Vedlegg 11 KU-rapport Landskap, friluftsliv og turisme samt kulturmiljø

Vedlegg 11 KU-rapport Landskap, friluftsliv og turisme samt kulturmiljø Page 1

Page 2

Herand Kraft AS Herand kraftverk - Konsekvenser for landskap, friluftsliv og turisme samt kulturminner og kulturmiljø Page 3

2 Page 4

RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 6139001-1 6139001 Kunde: Herand Kraft AS Herand kraftverk - er for landskap, friluftsliv og turisme samt kulturminner og kulturmiljø Sammendrag: Se sammendrag kapittel 1 Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Silje Hermansen, Mona Mortensen Kontrollert av: Silje Aksnes Oppdragsansvarlig / avd.: Silje Aksnes/ Bygg-anlegg-plan Sign.: Oppdragsleder / avd.: Mona Mortensen/Bygg-anlegg-plan Page 5

Page 6

FORORD På oppdrag fra Herand Kraft AS har SWECO Norge utarbeidet en fagrapport for temaene landskap, turisme og friluftsliv og kulturminner. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med utredningen av planene om Herand kraftverk i Jondal kommune, Hordaland fylke. Prosjektleder og fagansvarlig for utredning av kulturminner er cand.philol.arkeologi Mona Mortensen, fagansvarlig for utredning av landskap og turisme og friluftsliv er master arealplanlegger Silje Hermansen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Kjell Olav Samland og Bård Moberg i Norsk Kraft AS. Vi takker for samarbeidet! Storetveit, 01.07. 2010 i Page 7

Page 8

Innhold 1 Sammendrag... 1 1.1 Metode og datagrunnlag... 1 1.2 Offentlige planer og tiltak for berørte områder... 1 1.3 0-alternativet... 3 1.4 Landskap verdier og er... 4 1.5 Friluftsliv og turisme... 7 1.6 Kulturminner og kulturmiljø... 9 1.7 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser... 14 2 Innledning... 19 2.1 Innhold og avgrensning... 19 2.2 Samordning mellom utredningene landskap, friluftsliv og kulturminner/-miljø. 21 3 Metode og datagrunnlag... 22 3.1 Avgrensing av undersøkelsesområdet... 22 3.2 Datagrunnlag... 22 3.3 Metodikk... 22 4 Tekniske planer... 26 4.1 Generelt... 26 4.2 Alternativ 1... 28 4.3 Alternativ 2... 33 4.4 Alternativ 3... 35 4.5 Alternativ 4... 36 5 Områdebeskrivelse... 39 5.1 Overordnet områdebeskrivelse... 39 5.2 Offentlige planer og tiltak for berørte områder... 41 6 Landskap verdier og er... 45 6.1 Influensområde... 45 6.2 Verdivurdering av landskapsrom... 45 6.2.1 Rundt Fodnastølsvatnet... 47 6.2.2 Ved Fodnastølsfossen... 49 6.2.3 Langs Storelvi, fra Galtasetebrui til planlagt kraftstasjon på Trå... 51 6.2.4 Rundt Herandsvatnet... 53 6.3 Konsekvenser av tiltaket... 55 6.3.1 0-alternativet... 55 6.3.2 Konsekvenser i anleggsperioden... 55 6.3.3 Konsekvenser i driftsfasen... 58 6.3.4 Oppsummering/konklusjon... 70 6.4 Forslag til avbøtende tiltak... 71 i Page 9

7 Friluftsliv og reiseliv verdier og er... 73 7.1 Kort om regionalt friluftsliv... 73 7.2 Influensområde... 73 7.3 Verdivurdering av friluftsliv og reiseliv i (influens)området... 73 7.4 Konsekvenser av tiltaket... 79 7.4.1 0-alternativet... 79 7.4.2 Konsekvenser i anleggsfasen... 79 7.4.3 Konsekvenser i driftsfasen... 81 7.4.4 Oppsummering/konklusjon... 84 7.5 Avbøtende tiltak... 85 8 Kulturminner og kulturmiljø verdier og er... 86 8.1 Statusbeskrivelser og verdivurderinger... 86 8.1.1 Influensområde... 86 8.1.2 Generell kulturhistorie... 86 8.1.3 Verdivurderinger... 88 8.1.4 Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner... 93 8.2 Konsekvenser av tiltaket... 94 8.2.1 0-alternativet... 94 8.2.2 Konsekvenser i anleggsfasen... 94 8.2.3 Konsekvenser i driftsfasen... 95 8.3 Oppsummering/konklusjon... 99 8.4 Avbøtende tiltak... 102 8.5 Behov for oppfølgende undersøkelser... 102 9 Referanser... 103 9.1 Skriftlige kilder... 103 9.2 Kilder på internett... 103 9.3 Muntlige kilder... 104 Vedleggsliste Vedlegg 1 Kriterier for vurdering av verdi Vedlegg 2 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang Vedlegg 3 Visualiseringer ii Page 10

1 Sammendrag Herand Kraft AS ønsker å bygge Herand kraftverk i Jondal kommune, Hordaland, for å utnytte naturressursene i vassdrag til produksjon av ren og fornybar energi. Prosjektet vil få en produksjon mellom 74,1 til 78,6 GWh/år, avhengig av alternativ. I alternativene 1, 2 og 3 overføres vannet fra inntak i Fodnastølsvatnet (560 moh) til kraftstasjon på Trå (90 moh). Vannveg alternativ 1 består av en 2900 m lang i hovedsak nedgravd rørgate. Vannveg alternativ 2 er 2750 m lang og er ulik alternativ 1 ved at en vesentlig større del av vannvegen går i tunnel. Vannveg alternativ 3 er i hovedsak en 2850 m lang tunnel. I alternativ 4 overføres vannet fra inntak i Storelvi nedstrøms Fodnastølsvatnet. Kartskisse over kraftverket er vist i kapittel 4. Rapporten tar for seg virkningene av tiltaket for landskap, friluftsliv og turisme, kulturminner og kulturmiljø. Utredningen oppfyller kravene beskrevet i utredningsprogrammet fra NVE, datert 3. februar 2010. 1.1 Metode og datagrunnlag Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter området som blir direkte berørt av planene for nytt Herand kraftverk, og det området hvor det forventes at opplevelsen av landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer blir påvirket av inngrepene i vesentlig grad. Beskrivelsen av disse temaene er gjort med utgangspunkt i dagsbefaringer i området utført i juli 2008 og oktober 2009, studier av kart og fotos og tilgjengelige utredninger, rapporter og arkiver. Regional og lokal kulturminnekompetanse er konsultert. Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for utredningen (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: statusbeskrivelse verdisetting vurdering av tiltakets omfang vurdering av grad I tillegg til håndbok 140 er det benyttet fagspesifikke håndbøker og veiledere. For tema landskap, er beskrivelsen av landskapet gjort i tråd med metoden romlig landskapskartlegging (Puschmann 2005). For tema friluftsliv og turisme er Direktoratet for naturforvaltnings håndbøker om friluftsliv tatt hensyn til (DN 2001, 2004). For kulturminner og kulturmiljø er det tatt hensyn til Riksantikvarens veiledere (2001, 2003). 1.2 Offentlige planer og tiltak for berørte områder Kommunens eksisterende arealdel ble vedtatt i 1992. Denne er for tiden til rullering og vil bli utlagt tidlig høst 2010. I følge muntlige opplysninger fra saksbehandler i Jondal kommune vil området fra Herandsvatnet til Fodnastølsvatnet settes av til LNF-område. Oppstrøms drikkevannsinntaket ved Kalvafossen vil det være LNF-område med restriksjoner for å sikre drikkevannskvaliteten (pers. meddelelse Sigbjørn Haugen). 1 Page 11

Det er ikke grunnlag for at kommuneplanens arealdel, eller andre kommunale og private planer skal komme i konflikt med kraftverksutbyggingen. Dette ble avklart i møte med Jondal kommune, 7.september 2007. Hordaland fylkeskommune vedtok i 2009 en fylkesdelplan for småkraftverk (http://www.hordaland.no/hordaland-fylkeskommune/naring/regionalt-utviklingsprogram- RUP/Prioriterte-naringar/Energi/Fylkesdelplan-for-sma-vasskraftverk/). I denne planen er det aktuelle undersøkelsesområdet vurdert med tanke på landskap og friluftsinteresser. I fylkesdelplanen er undersøkelsesområdet verdsatt med stor verdi som del av fjordlandskapet i Ytre Samlafjorden. Området er ikke vurdert å være del av det sårbare høyfjellsområdet. Fjellpartiene rundt Fodnastølsvatnet er gitt middels verdi. Det finnes ikke inngrepsfri (INON) natur innenfor området. Friluftsområdene i undersøkelsesområdet er gitt noe verdi. Herand landskapspark Herand grendelag er med i et større prosjekt i regi av fylkesmannen i Hordaland og har utarbeidet en handlingsplan for bevaring av kulturlandskapet. Formålet er å: Utvikle opplevinger i kulturlandskapet Styrke og utvikle infrastrukturen i bygda Sette i gang tiltak som stimulerer til etablering av virksomheter For dette arbeidet mottok Herand grendelag i 2008 en nasjonal kulturlandskapspris fra Landbruksdepartementet. Begrunnelsen for tildelingen er blant annet engasjementet som bygdefolket har lagt ned i utfordringer knyttet til biologisk mangfold i kulturlandskapet og andre lignende problemstillinger (http://fylkesmannen.no). Verneplan for vassdrag Storelvi er ikke omfattet av Verneplan for vassdrag. Inngrepsfrie naturområder (INON) Alle områder som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep er inngrepsfrie områder (http://www.dirnat.no/inon/kartlegging/). Inngrepsfrie naturområder kan deles inn i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsnære områder: < 1 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 2: 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: > 5 km fra tyngre tekniske inngrep Som kartet viser er dagens status at ingen deler av planområdet ligger innen inngrepsfrie områder. Av tyngre tekniske inngrep må nevnes overføring av de øvre delene av vassdraget, fra Kvanngrøvatnet til Jukla og Mauranger kraftverk og konsesjon som er gitt til regulering av Viddalsvatnet, omtrent 2 km rett øst for Fodnastølsvatnet. Rundt Fodnastølsvatnet er det hytte- og stølsbebyggelse. I lavereliggende områder er veger og spredt bebyggelse. Fra 2 Page 12

Herandsbygda og opp til Fodnastølsvatnet er det stier og langs Storelvi er det bygget skogs- /traktorveger. Ingen av tiltakene knyttet til utbygging av Herand kraftverk vil medføre reduksjon av INONgrensene. Figur 1-1 INON-temakart (www.ngu.no/kart/arealis/). De øvre delene av vassdraget, fra Kvanngrøvatnet er pr i dag overført til og utnyttet i de nærliggende kraftverkene Jukla og Mauranger. Eksisterende overføring, 12,1 km², tilsvarer ca 21 % av det totale nedbørsfeltet og 1,4 m³/s eller ca 27 % av årlig avløp (se kap 4 beskrivelse av tiltaket). 1.3 0-alternativet 0-alternativet innebærer at det ikke bygges ut for kraftproduksjon i området. Dersom det ikke blir utbygging i vassdraget, vil vannføringen forbli som i dag, slik situasjonen er etter Statkrafts overføring av nedbørsfeltet, se kap 4. Det foreligger ingen andre planer som vil berøre området. 3 Page 13

1.4 Landskap verdier og er Overordnede landskapstrekk Området ligger i landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet, underregion 23.3 Samlafjordbygdene (Puschmann 2005). Landskapsregion 23 kjennetegnes ved at alle underregionene har en betydelig nedskåren hovedform som strekker seg inn i landet og omgis av høye fjell. Lange fjordflater danner gulv i dyptskårne landskapsrom. Mest markant av regionens landskaper er de dypt innskårne og trange fjordløpene som omkranses av høye fjell og tinder. Sør for Sognefjorden har fjellene ofte avrundet preg som stedvis ses ved noe slakere fjordsider. Landskapsregionen i undersøkelsesområdet er vanlig i landsdelen. Influensområde Nedbørsfeltet strekker seg over et stort område. Undersøkelsesområdet for vurdering av landskap avgrenses i henhold til utredningsprogrammet til området mellom Fodnastølsvatnet og Herandsvatnet. Området er inndelt i ulike landskapsrom. Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Elementer og terrengformer påvirker vår oppfatning av landskapets skala. Terreng og vegetasjon kan eksempelvis danne vegger i et landskapsrom og en dalbunn danne bunn i et landskapsrom. Områder med stort overblikk og få overganger vil oppfattes som storskala. Eksempel på dette er åpent hav i møte med himmelvelving. Områder med mange overganger, som koller, viker og våger oppfattes som småskala. Landskapsrom kan beskrives på ulike nivå. Et område kan ta del i et større landskapsrom, men området kan også deles inn i mindre rom. Rommene glir gjerne over i hverandre og gir uklare overgangssoner. I vurderingen av Herand kraftverk deles området inn i fire landskapsrom: Landskapsrom Landskapstype Verdi Rundt Fodnastølsvatnet Lavfjellsplatå Middels (B1) Ved Fodnastølsfossen Skålformet landskap i et større Middels (B1) fjordsystem Langs Storelvi, fra Galtasetebrui til V-formet dal i et større Middels (B2) planlagt kraftstasjon på Trå Rundt Herandsvatnet fjordsystem U-formet dal under tregrensen som del av et større fjordsystem Middels (B2) 4 Page 14

Figur 1-2 Verdivurderte landskapsrom i undersøkelsesområdet Konsekvenser Konsekvensen av fire alternative utbygginger av Herand kraftverk er vurdert for tema landskap, i tillegg til 0-alternativet. Fire verdsatte landskapsrom er definert i undersøkelsesområdet. Anleggsfasen Anleggsfasen forventes å vare over 2 år. Tilbakeføring av vegetasjon og gjengroing vil ta flere år. Den viktigste en for landskapsbildet i anleggsfasen vil være at den menneskelige aktiviteten øker betraktelig. Området vil være preget av anleggsvirksomhet i form av byggearbeider, helikoptertrafikk, lastebiler, anleggsbrakker m.m. i den perioden arbeidene pågår. 5 Page 15

Alt1 Alt2 Alt3 Alt4 Rundt Fodnastølsvatnet Liten negativ Liten negativ Liten negativ Ubetydelig Ved Fodnastølsfossen Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Langs Storelvi Middels negativ Middels negativ Ubetydelig Middels negativ Rundt Herandsvatnet Liten negativ Liten negativ Liten negativ Liten negativ Driftsfasen I driftsfasen er det i første rekke redusert vannføring i Storelvi over en strekning på ca 2 km, som vil virke inn på landskapet. Inntak i Fodnastølsvatnet, som i alternativ 1-3 vil medføre vesentlig reduksjon av vannføringen i Fodnastølsfossen, til tross for slipp av minstevannføring. Fossen vil med det tape en del av kvaliteten sin som viktig landskapselement. Med alternativ 4 unngås dette, men dette alternativet vil endre landskapet lokalt med en dam og et vannspeil. Rundt Fodnastølsvatnet Ved Fodnastølsfossen Langs Storelvi Rundt Herandsvatnet Alt0 Ubetydelig/intet Ubetydelig/intet Ubetydelig/intet Ubetydelig/intet Alt1 Middels negativ Stor-middels negativ Middels negativ Middels-liten negativ Alt2 Middels negativ Stor-middels negativ Middels negativ Middels-liten negativ Alt3 Middels negativ Stor-middels negativ Middels-lite negativ Middels-liten negativ Alt4 Ubetydelig Liten negativ Middels negativ Liten-middels negativ Samlet for de fire alternativene Samlet grad Alternativ 0 Ubetydelig/intet Alternativ 1 Middels-stor negativ Alternativ 2 Middels-stor negativ Alternativ 3 Middels-stor negativ Alternativ 4 Middels-liten negativ Rangering Utbyggingsalternativene rangeres som følger (det minst konfliktfylte øverst): 1. Alternativ 4 2. Alternativ 3 3. Alternativ 2 4. Alternativ 1 6 Page 16

Alternativ 4 kommer ut som det minst negative alternativet. Selv om også alternativ 4 medfører et betydelig visuelt inngrep i landskapet unngås endring av vannføring i Fodnastølsfossen. Dette vurderes som positivt, tross et sannsynlig behov for jevnlig opprens ved inntaket med tilhørende anleggstrafikk. Dette alternativet berører dessuten færrest landskapsrom. Mellom de tre andre alternativene er forskjellen forholdsvis liten. Alle tre medfører en betydelig reduksjon av vannføringen i Fodnastølsfossen. Forskjellen i graderingen mellom de tre avhenger av hvilken løsning en velger for vannvegen. Jo større andel vannveg i tunnel i stedet for rørgate, dess mindre negativ blir graden. En større andel tunnel reduserer dessuten behovet for å etablere nye veger i planområdet. Ut fra dette er alternativ 3 bedre enn alternativ 2 som er bedre enn alternativ 1. 1.5 Friluftsliv og turisme Nærhet til fjorden og høyfjellet i regionen gir store variasjoner og muligheter fra fjord til fjell. Eksempel på sportsaktiviteter er skiaktiviteter på Folgefonna sommerskisenter og kajakkpadling på Hardangerfjorden. Herand landskapspark kan skilte med turstier, klatrevegg, kulturminner, gjestehavn og overnattingstilbud på gårds- og fjordnære rom. Det er nylig utgitt et turkart for Jondal (Jondal kommune med flere, 2009). Mange ulike løyper er beskrevet med vanskelighetsgrad, tidsomfang, terrengforhold og attraksjoner. Regionen kan by på gode jaktmuligheter for småvilt- og storviltjakt. I fjorden og i de ulike vassdragene er det gode fiskemuligheter. Influensområdet Influensområdet omfatter området mellom Folgefonna og Hardangerfjorden. I vurderingen av friluftsliv er det lagt mest vekt på nærområdene, det vil si området mellom Herandsvatnet og Fodnastølsvatnet. I vurderingen av reiseliv er det lagt vekt på Herandsbygden, Folgefonna og Hardangerfjorden som reisemål. Friluftsliv og reiseliv i (influens)området Tilgjengeligheten til friluftsliv i influensområdet regnes som god. Langs Herandsvatnet går rv 550, herfra er det enkel adkomst til traktorveger og turstier. Fra rv 550 går det en veg inn til Solhaug hvor det er mulig å parkere og bevege seg inn på turstier til Fodnastølsvatnet og Vatnasetvatnet. I skisesongen er det Solhaugen og ytre vegen via Ondal og Vatnasete som er det naturlige utgangspunktet. Turområdet er tilgjengelig både for tilreisende og brukere i nærområdet, men virker å være viktigst for beboere i området og brukere av hytter og sel rundt Fodnastølsvatnet. Farbarheten varierer med årstidene. I barmarksperioden er det stort sett greit å ta seg frem, i perioden på høsten når snøen begynner å legge seg og ved snøsmelting på våren er det vanskelig fremkommelighet i området. Om vinteren er det framkommelig med ski. Dette innebærer at antall friluftsbrukere stor sett er lokale, men at bruken strekker seg over det meste av året. 7 Page 17

Reiselivsinteressene i området knytter seg seg til kvaliteter i Herandsbygda og i Hardangerfjorden. Gjennom Herandsbygda går rv 550. Denne er beskrevet som et godt eksempel på vegbygging fra slutten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet i nasjonal verneplan for veger (Statens vegvesen 2002). Langs Herandsvatnets sørside passerer vegen gårdstun og andre kulturminner i et typisk vestlandsk fjordlandskap. Fra rv 550 kan en skimte Kalvafossen, som er et av fossefallene i Storelvi. Andre viktige attraksjoner i Herandsbygda er landskapsparken (se omtale i kapittel 5), gårdsovernatting og bygdas funksjon som utgangspunkt for friluftsliv. Dette gjør området attraktivt både for tilreisende og gjennomreisende. Hardangerfjorden er verdens tredje lengste fjord, og Norges nest lengste. Siden 1800-tallet har Hardanger vært et viktig europeisk reisemål og området kan vise en stor bredde av historie, kultur og storslått natur med fjord, fjell og fruktproduksjon. I området er det to nasjonalparker, Hardangervidda og Folgefonna. Hardangervidda ligger i den østlige delen av Hardanger og er det største høyfjellsplatået i Nord-Europa. I området finnes ulike former for overnatting fra førsteklasses hotell til hytter, gjestehus og campingplasser. På Hardangerfjorden tilbys det flere båtturer og fjordcruise. Tide reiser tilbyr i perioden maiseptember et cruise for å oppleve fjordlandskapet. Turen starter og stopper i Norheimsund og har flere stopp på tettsteder undervegs, deriblant Herand (visitnorway.com). Maritime Tours tilbyr 3 dagers cruise på Hardangerfjorden med oppstart i Bergen (maritimetours.no). Verdsetting av frilufts- og turismeområder Tre områder er vurdert i forhold til friluftsliv og turismeinteresser: Område Beskrivelse Verdi Turområde sør for Herand og Herandsvatnet Området er ikke mye brukt men er viktig for brukerne i nærområdet. Stiene nyttes til daglig mosjon, ferdsel til Fodnastølsvatnet Middels stor verdi Herandsbygden/Herands vatnet Hardangerfjorden og som del av et større stinettverk. Bruken av området er ikke stor men landskap og kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning for lokalbefolkningen, tilreisende og for de som er på gjennomreise. Området langs og på Hardangerfjorden har verdi i nasjonal og internasjonal sammenheng. Området er svært mye brukt til turisme i dag. Stor verdi Svært stor verdi Konsekvenser Konsekvensen av fire alternative utbygginger av Herand kraftverk er vurdert for tema friluftsliv og turisme, i tillegg til 0-alternativet. Tre områder er definert og verdivurdert i undersøkelsesområdet. Anleggsfasen Turområde sør for Herand og Herandsvatnet Alt 1,2,3,4 Middels negativ Herand/ Herandsvatnet Liten-middels negativ Hardangerfjorden Liten negativ 8 Page 18

Driftsfasen Turområde sør for Herand og Herandsvatnet Herand/ Herandsvatnet Hardangerfjorden Alt0 Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Alt1 Middels negativ Middels -liten negativ Liten negativ-ubetydelig Alt 2 Middels negativ Middels -liten negativ Liten negativ-ubetydelig Alt 3 Middels negativ Middels -liten negativ Liten negativ-ubetydelig Alt 4 Middels negativ Middels -liten negativ Liten negativ-ubetydelig Samlet for de fire alternativene Samlet grad friluftsliv og turisme Alternativ 0 Ubetydelig/intet Alternativ 1 Liten-middels negativ Alternativ 2 Liten-middels negativ Alternativ 3 Liten-middels negativ Alternativ 4 Liten-middels negativ Rangering Utbyggingsalternativene rangeres som følger (det minst konfliktfylte øverst): 1. Alternativ 4 2. Alternativ 1 3. Alternativ 2 4. Alternativ 3 Forskjellene mellom de fire alternativene er små og framkommer ikke i graderingen. Endring av vannføring i Fodnastølsfossen for alternativ 1, 2 og 3 er avgjørende for at alternativ 4 rangeres som beste alternativ. 1.6 Kulturminner og kulturmiljø Influensområde Influesområdet omfatter det området som tiltaket kan virke inn på, fysisk og visuelt. Fysiske inngrep vil som regel begrense seg til planområdet. Visuelle virkninger vil avhenge av siktlinjer og topografi. Dette gjør at influensområdets avgrensning lokalt vil variere etter disse faktorene. I prinsippet er det området fra Fodnastølsvatnet langs Storelvi nedstrøms til Herandsvatnet som utgjør influensområdet. 9 Page 19

Generell kulturhistorie Den eldste bosetningen i disse indre fjordstrøkene på Vestlandet er hele 9000 år gamle. De eldste sporene er funnet i Sævarhelleren. Fra bronsealder kjenner vi helleristninger i Kalhagen på gården Bakke. Motivene er skip, dyr og en rekke menneskefigurer. Mennesker på helleristninger her i Vest-Norge er et heller sjeldent fenomen og ristningene med disse motivene er satt i sammenheng med at lokaliteten kan ha vært en kultplass i bronsealder. I tillegg til tidligere nevnte Sævarhelleren er seks andre hellere i Herand undersøkt. Disse viser spor etter bosetning fra eldre steinalder og helt fram til nyere tid. Mest framtredende er sporene etter bosetning i jernalder. I forbindelse med prosjektet ble det også tatt ut jordprøver andre steder i bygda. Disse viser spor etter forhistorisk åkerdrift flere steder både nede i bygda og i utkanten (pers. meddelelse Knut Andreas Bergsvik, UiB). Sammen med tidligere kunnskap om jordbruksbosetning i Herandsbygda, tilegnet gjennom løsfunn, fossile bosetningsspor og gravhauger samt et naust på gården Vik, viser jernalderfunnene i bygden at det har vært en større jordbruksbosetning i Herandsbygda. I middelalderen tilhørte Herand trolig Jondal skipreide. Gjennom middelalderen var de fleste gårdene klostereiendom. Vi kan se for oss at bygda hadde stabile gode vekstforhold gjennom hele middelalder, kun avbrutt av Svartedauden i andre halvpart av 1300-tallet. Noen hundre år seinere var det kommet folk igjen på de fleste brukene som var bosatt før Svartedauden. Seinere fulgte en omfattende bruksdeling. Mesteparten av denne økningen skjedde ved fjorden. I den øvre bygden, ved Herandsvatnet, var økningen mer beskjeden (Losnegård 2003). Herand var tradisjonelt en jordbruksbygd, men folkeøkningen gjorde det nødvendig å utvikle andre næringsveger da jordbruket ikke lenger kunne fø alle. Viktigste nye næringsveg ble båtbygging. For de fleste var båtbygging en attåtnæring til jordbruket men fra midten av 1800- tallet ble båtbygging hovednæring for flere av bygdefolket i Herand. Båtbyggingen foregikk helt fram til 2. verdenskrig. Behov for materiale til båtene medførte at det på et tidspunkt var tre sagbruk i drift i bygda. Fortsatt er et av disse bevart. Tveiti sag har stått på samme plassen siden 1700-tallet og var i kontinuerlig bruk fram til slutten av 1970-tallet. Sagen ble fredet som teknisk kulturminne og gjenåpnet i 1992 (Brekke 1993:384). På samme gård er det også bevart et kvernhus. Det ble opprettet eget elektrisitetsverk i Herand i 1914. Det ble oppført en dam ved utløpet av Herandsvatnet med rørgate ned til en kraftstasjon på 58 kw likestrøm på Langvoll. For å sikre vanntilgangen ble det også bygget en dam ved utløpet av Viddalsvatnet på fjellet. Første gatelys ble satt opp på dampskipskaien i 1922. Anlegget ble nedlagt i 1955 da Herand elektrisitetsverk gikk inn i Jondal kommunale elektrisitetsverk. I dette jordbrukssamfunnet har større områder vært utnyttet; både fjord, innmark og utmark. Fjellområdene har vært i bruk til støling. Hvor langt tilbake i tid stølstradisjonen går er usikkert, men fra andre områder vet vi at stølsdriften har aner tilbake til forhistorisk tid. Ved Fodnastølsvatnet lå to stølsgrender i nyere tid. Fodnastølen, som har gitt navn til vannet, lå på sørøstsiden av vannet og var sete for Bakke sin stølsdrift fra begynnelsen av 1800-tallet. Stølsvegen hit fulgte vestsiden av Storelvi fra bygda og opp. Galtasete lå på nordsiden av vannet. Stølsvegen hit fulgte vestsiden av Storelvi opp til dalplatået nedenfor Fodnastølsfossen. Her krysset brukerne elva over Galtasetebrui. Stølingen ved Fodnastølsvatnet foregikk fram til slutten av 1950-årene. Omkring 1810 ble det forsøkt satt ut 10 Page 20

tamrein på Folgefonnhalvøya. Folk i Mauranger, Jondal og Ullensvang hadde en flokk i fjellene fra Mauranger til Krossdalen. Alt i 1820 skal driften ha opphørt. Nytt forsøk ble gjort i 1930-årene. Den flokken som nå går i fjellene på sjølvstyr for å liva opp i fjelli skal være etterkommere etter dette siste utsettingsforsøket (Kolltveit 1954). Verdivurderinger Følgende kulturhistoriske lokaliteter er verdsatt i influensområdet: Kulturhistorisk lokalitet Kvalitet/beskrivelse Verdi Rundt Herandsvatnet Kulturlandskapet rundt Herandsvatnet har Middels-stor opplevelsesverdi knyttet til autentisitet og identitet. Det har kunnskapsverdi ved at det representerer en tradisjonell og ganske typisk vestlandsbygd og har et element av unikhet i at området fortsatt har et stort innslag av autentisitet. Fornminnene bidrar med alder og vitenskapsverdi. Samlet bidrar kulturminnene med tidsdybde og en viss variasjon. Herands tilknytning til landskapsparkprosjektet gir også en bruksverdi knyttet til miljø- og næringsverdi samt bruksressurser. Riksveg 550 Utne-Jondal Kulturminnet har opplevelsesverdi knyttet til det Stor verdi arkitektoniske (ingeniørkunst) og det autentiske. Det har kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi. Fåtallet endringer som er gjort på vegen gjør den autentisk og gir med det et element av sjeldenhet. Vegen har dessuten bruksverdi som bruksressurs og pedagogisk verdi. Buføreveger mellom Herand og Fodnastølsvatnet Vegene/stiene har opplevelsesverdi knyttet til identitet og kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi. De har dessuten bruksverdi med Liten verdi Stølsgrender ved Fodnastølsvatnet hensyn til at de fortsatt er i bruk til friluftsformål. Uansett tilstand på bygningene har stedet opplevelsesverdi knyttet til identitet. Grendene har dessuten kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi og som representant for en typisk regional utmarksvirksomhet. Middels Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner Vurdering av potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner gjøres på grunnlag av kjente funn i området og generell kunnskap om regionens forhistorie. De registrerte fornminnene i Herand er funnet i selve Herandsbygda på de eldste gårdene samt i hellere like ovenfor bygda. Det gjelder møddinger, graver og løsfunn. I tillegg er det registrert forhistoriske åkerspor på flere plasser nede i og like ovenfor bygda. Et siste moment som også tas med i vurderingen er resultater fra nylige arkeologiske registreringer i Hordaland som indikerer at forhistorisk bosetning også er vanlig å finne i ytterkant av dagens tun/innmark, ofte i overraskende skrånende terreng. Dette indikerer at det generelt er de lavestliggende delene av influensområdet som vurderes å ha potensial for funn (fra Herandsvatnet og opp til 11 Page 21

kraftstasjonen på Trå). Området ved inntaket og i en eventuell rørgate vurderes å ha lite funnpotensial, grunnet topografien og fordi det ikke tidligere er kjent funn i dette området. I følgende områder er det vurdert å være potensial for funn av ikke-kjente fornminner: Område Mulige funntyper Potensialegrad Kraftstasjonsområdet ved Bosetningsspor, gravanlegg, spor Middels Trå etter forhistoriske åkre, steinalder Ny veg fram til stasjonsområdet Bosetningsspor, gravanlegg, spor etter forhistoriske åkre, steinalder Middels-stort Riggområder Bosetningsspor, gravanlegg, spor Middels-stort etter forhistoriske åkre, steinalder Massedeponi Bosetningsspor, gravanlegg, spor Middels-stort etter forhistoriske åkre, steinalder Fodnastølsvatnet Marine kulturminner Lite Vi regner det som sannsynlig at Hordaland fylkeskommune ønsker å foreta faglige undersøkelser ihht kulturminnelovens 9 (oppfølgende undersøkelser) i disse områdene. Konsekvenser Anleggsfasen Riggområder og midlertidige veger er midlertidige anlegg som vurderes under anleggsfasen. Det er fire aktuelle riggområder, alle beliggende nede i bygda. Et riggområde på Trå vil bli liggende tett ved en lokalitet med forhistoriske åkerspor. Dette funnet indikerer dessuten at det er minst et middels potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i alle riggområdene. De midlertidige vegene vil ikke komme i konflikt med registrerte kulturminner. Det vurderes å være potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i vegtraséene nærmest. Alle gravearbeider eller tildekkinger av jordoverflater i forbindelse med anlegging av riggplasser samt deler av vegtraséene vil derfor kreve faglige undersøkelser ihht 9 i kulturminneloven. Vi kan ikke se at tiltak knyttet til anleggsfasen fysisk vil virke inn på kjente kulturminner eller kulturmiljø. Omfang: Tiltakene vurderes å ha ubetydelig virkning Konsekvens: Ubetydelig/liten negativ Driftsfasen Kulturminner og kulturmiljø blir i liten grad berørt av de fire alternativene. Alternativ 4 vil medføre at Galtasetebrui over Storelvi og deler av den gamle buførevegen blir demmet ned av vannspeilet som dannes ved anlegging av dam i Storelvi. Ut over dette er det først og fremst opplevelsesverdien av kulturlandskapet som kan bli berørt av utbyggingen av Storelvi. Dette er vurdert under tema landskap. Langs Herandsvatnet og opp til det planlagte kraftverket på Trå er det vurdert å være mellom middels til middels-stort potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Alle gravearbeider eller tildekkinger av jordoverflater i dette området vil derfor kreve faglige undersøkelser ihht 9 i kulturminneloven. 12 Page 22

Inngrep Verdier Omfang Konsekvensgrad Alternativ 0 Ingen Se alternativene under for beskrivelse av kulturhistoriske verdier Intet omfang Ubetydelig Inntak Ingen registrerte kulturminner. Lite potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Intet omfang Ubetydelig/liten negativ Alternativ 1 Vannveg Ingen registrerte kulturminner. Lite potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Intet omfang Ubetydelig/liten negativ Kraftstasjon Vegbygging Massetak og deponi (deponiområde 1) Ingen registrerte kulturminner. Middels potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Ingen registrerte kulturminner. Stort potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Ingen registrerte kulturminner, men like sør for deponiområdet er det registrert et løsfunn og åkerrester. Stort potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Alternativ 2 Inntak Ingen registrerte kulturminner. Lite potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Vannveg Ingen registrerte kulturminner. Lite potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Kraftstasjon Ingen registrerte kulturminner. Middels potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Vegbygging Ingen registrerte kulturminner. Stort potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Massetak og deponi (deponiområde 2) Ingen registrerte kulturminner. Lite potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Alternativ 3 Inntak Ingen registrerte kulturminner. Lite potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Vannveg Tunnell medfører ingen virkning på kulturminner og kulturmiljø. Kraftstasjon Ingen registrerte kulturminner. Middels potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Vegbygging Ingen registrerte kulturminner. Stort potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Massetak og deponi (deponiområde 1) Ingen registrerte kulturminner, men like sør for deponiområdet er det registrert et løsfunn og åkerrester. Stort potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Alternativ 4 Inntak Galtasetebrui og den gamle bufervegen blir neddemmet av inntaket i Storelvi Vannveg Kraftstasjon Vegbygging Ingen registrerte kulturminner. Lite potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Ingen registrerte kulturminner. Middels potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Ingen registrerte kulturminner. Stort potensial for funn av ikke-kjente fornminner. Intet omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Middels negativt omfang Intet omfang Intet omfang Intet omfang Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Middels-liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Massetak og deponi Ikke aktuelt Intet omfang Ubetydelig * Den samlede vurderingen av grad er en skjønnsmessig sammenstilling av ene tiltaket vil få for kulturminner og kulturmiljø. 13 Page 23

Samlet for de fire alternativene Samlet grad kulturminner og kulturmiljø Alternativ 0 Ubetydelig/intet Alternativ 1 Ubetydelig-liten negativ Alternativ 2 Ubetydelig-liten negativ Alternativ 3 Ubetydelig-liten negativ Alternativ 4 Liten-middels negativ Rangering Utbyggingsalternativene rangeres som følger (det minst konfliktfylte øverst): 1. Alternativ 1 2. Alternativ 2 3. Alternativ 3 4. Alternativ 4 Vi vil imidlertid presisere at forskjellene mellom de alternativ 1, 2 og 3 er marginale. Ettersom det på en del av massedeponiområdene er potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner rangeres alternativ 3 (hel tunnelløsning krever større arealer til massedeponering) som dårligere enn alternativ 2 (delvis tunnel medfører mindre behov for deponi) som er dårligere enn 1 (minimale massevolum som må deponeres). Denne rangeringen kan bli endret etter at undersøkelsesplikten ihht 9 i kulturminneloven er oppfylt. 1.7 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Landskap Det skilles mellom forutsatte og andre avbøtende tiltak. De forutsatte avbøtende tiltakene er tatt hensyn til ved vurdering av er. For andre avbøtende tiltak er det gjort en vurdering av hvordan dette vil endre graden dersom tiltakene blir gjennomført. Avbøtende tiltak i anleggsperioden I anleggsfasen er det avgjørende å unngå unødige terrengskader ved kjøring og transport. I arealbruksplanen som skal godkjennes av NVE i detaljplanfasen, er det derfor viktig å legge føringer for anleggsarbeidene, slik at disse foregår på en skånsom måte. Det må legges vekt på minimering av inngrep og gode betingelser for istandsetting og revegetering etter at anleggsperioden er over. Som en del av entreprenørkontrakten bør det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram. Dokumentet må sikre at entreprenøren innarbeider nødvendige miljøhensyn i sine løsninger og priser. Et miljøoppfølgingsprogram, som er et pålagt forutsatt avbøtende tiltak, bør slå fast prinsipper for sikring av vegetasjon/naturmark i utbyggingsperioden, tilpasning av infrastruktur til landskapet, revegetering, istandsetting og god miljømessig styring av byggeprosessen. Ved å etablere klare prinsipper for en landskapsbehandling tidlig i byggeprosessen, vil det kunne spares både tid og kostnader på oppfølging og fordyrende tiltak underveis samtidig som resultatet blir mer optimalt. 14 Page 24

Det prinsipielle grunnlaget for landskapsmessige vurderinger av vannkraftutbygging, må være det samme som for all annen utnytting av landskap og natur. Godtatt bruk av landskap må logisk føre til at landskapet preges av virksomheten. Anleggene bør få en arkitektur og et visuelt uttrykk som understreker deres funksjon i produksjonen av fornybar energi. Materialbruk og dimensjoner ved anleggene bør ha lokal forankring, men utformingen bør vise at anleggene er utformet i det 21. århundre. Portalbygg ved tunnelpåhugg, lukehus og dammer er særlige viktige elementer hvor det bør stilles krav til høy arkitektonisk kvalitet. Massedeponier og -uttak, anleggsveger, kanaler og kraftledninger er landskapsmessig mer problematiske anlegg, og strategien for disse inngrepene bør være å skjule anleggene mest mulig. For Herand kraftverk kan dette blant annet gjøres ved at transport og anleggsarbeid i størst mulig grad foregår med helikopter, for å redusere antall nye veger. Kraftstasjonen bør planlegges og utformes med tanke på tilpassing i landskapet. Det foreslås at materialer velges med tanke på miljøriktige valg og at utforming av bygg og landskapstilpasning gjøres sammen med arkitekt/landskapsarkitekt eller innspill fra slik fagkompetanse. Utforming av terskel i Fodnastølsfossen bør detaljeres med tanke på hvordan terskelen vil oppfattes i landskapet. Riktig valg av materialer og farger kan gjøre at inngrepet oppfattes mindre skjemmende. Disse tiltakene vil virke positivt på landskapet, men vil ikke utgjøre en så stor faktor at graden endres for noen av alternativene. Avbøtende tiltak i driftsfasen - minstevannføring Minstevannføringen er et forutsatt avbøtende tiltak som er tatt hensyn til i vurderingen av landskapsbildet. Vurderingene er gjort ut fra det omsøkte minstevannføringsregimet. For å redusere ene ytterligere foreslår vi følgende tiltak: - Økt vannføring i perioden 01.10-01.11 - Økt vannføring fra 0,39 til 0,45 i hele sommerhalvåret. Dette vil endre graden for landskap som følger: Landskapsrommet Fodnastølsfossen Opprinnelig grad Endret grad Alternativ 1-3 Stor negativ Middels negativ Landskapsrommet langs Storelvi Opprinnelig grad Endret grad Alternativ 1-2 Middels negativ Middels-liten negativ Alternativ 3 Middels-liten negativ Liten negativ Alternativ 4 Middels-stor negativ Middels negativ Friluftsliv Tiltakene som er omtalt under landskap vil også være aktuell for friluftsliv og turisme. I tillegg til disse anbefaler vi at tiltakshaver i anleggsfasen unngår anleggsarbeid i helger, ferieperioder og i jaktperioden på høsten. Vi oppfordrer videre til at sikkerheten til 15 Page 25

friluftsbrukere i området ivaretas i anleggsfasen og at det i minst mulig grad opprettes midlertidige barrierer som bryter de eksisterende bevegelsesmønstrene. Disse tiltakene vil kunne redusere den negative effekten i anleggsfasen, men ikke nødvendigvis av en slik grad at det endrer graderingen. 16 Page 26

Kulturminner og kulturmiljø Anleggsfasen Den gamle dammen på Trå og elveforsterkningene må tas hensyn til under anleggsvirksomheten, slik at disse ikke blir ødelagt eller skjemt av tiltaket. Driftsfasen Tiltakets er for kulturminner og kulturmiljø er relativt små, bortsett fra inntaket i utbyggingsalternativ 4. Dammen som er planlagt i dette alternativet vil legge Galtasetebrui og buførevegen der den krysser Storelvi, under vann. Det vurderes som uaktuelt å foreslå tiltak som virker avbøtende på dette. For oppfølgende undersøkelser vises det til egen vurdering av potensial for funn av ikkekjente automatisk fredete kulturminner. 17 Page 27

Page 28

2 Innledning 2.1 Innhold og avgrensning Konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Herand Kraft AS i forbindelse med planlegging av et vannkraftverk i Storelvi i Herand i Jondal kommune. Før en konsesjonssøknad om bygging av Herand kraftverk kan behandles av Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE), må den planlagte utbyggingens virkninger på natur, miljø og samfunn utredes jfr. forskrift om utredning fra 26.06.2009. Utredningen skal dekke de kravene NVE har satt for temaet i utredningsprogrammet for tiltaket, i brev datert 3. februar 2010. Fastsatt utredningsprogram for de aktuelle temaene er sitert under. Landskap Temaet må utgreiast med ein fagrapport for landskap som skildrar landskapsmessige kvalitetar i og rundt utbyggingstrekninga, Fodnastølsvatnet og kraftstasjonsområde med tilhøyrande influensområde. Hovudvekta skal leggast på landskapsrom/delområde lokalt (Herand landskapspark) som vil bli direkte berørt av utbygginga. Vidare skal utgreiinga omfatte aktuell del av Hardangerfjorden og turistveg Hardanger. Landskapselement/-trekk skal framstillast og verdivurderast etter gjeldande metodikk. Verknadene av inngrep må vurderast på bakgrunn av landskapsverdien. I områder med planlagde fysiske inngrep skal det leggast særleg vekt på løysingar/tilpassingar som tek omsyn til landskapet. Dette gjeld særleg vegar, dammar, bygningar (portalar), utløpskanal, deponi for tunnelmassar og kraftleidningar. Inngrep skal illustrerast med skisser/fotomontasjer og kartutsnitt i eigna målestokk. Landskapsvurderingane må samordnast med utgreiingane knytt til friluftsliv og kulturminne/- miljø. Det skal gjerast ei vurdering av landskapsmessige ar for framføring av kraftlinje/kabel til eksisterande nett, og ev oppgradering av eksisterande linje mot transformatorstasjon. Kraftlinje skal visualiserast ved hjelp av bilete frå representative stader i terrenget og kart og fotomontasjar for å få fram nær- og fjernverknader. Kulturmiljø og kulturminne Aktuelle område for fysiske inngrep skal undersøkjast med omsyn til automatisk freda og nyare tids kulturminne. Ev funn må skildrast og kartfestast enkeltvis eller som del av kulturminnemiljø. Ev. nye funn skal skildrast og merkast av på kart i samsvar med krav frå kulturminnestyresmakta. Utgreiinga skal også klarlegge om kulturminna indirekte vert påverka av tiltaket. 19 Page 29

Kulturlandskap og kulturminnemiljø skal skildrast og vurderast i høve til om dette blir endra som følgje av utbygginga eller tiltak knytt til tilkopling til eksisterande nett/oppgradering eksisterande nett. Utover å foreslå avbøtande tiltak skal utgreiinga vise korleis ein kan unngå konflikt med kulturminne/-miljø ved å tilpasse planane. Vidare må det klarleggast om det er trong for oppfølgjande undersøkingar for å kunne fastslå dei faktiske verknadene av tiltaka. Dette vil gjelde spesielt for ev funn knytt til Fodnastølsvatnet. Arbeidet med temaet skal gjerast i dialog med fylkeskommunen. Utgreiinga skal gje grunnlag for kulturminnestyresmakta til å ta stilling til om undersøkingsplikta etter 9 i kulturminnelova må oppfyllast før eit konsesjonsvedtak, eller om kravet kan stettast i etterkant og i samband med ev. godkjenning av detaljplanar. For kraftlinje/kabel skal undersøkingsplikta oppfyllast i etterkant av ev. konsesjonsvedtak. Utgreiinga må sjåast i samanheng med tema landskap og friluftsliv. Friluftsliv Alle former for friluftsliv og reiseliv i influensområdet og kvalitetane ved området skal utgreiast. For reiseliv skal det leggast spesiell vekt på Hardangerfjorden og Herand landskapspark. Utgreiinga må knytast til temaet landskap. Utover å kartlegge kvalitetane/verdiane som ligg i området i dag, må det vurderast om bruken av området til friluftsformål vil bli endra som følgje av tiltaket, og om det opnar for nye brukargrupper og nye turmål i fjellområdet. Sentrale og viktige område med innfallsportar for friluftsliv og jakt/fiske skal innteiknast på kart (fleirdagstur-, dagstur- og nærturområde). Jakt og fiske Det må utarbeidast ein omtale av korleis tiltaket (støy, arealbruk, endra opplevingsverdi i området, endra tilkomst m.m.) vil påverke dagens bruk (jakt, fiske, turgåing m.m). For kartlegging av eksisterande bruk kan omtalen bygge på kontakt med lokal viltforvaltning og grunneigarlag/jaktlag. Utgreiinga må samordnast med utgreiingane for landskap og kulturminne/-miljø. Rapporten dekker fagtemaene landskap, friluftsliv og turisme samt kulturminner/-miljø. Inkludert i friluftsliv er også jakt og fiske. Kapittel 3 beskriver felles metodikk som er brukt i vurderingene. Kapittel 4 beskriver de tekniske planene. I kapittel 5 følger en generell områdebeskrivelse. I utredningsprogrammet fra NVE heter det at landskap skal utredes med en fagrapport. For fagene kulturminner og kulturmiljø samt friluftsliv heter det at de skal utredes. I denne rapporten er disse tre temaene utredet på selvstendig grunnlag i egne kapitler. Kapitlene inneholder en beskrivelse av dagens situasjon med verdivurdering samt en vurdering av mulige er av tiltaket samt forslag til avbøtende tiltak. Utredningene vurderes å oppfylle kravene som er satt i utredningsprogrammet. 20 Page 30

2.2 Samordning mellom utredningene landskap, friluftsliv og kulturminner/-miljø Det er lagt stor vekt på å samordne vurderingene av de tre temaene. Vurderinger av synlighet og er av inngrep som er gjort i landskapsutredningen, er derfor lagt til grunn ved vurdering av inngrepenes omfang for friluftsliv og kulturminner. Slik unngås også egne vurderinger av landskapsvirkninger i friluftslivsutredningen og kulturminnevurderingen. Kulturminner er ofte attraksjoner eller opplevelseskvaliteter som er mål for en fottur. Vurderinger av tiltakets virkninger for kulturminnene eller kulturlandskapet er derfor viktige grunnlag for friluftslivsutredningen. 21 Page 31

3 Metode og datagrunnlag 3.1 Avgrensing av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet, eller influensområdet, for denne rapporten omfatter området som blir direkte berørt av planene for Herand kraftverk, og det området hvor det forventes at området visuelt blir påvirket av inngrepene i vesentlig grad. Avgrensningen av undersøkelsesområdet kan variere mellom de ulike fagtemaene og er derfor omtalt for hvert fagtema. 3.2 Datagrunnlag Rapporten bygger på informasjon fra Herand Kraft AS og Sweco AS om planlegging av nytt kraftverk. Beskrivelsen av friluftsliv, landskap, kulturminner og kulturmiljø er gjort med utgangspunkt i befaring i løpet av tidsrommet 2007-2009, studier av kart og fotos og tilgjengelige utredninger, rapporter og arkiver. Regional og lokal kulturminnekompetanse er konsultert. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. 3.3 Metodikk Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for utredningen (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: statusbeskrivelse verdisetting vurdering av tiltakets omfang vurdering av grad Statusbeskrivelse og verdisetting For tema landskap, er det utarbeidet en beskrivelse av landskapet hvor hovedvekten er lagt på de visuelle kvalitetene. Landskapet i planområdet er delt inn i områder med enhetlig karakter. For de ulike delområdene er landskapets verdi beskrevet i tråd med metoden romlig landskapskartlegging, også kjent som NIJOS-metoden (Puschmann 2005). Ulike landskapskomponenter som landskapets hovedform, geologisk innredning, vegetasjon, vann og vassdrag, jordbruksmark, bosetning og tekniske anlegg er vurdert for hvert område. Samspillet mellom disse landskapskomponentene danner de enkelte områdenes landskapskarakter. For de ulike delområdene er landskapets opplevelsesverdi vurdert etter en skala med tre kategorier: liten og middels og stor, etter kriterier som beskrevet i Elgersma (2000). Kriteriene for verdivurdering av landskapet er gjengitt som vedlegg bakerst i rapporten (vedlegg 1). For tema kulturminner og kulturmiljø er det lagt vekt på en beskrivelse av områdets kulturhistoriske utvikling. Kulturminner og kulturmiljø i undersøkelsesområdet med særlig kulturhistorisk verdi (verneverdi) er verdivurdert. Disse er kategorisert iht. registreringskategorier presentert i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Verneverdien til en kulturhistorisk lokalitet er en samlet vurdering av lokalitetens kvaliteter, grunngitt med 22 Page 32

utgangspunkt i Riksantikvarens veiledere (2001, 2003) samt kriteria for verdisetting i håndbok 140 (se vedleggene 1). I likhet med vurderingen av landskapets delområder blir også de kulturhistoriske lokalitetene vurdert etter en tredelt skala: liten middels stor. I vurderingen vil høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan derimot gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem. Det er viktig å presisere at verdivurderingene i fagrapporten er skjønnsmessige vurderinger utført av fagutrederne, basert på undersøkelser i arkiv og litteratur, befaringer og informasjon fra lokalbefolkning og regionale vernemyndigheter. I verdivurderingen av kulturminner og kulturmiljø er det tatt hensyn til Hordaland fylkeskommunes planer, vernekriterier og satsingsområder. Vi har vært i dialog med saksbehandler i fylkeskommunen i arbeidet med utredningen. Friluftsliv og turisme Friluftsliv er definert som opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Stortingsmelding nr. 71,1972-73). Opplevelsen er det sentrale for friluftsutøverne. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. For å forstå hvilken funksjon (og verdi) et friluftsområde har, er det viktig å være oppmerksom på den større rammen opplevelsen foregår innenfor, slik som landskapskvaliteter, kulturminner, plante- og dyreliv m.m. Som friluftslivsaktiviteter regnes: Nærmiljøaktiviteter: Lek og opphold i grønne områder i nærmiljøet. Vannaktiviteter: Bading/soling, padleturer/roturer/seiling/andre båtturer. Høstingsaktiviteter: Småviltjakt, storviltjakt, fiske etter laks-, sjøørret eller sjørøye, annet fiske i ferskvann, annet fiske i saltvann, bær- og sopplukking. Turer til fots: Kortere spaserturer og flere dagers fotturer. Skiturer: Kortere turer og flere dagers skiturer. Spenningsaktiviteter: Rafting, elvepadling, klatring, dykking o.a. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter regnes med som friluftsliv dersom de foregår i naturomgivelser, f.eks. sykling, løpe-/joggeturer, treningsturer på ski, ridning og (tur)orientering. Motoriserte aktiviteter defineres ikke som friluftsliv, med unntak for aktiviteter som kan bli utøvd i tilknytning til motoriserte aktiviteter og som foregår i naturomgivelser, som f.eks. bading/fiske i forbindelse med motoriserte båtturer. Klassifisering av områdetype og metode for verdisetting av området for friluftsliv følger Direktoratet for naturforvaltnings (DNs) håndbok 25-2004 Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder. I metoden er det lagt til grunn syv aspekter med hovedvekt på de to første: Bruksfrekvensen av området. Om det finnes regionale/nasjonale brukere. Om området har spesielle natur-, kulturhistoriske eller landskapsmessige opplevelseskvaliteter. Om området har en spesiell symbolverdi. Om området har en spesiell funksjon for friluftsliv. Om området er spesielt godt egnet til en eller flere enkeltaktiviteter. Om området er tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper. 23 Page 33

Vurdering av et områdes verdi tar utgangspunkt i hvilken betydning området har for ulike brukere av områdene. Det anvendes en tredelt skala (liten, middels og stor verdi). Alle områder som blir berørt av tiltaket skal gis verdi: Stor verdi. Friluftsområder som er viktige i nasjonal eller regional sammenheng/ har nasjonal eller regional interesse. Middels verdi. Friluftsområder som er viktige innenfor kommunen. Liten verdi. Friluftsområder med lokal verdi som er viktige i delområder innenfor kommunen. I vedlegg 1 er verdisettingskriterier for friluftsliv gjengitt. For tema turisme, foreligger det ikke en spesifikk metodikk. I denne rapporten har vi tilpasset metodikk for friluftsliv for å verdsette og vurdere tema turisme. Temaet er, som friluftsliv, bygget på betydningen av opplevelse og vi vurderer det derfor som mulig å klassifisere turisme etter de samme aspektene som ved klassifisering og verdivurdering av friluftsliv (se over). Metodikk for vurdering av tiltakets omfang Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for de verdsatte lokalitetene for tema landskap, friluftsliv og turisme samt kulturminne/-miljø. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang er vurdert i vedlegg 2. I vurderingene av grad er tiltaket sammenlignet med det såkalte 0-alternativet, som representerer en forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. Fastsetting av grad Konsekvensene av tiltaket bestemmes ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv til meget stor negativ. Prinsippet for sammenstilling av grad er vist i figur 2.1: 24 Page 34

Figur 3-1 Illustrasjon av metode for bestemmelse av grad. Konsekvensen er en avveining av verdi for fagfeltet og tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning. 25 Page 35

4 Tekniske planer 4.1 Generelt Storelvi ligger i Herand, Jondal kommune i Hordaland og er navnet på elvestrekningen mellom utløpet av Fodnastølsvatnet og utløp i Herandsvatnet. Storelvi renner så ned i Herandsvatnet og munner til slutt ut i Hardangerfjorden ved Herand. Storelvi har fra naturens side et nedbørfelt på 54,4 km² og en midlere vannføring på 5,1 m 3 /s. Hovedstrengen i Storelvi renner ca. 10 km fra vannskillet (mot Sørfjorden) via Tostølsvatnet, Vidalsvatnet, Fodnastølsvatnet og Herandsvatnet til Hardangerfjorden ved Herand. Det omsøkte tiltaket i denne konsesjonssøknaden benytter seg av fallet og vannet i Storelvi mellom Fodnastølsvatnet, kote 560, og kote 90. De øvre delene av vassdraget, fra Kvanngrøvatnet, ble i 1972 overført til og utnyttet i de nærliggende kraftverkene Jukla og Mauranger. Se figur 4.1. Eksisterende overføring, 12,1 km², tilsvarer ca. 21 % av det totale nedbørfeltet og 1,4 m 3 /s eller ca. 27 % av årlig avløp. Det planlagte inntaket ligger i Fodnastølsvatnet på kote 560. Det foreligger fire alternative utbyggingsalternativer. Alternativ 0 innebærer ingen endringer i forhold til dagens situasjon i vassdraget. 26 Figur 4-1 Kartet viser nedbørfeltet og berørt område av planlagt kraftverk Page 36

Figur 4-2 Kartet viser de fire utbyggingsalternativene. Alternativ 1-3 har inntak i Fodnastølsvatnet (kote 560). Alternativ 4 har inntak i Storelvi (ca kote 527). For alle alternativene er det planlagt kraftstasjon på Trå (kote 90). 27 Page 37

4.2 Alternativ 1 Alternativ 1 vil utnytte fallet mellom Fodnastølsvatnet og Storelvi ved Trå, totalt 470 m brutto fall. Kraftverket vil utnytte Fodnastølsvatnet innenfor den naturlige vannstandsvariasjonen. Vannvegen, totalt 2900 m, vil i hovedsak bestå av nedgravde rør, men med en kort tunnelstrekning ved inntaket. Vannvegen vil krysse Storelvi via en rørbru (det vil si at røret bærer seg selv i et luftspenn over elva). Kraftstasjonen og utløp forutsettes lagt der Storelvi flater ut ved Trå, ca.150 m øst for riksveg 550. Reguleringer Herand kraftverk vil nytte Fodnastølsvatnet som inntaksdam innenfor naturlige vannstandsgrenser; 0,84 m mellom kote 560,66 og kote 559,82. Med en høyeste regulert vannstand (HRV) på kote 560,4 og en laveste regulert vannstand (LRV) på kote 560,1 vil normal vannstandsvariasjon etter utbygging være 0,3 m. Inkludert flomsituasjoner vil vannstanden i hovedsak derfor ligge innenfor naturlig vannstandsvariasjon. Dagens normalvannstand, vannstand ved median vannføring, er kote 560,06. Da Fodnastølsvatnet har grunne partier, er hevingen på 0,34 m i forhold til median vannstand før utbygging gunstig for båttrafikken. I tillegg blir arrangement for vannslipping enklere enn uten en heving. Inntak Inntaket med bjelkestengsel, varegrind, inntaksluke (samt mulig lukehus) og lufterør etableres ved Fodnastølsvatnet ca. 200 m nordøst for utløpet av vatnet. Noe rensk/sprenging i og foran inntaket må påregnes ved etableringen. Vannveg Fra inntaket i Fodnastølsvatnet planlegges vannvegen som rør i tunnel de første ca 200 m. Rørbruddsventil installeres. Tunnelen forutsettes med minstetverrsnitt; 12 16 m². Tunnelen vil munne ut på kote ca. 555. Fra utløpet av tunnelen og til kraftstasjonen planlegges vannvegen som nedgravd rør, men med en rørbru over Storelvi. Rørtraséen går igjennom løsmassedekke med innslag av fjell, bortsett fra de siste ca. 250 m før kraftstasjonen, der traséen går i innmark, går traséen i myr- og skogsterreng. Noe sprenging må påregnes. Et belte med bredde på 20 meter langs rørtraséen vil berøres. Det forutsettes at torv og vegetasjon tas vare på og gjenbrukes ved gjenfylling og arrondering av traséen. Endelig layout på vannvegen bestemmes ved detaljplanleggingen. For eksempel kan det, avhengig av fjellkvaliteten, være aktuelt å ha frispeilstrømning i tunnelen og ikke rør. Minstevannføring Forutsatt vannslipping er som følger: 1.5-30.6 og 16.8-30.9: 0,39 m 3 /s; dvs. Q 95 sommer 1.7-15.8: 0,45 m 3 /s 1.10-30.4: 0,22 m 3 /s; dvs. Q 95 vinter 28 Page 38

Kraftstasjon Herand kraftstasjon planlegges bygget i dagen ca. 100 m øst for riksvegbrua over Storelvi. Det forutsettes installert ett vertikalt, flerstrålers Peltonaggregat med turbinsenter på kote 90. Med en maksimal slukeevne på 6,3 m³/s (225 % av midlere vannføring) og brutto fallhøyde på 470 m blir ytelsen 25 MW. Minste slukeevne blir 0,3 m³/s. Kraftstasjonen vil få en grunnflate på 100-120 m². Det etableres parkeringsplass ved kraftstasjonen. Støydempende tiltak forutsettes. Herand Vannverk vil også få tilstrekkelig areal i kraftstasjon, for installering og drift av vannrenseanlegg. Vegbygging Hovedatkomsten til kraftstasjonen vil bli via riksveg 550 frem til brua over Storelvi ved Trå. Det er i dag flere traktorveger og gamle vegtraséer som kan og vil bli benyttet i anleggsperioden. Veg 1 går på vestsiden til Kalvafossen (1A). Veg 2 går på østsiden nesten til Remane (2B). Veg 3 går nesten til Galtesete bru (3B). De siste 200 m av denne vegen er ikke ferdigbygget ennå, men vil stå ferdig i løpet av 2010. I tillegg er det traktorveg frem til planlagt kraftstasjon. Rørtraséen blir benyttet til midlertidig atkomst i byggeperioden. På enkelte vanskelige, lokale partier kan det være aktuelt med enkelte midlertidige sløyfer utenom rørtraséen (vil bli behandlet detaljert i neste fase). Transport av vannkraftmaskiner, generatorer og transformatorer til kraftverket vil kunne kreve midlertidige forsterkninger, utvidelser på veger og vegbruer også utenfor tiltaksområdet. Det vil bli benyttet duk under midlertidig veg på utsatte, sårbare steder. Helikopter vil bli brukt i nødvendig utstrekning for å skåne miljøet. Til sammen vil 75 m traktorveg oppgraderes til permanent bilveg, ca. 1,5 km traktorveg oppgraderes (grusing, enkel forsterkning) og ca. 0,5 km anlegges som midlertidig veg. 29 Page 39

Figur 4-3 Nødvendig vegutbygging i alternativ 1. Nettilknytning Herand kraftverk er planlagt tilknyttet eksisterende 22 kv linje som går fra Herand til Eidesfossen transformatorstasjon. Kraftverket er planlagt tilknyttet med 500 m lang jordkabel langs atkomstvegen til kraftstasjonen. Det er planlagt å benytte jordkabel 2 x TSLF 3 x 1 x 240 mm 2 som legges i grøft langs rv 550. Jondal Energi KF (JE) er områdekonsesjonær i området. Det er innledet samtaler med JE om tilknytningen av Herand kraftverk. Fra tilknytningspunkt mot eksisterende 22 kv linje er det ca. 10 km til Eidesfossen transformatorstasjon. Eksisterende 22 kv linje består av FeAl 95, og har ikke kapasitet til å overføre all produksjon fra Herand kraftverk. Linjen må derfor oppgraderes til Al 595. Det er planlagt å benytte eksisterende masterekke. Statnett eier 300/66 kv transformator i Mauranger, 66 kv linje fra Eidesfossen til Jukla / Mauranger, samt 66/22 kv transformator i Eidesfossen. Dette planlegges oppgradert om 3-4 år som følge av stor kraftverksutbygging i området. Herand kraftverk er tatt med i dimensjoneringen av disse oppgraderingene. 30 Page 40

Figur 4-4 Jordkabelen vil gå i en grøft langs vegen.. Massetak og deponi Det vil være noe behov for løsmasser ved gjenfylling av rørgrøfta. For å redusere behovet for tilkjørte masser vil lokale grøftemasser nyttes, både knuste (i gravemaskinskuffa) og ubehandlete masser. Tilkjørte tilleggsmasser vil bli tatt fra lokale massetak. Fra tunneldrivingen vil det bli ca. 5.000 m³ utkjørte masser. Disse vil i hovedsak bli brukt i rørtraséen eller til vegbygging. Eventuelle overskuddsmasser legges i deponi tilpasset landskapet. Se figur 4-5. 31 Page 41

Figur 4-5 Kart med aktuelle deponi- og riggområder. Lokalitet nr. 1: Innmark. Matjord flås av innmarka, stein fylles og matjord tilbakeføres. Lokalitet nr. 2: Som for alt. 1 Lokalitet nr. 3: Dypt dalsøkk med bekk som kan bli nytt jordbruksland. Er i dag mest dekket av skog/kratt. Lokalitet nr. 4: Skogsmark. Godt egnet sted for senere uttak av masser. Godt skjult fra bygda. Lokalitet nr. 5: Dypt dalsøkk. Plantet gran, godt synlig i landskapet, men ikke synlig fra bygda. Lite ferdsel. Lokalitet nr. 6: Delvis dyrka mark/skog. Jord fjernes, terrenget heves med stein og jord tilbakeføres. Lokalitet nr. 7: God egnet sted for senere uttak av masser. Godt skjult fra bygda. Lokalitet nr. 1/6 ønskes primært benyttet. Endringer kan komme i detaljplanfasen etter grundigere undersøkelser. 32 Page 42

Rigg Aktuelle riggområder er vist i vedlegg. Riggområdene vil være midlertidige. Omfanget er usikkert da en ikke vet om lokal eller sentral entreprenør benyttes og da lagringsbehovet for rør bestemmes av antall båtlass med rør. Se figur 4-4. Maks anslag: brakke- og verkstedsrigg (plassering A og/eller B): 1,5 da, rørlager 4 da. 4.3 Alternativ 2 Alternativ 2 vil, som i alternativ 1, utnytte fallet mellom Fodnastølsvatnet og Storelvi ved Trå, totalt 470 m brutto fall. Forskjellen fra alternativ 1 består i at vannvegen vil få en vesentlig større andel med tunnel. Vannvegen, totalt 2730 m, vil i bestå av tunnel på øvre partier og nedgravde rør på de nedre partiene. Vannvegen vil krysse Storelvi via en rørbru. Inntak Som i alternativ 1, men flyttes 300 m nordøstover. Vannveg Fra inntaket i Fodnastølsvatnet planlegges vannvegen som tunnel og rør i tunnel de første ca 1130 m. Rørbruddsventil installeres ved overgangen tunnel og rør i tunnel. Tunnelen forutsettes med minstetverrsnitt; 12 16 m². Tunnelen vil munne ut på kote ca. 420. Fra utløpet av tunnelen og til kraftstasjonen planlegges vannvegen som nedgravd rør, men med en rørbru over Storelvi. Rørtraséen går igjennom løsmassedekke med innslag av fjell. Bortsett fra de siste ca. 250 m før kraftstasjonen, der traséen går i innmark, går traséen i skogsterreng. Noe sprenging må påregnes. Et belte med bredde på 20 meter langs rørtraséen vil berøres. Det forutsettes at torv og vegetasjon tas vare på og gjenbrukes ved gjenfylling og arrondering av traséen. Endelig layout på vannvegen bestemmes ved detaljplanleggingen. Minstevannføring Forutsatt vannslipping er som følger: 1.5-30.6 og 16.8-30.9: 0,39 m 3 /s; dvs. Q 95 sommer 1.7-15.8: 0,45 m 3 /s 1.10-30.4: 0,22 m 3 /s; dvs. Q 95 vinter Kraftstasjon Som i alternativ 1. Vegbygging 33 Page 43

I hovedsak som alternativ 1, i tillegg forlenges eksisterende veg på nordøstsiden fram til Remane med 0,3 km traktorveg. Til sammen vil 75 m traktorveg oppgraderes til permanent bilveg, ca 1,5 km traktorveg oppgraderes (grusing, enkel forsterkning), ca 0,3 km traktorveg bygges og ca 0,3 km anlegges som midlertidig veg. Se figur 4-5. Figur 4-6 Kartet viser nødvendig vegutbygging i alternativ 2. Nettilknytning og innpassing eksisterende nett Som i alternativ 1. Massetak og deponi Fra tunneldrivingen vil det bli ca. 30.000 m 3 overskuddsmasser som for det meste vil bli brukt i rørtraséen eller til vegbygging. Eventuelle overskuddsmasser legges i deponi tilpasset landskapet. Lokalitet 1 ønskes primært benyttet på grunn av nærhet til påhugget. Rigg Som i alternativ 1. 34 Page 44

4.4 Alternativ 3 Alternativ 3 vil, som i alternativ 1 og 2, utnytte fallet mellom Fodnastølsvatnet og Storelvi ved Trå, totalt 470 m brutto fall. Forskjellen fra alternativ 1 og 2 består i at vannvegen i sin helhet vil gå i fjell. Vannvegen, totalt 2850 m, vil i bestå av boret sjakt øverst, tunnel og rør i tunnel nærmest stasjonen. Stasjonen legges i dagen som i alternativ 1, men på andre siden av Storelvi. Alternativt legges kraftstasjonen i fjell. Atkomst til kraftstasjonen blir ny veg på nordsiden av Storelvi, til sammen ca. 200 m. Alternativt benyttes veg som i alternativ 1 og 2 men med tillegg av bru. Inntak Utformingen blir som i alternativ 2. Vannveg Fra inntaket i Fodnasetvatnet planlegges vannvegen som boret sjakt, tunnel og rør i tunnel. Rørbruddsventil installeres ved overgangen tunnel og rør i tunnel. Tunnelen forutsettes med minstetverrsnitt; ca. 16 m². Tunnelen vil munne ut på kote ca 85. Endelig layout på vannvegen bestemmes ved detaljplanleggingen. Minstevannføring Forutsatt vannslipping er som følger: 1.5-30.6 og 16.8-30.9: 0,39 m 3 /s; dvs. Q 95 sommer 1.7-15.8: 0,45 m 3 /s 1.10-30.4: 0,22 m 3 /s; dvs. Q 95 vinter Kraftstasjon Kraftstasjonen legges i dagen ved Storelvi som i alternativ 1 og 2, men på motsatt side av elva. Vegbygging Til sammen vil 75 meter traktorveg oppgraderes til permanent bilveg i tillegg til at det bygges bru over Storelvi. 35 Page 45

Figur 4-7 Kartet viser nødvendig vegutbygging i alternativ 3. Nettilknytning og innpassing eksisterende nett Som i alternativ 1. Massetak og deponi Fra tunneldrivingen vil det bli ca. 80.000 m 3. Tunnelmassen plasseres i deponi på egnet sted nær påhugget. Deler av deponiet anlegges slik at masser kan tas ut over tid. Overskuddsmassene vil i hovedsak bli brukt til arrondering/forbedring av jordbruksareal. Lokalitet 1 og 3 er ønsket til permanent deponering og lokalitet 4 til midlertidig lagring. Rigg Som i alternativ 1. 4.5 Alternativ 4 Alternativet vil utnytte et fall i Storelvi mellom kote 527 (nedtrøms foss og gangbru) og kote 90, totalt 437 m brutto fall. Fodnastølsvatnet blir uberørt, men kraftverket vil dra nytte av vannets selvregulerende evne. 36 Page 46

Vannvegen vil bestå av nedgravd rør, 2600 m. Traséen vil i stor grad være identisk med alternativ 1. Kraftstasjonen og utløp forutsettes lagt som i alternativ 1 og 2. Inntak Sperredam og inntak bygges monolittisk rett nedstrøms eksisterende bru over elva. Utformingen av selve inntaket blir som i de andre alternativene. Sperredammen vil bli bygget i betong og blir 5 m høy (i forhold til dagens overflate) og 25 m lang. Det forutsettes at det blir gangbane over dammen til erstatning for Galtesetebrui som må flyttes på grunn av vannspeilet som dannes oppstrøms dammen. Vannveg Fra inntaket i Storelvi planlegges vannvegen som nedgravd rør. Traséen vil rett nedstrøms inntaket bøye av mot og følge samme trasé som i alternativ 1 (inkl. rørbru). Rørtraséen går igjennom løsmassedekke med innslag av fjell. Bortsett fra de siste ca.250 m før kraftstasjonen, der traséen går i innmark, går traséen i myr- og skogsterreng. Noe sprenging må påregnes. Et belte med bredde på 20 meter langs rørtraséen vil berøres. Det forutsettes at torv og vegetasjon tas vare på og gjenbrukes ved gjenfylling og arrondering av traséen. Endelig layout på vannvegen bestemmes ved detaljplanleggingen. Minstevannføring Forutsatt vannslipping er som følger: 1.5-30.6 og 16.8-30.9: 0,39 m 3 /s; dvs. Q 95 sommer 1.10-30.4: 0,22 m 3 /s; dvs. Q 95 vinter Kraftstasjon Kraftstasjonen legges i dagen ved Storelvi som i alternativ 1 og 2. Slukeevnen blir den samme som i alternativ 1-3, men på grunn av lavere fallhøyde reduseres ytelsen til 23,7 MW. Herand Vannverk vil også få tilstrekkelig areal i kraftstasjon, for installering og drift av vannrenseanlegg. Vegbygging I hovedsak er vegene planlagt som i alternativ 1. Til sammen vil 75 m traktorveg oppgraderes til permanent bilveg, ca. 0,3 m ny permanent traktorveg bygges til inntak, ca. 1,5 km traktorveg oppgraderes (grusing, enkel forsterkning) og ca. 0,5 km anlegges som midlertidig veg. 37 Page 47

Figur 4-8 Kartet viser nødvendig vegutbygging i alternativ 4. Nettilknytning og innpassing i eksisterende nett Som i alternativ 1. Massetak og deponi Det vil være behov for løsmasser ved gjenfylling av rørgrøften. Lokalitet 6/1 ønskes primært benyttet. Rigg Som alternativ 1. 38 Page 48

5 Områdebeskrivelse 5.1 Overordnet områdebeskrivelse NIJOS (Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging) har delt landet inn i 45 landskapsregioner med 444 underregioner (Puschmann 2005). Etter denne inndelingen ligger utredningsområdet innenfor landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet, underregion 23.3 Samlafjordbygdene. Regionen beskrives på følgende måte (Puschmann 2005): Regionen dekker det mest storslagne av Norges fjordlandskaper...her skjærer fjordene seg lenger inn i landet enn noe annet sted, og fjellene reiser seg som en blågrønn vegg over fjordspeilet.... Fjordene, i likhet med fjordsjøen, er i grove trekk trauformet. Denne trauformen er regionens mest samlende landskapskomponent, uavhengig om de former fjordeller dallandskaper. Den landskapsmessige møbleringen av trauene er det som gjør mange av regionens dal- og fjorder til storslagne landskap. Her finns nemlig høyfjell med ofte snødekte topper i syningom, strie elver og lange fosseslør, skogkledte dal- og fjordsider med vekslinger fra varmekjær lauvskog til karrige furuskoger. Til tross for storslagne naturlandskap er det likevel kulturpåvirkningen som vekker internasjonal oppmerksomhet. Først og fremst ved at de er bosatt. Området faller inn under landskapstype LT 23 T1 01 Ytre Samlafjorden. Figur 5-1: Utsnitt fra NIJOS sitt kart over landskapsregioner i Hordaland. Undersøkelsesområdet er vist med rød firkant. Grønn farge:23, indre bygder på Vestlandet. 39 Page 49

Figur 5-2 Herand sett fra Øystese. Bygda Herand ligger der pilen peker, på andre siden av fjorden. Planområdet ligger omtrent på venstre side av pilens arm opp mot det snøkledde fjellet. 40 Page 50

5.2 Offentlige planer og tiltak for berørte områder Offentlige planer og vernestatus Det foreligger ingen kommunale eller andre planer som kommer i konflikt med kraftverksutbyggingen. Dette ble avklart i møte med Jondal kommune den 7. september 2007. Hordaland fylkeskommune vedtok i 2009 en fylkesdelplan for småkraftverk (http://www.hordaland.no/hordaland-fylkeskommune/naring/regionalt-utviklingsprogram- RUP/Prioriterte-naringar/Energi/Fylkesdelplan-for-sma-vasskraftverk/). I denne planen er det aktuelle undersøkelsesområdet vurdert med tanke på landskap og friluftsinteresser. I fylkesdelplanen er undersøkelsesområdet verdsatt med stor verdi som del av fjordlandskapet i Ytre Samlafjorden. Området er ikke vurdert å være del av det sårbare høyfjellsområdet. Fjellpartiene rundt Fodnastølsvatnet er gitt middels verdi. Det finnes ikke inngrepsfri (INON) natur innenfor området. Friluftsområdene i undersøkelsesområdet er gitt noe verdi. Regionale friluftsområde (hentet fra Hordaland fylkeskommune, fylkesdelplan for småkraftverk) Inngrepsfrie naturområde (hentet fra Hordaland fylkeskommune, fylkesdelplan for småkraftverk) 41 Page 51

Verdsetting av fjordlandskapet (hentet fra Hordaland fylkeskommune, fylkesdelplan for småkraftverk) Verdsetting av høyfjellsområder (hentet fra Hordaland fylkeskommune, fylkesdelplan for småkraftverk) Herand landskapspark I 2006 startet prosjektet Landskapsparker i Hordaland. Syv bygder i Hordaland ble valgt ut som pilotområder. Et viktig kriterium var at det var aktivt landbruk i bygden og at de allerede hadde vært involvert i landskaps- eller næringsutviklingsarbeid. Prosjektet skal samle folk til idedugnad om ny nærings- og bygdeutvikling. I tråd med dette søkte bygdefolket i Herand om midler til å opprette et pilotprosjekt for Herand landskapspark i et landsomfattende prosjekt i regi av Riksantikvaren. Under arbeidet med kulturpilotsøknaden ble følgende visjon for Herand formulert: Herand skal bli eit opplevingssenter knytt til primærnæringane. 42 Page 52