Improving products and organizations through systems understanding

Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 NO-7014 Trondheim NORWAY PHONE (+47) 938 09 682 ORG. NO. NO 991 893 512 MVA CUSTOMER - TYPE Notat TITLE Klimaregnskap for MiSA AS SUB-TITLE - CLASSFICATION Open AUTHOR(S) Hogne Nersund Larsen (hogne@misa.no) Christine Hung (christine@misa.no) Christian Solli (christian@misa.no) CUSTOMER REFERENCE - MiSA REPORT NO. 03/2012 PROJECT NUMBER/ REFERENCE PROJECT MANAGER Hogne Nersund Larsen SUMMARY/SAMMENDRAG PAGES 11 APPENDICES XX Date 06-03-2012 MiSA AS har beregnet sitt klimafotavtrykk og satt dette opp i et klimaregnskap for årene 2009, 2010 og 2011. Dette dekker store deler av tidsrommet MiSA AS har eksistert, samt dekker et tidsrom hvor selskapet har vært i en betydelig utvikling. Det er derfor interessant både å se på strukturen - men også utviklingen - i klimafotavtrykket. MiSA benytter klimakostmodellen til analysering av klimafotavtrykk. Resultater viser at per i dag (2011) er store deler av klimafotavtrykket knyttet til reisevirksomhet og lokaler vi leier. Andre bidrag inkluderer IT-utstyr/service, forbruksmateriell/inventar samt kjøp av økonomiske tjenester. Klimafotavtrykket har økt, både per ansatt og per NOK omsetning, i perioden 2009 til 2011. Høyere grad av reisevirksomhet er hovedårsaken til dette. Økningen i klimafotavtrykk til lokaler (energi, drift, etc.) er trolig kunstig grunnet subsidiering av våre tidligere lokaler i Innovasjonssenter Gløshaugen i 2009 og deler av 2010. MiSA har benyttet denne analysen som case-studie til en videre utvikling av klimakostmetodikken. Gjennom å benytte leverandøruttrekk fra vårt regnskap er vi i stand til å kvantifisere hvilke av våre underleverandører som bidrar mest til vårt totale klimafotavtrykk. Dette er noe vi ønsker å benytte til etablering av grønne innkjøpsstrategier for bedrifter og offentlige aktører i videre utvikling av Klimakost. NØKKELORD Klimaregnskap Klimafotavtrykk Kryssløpsanalyse Verdikjedeanalyse KEYWORD(S) GHG inventory Carbon Footprint Input-Output Analysis Supply Chain Management

Side 2 Innhold 1. Innledning...3 2. Forklaring av klimafotavtrykk...3 3. Beregninger i Klimakost...3 4. Resultater...4 5. Oppsummering... 11 Figurer: Figur 1: Klimakost sin tiltenkte rolle i klimahanding...4 Figur 2: Prosentvis fordeling av klimafotavtrykket til MiSA...4 Figur 3: Normaliserte klimafotavtrykk...6 Figur 4: Detaljert bidrag i fellesutgifter til lokaler, 2010...6 Figur 5: Klimafotavtrykket på økonomien generert av MiSA sitt konsum, 2010...7 Figur 6: MiSA AS sitt fotavtrykk relativt til tilhørende næringssektor...8 Figur 7: Klimafotavtrykk normalisert per ansatte og per omsetning for alle næringer...9 Figur 8: Klimafotavtrykket fordelt per måned, 2011... 10 Tabeller: Tabell 1: Klimaregnskap MiSA AS i tonn CO 2 ekvivalenter...4 Tabell 2: Detaljert fordeling av klimafotavtrykket...5 Tabell 3: Klimafotavtrykk fordelt på underleverandører, 2011... 10 Bilder Bilde 1: MiSA ansatte høst 2011... 11

Side 3 1. Innledning Dette notat tar for seg klimaregnskapet til MiSA Miljøsystemanalyse. Som konsulent og forskningsbedrift er trolig store deler av de utslipp vi genererer indirekte, Scope 3, utslipp, og fokus er derfor på vårt totale klimafotavtrykk. Til å beregne dette benytter vi modellen Klimakost 1. Årene 2009, 2010 og 2011 analyseres og resultat presenteres både som totalverdi og som normaliserte verdier. Det siste er nødvendig da MiSA i løpet av disse tre år har utviklet seg betydelig, eksempelvis i form av antall ansatte. For 2011 suppleres analysen med et leverandøruttrekk som muliggjør å fordele klimafotavtrykket på ulike underleverandører. 2. Forklaring av klimafotavtrykk Klimakost er en analyse av klimafotavtrykk, et mål på de totale direkte og indirekte utslipp av klimagasser som forårsakes av en eller annen form for konsum; det være seg fra privatpersoner, (fylkes)kommuner eller bedrifter. Klimafotavtrykk måles som regel i kg CO 2 -ekvivalenter målt i et hundreårsperspektiv (GWP100). Metoder som benyttes for å beregne klimafotavtrykk er Livsløpsanalyse (eng: Life Cycle Assessment, LCA) og Kryssløpsanalyse (eng: Input-Output Analyse, IOA). Klimakost benytter elementer fra begge disse metodene, en kombinasjon som i litteraturen ofte refereres til som hybrid-lca. Klimagasser som inngår i modellen er: CO 2, CH4, N 2 O, CO, HFC, PFC og SF6. Dette er i analysen samlet sammen til CO 2 ekvivalenter. 3. Beregninger i Klimakost Beregninger i Klimakost baserer seg først og fremst på en kryssløpstabell. En slik tabell 2 sporer alle økonomiske transaksjoner mellom et fastsatt sett av sektorer i økonomien. Kobles dette med miljøinformasjon for de ulike sektorer er man i stand til å; a) finne direkte utslippsintensiteter (i CO 2 ekv. per NOK) for å produsere en gitt type vare og b) benytte de økonomiske transaksjonene til å spore utslipp tilbake i verdikjeden for å beregne livsløpsutslippsintensiteter for beregning av klimafotavtrykk. Denne metodikken gir svært effektivt komplette resultat, imidlertid med noen antagelser: Alle produkter/tjenester innad i hver sektor er antatt å være produsert med identisk teknologi. Innkjøp må prisjusteres til det år modellen er sist tilgjengelig for; her 2007. I denne analysen benyttes fikserte 2010 intensiteter for både år 2009, 2010, 2011. Modellen er lineær; utslipp pr krone påvirkes ikke av størrelsen av innkjøpet/aktiviteten. En måte å håndtere disse begrensninger på er å inkludere mer spesifikke livsløpsanalysedata på de viktigste aktiviteter/innkjøp i modellen, typisk energiråvarer. En slik modifisert modell kalles en hybrid-lca. Figur 2 skisserer helt enkelt fremgangsmåten i Klimakost; økonomiske tall fra regnskapet matches opp mot en hybrid-lca modell med tilhørende utslipp-per-nok intensiteter, som videre gir oss et klimafotavtrykk. 1 http://www.klimakost.no/ 2 http://www.ssb.no/nr_en/input-output.html

Side 4 Mulighetene - og begrensingene - som ligger i metoden, gir Klimakost en klar rolle i klimahandlingsstrategier; den bør benyttes på et tidlig tidspunkt for å avdekke problemområder. Dette vil kunne benyttes i klimahandlingsplaner for på en effektiv måte identifisere hvor tiltak bør settes inn. Mer detaljerte LCA analyser vil kunne loopes inn i modellen for mer detaljerte beregninger. Klimakost sin tiltenkte rolle i klimahandling er skissert i Figur 3. Mer spesifikke LCA studier Definere mål Beregninger Identifisere problemområder Detaljanalyser Handlingsplan Handling Rekalkulering og vurdering av 4. Resultater Figur 1: Klimakost sin tiltenkte rolle i klimahanding I Tabell 1 er klimaregnskapet for MiSA illustrert i form av absoluttverdier for aggregerte sektorbidrag for årene 2009, 2010 og 2011. Ikke overaskende ser vi en betydelig økning da MiSA i dette tidsrom har økt fra 2,56 til 6,13 årsverk. Økningen gjelder alle kategorier, med unntak av materiell og inventar, som inkluderer eksempelvis møbler, rekvisita og trykksaker. Et relativt stort engangsinnkjøp av møblement i 2009 er årsaken til dette. Aggregert fordeling år 2009 år 2010 år 2011 Lokaler 1,0 4,7 10,8 Reiser og møte 5,3 10,4 24,4 IT-utstyr og service 0,4 4,1 7,2 Materiell og inventar 2,8 1,5 2,9 Tjenester 2,8 3,5 7,1 Reklame og salg 1,2 1,1 3,8 SUM 13,4 25,3 56,2 Tabell 1: Klimaregnskap MiSA AS i tonn CO 2 ekvivalenter Figur 2: Prosentvis fordeling av klimafotavtrykket til MiSA

Side 5 I Figur 2 vises prosentvis fordeling av klimafotavtrykket i henhold til den aggregerte fordelingen. Vi ser at reiser og møter er viktig, og også økende i prosentmessig bidrag av totalen, med 43 % av klimafotavtrykket i 2011. Flyreiser er en viktig del av denne kategorien, som også inkluderer annen transport, mat på reiser, møtevirksomhet, hotellovernattinger og bevertning. Det lave bidraget til lokaler i 2009 skyldes subsidiering av MiSA sine lokaler ved innovasjonssenteret ved NTNU. Sektoren lokaler dekker blant annet energi og annen drift. I Tabell 2 vises elementer i klimaregnskapet på litt mer detaljert nivå. Her er også resultatene normalisert på antall ansatte. De normaliserte resultatene viser fremdeles en markant økning i klimafotavtrykket. En viktig årsak til dette er økt reisevirksomhet, generert av mer omfattende prosjekter med flere partnere og derav nødvendig møtevirksomhet, samt deltagelser på seminar, konferanser og diverse foredrag, også i utlandet. For IT-utstyr og tjenester ser vi også en markant økning. Investeringer grunnet flytting til egne lokaler fra innovasjonssenteret ved NTNU august 2010 er hovedårsaken til dette. Detaljert fordeling år 2009 år 2010 år 2011 t/ansatt 2009 t/ansatt 2010 t/ansatt 2011 Lokaler 1,0 4,7 10,8 0,40 1,27 1,77 Reise og møter 5,3 10,4 24,4 2,07 2,81 3,98 IT-utstyr og tj. 0,4 4,1 7,2 0,16 1,09 1,17 Rekvisita 0,9 0,5 0,4 0,35 0,13 0,06 Inventar 1,6 0,7 2,3 0,62 0,19 0,38 Økonomiske tj. 2,5 2,4 4,7 0,97 0,66 0,76 Trykksaker og aviser 0,3 0,3 0,2 0,13 0,08 0,03 Post, tele og datakom. 0,3 1,1 2,4 0,11 0,29 0,39 Reklame og salg 1,2 1,1 3,8 0,45 0,29 0,63 SUM 13,4 25,3 56,2 5,25 6,81 9,16 Tabell 2: Detaljert fordeling av klimafotavtrykket I Figur 3 vises de normaliserte resultatene, både per ansatt, men også i tonn per million omsetning. I begge tilfeller ser vi en økning i de fleste kategorier, men økningen er noe mindre når klimafotavtrykket normaliseres per millioner NOK omsetning. Dette et resultat av økt omsetning per ansatt. Økning i fotavtrykket er også et resultat av at MiSA har vært i en ekspanderingsfase i perioden 2009 til 2011. Investeringer i IT-utstyr gjort i 2010 og 2011 vil trolig nyttiggjøre firmaet i flere år fremover, og det er kun i de tilfeller der kostnader føres som årlige avskrivinger at vi får fordelt klimafotavtrykket over flere år, mens ellers vil klimafotavtrykket bli ansvarliggjort det året et kjøp kostnadsføres. En må også være obs på at MiSA har byttet regnskapsfører i løpet av tidsrommet analysen dekker, noe som kan påvirke sektorfordelingen i klimafotavtrykket iht. ulik regnskapsføringspraksis.

Side 6 Figur 3: Normaliserte klimafotavtrykk Frem til nå har klimafotavtrykket blitt allokert til de varer og tjenester som kjøpes inn. Alternativt kan man i en verdikjedeanalyse undersøke hvor utslippene skjer. Dette er vist i Figur 5. Her vil altså utslippene til flyreiser både inkludere ansattes reiser med fly, men også alle indirekte flygninger indusert av kjøp av varer og tjenester. Vi ser at med 6,5 t er elektrisitet (innenlands antagelse: nordisk miks; 186 g/kwh) og fjernvarme den sektoren i økonomien som står for de høyeste utslippene generert av MiSA sitt forbruk. Grunnen til dette er at energi er en naturlig input i så godt som alle varer og tjenester som kjøpes inn. Sektoren inneholder også innkjøpt energi til MiSA sine lokaler dekt gjennom fellesutgifter. Gjennom et detaljert regnskapsuttrekk på 718 kg CO 2 e. MiSA sine fellesutgifter ser vi av Figur 4 790 kg CO at energi dominerer med til sammen 1,5 2 e. tonn for 2010 i de nye lokalene i perioden august til desember. Selv med en ekstrapolering til hele året (~ drøyt 3 tonn) er altså trolig mer enn halvparten av energibidraget indirekte energi innbakt i innkjøpte varer og tjenester. Figur 4: Detaljert bidrag i fellesutgifter til lokaler, 2010

Side 7 Innenlands Utenlands 'Other serv ice activ ities' 'Recreational, cultural and sporting activ ities' 'Activ ities of membership organisation n.e.c.' 'Sewage and ref use disposal, sanitation and similar activ ities' 'Health and social work' 'Education' 'Public administration and def ence; compulsory social security ' 'Other business activ ities' 'Research and dev elopment' 'Computer and related activ ities' 'Renting of machinery and equipment' 'Real estate activ ities' 'Activ ities auxiliary to f inancial intermediation' 'Insurance and pension f unding, except compulsory social security ' 'Financial intermediation, except insurance and pension f unding' 'Post and telecommunications' 'Supporting and auxiliary transport activ ities; activ ities of trav el agencies' 'Air transport' 'Water transport' 'Land transport; transport v ia pipelines' 'Hotels and restaurants' 'Retail trade, except of motor v ehicles and motorcy cles' 'Wholesale trade and commission trade' 'Sale, maintenance and repair of motor v ehicles and motorcy cles' 'Construction' 'Collection, purif ication and distribution of water' 'Electricity, gas, steam and hot water supply ' 'Recy cling' 'Manuf acture of f urniture; manuf acturing n.e.c.' 'Manuf acture of other transport equipment' 'Manuf acture of motor v ehicles, trailers and semi-trailers' 'Manuf acture of medical, precision and optical instruments, watches and clocks' 'Manuf acture of radio, telev ision and communication equipment and apparatus' 'Manuf acture of electrical machinery and apparatus n.e.c.' 'Manuf acture of of f ice machinery and computers' 'Manuf acture of machinery and equipment n.e.c.' 'Manuf acture of f abricated metal products, except machinery and equipment' 'Manuf acture of basic metals' 'Manuf acture of other non-metallic mineral products' 'Manuf acture of rubber and plastic products' 'Manuf acture of chemicals and chemical products' 'Manuf acture of coke, ref ined petroleum products and nuclear f uels' 'Publishing, printing and reproduction of recorded media' 'Manuf acture of pulp, paper and paper products' 'Manuf acture of wood and of products of wood and cork' 'Tanning and dressing of leather' 'Manuf acture of wearing apparel; dressing and dy eing of f ur' 'Manuf acture of textiles' 'Manuf acture of tobacco products' 'Manuf acture of f ood products and bev erages' 'Other mining and quarry ing' 'Mining of metal ores' 'Mining of uranium and thorium ores' 'Extraction of crude petroleum and natural gas' 'Mining of coal and lignite; extraction of peat' 'Fishing, operating of f ish hatcheries and f ish f arms' 'Forestry, logging and related serv ice activ ities' 'Agriculture, hunting and related serv ice activ ities' 0 1 2 3 4 5 6 7 Tonn CO 2 ekvivalenter Figur 5: Klimafotavtrykket på økonomien generert av MiSA sitt konsum, 2010

Side 8 Det er videre interessant å sammenligne normaliserte klimafotavtrykk for MiSA med andre aktører både innen og utenfor vår næringssektor. I Figur 6 ser vi MiSA sitt fotavtrykk på økonomien relativ til fotavtrykket til den næringssektoren vi tilhører; forskning og utvikling. Fokuserer vi på de sektorer med høyest absoluttverdi ser vi at MiSA kommen høyere ut med drøyt en faktor to når det gjelder transport og hotell. En høy grad av reise og møtevirksomhet forklarer dette. Energi ligger ca 20 % lavere en sektorsnittet, noe som kan forklares ved at tall for 2010 her er benyttet med de underrapporteringer av klimafotavtrykk tilknyttet lokaler vi tidligere har diskutert. Vi ser også at MiSA ligger under snittet i et flertall av produksjonsindustrier og servicenæringer. Unntaket er næringsmiddel og drikkevareindustrien (indusert av hotell og mat ved reiser), data og kontorutstyr, samt undervisningstjenester. Sistnevnte kan skyldes kjøp av programvarer med høy grad av faglig utvikling bak. Figur 6: MiSA AS sitt fotavtrykk relativt til tilhørende næringssektor I Figur 7 vises MiSA sitt normaliserte klimafotavtrykk per 2011 sammenlignet med alle norske næringssektorer. Her har vi valgt å normalisere per ansatt og per omsetning. Vi ser her at MiSA AS tilhører en av de «reneste» næringssektoren; forskning ot utvikling (eng: research and development). Per ansatt ligger MiSA omtrent på sektorsnittet, mens vi per omsetning ligger noe under. Totalt varierer klimafotavtrykket per ansatt fra under 10 tonn til over 1000. For energiproduksjon er det antatt en nordisk miks.

Side 9 Tonn CO 2 e. per ansatt Tonn CO 2 e. per mill NOK MiSA AS, 2011 Other service activities Recreational, cultural and sporting activities Activities of membership organisation n.e.c. Sewage and refuse disposal, sanitation and similar activities Health and social work Education Public administration and defence; compulsory social security Other business activities Research and development Computer and related activities Renting of machinery s Real estate activities Activities auxiliary to financial intermediation Insurance and pension funding, except compulsory social security Financial intermediation, except insurance and pension funding Post and telecommunications Supporting and auxiliary transport activities Air transport Water transport Land transport; transport via pipelines Hotels and restaurants Retail trade Wholesale trade s Sale, maintenance and repair of motor vehicles Construction Collection, purification and distribution of water Electricity, gas, steam and hot water supply Recycling Manufacture of furniture; manufacturing n.e.c. Manufacture of other transport equipment Manufacture of motor vehicles, trailers and semi-trailers Manufacture of medical, precision and optical instruments, clocks Manufacture of radio, television and communication equipment Manufacture of electrical machinery and apparatus n.e.c. Manufacture of office machinery and computers Manufacture of machinery and equipment n.e.c. Manufacture of fabricated metal products Manufacture of basic metals Manufacture of other non-metallic mineral products Manufacture of rubber and plastic products Manufacture of chemicals and chemical products Publishing, printing and reproduction of recorded media Manufacture of pulp, paper and paper products Manufacture of wood and of products of wood Tanning and dressing of leather Manufacture of wearing apparel; dressing and dyeing of fur Manufacture of textiles Manufacture of food products and beverages Other mining and quarrying Mining of metal ores Extraction of crude petroleum and natural gas Mining of coal and lignite; extraction of peat Fishing, operating of fish hatcheries and fish farms Forestry, logging and related service activities Agriculture, hunting and related service activities 10 0 10 1 10 2 10 3 10 4 Figur 7: Klimafotavtrykk normalisert per ansatte og per omsetning for alle næringer

Side 10 For 2011 har MiSA fått utlevert et leverandøruttrekk fra regnskapsfører. Dette åpner for spennende muligheter til å finne ut hvilke underleverandører som bidrar til klimafotavtrykket. Deler av leverandøruttrekket er innkjøp gjort gjennom bruk av VISA/Master bankkort. Dette blir ikke spesifisert videre ned på leverandørnivå, og gjelder spesielt klimafotavtrykket knyttet til reiser. Tar vi med alle navngitte leverandørbidrag over 100 kg dekker allikevel uttrekket omtrent halvparten av klimafotavtrykket og fordeler dette på 23 underleverandører. De 10 størst av disse dekker alene omtrent 42 prosent. Resultatene er oppsummert i Tabell 3. De to største leverandørbidrag er knyttet til kontorlokalene, mens andre store bidrag knyttes til IT-løsninger, regnskapstjenester og reklame/infomateriell. Leverandør Bidrag [kg] Leverandør Bidrag [kg] Kjeldsberg Eiendomsforv, felleskost. 5992 Moobi Norway AS 433 Leie lokaler, Ulvan Eiendom 4078 Trøndelag Renholdsservice AS 385 Pre Consultants 3757 Midweek Media AS 326 Calculus AS 2256 Høgskolen i Nord Trøndelag 295 Heggelund Design 1464 Røde Kors Førstehjelp AS 292 AGR Subsea AS 1378 VOI Communication, Lda 234 Chess Communication AS 1352 Statistisk Sentralbyrå 233 NTE Bredbånd AS 1337 Comparex Norway AS 230 Data/IT kostnader, IT-sjefen 1063 Nidaros Profil 211 Magnet Media AS 979 Trondheim Bilkollektiv BA 180 The MathWorks 720 Ny Teknikk Publishing AS 132 Abra Idè AS 457 SUM 27 786 Tabell 3: Klimafotavtrykk fordelt på underleverandører, 2011 En annen mulighet i leverandøruttrekket er månedsspesifiseringer på når innkjøpene er gjort. Dette gjør av man kan fordele det årlige klimafotavtrykket månedsvis, som vist i Figur 8. Her ser vi at gjennom 2011 var det en generell økende trend i klimafotavtrykket, med unntak av sommerfeiremånedene. En årsak til dette er økningen av antall ansatte gjennom 2011. Merk at klimafotavtrykket viser når et innkjøp er kostnadsført, ikke når innkjøpet er gjort eller en aktuell aktivitet gjennomført. Figur 8: Klimafotavtrykket fordelt per måned, 2011

Side 11 5. Oppsummering Dette notat tar for seg analysen av klimafotavtrykket av MiSA AS for årene 2009, 2010 og 2011. Dette er en periode hvor bedriften har vært i sterk vekst, noe også klimafotavtrykket som forventet gjenspeiler. Mer interessant er det at også det normaliserte klimafotavtrykket øker. Dette indikerer at det har vært forandringer ut over en ren bedriftsmessig ekspandering. Sektorbidragene viser at det er spesielt reise og møtevirksomhet som drar opp det normaliserte klimafotavtrykket. Økt reisevirksomhet på grunn av større prosjekter som krever mye møtevirksomhet (eksempelvis høyhastighetsutredningen), et EU prosjekt med internasjonale reiser, samt en økende grad av deltagelse på konferanser og seminarer, kan forklare dette. Leverandøruttrekket for 2011 viser at det er spennende muligheter i å knytte klimafotavtrykket opp mot underleverandører. Dette kan være med på å rette klimatiltak/stille miljøkrav i våre anskaffelser. Flere av underleverandørene er knyttet opp mot produksjon av reklame og infomateriell, og et typisk tiltak vil være å stille krav til miljøprestasjonen til papir benyttet til dette. Mer viktig ser vi at klimafotavtrykket til leverandører av lokaler er; her er det noe mindre påvirkningsmuligheter, men krav om bedring i avfallshåndtering og energieffektivitet i nåværende bygg har blitt fremsatt. Lavt fotavtrykk fra bygg og drift av bygg bør dessuten være viktig kriterier i det forventede bytte av lokaler i løpet av de neste par år. Tiltak mot det viktigste bidraget; reise og møtevirksomhet, inkluderer velkjente tiltak som økt bruk av videokonferanser og det å velge tog fremfor fly. Valg av overnattinger på miljøsertifiserte hotell og klimavennlig mat på reiser og ved bevertning kan også bidra, spesielt ved arrangementer av typen LCA kurs i MiSAs regi. MiSA er også med i bilkollektivet, samt valgt lokaler med en restriktiv parkeringspolitikk, for å fremme bruk av kollektive løsninger til transport. Bilde 1: MiSA ansatte høst 2010. Johanne Hammervold fraværende.