STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 25.10.2012 18.00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. Kl. 18.00 orientering v/jon Sylte: Sommerjobb for ungdom; erfaringer og muligheter. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 57/12 ØKONOMI OG AKTIVITETSRAPPORT PER 31.08.2012 Sak 58/12 Sak 59/12 Sak 60/12 Sak 61/12 Sak 62/12 Sak 63/12 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER 31.08.2012 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR. 31.08.2012 ORGANISATORISK TILKNYTNING AV INTERKOMMUNAL SAMHANDLINGS- OG UTVIKLINGSENHET I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL. PLANLEGGING AV NYTT LEGESENTER I GAUSDAL. TILSKUDD TIL BYGGING AV VEGEN LISETRA - GEITROBEKKSLETTA SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV SUPPLERINGSVALG - GUNN AINA SØNSTEBY Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 45 92, e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, 17.10.2012 Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

Gausdal kommune 2 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 12/1325 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 71/12 Formannskapet 16.10.2012 57/12 Kommunestyret 25.10.2012 Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI OG AKTIVITETSRAPPORT PER 31.08.2012 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport per 31.08.2012 SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten per 31.08.2012 tas til etterretning. Videre foreslås det å foreta budsjettendringer knyttet til investeringer og kraftinntektene. SAKSOPPLYSNINGER/VURDERING: I tillegg til det som er inntatt i selve tertialrapporten er det noen forhold som omtales særskilt. Spesialundervisning. Fra høsten 2012 ble det en sterk økning i antall barn som trenger 1:1 oppfølging fra enten lærer eller assistent. Dette innebærer isolert sett et økt utgiftsbehov på årsbasis på godt og vel 3 mill. kr. For inneværende år ser det ut til å kunne være mulig å få dette til ved å gjøre omdisponeringer innenfor dagens ramme på planområde 3 Skole. For budsjett 2013 vil rådmannen fremme behov om mer midler. Tilskudd til Oppland fylkeskommune ferdigstillelse gangveg Linflåa. Det har vært uttrykt et ønske fra politisk og administrativt hold i Gausdal i forhold til at det skulle bli en sammenhengende gangveg/fortau fra Linflåkrysset og nordover til busslommen. Oppland fylkeskommune hadde ikke avsatt tilstrekkelig med midler og scenariet var at det ville være et opphold mellom avsluttet gangveg/fortau og busslommen. Dette var ikke en ønsket løsning verken praktisk eller visuelt. For å avhjelpe dette er det signalisert at Gausdal kommune vil bidra med finansiering for å få dette til. Ettersom dette ikke er en kommunal veg må et slikt tilskudd utgiftsføres i driftsregnskapet og finansieres med driftsmidler. Ettersom renteutgiftene blir lavere enn budsjettert, foreslås det å omdisponere 150.000 kr fra renteutgifter til tilskudd Oppland fylke. Behov for endringer i investeringsbudsjettet 1.Avviklingsoppgjør Gausdal A-Senter as. Gausdal kommune sin del av avviklingsoppgjøret på 51 % utgjør 394.077,- kr. Dette må inntektsføres i investeringsregnskapet. Det foreslås at avviklingsoppgjøret avsettes til kommunens kapitalfond. Side 2 av 19

Sak 57/12 2.Nødstrømsaggregat ved sykehjemmene I forbindelse med gjennomføring av anbudskonkurranse på anskaffelse av nødstrømsaggregat viste det seg at det beste tilbudet overskrider opprinnelig ramme med ca. kr. 140 000.-. I tillegg ble det valgt å øke størrelse på aggregatene for å ha en bedre backup enn først planlagt. Ved strømbrudd vil byggene nå fungere bortimot som normalt selv om vinteren ved lave temperaturer. Denne økningen medfører en ekstrakostnad på ca. kr. 200 000.- Inkl. mva. Det viser seg også at Eidsiva beregner et anleggsbidrag for omlegging av kabler på kr. 210 000.- inkl. mva. Dette var ikke medregnet i opprinnelig budsjett. Ved utgraving av byggegrube for aggregathus ved Follebu omsorgssenter viste det seg at det var mye dårligere masse og mye mer vann i grunnen enn forutsett. Dette medførte at mye masse måtte skiftes ut, og det måtte graves drensledning fra byggegrube til nærmeste overvannsledning. Dette medfører også noe ekstra asfaltering. Ekstrakostnader for dette er ikke endelig avregnet, men anslås til kr. 150 000.- inkl. mva. Bevilget ramme til prosjektet kr. 4 500 000.- Samlede ekstrakostnader kr. 700 000.- Totalkostnad kr. 5 200 000.- Det foreslås at det foretas en korrigering der det overføres kr. 246 000.- fra prosjektnr. 93127 «Investeringer som følge av demensplan», og kr. 454 000.- fra prosjektnr. 93135 «Forset omsorgssenter, ombygging». Det er uproblematisk å omdisponere midler fra disse to prosjektene da det arbeidet som ble utført fikk mindre utgifter enn det som var budsjettert og midlene er dermed «frie».. 3. Hjelpemiddellager. I forbindelse med at Kornhaug gjestebygning er solgt til private var det ønskelig å flytte hjelpemiddellageret ut. Dette etableres nå i en liten del av den såkalte «Pretrehallen» ved driftstasjonen. Her deles det av en liten del som pusses opp for å huse nytt hjelpemiddellager. Totale kostnader med dette er ikke endelig avregnet, men ser ut til å ende på ca. kr. 400 000.-. Bevilget ramme til prosjektet kr. 0.- Samlede kostnader kr. 400 000.- Totalkostnad kr. 400 000.- Det foreslås at det foretas en korrigering der det overføres kr. 151 000.- fra prosjektnr. 91122, kr. 229 000.- fra prosjektnr. 93135 og kr. 20 000.- fra prosjekt 93125. Prosjekt 91122 «rehab. adm.hus ombygging lokaler» ble noe billigere enn budsjettert. Prosjekt 93135 er «Forset omsorgssenter, ombygging». Her ble kostnadene vesentlig lavere enn budsjettert fordi en gikk bort fra sammenbygging av bofellesskapene. Prosjekt 93125 Side 3 av 19

Sak 57/12 «hjelpemiddellager» er en rest som ligger igjen fra forrige gang det ble bevilget penger til hjelpemiddellager, og er i utgangspunktet ikke øremerket til det som er gjort nå. 4. Ombygging garderober driftsstasjonen. Etter tilsyn fra Arbeidstilsynet fikk kommunen pålegg om å utbedre garderobeanlegget ved driftstasjonen. Dette på grunn av driftsoperatørene som er i kontakt med kloakk, og smittefare i forbindelse med dette. Kommunen fikk knapp frist på utbedring, og for å slippe straffegebyrer er utbedringen allerede gjennomført. Dette beløp seg til kr. 500 000,- som det ikke foreligger egen bevilgning til. Fordi dette er kostnader som kommer som en ren følge av VA tjenesten foreslås det å ta dette av prosjekt rammebevilgning VA, hvor planutvalget fordeler rammen. Saken blir forelagt planutvalget på neste møte den 19.10.2012. Oppsummering budsjettendringer. De foreslåtte endringene i budsjettet for 2012 oppsummeres slik: Drift Investering Økte utgifter 14301.4500.3300 Tilskudd fortau Linflåa 150 000 02301.4700.2611.93139/ Nødstrømsaggregat sykehjemmene 700 000 93140 02301.4700.2611.93125 Hjelpemiddellager 400 000 02310.4700.3252.97147 Ombygging garderober 500 000 Sum økte utgifter 150 000 1 600 000 Finansiering 15001.9000.8702 Redusert renteutgift -150 000 02301.4700.1301.91122 Rehabilitering adm hus -151 000 02301.4700.2611.93125 Hjelpemiddellager -20 000 02301.4500.3401.96040 Ramme VA -500 000 02310.4700.2611.93127 Ombygging demens -246 000 02301.4700.2611.93135 Ombygging Forset omsorgssenter -683 000 Sum finansiering -150 000-1 600 000 Økte inntekter 19052.9000.8705 Utbytte -12 400 000 09291.9000.8704.0 Avviklingsoppgjør -394 077 Sum økte inntekter -12 400 000-394 077 Disponering 15401.9000.8802 Avsetning fond 12 400 000 05480.9000.8802.0 Avsetning fond 394 077 Sum disponering 12 400 000 394 077 Sum endringer - - Side 4 av 19

Sak 57/12 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten per 31.08.2012 tas til etterretning. 2. Ekstrainntekter fra kraftsektoren i 2012 tilsvarende 12,4 mill. kr avsettes til kraftfond. 3. Mottatt avviklingsoppgjør for Gausdal A-Senter as på 394.077,- kr avsettes til kapitalfondet 4. Tilskudd til Oppland fylkeskommune knyttet til gangveg/fortau Linflåa på kr 150.000 godkjennes. Dette finansieres med å redusere budsjettet til renteutgifter lån til egne investeringer. 5. Det godkjennes følgende økning av kostnadsrammen i investeringsbudsjettet a. Nødstrømsaggregat sykehjemmene økt ramme med 700.000 kr b. Hjelpemiddellager økt ramme med 400.000 kr c. Ombygging garderober driftsstasjonen økt ramme med 500.000 kr 6. Den økte kostnadsrammen på investeringsprosjektene i punkt 4 finansieres ved å nedjustere kostnadsrammen på følgende prosjekt: a. Rehabilitering adm.hus ombygging red. ramme med 151.000 kr b. Forset omsorgssenter, ombygging red. ramme med 683.000 kr c. Hjelpemiddellager, (tidl bev.) red. ramme med 20.000 kr d. Kostnadsramme investering er VA red. ramme med 500.000 kr e. Investeringer som følge av demensplan red. ramme med 246.000 kr 7. Budsjettet justeres som det framgår av tabell i saksutredningen. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 71/12 den 16.10.2012. Behandling: Kari Wiegaard, Sp, satte fram et nytt forsag til 4: Midler tilsvarende avviklingsoppgjør for Gausdal A-senter as på 394.077,- tas fra kapitalfondet og avsettes til fond for rusforebyggende tiltak, jfr rusmiddelpolitisk handlingsplan. Votering: 1-3 enstemmig tiltrådt. Kari Wiegårds forslag til nytt punkt 4 ble enstemmig tiltrådt De øvrige punktene ble enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten per 31.08.2012 tas til etterretning. 2. Ekstrainntekter fra kraftsektoren i 2012 tilsvarende 12,4 mill. kr avsettes til kraftfond. 3. Mottatt avviklingsoppgjør for Gausdal A-Senter as på 394.077,- kr avsettes til kapitalfondet. Side 5 av 19

Sak 57/12 4. Midler tilsvarende avviklingsoppgjør for Gausdal A-senter as på 394.077,- tas fra kraftfondet og avsettes til fond for rusforebyggende tiltak, jfr rusmiddelpolitisk handlingsplan. 5. Tilskudd til Oppland fylkeskommune knyttet til gangveg/fortau Linflåa på kr 150.000 godkjennes. Dette finansieres med å redusere budsjettet til renteutgifter lån til egne investeringer. 6. Det godkjennes følgende økning av kostnadsrammen i investeringsbudsjettet a. Nødstrømsaggregat sykehjemmene økt ramme med 700.000 kr b. Hjelpemiddellager økt ramme med 400.000 kr c. Ombygging garderober driftsstasjonen økt ramme med 500.000 kr 7. Den økte kostnadsrammen på investeringsprosjektene i punkt 4 finansieres ved å nedjustere kostnadsrammen på følgende prosjekt: a. Rehabilitering adm.hus ombygging red. ramme med 151.000 kr b. Forset omsorgssenter, ombygging red. ramme med 683.000 kr c. Hjelpemiddellager, (tidl bev.) red. ramme med 20.000 kr d. Kostnadsramme investering er VA red. ramme med 500.000 kr e. Investeringer som følge av demensplan red. ramme med 246.000 kr 8. Budsjettet justeres som det framgår av tabell i saksutredningen. Side 6 av 19

Gausdal kommune 7 Ark.: 250 Arkivsaksnr.: 12/657 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 72/12 Formannskapet 16.10.2012 58/12 Kommunestyret 25.10.2012 Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER 31.08.2012 Vedlegg: Rapportering i henhold til finansreglementet per 31.08.2012 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at rapportering i henhold til finansreglementet per 31.08.2012 tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til vedlagt rapport. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapportering i henhold til kommunens finansreglement per 31.08.2012 tas til etterretning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 72/12 den 16.10.2012. Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 7 av 19

Gausdal kommune 8 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 12/1353 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 59/12 Kommunestyret 25.10.2012 Saksbehandler: Øivind Nyhus OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR. 31.08.2012 Vedlegg: Rådmannens rapport «Oppfølging av politiske vedtak pr. 31.08.2012» SAMMENDRAG: Det foreslås at kontrollutvalget innstiller overfor kommunestyret at rapporten tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Som et ledd i sitt tilsyn med kommunens forvaltning vil kontrollutvalget se etter at vedtak fattet i politiske organer blir fulgt opp av administrasjonen og de underliggende politiske organer. Den vedlagte rapport er utarbeidet i henhold til de retningslinjer som er gitt av kontrollutvalget og kommunestyret. Bl.a. innebærer dette at kontrollutvalget gjennomgår rapporten og vurderer hvorvidt fremdriften av de enkelte saker og de gitte kommentarer anses tilfredsstillende. VURDERING: Sekretariatet har ingen spesielle kommentarer til rapporten og overlater til kontrollutvalget og kommunestyret å foreta ytterligere vurderinger, sett fra disse organers ståsted. KONKLUSJON: Sekretariatet foreslår at kontrollutvalget legger saken frem for kommunestyret med følgende I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr. 31.08.12 til etterretning. Kontrollutvalgets behandling den 27.09.12: Enstemmig vedtatt. Kontrollutvalget foreslår at det gjøres følgende vedtak: Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr. 31.08.12 til etterretning. Det foreslås at vedtak i kommunestyresak 25/12 inntas i neste rapportering. Side 8 av 19

Gausdal kommune 9 Ark.: Arkivsaksnr.: 12/1382 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 73/12 Formannskapet 16.10.2012 60/12 Kommunestyret 25.10.2012 Saksbehandler: Lars Erik Lunde ORGANISATORISK TILKNYTNING AV INTERKOMMUNAL SAMHANDLINGS- OG UTVIKLINGSENHET I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL. Vedlegg: Utrykt vedlegg: Kommuneloven kapittel 5. SAMMENDRAG: Rådmannen forslår i denne saken organisatorisk tilknytning av Samhandlings- og utviklingsenheten som de fire kommunestyrene i Helseregion Sør-Gudbrandsdal har opprettet som en del av arbeidet med Samhandlingsreformen. Rådmannen foreslår at enheten organiseres etter vertskommunemodellen. (Jfr. kommuneloven kapittel 5A 28-1). Rådmannen forutsetter at vertskommunens rolle vil være av administrativ art, herunder utøvelse av arbeidsgiver- og personalansvar, og at saker av prinsipiell betydning besluttes av det enkelte kommunestyre. Det utarbeides en vertskommuneavtale mellom de samarbeidende kommunene som regulerer dette. Avtalen skal godkjennes av kommunestyrene. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn og fakta: Kommunestyrene i Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer har vedtatt å opprette en interkommunal Samhandlings- og utviklingsenhet som et viktig virkemiddel i oppfølging av Samhandlingsreformen og for å videreføre erfaringer og tiltak fra TRUST prosjektet. Jfr. egen politisk sak fra juni 2012, med (blant annet) følgende vedtak: Det opprettes en «Felles samhandlingsenhet» mellom Ringebu, Øyer Gausdal og Lillehammer, med mandat og bemanning slik beskrevet i saken. Hver av kommunene innarbeider sin andel av kostnadene for perioden juli desember 2012 i tertialgjennomgangene og innarbeider helårsvirkning i årsbudsjettene fra og med 2013. I perioden 1. juli til og med oktober 2012 drives «Felles samhandlingsenhet» med Lillehammer kommune som vertskommune. Endelig organisasjonsform for enheten besluttes innen utgangen av oktober 2012. «Felles samhandlingsenhet» evalueres innen utgangen av 2015. Det etableres en fast prosjektorganisasjon for arbeid med fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal, slik beskrevet i saken. Alt arbeid med utvikling av fellestiltak skal foregå innenfor denne strukturen. Side 9 av 19

Sak 60/12 Enheten er under etablering med ansettelser i september og oktober 2012 og full drift fra januar 2013. I oppfølgingen av det siste punktet i vedtaket ovenfor, er det etablert en fast struktur for arbeidet i enheten. Strukturen innebærer blant annet administrativ oppfølging gjennom månedlige møter i «Samhandlings- og utviklingsrådet», som består av representanter fra rådmannsnivå i alle kommunene. Daglig leder i Samhandlings- og utviklingsenheten møter fast. Divisjonsdirektøren fra Sykehuset Innlandet Lillehammer tiltrer når det behandles saker som innebærer samhandling med spesialisthelsetjenesten. Figur 1: Struktur for styring og samordning av fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. VURDERING: En organisatorisk tilknytning av Felles samhandlings- og utviklingsenhet kan i prinsippet løses på tre måter - Interkommunalt selskap med eget styre (jfr. Kommuneloven kapittel 5 27). Betyr at enheten løsrives fra øvrig kommunal styring og drift, og at det etableres et eget ansvarlig styre. Fordelen kan være at enheten lettere identifiseres som et felles tiltak med likeverdig eierskap fra alle kommunene. Ulempen kan være at enheten blir for løsrevet fra øvrig kommunal virksomhet og kultur. - Vertskommunemodellen (jfr. Kommuneloven kapittel 5A 28-1) Betyr at enheten knyttes administrativt til en av kommunene. De øvrige kommunene delegerer ansvar og myndighet til vertskommunen. Det utarbeides en egen Side 10 av 19

Sak 60/12 vertskommuneavtale som regulerer dette. Saker av «prinsipiell betydning» kan ikke delegeres til vertskommunen. Fordelen kan være en tettere kobling til de øvrige kommunale tjenestene, inklusive en rasjonell utøvelse av personal- og arbeidsgiveransvar. Ulempen kan være at opplevelsen av eierskap og innflytelse ikke vil være like sterk i alle kommunene. - Samkommunemodell (jfr. Kommuneloven kapittel 5B 28-2) Innebærer opprettelse av et eget kommunestyre for Samkommunen med behov for betydelig ressursbruk i oppfølging av styring og kontroll. Modellen anses som uhensiktsmessig og for krevende (blant annet av lokaldemokratiske hensyn), og drøftes derfor ikke videre i saken. Rådmannen legger til grunn at rene driftsrelaterte enheter bør organiseres etter vertskommunemodellen, mens en samhandlingsenhet (som denne) med pådriveransvar for videreføring og videreutvikling av samhandlingsaktiviteter (inkl. forvaltning), kan organiseres som et interkommunalt selskap med eget styre. Beslutningsgrunnlaget blir en avveining av forhold knyttet til eierskap, styring og hensiktsmessige administrative ordninger. Det er viktig at alle deltagende kommuner opplever likeverdig eierskap, involvering og en åpenbar positiv kost-nytte verdi av en felles enhet. Og ikke minst er det viktig at ingen av kommunene opplever å bli fratatt beslutningsmyndighet i spørsmål som angår prinsipielle og driftsmessige forhold. Eierskap og styring kan i utgangspunktet synes lettere å ivareta dersom det opprettes et eget styre. På den annen side kan styret bli opplevd som løsrevet fra øvrig kommunal virksomhet og kultur. Samhandlingsreformen utfordrer kommunene til ikke bare å samarbeide men også samhandle på tvers av kommunegrensene. Kommunene blir dermed også utfordret i forhold til politiske og administrative styringsbehov. Dette må knyttes til en vurdering av demokratiske aspekter. Rådmannen mener det er viktig å underbygge få, oversiktlige og forpliktende ordninger, framfor at det vokser fram et mangfold på tvers av det «ordinære» kommunale beslutningssystemet. En samhandlingsenhet vil være helt avhengig av eierskap, styring og deltakelse fra hver enkelt kommune. Samordning og utviklingsarbeid kan ikke leve et eget liv på utsiden av driftsorganisasjonene og tjenestene. Faste rutiner og tett kontakt med beslutningstakere og gjennomfører i alle kommunene er nødvendig. Det vil derfor være viktig å knytte enheten til en type struktur som underbygger dette. Slik struktur er etablert, se figur 1. Etter en samlet vurdering foreslår rådmannen at Samhandlings- og utviklingsenheten organiseres etter vertskommunemodellen. Det er naturlig at Lillehammer kommune i kraft av administrativ kapasitet utfordres til å ivareta vertskommuneansvaret for enheten. I en vertskommunemodell skal styring ivaretas ved en tydelig avtale mellom partene. Eksempler på hva en slik «vertskommuneavtale» skal regulere: Side 11 av 19

Sak 60/12 - Retningslinjer for hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som legges til vertskommunen. - Retningslinjer for hva som er av prinsipiell betydning, og dermed skal besluttes av hvert enkelt kommunestyre. - Retningslinjer for underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen. - Beskrivelse av det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen. - Instrukser om hvordan myndigheten skal utøves i saker som alene berører kommunen eller dens innbyggere. - Retningslinjer for når samarbeidskommunene kan trekke tilbake sin delegerte myndighet eller deler av den. - Tre eller flere medlemmer av kommunestyret i en samarbeidskommune kan bringe en sak for lovlighetskontroll. - Om alle deltakerkommunene er enige, kan samarbeidet oppløses øyeblikkelig. (Kilde KS) Konklusjon: Etter en helhetsvurdering foreslår rådmannen at vertskommunemodell uten nemd, og med Lillehammer kommune som vertskommune, velges som organisatorisk tilknytning for Samhandlings- og utviklingsenheten i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. For å sikre involvering og eierskap til tiltakene, foreslås det at samordning og styring av fellestiltak mellom de fire kommunene skal foregå innenfor en fast struktur, slik vist i saksframstillingen. Rådmannen foreslår videre at Samhandlings- og utviklingsenhetens arbeid og resultater settes på dagsorden i årlig felles formannskapsmøte for de fire kommunene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Samhandlings- og utviklingsenheten i helseregion Sør-Gudbrandsdal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). En forutsetning for denne organiseringen er at det utarbeides en vertskommuneavtale som legges fram for kommunestyrene og vedtas innen utgangen av 2012. Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune og med Ringebu, Øyer og Gausdal som likeverdige samarbeidsparter. Helseregion Sør-Gudbrandsdal og Samhandlings- og utviklingsenhetens arbeid og resultater settes på dagsorden i årlig felles formannskapsmøte i Lillehammerregionen, hvor formannskapet i Ringebu også deltar. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 73/12 den 16.10.2012. Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 12 av 19

Gausdal kommune 13 Ark.: 614 &41 Arkivsaksnr.: 11/1274 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/12 Komite 2 14.03.2012 3/12 Komite 2 27.06.2012 4/12 Komite 2 19.09.2012 5/12 Komite 2 10.10.2012 61/12 Kommunestyret 25.10.2012 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad PLANLEGGING AV NYTT LEGESENTER I GAUSDAL. Vedlegg: Rapport fra Komité 2: Innstilling vedr. utbygging av nytt legesenter. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Fra Furulund Senter AS; Prisestimat utleie lokaler for nytt legesenter. Fra Antonia Karper og Cecilie Lie; Planer for nytt legesenter i kommunen. Til Antonia Karper og Cecilie Lie; Svar på henvendelse om planlegging av nytt legesenter i Gausdal Fra Furulund Senter AS; angående prisestimat utleie/salg av lokaler for nytt legesenter. Fra Gausdal næringstorg; Pristilbud for arealer til nytt legesenter i Gausdal Fra Segalstad bru sentrumsforening; Høringsuttalelse til planlegging av nytt legesenter fra Segalstad bru sentrumsforening Fra Gausdal Senterparti; Høringsuttalelse til planlegging av nytt legesenter fra Gausdal Senterparti. Fra Sverre Karper; Svar vedrørende henvendelse om nytt legesenter i kommunen. SAMMENDRAG: Komité 2 legger med dette fram sin innstilling til kommunestyret vedr. ny legesenter i Gausdal. Et flertall av komiteens medlemmer (3 medlemmer) foreslår å søke i leiemarkedet etter plass til 6 eller flere leger, og helsestasjon. Et mindretall (2 medlemmer) foreslår å etablerer et legesenter med inntil videre plass til fire leger ved administrasjonshuset, og i tillegg plass for helsestasjon. Arealbehovet løses med et tilbygg. SAKSOPPLYSNINGER: Komité 2 har fått i oppdrag av formannskapet å utrede nytt legesenter i Gausdal, og komitéen fikk i den forbindelse følgende mandat: 1. Ta stilling til hvor mange legehjemler det skal opprettes lokaler for. 2. Utrede muligheten for å leie lokaler av private ved Segalstad Bru, og hva innebærer det av driftskostnader? 3. Se videre på alternativet med en redusert utbygging i forbindelse med dagens lokaler for lege og helsestasjon ved kommunesenteret. 4. Ta stilling til hvor mange funksjoner som skal samles i et nytt legesenter, og finne konsekvensen både faglig og økonomisk ved å eventuelt implementere dette på et senere tidspunkt. Side 13 av 19

Sak 61/12 5. Utrede muligheten for etablering av legekontor ved begge omsorgssentrene, herunder se på investerings- og driftskostnader. 6. Formannskap/kommunestyre får saken til behandling innen 1. juni. Komitéen har behandlet og drøftet saken i til sammen 4 møter. Det har vært gjennomført møte med eksternt og internt fagpersonell fra berørte fagområder. Saksordfører og komitéleder har deltatt i arbeidsmøter med administrasjonen. Vurderinger fra komitéen: Mindretallet mener at det er riktigere for kommunen å eie enn å leie, og uttaler følgende om sin begrunnelse Argumentet vårt er at utgiftene blir de samme men på forskjellige budsjetter. Leie blir på driftsbudsjettet og eie blir på investeringsbudsjettet, men summa summarum så er utgiftene der uansett. Eier man, så sitter man igjen med noe, leier man har man ingen ting igjen. Ved å bygge å eie føler vi at vi har bedre kontroll på eventuelle utvidelser. Ved å bygge ved eksisterende lokalitet blir det nærhet til andre helsetjenester og lettere å samarbeide dem i mellom. Vi mener at det er viktig å lytte til fagpersonellet innen de berørte fagfelt som har kommet med sine anbefalinger. Flertallet vurderinger: Flertallet i komiteen har kommet frem til at det mest fremtidsretta og funksjonelle alternativet ut i fra dagens forutsetninger, vil være a søke i leiemarkedet etter ledige lokaler for et legesenter. På den måten kan kommunens behov for arealer i større grad tilpasses det aktuelle behov. Vi vektlegger betydningen av a kunne tilby alle legene i Gausdal en mulighet til a bli en del av et robust fastlegemiljø med fokus pa gode muligheter for samhandling. Ut i fra økonomiske årsaker har komiteen valgt a se bort i fra et alternativ om et «fullverdig helsehus» som inneholder en samlokalisering av alle relevante tjenester. Vårt fokusområde har derfor vært a utrede ulike alternativer til legesenter, slik at vi kan ivareta legenes behov og sikre god rekruttering ved økning av legehjemler. Det er derfor viktig a ta med i betraktningen at vi på et senere tidspunkt kan fa behov for a utrede ytterligere løsninger for a samordne andre kommunale helsetjenester. I den forbindelse anser vi et leiealternativ som det mest fleksible både med tanke på økonomi, arealer og lokalisering. Komite 2 foreslår at det gjøres følgende Det etableres totalt 6 legehjemler vedtak: Det anbefales å søke i leiemarkedet etter plass til 6 eller flere leger, og helsestasjon. Det må legges vekt på arealeffektive lokaler, med gode muligheter for samhandling, og felles bruk innad. Side 14 av 19

Gausdal kommune 15 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 07/364 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 62/12 Kommunestyret 25.10.2012 Saksbehandler: Carl Olav Holen TILSKUDD TIL BYGGING AV VEGEN LISETRA - GEITROBEKKSLETTA Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Med bakgrunn i kommunestyrevedtak i sak 92/11 bevilges 2 mill. kr i tilskudd til bygging av vegen fra Lisetra til Geitrobekksletta. Tilskuddet dekkes ved bruk av reservefondet. SAKSOPPLYSNINGER: Arbeidet med å etablere en tverrforbindelse mellom Skei og Olstad har pågått lenge. I nyere tid er det dokumenter tilbake til 2004 for prosjektet. Det har vært mange ulike utfordringer som har gjort at prosjektet har vært tidkrevende. I 2011 ble likevel en milepel passert ved at reguleringsplan for tverrforbindelsen vart godkjent gjennom godkjent reguleringsplan for vegtrase Liseter Geitrobekksletta i sak 31/10 i Gausdal kommunestyre. Senere i budsjettet for 2012 vedtok kommunestyret følgende i sak 92/11: «Kommunen går inn med inntil 2 mill. med forutsetning om at arbeidsgruppa skaffer til veie resten av det totale prosjektet Olstad-Skei. Bevilgningen dekkes inn ved bruk av reservefondet. Det innledes forhandlinger med arbeidsgruppe Olstad Skei med sikte på å få fullfinansiert prosjektet i 2012. Saken legges fram som egen sak for kommunestyret innen 31.05.2012.» Arbeidsgruppa for tverrforbindelsen Skei Olstad, bestående av Erland Surnflødt, Ivar Amund Aulstad, Else Tøftum, Åge Haugen, Harald Ove Foss og Andreas Smith Erichsen har mellom anna arbeidet med finansieringen av prosjektet. De melder pr. 16.10.2012 at de har skaffet til veie følgende midler til prosjektet: Finansieringsplan Skei-Olstad (Penger skaffet til veie av prosjektgruppa) Kr Salg av bilder 300 000 Lotteri 140 000 Statstilskudd skogsbilvei 343000 Gausdal Skogeierlag 100 000 Bygdeutviklingsmidler (avsl. Konto) 7 032 Gaudal Ved 16 143 Bødal Utmarkslag 2 719 Side 15 av 19

Sak 62/12 Øvre Svatsum Utmarkslag 11 600 Gausdal Nordfjell sameie 25 000 Olstad Jaktforening 31 650 Nyseterkjølen Jaktforening 30 000 Viknekjølen viltlag 14 000 Nedre Svatsum grunneierlag 10 000 Sum 1 031 144 Aulstadgrenda næringsutvikling AS er stiftet av 10 aksjonærer i september med formål å bygge og drifte vegforbindelsen Skei Olstad. Styreleder meldte pr 16.10.2012 følgende kostnadsoverslag for å bygge strekningen mellom Geitrobekksletta og Lisetra: Kostnadsoverslag vegen Skei - Olstad kr Helleberg og Sørlundsengen 2 210 000 Mva 552 500 Underskudd veglinjerydding 20 000 Gjerde 30 000 Administrasjon etc. 25 000 Underskudd/Uforutsett 190 000 Sum 3 027 500 Det er forutsatt at kjøring på de eksisterende tilkoblingsveiene dekkes ved betaling av bomavgift. Aulstadgrenda næringsutvikling AS avklarer dette med de eksisterende veiselskapene. Kostnadsoverslaget er basert på en anbudsrunde som styret for Olstadbakkvegen stod for. I tillegg kommer kostnader som ikke ligger inne i tilbudet fra entreprenørene, som er budsjettert ut fra forventa kostnader. I tillegg er det en liten reserve for uforutsette kostnader. Styreleder har presisert at kostnader for oppsett av bom ikke er med i kostnadsoverslaget, men er forutsett skal dekkes av framtidige bominntekter. VURDERING: Kommunestyret sitt vilkår var at det skulle legges fram en egen sak for kommunestyret innen 31.05.2012. Det har tatt noe lengre tid, men nå viser finansieringsplan og kostnadsoverslag at vegprosjektet er fullfinansiert. Det forutsetter at utbyggerne klarer å overholde kostnadsoverslaget og at Gausdal kommune går inn med 2 mill. kr i tilskudd, slik som vedtaket i sak 92/11 tilsier. Finansieringen gjelder bygging av veg mellom Lisetervegen og Geitrobekksletta i henhold til vedtatt reguleringsplan og prosjekteringsplan, utarbeidet av veiplanlegger Øivind Lundberg. Disse beskriver en 5,5 meter bred grusveg, bygd i henhold til vegklasse 3 helårs landbruksveg, som skal gi en bra vegstandard. Side 16 av 19

Sak 62/12 Fra Skei til Olstad er det i tillegg privat vei fra Skei til avkjøring fra Lisetervegen og fra Olstadgrenda og til Geitrobekksletta. Dette er eksisterende bilveier som i dag drives med vegavgift og det forutsettes at ny trafikk også skal betale bomavgift på disse vegene. Gausdal kommune er kjent med at det foreligger utkast til avtale mellom grunneierne på strekningen Lisetra Geitrobekksletta og utbyggerne, der Gausdal kommune er nevnt under vilkår for å avgi grunn til vegen. Det må derfor presiseres at dersom det ytes tilskudd til bygging av vegen, er dette et fritt og uavhengig tilskudd, som ikke på noen måte binder opp Gausdal kommune i forhold til hvordan veien skal behandles i framtida. Tilskuddet ytes til bygging av privat veg som skal driftes og vedlikeholdes som privat veg i framtida. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommunestyre viser til sak 92/11 i Gausdal kommunestyre og bevilger et tilskudd på 2 mill. kr til bygging av vegen fra Lisetra til Geitrobekksletta. Bevilgningen dekkes ved bruk av reservefondet. Tilskuddet utbetales med inntil 75 % av bevilgningen ved anleggsstart og 25 % av bevilgningen ved sluttgodkjenning av veganlegget. Det må foreligge avtale med eksisterende vegselskap om at trafikantene kan ferdes på hele strekningen fra Skei til Olstad før tilskudd kan utbetales. Tilskuddet utbetales til Aulstadgrenda næringsutvikling AS. Dette er et frittstående tilskudd til bygging av privat veg uten framtidige forpliktelser for Gausdal kommune, jamfør merknadene om privat veg under saksutredningen. Side 17 av 19

Gausdal kommune 18 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 12/1259 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 76/12 Formannskapet 16.10.2012 63/12 Kommunestyret 25.10.2012 Saksbehandler: Wenche Iverstuen SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG - GUNN AINA SØNSTEBY Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om permisjon (unntatt off. offl. 13) SAMMENDRAG: Gunn Aina Sønsteby innvilges permisjon fra sine politiske verv i Gausdal kommune til og med 31.08.2013. Det foretas suppleringsvalg. SAKSOPPLYSNINGER: Gunn Aina Sønsteby har søkt om permisjon fra sine politiske verv ut august 2013. Kommunelovens 15.2 sier: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I forklaring til kommuneloven heter det bl.a.: Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de pliker vervet medfører. Gunn Aina Sønsteby har følgende politiske verv: 1. Medlem i Komité 1 2. 5. varamedlem i kommunestyret for AP (her rykker neste varamedlem opp) 3. Personlig varamedlem for Karin Kvisten i fjellstyret Det tilrås at Gunn Aina Sønsteby får permisjon fra sine politiske verv. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gunn Aina Sønsteby innvilges permisjon fra sine politiske verv i Gausdal kommune ut august 2013. Det gjøres følgende endringer: Medlem komité 1: vara innkalles Personlig varamedlem for Karin Kvisten i fjellstyret: Side 18 av 19

Sak 63/12 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 76/12 den 16.10.2012. Behandling: Jan Erik Kristiansen satte fram dette forslaget: «Randi Kampesveen går inn som nytt personlig varamedlem til fjellstyret.» Votering: Enstemmig vedtatt. Innstilling: Gunn Aina Sønsteby innvilges permisjon fra sine politiske verv i Gausdal kommune ut august 2013. Det gjøres følgende endringer: Medlem komité 1: vara innkalles Personlig varamedlem for Karin Kvisten i fjellstyret: Randi Kampesveen Side 19 av 19