HVA MENER INNBYGGERNE OG BRUKERNE OM ÅS KOMMUNE? Resultater fra en befolkningsog brukerundersøkelse i Ås kommune

HVA MENER INNBYGGERNE OG BRUKERNE OM ÅS KOMMUNE? Resultater fra en befolkningsog brukerundersøkelse i Ås kommune Mai 2006

2

FORORD Arbeidet med fornyelse av det offentlige tjenestetilbudet i kommunen skjer i en løpende dialog med brukere av de ulike tjenestene. Ås kommune ønsker med denne rapporten å legge forholdene til rette for slik dialog, ved å frambringe informasjon om brukernes tilfredshet med bostedet og med den offentlige tjenesteproduksjon. Undersøkelsen beskriver befolkningens vurdering av kommunen som bostedskommune, og gjengir innbyggernes vurdering av det offentlige tjenestetilbud. I tillegg til å skape dialog med brukerne, er undersøkelsen innrettet mot å etablere standard indikatorer for en bredere vurdering av brukertilfredsheten og gi referanse ut over kommunens egne grenser. Ved hjelp av en enkelt tilfredshetsindikator sammenliknes kvaliteten for den enkelte tjeneste med andre kommunale tjenester og med tall fra TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse fra desember 200 januar 2005. TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse er gjennomført hvert år siden 1992 (siden 1995 med et utvidet informasjonsgrunnlag). Rapporten legger dermed grunnlag for å overvåke eventuelle endringer i innbyggernes tilfredshet over tid i kommunen, og sammenliknet med landet forøvrig. Informasjonen gir dermed enkeltvirksomheter og sektormyndigheter bedre grunnlag for sammenligning av tjenestene, og til å avstemme forventninger mellom brukere og tjenesteleverandører (eksempelvis gjennom serviceerklæringer). Til sammen deltar 58 innbyggere (husstander) i vurderingene i Ås. Det er utarbeidet en tabellrapport brutt ned på utvalgte bakgrunnsvariabler i kommunen så vel som nasjonale sammenligninger nevnt over. Undersøkelsen ble gjennomført i mars - mai 2006. Et utvalg på 1200 av husstandene i Ås som er registrert i Telenors fasttelefonregister fikk tilsendt skjema. 58 skjema ble returnert i utfylt stand innen fristen. Posten returnerte 87 skjema grunnet flytting/ukjent adresse. Totalt 1113 husstander ha dermed fått skjema. Dette gir en svarandel på 1% prosent, hvilket er noe over det som årlig oppnås i de nasjonale undersøkelsene (35% i 200/2005). Avdelingsleder Roar Hind har gjennomført undersøkelsen fra TNS Gallup. Oslo, 23.05.06 Roar Hind Avdelingsleder Politikk og samfunn 3

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 5 1.1 UNDERSØKELSENS BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER... 5 1.2 UNDERSØKELSESDESIGN OG METODE... 6 2. VURDERING AV ÅS SOM BOSTEDSKOMMUNE... 8 2.1 MEDVIRKNING OG INFORMASJON... 8 2.2 SENTRUMSUTVIKLING... 9 2.3 TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON... 9 2. NÆRING... 9 2.5 BOLIG OG BOOMRÅDER... 10 2.6 OPPVEKSTMILJØ... 10 2.7 KOMMUNEN SOM BOSTEDSKOMMUNE HELHETLIG VURDERT... 11 3 TILFREDSHET MED DE KOMMUNALE TJENESTENE... 11 3.1 OPPVEKST OG KULTUR... 11 3.2 PLEIE- OG OMSORG... 12 3.3 ANDRE TJENESTER... 13 3. TJENESTENE HELHETLIG VURDERT... 13 3.5 DIFFERANSEN MELLOM BRUKERTILFREDSHET OG OMDØMME... 13. KOMMUNENS OMDØMME - PÅSTANDER... 1 Vedlegg: Grafikkvedlegg for hovedfunn, trykt vedlegg til denne rapporten... 15

1 INNLEDNING I denne rapporten kartlegges innbyggernes vurdering av Ås kommune som bosted, samtidig som den vurderer innbyggernes tilfredshet med den offentlige tjenesteproduksjon i kommunen. Hensikten med undersøkelsen er å tilveiebringe et helhetlig og sammenfattet uttrykk for innbyggernes vurderinger. Vurderingene vil bli brukt av den kommunale administrasjon i utforming og tilrettelegging av det fremtidige tjenestetilbud, slik at det i best mulig grad innrettes mot innbyggernes ønsker og behov. TNS Gallup har siden 1992 gjennomført en årlig landsrepresentativ befolknings- og brukerundersøkelse rettet mot innbyggerne i alle landets kommuner. Den nasjonale undersøkelsen tjener i utgangspunktet som referanseramme for sammenlikning med resultatene i Ås kommune. 1.1 UNDERSØKELSENS BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER Den offentlige tjenesteproduksjon kjennetegnes ved fraværet av en markedsfunksjon som korrigerende faktor når det gjelder etterspørselens volum og tjenesteproduksjonens kvalitet. Samtidig har det i den senere tid vært økt fokus på behovet for å ivareta brukernes ønsker og behov på en best mulig måte. Blant annet pekes det på de betydelige forventninger og krav innbyggerne generelt vil stille til morgendagens offentlige forvaltning. Utviklingstrender i retning av mer brukerindivid- og rettighetsorientering fremheves som særlig viktige, og forventes å stille forvaltningen overfor store utfordringer når det gjelder informasjon, kvalitet, fleksibilitet og effektivitet (NOU 2000: 22, 61 og 89). Dette eksemplifiseres i noen grad også gjennom utviklingen av kvalitetsindikatorer for den offentlige tjenesteproduksjon, eventuelt koplet opp mot offentlige serviceerklæringer. Andre vil peke på at offentlig forvaltning er noe annet enn rén tjenesteproduksjon. Forvaltningen er et politisk styringsorgan, der brukeren som samfunnsborger i tillegg til å benytte seg av, eller å være berørt av ulike tjenester også vil være en aktiv deltaker i prosessene omkring de politiske forhold som berører tjenesteproduksjonen (Aars 2000). I dette perspektivet vil brukernes synspunkter være avgjørende som politisk korrektiv. Denne undersøkelsen måler innbyggernes og brukernes tilfredshet med Ås kommune opp i mot en rekke unike styringsvariabler / måleparametre utformet av kommune selv. Ved i tillegg å kople undersøkelsene i Ås med TNS Gallups nasjonale brukerundersøkelse, gjør undersøkelsesdesignet det mulig for kommunen å vurdere systematisk egen tjenesteproduksjon helhetlig, langs en rekke sektorer og opp i mot en felles nasjonal standard. Den tjener dermed som et sentralt styringsverktøy i kvalitetsutviklingen av det lokale tjenestetilbud for den enkelte etat og for kommunen generelt. 5

1.2 UNDERSØKELSESDESIGN OG METODE Undersøkelsen er lagt opp som en tilfredshetsundersøkelse der et representativt tilfeldig utvalg innbyggere vurderer ulike sider ved hjemstedskommunen som bosted. Brukere av de kommunale tjenester vurderer de tjenestene de har benyttet, og ikkebrukerne vurderer tjenestene ut i fra sitt generelle inntrykk. Representativt utvalg Undersøkelsen omfatter et representativt bruttoutvalg innbyggere i kommunen, og ble gjennomført i perioden 22.03. 02.05. 2006. Det ble gjennomført en purring i perioden. Totalt antall utsendte skjema var 1200. Av disse kom 87 i retur grunnet flytting/adresseendring. I alt 58 skjema ble returnert i utfylt stand og godkjent for inklusjon i undersøkelsen. Dette gir en svarandel på 1% som er noe høyere enn for Gallups nasjonale brukerundersøkelse (35% i 200/2005). Resultatene i rapporten er veiet i h.h.t. kjønns- og aldersfordelingen i kommunen. Dette innebærer bl.a. at vurderingene til de ungdommene som er med i undersøkelsen «veier tyngre» i totalresultatene enn svarene fra de andre aldersgruppene, fordi svarprosenten er lavere blant ungdom (særlig aldersgruppen 20-2 år). Brukererfaringer uttrykker en subjektiv kvalitetsvurdering Undersøkelsen kartlegger erfaringene til brukerne av de offentlige tjenester i kommunen. Som bruker regnes en person som har benyttet den aktuelle tjenesten i løpet av de siste 12 månedene. For oppvekst-, pleie- og omsorgstjenestene regnes også nære pårørende som brukere. Hver enkelt innbygger rangerer sine vurderinger av de ulike forhold og tjenester langs en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). I vedlagte tabellrapport, rapporteres undersøkelsen ved at svarkategoriene 1 og 2 er slått sammen. Det samme er svarkategoriene 5 og 6. Gjennomsnittindeks er beregnet med utgangspunkt i 6-punkt skalaen, men hvor skalaen 1 6 er omregnet til skala 0 100. Gjennomindeksstall fra TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse 200/2005 er satt inn i tabellen. Et indeks på 50 prosentpoeng tilsvarer 3,5 (midtpunktet) på skalaen 1-6. Dersom alle gir karakteren 3 vil dette tilsvare en skår på 0 prosentpoeng. Dersom alle gir karakteren 5, vil dette tilsvare en skår på 80 prosentpoeng. Se figur neste side. 6

Bruk av skårer/gjennomsnitt - omregning fra 6 - til 100 - punktsskala Spørsmål Hvor fornøyd er du totalt sett med med Ås kommune? Svært misfornøyd 1 2 3 5 6 Svært fornøyd Omregning 1-6 punkt Tolkning Eks: En som krysser av skalaverdi på 6 punktsskalaen, vil etter omregningen få en skår på 60,0 på 100 - punktsskalaen. 0,0 20,0 0,0 60,0 80,0 100,0 1 25 50 75 1-100 punkt Den opprinnelige 1-6 - punktsskalaen omregnes til 0-100-punktsskala. Vi oppgir gjennomsnittet av alle svarene i skår, fordi det er intuitivt lettere å forstå: For eksempel gir et gjennomsnitt på,6 en skår på 71 poeng. Hensikten er å nyansere holdningene og få et generelt temperaturmål Forklaring av grafikken Til høyre for midtstreken framstilles prosentandelen som har gitt karakteren (hvit) og de som har svart 5 eller 6 er slått sammen i den gule delen av søylen ytterst til høyre. Til venstre for midtstreken er angitt andelen som har gitt karakteren 3 (hvit) og 1 eller 2 (slått sammen i den røde delen til venstre på søylen). Til høyre for grafen har vi i tillegg angitt det faktiske gjennomsnittet basert på andeler som har svart hhv 1, 2, 3,, 5 og 6. Tall fra TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse er satt i parentes der slike finnes. Til venstre for grafen vises antallet brukere som har svart på hvert enkelt spørsmål. Antall 397 Trygghet ute i Ås sentrum -3-7 20 70 Indeks Ås Nasj. 77 (70) 07 Gang og sykkelveier i Ås sentrum -12-12 27 8 63-100 % -50 % 0 % 50 % 100 % Svært misfornøyd (1) og karakter 2 Karakter 3 og Svært fornøyd (6) og karakter 5 7

Vurdering av resultatene Undersøkelsen måler innbyggernes og brukernes subjektive opplevelse og vurdering (subjektiv kvalitet). Kvalitetsdimensjonen uttrykker brukerens egen oppfatning og evaluering av de ulike forhold og tjenester. Denne vurderingen kan i enkelte tilfeller gå på tvers av det som ellers måtte være opplagt gitt andre objektive forhold ved kommunen eller tjenesteproduksjonen. Subjektiv kvalitet er derfor et mål som gir viktig supplerende informasjon ut over de mer vanlige produksjonsindikatorene man gjerne opererer med, slik som tjenesteproduksjonens volum eller driftsutgift. Brukerens karakteristikk av en tjeneste er med andre ord basert på egne erfaringer, sett i forhold til de forventningene vedkommende har. Forventningene er knyttet til tidligere erfaringer, hva man har hørt fra andre som har benyttet tjenesten, hva man har lest i media, løfter som er gitt fra kommunen, generell holdning til kommunen og tjenesten, brukssituasjonen o.l. Forventningene vil dessuten være preget av hvilken type tjeneste det er snakk om. F.eks. vil det være forskjeller mellom klientbaserte tjenester og de mer direkte servicepregede tjenestene (sosialkontoret i forhold til biblioteket etc.). Mange tjenester har også tilsynsoppgaver for fellesskapet i tillegg til å skulle yte individuell og god service for den enkelte (f.eks. administrasjon av tekniske tjenester), noe som innebærer at tjenesteproduksjonen ikke i alle sammenhenger nødvendigvis skal optimere den enkelte brukers tilfredshet på alle områder. En uforbeholden sammenligning mellom ulike tjenester vil derfor ikke være helt rettferdig. 2. VURDERING AV ÅS SOM BOSTEDSKOMMUNE Ås kommune har vurdert kommunen som bostedskommune etter følgende temaområder: Medvirkning og informasjon Sentrumsutvikling Transport og kommunikasjon Næring Bolig og boområder Oppvekstmiljø 2.1 MEDVIRKNING OG INFORMASJON Medvirkning og informasjon er vurdert med 10 kvalitetsaspekter 1. Et flertall er fornøyd med fem av forholdne, mens fem forhold har et flertall misfornøyde. Best vurderes informasjonen om kommunen i Ås nytt. 85 prosent er fornøyd med dette forholdet, det vil si at de har gitt karakteren, 5 eller 6. Så mange som 5 prosent er meget eller svært fornøyd (gitt karakteren 5 eller 6). Samlet oppnår informasjon om kommunen i Ås nytt en skår på 71 indekspoeng. Detter rangeres Servicetorget (indeks 67), tilgjengelighet til ordfører (indeks 60). 1 Ingen av disse er vurdert i TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse, og det finnes dermed ikke sammenligningstall for dette området. 8

Svakest vurderes medvirkning i utvikling av kommunens tjenester. Så mange som 66 prosent er misfornøyd med dette forholdet. Forholdet oppnår en snittskår på 2 poeng. Andre forhold som vurderes svakt er kommunens informasjon om det politiske arbeidet (skår 6 poeng), medvirkning i utvikling av Ås som lokalsamfunn (skår 6 poeng), tilgjengelighet til andre politikere (skå 8 poeng) og informasjon om utvikling av kommunens tjenester (skår 9 poeng). 2.2 SENTRUMSUTVIKLING Sentrumsutviklingen er vurdert etter 9 kvalitetsområder. Det er særdeles stort sprik i vurderinger mellom de ulike forholdene. Tre forhold vurderes godt med et stort flertall fornøyde. Best vurderes trygghet ute i Ås sentrum (indeks 77 poeng). Dette er en mehet høy skår for dette forholdet. Deretter vurderes gang og sykkelveier og fortau i Ås sentrum (skår 63 poeng) og trafikksikkerheten i Ås sentrum (skår 62 poeng). Forhold som vurderes særdeles svakt er utvalg av butikker/varer i sentrum (skår 28 poeng), utseende på bygninger i sentrum (skår 31 poeng) og innslag av folkeliv/aktiviteter (skår 33 poeng). I en mellom kategori kommer fysisk tilgjengelighet for alle, utviklingen av Nordby lokalsentrum og utviklingen av Ås sentrum, med skår mellom 1 og 8 poeng. Ås kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet Fire forhold sammenlignes med TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse for 200/2005. For ett forhold, trygghet ute i Ås sentrum kommer Ås betydelig bedre ut enn landsgjennomsnittet, hhv 77 mot 70 poeng. For de tre øvrige forholdene skårer Ås betydelig svakere. Særlig svakt vurderes utvalget av butikker/varer i sentrum med et gap på 8 poeng i disfavør Ås. Innslag av folkeliv/aktiviteter skårer 26 poeng bak landsgjennomsnittet og utseende på bygningene i sentrum skårer 21 poeng bak. 2.3 TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON Det kollektive transporttilbudet vurderes etter to forhold, hhv i kommunen og ut av kommunen. Det er et flertall misfornøyde med begge forhold. Mest misfornøyd er innbyggerne med tilbudet i kommunen. 5 prosent svarer at de er svært eller meget misfornøyd. I tillegg oppgir 20 prosent å være noe misfornøyd (gir karakteren 3). Indeksskår for forholdet er 37. Transporttilbudet ut av kommunen vurderes noe bedre (skår 6 poeng). Ås kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet Ås kommune skårer en del svakere enn landsgjennomsnittet for begge disse to forholdne, om lag 10 prosentpoeng bak for begge. 2. NÆRING Muligheter for arbeid og tilrettelegging for næringsvirksomhet vurderes etter tre forhold. Blant de som har vurdert disse, er det et flertall misfornøyde med alle tre 2. Vel 80 prosent er misfornøyd med tilrettelegging for å etablere egen arbeidsplass. Dette forholdet skårer svakest (indeks 3). Kommunens tilrettelegging for 2 Merk at mange ikke har vurdert disse forholdene. Dette skyldes nok i all vesentlighet at mange føler de har for liten kunnskap til å vurdere kommunen på disse forholdene. 9

næringsutvikling oppnår skår på 2 poeng og mulighetene for arbeid i kommunen oppnår skår 8 poeng. Ås kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet Når det gjelder mulighet for arbeid i kommunen, skårer Ås kommune om lag som landsgjennomsnitte (hhv 8 mot 50 poeng). Noe svakere vurderes muligheten for etablering av egen arbeidsplass med 3 poeng i Ås mot poeng på landsbasis. 2.5 BOLIG OG BOOMRÅDER Bolig og boområder vurderes med i alt 7 forhold. Fire forhold skårer godt. Best vurderes tilgang til friluftsområder. 86 prosent er meget eller svært fornøyd med dette forholdet. I tillegg svarer 10 prosent at de er noe fornøyd (skår 85 poeng). Deretter rangeres trygghet der du bor (80 poeng), tilgang til lekearealer (70 poeng) og trafikksikkerhet der du bor (67 poeng). Tre forehold skårer svakt. Svakest vurderes boligtilbud for unge i kommunen og bolkigtilbud for de som ønsker å flytte. Et flertall, mellom 55 og 60 prosent, er misfornøyd med disse to forholdene (indeks på hhv 2 og 8 poeng). I en mellomkategori kommer dekning boliger spesielt tilpasset eldre (indeks 5). Ås kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet Ett forhold vurderes i TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse dekning boliger spesielt tilpasset elder. På dette tilbudet kommer Ås kommune poeng bedre ut en landsgjennomsnittet. 2.6 OPPVEKSTMILJØ Kommunes oppvekstmiljø generelt vurderes etter 7 dimensjoner. Det er et flertall fornøyde med alle forhold. Best vurderes friluftsliv i kommunen (inkludert omland). Dette forholdet oppnår en skår på 82 poeng. Deretter rangeres forurensningssituasjonen (skår 70 poeng), fritidstilbudet for barn (68 poeng) og tilbudet lag og foreninger (skår 65). Svakest kulturtilbudet for ungdom (skår 50), fritidstilbudet for ungdom (skår 52) og kulturtilbudet for barn (skår 60). Ås kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet To forhold sammenlignes med TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse. Dette gjelder mulighetene for friluftsliv i kommunen og graden av forurensning. I TNS Gallups nasjonale undersøkelse, bes kommunens innbyggere om å vurdere mulighetene for natur- og friluftsliv, mens de i Ås kommunes undersøkelse bare bes om å vurdere mulighetene for friluftsliv. Det betyr at en sammenligning på dette spørsmålet må tolkes noe varsomt. Ås kommune skårer her 10 poeng lavere enn landsgjennomsnittet, som for øvrig er det forhold som vurderes aller best i TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse. På det andre forholdet, graden av forurensning (eks. luft, støy), skårer Ås kommune på den annen side 9 poeng bedre enn landsgjennomsnittet. 10

2.7 KOMMUNEN SOM BOSTEDSKOMMUNE HELHETLIG VURDERT Innbyggerne har vurdert det å leve/være bosatt i Ås kommune helhetlig sett. På dette spørsmålet oppnår Ås kommune en skår på 7 poeng. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. 3 TILFREDSHET MED DE KOMMUNALE TJENESTENE Både de som har benyttet den enkelte tjeneste i løpet av siste 12 måneder (brukere) og de som ikke har benyttet den (ikke-brukere), bes om å vurdere tjenesten. I punktene.1.3 gjengis brukernes erfaringer med tjenestene, mens ikkebrukernes vurderinger speiles i lys av brukerne under punkt.. 3.1 OPPVEKST OG KULTUR I alt 13 (15) 3 tjenester vurderes under temaområdet oppvekst og kultur. Av disse sammenlignes 13 tjenester med TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse. Antall brukere varierer med de ulike tjenestene. Flest brukere innenfor oppvekst og kultur har biblioteket (23), kinotilbudet (183), idrettsanleggene (163) og svømmehalltilbudet (12). Færrest brukere har PP-tjenesten (26), det forebyggende arbeidet for barn og unge (28) og teatertilbudet (29). Det er et flertall fornøyde brukere med 13 (1) av tjenestene. Best vurderes barnehagetilbudet, hvor nær alle brukere (95 prosent) er fornøyd med tilbudet (skår 81). Dernest vurderes biblioteket (skår 80), kulturskolen barnet benytter (skår 76) og kinotilbudet i regionen (skår 72). Barneskolen og SFO oppnår begge skår 71 poeng, mens idrettsanleggene vurderes noe svakere (skår 66). Svakest vurderes det forbyggende arbeid for barn og unge (skår 8), ungdomsskolen (skår 59), PP-tjenesten og teatertilbudet (begge skår 60) og fritids-/ungdomsklubben (skår 63). Barnehagedekningen vurderes særdeles svakt av brukerne (skår 0). Brukerne vurderer som vi har sett samtidig barnehagen barnet går i helt på topp. Aspektet åpningstid i barnehagen vurderes også godt, med skår 77 poeng. Ås kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet For 13 av tjenestene vi sammenligner med nasjonale tall, kommer Ås bedre ut på 6, mens 3 tjenester skårer svakere. tjenester vurderes likt med nasjonalt gjennomsnitt. Best ut kommer SFO med 6 poeng foran landsgjennomsnittet. Svømmehalltilbudet skårer poeng bedre, mens kulturskolen, biblioteket, åpningstiden i barnehagen og fritids-/ungdomsklubben oppnår mellom 3 2 poeng bedre. 3 Under dette punktet er det også satt inn barnehagedekningen i kommunen, samt åpningstid i barnehagen. Normalt vurderes det første punktet under egenskaper ved kommunen. Det andre forholdet er et aspekt ved barnehagetilbudet. 11

Det forhold som skårer klart svakest er teatertilbudet, men 13 poeng dårligere enn landsgjennomsnittet. Ungdomsskolen skårer 5 poeng bak og kinotilbudet i regionen poeng bak. 3.2 PLEIE- OG OMSORG Brukervurderinger I alt 8 tjenester blir vurdert av brukerne under dette området, alle med nasjonal sammenligningstall. tjenester har får få brukere (under 20) til at tjenesten rapporters. Ås kommune skårer meget høyt for 7 av de 8 tjenestene. Best vurderes fysioterapeuttjenesten. Vel 90 prosent er fornøyd, og vel 80 prosent er meget eller svært fornøyd (indeks 83). Vel så mange fornøyde har eldresenteret med 98 prosent fornøyde (skår 82 poeng) og hjemmesykepleien (82 poeng og 9 prosent fornøyde). Det er også stor grad av tilfredshet med helsestasjonen (skår 80), hjemmehjelp (skår 77), tilrettelagt bolig uten heldøgnspleie (skår 76) og legen sist benyttet (skår 71). Noe svakere vurderes sykehjemmet. Vel 30 prosent er misfornøyd med dette mens 70 prosent er fornøyd (skår 67). Dekningsgrader Innbyggerne (brukere og ikke-brukere) har vurdert aspekter knyttet til kommunens dekningsgrader av hhv hjemmesykepleie, hjemmehjelp, øyeblikkelig hjelp til lege og dekningsgrad sykehjem/institusjonsplasser. Forholdene oppleves relativt likt av innbyggerne og oppnår indeksverdier mellom 55 og 51 poeng. Det er omtrent like mange misfornøyde som fornøyde, og andel svært/meget misfornøyde er om lag like stor som andelen svært/meget fornøyde, på om lag 25 prosent. Ås kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet Ås skårer klart bedre enn landsgjennomsnittet for 7 av de 8 tjenestene som brukerne vurderer. Best vurderes hjemmehjelp hvor Ås kommune oppnår 16 poeng bedre enn landsgjennomsnittet. Dernest kommer tilrettelagt bolig uten heldøgnspleie med 11 poeng over landsgjennomsnittet og helsestasjon med 9 poeng over landsgjennomsnittet. Fire forhold oppnår mellom 5 og 6 poeng over landsgjennomsnittet. Dette er; fysioterapeuttjensten, eldresenteret, hjemmesykepleie og sykehjemmet. På ett område skårer Ås svakere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder tilfredshet med legen sist benyttet, hvor Ås kommer 3 poeng ut bak landsgjennomsnittet. Når det gjelder spørsmål om dekningsgrader, sammenlignes Ås med landsgjennomsnittet på spørsmålet om dekningsgrad sykehjem/institusjonsplasser. På dette området kommer Ås kommune bedre ut med 6 poeng foran landsgjennomsnittet. 12

3.3 ANDRE TJENESTER Ulike andre tjenester utgjør en gruppe på i alt 12 tjenesteforhold, hvorav 3 vurdere av brukere så vel som ikke-brukere, mens øvrige 9 forhold vurderes av innbyggerne generelt. Det vil si at disse tjenestene er av en slik karakter at alle eller nær alle innbyggerne er brukere. Av disse tjenestene vurderes Landbrukskontoret best. 85 prosent av brukerne har vurdert dette kontoret positivt, og 81 prosent svært eller meget positivt (indeks 78). Deretter rangeres Servicetorgets mottakelse av henvendelser (indeks 69), drikkevannskvaliteten (indeks 66), renovasjon/søppeltømming i Ås kommune og veivedlikehold gang/sykkelstier sommertid (begge 60 poeng), kommunens økonomiavdeling (59 poeng) siste brukervurdering Svakest vurderes tjenestene knyttet til bygg, regulering og oppmåling (vurdert av brukerne). Nær 60 prosent er misfornøyd med denne tjenesten, og så mange som 28 prosent er meget/svært misfornøyd (indeks 6 poeng). Andre tjenester som vurderes relativt svakt er veivedlikehold gang/sykkelstier vintertid (indeks 7), de kommunale avgiftene (indeks 9), veivedlikehold kommunale veier sommertid (indeks 50), kommunens effektuering av henvendelser (indeks 52) og veivedlikehold kommunale veier vintertid (indeks 56). Ås kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet Av disse 12 tjenestene sammenlignes Ås kommune med et nasjonalt gjennomsnitt for 6 tjenester. 3 tjenester vurderes bedre enn landsgjennomsnittet, 2 tjenester vurderes svakere, mens en tjeneste kommer likt ut. Klart best kommer Landbrukekontoret som skårer 12 poeng bedre enn landsgjennomsnittet. Veivedlikehold kommunale veier vintertid vurderes 9 poeng foran, mens de kommunale avgiftene kommer 2 poeng foran. Drikkevannskvaliteten vurderes på sin side betydelig svakere (10 poeng bak) landsgjennomsnittet. Det samme gjør renovasjon/søppeltømming som har et avvik på 9 poeng i disfavør Ås kommune. 3. TJENESTENE HELHETLIG VURDERT Innbyggerne er spurt hva de synes om de kommunale tjenestene i Ås kommune, alle forhold tatt i betrakting. 73 prosent gir her uttrykk for å være fornøyde (skår 59 poeng). Dette er 3 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet. 3.5 DIFFERANSEN MELLOM BRUKERTILFREDSHET OG OMDØMME Det er stor forskjell mellom brukere og ikke-brukere når det gjelder hvordan tjenestene vurderes. Brukerne er mer fornøyd enn ikke-brukerne med 21 tjenester. Fire fem tjenester har brukere som er mer misfornøyde enn ikke-brukerne. Størst gap finnes for kinotilbudet i regionen. Mens brukerne gir denne tjenesten en skår på 72 poeng, oppnås en skår blant ikke-brukerne på bare 30 poeng. Med andre Det er regnet ut differanse mellom brukere og ikke-brukere når det gjelder barnehagedekningen i kommunen. Dette er i streng forstand ikke en vurdering av selve tjenesten, men en vurdering av tilbudets omfang. 13

ord en differanse på hele 2 poeng. Andre tjenester med stort omdømmegap er teatertilbudet (gap 31 poeng), hjemmehjelp (gap 26 poeng), fysioterapeut, hjemmesykepleie (begge gap 2 poeng), tilrettelagt bolig uten heldøgnspleie og fritids-/ungdomsklubber (begge gap 23 poeng). Normalt skal brukerne være mer fornøyde enn ikke-brukerne. Dette skyldes at nærhet til tjenesten normalt gir økt tilfredshet. Når brukerne er mindre fornøyd, er dette ofte en indikasjon på at tjenestene skårer særdeles svakt. De fire tjenester som har et positivt omdømme sammenlignet med brukervurderingen er det forebyggende arbeid for barn og unge, bygg, regulering og oppmåling, kommunens økonomiavdeling og ungdomsskolen. Størst avvik finnes for ungdomsskolen med et gap på 7 prosentpoeng.. KOMMUNENS OMDØMME - PÅSTANDER Innbyggerne er bedt om å ta stilling til 9 påstander om kommunen, inkludert standardpåstandene som inngår i TNS Gallups nasjonale kommuneundersøkelse. Den påstand som får størst oppslutning er at kommunen samarbeider godt med andre kommuner. Så mange som 72 prosent er fornøyd med dette forholdet, det vil si har svart, 5 eller 6 (helt enig) i påstanden (skår 62 poeng). Det er også et klart flertall som er enige i påstandene om at kommunen satser på informasjon til innbyggerne (skår 60 poeng) og at kommunen tilbyr tjenester med høy kvalitet og service (skår 56 poeng). I en midtgruppe faller påstandene om at min kommune satser på tverrfaglig samarbeid, min kommune inviterer til medvirkning og dialog og min kommune er mulighetenes kommune der livskvalitet i hverdagen står i sentrum. 3 prosent av innbyggerne er uenig i disse påstandene (indeksverdier mellom 52 og 53 poeng). Flest er uenig i påstandene min kommune lytter til innbyggerne, min kommune utnytter ressursene effektivt og min kommune prioriterer de riktige tingene. Mellom 8 og 5 prosent er uenig i disse påstandene (indeksverdier mellom 7 og 50 poeng). Ås kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet For alle forhold det finnes sammenligningstall, kommer Ås bedre ut enn landsgjennomsnittet. Best vurderes min kommune lytter til innbyggerne og kommunen utnytter ressursene effektivt. Begge oppnår 8 poeng bedre enn landsgjennomsnittet. Kommunen prioriterer de riktige tingene skårer 6 poeng bedre og kommunen tilbyr tjenester med høy kvalitet og service har et positivt avvik på 3 poeng. 1

Vedlegg: Grafikkvedlegg for hovedfunn, trykt vedlegg til denne rapporten Grafikkvedlegg for hovedfunn, trykt vedlegg til denne rapporten 15

ÅS VURDERING AV BOSTEDSKOMMUNEN MEDVIRKNING OG INFORMASJON RESULTAT 2006 ANT. TEMA TILFREDSHET INDEKS 27 INFORMASJON OM KOMMUNEN I ÅS NYTT 11 31 5 71 327 SERVICETORGET 8 13 30 50 67 202 TILGJENGELIGHET TIL ORDFØRER 16 1 28 1 60 386 INFO OM UTVIKLINGEN AV ÅS SOM LOKALSAMFUNN 13 27 3 26 55 239 INTERNETTSIDEN WWW.AS.KOMMUNE.NO 15 23 3 28 5 368 INFO OM UTVIKLINGEN AV KOMMUNENS TJENESTER 17 36 32 15 9 166 TILGJENGELIGHET TIL ANDRE POLITIKERE 26 27 28 19 8 300 MEDVIRKNING I UTVIKLING AV ÅS SOM LOKALSAMFUNN 23 38 26 13 6 393 INFORMASJON OM DET POLITISKE ARBEIDET 23 33 32 12 6 280 MEDVIRKNING I UTVIKLING AV KOMMUNENS TJENESTER25 1 27 6 2 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) karisma 16

ÅS VURDERING AV BOSTEDSKOMMUNEN SENTRUMSUTVIKLING RESULTAT 2006 ANT. TEMA TILFREDSHET INDEKS 397 TRYGGHET UTE I ÅS SENTRUM 37 20 70 77 (70) 07 GANG OG SYKKELVEIER, FORTAU I ÅS SENTR. 12 13 27 8 63 10 TRAFIKKSIKKERHETEN I ÅS SENTRUM 11 17 26 5 62 330 FYSISK TILGJENGELIGHET FOR ALLE 2 27 30 19 8 15 UTVIKLINGEN AV NORDBY LOKALSENTRUM 29 28 21 23 6 389 UTVIKLINGEN AV ÅS SENTRUM 0 19 26 16 1 01 INNSLAGET AV FOLKELIV/AKTIVITETER 50 26 18 6 33 (59) 06 UTSEENDE PÅ BYGNINGENE I SENTRUM 5 25 16 6 31 (52) 26 UTVALGET AV BUTIKKER/VARER I SENTRUM 58 27 10 5 28 (7) 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 17

ÅS VURDERING AV BOSTEDSKOMMUNEN TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON RESULTAT 2006 ANT. TEMA TILFREDSHET INDEKS 18 DET KOLLEKTIVE TRANSPORTTILBUDET UT AV KOM. 33 22 20 25 6 (57) 371 DET KOLLEKTIVE TRANSPORTTILBUDET I KOMMUNEN 5 20 22 13 37 (7) 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 18

ÅS VURDERING AV BOSTEDSKOMMUNEN NÆRING RESULTAT 2006 ANT. TEMA TILFREDSHET INDEKS 298 MULIGHETENE FOR ARBEID I KOMMUNEN 26 27 28 20 8 (50) 170 KOM. TILRETTELEGGING FOR NÆRINGSUTVIKLING 29 35 2 12 2 113 ETABLERE AV EGEN ARBEIDSPLASS 2 0 10 8 3 () 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 19

ÅS VURDERING AV BOSTEDSKOMMUNEN BOLIG OG BOOMRÅDER RESULTAT 2006 ANT. TEMA TILFREDSHET INDEKS 1 TILGANG TIL FRILUFTSOMRÅDER 1310 86 85 5 TRYGGHET UTE DER DU BOR 36 15 76 80 31 TILGANG TIL LEKEAREALER 8 11 2 58 70 6 TRAFIKKSIKKERHET DER DU BOR 11 12 23 5 67 298 DEKNING BOLIGER SPES. TILPASSET ELDRE 21 2 25 30 5 (50) 332 BOLIGTILBUD FOR DE SOM ØNSKER Å FLYTTE 25 29 2 22 8 272 BOLIGTILBUD FOR UNGE I KOMMUNEN 35 26 21 17 2 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 20

ÅS VURDERING AV BOSTEDSKOMMUNEN OPPVEKSTMILJØ RESULTAT 2006 ANT. TEMA TILFREDSHET INDEKS 33 NATUR/FRILUFTSLIV I KOMMUNEN 2 1 80 82 (90) 13 FORURENSNINGSSITUASJONEN 8 9 28 56 70 (61) 305 FRITIDSTILBUDET FOR BARN 7 11 28 5 68 33 TILBUDET TIL LAG OG FORENINGER 9 12 35 3 65 279 KULTURTILBUDET FOR BARN 11 20 33 37 60 275 FRITIDSTILBUDET FOR UNGDOM 21 20 33 27 52 258 KULTURTILBUDET FOR UNGDOM 22 23 35 20 50 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 21

ÅS ALLE FORHOLD TATT I BETRAKTNING FORNØYDHET MED Å LEVE/VÆRE BOSATT I ÅS RESULTAT 2006 ANT. TEMA TILFREDSHET INDEKS 35 ALLE FORHOLD TATT I BETRAKTNING 2 8 27 63 7 (69) 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 22

ÅS VURDERING AV KOMMUNALE TJENESTER OPPVEKST OG KULTUR RESULTAT 2006 ANT. TEMA BRUKERTILFREDSHE T INDEKS 56 BARNEHAGEN 112 83 81 (81) 23 BIBLIOTEKET 3 18 78 80 (78) 58 ÅPNINGSTID I BARNEHAGEN 15 8 73 77 (75) 36 KULTURSKOLEN BARNET BENYTTER 8 20 71 76 (73) 183 KINOTILBUDET I REGIONEN 10 11 11 68 72 (76) 90 BARNESKOLEN 7 8 27 58 71 (71) 1 SKOLEFRITIDSORDNINGEN 8 13 1 6 71 (65) 163 IDRETTSANLEGGENE 6 13 30 50 66 (66) 53 FRITIDS/UNGDOMSKLUBBEN 8 2 25 3 63 (61) 12 SVØMMEHALLTILBUDET 15 16 26 3 61 (57) 29 TEATERTILBUDET 10 10 58 21 60 (73) 26 PPTJENESTEN 15 9 38 38 60 (60) 67 UNGDOMSSKOLEN 13 12 37 38 59 (6) 28 DET FOREB. ARBEID FOR BARN/UNGE 2 20 3 22 8 52 BARNEHAGEDEKNINGEN I KOM. 2 25 12 21 0 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 23

ÅS VURDERING AV KOMMUNALE TJENESTER HELSE, PLEIE OG OMSORG, SOSIAL RESULTAT 2006 ANT. TEMA BRUKERTILFREDSHE T INDEKS 119 FYSIOTERAPEUTEN 11 81 83 (78) 6 ELDRESENTERET 2 28 70 82 (76) 28 HJEMMESYKEPLEIE 6 22 72 82 (66) 72 HELSESTASJONEN 213 81 80 (71) 32 HJEMMEHJELP 6 5 31 59 77 (61) 23 TILRETTELAGT BOLIG U/HELDØGNSPLEIE 7 6 22 65 76 (65) 33 LEGEN DU SIST BENYTTET 5 13 26 56 71 (7) 21 SYKEHJEMMET 7 2 22 8 67 (62) 19 SOSIALKONTORE T For få d t 17 TILBUD TIL PSYKISK SYKE NOEN I HUSSTANDEN For få d t 6 BARNEVERNSTJENESTE N For få d t TILBUD TIL PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE For få d t 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 2

ÅS VURDERING AV KOMMUNALE TJENESTER DEKNINGSGRADER RESULTAT 2006 ANT. TEMA BRUKERTILFREDSHE T INDEKS 139 DEKNINGSGRAD HJEMMESYKEPLEIE 16 26 32 26 55 13 DEKNINGSGRAD HJEMMEHJELP 21 25 33 21 52 28 DEKNING AV ØYEBLIKKELIG HJELP 25 22 25 28 52 177 DEKNINGSGRAD SYKEHJEM/INSTITUSJONSPLASSER 22 27 29 22 51 (5) 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 25

ÅS VURDERING AV KOMMUNALE TJENESTER ANDRE TJENESTER RESULTAT 2006 ANT. TEMA BRUKERTILFREDSHE T INDEKS 26 LANDBRUKSKONTORET 15 81 78 (66) 295 SERVICETORGET 8 12 22 58 69 12 DRIKKEVANNSKVALITET 12 13 21 5 66 (76) 22 RENOVASJON/SØPPELTØMMING I ÅS KOMMUNE 1 19 25 3 60 (69) 12 VEIVEDLIKEHOLD GANG/SYKKELSTIER SOMMERSTID 9 21 3 36 60 18 KOMMUNENS ØKONOMIAVDELING 1 17 33 35 59 2 VEIVEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEIER VINTERSTID 18 20 30 33 56 (7) 251 EFFEKTUERING AV HENVENDELSER 20 2 33 23 52 29 VEIVEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEIER SOMMERSTID 2 22 30 23 50 (50) 0 DE KOMMUNALE AVGIFTER 20 28 36 16 9 (7) 15 VEIVEDLIKEHOLD GANG/SYKKELSTIER VINTERSTID 2 28 30 18 7 83 BYGG, REGULERING OG OPPMÅLING 28 30 19 23 6 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 26

ÅS ALLE FORHOLD TATT I BETRAKTNING FORNØYDHET MED DE KOMMUNALE TJENESTER TOTALT SETT RESULTAT 2006 ANT. TEMA BRUKERTILFREDSHE T INDEKS 22 TJENESTER SETT UNDER ETT 8 20 5 28 59 (56) 5+6 (Svært/meget fornøyd) 3 1+2 (Svært/meget misfornøyd) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 27

ÅS PÅSTANDER OM KOMMUNEN DU BOR I ENIGHET RESULTAT 2006 ANT. TEMA ENIGHET (FORDELING I PROSENT) INDEKS 272 KOMMUNEN SAMARBEIDER GODT MED ANDRE KOM. 6 22 35 37 62 02 KOMMUNEN SATSER PÅ INFO. TIL INNBYGGERNE 8 21 38 33 60 377 TILBYR TJENESTER MED HØY KVALITET OG SERVICE 7 27 3 22 56 (53) 219 MIN KOMMUNE SATSER PÅ TVERRFAGLIG SAMARBEID 13 30 36 21 53 352 MEDVIRKNING TIL DIALOG 18 25 30 27 53 357 ER MULIGHETENES KOMMUNE 16 27 35 21 52 337 MIN KOMMUNE LYTTER TIL INNBYGGERNE 19 29 33 19 50 (2) 299 KOMMUNEN UTNYTTER RESSURSENE EFFEKTIVT 18 30 38 1 9 (1) 319 KOMMUNEN PRIORITERER DE RIKTIGE TINGENE 21 33 31 1 7 (1) 5+6 (Helt/meget enig) 3 1+2 (Helt/meget uenig) Tall i parentes er nasjonalt gjennomsnitt 200 karisma 28

ÅS KOMMUNALE TJENESTER DIFFERANSEN MELLOM BRUKERTILFREDSHET OG IMAGE RESULTAT 2006 TJENESTE DIFFERANSE MÅLT I SKALAPOENG BRUKER IMAGE KINOTILBUDET I REGIONEN 2 72 30 TEATERTILBUDET 31 60 30 HJEMMEHJELP 26 77 51 FYSIOTERAPEUTEN 2 83 59 HJEMMESYKEPLEIE 2 82 58 TILRETTELAGT BOLIG U/HELDØGNSPLEIE 23 76 53 FRITIDS/UNGDOMSKLUBBEN 23 63 0 ELDRESENTERET 18 82 6 HELSESTASJONEN 18 80 62 LANDBRUKSKONTORET 17 78 60 SVØMMEHALLTILBUDET 16 61 5 BARNEHAGEN 15 81 66 KULTURSKOLEN BARNET BENYTTER 15 76 62 PPTJENESTEN 1 60 6 BIBLIOTEKET 13 80 68 ÅPNINGSTID I BARNEHAGEN 12 77 66 LEGEN DU SIST BENYTTET 11 71 60 SKOLEFRITIDSORDNINGEN 8 71 62 SYKEHJEMMET 7 67 60 IDRETTSANLEGGENE 2 66 65 BARNESKOLEN 1 71 69 DET FOREB. ARBEID FOR BARN/UNGE 2 8 51 BYGG, REGULERING OG OPPMÅLING 6 51 KOMMUNENS ØKONOMIAVDELING 5 59 63 UNGDOMSSKOLEN 7 59 66 BARNEHAGEDEKNINGEN I KOM. 15 0 55 Brukertilfredshet høyere enn image Image høyere enn brukertilfredshet Differansen kan i noen tilfelle være større/mindre enn synlig differanse mellom bruker og idette skyldes di bl tikk DIFFKOMM 29