Oppfølging av opplæringsprogram til barnehagane i Førde. Barnekonferanse i Loen Jorunn Liv Kleiven

Like dokumenter

Du må tru det for å sjå det

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Handlingsplan ved urovekkande fråvær

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

GLOPPEN KOMMUNE OPPVEKSTUTVALET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: Møtestad: Gloppen ungdomsskule Møtetid: Kl. 09:00

Skjema for eigenvurdering

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

Trivsel og vekstvilkår

Forsand kommune Rådmannen

Melding til barneverntenesta Bremanger kommune.

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Referat frå foreldremøte 25. september 2018 Hyllestad barnehage.

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

«Tid til faglighet» Loen oktober Anita Holm Cirotzki og Marion Svarstad

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE

BARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage

BARNEVERNET. Til beste for barnet

IA-webinar. Systematisk arbeidsmiljøarbeid. NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. 24. Mai 2017 v/henny Oxholm

IA-webinar. Systematisk arbeidsmiljøarbeid. NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. 8. Mars 2017 v/henny Oxholm

Velkomen til Mork barnehage

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE

Psykologisk førstehjelp i skulen

Årsmelding for Urhei barnehage

Trygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år. Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry

SAMARBEIDSRUTINER FOR OVERGANG HEIM- BARNEHAGE I SKODJE KOMMUNE

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

Er det auka behov for barnevernleiing?

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

Barnet si stemme i NAV. Loen

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE

SAMARBEID HEIM OG SKULE

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

Barn og unge sin medverknad i barnevernet.

Plan for overgangar. for barn og unge

Informasjonshefte Tuv barnehage

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

Innsats i BTI Barnevern

PLAN MOT MOBBING FOR NYMANNSBRÅTET BARNEHAGE

Avvik 1: Kommunen sikrer ikkje forsvarleg vurdering av alle meldingar

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

Barnehagane i Kviteseid. Felles informasjon til føresette

Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

Hold meg. Sirwan Saadun Mohammed (2002)

Cos-P i Seljord kommune

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid

Nasjonale føringar og føresetnader Målsetjing Kvinnherad kommune

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

POLITIRÅD FOR KOMMUNANE VOSS, VAKSDAL, ULVIK OG GRANVIN FØREBYGGING AV RADIKALISERING

Pulsen på Noreg. Jon Atle Rise Leiar av Sogn og Fjordane Røde Kors Ungdom

Kommunikasjonsstrategi

PROSEDYRE FOR KVART ÅRSTRINN I SJUMILSSTEGET «Snakke saman vere saman» OPPGÅVER I PROSJEKTET FORDELT PÅ KVART ÅRSTRINN SELJE KOMMUNE

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI

Handlingsplan mot vald i nære relasjonar. Godkjent av kommunstyret

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

SAMARBEIDSRUTINER FOR OVERGANG BARNEHAGE SKULE I SKODJE KOMMUNE

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET

PROSEDYRE FOR SJUMILSSTEGSPROSJEKTET «Snakke saman vere saman» OPPGÅVER I PROSJEKTET FORDELT PÅ KVART ÅRSTRINN EID KOMMUNE

Samspel og livsmeistring

Generell Årsplan Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet

Jeg/vi gir ikke tillatelse til at barnehage overfører informasjon om Namn: Etternamn: Fødselsdato: til skole.

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Gry Susanne Hetlelid Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 18/1533-1

De Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene

BARNEHAGANE vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq. KVINNHERAD KOMMUNE wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Innovasjonsmetoden vår

Å INFORMERE OG UNDERVISE PÅ EIGEN ARBEIDSPLASS. Berit Ullebust Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester i Sogn og Fjordane

Praksishefte for barnehagelærarutdanninga

Samskapinga i HAFS. Den gode barnehage- og skuleigar. UO-møte Åsmund Berthelsen

Transkript:

Oppfølging av opplæringsprogram til barnehagane i Førde Barnekonferanse i Loen 18.11.2014 Jorunn Liv Kleiven

Visjon for Førde barnehagane BARNA SKAL ERFARE AT DEI KVAR DAG FÅR SAGT NOKO SOM BÅDE BARN OG VAKSNE LYTTAR TIL OG SVARAR PÅ

«Det skal ikkje vere flaks eller uflaks»

Barnehagane og modellkommuneprosjektet 1. Barnehagane sine opplevingar og erfaringar med piloten 2. Barnehagane sitt utbytte av å delta 3. Oppfølging og etterarbeid

Barnehagane sine opplevingar og erfaringar med piloten Bra at alle barnehagane deltok, alle pedagogane God kopling litteratur, kursdagar, rettleiingsgrupper God litteratur, men svært mykje liten kapasitet til å lese i arbeidstida, mange las mykje på fritid, andre las mindre

Kursdagane bra at dei var spreidd noko utover i tid (lese, drøfte og reflektere, jobbe internt i barnehagane med i mellomtida) - kunne gjerne hatt med assistentgruppa på noko av kursinga - varierande i kva grad dei som førelas hadde fått høve til å gjere stoffet til sitt eige påverka framføring og utbytte

Rettleiingsgruppene svært gode refleksjonar med utgangspunkt i teori - svært nyttig å vere i gruppe med barnevern, helsestasjon og annan barnehage - høvelege intervall mellom rettleiingsøktene Svært positivt at vi samstundes jobba med COS i alle barnehagar

Barnehagane sitt utbytte av å delta Fokus på «Barn i risiko» Auka kunnskap knytt til utrygge barn Sjå signal, «lese barn», forstå - Observere foreldrerelasjon - Tiltak knytt til utrygge barn Kommunikasjon med barnevern og helsestasjon - Felles arbeid for barns beste - «løfta fram» og drøfta utfordringar i samarbeidet Sett søkjelys på tilhøve som bør forbetrast

Oppfølging og etterarbeid Kva gjer vi med alt det som bør forbetrast? To styrarar jobbar på oppdrag frå kommunalsjefen og leier eit oppfølgingsarbeid Alle barnehagane deltek

Mål Hovudmål: Vidareføre kunnskap og innsikt frå arbeid i pilotprosjektet, slik at dette fører til betre rutinar og tiltak for barn i barnehagane i Førde.

Delmål: etablere rutinar og system som syner tydeleg kva ansvar og plikter tilsette på alle nivå i barnehagen har for barn som er utsett for/eller er i risiko for å bli utsett for vald, mishandling og vanskjøtsel forbetre og etablere rutinar og system som sikrar betre overføring av informasjon mellom barnevern, helsestasjon og barnehage ny kunnskap frå pilotprosjektet vert implementert i kvar einskild barnehage og fører til forbetra tiltak for utrygge barn og barn i risiko

Prosessmål: bidra til erfaringsutveksling og at barnehagane lærer av kvarandre styrarane skal vere ein ressurs for kvarandre og gje kvarandre støtte/inspirasjon til å implementere kunnskap frå pilotprosjektet i eigen barnehagane leiarane for barnehagar, barnevern og helsestasjon arbeider saman for å løyse felles utfordringar

Auka innsikt i lovverket «Djupdykk» i lovverk knytt til barn i risiko Lov om barnehager 21 og 22 Lov om barnevernstjenester 3-1, 3-2, 6-4 og 6-7 Kva seier lova? Kva betyr dette for oss som arbeider i barnehage? Kva plikter har vi? Kva er vi usikre på når vi tolkar lova?

Bekymring og melding til barnevernet utarbeide tydeleg oversikt for ansvar, plikter, roller; - prosess frå bekymring til tiltak og/el tilmelding auka innsikt i kva som gjeld når: informasjonsplikt meldeplikt samtykke frå foreldre utarbeide skjemamalar som dokumenterer - bekymring/-ar - konsultasjonar med barnevernet - samtaler med foreldre - samtaler med barn - oppfølging av barnet

Utkast under utarbeiding

Utkast under utarbeiding

Døme frå styrarmøte 1. Individuelt gruppe - plenum Kva tenkjer vi om tiltakskjede, flytskjema og tiltaksplan til Mandal kommune? Kva er bra, og kvifor? Kva tenkjer vi bør vere annleis, og korleis? 2. Individuelt gruppe - plenum Alle lese gjennom skjemamalar: referat frå samtale med leiar, samtale med foreldre, samtale med barnet. Tenk gjennom: Kva er bra med skjemaet? Kva kunne vore annleis?

3. Individuelt gruppe - plenum Gjennomgang av forslag til rutine/tiltakskjede ved bekymring for eit barn sin omsorgssituasjon Kva er bra, og kvifor? Kva tenkjer vi bør vere annleis, og korleis? 4. «Speed-date» Kva tenkjer du å gjere i eigen barnehage for å gjere arbeidet med nye skjema, rutinar og system godt kjend hjå dei tilsette?

Drøftingsoppgåver Kva rutinar har de i dykkar kommune for korleis handtere bekymring for eit barn sin omsorgssituasjon? I kva grad er desse rutinane godt kjende og tydelege for alle som arbeider med barn i kommunen?

Korleis «sjå» betre? «Kjenneteikn»; trygge og utrygge barn Momentliste over forhold som bør vekke bekymring Observere relasjon barn foreldre Nybegynnarsamtale meir spørjande Samarbeid med helsestasjon Samarbeid med barnevern

Nybegynnarsamtaler Etter tida med modellkommuneprosjektet merkar ei anna holdning til kva vi tenkjer om den første foreldresamtalen Vi høyrer det blir sagt: - vi må spørje meir - vi må vite meir om barnet og korleis barnet har det i familien - vi må våge å spørje om svangerskap og den første tida etter fødsel - vi må våge å spørje om psykiatri og rus

Og så tenkjer vi Vi må tenkje oss grundig om: - Kven leier desse samtalane? - Kva kompetanse har den som leier samtalane til å stille desse spørsmåla, og å ta imot svara på ein god måte? - Kva spør vi om? - Korleis spør vi? - Kva skal vi spørje om? - I kva grad skal vi «problemfokusere»?

Korleis spør vi? Og kva spør vi om? «Fortel om barnet ditt» Eller - Ope spørsmål som gjev oss svært mykje informasjon utan at vi treng å «problemfokusere» Direkte spørsmål om svangerskap, rus, vold o.l. Kva skal vi spørje om vs kva kan vi få av info frå t.d. helsestasjonen? - auka samarbeid vs at vi skal spørje om «alt» - kva er vår rolle vs helsestasjonen si rolle?

Drøftingsoppgåve Treng de nye briller i dykkar kommune eller ser de godt nok?

Tryggleik for alle barn Korleis skape ein tryggare kvardag for alle barn/redusere stress og risiko m.a. for å utvikle åtferdsvanskar - Tilvenningstida - Primærkontakt - Relasjon barn vaksen i barnehagen

Døme frå arbeid i styrargruppa: Tryggleik og tilvenning Gjennom fleire møter har vi drøfta kva bør tilvenninga innehalde frå det tidspunkt nokon får barnehageplass til barnet er blitt kjend og trygg i gruppa? 1. «Speed-date» kva har du lært i arbeid med pilotprosjekt og COS, som har gjeve deg nye tankar om oppstart og tilvenning?

2. Individuelt gruppe - plenum kva rutine/tiltak har vi i eigen barnehage for å gje barna ein trygg oppstart? kva ynskjer du å gjere annleis i eigen barnehage når det gjeld oppstart og tilvenning? kva bør vere eit «skal» for alle barnehagane i Førde når det gjeld oppstart og tilvenning 3. Individuelt gruppe - plenum Erfaringar frå årets tilvenningstid: Nye erfaringar? Noko de har gjort annleis i år? Noko de har blitt inspirert av andre barnehagar til å prøve? Erfaringar med nye tiltak. 4. Bør barnehagane i Førde ha ein felles standard for mottak og tilvenning?

Dei nødvendige samtalane - Samtaler med barna ved bekymring for eit barn sin omsorgssituasjon - Samtaler med foreldre ved bekymring for eit barn sin omsorgssituasjon

Tida etter ei tilmelding til barnevernet «Beredskap» etter eit tilmelding til barnevern/politi ivareta personalet Vere førebudd på å få til eit godt samarbeid etter ei tilmelding

Oppfølgingsarbeidet Ein prosess og eit produkt!