(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 NO/EP (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B29C 6/34 (06.01) B29C 47/00 (06.01) B29C 3/60 (06.01) F16L 9/16 (06.01) F16L 47/22 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato.0.19 () Prioritet , DE, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver egeplast international GmbH, Robert-Bosch-Strasse 7, Greven, DE-Tyskland (72) Oppfinner SPÄTH, Thorsten, Nien Eschk 38, Emsdetten, DE-Tyskland STRANZ, Michael, Nasigerstrasse 40B, Rheine, DE-Tyskland (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Fremgangsmåte for fremstilling av en varmespiralmuffe (6) Anførte publikasjoner WO-A-97/44173 GB-A

2 NO/EP FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV EN VARMESPIRALMUFFE Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe for forbindelse av minst to plastrør eller komposittrør, hvor det i et første trinn blir fremstilt en sylindrisk holder av plast, hvor det på denne sylindriske holder blir påført et forsterkningssjikt, idet det blir påviklet et lag av et forsterkningsbånd av et plastmateriale som er orientert i minst én retning på den sylindriske holder, og forsterkningsbåndet blir forbundet materialsluttende med den sylindriske holder ved sveising. Det er i dag i praksis kjent en rekke prosesser med hvilke det fremstilles en forbindelse mellom minst to plastrør ved anvendelse av muffelegemer. Særlig blir det for dette anvendt varmespiralmuffer for å oppvarme og smelte muffens kontaktflater og plastrørene som skal sveises. Som regel består de vanlige varmespiralmuffer av plast. Muffens fasthet blir derfor bestemt av materialets fysikalske egenskaper og muffelegemets (radiale) tykkelse. For en forbindelse mellom to rør som er utlagt for høye driftstrykk må det derfor vanligvis anvendes forholdsvis tykke og således dyre vanlige muffer. I EP A1 er det beskrevet en sveisemuffe med et muffelegeme av et termoplastisk materiale, hvor det på omkretsen av muffelegemet er anordnet en forsterkningsring ved påpressing. Denne forsterkningsring blir utvidet ved påskyvingen på muffelegemet og har derfor omkretsspenninger som virker radialt på muffelegemet og øker sveisetrykket som er nødvendig for en god sveiseforbindelse. Ved vanlige varmespiral-sveisemuffer oppstår kontakttrykket mellom flatene som skal sveises ved redusering av tettheten ved smeltingen. Fra teknikkens stand er det også kjent alternative oppstillinger. For eksempel, blir det i EP A1 foreslått en varmespiralmuffe hvor ytterligere krefter blir brakt inn ved på forhånd innbrakte latente krympespenninger. Muffens ringlegeme blir her behandlet ved varmstrekking og har deretter en latent radial restkrympspenning. Ved oppvarming under sveiseprosessen med varmespiralen som er integrert i muffen, blir denne innfrossede krympespenning kvasiaktivert og dermed blir det tilveiebrakt en radial kraft og et ytterligere sveisetrykk. I WO 06/ A2 blir det beskrevet en plastsveisemuffe for forbindelse av to plastrør med et rørformet muffelegeme av plast, over hvilket det blir skjøvet en hylse for forsterkning. Denne hylse kan være slisset og har en forholdsvis liten materialtykkelse. Man må gå ut i fra at det her dreier seg om en metallisk forsterkningshylse. Denne øker riktignok muffelegemets fasthet. Dette er imidlertid ikke materialhomogent. Fordi metallet ikke smelter, bidrar bare den indre ring av det egentlige muffelegeme som består av plast til sveiseprosessen.

3 NO/EP I WO 01/06168 A1 er det beskrevet en varmespiralmuffe med trekkene av typen nevnt i innledningen, som også egner seg for rør i flere lag av plast. Denne varmespiralmuffe er særlig anordnet for forbindelse av rør som transporterer et fluid som har et økt driftstrykk. Det er anordnet et ringformet muffelegeme av polyetylen som blir fremstilt ved sprøytestøping. I dette ringformede muffelegeme er det innesluttet et ringformet forsterkningselement. Ved fremstillingen av denne forsterkede varmespiralmuffe blir det gått frem som følger. Først blir det fremstilt en sylindrisk kjerne som det blir viklet en varmespiraltråd rundt. Deretter blir kjernen som er forsynt med varmespiraltråden lagt inn i en sprøytestøpeform, idet et første ringformet legeme, som kan være av plast og ha en noe mindre aksial lengde enn kjernen, ved sprøytestøping blir sprøytet rundt kjernen. Her blir det også anordnet et ringformet forsterkningselement som består av metall eller et glassfiberforsterket plastmateriale og omgir det første ringformede legeme. Dette ringformede forsterkningselement skal bestå av et materiale som har en høyere strekkfasthet enn den for kjernen. Deretter blir det i en andre sprøytestøpeprosess i en ytterligere sprøytestøpeform sprøytet et andre ringformet legeme rundt det første ringformede legeme og det ringformede forsterkningselement, som har en noe større aksial lengde enn de to foran nevnte elementer, omtrent tilsvarende lengden av kjernen, slik at etter den andre sprøyteprosess omgir dette andre ringformede legeme også muffens sylindriske kjerne. En vesentlig ulempe ved denne kjente varmespiralmuffe er den meget krevende fremgangsmåte for dens fremstilling. Da det må påfølge flere sprøytestøpeforløp må verktøyene som er nødvendig for dette lages. Rekkefølgen av fremgangsmåtetrinnene er tidskrevende og derfor ufordelaktig for en rasjonell industriell fremstilling. Dersom det ringformede forsterkningselement består av metall dreier det seg om en konstruksjonsdel av et komposittmateriale som krever kostbar resirkulering. En fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe for forbindelse av minst to plastrør eller komposittrør med trekkene nevnt i innledningen, er beskrevet i WO 97/ Der blir det først fremstilt en indre kjerne med sprøytestøping, men som har et ulikt tverrsnitt over dens lengde, og ikke er helt sylindrisk på utsiden. På denne kjerne blir det så påviklet lag med forsterkningsbånd, men hvor imidlertid endeområdene av den preformede kjerne er unntatt. Etter sprøytestøpingen må den preformede kjerne først tas ut av formen før forsterkningsbåndene kan bli påviklet. Denne fremgangsmåte muliggjør derfor ingen kontinuerlig fremstilling av sveisemuffene. En ytterligere elektrosveisemuffe er beskrevet i GB A. Denne er spesifikt utlagt for sveising av rør i flere lag og har for dette en avsats i endeområdet slik at et ytre sjikt av røret i flere lag kan sveises med det ytre område av sveise-

4 NO/EP muffen med redusert tverrsnitt, og med det indre område av muffen kan det sveises et indre sjikt av røret i et endeområde med redusert diameter. Sveisemuffen kan være oppbygd i flere lag med et ytre plastsjikt, et barrieresjikt av aluminium og et indre sveisbart plastsjikt. Fremstillingen av sveisemuffen kan visstnok skje ved at et komposittrør først blir ekstrudert, men deretter er det nødvendig med en mekanisk bearbeiding for å tilveiebringe en avsats og en endesidig anleggsflate. Barrieresjiktet tjener ikke til mekanisk forsterkning av muffen, men som diffusjonsbarriere. Her kommer den foreliggende oppfinnelse inn. Formålet med den foreliggende oppfinnelse består i å stille til disposisjon en fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe egnet for sveising av minst to plastrør eller komposittrør ved anvendelse av et rørformet muffelegeme av typen nevnt i innledningen, hvor det sammenlignet med en muffe med lik veggtykkelse lar seg fremstille en muffeforbindelse av to rør som tillater høyere driftstrykk med hensyn til mediet som strømmer i rørledningen, slik at fremgangsmåten for fremstilling av sveisemuffen er mer rasjonell enn vanlige fremgangsmåter. Dette formål oppnås ved en fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe av typen nevnt i innledningen med de kjennetegnede trekk i hovedkravet. Ifølge oppfinnelsen er det sørget for at i det minste ett forsterkningssjikt omfatter i det minste ett forsterkningsbånd av et termoplastisk kraftmateriale som er orientert i minst én romretning, som er viklet på en sylindrisk holder av plast på varmespiralmuffen. Fortrinnsvis er det sørget for at muffelegemet omfatter et komposittmateriale med minst tre sjikt av plast, av hvilke minst ett sjikt er et forsterkningssjikt som er orientert og viklet på holderen, hvor ett av de andre sjikt er et ytre dekksjikt som overdekker forsterkningssjiktet. Dette forsterkningssjikt blir fremstilt ved påvikling av høyfaste forsterkningsbånd på en rørformet holder av plast. Disse forsterkningsbånd inneholder minst ett sjikt av et termoplastisk plastmateriale som er orientert i minst én romretning. Med orientering ble det her forstått at en viss prosentandel av strukturen i de termoplastiske polymerer som danner dette sjikt har en orientering i denne minst ene romretning, fortrinnsvis i forsterkningsbåndets lengderetning. Fortrinnsvis består også i minst to andre sjikt av muffelegemet hver av termoplastiske plastmaterialer. Videre blir disse to andre sjikt hver fremstilt i en ekstruderingsprosess. Ifølge oppfinnelsen blir det altså gått frem slik at det først blir ekstrudert et rørlegeme som omfatter minst dette første (indre) sjikt som tjener som sylindrisk holder for båndene som deretter skal bringes på det ved påvikling, som

5 NO/EP tjener som forsterkningssjikt. Deretter blir minst et tredje sjikt, som fortrinnsvis er et ytre dekksjikt, ekstrudert på forsterkningssjiktet. Den foreliggende oppfinnelse anvender et forsterkningssjikt med forholdsvis høy fasthet, som gir muffen samlet høy mekanisk fasthet, særlig mot trykk-krefter som innvirker i radial retning, idet dette forsterkningssjikt likevel har en forholdsvis liten sjikttykkelse. Dette gir en vesentlig fordel i forhold til muffelegemer av vanlige plastmaterialer, som ved lik fasthet ville trenge et betydelig større volum av plastmaterialet og en tilsvarende større materialtykkelse. Samtidig består fordelen med god evne til resirkulering i forhold til de kjente muffer fra teknikkens stand med metalliske ytre forsterkningsringer eller metalliske innlegg. Muffelegemene ifølge oppfinnelsen lar seg fremstille materialhomogent eller mest mulig materialhomogent. Plast med lik eller lignende kjemiske egenskaper kan anvendes ifølge oppfinnelsen. I enkelte sjikt av muffelegemet blir ved fremstillingen sveiset materialsluttende med hverandre. Den ovenfor nevnte orientering av båndene som anvendes for påviklingen kan fortrinnsvis oppnås ved at disse bånd blir kaldtstrukket. Med kaldt -strekking blir det her forstått at den finner sted ved en temperatur som ligger tilstrekkelig under smeltepunktet for den anvendte polymer, dvs. at den gjennomgående kan være en temperatur som er økt i forhold til romtemperaturen. Ved strekkingen, kan det oppnås at disse bånd ikke bare har en orientering særlig i lengderetning, men også kvasi innfrossede spenninger særlig i båndenes lengderetning før viklingen på holderens kjernesjikt. Etter viklingen på denne holder, som eksempelvis kan skje omtrent spiralformet, dreier det seg da om spenninger i omkretsretning med hensyn til muffelegemet. Disse tilveiebringer for det første en høyere trykkfasthet mot krefter fra det indre av røret som virker radialt utover og for det andre er det også en tendens til krymping når et slikt muffelegeme med flere lag ifølge oppfinnelsen blir sveiset på rørene som skal forbindes ved oppvarming, slik at det oppnås en økning av sveisetrykket. Den foreliggende oppfinnelse er særlig men ikke på noen måte utelukkende anvendbar for varmespiralmuffer for forbindelse av plastrør i flere lag. Disse består foretrukket av flere plastsjikt med like eller forskjellige materialegenskaper. Men det kan også komme rør med flere sjikt i betraktning, som inneholder ett eller flere sjikt av andre materialer, f.eks. av metall. Disse rør blir innenfor rammen av den foreliggende beskrivelse betegnet som komposittrør. Fortrinnsvis består disse komposittrør imidlertid likeledes overveiende av plast. Det kan f.eks. dreie seg om komposittrør hvor det mellom to sjikt av plast er innlagt et metallsjikt.

6 NO/EP Den foreliggende oppfinnelse kommer først og fremst i betraktning for såkalte varmespiralmuffer, hvor den nødvendige energi for sveisingen med rørene som skal forbindes blir brakt inn via varmespiraler som er innlagt i muffelegemet, som så blir elektrisk oppvarmet. Men man kan også alternativt til dette eksempelvis innlegge partikler som absorberer elektromagnetisk stråling minst områdevis i muffelegemets materiale, slik at man for sveisingen kan bringe inn elektromagnetisk stråling, særlig i et spesifikt bølgelengdeområde. Selve materialet absorberer denne elektromagnetiske stråling i mindre omfang enn i nevnte absorberende partikler, slik at det skjer en oppvarming i disse og således lar varmen som er nødvendig for sveisingen seg likeledes meget målrettet og dosert innbringe inn i de ønskede områder av muffelegemets kontaktflater ved omkretsen av rørene som skal forbindes. Plastmaterialene som anvendes for de minst tre sjikt av muffelegemet ifølge oppfinnelsen omfatter særlig termoplastiske polymerer, fortrinnsvis polyolefiner, polyvinylhalogenider og polyamider. Polyolefiner som polyetylen og polypropylen er særlig foretrukket. Fortrinnsvis består hver av de nærliggende sjikt av plastmaterialer som er kompatible med hverandre, særlig foretrukket er anvendelsen av kjemisk lignende plastmaterialer for nærliggende sjikt i muffelegemet. Eksempelvis kan alle minst tre sjikt bestå av kjemisk beslektede plastmaterialer som f.eks. polyolefiner, idet fortrinnsvis forsterkningssjiktet omfatter et plastmateriale av den samme eller en lignende forbindelsesklasse, som også hver av de nærliggende sjiktene består av, imidlertid med det mål at materialet i forsterkningssjiktet har fått en orientering gjennom en forutgående fysikalsk prosess. Eksempelvis er det altså mulig at et muffelegeme med tre lag ifølge oppfinnelsen gjennomgående består av bare ett plastmateriale eller lignende plastmaterialer av den samme forbindelsesklasse, og således i stor grad er oppbygget materialhomogent. Ved fremstillingen av en sveisemuffe ifølge oppfinnelsen kan det ifølge en variant av oppfinnelsen eksempelvis gåes frem som følger. Først blir det ekstrudert et rør i et sjikt av et termoplastisk plastmateriale av vanlig type, eksempelvis polyolefin. Dette rør tjener i det neste trinn som sylindrisk holder for ett eller flere lag av orienterte plastbånd som blir viklet på den sylindriske holder. For å tilveiebringe komposittmateriale av den sylindriske holder og de høyfaste bånd som er viklet på dem, blir det foretrukket å anvende en spesifikk sveisprosess ved hjelp av IR-laserstråling, som selektivt blir absorbert i minst én del av forsterkningsbåndene som er viklet på holderen. På denne måten kan det oppnås en selektiv oppvarming, eksempelvis av bare et tynt dekksjikt av båndet, noe som unngår at forsterkningsbåndet blir for sterkt oppvarmet og på den måten at plasten mister sin orientering og sin spesielle fasthet. Forsterkningsbåndene kan eksempelvis bestå av polyolefin, som ved strekking på

7 NO/EP forhånd har fått dets orientering i en preferert retning (foretrukket i lengderetning). Etter sveiseprosessen ved hjelp av laserstråling får man et komposittlegeme av kjernemateriale og forsterkningsbåndene som er brakt derpå, som er mest mulig materialhomogent og har en fast forbindelse. Ved anvendelse av forsterkningsbåndene blir muffelegemets belastbarhet økt i radial retning, og dermed muffelegemets trykkfasthet. På den tidligere beskrevne måte lar først rørlegemer i to lag seg fremstille i en kontinuerlig prosess, som så etter behov blir kuttet og tjener som emner for den videre prosess. I et slikt emne, kan man så eksempelvis skjære inn (frese inn) et spiralformet spor i den indre omkretsflate, og legge inn en varmetråd i dette spor. Denne prosess for automatisk innlegging av en varmetråd i et muffelegeme er i seg selv kjent i teknikken og beskrevet eksempelvis i EP B1. For å beskytte forsterkningssjiktet av de påviklede orienterte bånd på utsiden, overtrekkes fra fortrinnsvis muffelegemet på utsiden med et ytre dekksjikt av plast som tjener som beskyttelsessjikt og eksempelvis kan påekstruderes eller påsprøytes. Dette ytre dekksjikt kan eksempelvis også bestå av polyolefin, slik at alle sveisemuffens tre sjikt er mest mulig materialhomogene. Trekkene i de uselvstendige krav angår foretrukne videreutforminger av oppfinnelsesgjenstanden. Ytterligere fordeler ved oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende detaljbeskrivelse. Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en skjematisk forenklet fremstilling av to varmespiralmuffer ifølge en mulig utførelsesvariant av den foreliggende oppfinnelse for forbindelse av plastrør, Fig. 2 viser en fremstilling i større målestokk av et detaljutsnitt II på fig. 1 i området ved forbindelsen mellom sveisemuffe og de to plastrør etter sveisingen. Først skal det vises til fig. 1. Denne viser i skjematisk forenklet fremstilling en forsterket varmespiralmuffe 12 i tre lag ifølge oppfinnelsen og avsnittsvis to plastrør, 11 i flere lag opptatt av denne muffe, som via muffen 12 blir sveiset med hverandre og således blir forbundet til en eneste rørstreng. I det foreliggende utførelseseksempel er hver av de to plastrør, 11 i to lag og har hver et ytre sjikt 17, henholdsvis 19, og hver et indre sjikt 18, henholdsvis. Imidlertid kan det likeså bra også bli forbundet plastrør i ett eller tre eller flere lag ved hjelp av en sveisemuffe ifølge oppfinnelsen. Det kan også komme i betraktning komposittrør av plast- og metallsjikt. For å muliggjøre en sveising av rørene på deres ytre omkrets med sveisemuffens indre omkretssjikt må imidlertid minst det ytre sjikt 17, henholdsvis 19 av rørene hver være et smeltbart plastsjikt.

8 NO/EP Ifølge oppfinnelsen, består nå den anvendte sveisemuffe 12 av flere sjikt, slik at det oppnås en høyere mekanisk fasthet, og det kan opptas høyere radiale trykkkrefter i sveisforbindelsens område. Sveisemuffen 21, som er vist på fig. 1, har en oppbygging i tre lag med et innvendig sjikt 13 av plast som varmespiralen 16 er innlagt i, som tjener til å oppvarme muffen i området ved dens kontaktflate med de to plastrør, 11 som skal forbindes. Til dette indre sjikt 13 slutter det seg på utsiden et midtre sjikt 14 som er et forsterkningssjikt. Fremstillingen og oppbyggingen av dette forsterkningssjikt 14 skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til fig. 2. Til det midte forsterkningssjikt 14 slutter det seg til slutt på utsiden et ytterligere sjikt 1 av plast som er et ytre dekksjikt på sveisemuffen 12. De indre områder og sveisemuffens 12 kontaktflater blir for sveisingen oppvarmet via de innlagte varmespiraler 16, og på denne måten blir sveisemuffen 12 sveiset med hver av de ytre omkretsflater av de to plastrør, 11 som skal forbindes. Oppbyggingen av det midtre forsterkningssjikt 14 og sveisingen mellom de to rør, 11 ved hjelp av sveisemuffen 12 skal nå beskrives nærmere ved hjelp av fig. 2. Varmespiralen 16 varmer opp det radialt innerliggende område av det indre sjikt 13 av sveisemuffen og også de aktuelle ytre omkretsflater av de to ytre sjikt 17, 19 på de to rør, slik at materialet smelter der og det fremkommer en materialsluttende forbindelse mellom sveisemuffen 12 og det første plastrør på den ene side, henholdsvis sveisemuffen 12 og det andre plastrør 11 på den annen side. Det sveisede område har henvisningstall 21 på fig. 2. Forsterkningssjiktet 14 som tilslutter seg radialt på utsiden av det indre sjikt 13 dannes ved at bånd 22, 23 som er orientert i lengderetning blir viklet spiralformet på rørlegemet som består av det indre sjikt. Her består forsterkningssjiktet 14 selv av to eller også flere delsjikt, som har henvisningstall 14a og 14b. Først blir det viklet et første lag orienterte bånd 22 på det rørformede legeme av det indre sjikt 13, nemlig fortrinnsvis i en spiralformet vikling rundt røraksen, slik at båndene 22 ligger støtende mot hverandre og danner et lukket lag på det indre sjikt. På det første lag av bånd 22 som danner det første delsjikt 14a blir det så påviklet et andre lag forsterkningsbånd 23, likeledes igjen spiralformet rundt røraksen og i en bestemt vinkel med røraksen, fastlagt empirisk som optimal. Dette andre lag av bånd 23 overdekker det første lag av bånd 22 fullstendig i idealtilfellet, slik at dette andre lag av forsterkningsbånd 23 da danner det andre delsjikt 14b av forsterkningssjiktet 14. Båndene 23 i det andre lag blir her foretrukket å bli viklet over båndene 22 på det første lag slik at viklingen til enhver tid har omtrent den samme vinkel for helningen mot røraksen, imidlertid i omvendt dreieretning. Det kan også påvikles flere enn to lag av disse bånd 22, 23, f.eks. fire eller seks lag. Over det øverste delsjikt 14b av forsterkningssjiktet 14 blir så

9 NO/EP det øvre avsluttende dekksjikt 1 lagt på, eksempelvis ekstrudert på. Båndene 22, 23 som anvendes for forsterkningssjiktet 14 består av et plastmateriale hvor dets struktur har en orientering i lengderetning, noe som kan oppnås ved at man på forhånd strekker (tøyer) ekstruderte bånd i en anordning av valser, eventuelt ved oppvarming, imidlertid under plastmaterialets smeltetemperatur. Denne kaldtstrekking fører til en betydelig fastning av materialet i lengderetningen. Fordi de strukkede bånd 22, 23 blir viklet spiralformet på det rørformede hovedlegeme av det innerliggende sjikt 13, fremkommer det en fastning av det rørformede muffelegeme i omkretsretning og følgelig en økning mot trykk-krefter som innvirker radialt innenfra for sveisemuffen som er fremstilt på denne måten. For å oppnå en viss økning av den radiale trykkfasthet trengs det her betydelig mindre plastmateriale enn ved anvendelse av vanlig plast. 1 2 Liste over henvisningstall Rør 11 Rør 12 Muffelegeme 13 Innerliggende sjikt 14 Forsterkningssjikt 14a Første lag av forsterkningssjikt 14b Andre lag av forsterkningssjikt 1 Ytre dekksjikt 16 Varmespiral 17 Ytre sjikt 18 Indre sjikt 19 Ytre sjikt Indre sjikt 21 Sveiset område 22 Første lagbånd for forsterkning 23 Andre lagbånd for forsterkning

10 NO/EP P A T E N T K R A V 1. Fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe for forbindelse av minst to plastrør eller komposittrør, hvor det i et første trinn blir fremstilt en sylindrisk holder av plast ved ekstrudering, hvor det på denne sylindriske holder blir påført et forsterkningssjikt, idet det blir påviklet et lag av et forsterkningsbånd av et plastmateriale som er orientert i minst én retning på den sylindriske holder, og forsterkningsbåndet blir forbundet materialsluttende med den sylindriske holder ved sveising, hvor plastmaterialet i forsterkningsbåndet overveiende beholder dets orientering, deretter blir den forsterkede sylindriske holder kuttet til en ønsket lengde, og et varmeelement blir brakt inn i muffelegemets oppnådde emne, hvor muffelegemet til slutt blir overtrukket med et ytre dekksjikt av plast, idet dette trinn kan utføres før eller etter at varmeelementet er brakt inn i muffelegemets emne Fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe ifølge krav 1, som er egnet for sveising av minst to plastrør eller komposittrør ved anvendelse av et rørformet muffelegeme som griper over plastrørene som skal forbindes, og en varmeinnretning for minst områdevis oppvarming av kontaktflater på den indre omkrets av muffelegemet og/eller på den ytre omkrets av plastrørene for å fremstille en sveising i området ved disse kontaktflater, hvor sveisemuffen er en varmespiralmuffe og har minst ett ringformet forsterkningselement, og muffelegemet (12) omfatter et komposittmateriale med minst to sjikt (13, 14, 1) av plast, av hvilke minst ett sjikt (14) er et forsterkningssjikt, k a r a k t e r i s e r t v e d a t i det minste ett forsterkningssjikt omfatter i det minste ett forsterkningsbånd (22, 23) av et termoplastisk plastmateriale som er orientert i minst én romretning, som er viklet på en sylindrisk holder (13) av plast på varmespiralmuffen, hvor minst ett forsterkningsbånd (22, 23) for fremstilling av minst ett forsterkningssjikt (14a, b) på sveismuffen (12) omfatter et sjikt som har en orientering i båndets lengderetning. 3. Fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe ifølge krav 2, k a r a k t e r i s e r t v e d a t båndets (22, 23) orientering ble oppnådd ved strekking av båndet, fortrinnsvis ved kaldstrekking under plastens smeltetemperatur Fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe ifølge et av kravene 2 eller 3, k a r a k t e r i s e r t v e d a t forsterkningssjiktet er fremstilt ved på hverandre

11 NO/EP følgende vikling av minst to lag orienterte forsterkningsbånd (22, 23) over hverandre, fortrinnsvis i motsatte dreieretninger med hensyn til holderen (muffelegemets) akse.. Fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe ifølge et av kravene 2 til 4, k a r a k t e r i s e r t v e d a t denne blir fremstilt av sjikt (13, 14, 1) som er sveiset med hverandre av materialhomogene eller mest mulig materialhomogene plastmaterialer, som består av kjemisk identiske eller kjemisk beslektede plastmaterialer, som eventuelt har forskjellige fysikalske egenskaper, særlig forskjellige fastheter. 6. Fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe ifølge et av kravene 2 til, k a r a k t e r i s e r t v e d a t minst ett forsterkningssjikt (14) er et innerliggende sjikt av muffelegemet Fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe ifølge et av kravene 2 til 6, k a r a k t e r i s e r t v e d a t minst ett forsterkningssjikt 14 oppnådd ved strekking har latente innefrossede spenninger i omkretsretningen. 8. Fremgangsmåte for fremstilling av en sveisemuffe ifølge et av kravene 2 til 7, k a r a k t e r i s e r t v e d a t denne omfatter innlagte varmespiraler (16) i muffelegemet (12) for oppvarming av minst den indre omkretsflate av sveisemuffen, idet varmespiralen er innlagt i et termoplastisk plastsjikt (13) som ikke er forsterkningssjiktet. 2

12 11 NO/EP218343