2 00 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 77. årgang Forsidebildet: Ordenshuset i Arendal Med kunnskap skal Ordenen bygges... side 6 7 hva er nå det? side 16 17
Stor Sire har ordet Hvem er fremmede? Foto: OFB Da jeg var guttunge, var det vanlig at vi som hørte til på den ene siden av elven jaget gutter som våget seg over på "vår side" tilbake til der de hørte hjemme. Ble basketaket for kraftig, hendte det at de ble kastet i elven. Vi ville ikke ha fremmede gutter hos oss, og de ville vel neppe ha oss på "sin side". Territoriene var vel definert og grensene ble voktet med flid. Slik har mange opplevet det i all sin barnlige uskyldighet. Men tankene som ligger bak handlingen fra barndommens rike er ikke uskyldige. De definerer nemlig en del andre mennesker som anderledes og oss uvedkommende. Det er "vi og oss" som har rettighetene mens "de og dem" er inntrengere og en trusel mot våre interesser. Som voksen har jeg sett mitt eget handlingsmønster fra barndommen blitt gjentatt mange ganger. Noen ganger ganske harmløst i eksempelvis svenskevitser. Men også i folkemord og råskap som savner enhver beskrivelse. Som har jeg lært og innsett at mitt barnlige reaksjonsmønster ikke bare var galt, men ytterst farlig i sine konsekvenser. Jeg innser hvor viktig det er å bekjempe fremmedfrykten og fremmedhatet som så lett vokser frem i de mest primitive deler av oss selv. Når vi fremhever Den Gyldne Leveregel som en grunnleggende rettesnor for alt verdig liv, er denne nettopp satt opp for oss for å hindre og hemme at vi definerer sakesløse medmennesker som fremmede som vi mener oss berettiget til å forakte og endog å gjøre overgrep mot. Selvsagt må vi forsvare oss mot faktiske fiender. Men alle de andre som av en eller annen grunn hører hjemme "på den andre siden av elven" er etter vår Ordens lære min brødre og søstre som jeg skal forholde meg til etter Den Gyldne Leveregel. Jeg vet også vel at dette tar seg pent og lett ut på papiret. Men i praksis er selv denne enkle lekse ofte uhyrlig vanskelig å leve etter. Jeg regner med at jeg i så måte er i godt selskap. Med broderlig hilsen i V.K og S. Oddvar Granlund Stor Sire 2 00 Anvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Henriksen Redaksjonen avsluttet: 31. april 2000 Redaksjonsavslutning neste nr: 1 juni 2000 Opplag: 19 750 Layout/prepress/foto: Jon Esben Johnsen Trykk: Media Øst Trykk, 1850 Mysen Sats: Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren 2
Redaktørens hjørne Innhold 2 00 Kjære leser... Det går ikke en dag uten at vi settes på prøver. Det som hele tiden prøves er vår etiske standard. La meg beskrive dette med to erfaringer fra hverdagslivet. For noen år tilbake fikk jeg følgende råd fra en bekjent i forbindelse med en konflikt jeg var oppe i: "Slå til nå mens vedkommende er helt nedslitt. Da vinner du kampen!" En av mine venner er bedriftsleder. Han fortalte meg at blant hans ansatte var det en som ikke alltid var like lett å hanskes med. Men når min venn hadde tøffe dager i bedriften, var det denne "vanskelige" medarbeideren som alltid viste omtanke og omsorg. La meg spørre deg: Hvilke av disse to situasjoner trives du best med? "Du skal ikke sparke den som ligger nede" er en velkjent og gammel formulering. Den har altså sin gyldighet hvis man ønsker å opptre som noe så gammeldags som en gentleman. Hvis hele livet oppfattes som en kamp mot andre for å vinne frem med sitt eget, blir lett brutalitet og hensynsløshet de våpen man velger. Men livet er ikke bare kamp. Det er like mye samarbeid, samvirke og Foto: Jon Esben Johnsen empati. Og kampperspektivet forbeholdes stadig færre arenaer. Vi blir mer og mer gjensidig avhengige av hverandre. I våre livs prøvelser er kanskje den største prøve å følge de gamle ord om å "bære hverandres byrder". Dette er ikke alltid hverken lett eller behagelig. Det krever oppofrelse og innsikt i andres liv og plager. Men klarer vi ikke å trene oss i denne livsprøvelsen, må vi ikke bli overrasket om vi blir stående alene den dagen vi selv trenger "en storebror" som Einar Skjæråsen så innlevelsesfullt beskriver det i diktet "Du skal itte trø i grase." Kampen mellom egoisme og altruisme er ikke en teoretisk kamp utspilt blant filosofer og etikere. Det er den kamp vi alle daglig utkjemper med oss selv i forholdet til omgivelsene, på arbeidsplassene, i familien og i Ordenen. Alle er vi dømt til å kjempe denne kampen. Våpnene og metodene velger vi selv. 3 Hvem er fremmede? 2 Kjære leser... 3 Intervju med Gunnar Davidsen 4 Med kunnskap skal Ordenen bygges! 6 680 000 kroner i stipendier til forskning 8 Stemmen i telefonen... 9 Likestilling 10 torget 11 Sang- og Musikkforbund 15 hva er nå det? 16 Millennium! 18 Ordensnytt 19 Nye Ordensmedlemmer og Veteraner 22 Baksiden 24
Intervju med Gunnar Davidsen Vi må sette plogen i ny jord... Skolemannen og rektor Gunnar Davidsen kom relativt sent med i Ordenen. Men etter at han først kom med, har han vært med på mye. Nå er han svært opptatt av at alt som er lagt til rette for vekst og utvikling i Ordenen skal gjøre det mulig at folk fra lokalmiljøer som tidligere ikke kunne være med i Ordenen på grunn av avstandene, skal trekkes med. Alt ligger nå til rette her i Tvedestrand. Vi har fått et splitter nytt Ordenshus, og vi har en flott rekruttering til loge nr 128 Lyngør. Allerede i 2000 har vi innviet ni nye brødre. Vi har sett at veksten i nye loger her på Sørlandet har vært meget god. Jeg tror virkelig at moderne mennesker setter pris på og har behov for et Ordensliv og for det nettverk som blir skapt i en loge. Her i vårt område med små loger og tette lokalsamfunn pleier jeg å si at vi vet når en logebror har fått influensa. Men tradisjonelt har vi rekruttert nye medlemmer der vi har hatt medlemmer fra før av. Nå synes jeg det er en stor utfordring for oss å legge ny jord under plogen. For oss her i Tvedestrandstraktene må vi kunne rekruttere medlemmer fra eksempelvis Gjerstad og Vegårshei. Det er et nybråttsarbeid, for ute i disse kommunene har Storrepresentant Gunnar Davidsen. det aldri vært noe Ordenstilbud. Skal vi få s over hele landet, må vi arbeide på en slik måte. Og så ville det glede meg stort om vi fikk en Rebekkaloge inn i vårt Ordenshus. Alt ligger til rette for vekst og utvikling. Og slik jeg kjenner befolkningen, er det stor åpenhet for å slutte seg til en Orden som vår. Vi har jo så mye å tilby gjennom vår egenart, vår etikk og vår positive livsholdning. Jeg kjente jo til lukkede Ordenener alt fra barnsben av. Hvem hadde ikke hørt om Frimurerne? Men det ble nå ikke til noe med meg før for fjorten år siden. Jeg kunne ha blitt medlem lenge før. Dagfinn Bjørgsvik ble min fadder, noe jeg er ham evig takknemlig for. Ikke bare bragte han meg inn i et fellesskap som har betydd svært mye for meg, men har også fulgt meg 4 opp på en eksemplarisk måte. Jeg har vært blant venner fra første dag. Jeg ble innviet i Loge nr 61 Terje Vigen 24. september 1986. Etter åtte år i denne logen var jeg med blant dem som gikk over til den nystiftede loge nr. 128 Lyngør. På dispensasjon ble jeg Lyngørs første Eks OM. Nå er jeg Storrepresentant, og synes det er spennende å være med på å se hele vårt distrikt under ett. Vi har en flott leder i DDSS Thorleif Bredesen. Jeg synes Distriktsrådet er blitt et konstruktivt forum hvor vi kan se fremover og være opptatt av Ordenens utvikling og vekst. At det er større åpenhet for Odd Fellow Ordenen i dag enn kanskje noensinne, må ikke være en sovepute for oss, men en utfordring til å gjøre alt arbeid enda bedre. Da har jeg noen
Intervju med Gunnar Davidsen Storrepresentant Gunnar Davidsen har mange jern i ilden ikke minst er han når tiden strekker til en ivrig fisker! punkter som er viktige. Alle våre ritualer må kommunisere. Dette krever mye av alle aktører, og vi må stille krav. Dårlig fremføring gjør at man mister interessen for det som sies. Ikke alle kan fremføre slikt. Derfor må vi velge dem som virkelig kan. Jeg gleder meg over Utviklingsprogrammet. Som pedagog vet jeg at det man kan noe om, blir man lett også fanget av. Nye medlemmer må få bedre kunnskaper enn hva vi fikk. Utviklingsprorgammet øker Ordenens seriøsitet. Gode former, men uten innhold har aldri vært mer enn kulisser. Og så må vi stadig arbeide med vår opptreden både i logesal og ettermøter. Det er en utfordring for oss at alt som skjer i våre samvær, må skje med stil. Det er alltid noen som ikke forstår dette, og vil ta med seg det dagligdagse og platte. Dette må vi forhindre. Dagligdagsheten og plattheten møter oss over alt i samfunnet. I Ordenssammenheng skal vi ha stil, innhold form og verdighet. Det betyr naturlig verdighet, ikke at vi bli pompøse og selvopptatte. Vi må i det hele tatt arbeide for kvalitet i alle ledd. Selv om mye av arbeidet baserer seg på frivillig innsats, må vi holde høy standard. Jeg likte svært godt Stor Sires lederartikkel i siste nummer av hvor han pekte på at vi må holde frister. Dette har med respekt for både arbeidet og andre å gjøre. Har jeg påtatt meg et arbeid, må jeg også fullføre det. Det er også en kvalitet å følge med i samfunnsutviklingen. Derfor hilser jeg likestillingsarbeidet i vår Orden velkommen. Det er færre Ordenstilbud til kvinner enn til menn. Derfor 5 har antakeligvis antallet Rebekkasøstre vokst så raskt. Mulighetene for at søstrene om kort tid blir i flertall i vår Orden, skulle ikke overraske meg. Vi må jo bare glede oss over at Ordenen har et slikt gjennomslag i vår tid. Med en raskt voksende Orden er det også nødvendig stadig å utvikle demokratiske styringsformer som både tar hensyn til Ordenens egenart og til moderne menneskers rettferdighetssans. Distriksrådene er i denne sammenheng et viktig bidrag. Demokrati er jo i sin egenart medbestemmelse, kunnskap og kommunikasjon. Skal jeg summere opp mine erfaringer med Ordenen gjennom disse fjorten årene, må det være at det hele har vært en festreise og at fremtiden ser like lys ut, avslutter Gunnar Davidsen.
Om den nye informasjonsmappen Med kunnskap skal Ordenen bygges! Kunnskaper om Ordenen er vesentlig for å kunne få fullt utbytte av vårt medlemsskap. Det har i mange år vært et følt savn at denne type kunnskaper har blitt formidlet uten at det har foreligget noen samlet fremstilling. Hva mappen er og hva den ikke er Det er en oppgave stadig å forbedre Ordenens pedagogiske tilretteleggelse. Det rituelle arbeid er den viktigste del av dette. Den rituelle fremføring er alltid en utfordring i alle Ordensenheter. Ethvert embedskollegium, CM og andre aktører har ansvaret for at denne del av Ordenens budskap får en lødig, verdig og meningsfull fremføring. Dette er et arbeid og et ansvar som aldri tar slutt. Men Ordenen er også mye mer. Det strekker seg fra det lokale til det internasjonale perspektiv: dette bør alle Ordensmedlemmer kjenne til. Også Ordenens oppbygging i Norge med de mange instanser og arbeidslag er tatt med. Alle trenger vi et oppslagsverk for å finne hva er hva og hvem er hvem. Foto: Jon Esben Johnsen Per Espen i Ordenskanselliet med de nye informasjonsmappene. De inneholder all nødvendig informasjon om Ordenen, men intet om våre ritualer og vårt rituelle arbeid. Informasjonsmappen som nå foreligger, inneholder intet om våre ritualer og vårt rituelle arbeid. Hvem som helst kan for så vidt lese den, selv om det er en klar forutsetning at dette er en mappe forbeholdt medlemmene, og medlemmene alene. Det er ikke ønskelig at innholdet gjøres kjent for andre enn Ordenens medlemmer. Den skal leveres tilbake til logen ved medlemsskapets opphør. Hva var situasjonen tidligere? Det er gjennom årene nedlagt et enormt arbeid av embedsmenn og Ordensmedlemmer for å lære opp og gi informasjon til nye medlemmer. Dette arbeidet skal selvfølgelig fortsette. Men skal vi kvalitetssikre informasjonsvirksomheten, må vi systema- 6
Om den nye informasjonsmappen tisere og standardisere informasjonen for å øke medlemmenes kunnskapsnivå. Det er her Informasjonsmappen har sin hovedberettigelse. En utløsende faktor Alle er nå kjent med det Utviklingsprogrammet som skal gjennomføres i alle loger. Utviklingsprogrammet er et sentralt ledd i Ordenens kunnskapsoverføring. Selv om Ordenen er gammel og holder fast på sin grunnleggende etikk og lære, skifter virkemidlene. Når Utviklingsprogrammet gjennomføres i Ordensenhetene, er det naturlig at dette følges opp med en samlet skriftlig fremstilling som kan understøtte Utviklingsprogrammet. Utviklingsprogrammet og Informasjonsmappen er på mange måter idémessig to alen av samme stykke. De har begge til hensikt å øke kunnskapsnivået i hele Ordenen, slik at Ordensmedlemmene både får større innsikt i flere sider av virksomheten, og får større glede av sitt Ordensliv. Hvem har gitt mappen innhold? Mange har vært med på å gi mappen dens innhold. De mest sentrale aktørene er: Stor Sire Oddvar Granlund Rådspresident Lillemor Johnsen Stor Skattmester Per Espen Eks Rådspresident Guro Lie Eks Stor Sekretær Bjørn Fossan Stor Marsjall Olav Eggum Rådsvakt Turid Wulff Pedersen Eks DDSS Rolf Ellingsen Eks DDSS Oddmund Reppe Eks HM Jorunn Larsen Søster Lillian Bremnes Bror Per-André Marum I tillegg nedlegges det et betydelig frivillig arbeid fra flere Ordensmedlemmer for å produsere mappene og gjøre dem klare til distribusjon. Det er allerede kommet bestilling på nærmere 6 000. Økonomi Informasjonsmappen er en storsatsing fra Storlogen og Rebekkarådet. Mappen koster i utsalg kr. 100. Dette dekker knapt nok produksjonskostnadene. Men Ordensledelsen har ønsket å sette prisen så lavt slik at alle Ordensmedlemmer uten økonomisk betenkning kan skaffe seg mappen. Alle nye medlemmer vil få mappen som en del av Utviklingsprogrammet. Øvrige medlemmer kan bestille sitt eksemplar gjennom sin loge. Det er Kasserer i den enkelte loge som holder regnskap med mappene. Kasserer skal også ha fortegnelse over alle logens medlemmer som har fått mappe. Hvem skal ha mappen? Alle medlemmer bør ha mappen som sitt mest sentrale oppslagsverk. Alle nye medlemmer får den som en del av Utviklingsprogrammet. Øvrige medlemmer bør kjøpe den. Mappen har plass til å sette inn artikler og egne notater. Dermed får mappen etter hvert et personlig preg og blir en personlig erfaringskilde. Selv om mappen har et kjerneinnhold som ikke forandres i nevneverdig grad, er det også stoff som vil måtte skiftes ut etter hvert. Det vil også bli produsert nytt stoff. For at denne utskiftningen og fornyelsen skal fungere, må Kasserer ha en fullstendig oversikt over hvilke logemedlemmer som har mappen. Uten en slik oversikt, vil det ikke vare så mange år før en del av innholdet vil være helt foreldet og misvisende. "Jeg er sikker på at vi vil merke en betydelig økning i kunnskapsnivået i hele Ordenen når medlemmer har fått skaffet seg mappen. Og en kunnskapsrik Orden er en mer slagkraftig og målrettet Orden," sier Stor Skattmester Per Espen til. Utvikling tar tid Både Informasjonsmappen og Utviklingsprogrammet vil kreve at medlemmer må bruke tid på å sette seg inn i og lære mer om vår Orden. Vi ser allerede nå at flere loger har samlinger for nye medlemmer etter hvert som de beveger seg gjennom gradene. Denne tidsbruk bør ikke komme som en overraskelse på nye medlemmer. Dette bør man være forberedt på før man blir opptatt i Ordenen. På den annen siden må virsomheten organiseres slik at Utviklingsprogrammet ikke blir en belastning, men en glede. Storverk om Ordenens historie I nr 5-1999 informerte og omtalte vi det nye danske storverket om Ordenens historie som kom ut i 1999. Dette er den første reviderte og a jourførte historie som er kommet ut i de nordiske land i de senere år. Dette er en begivenhet og en glede som det er grunn til å merke seg for alle som er historisk interesserte I Norge savner vi en slik samlet fremstilling. Derfor er det åpenbart at denne boken ikke bare dekker behovet i Danmark, men i hele Norden. Det har vært en ganske sterk etterspørsel til Kanselliet om det er mulig å få kjøpt denne i Norge uten å gå om de fordyrende mellomledd det ville være å kjøpe boken fra Danmark. Kanselliet har nå kjøpt inn til Utstyr femti eksemplarer av boken, og dette antallet økes dersom det innkjøpte opplag blir utsolgt. I Danmark har man opplevet et virkelig salgsskred. Raskt etter at første opplag lå ferdig, ble det utsolgt. Nå er boken allerede trykket i et nytt og noe revidert opplag. Det er grunn til å tro at markedet ennå ikke er dekket når de øvrige nordiske land kommer med sine bestillinger. Norske s som vil skaffe seg boken, kan bestille denne i Utstyr. Den koster fritt tilsendt kr. 365,-. Se bestilling side 14. 7
Medisin-Vitenskapelig Forskningsfond 680.000 kroner i stipendier Foto: Jon Esben Johnsen På bildet ser vi Rådsskattmester Edith Felle, professor Stein Opjordsmoen, Rådspresident Lillemor Johnsen, Stor Skattmester Per Espen og Stor Sire Oddvar Granlund fra Ordenen sammen med noen av stipendiemottakerne. Imaidagene hvert år utdeler Odd Fellow Ordenen i Norge betydelige beløp til medisinsk-vitenskapelig forskning. Gjennom de 16 år dette har pågått, er det til sammen utdelt mer enn 9 millioner kroner. Disse beløpene er i sin helhet samlet inn blant Ordenens egne medlemmer. For de vitenskapelige miljøer og forskningen er ikke dette de helt store summene. De store beløpene kommer fra offentlige budsjetter. Dette er nødvendig i et kunnskapssamfunn som Utdelinger i Oslo: Tone Tonjum Kjetil Taskén Ludvig M. Sollid J. Storm-Mathisen F. A. Chandry Hebe D. Kvernmo Vessela N. Kristensen Lene Kristine Juvet Lene E Johannessen hele tiden må fornye kunnskaper i en tid hvor kunnskapsmengden utvider seg med eksplosiv fart. Private donasjoner som den vår Orden gir er et supplement til og ikke en erstatning for offentlige bevilgninger. Ordenens bidrag fungerer anderledes enn de offentlige bevilgninger. Våre bidrag karakteriseres som nøkler i unge forskeres videre karriere. En rekke av dem forteller at nettopp de krav som stilles for å få tildelt midler fra Ordenens fonds, gir tildelingen en slik prestisje at de blir Guttorm Haraldsen Joel C. Glover Per Gisle Djupesland Tone Ikdahl Andersen Svein Dueland Hanne Flinstad Harbo Kjell Morten Myhr Anne Spurkland Utdelinger i Trondheim: døråpnere. Ordenen forvalter i dag tre fonds for dette formål. Det er: Medisinsk-Vitenskapelig Forskningsfond Multippel Sklerosefondet Asta og Mikael Aksdals fond for medisinsk forskning. De fleste stipendiene utdeles i Oslo. De øvrige utdeles i Bergen, Trondheim og Tromsø. Alle fire steder skjer dette i regi av Ordenen. Gunnar Qvigstad Geir Slupphaug Edvard Moser Utdelinger i Tromsø: Marit Pedersen Delghandi Kristin Andreassen Utdelinger i Bergen: Bjørn Tore Gjertsen Christian A. Vedeler 8
Helle Aandahl stemmen i telefonen Stemmen i telefonen... Den første man sannsynligvis møter når man henvender seg fysisk eller telefonisk til Ordenskanselliet, er str. Helle Aandahl. Foto: Jon Esben Johnsen Selv om de 136 loger og 110 Rebekkaloger i seg selv er sentrale nervesentra i vår Orden, utgjør Ordenskanselliet et samordningspunkt for Ordenens omlag 22.000 medlemmer. Kanselliet både mottar, bearbeider og sender ut informasjoner som etter hvert utgjør en betydelig mengde. Denne våren har ferdigstillelse og utsendelse av nærmere 5 500 Informasjonsmapper kommet i tillegg til alle andre gjøremål. Jeg begynte i Kanselliet i januar 1996, og visste fint lite om hva Odd Fellow Ordenen sto for ut over det nesten alle vet om slike lukkede Ordener. Men jeg merket meg snart en ting som ikke er like vanlig på andre arbeidsplasser, nemlig at de som henvender seg til Kanselliet, gjennomgående er svært hyggelige. Hadde det ikke vært slik, ville jeg kanskje ikke ha søkt om opptakelse i Rebekkaloge nr. 65 Teresa hvor jeg nå er medlem. Ingen må tro at jeg ikke ser svakheter, feil og mangler også i våre sammenhenger. Men tonen er nesten alltid positiv, og det kan det komme noe godt ut av. Jeg er et praktisk menneske, og synes kanskje at det blir litt for mye ord og litt for lite handling. Du kan ikke hjelpe andre eller være noe for andre bare med ord. Det er mer naturlig for meg å vaske ned et hus enn å holde en lang tale. Det første kan jeg, det andre kan jeg ikke. Men vi er jo også forskjellige, og takk for det! Vi er få ansatte i Kanselliet. Dermed blir det stor variasjon i arbeidet. Alle sider ved arbeidet i en stor organisasjon kommer du i kontakt med. Du kan få bruk for alle sidene ved deg. Men vi blir også avhengige av at alle følger opp det de skal gjøre. I tillegg kommer jo de oppgavene og utfordringene man er med på som medlem av Ordenen. Jeg er med i Ungdomsutvalget, og det har vært spennende. Og så samordner og forbereder jeg søknader til de medisinske fondene. Det er også lærerikt. Men jeg tror ikke alle som henvender seg til Kanselliet, tenker over at Ordenen nå har 22.000 medlemmer. Det er alltid hyggelig å snakke med positive mennesker, men når folk som har medlemsmatrikkel, ringer for å få en adresse eller et telefonnummer fremfor å slå opp i matrikkelen eller telefonkatalogen, kan det til tider bli en unødvendig merbelastning. Å holde medlemsregisteret oppdatert skjer ikke av seg selv. Der må alle melde fra så fort som mulig om adresseforandringer og Ordensanliggender. Det bør helst skje skriftlig. Bare en slik detalj ville hjelpe mye i det daglige arbeid. Storembedsmennene har i de senere år utviklet visjoner, handlingsplaner og utviklingsprogram som øker aktivitetene og skaper vekst. Dette merkes raskt på arbeidsmengden og intensiteten i kanselliet. Det er utfordrende å være med i en Orden og arbeide i et kanselli som har utviklet seg så raskt i positiv retning. Selv om det er blitt mer å gjøre, er det givende å arbeide med noe som er meningsfullt og fremtidsrettet, avslutter str. Helle Aandahl. 9
Dagfinn Arnesen min mening min mening... Likestilling Eks OM Dagfinn Arnesen. I nr 6/1999 kunne man lese: " Nå blåser det likestillingsvind over hele Odd Fellow Ordenen." La meg få tilføye: Det blåser ganske kraftig, og vindøkningen må ha kommet hurtig. Vår Ordens 100 årsberetning 1898-1998 var ferdig utarbeidet i november 1997. Den inneholdt et avsnitt om "Rebekkainstitusjonen i Norge - en Ordensenhet i sterk utvikling." Her omtales vedtaket på Storlogemøtet 1994 om at Rådspresident og Dep. Rådspresident heretter skulle delta i Storlogemøtet, og avsnittet avsluttes slik: "De får forslags- og talerett, men foreløpig ønsker de selv ikke stemmerett." I februar i år fikk Ordensenhetene tilsendt informasjon om likestillingsforslaget, med frist 15. april for eventuelle kommentarer og forslag til endringer. Det var derfor med en viss undring at jeg i nr 1/2000, utgitt i april, kunne lese følgende uttalelse fra Stor Sire: "Når vi nå får formell likestilling i Ordenen, er dette også en organisasjonsmessig fordel." Det står "når", og ikke "hvis". Er saken "opplest og vedtatt"?. Kjære lesere! La meg straks fastslå: Min mening er at likestilling er ønskelig, nødvendig og i samsvar med var Ordens etikk. Hvorfor da disse linjer? I det før nevnte nr 6/1999 står det: "Den øverste leder skal være den best skikkede som vinner frem i valg. Det kan være en kvinne eller en mann." Er ikke dette likestilling av beste merke? Etter min mening: Muligens - muligens ikke! Vel vitende om at min ringe mening veier minimalt, føler jeg meg likevel forpliktet til å presentere den. Selv om likestilling i valgbarhet er en selvfø1ge i dagens samfunnsliv, er det ikke uten videre sagt at den er en selvfølge i et Ordenssamfunn. Riktignok er det en forutsetning at to Dep. Stor Sirer skal ha den praktiske ledelse av virksomheten til henholdsvis søstre og brødre. Dermed er - etter min mening - likestillingen oppfylt. Imidlertid er det slik at Stor Sire er øverste leder for Ordenen, og som sådan ansvarlig for dens virke, innad som utad. Vårt Ordenssamfunn oppstod - naturlig nok - som et brodersamfunn, og brødrene har i adskillige generasjoner oppfattet det slik - innad som utad. Hva med likestillingen hvis dette brodersamfunn i nær fremtid får en søster som øverste leder? En meget vesentlig og naturlig tradisjon blir brutt, og dette brudd vil fø1elsesmessig neppe gå ubemerket hen. Nåvel, men kan ikke våre Ordenssøstre argumentere likedan fra sitt ståsted? Hvorfor skal et søstersamfunn ledes av en bror? La meg bruke en velkjent klisje: "Et godt spørsmål!" Gode spørsmål er som regel problematiske. I sin ytterste logiske konsekvens skulle full likestilling tilsi to hver for seg suverene, samarbeidende Ordensgrener. Men dette er formodentlig verken påtenkt eller ønskelig. Hva så med tradisjon? Våre søstre har også sine verdifulle tradisjoner - i vesentlig grad frembåret av brødre. For vårt lands vedkommende vil det være tilstrekkelig å nevne ett navn: Sam. Johnson. La meg nok en gang sitere fra avsnittet om Rebekkainstitusjonen i 100 årsberetningen 1898-1998: "Det som i 1926 var Sam. Johnsons ønske, er etter 66 år en realitet. " Sitatet får meg til a tenke på hva Camilla Collett skrev "Om Kvinden og hendes Stilling": "En dag vil komme, da Sagen forløser seg selv." Og videre: "Ligger denne Tid meget fjern? Jeg vil ikke opleve den. Men jeg ved kun, at hvergang en Mand opløfter sin Røst i vor Sag, rystes der Tusender af disse frugtbringende Frø ned og drages vi Aartier nærmere Opfyldelsen." Kjære leser! Min mening er at den likestillingsvind som blåser over vår Orden, er velgjørende så lenge den ikke river tradisjonsrike trær opp med roten. Måtte den la selve tuntreet, det opprinnelige brodersamfunn, få beholde sitt rotfeste - en Bror som øverste leder! Dagfinn Arnesen 10
Torget Bransje/Firma Kontaktperson Telefon Postnummer ADVOKATER Advokatene Aspeflaten, Løitegård & Frønstrup Lars Aspeflaten 35 55 41 70 3900 PORSGRUNN ALMANAKKER MA Markedsservice A/S (tidsplanleggere etc) Bjørn-Erik Fodnes 62 59 58 00 2300 HAMAR ANTIKVITETER Antikkhuset ANS Auksjons- og takstforretning Otto Nessemo 74 08 21 05 7600 LEVANGER ARKITEKTER Arkitekt MNAL Atle Ustad 22 59 28 56 0306 OSLO Arkitektkontoret Riiser Thalberg Steinar Thalberg 69 25 68 28 1500 MOSS Sivilarkitekt MNAL Svein Sørensen Svein Sørensen 37 02 42 12 4800 ARENDAL ASSURANDØRER Storebrand Tom Treider 37 25 13 36 4800 ARENDAL Storebrand Jan Tore Solheim 37 25 13 34 4890 GRIMSTAD AVFETTINGSPRODUKTER OK Kjemi Drammen AS Sven Karlsen 32 80 10 70 3003 DRAMMEN BAD-GARDEROBE-KJØKKEN Simcor A/S Svein Flatmo 22 46 10 95 0170 OSLO BEGRAVELSESBYRÅER Frydendal Blomster og Begravelsesbyrå A/S Per Frydendal 76 94 23 93 8500 NARVIK BENSINSTASJON Aksdal Bensinstasjon A/S Sigvald Velde 52 77 50 00 5570 AKSDAL BETONGSKJÆRING Dybdahls Betongskjæring Johannes Dybdahl 52 83 04 34 5500 HAUGESUND BILFORRETNING Rana Bilsenter A/S SAAB Citroen Helge K Pettersen 75 13 28 13 8600 MO BIL SALG REKVISITA UTLEIE SERVICE Raglamyr Bilutleie Gulleik Kruse Haaheim 52 71 73 10 5536 HAUGESUND Raglamyr Servicesenter - ESSO Gulleik Kruse Haaheim 52 71 73 10 5536 HAUGESUND Polar Dekk A/S Bjørn Finjord 77 07 13 05 9400 HARSTAD BLOMSTERFORRETNINGER Orchidée Blomster Kathe Gro Aas 22 20 77 27 0178 OSLO Fredrikstad Blomster Inger Johanne Berntsen 69 31 03 33 1607 FREDRIKSTAD Drivhuset Asbjørn Langvik 51 55 66 84 4021 STAVANGER Engen Blomster Anders Opskar 55 90 17 44 5010 BERGEN Frydendal Blomster og Begravelsesbyrå A/S Per Frydendal 76 94 23 93 8500 NARVIK BOKHANDEL Stange Bok og Papir A/S Franck Tønseth 62 57 18 96 3210 STANGE Farsund Bokhandel A/S Ingolv Furu 38 39 00 02 4550 FARSUND Stjørdal Bokhandel a.s Svein Eriuk Schefte 74 82 43 85 7500 STJØRDAL BRANN- OG VERDISIKRING N.R. Brannsikring a.s Steinar Jansen 52 71 73 44 5500 HAUGESUND BYGGEFIRMA Simcor A/S - tradisjonsrike tømmerhytter Tom Frøyslid 22 46 71 16 0170 OSLO BYGNINGSARTIKLER Haugesund Blokk- og Grussenter Ole Johnny Osnes 52 72 21 44 5500 HAUGESUND A.S. Farveland Alf Martin Stangnes 77 06 10 60 9400 HARSTAD Nord-Bygg A/S Odd-Ivar Lauritzen 77 07 04 40 9400 HARSTAD 11
Bransje/Firma Kontaktperson Telefon Postnummer CATERING OG SELSKAPSMAT Reidar s Selskapsmat Reidar Larsen 51 52 23 22 4000 STAVANGER DAMEKONFEKSJON Eva s Tekstil & Utstyr Gunnar Vikse 52 72 47 77 5500 HAUGESUND Mote Senteret A/S May Øverås 73 52 02 60 7011 TRONDHEIM Jan Hansen A/S Helen 76 94 25 63 8500 NARVIK EIENDOMSMEGLING Murmester Willy Preintoft ANS Willy Preintoft sr 22 60 66 07 0356 OSLO Boliginstituttet A/S Ivar Spolén Nilsen 22 22 51 30 0402 OSLO Nordkanten Eiendomssenter (Rabatt til OF-medlemmer) Katrine Mørch-Johnsen 22 79 58 02 0478 OSLO Per Egil Ilsaas Per Egil Ilsaas 67 12 41 12 1340 BEKKESTUA Nortakst A/S Kai Haftor Olsen 64 84 53 00 2000 LILLESTRØM FERIE OG FRITID Feriehus ved fransk Riviera til leie (Nice/Cannes) Einar Åstorp 22 50 95 36 0382 OSLO FLYSELSKAP KATO AIR A/S Torlaug Karlsen 77 08 22 00 8534 LILAND FILM-FOTO-VIDEO VK-Foto rammer, s/h-repro, fotografering, billedsalg Vidar Kringsjaa 62 52 13 51 2300 HAMAR Fotoservice A/S Dag Magne Søyland 51 58 68 27 4030 HINNA FJERNSYN OG RADIO TV-sentralen A/S Jan R Sahl 52 72 30 19 5500 HAUGESUND FRIMERKER Dano Frimerkeauksjoner Frank Ariansen 69 15 10 41 1700 SARPSBORG FRISØRER Art Beauty Cut Inger-Lill B Tuverud 22 71 93 41 0567 OSLO FYSIOTERAPEUTER Stortingsgaten Fysikalske Marc de Decker 22 83 16 18 0161 OSLO GLASSMESTERE Glassmester A Schøyen Thore Schøyen 22 20 01 05 0182 OSLO HELSETJENESTE Røde Kors Haugland Rehabilitering A/S Geir Johnny Haugen 57 73 71 00 6820 FLEKKE HERREEKVIPERING Frank Mjelde - Logeklær - lave priser og forsendelse Frank Mjelde 93 40 57 70 2400 ELVERUM Gunnar Ree A/S Arne Kobberød 73 52 72 82 7010 TRONDHEIM Aleksander A/S Terje Øverås 73 52 12 08 7011 TRONDHEIM VIC-Johanson A/S Helge Heitmann 75 52 44 24 8000 BODØ HOTELL Ølken Hotell Lillian Randby 61 34 30 03 2966 SLIDRE Hotel Neptun Hermann Loftheim 52 71 44 55 5500 HAUGESUND Golden Tulip Rainbow Hotel Holmen Paul Høiskar/Jan Holdahl 75 15 14 44 8600 MO I RANA Quality Arcticus Hotel Kjell Solheim 77 07 50 00 9400 HARSTAD KRANER, TALJER OG LØFTEUTSTYR Munck Cranes A/S Ola Skrondal 55 59 80 00 6040 VIGRA KONTAKTFORMIDLING Par i Hjerter A/S Bjørg Bunes 22 83 23 70 0161 OSLO KUNSTHÅNDVERK Marit Annys Vevstogo Marit Anny Løken Tvenge 61 34 39 99 2967 LOMEN KURS- KONFERANSE- OG HOTELLMEGLING Forhandler ditt behov for kurshotell Aron Mikkelsen 22 60 07 01 0350 OSLO MALERMESTERE Velde s Malerservice og Fargehandel Jan Erik LIma Velde 52 82 47 50 4276 VEDAVÅGEN 12
Bransje/Firma Kontaktperson Telefon Postnummer MALERSKOLER Kurs i tegning og maling Margrethe Torp 22 50 02 00 0275 OSLO MURMESTERE Apollon Mestermur A/S Tom A Hemstad 91 10 35 00 0775 OSLO MØBLER Bohus GB Møbler a.s Gunnar Berg 77 01 95 00 9400 HARSTAD OPTIKERE OG URMAKERE Østby Optikk og Ur a.s Oddbjørn Østby 22 30 35 23 1051 OSLO Ole M Karlsen Ur & Optik Ole M Karlsen 69 34 59 50 1653 SELLEBAKK Urmakermester Jan E Gunnestad Jan E Gunnestad 33 31 47 25 3110 TØNSBERG ORGANISASJONSKONSULENTER Consensus Training A/S Tore Aalberg 90 69 80 06 2000 LILLESTRØM REISEBYRÅER Oppland Arrangement Anders Lunde 61 12 03 20 2890 ETNEDAL Svanstrøm Reisebyrå Roy K Schwanstrøm 35 55 60 80 3915 PORSGRUNN Freestyle Travel A/S Aase Simonnæs 55 31 99 60 5014 BERGEN Travelnet Reisebyrå a.s Terje Tverdal 53 64 26 22 5750 ODDA REGNSKAPSTJENESTER Bedriftsfinans A/S EDB, salg, support Viggo Bjørk 88 00 93 88 5500 HAUGESUND Dønland Regnskapsservice A/S Arne-Kristian Dønland 77 68 46 47 9000 TROMSØ Hobas Regnskap A/S Sissel Johansen 77 01 37 35 9400 HARSTAD Merkantil-Konsult A/S Are Halset 77 06 38 65 9400 HARSTAD RENHOLD OG HJEMMEASSISTANSE AB Renholdsservice Berit Merg 22 38 16 24 0463 OSLO OK Kjemi Drammen AS Einar Longva 32 80 10 70 3003 DRAMMEN Totalrengjøring Frank Knudsen 76 08 96 40 8340 STAMSUND REVISORER Statsaut revisor Steinar B Syvertsen Steinar B Syvertsen 32 89 44 50 3018 DRAMMEN Kjell Johansen Revisjon ANS Preben Johansen 37 08 88 40 4800 ARENDAL Statsaut revisor Finn Heggdal a.s Finn Heggdal 77 61 28 80 9008 TROMSØ RØRLEGGERE Moderne Rør Service a.s Roger J Tuverud 90 13 18 44 0491 OSLO Trond Foss A/S Trond Foss 22 26 13 30 0667 OSLO Porsgrunn Rørleggerforretning A/S Jens-Petter Engh 35 55 57 66 3917 PORSGRUNN Arne W Tindeland Aut Rørleggerfirma Arne W Tindeland 94 54 52 15 5500 HAUGESUND Haugaland Rør A/S Peter Johannesen 52 72 27 01 5519 HAUGESUND Tromsø VVS-senter a.s Torbjørn J Ludvigsen 77 67 00 40 9003 TROMSØ SIGARER OG PIPER M Sørsensen A/S M Sørsensen 55 31 67 21 5014 BERGEN SNEKKERE Jøndal & Hoff A/S Jan Jøndal 67 90 24 60 1472 FJELLHAMAR Haugesund Snekkerverksted a.s Einar Osen 52 72 15 69 5500 HAUGESUND SPESIALPRODUKSJON TIL INDUSTRI Lesjøfors A/S Erik Kolsrud Aas 63 87 10 60 2020 SKEDSMOKORSET STILASUTLEIE Byggesystemer Ola Eidberg 67 53 13 90 1324 LYSAKER Ola Eidberg 75 52 60 02 8000 BODØ STILASUTLEIE Ola Eidberg 77 65 75 33 9000 TROMSØ Byggesystemer Ola Eidberg 77 07 31 88 9400 HARSTAD STORKJØKKENUTSTYR Huma Catering Service A/S Bjørn Steinar Olsen 22 38 44 20 0458 OSLO 13
Torget Bransje/Firma Kontaktperson Telefon Postnummer TRANSPORTFIRMA Jørgen Langum Transport -lastebil med kran Jørgen Langum 92 84 19 74 3019 DRAMMEN Transportsentralen IL-X Sven O Karlsen 38 05 69 00 4632 KRISTIANSAND TRYKKERI Gløsmyr Trykk Asbjørn Gløsmyr 35 59 56 99 3735 SKIEN A/S Karmøy Trykkeri Otto-Jarle Hydle 52 85 07 22 4250 KOPERVIK EKO-trykk A/S Erling Jakobsen 57 82 28 84 6800 FØRDE TURISTBEDRIFT Steinvik Camping og Hyttegrend Konrad Henriksen 62 36 72 28 2390 MOELV VASKERI OG RENSERI St Hanshaugen Service Systemer Trine Havn 22 60 97 31 0170 OSLO Bjerregaardsgaten Renseri (rens og vask) Thor R Eriksen 22 20 28 95 0174 OSLO VENTILASJONSENTREPRENØRER Ventilasjonseksperten A/S Egil Haug 94 20 70 71 0667 OSLO Bestillingsliste for Utstyr: Bestillingene må sendes skriftlig eller på fax. Porto tillegges. Ved bestillinger under kr 100, tillegges et gebyr på kr 30,-. Art nr Betegnelse Antall Pris 1002 Regalieveske i skinn for søstre og brødre...... kr 530,- 1005 Skopose i skinn for søstre og brødre...... kr 545,- 1009 Selskapsveske konvoluttype, sort skinn...... kr 405,- 1018 Tennisskjorte Hvit str M/L/XL/XXL...... kr 95,- 1019 Armbåndsur...... kr 275,- 1020 Rebekkabilde...... kr 370,- 1021 Thomas Wildey-bilde...... kr 375,- 1022 julekort med konvolutt...... kr 8,- 1029 Burgunder slips med kjedeledd til privat bruk...... kr 85,- 1031 Sort slips med hvite kjedeledd til logebruk...... kr 95,- 1032 Mansjettknapper i hvit emalje og gull (tre kjedeledd)...... kr 375,- 1033 Skjorteknapper for livkjole, hvit emalje og gull (tre kjedeledd)...... kr 375,- 1034 Halsgropsmykke for søstre...... kr 190,- 1035 Jakkemerke i gull, liten størrelse...... kr 193,- 1036 Forgylt jakkemerke, stor størrelse...... kr 65,- 1037 Sort skinnbelte, tre kjedeledd på spennen...... kr 285,- Ved kjøp av belte oppgi beltelengde 120 eller 125 cm 1038 Slipsnål, forgylt, tre kjedeledd...... kr 115,- 1039 Slipsnål, hvit emalje, tre kjedeledd...... kr 140,- 1040 Rebekkafigur...... kr 280,- 1050 Rebekkaring (oppgi ringmål)...... kr 955,- 1051 Lenkering for brødre (oppgi ringmål:...........)...... kr 1 170,- 1052 Lenkering for søstre (oppgi ringmål:...........)...... kr 770,- For ringer er det omlag 4 ukers leveringstid 1062 Hvite vanter, søstre...... kr 65,- 0176 Båtflagg/gjesteflagg...... kr 90,- 0177 Båtvimpel...... kr 90,- 0178 Ordenens historie dansk utgave...... kr 365,- Navn:.................................. Postadresse:.............................. Postnr/sted:.............................. Telefon dagtid:............................ Utstyr Stortingsgaten 28 0161 OSLO Telefax: 22 83 81 88 14
Sang- og Musikkforbund Ekstraordinært representantskapsmøte Fra venstre sittende: Turid Andreassen, Karin Heggestad, Wenche Færestrand, Inger W Fjermestad, Gerd W Andersen, Rigmor H Amundsen. Fra venstre stående: Rolf Aardal, Trond Ola Enger, Nils-Erik Møller, Jan D Danielsen, Norwald O Eriksen, Kjell Harald Hole, Eiolf Larsen, Kolbjørn Hellum, Hans Landås, Pål Bjerke, Ole Christian Backer, Aksel Færestrand. Visepresident Knut Almbakk og Styremedlem Magny I Soltvedt var forhindret i å møte. Møtet fant sted 5 februar 2000. 2/3 av medlemsenhetene deltok og kor fra hele landet var representert. På dagsorden sto blant annet : Forbundets bruk av Ordenes tre kjedeledd med påført G- nøkkel på trykksaker og annen rekvisita. Opprettelse av notebank og vårt ansvar overfor Åndsverkloven og rettighetshavere ved kopiering av noter og tekst. Avklaring vedrørende forslaget fra forbundets lovkommité til nye og reviderte lover. Avklaring om feil ved stemmegivningen ved forbundsmøte i Oslo 24. april 1998. Forbundstyret hadde i forkant av møtet mottatt en del kritikk for at vi innkalte til et ekstraordinært forbundsmøte. I etterkant av møtet syntes det som representantene var enige om at dette hadde vært nyttig og gitt resultater til å bygge videre på. Etter nærmere avklaring med Storlogen viser det seg at De tre kjedeledd med G-nøkkel er godkjent brukt av Sang- og Musikkforbund, slik det også har vært praktisert i mange år. Godkjenningen gjelder selvsagt bare for dette forbund. Av hensyn til Åndsverkslovens bestemmelser besluttet møtet at tanken på opprettelse av notebank for distribusjon av noter og tekst skulle legges på is. Det skulle heller finnes 15 frem til andre måter å hjelpe korene med sanger som kan skaffes lovlig. 5. februar var også stiftelsesdagen til Koret i Bergen. Dette feires hvert år med en tradisjonsrik festaften i Ordenslokalene. Alle de tilreisende representanter med ledsagere ble invitert til festlighetene. Fra 1. til 3. juni 2001 er det ny sangerfestival i Bodø. Forbundet bil appellere til alle sang og musikkrefter i Ordenen om å bidra til at denne sangerfestivalen blir et nytt høydepunkt i Ordenens kulturelle og musikalske utvikling. Alle tiltak av denne karakter er med på å gi vår Ordens virksomhet kulturell dybde. Dette er aldri noe man kan avslutte. Det er et gledelig evighetsprosjekt.
Ordenshistorie Odd Fellow hva er nå det? Når man skal beskjeftige seg med den lukkede Ordenens historie, bør man skille mellom den funksjon og tilsynekomst slike organisasjoner har hatt gjennom tidene, og de navn og begreper som er og har vært i bruk. Det har åpenbart vært naturlig for mennesker å samle seg i sammenslutninger av ulike karakterer. Vi finner rester av slike sammenslutninger så langt vi kan se tilbake. Navn på disse sammenslutningene representerer sjelden noen sammenhengene historie eller noen rød tråd. Vi skal se på hovedtrekkene i den historiske utvikling som vi kan skimte, og vi skal se nærmere på navnebruken. Det er indisier på at det i førhistoriske kulturer kan ha vært ordener og sammenslutninger som har paralleller til det vi i dag omtaler som lukkede ordener. I vår tid regner vi gjerne med at vi har fire slike av noen størrelse i Norge. Det er: Driudeordenen Frimurerordenen Ordenen Tempelridderordenen. I tillegg finnes det også i Norge en rekke katolske munke- og nonneordener som ikke er tema for vår fremstilling her. I de eldste kulturer i vår kulturkrets med land som Babylonia og Egypt, har det vært sammenslutninger som bygget på: fellesskap innvielse utvikling løfter prøvelse At de er vevet inn i sine samfunns strukturer og religiøse systemer, er nærmest en selvfølge. Men vi kan for vår orienterings skyld kalle disse første Ordenssammenslutninger for et første stadium på veien frem til i dag. Det andre stadium er tydeligere. Da Platon og Aristoteles dannet sine skoler, var de også i sin form ikke ulik ordensstrukturer hvor de fem nevne faktorer gjorde seg gjeldende. Rester av denne tradisjon ser vi ved universiteter over hele den vestlige verden. Tenk bare på immatrikulering og "Hellig er studentens kall" knyttet til våre universitetsopptakelser. Men noen gikk lenger enn Platon og Aristoteles. Matematikeren Phytagoras dannet en Orden hvor mysterier, innvielser og prøvelser var langt mer fremtredende enn det vi kjenner i Platons skole Akademiet, og Arostoteles skole Peripatos eller Lyceum. I dette andre stadium kan vi også innlemme de sammenslutninger som mer kan beskrives som oldtidens mysteriereligioner. Disse hadde klare Ordensrelaterte trekk. Det vi kan kalle det tredje stadium er de religiøse Ordener som bygger på Benedict av Nursias initiativ fra første halvdel av femhundretallet. I denne gruppen kommer de fleste katolske Ordener inn, også de som er stiftet mye senere. Disse Ordener dannet kommuniteter hvor medlemmene bodde sammen i felleshusholdninger, gjerne kalt klostere. Omkring forrige millennium oppsto korstogstiden. Den varte i vel hundre år. Korstogene startet med at pave Urban II holdt en store tale i Clermont i 1095 hvor hele kristenheten ble oppfordret til å befri det hellige land. I kjølvannet av korstogene oppsto det ridderordener som også var munkeordener. Vi kjenner dem igjen i navn som Johanitterordenen, Tempelridderordenen, Tempelherreordenen og St. Larzarusordenen. Listen kan forlenges. Disse Ordener levde i en stadig konfrontasjon med en definert fiende, nemlig de som hadde hærtatt det hellige land. Deres historie og innsats har satt varige spor i hele vår kulturkrets. Noen av disse Ordener lever fortsatt i dag, om enn sterkt omformet. Disse Ordener må kunne sies å danne et fjerde stadium på veien mot vår tid. Det femte stadium er senmiddelalderens laugsdannelse. Laugene var faglige sammenslutninger som bar på yrkeshemmeligheter. Laugene holdt ofte til i kirkenes sidekapeller, eller om man vil, avlukkede rom loggia. De fleste internasjonale laug besto av bygningsfolk som reiste En utviklingsskisse i syv stadier: Klosteret på Monte Casino i Italia. Det ligger der Benedict av Nursia startet sin orden i 527. Dette ble arnestedet for den katolske kirkes Ordensbevegelse. 16
Ordenshistorie fra byggverk til byggverk. I denne håndverkstradisjonen finnes nok kimen til mye av vår tids Ordensdannelse. Det sjette stadium får sitt oppsving med urbanisering og industrialisme. Storfamilien går i oppløsning, og mennesker i byene finner sammen i sammenslutninger hvor den gjensidige hjelp blir sentral. Nye nettverk må dannes for å ivareta individenes interesser. Vi aner oss at på denne tid er det en mengde loger at forskjellige slag over hele Europa. En viss samordning må ha blitt følt som et behov eller ønske. Dermed dannes det vi kaller Storloger. Frimurerne i England får en slik Storloge på midten av 1700-tallet. Det samme skjer for logene. Å være med i en loge var som å være ned i et understøttelsesnettverk ved arbeidsledighet, sykdom og død. At logefolk holdt sammen, skapte naturligvis konspirasjonteorier av ulike slag. For utenforstående var det nok vanskeligere både å forstå og se at logene hadde en utviklingshensikt og utviklingsmål for sine medlemmer. Samfunnsutviklingen har selvfølgelig til en hver tid påvirket de lukkede Ordener. Understøttelse betød etterhvert ikke så mye som tidligere. Dermed står vi overfor et syvende stadium. I dag vektlegges alle de fem kjennetegn anderledes: innvielse prøvelse løfter utvikling fellesskap Disse elementene er hele tiden til stede, men i nye skikkelser og med nye fortolkninger. I dag er den etiske fostring ganske anderledes dominerende enn tidligere. Det er ingen grunn til å tro at ikke utvikligen vil fortsette. Men hva innholdet i det åttende stadium er, kan vi ennå ikke si så mye om. Hva betyr? Alle ord skifter innhold over tid. Slik også med ordene Odd og Fellow. Det er heller ingen grunn til å tro at ikke ordene kan ha hatt ulike røtter som er vevet sammen til det vi i dag legger i dem. Et middelaldersk riss fra den historiske siutuasjonen hvor pave Urban II oppildnet folk til å dra på kortstog til Det Hellige Land. Dette skjedde under kirkemøtet i byen Clermont i 1095. En rot av navnet hører hjemme i det gamle England hvor man brukte begrepet Oath Fellow. En edsbror var en som man kunne stole på og som var ens vitne i viktige saker. Vi kjenner fra sagaene at det var viktig å ha med seg menn som hadde vitnekraft, når man skulle til tings. Begrepet hører åpenbart hjemme i middelalderen, og har overlevet gjennom tidene og gitt innhold og assosiasjon til senere bruk av. Det engelske ordet Fellow stammer fra gammelnorske felagi som vi eksempelvis kjenner igjen i ord som ektefelle, forbundsfelle og meningsfelle. Felagi er altså en person man har noe felles med. En annen bruk av ordet fellow finner vi i engelske frimurerloger. Disse logene brukte betegnelsen fellow på den som hadde annen grad i logen. Første grad var lærling (apprentice) og tredje grad var mester (master). Fellow vil i denne sammenheng tilsvare begrepet svenn i laugssystemet. Om det er den norrønne forbundsfelle eller den laugsforankrende svenn som gir den rette forståelsen, er det vanskelig å si noe bestemt om. Men det er godt mulig at begge betoninger har vært til stede til ulike tider. Ordet odd har mange betydninger. Det kan bety: anderledes, de som skiller seg ut et overtallig antall, dem det er for mange av de som ikke kan atskilles, men som holder sammen. de andre i motsetning til oss, de som er i opposisjon. I moderne amerikansk kan ordet også oppfattes som et uheldig avvik. Når det gjelder mulighet for fonetisk vridning, foreligger vanligvis to muligheter: fra oath til odd fra hod til odd. Hod betyr på engelsk et bæreredskap for sement, murstein eller eksempelvis kull. Her kan bokstaven h forsvinne i mange engelske dialekter. Vår utfordring er at vi skal forholde oss til to ord; Odd og Fellow. Det finnes neppe noen autoritativ forklaring på navnet i den forstand at det skulle finnes én versjon som er riktig. Men her er rikelig stoff for fantasien og for rike og konstruktive assosiasjoner. Edsbundne feller gir klare, riktige og meningsfulle assosiasjoner til vårt Ordensfellesskap. Uadskillelige forbundsfeller er heller ikke å forakte. Forbundsfeller med en særegen og høy standard gir også mening til vårt fellesskap. Derimot er det vel ikke sannsynlig at noen på alvor har brukt forklaringen snurrige fyrer. Det er heller ikke nærliggende å tro at fellow brukt i middelalderens laughierarki er sannsynlig, dersom man ikke også mener at loger har brutt ut av Frimurerordenen. Det som til slutt gir mening til navnet i dag, er hva vi som Ordenssøsken legger inn i begrepet av levd liv, ikke hva de historiske røtter skulle vise til av opprinnelig mening. Det samfunnet omkring oss ser av våre handlinger både som enkeltmedlemmer og som Orden er avgjørende for hvordan dagens mennesker får gode eller dårlige opplevelser av navnet. 17
Innvielse av Loge nr 136 Millennium Loge nr 136 Millennium er instituert i Oslo! millennium!! Foto: Jon Esben Johnsen Stor Sire Oddvar Granlund og OM Thore Fredrik Grüner under den høyttidelige institueringen av Loge nr 136 Millennium. Mens Ordenen i andre deler av landet har vokst nesten eksplosivt, har det vært stagnasjon i Oslo i de siste 40 år. Etter at Loge nr. 56 Johan Middelthon ble instituert 19. oktober 1957, gikk det nesten 40 år før Loge nr 132 Albert Schweitzer ble instituert 7. juni 1997. Mindre enn tre år etter blir Loge nr 136 Millennium instituert 8. mai 2000. Allerede nå er det stiftet en ny broderforening i Oslo som kan bli loge i løpet av et par år. Og Loge nr. 1 Norvegia, som er moderloge for Millennium, har i sin handlingsplan vedtatt at når situasjonen etter nydannelsen har stabilisert seg, vil Norvegia vurdere å stimulere til enda en broderforening. Tydeligere kan ikke signalene være om at det nå er ny giv i Ordensarbeidet i hovedstaden. Det var lenge et visst press på Norvegia for å danne en broderforening. I løpet av de første 60 år av Norvegias liv gikk det direkte ut mer enn 10 loger, deriblant Rebekkaloge nr. 1 Sct:a Sunniva 29. mai 1909. Hvorfor de neste 40 år ble så lite aktive når det gjaldt ekspansjon, kan det være mange meninger om. En av dem som pekte på Norvegias ansvar var daværende DDSS Oddmund Reppe. Da 100-årsjubileet var vel overstått, tok en gruppe Norvegiabrødre med Stor Herold og Eks OM Frank Tømta i spissen initiativet og dannet en broderforening. Bare etter vel 15 måneders arbeid klarte disse brødrene å ha alt klart til instituering. Det er historisk tunge dager de to siste Oslologene har valg til sine institueringer. Loge nr 132 Albert Schweitzer valgte 7 juni, dagen da unionsoppløsningen fra Sverige ble proklamert. Loge nr 136 Millennium valgte frigjøringsdagen fra 1945 som sin institueringsdag. Den nye loge har ved institueringen 34 brødre, og alle forhold ligger til rette for en rask vekst. Den nye loge har fått et meget kompetent embedskollegium. Storrepresentant er Stor Herold Frank Tømta. Fung. Eks OM er Eks Stor Sekretær Arild Løken. Så følger : OM Thore Fredrik Grüner UM Thor Randolf Eriksen Sekretær Ole-Christian Østby Skattmester Martin Haug Kasserer Jan Marius Røsåsen. Til utnevnte embedsmenn er blant annet utvalgt en rekke av Norvegias mest erfarne brødre. Dette borger for at den nye loge fra første stund både kan satse på erfaring og fornyelse. 18 Foto: Jon Esben Johnsen CM Rolf Hermansen med Ceremonimesterstaven gitt av Millenniums moderloge, Norvegia. Mange nye loger har manglet erfaring, noe som kan ha gjort oppstarten mer krevende enn det mange hadde ventet. Ved institueringen var hel Storlogen med Stor Sire Oddvar Granlund i spissen. Alle Overmestere fra Odd Fellow logene i distriktene 1 og 21 var invitert, begge HP fra leirene i de to distkrikter, og DDSS Randulf Meyer og Jan Erik Johansen. Det var også gjester fra utenbys distrikter og loger, og fra Sverige. Fra moderlogen nr. l Norvegia var invitert alle valgte og utnevnte embedsmenn. Den høytidelige institueringen ble foretatt av Stor Sire og Storembedsmennene. Under institueringen ble det også fremført en rekke taler med gaveoverrekkelse. Før taffelet var Koret i Oslo ute med sin hilsning til den nye loge i form av lystig og vakker sang i lobbyen. Kvelden ble avsluttet med sedvanlig taffel med dertil hørende taler og noen gaver.
Ordensnytt landet rundt 65-års Veteran i Rebekkaloge nr 7 «De hvite Liljer» Ved Solveig Skreibergs 65-års jubileum ble det holdt Festloge 4. april. Solveig Skreiberg er født 9.januar 1910, og ble innviet i Rebekkaloge nr. 7 "De Hvite Liljer" 27.mars 1935. At det ikke finnes Juveler eller ritualer for slike begivenheter, fortellerer sitt tydelige språk om det ekstraordinære. Ved taffelet talte DDRP Bjørg Huse og hilste med blomster fra Rådspresident Lillemor Johnsen. "De Hvite Liljer" har 20 Veteraner. De markerte begivenheten ved å gi 65-årsjubilanten en langstilket rød rose fra hver av dem. Ordføreren i Kristiansand kommune, Bjørg Wallevik, var til stede og holdt en hyggelig tale og mintes hva Solveig Skreiberg hadde utført for kommunen. Ordføreren overrakte en krystallvase fra kommunen med innskriften: "Causa triumphat tandem bona", som betyr "Den gode sak seirer til slutt". Jubilanten talte også og dro frem minner fra logens første år, noe som fører logens historie videre til nye generasjoner. 50-års Veteranjuvel i Loge nr 32 Viken Eks OM og Eks HP Reidar E. Watz ble tildelt 50-års Veteranjuvel 16. november 1999. Overrekkelsen skjedde på dagen 50 år etter at br. Reidar Watz som 34- åring ble opptatt i var Orden, og innviet i Loge nr. 2 Eidsvold. Da Loge nr. 32 Viken ble instituert 24. november 1950, gikk han over til denne loge. Reidar Watz har alle Loge-, Leir- og Rebekkagrader. Han har vært en aktiv og nyttig bror i hele sitt logeliv. Hans verv er mange. Han startet opp sin embedskarriere som Inspektør i 1952/53, fortsatte som kasserer 1954/55, OM v.ass. 1958/59, UM 1960/61, OM 1962/63 og Eks OM 1964/65. Han ble tildelt Storlogegraden 23.9.1966. Han var sin loges Storrepresentant fra 1966 til 1973. Reidar Watz var 1. Høvedsmann i Leiren fra 1967 til 1969, og var med på stiftelsen av Leir nr. 12 Akershus 6. januar 1970. Han ble den første HP i Leir Akershus, Eks HP i 1972/73 og Leirens Storrepresentant 1974/78. Reidar Watz kom tidlig med i logearbeidet, noe som ikke minst har satt sine spor i Loge nr. 32 Viken. Med sin utrolige innsats og vilje til initiativ, har br. Reidar Watz vært en inspirasjonskilde og et forbilde for mange av logens medlemmer. Hans grundighet i loge- og leirarbeidet har 50-års Veteranen Reidar Watz under den høytidelige tildelingen i Loge nr 32 Viken. vært en rettesnor og korrektiv for mange av hans etterfølgere. Når Loge nr. 32 Viken snart når 100 medlemmer, er det også et resultat av den tid og det engasjement som br. Reidar Watz har lagt ned både for Ordenen og for sin loge og leir. Veterandryss i Loge nr 15 Kongshaug 29. november 1999 ble bror Eugen Ellefmo tildelt 50-årsveteranjuvelen av DDSS Bjørn Erik Guthke. Det er en begivenhet i enhver loge når medlemmer når en slik milepel. Veterantildelingene bærer vitnesbyrd om omsorg, utvikling og trofasthet. Veteranene bærer personlig med seg Ordenenes historie og garanterer for dens kontinuitet. I samme møtet ble Veteranjuvelenes betydning ble ytterligere forsterket gjennom at det i samme møtet ble tildelt to 40-års veteranjuveler til henholdsvis Eks OM Erik Iversen og bror Ivar M. Belstad. Loge nr 15 Kongshaug feirer 5. november 2001 sitt 75-årsjubileum, noe som etter hvert gir også denne loge historiske dybder. Mange brødre møtte frem for å gi sin hyldest til logens nye Veteraner. 19
Ordensnytt landet rundt 50-års Veteran i Rebekkaloge nr 9 Caritas 21. februar 2000 ble Brynhild Andreassen tildelt 50-årsvetranjuvelen. Den høytidelige og vakre seremoni ble gjennomført av DDRP Wencke Lønnås. Loge nr. 9 Caraitas benyttet anledningen til å gratulere sin nye Veteran med begivenheten, og takket for lang og trofast innsats. 50-års Veteran og Ordenens Hederstegntildeling i Loge nr 35 Heidmork 7. mars 2000 ble bror Einar Amundsen tildelt 50-årsveteranjuvel og Storlogens Hederstegn av DDSS Odd Gulbrandsen. Bror Amundsen ble innviet i Ordenen 4. mars 1950, og har vært Organist i Logen og Leir nr 10 Østerlen i til sammen 26 år. I tillegg har han vært stedfortreder gjennom flere år. Br. Amundsen fikk tildelt Ordenens Hederstegn for sitt utrettelige arbeid for sang og musikk i Ordenssammenhenger. Han var Loge Heidmorks første Organist, og var aktivt med i oppbyggingen av logen. DDSS og OM flankerer den nye 50-års Veteran og mottaker av Storlogens Hederstegn. Han har også komponert musikken til Kantaten. Logesalen var fylt opp til randen av brødre som ville være med på å hedre br. Amundsen denne kvelden. Under brodermåltidet ble den nye Veteran overrakt av OM Wiggo Høgsveen en juvelminiatyr og skjønne blomster med de beste hilsener fra Loge nr. 35 Heidmork. Storlogens Hederstegn tildelt bror Torbjørn Moe Bror Torbjørn Moe har gjennom 25 år beriket loge nr. 88 Håkon Den Godes møter med vakker og stemningsfull musikk. Han har i alle år vist stor interesse for logearbeid, og lagt flid og glede ned å å berike dette musikalsk. Bror Torbjørn Moe har vært særlig trofast i sin gjerning, noe logen har vist å sette pris på. Tildelingen fant sted under Festmiddagen den 11.03 da Loge Håkon Den Gode feiret sitt 25-års jubileum. Det gav en spesiell høytid over tildelingen at denne ble foretatt av DSS Harald Thoen. Fra sin egen loge ble Torbjørn Moe også tildelt en diplom som en ekstra takk for innsatsen gjennom alle disse år. Storlogens Hederstegn ble tildelt bror Torbjørn Moe. 20