst like stort problem i videregående skole som i grunnskolen. Arbeidet med normen må derfor utvides til også å omfatte videregående opplæring. Selv om søkningen til Videreutdanningsstrategien for lærere har vært på om lag 4000 har bare om lag 1500 plasser i strategien blitt tatt i bruk. Det er beklagelig at mange kommuner ikke har fulgt opp strategien. Dette er svært uheldig blant annet fordi kompetansekravene for å kunne undervise i fag er skjerpet.

Den lave deltakelsen har ført til en reduksjon i bevilgingsbehovet på om lag 60 mill. kroner. Av de frigjorte midlene omdisponeres 25 mill. kroner til etterutdanning i klasseledelse og tiltak for å styrke regneferdighetene på ungdomstrinnet. 35 mill. kroner omdisponeres til kompetansetiltak innenfor Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring). Ny GIV gis også en ytterligere økning på 5 mill. kroner. Bevilgingen til oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter økes med 15 mill. kroner. Ny GIV styrkes etter dette med 55 mill. kroner, hvorav 35 mill. kroner er en omdisponering fra videreutdanningsstrategien. Utdanningsforbundet er tilfreds med at de ubenyttede midlene til videreutdanningsstrategien omdisponeres til etterutdanningstiltak på viktige områder. Budsjettundersøkelser som Utdanningsforbundet har gjennomført synliggjør effekten av stram kommuneøkonomi på vikarbudsjettene. Om lag 1/3 av kommunene varsler kutt i vikarbudsjettene som følge av økonomiske prioriteringer. Reduksjonen i bruken av vikarer uttrykker en skjult svekkelse av lærertettheten i grunnskolen. Manglende vikarer kan også være en av årsakene til den lave deltakelsen i Videreutdanningsstrategien for lærere. Pressede vikarbudsjetter får også konsekvenser i form av økt belastning på personalet for øvrig, hvilket igjen kan lede til ytterligere økt sykefravær. Tilsvarende budsjettundersøkelser som KS har gjennomført bekrefter dette bildet. Reduksjonen i vikarbudsjettene gjelder også for barnehagene, ikke bare grunnskolene. Midlene til fagskolene gis som særskilt fordeling basert på studenttall. Slik særskilt fordeling sikrer at midlene tiltenkt fagskolene samvarierer med antallet studenter. Midlene fordeles imidlertid som frie midler og fagskolene er således underlagt kommunesektorens prioriteringer. Kunnskapsdepartementet har lenge varslet at regjeringen ville vurdere å innføre en ny ordning for finansiering av nye landslinjetilbud fra 2012. Formålet med landslinjeordningen er å bidra til å gi elever fra hele landet et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare opplæringstilbud innenfor videregående opplæring. Etter en nærmere vurdering har imidlertid departementet kommet til at en ikke ønsker å gjøre endringer i finansieringen av landslinjer, og at dagens ordning videreføres. Vi mener at det er meget uheldig at departementet har kommet til denne konklusjonen. De kostnadskrevende landslinjene har vært underfinansiert i en årrekke og det er behov for å se nærmere på hvordan landslinjene kan sikres en mer forsvarlig finansiering. Utdanningsforbundet har tradisjonelt arbeidet for å bedre den økonomiske situasjonen for de kostnadskrevende landslinjene innenfor videregående opplæring. Disse linjene skal være fullt dekket av staten, men satsene har stått stille siden 1994, kun justert for prisstigningen. Kostnadene har økt

betraktelig på 17 år. Det er på høy tid at staten lukker gapet mellom faktiske statlige bevilgninger og reelle utgifter. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommen tert ovenfor. Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Mimi Bjerkestrand leder Hege Hagevik Bogen samfunnsøkonom

Nedenfor gjengis noen av hovedpunktene i behandlingen av henholdsvis revidert nasjonalbudsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012. Revidert nasjonalbudsjett ble behandlet i Stortinget 17. juni 2011. Det ble ikke gjort endringer på de foreslåtte omfordelingene. Forslaget ble dermed vedtatt i sin helhet. Regjeringspartienes representanter i kommunal- og forvaltningskomiteen påpeker at kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. De påpeker imidlertid at det fortsatt er utfordringer i kommuneøkonomien. Hovedsakelig er utfordringene knyttet til kommunenes utvidede ansvar når samhandlingsreformen trer i kraft i 2012 samtidig som antallet av de yngste eldre øker kraftig. Netto driftsresultat i kommunene presenteres som en indikator for den økonomiske velstanden i kommunene. Det er bred faglig enighet om at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 pst. av driftsinntektene samlet sett. Ser en på de faktiske tallene viser de imidlertid at netto driftsresultat for kommunene utenom Oslo ble redusert fra 2,7 pst. av inntektene i 2009 til 2,3 pst. av inntektene i 2010. Netto driftsresultat i Oslo var på 1,1 pst. i 2010. Fremskrittspartiet ønsker primært behovsstyrt statlig finansiering av velferdstjenestene. Sekundært vil partiet øke kommunerammen med 5 mrd. kroner mer enn regjeringen, hvorav 1 mrd. kroner øremerkes til grunnskolen. Høyre er enig med Fremskrittspartiet om at kommuner og fylkeskommuner har fått stadig flere lovpålagte oppgaver uten at finansieringen har fulgt med. Partiet presenterer et forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene. Høyre trekker videre frem en bekymring for det historisk høye gjeldsnivået i kommunene. Nivået er særlig bekymringsfullt i lys av at det er varslet økt rentenivå i tiden fremover. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at utdanningsnivå vil få mindre betydning for etterspørselen etter barnehageplasser når tilgjengeligheten øker gjennom

rettighetsfesting og prisene holdes lave. Flertallet er fornøyd med at regjeringen vil gjennomgå delkostnadsnøkkelen når endelige regnskapstall for 2010 foreligger. Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en rekke kommuner står overfor store utfordringer når det gjelder barnehagetilbud med god kvalitet. Disse medlemmene understreker at det må sikres midler og kompetanse til å opprettholde høy kvalitet, tilstrekkelig pedagogisk tilbud og et høyt antall voksne i forhold til antall barn. Høyre trekker spesielt frem bekymringen partiet har over at den pedagogiske bemanningen er svekket. Partiet er også kritiske til utdanningsnivå som fordelingskriterium og mener at dette leder til en skjevfordeling av tilskudd mellom kommunene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker fagskolens betydning som en viktig del av utdanningsløpet. Flertallet mener at regjeringen må høste erfaringer fra dagens finansieringsordning og foreslå utbedringer av eventuelle svakheter. Formålet må være å sikre en forutsigbar og god finansiering av fagskolens ulike linjer. Flertallet ber om at regjeringen kommer tilbake med en nærmere vurdering av finansieringen av fagskolene i kommuneproposisjonen for 2013. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at behovet for etter- og videreutdanning av lærere er stort. På sikt mener disse medlemmene at det må være en målsetting å etter- og videreutdanne mellom 4 000 og 5 000 lærere i året. Disse medlemmene foreslår å øremerke 300 mill. kroner til fullfinansiering av inntil 1 250 studieplasser i etter- og videreutdanning av lærere.

Publikasjoner fra seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker hittil i 2011: Rapporter 1/2011 Dusinet fullt tolv grep for en framtidig yrkesfaglærerutdanning 1/2011 Tid til forskning og utviklingsarbeid. Rapport fra medlemsundersøkelse høsten 2010 2/2011 De beste intensjoner om innføring av veiledningsordning for nyutdannede lærere Temanotat 1/2011 Statsbudsjettet for 2011: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen 2/2011 Lærertetthet i grunnskolen 3/2011 Klassestørrelse og læringsutbytte hva viser forskningen? 4/2011 Førskolelærerutdanningen i en brytningstid 5/2011 Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk Faktaark 1:2011 Medlemsundersøkelsen 2010 2:2011 Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2010/11 3:2011 Spesialundervisning i ordinære kommunale og interkommunale grunnskoler 4:2011 Jenter og kvinners rett til utdanning 5:2011 Foreløpige nøkkeltall for barnehagen 2010 Annet Ressurshefte 2011 Building the Future through Quality Education. Om EIs 6. verdenskongress Alle publikasjoner er tilgjengelige på www.utdanningsforbundet.no/publikasjoner

Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon 24 14 20 00 Faks 24 14 21 00 post@ utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no