0 Patentsøknad nr. 04 1831 O.nr. 641 /AFI/UNN 21.04.16 Søker : AB TETRA PAK Tittel : Emballasjelaminat for emballasjebeholder som kan anbringes i retorte, emballasjebeholder og fremgangsmåte for å forlenge holdbarheten av et produkt.
1 Den foreliggende oppfinnelse angår et emballasjelaminat for en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte, omfattende et kjernelag, ytre, væsketette belegg, en aluminiumsfolie mellom kjernelaget og ett av de ytre beleggene som virker som en gassbarriere og minst et ytterligere lag som tjener som en gassbarriere mellom kjernelaget og aluminiumsfolien. Oppfinnelsen angår også en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte, samt en fremgangsmåte for å forlenge holdbarheten til et produkt. Et emballasjelaminat av typen beskrevet ovenfor er kjent f.eks. fra internasjonal patentsøknad WO 97/02140. Emballasjelaminatet ifølge kjent teknikk har et stivt, men brettbart kjernelag av papir eller papp og ytre, væsketette belegg av fuktighets- og varmemotstandsdyktig plastmateriale på begge sider av kjernelaget. For å gi emballasjelaminat ifølge den kjente teknikk tetthetsegenskaper også mot gasser, spesielt oksygengasser, oppviser emballasjelaminat videre en aluminiumsfolie som virker som gassbarriere og som er anbragt mellom papir- eller papplaget 1 og det ene ytre plastbelegget. Fra emballasjelaminat ifølge den kjente teknikk blir emballasjebeholdere som kan anbringes i retorte fremstilt ved hjelp av fyllemaskiner av typen som, fra en papirbane eller fra prefabrikerte emner av emballasjelaminatet, former, fyller og forsegler ferdige emballasjer i henhold til det såkalte forme/fylle/forseglingsprinsippet som er velkjent i emballasjesammenheng. Fra f.eks. et flatt, brettet rørformet emballasjeemne av emballasjelaminat ifølge kjent teknikk, blir emballasjebeholdere som kan anbringes i retorte fremstilt ved at emballasjeemnet først oppreises til en åpen, rørformet emballasjeeske som er forseglet i den ene enden ved foldeforming og 2 varmforsegling av kontinuerlige, foldbare endefelter på emballasjeesken, for dannelsen av en hovedsakelig plan bunnlukking. Emballasjeesken utformet med en bunn fylles med det relevante innholdet, f.eks. mat, gjennom dens åpne ende, som deretter forsegles ved en ekstra foldeforming og varmforsegling av tilhørende endefelter på emballasjeesken for dannelse av en hovedsakelig plan topplukking. Den fylte og forseglede, normalt parallellepipediske emballasjebeholderen er deretter klar for en varmebehandling for å gi det pakkede innholdet eller maten forlenget lagringstid i den uåpnede emballasjebeholderen. En varmebehandling som forlenger lagringstiden kan passende utføres på måten og under forholdene beskrevet i internasjonal patentsøknad med publiseringsnummer WO 98/16431. 3 Emballasjebeholderen blir i dette tilfelle anbragt i en retorte og oppvarmet i denne ved hjelp av et første gassmedium som strømmer i kontakt med de ytre veggene av emballasjebeholderen, f.eks. varm damp, til en temperatur vanligvis i området 70 til 1oC. Etter en forhåndsbestemt oppholdstid ved den valgte temperaturen, avsluttes tilførselen av gassmedium. Emballasje-
2 beholderen kjøles med et andre sirkulerende gassmedium, f.eks. kald luft, og til slutt med et strømmende flytende medium, f.eks. kaldt vann. Den nedkjølte emballasjebeholderen som har vært i retorte blir deretter fjernet fra retorten for lagring, transport og/eller annen behandling. US 3972467 beskriver et laminat som inneholder et lag av polymerfilm med høy styrke og et Al barrierelag. Selv om en emballasjebeholder av emballasjelaminat ifølge kjent teknikk tåler, i normale tilfeller, en brutal varmebehandling som opphold i retorte innebærer, er det uansett ikke sjelden at aluminiumsfolien anbragt som gassbarriere under omformingen av emballasjelaminatet til emballasjebeholdere utsettes for slike kraftige strekkrefter at den sprekker i spesielt utsatte områder av emballasjelaminatet. Forekomsten av sprekker i den strekksensitive aluminiumsfolien medfører at emballasjebeholderen mister tetthetsegenskaper mot gasser, som dermed kan trenge inn i emballasjebeholderen og komme i kontakt med det pakkede produktet. Problemet med 1 uønsket gjennomtrenging av gasser gjennom sprekker som har oppstått i aluminiumsfolien blir spesielt alvorlig i de tilfeller når det pakkede produktet er spesielt sensitivt for virkningen av gasser, f.eks. oksygengass, som meget hurtig kan ødelegge et produkt og gjøre det ubrukbart. Et formål med den foreliggende oppfinnelse er derfor å unngå de ovenfor beskrevne ulempene i forbindelse med emballasjelaminat ifølge kjent teknikk. Et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et emballasjelaminat av typen beskrevet innledningsvis og som enkelt kan omformes ved foldeforming og varmforsegling til en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte uten risiko for at emballasjebeholderen mister 2 sine ønskelige tetthetsegenskaper mot gasser, spesielt oksygengass, selv om den strekksensitive aluminiumsfolien utsettes for sprekkdannelse og lignende utettheter under foldeforming av emballasjelaminatet. Enda et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte, som er fremstilt av emballasjelaminatet for bedervelige og oksygengass-sensitive matprodukter. Enda et ytterligere formål med den foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for å forlenge holdbarheten til et produkt pakket i en beholder fremstilt ved foldeforming og 3 varmforsegling av et emballasjelaminat. Disse og andre formål og fordeler vil oppnås i henhold til den foreliggende oppfinnelse med et emballasjelaminat som angitt i selvstendig krav 1 og med en emballasjebeholder fremstilt fra
3 emballasjelaminatet som angitt i selvstendig krav 6, samt med fremgangsmåten som angitt i selvstendig krav 7. Hensiktsmessige utforminger av emballasjelaminatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse har videre blitt gitt de kjennetegnende trekkene som angitt i de uselvstendige krav 2- og 8-11. Den foreliggende oppfinnelse angår således et emballasjelaminat for en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte, idet emballasjelaminatet () omfatter et stivt men foldbart kjernelag (31) av papir eller papp, ytre, væsketette belegg (32, 33), en aluminiumsfolie (34) som virker som gassbarriere og er anbragt mellom kjernelaget (31) og det ene ytre væsketette lag (32), og minst et ytterligere lag (3) som tjener som en gassbarriere mellom kjernelaget (31) og aluminiumsfolien (34), hvor nevnte i det minste ene ytterligere lag (3) er bundet til kjernelaget (31) ved hjelp av et mellomliggende laminerings- eller klebelag (36), hvori det ytre belegg (32) på den siden av kjernelaget (31) som bærer aluminiumbarrierelaget (34) er av en kopolymer av propylen og etylen som har tilstrekkelig fuktighets- og varmemotstand til å motstå varme-behandlingen, idet det ytre 1 belegg (33) på den siden av kjernelaget (31) som er bort fra aluminiumbarrierelaget (34) er av en fysisk blanding av polypropylen og polyetylen som har tilstrekkelig fuktighets- og varmemotstand til å motstå varmebehandlingen, og hvor det mellomliggende laminerings- eller klebelag (36) er av polypropylen (PP). Den foreliggende oppfinnelse angår også en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte, for spesielt forgjengelige og oksygengass-sensitive produkter, som er fremstilt ved foldeforming og varmforsegling av emballasjelaminatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fremgangsmåte for å forlenge holdbarheten av et produkt pakket i en beholder fremstilt ved 2 foldeforming og varmforsegling av et emballasjelaminat (, ) som innbefatter et stivt men foldbart kjernelag (21, 31) av papir eller papp, ytre væsketette belegg (22, 32; 23, 33), en aluminiumsfolie (24, 34) som virker som gassbarriere og anbragt mellom kjernelaget (21, 31) og det ene ytre væsketette belegg (22, 32), og minst et ytterligere lag (2, 3) mellom kjernelaget (21, 31) og aluminiumsfolien (24, 34), hvor nevnte minst ene ytterligere lag (2, 3) tjener som en gassbarriere mellom kjernelaget og aluminiumsfolien, hvor det ytre belegg (22, 32) på den siden av kjernelaget (21, 31) som bærer aluminiumbarrierelaget (24, 34) er av en kopolymer av propylen og etylen som har tilstrekkelig fuktighets- og varme-motstand til å motstå varmebehandlingen, idet det ytre belegg (23, 33) på den siden av kjernelaget (21, 31) som er bort fra aluminiumbarrierelaget (24, 34) er av en fysisk blanding av polypropylen og polyetylen som har tilstrekkelig fuktighets- og 3 varmemotstand til å motstå varmebehandlingen, som omfatter oppvarming av den fylte beholder i en retorte med et gassmedium ved en temperatur på 70-1 C, avslutning av nevnte oppvarming og avkjøling, først med et gasskjølemedium og deretter med et flytende kjølemedium.
4 Kort beskrivelse av den vedføyde tegningen Den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet og forklart mere detaljert i det følgende, med spesiell henvisning til den vedføyde tegningen. På den vedføyde tegningen viser Fig. 1 skjematisk den generelle strukturen av et emballasjelaminat for en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte i henhold til kjent teknikk, Fig. 2 skjematisk den generelle strukturen av et emballasjelaminat for en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte i henhold til en første modifikasjon av figur 1, og Fig. 3 skjematisk den generelle strukturen av et emballasjelaminat for en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 viser den generelle strukturen av et emballasjelaminat i henhold til kjent teknikk med henvisningstall. Emballasjelaminatet har et stivt, men foldbart kjernelag 11 av papir eller papp, i tillegg til ytre, væsketette belegg 12 og 13 på begge sider av kjernelaget 11. 1 Emballasjelaminatet oppviser videre en aluminiumsfolie 14 som virker som gassbarriere og anbragt mellom kjernelaget 11 og det ene ytre, væsketette belegget 12. Fra emballasjelaminatet i henhold til kjent teknikk er en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte fremstilt på en i og for seg kjent måte ved foldeforming og varmforsegling av et ark- eller papirbaneformet emne av emballasjelaminatet. Fra f.eks. et flatfoldet rørformet emballasjeemne, fremstilles en slik emballasjebeholder som kan anbringes i retorte ved at emballasjelaminatet først oppreises til en åpen, rørformet emballasjeeske hvor en ende forsegles ved foldeforming og varmforsegling ved kontinuerlig, foldbare endefelter på emballasjeesken for, dannelsen av en hovedsakelig plan bunnlukking. Emballasjeesken med den lukkede bunnen fylles 2 med det relevante innholdet, f.eks. mat, gjennom dens åpne ende og gis deretter en hovedsakelig plan topplukking ved ekstra foldeforming og varmforsegling av samsvarende kontinuerlige, foldbare endefelter på emballasjeesken. Den dermed fylte og lukkede, normalt parallellepipediske emballasjebeholderen er deretter klar for en varmebehandling i en retorte for å gi det pakkede innholdet eller maten såkalt forlenget lagringstid i den uåpnede emballasjebeholderen. Problemet med emballasjelaminatet i henhold til kjent teknikk er, som allerede beskrevet, at aluminiumsfolien 14 som inngår i emballasjelaminatet kan, på grunn av dens strekksensitivitet, sprekke, spesielt i områder hvor strekkreftene på aluminiumsfolien er spesielt kraftige under omformingen av emballasjelaminatet til en emballasjebeholder, og at den fremstilte 3 emballasjebeholderen derved mister tetthetsegenskaper mot gasser. Slike sprekker og lignende utettheter i aluminiumsfolien til emballasjelaminatet kan, i visse tilfeller, være så omfattende og alvorlige at emballasjebeholderen blir totalt ubrukbar, spesielt hvis emballasjebeholderen er ment
anvendt for spesielt bedervelige oksygengass-sensitive matvarer som hurtig vil bli ødelagt og forringes i kvalitet hvis de kommer i kontakt med oksygengass. Det tidligere kjente emballasjelaminat kan modifiseres for å gi et emballasjelaminat (ikke i henhold til den foreliggende oppfinnelse) med en struktur illustrert skjematisk i fig. 2. Emballasjelaminatet med henvisningstall i fig. 2 oppviser på lignende måte et stivt, men foldbart kjernelag 21 av papir eller papp og ytre, væsketette belegg 22 og 23. Mellom kjernelaget 21 og det ene ytre, væsketette belegget 22 har emballasjelaminatet en aluminiumsfolie 24 som virker som gassbarriere. Emballasjelaminatet for anvendelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse er forskjellig fra emballasjelaminat i henhold til kjent teknikk i fig. 1, prinsipielt ved at det oppviser, mellom aluminiumsfolien 24 og kjernelaget 21, et ekstra lag 2 som virker som gassbarriere for å 1 kompensere for eller motvirke mulige sprekker som kan oppstå i aluminiumsfolien 24 når emballasjelaminatet omformes til en emballasjebeholder. Foretrukne materialer for det ekstra eller supplerende gassbarrierelaget 2 i emballasjelaminatet for anvendelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan velges fra gruppen hovedsakelig omfattende polyetylenterftalat (PET), amorft polyetylenterftalat (APET), cykliske olefinkopolymerer (COC), polyamid (PA), amorf polyamid (APA), flytende krystallinske polymerer (LCP), etylenvinylalkoholkopolymerer (EVOH) og polyvinylalkohol (PVOH) som evt. kan anvendes på et tynt bærerlag, slik som f.eks. papir. 2 Det væsketette belegget 23 består av en fysisk blanding av polypropylen (PP) og polyetylen (PE), som i tillegg til overlegne tetthetsegenskaper mot væske også har tilstrekkelig fuktighets- og varmemotstand til å stå imot slike ekstreme fuktighets- og temperaturpåvirkninger som oppstår i en normal varmebehandling i en retorte for forlengelse av lagringstiden. Et ytre belegg 23 av en fysisk blanding av polypropylen (PP) og polyetylen (PE) oppviser videre overlegen trykkbarhet, samtidig som det danner mekanisk sterkere og væsketette tetninger ved varmforsegling når emballasjelaminatet omformes til emballasjebeholdere som kan anbringes i retorte. Tykkelsen eller mengden av det ytre, væsketette belegget 23 kan variere innenfor vide grenser, men er generelt 2-4 g/m2. 3 Det væsketette belegget 22 består av en kopolymer av propylen og etylen som er tilstrekkelig fuktighets- og varmebestandig til å stå imot ekstreme fuktighets- og temperaturpåvirkninger som oppstår i en normal varmebehandling i en retorte ment for forlengelse av lagringstid. Et belegg av
6 en kopolymer av propylen og etylen danner videre mekanisk sterke og væsketette forseglinger når emballasjelaminatet omformes til en emballasjebeholder for anbringelse i retorte. Tykkelsen eller mengden av det ytre plastbelegget 22 kan variere innenfor vide grenser, men er generelt innenfor området 2-3 g/m2. Mens en emballasjebeholder som er fremstilt ved foldeforming og forsegling av emballasjelaminat i henhold til kjent teknikk i fig. 1 mister ikke sjelden ønskelige tetthetsegenskaper mot gasser, spesielt oksygengass, på grunn av sprekker som kan oppstå i aluminiumsfolien 14 når emballasjelaminatet omformes til en emballasjebeholder, er denne risikoen effektivt motvirket eller unngått ved laget 2 anvendt som en ekstra gassbarriere mellom kjernelaget 21 og aluminiumsfolien 24 i emballasjelaminatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Mengden eller tykkelsen av laget 2 i den illustrerte utformingen er generelt - g/m2. 1 Fig. 3 illustrerer skjematisk et emballasjelaminat i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Emballasjelaminatet omfatter et stivt, men foldbart kjernelag 31 av papir eller papp og ytre, væsketette belegg 32 og 33. Mellom kjernelaget 31 og et av de to ytre, væsketette beleggene 32 har emballasjelaminatet en aluminiumsfolie 34 som virker som gassbarriere. Emballasjelaminatet er forskjellig fra emballasjelaminat i henhold til kjent teknikk i fig. 1 på samme måte som emballasjelaminatet i fig. 2, prinsipielt ved at mellom aluminiumsfolien 34 og kjernelaget 31 har det et ekstra lag 3 som virker som gassbarriere for å kompensere for eller motvirke mulige sprekker som kan oppstå i aluminiumsfolien 34 når emballasjelaminatet omformes til en emballasjebeholder. 2 Foretrukne materialer for det ekstra eller supplerende gassbarrierelaget 3 i emballasjelaminatet kan velges fra gruppen hovedsakelig omfattende polyetylenterftalat (PET), amorft polyetylenterftalat (APET), cyklisk olefinkopolymerer (COC), polyamid (PA), amorf polyamid (APA), flytende krystallpolymerer (LCP), etylenvinylalkoholkopolymerer (EVOH) og polyvinylalkohol (PVOH) som evt. kan påføres på et tynt bærerlag, slik som f.eks. papir. Det væsketette belegget 33 består av en fysisk blanding av polypropylen (PP) og polyetylen (PE), som i tillegg til overlegne tetthetsegenskaper vis-à-vis væske også oppviser tilstrekkelig fuktighetsog varmemotstand til å stå imot slike ekstreme fuktighets- og temperaturforhold som oppstår i en 3 normal varmebehandling i en retorte for forlengelse av lagringstid. Et ekstra belegg 33 av en fysisk blanding av polypropylen (PP) og polyetylen (PE) oppviser videre overlegen trykkbarhet, samtidig som det danner mekanisk sterkere og væsketette forseglinger ved varmforsegling når emballasjelaminatet 33 er omformet til emballasjebeholdere som kan anbringes i retorte.
7 Tykkelsen eller mengdene av det ytre, væsketette belegget 33 kan variere innenfor vide grenser, men er generelt innenfor området 2-4 g/m2. Det væsketette belegget 32 består av en kopolymer av propylen og etylen som er tilstrekkelig motstandsdyktig mot fuktighet og varme til å stå imot ekstreme fuktighets- og temperaturpåvirkninger som oppstår i en normal varmebehandling for forlengelse av lagringstid som utføres i en retorte. Et belegg av en kopolymer av propylen og etylen danner videre mekanisk sterke og væsketette forseglinger når emballasjelaminatet omdannes til en emballasjebeholder for anbringelse i retorte. Tykkelsen eller mengden av det ytre plastbelegget 22 kan variere innenfor vide grenser, men er generelt innenfor området 2-3 g/m2. Et belegg av en kopolymer av propylen og etylen sørger videre for mekanisk sterke og væsketette tetninger når emballasjelaminatet omdannes til en 1 emballasjebeholder for retorting. Tykkelsen eller mengden av det ytre plastbelegget 32 kan variere innenfor vide grenser, men er vanligvis innenfor området 2-3 g/m2. Som illustrert skjematisk i fig. 3, er laget 3 anvendt som ekstra gassbarriere bundet til kjernelaget 31 av i det minste et mellomliggende laminerings- eller klebelag 36. Ved et egnet valg av materiale i det mellomliggende laminerings- eller klebelaget 36, vil blant annet fordelen oppnås sammenlignet med emballasjelaminatet i fig. 2 at mengden eller tykkelsen av laget 3 anvendt som ekstra gassbarriere kan gjøres tynnere uten at tetningsegenskapene til emballasjelaminatet 2 blir negativt påvirket. Materialet i laget 36 er polypropylen (PP) hvor tykkelsen til det ekstra gassbarrierelaget 3 kan gjøres så tynt som - g/m2 med gasstetningsegenskaper som hovedsakelig er i samme størrelsesområde som emballasjelaminatet i fig. 2, som ikke anvender et slikt mellomliggende lag av polypropylen eller annen olefinpolymer. Emballasjelaminatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse illustrert i fig. 3 er dermed mer økonomisk, men like effektivt emballasjelaminat som emballasjelaminatet for en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte som er ment prinsipielt for spesielt bedervelige og oksygengass-sensitive produkter slik som matvarer. 3
8 Patentkrav 1. Emballasjelaminat for en emballasjebeholder som kan anbringes i retorte, idet emballasjelaminatet () omfatter et stivt men foldbart kjernelag (31) av papir eller papp, ytre, væsketette belegg (32, 33), en aluminiumsfolie (34) som virker som gassbarriere og er anbragt mellom kjernelaget (31) og det ene ytre væsketette belegg (32), og minst et ytterligere lag (3) som tjener som en gassbarriere mellom kjernelaget (31) og aluminiumsfolien (34), hvor nevnte i det minste ene ytterligere lag (3) er bundet til kjernelaget (31) ved hjelp av et mellomliggende laminerings- eller klebelag (36), k a r a k t e r i s e r t v e d at det ytre lag (32) på den siden av kjernelaget (31) som bærer aluminiumbarrierelaget (34) er av en kopolymer av propylen og etylen som har tilstrekkelig fuktighets- og varmemotstand til å motstå varme-behandlingen, idet det ytre lag (33) på den siden av kjernelaget (31) som er bort fra aluminiumbarrierelaget (34) er av en fysisk blanding av 1 polypropylen og polyetylen som har tilstrekkelig fuktighets- og varmemotstand til å motstå varmebehandlingen, og hvor det mellomliggende laminerings- eller klebelag (36) er av polypropylen (PP). 2. Emballasjelaminat som angitt i krav 1, hvor nevnte i det minste ene ytterligere lag (3) som tjener som en gassbarriere består av polyetylenterftalat (PET), amorf polyetylenterftalat (APET), sykliske olefinkopolymerer (COC), polyamid (PA) amorft polyamid (APA), flytende krystall polymerer (LCP), etylenvinylalkohol-kopolymerer (EVOH) eller polyvinylalkohol (PVOH). 3. 2 Emballasjelaminat som angitt i krav 1 eller krav 2, hvor mengden eller tykkelsen av nevnte i det minste ene ytterligere lag (3) som tjener som en gassbarriere er - g/m2. 4. Emballasjelaminat som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, hvor det ytre væsketette belegg (33) har en tykkelse på 2-4 g/m2.. Emballasjelaminat som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, hvor den ytre væsketett belegg (32) har en tykkelse på 2-3 g/m2. 6. Emballasjebeholder som kan anbringes i retorte, k a r a k t e r i s e r t v e d at den er fremstilt ved foldeforming og varmforsegling av et 3 emballasjelaminat () ifølge et hvilket som helst av de foregående krav. 7. Fremgangsmåte for å forlenge holdbarheten av et produkt pakket i en beholder fremstilt ved foldeforming og varmforsegling av et emballasjelaminat (, ) som innbefatter et stivt men
9 foldbart kjernelag (21, 31) av papir eller papp, ytre væsketette belegg (22, 32; 23, 33), en aluminiumsfolie (24, 34) som virker som gassbarriere og anbragt mellom kjernelaget (21, 31) og det ene ytre væsketette belegg (22, 32), og minst et ytterligere lag (2, 3) mellom kjernelaget (21, 31) og aluminiumsfolien (24, 34), hvor nevnte minst ene ytterligere lag (2, 3) tjener som en gassbarriere mellom kjernelaget og aluminiumsfolien, hvor det ytre belegg (22, 32) på den siden av kjernelaget (21, 31) som bærer aluminiumbarrierelaget (24, 34) er av en kopolymer av propylen og etylen som har tilstrekkelig fuktighets- og varme-motstand til å motstå varmebehandlingen, idet det ytre belegg (23, 33) på den siden av kjernelaget (21, 31) som er bort fra aluminiumbarrierelaget (24, 34) er av en fysisk blanding av polypropylen og polyetylen som har tilstrekkelig fuktighets- og varmemotstand til å motstå varmebehandlingen, k a r a k t e r i s e r t v e d at den omfatter oppvarming av den fylte beholder i en retorte med et gassmedium ved en temperatur på 70-1 C, avslutning av nevnte oppvarming og avkjøling, først med et gasskjølemedium og deretter med et flytende kjølemedium. 1 8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, hvor emballasjelaminatet som danner beholderen omfatter et mellomliggende lag eller klebelag (36) som binder det ytterligere gassbarrierelaget (2, 3) til kjernelaget (21, 31). 9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, hvor nevnte mellomliggende lag eller klebelag (36) er av polypropylen.. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 7 til 8, hvor det ytterligere gassbarrierelaget er av polyetylenterftalat (PET), amorf polyetylenterftalat (APET), sykliske olefinkopolymerer (COC), polyamid (PA), amorft polyamid (APA), flytende krystall polymerer (LCP), 2 etylenvinylalkohol-kopolymerer (EVOH) eller polyvinylalkohol (PVOH). 11. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, hvor beholderen er fremstilt fra et emballasjelaminat som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-.