Innhold. Forsidebilder: MorgueFile.com

Like dokumenter
Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag.

Elever og studenter i utlandet

Norske studenter og elever i utlandet

Hovedtall Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling 3

Rekordmange norske studenter i utlandet

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Lånekassen gjør utdanning mulig! 4 Samlet kostnad 6 Støttebudsjettet 6 Kundeservice 7

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall /2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Lærested Endring i % Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad

Statistikk årsrapport, Nærings-ph.d.

i videregående opplæring

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien Margrete Søvik

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

3Voksne i fagskoleutdanning

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i

Internasjonale FoU-trender

Om tabellene. April 2014

SIU Mobilitetstrender i Norge. Trondheim, Margrete Søvik

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

2Voksne i videregående opplæring

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

3. Infrastruktur. Håkon Rød

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

Om tabellene. Juni 2016

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

Om tabellene. Desember 2015

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Søkning om opptak til høyere utdanning Tall fra Samordna opptak (SO)

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen % Gruppe h. Hele befolkningen %

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Studietilbud med under 20 studieplasser

Vi ferierer oftest i Norden

3Voksne i fagskoleutdanning

Orientering om søkertall. - Oppdatert etter rektoratorientering

i videregående opplæring

Søkerstatistikk 2013

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

Prosentvis økning (99%-tall) Økning % (antall) Primærsøkere 2009 (99%-tall)

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2015

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning

Økende antall, avtakende vekst

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Terje Bruen Olsen. April 2013

SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Internasjonale trender

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Søkerstatistikk Samordna opptak 2. mai 2013

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Drepte i vegtrafikken

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for kommunal sektor

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Bo Sarpebakken. Mars 2017

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

22. januar Nyttig fra Lånekassen 22. januar 2018

Transkript:

Elever og studenter i utlandet 2009-2010

Innhold Forsidebilder: MorgueFile.com Sak: Elever og studenter i utlandet 2009-2010... 3 Tabell 1: Elever og gradsstudenter i utlandet fordelt på kjønn,...7 historisk utvikling Tabell 2: Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsutdanning og delstudier, historisk utvikling...8 Tabell 3: Elever med utenlandsopphold, historisk utvikling...9 Tabell 4: Studenter som tar hel grad og elever som tar hele videregående i utlandet... 10 Tabell 5: Studenter som tar deler av en grad og elever som tar deler av videregående i utlandte... 11 Tabell 6: Gradsstudenter fordelt på fylke... 12 Tabell 7: Delstudenter fordelt på fylke... 12 Tabell 8: Elever som tar hele videregående i utlandet... 13 Tabell 9: Utvekslingselever fordelt på fylke... 13 Tabell 10: Alders- og kjønnsfordeling, gradsstudenter... 14 Tabell 11: Alders- og kjønnsfordeling, delstudenter... 14 Tabell 12: De mest populære fagretningene blant gradsstudentene... 15 Tabell 13: De mest populære fagretninger blant delstudenter... 16 Tabell 14: Gradsstudenter fordelt på fag og utdanningsnivå... 17 Tabell 15: Delstudenter fordelt på fag og utdanningsnivå... 17 Tabell 16: Fem største læresteder for gradstudenter... 18 Tabell 17: Antall gradstudenter i utlandet siden 1994-1995... 19 Tabell 18: Antall delstudenter i utlandet siden 1994-1995... 20 Tabell 19: Tildeling av lån og stipend til gradstudenter i 2008-2009... 21 Tabell 20: Tildeling av lån og stipend til delstudenter i 2008-2009... 21 2

Elever og studenter i utlandet undervisningsåret 2009-2010 Tabellene som følger i hefte viser hvordan elever og studenter i utlandet er fordelt i forhold til kjønn, studieland, fagretning og hjemstedsfylke. Støtte til utlandsstudier gis i hovedsak til norske elever og studenter som er fast bosatt i Norge. MorgueFile.com Dataene er hentet fra Lånekassens database, og omfatter bare elever og studenter som har søkt støtte fra Lånekassen. Statistikken omfatter både studenter og elever som tar hele utdanningen i utlandet (gradsstudenter), og studenter og elever som har kortere studieopphold i utlandet som ledd i utdanning ved norsk lærested (delstudenter). Tabellene som følger i heftet viser hvordan elever og studenter i utlandet er fordelt i forhold til kjønn, studieland, fagretning og nivå og hjemstedsfylke. Støtte til utlandsstudier blir i hovedsak gitt til norske elever og studenter som er bosatt fast i Norge. Utenlandske statsborgere, som har rett til støtte til utdanning i Norge, kan få støtte til kortere studieopphold i utlandet (delstudium), som inngår som en del av utdanningen ved et lærested i Norge. Videregående utdanning Lånekassen gir bare unntaksvis støtte til elever ved videregående skoler utenfor Norden. I Norden gis det støtte som til videregående skole i Norge. Utvekslingselever I undervisningsåret 2009-2010 fikk 1 729 elever støtte til utdanning i utlandet, som ledd p 3

MorgueFile.com i en utdanning ved et norsk lærested. Elevene reiste enten ut gjennom et samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole, eller gjennom utvekslingsprogram i regi av godkjente utekslingsorganisasjoner. Det mest populære landet blant utvekslings-elevene er USA, hele 55 prosent av elevene oppholdt seg der i 2009-2010, mens 21 prosent valgte å være i Storbritannia. Andre elever i utlandet 981 elever fikk støtte til utdanning i utlandet, uten å delta i noen form for utveksling. 71 prosent av elevene fikk støtte til videregående utdanning i et nordisk land. Høyere utdanning Til høyere utdanning i utlandet blir det gitt basisstøtte etter samme sats som til utdanning i Norge. Til utdanning i land utenfor Norden kan Lånekassen i tillegg tildele skolepengestøtte. Støtten gis dels som stipend og dels som lån. Ordningen ble endret fra undervisningsåret 2004-2005. Tidligere kunne det bli gitt støtte til dekning av skolepenger (gebyrstipend) til bestemte fagområder. All skolepengestøtte ble gitt som stipend. Ved innføring av en lånedel i skolepengestøtten har maksimumsbeløpet som kan tildeles økt betraktelig. Gradsstudenter For første gang på flere år var det i 2008-2009 en oppgang i antall studenter som valgte å ta utdanningen sin i utlandet. Denne trenden fortsetter i 2009-2010. I alt 12 956 studenter fikk støtte til gradsutdanning utenfor Norge i forrige undervisningsår. Dette er en økning på åtte prosent fra 2008-2009. Land De fem mest populære landene i 2009-2010 er Storbritannia, Danmark, Australia, Polen og USA. Dette er de samme landene som var på topp både i 2007-2008 og i 2008-2009. Utviklingen viser at det i disse landene har vært en ytterligere økning av norske studenter sammenlignet med 2008-2009. Andre land p 4

MorgueFile.com som har en tilvekst av studenter er Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Frankrike, mens vi i Tyskland, Nederland og Italia ser en reduksjon i studentantallet, sammenlignet med året før. Engelskspråklige land, og engelskspråklige studieprogram i østeuropeiske land er fortsatt de landene studentene først og fremst velger når de reiser ut. Fag Medisinutdanningen er også i 2009-2010 det mest populære faget blant gradsstudentene. Videre følger fagretningene økonomiske/ administrative fag, samfunnsfag, kunstfag og humanistfag. Alle fagretningene som nevnes ovenfor har hatt en økning i studenttallet sammenlignet med 2008-2009. Størst prosentvis tilvekst finner vi på fagene foto/ film, psykologi, økonimi/administrasjon og medie,-bibliotek og journalistutdanning. Utdanning på Ph.D.-nivå og studium innenfor hotellfag og sykepleie, hadde størst prosentvis nedgang fra forrige studieår. Delstudenter I 2009-2010 var det 7 209 studenter ved norske læresteder som mottok støtte til et delstudium i utlandet, som ledd i utdanningen ved et norsk lærested. Siste års økning i antall delstudenter fortsetter noe i 2009-2010, selv om den prosentvise økningen er lavere enn i fjor. Antall delstudenter har hatt en tilvekst på litt over en prosent fra 2008-2009 til 2009-2010. Land De fire mest populære landene for delstudenter er i år som i fjor USA, Australia, Storbritannia og Tanzania. Sør-Afrika er det femte mest populære landet å reise til, økningen her har vært på 14 prosent fra 2008-2009. Kina som hadde femteplassen i 2008-2009, har hatt en nedgang i antall studenter med over 40 prosent. De to landene med flest delstudenter, USA og Australia, hadde en fortsatt økning i studenttallet i 2009-2010, på henholdsvis 12 og 6 p 5

MorgueFile.com prosent. Tyskland, Frankrike, Spania og Danmark er alle blant de ti mest populære landene, men her ser vi en liten nedgang i antall delstudenter fra 2008-2009 til 2009-2010. Engelskspråklige land er populært blant delstudentene, men de har en større geografisk spredning enn gradsstudentene. Det er langt flere delstudenter enn gradsstudenter som har opphold i land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Fag Det er fagretningene samfunnsfag og psykologi, økonomi/administrasjon og teknologi/ingeniørfag som har flest studenter som tar delstudieopphold. Samfunnsfag og psykologi har hatt en økning på 15 prosent fra 2008-2009. Økonomi/administrasjon har en liten nedgang, mens teknologi/ingeniørfag fortsetter den positive trenden vi så i fjor, da økningen var på over 20 prosent. Fra 2008-2009 til 2009-2010 er økningen på nesten 35 prosent. I 2009-2010 er ser vi en nedgang i undervisningsfagene og fag innenfor humaniora. Kjønn Av utlandsstudentene utgjør 59 prosent kvinner. Hele 67 prosent av studentene som tar et deltstudium i utlandet er kvinner. Hjemstedsfylke Flere av tabellene viser elever og studenter i utlandet fordelt på hjemstedsfylker. Fordelingen viser at det er særlig mange fra Oslo og Akershus som studerer i utlandet. I forhold til befolkningen mellom 15 og 29 år i de to fylkene, er det også ekstra mange som studerer i utlandet. Fylkesoversiktene viser imidlertid at andelen fra Oslo og Akershus er relativt mindre når det gjelder delstudenter enn blant dem som tar hele utdanningen i utlandet. Fordelingen av delstudenter i forhold til hjemstedsfylke er mer i samsvar med fordelingen av befolkningen ellers mellom 15 og 29 år, enn tilsvarende fordeling for studenter som tar hele utdanningen i utlandet. Statistikken følger på de påfølgende sidene. 6

Tabell 1 Elever og gradsstudenter i utlandet fordelt på kjønn, historisk utvikling. Undervisningsår Kvinner Kvinner i pst Menn Menn i pst Totalt Antall av totalt Antall av totalt 1980-81 1 658 35,1 3 006 64,9 4 724 1981-82 1 893 36,9 3 231 63,1 5 124 1982-83 2 004 36,3 3 514 63,7 5 518 1983-84 2 207 34,7 4 146 65,3 6 353 1984-85 2 416 35,3 4 425 64,7 6 841 1985-86 2 342 35,1 4 331 64,9 6 673 1986-87 2 375 35,4 4 331 64,6 6 706 1987-88 2 610 37,2 4 413 62,8 7 023 1988-89 2 963 40 4 453 60 7 416 1989-90 3 253 40,9 4 692 59,1 7 945 1990-91 3 655 43,5 4 742 56,5 8 397 1991-92 3 805 44,2 4 813 55,8 8 618 1992-93 4 115 46,1 4 817 53,9 8 932 1993-94 3 921 46,7 4 484 53,3 8 405 1994-95 4 327 48,9 4 519 51,1 8 846 1995-96 5 054 51,2 4 808 48,8 9 862 1996-97 5 913 53,5 5 143 46,5 11 056 1997-98 6 699 54,7 5 546 45,3 12 245 1998-99 7 463 56,3 5 800 43,7 13 263 1999-00 8 203 56,8 6 232 43,2 14 435 2000-01 8 777 56,6 6 733 43,4 15 510 2001-02 8 799 55,8 6 960 44,2 15 759 2002-03 8 949 55,9 7 055 44,1 16 004 2003-04 8 882 55,7 7 052 44,3 15 934 2004-05 8 451 56,9 6 390 43,1 14 841 2005-06 8 110 58,1 5 848 41,9 13 958 2006-07 7 820 58,5 5 539 41,5 13 359 2007-08 7 506 58,9 5 258 41,2 12 764 2008-09 7 636 59 5 317 41 12 953 2009-10 8 315 59,7 5 622 40,3 13 937 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1980-81 1981-82 1982-83 1983-84 1984-85 1985-86 1986-87 1987-88 1988-89 1989-90 1990-91 1991-92 1992-93 1993-94 1994-95 1995-96 1996-97 1997-98 1998-99 1999-00 2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Kvinner Antall Menn Antall 7

Tabell 2 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling. Undervisningsår Gradsutdanning Delstudier Studenter med utlandsopphold 1994-95 8 249-1995-96 9 254-1996-97 10 413-1997-98 11 572-1998-99 12 576-1999-00 13 695 4 239 17 934 2000-01 14 745 4 733 19 478 2001-02 15 038 4 700 19 738 2002-03 15 207 5 239 20 446 2003-04 15 064 6 328 21 392 2004-05 13 914 6 643 20 557 2005-06 12 991 7 017 20 008 2006-07 12 375 6 564 18 939 2007-08 11 793 6 732 18 525 2008-09 11 994 7 129 19 123 2009-10 12 956 7 209 20 165 Lånekassen har ikke data for delstudenter før undervisningsåret 1999-2000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 Gradsutdanning Delstudier 4 000 2 000 0 8

Tabell 3 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling. Undervisningsår Elever som tar en hel videregående utdanning i utlandet Utvekslingselever Elever med utlandsopphold 1999-00 740 331 1 071 2000-01 765 611 1 376 2001-02 720 824 1 544 2002-03 797 826 1 623 2003-04 870 956 1 826 2004-05 927 1 059 1 986 2005-06 967 1 193 2 160 2006-07 984 1 383 2 367 2007-08 971 1 486 2 457 2008-09 959 1 547 2 506 2009-10 981 1 729 2 710 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 Elever som tar en hel videregående utdanning i utlandet Utvekslings-elever 600 400 200 0 1999-00 2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 9

Studenter som tok hel grad og elever som tor hele videregående i utlandet undervisningsåret 2009-2010 Totalt Latin-Amerika Europa ellers Asia Afrika Usa Ungarn Tyskland Tsjekkia Sør-Afrika Sverige Sveits Storbritannia Spania Slovakia Polen Oseania New Zealand Nederland Italia Irland Frankrike Danmark Canada Australia Sum videregående utdannning 3 409 88 4 78 35 1 287 3 3 9 12 23 21 5 981 Allmennfag 3 33 85 4 78 30 1 184 3 9 12 22 17 5 486 Diverse videregående 5 3 5 77 3 1 2 96 Folkehøyskole 154 25 2 181 Lærling 217 1 218 Sum høyere utdanning 1 402 184 2 292 224 128 68 345 79 1 1 269 265 81 3 085 68 791 66 251 213 698 1 013 8 124 246 55 12 956 Dans/opera 1 2 3 17 17 1 41 Foto/film 73 4 1 1 6 72 10 6 1 1 9 2 1 3 190 Humanistfag 45 23 106 33 6 10 15 11 8 232 1 67 7 20 1 34 15 18 7 659 Kunstfag 156 19 89 1 57 20 24 8 2 5 357 2 56 8 50 9 12 1 876 Musikk 6 40 1 2 7 1 1 97 6 39 10 19 2 231 Teater 1 9 1 1 3 43 2 16 7 3 86 Humaniora og estetikk 282 46 247 35 65 32 52 21 9 13 818 11 205 13 1 39 1 119 27 36 11 2 083 Idrett 11 2 4 1 6 30 5 13 1 73 Lærerutdanning, pedagogikk 15 1 46 1 12 28 12 1 116 Undervisning 26 3 50 1 1 6 42 33 25 1 1 189 Jus 5 10 2 8 1 67 3 6 6 11 3 1 1 124 Journalist, media og bibliotekfag 140 3 22 2 18 1 3 3 176 33 68 8 4 1 482 Psykologi 31 9 195 2 2 2 7 4 2 122 1 10 1 2 9 23 2 6 2 432 Samfunnsfag 102 43 72 13 5 5 19 8 5 3 364 10 71 32 4 11 1 177 7 15 21 15 1 003 Samfunnsøk 3 1 13 2 8 1 1 29 Økonomi og administrasjon 357 33 527 81 9 17 23 9 1 7 31 732 15 41 6 2 17 6 351 35 34 10 2 344 Øk/adm, samfunnsfag og jus 635 91 826 100 32 26 55 27 1 16 37 1 474 29 163 39 6 36 16 638 7 64 67 29 4 414 Arkitektur 25 205 4 3 3 1 93 2 2 4 1 8 5 1 357 Realfag 40 16 39 6 2 7 1 3 125 2 22 4 9 44 9 329 Teknologi og ingeniørfag 92 13 137 46 1 1 7 5 2 3 180 4 115 3 2 10 3 63 6 2 2 697 Naturvitenskap og teknologi 157 29 381 56 3 4 14 9 3 6 398 8 139 7 2 23 4 115 6 16 3 1 383 Hotell- og reiselivsfag 48 5 1 28 4 5 33 15 2 1 1 5 7 3 158 Ernæring 10 24 1 1 13 3 2 54 Farmasi 6 4 3 1 1 15 Fysioterapi 40 258 178 1 8 18 1 20 7 1 3 535 Helsefag 13 7 2 9 4 3 2 40 Medisin 10 249 4 23 1 12 1 110 245 7 29 9 178 79 488 3 1 90 2 538 Odontologi 1 1 15 1 111 1 2 16 5 30 1 1 6 2 193 Sosialt arbeid 1 19 10 2 4 1 37 Sykepleie 64 102 4 1 3 32 1 7 2 1 217 Terapeutiske fag 57 69 134 131 19 1 411 Veterinær 10 25 1 1 12 20 2 26 1 27 18 149 1 1 294 Helse- og sosialfag 205 2 774 4 25 1 191 9 1 241 265 10 237 196 3 241 103 675 40 3 104 5 4 334 Fiskeri og landbruksfag 4 4 1 1 23 2 1 1 2 4 43 Forsker 27 7 8 5 3 2 2 55 5 4 1 1 5 1 43 12 9 190 Uspesifisert 18 1 1 22 5 1 1 10 5 47 2 5 26 5 6 7 162 Totalt antall 1 402 187 2 701 312 128 72 345 79 1 1 269 265 159 3 120 69 1 078 69 251 216 698 1 022 20 147 267 60 13 937 Tabell 4 10

Studenter som tok deler av en grad og elever som tok deler av videregående i utlandet undervisningsåret 2009-2010 Totalt Oseania Latin-Amerika Europa Asia Afrika USA Tyskland Tanzania Sør-Afrika Sverige Storbritannia Spania Singapore Russland Namibia Kina Japan Italia India Frankrike Etiopia Danmark Canada Australia Sum videregående utdanning 43 31 3 37 3 32 8 1 5 35 368 3 47 948 1 7 65 76 16 1 729 Videregående opplæring 39 29 1 27 3 22 8 1 5 14 310 3 31 912 1 6 23 74 14 1 523 Diverse videregående 4 2 1 1 1 41 10 36 8 2 2 108 Lærling 2 9 9 20 17 6 1 34 98 Sum høyere utdanning 768 173 251 83 270 131 98 129 181 137 134 120 235 507 101 278 362 241 1 080 496 434 519 382 99 7 209 Estetiske fag 8 1 20 11 8 3 1 1 1 5 20 11 2 4 16 15 21 6 21 1 176 Historie, religion og idefag 4 5 5 1 11 5 8 4 19 7 2 21 8 14 4 14 26 21 28 22 16 1 246 Språk og litteratur 5 7 4 1 61 6 15 60 17 47 1 24 64 3 1 27 22 6 14 15 19 419 Humaiora og estetikk 17 13 29 2 83 11 31 67 37 1 54 2 31 105 22 17 8 57 63 48 48 58 36 1 841 Allmenlærer 16 1 2 1 3 4 20 26 4 1 9 48 14 13 1 163 Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv 5 5 2 2 5 10 1 5 3 3 2 7 50 Lærer- og lektorutdanning 20 4 15 4 9 13 7 16 2 10 36 5 17 15 6 19 54 47 37 36 1 373 Pedagogiske fag 2 2 9 2 1 2 5 2 1 2 42 1 4 3 5 1 84 Undervisning 43 12 26 4 12 13 2 10 21 2 34 72 5 29 21 9 75 103 68 56 44 9 670 Jus 37 5 11 11 3 1 1 1 8 62 2 7 19 28 2 19 3 7 227 Journalist, media og bibliotekfag 49 2 9 3 12 2 4 1 5 27 4 15 4 13 22 2 111 4 19 14 29 6 357 Samfunnsfag og psykologi 84 18 38 32 44 24 6 32 44 18 37 7 29 44 5 82 120 32 192 93 115 41 125 8 1 270 Økonomi og administrasjon 120 72 19 1 88 7 41 15 53 27 51 40 90 5 7 56 213 1 43 113 29 23 1 114 Øk/adm, samfunnsfag og jus 290 97 77 33 146 43 52 52 99 18 69 86 81 211 16 109 142 109 544 98 179 187 186 44 2 968 Informasjonsteknologi og informatikk 22 2 3 7 1 1 13 1 1 3 2 56 Matematikk og naturfag 39 10 1 3 2 2 3 1 2 4 15 1 3 17 5 40 2 7 14 11 6 188 Teknologi, ingeniørfag og arkitektur 189 35 15 21 11 5 8 9 2 28 26 29 16 26 13 44 249 43 9 93 21 20 912 Naturvitenskap og teknologi 250 45 16 24 13 5 10 12 3 32 33 51 18 29 30 50 302 46 17 110 32 28 1 156 Hotell- og reiselivsfag 31 1 8 3 1 1 7 1 13 1 67 Farmasi 2 2 2 1 23 2 4 36 Helse- og sosialfag 42 40 1 22 5 36 15 25 12 65 39 4 45 95 43 40 50 4 583 Medisin 36 2 20 4 4 22 4 3 3 6 14 2 6 10 17 36 21 5 14 229 Odontologi 1 2 4 2 9 Sykepleie 48 2 40 37 1 6 4 13 60 27 6 11 22 109 14 56 47 42 18 10 573 Veterinær 4 1 1 2 2 1 6 2 19 Helse-og sosialfag 132 5 103 42 5 50 8 23 96 47 62 37 93 154 15 84 191 111 95 82 14 1 449 Fiskeri-og landbruksfag 1 1 3 3 1 3 12 Annen høyere utdanning 4 2 1 1 6 1 3 1 1 4 5 7 9 1 46 Totalt 811 204 254 83 307 134 130 137 182 137 139 120 270 875 101 281 362 288 2 028 497 441 584 458 115 8 938 Tabell 5 11

Gradsstudenter fordelt på fylke 2009-2010. Fylke Antall Prosentandel av befolkningen i aldersgruppa 20-29 år som tar hel grad i utlandet Oslo 3 719 3,7 Akershus 1 810 3,2 Vestfold 703 2,7 Rogaland 1 171 2 Buskerud 581 2 Vest-Agder 417 1,9 Aust-Agder 239 1,9 Østfold 548 1,8 Hordaland 986 1,5 Sør-Trøndelag 613 1,5 Telemark 282 1,5 Hedmark 288 1,4 Oppland 284 1,4 Møre og Romsdal 418 1,4 Nord-Trøndelag 205 1,4 Sogn og Fjordane 134 1,1 Nordland 283 1,1 Troms 187 1 Finnmark 57 0,7 Ukjent 31 Hele landet 12 956 2,1 Delstudenter fordelt på fylke 2009-2010. Fylke Antall Prosentandel av befolkningen i aldersgruppa 20-29 år som tar deler av en grad i utlandet Sogn og Fjordane 189 1,5 Hordaland 967 1,5 Aust-Agder 183 1,4 Troms 249 1,3 Akershus 696 1,2 Vest-Agder 274 1,2 Vestfold 311 1,2 Oslo 1 178 1,2 Sør-Trøndelag 480 1,2 Oppland 227 1,1 Møre og Romsdal 330 1,1 Rogaland 641 1,1 Telemark 206 1,1 Nordland 279 1 Buskerud 291 1 Østfold 283 0,9 Hedmark 185 0,9 Finnmark 78 0,9 Nord-Trøndelag 129 0,9 Ukjent 33 Hele landet 7 209 1,2 Tabell 6 Tabell 7 12

Elever som tar hele videregående i utlandet 2009-2010. Fylke Antall Prosentandel av befolkningen i aldersgruppen 15-19 år som tar hele videregående i utlandet Oslo 244 0,9 Hedmark 54 0,4 Østfold 62 0,3 Oppland 39 0,3 Troms 35 0,3 Vestfold 46 0,3 Akershus 104 0,3 Nordland 44 0,3 Vest-Agder 32 0,3 Finnmark 13 0,3 Aust-Agder 18 0,2 Telemark 26 0,2 Sør-Trøndelag 42 0,2 Nord-Trøndelag 21 0,2 Buskerud 35 0,2 Sogn og Fjordane 14 0,2 Hordaland 55 0,2 Rogaland 48 0,2 Møre og Romsdal 23 0,1 Ukjent 26 Hele landet 981 0,3 Utvekslingselever fordelt på fylke 2009-2010. Fylke Antall Prosentandel av befolkningen i aldersgruppen 15-19 år som tar deler av videregående i utlandet Oslo 288 1 Troms 94 0,9 Oppland 90 0,7 Hedmark 88 0,7 Hordaland 185 0,6 Akershus 200 0,5 Nord-Trøndelag 49 0,5 Finnmark 26 0,5 Sør-Trøndelag 93 0,5 Møre og Romsdal 84 0,5 Vest-Agder 59 0,5 Sogn og Fjordane 38 0,5 Nordland 79 0,5 Buskerud 71 0,4 Aust-Agder 31 0,4 Vestfold 64 0,4 Østfold 62 0,3 Telemark 35 0,3 Rogaland 92 0,3 Ukjent 1 Hele landet 1 729 0,5 Tabell 8 Tabell 9 13

Tabell 10 Alders- og kjønnsfordeling, gradsstudenter 2009-2010. Alder Kvinner Menn Antall Under 20 478 209 687 20-24 5 075 3 106 8 181 25-29 1 759 1 599 3 358 30-34 239 262 501 Over 35 112 117 229 Totalt 7 663 5 293 12 956 Andel 59 % 41 % Menn; 41 % Kvinner; 59 % Tabell 11 Alders- og kjønnsfordeling, delstudenter 2009-2010. Alder Kvinner Menn Antall Under 20 89 9 98 20-24 3 672 1 702 5 374 25-29 869 587 1 456 30-34 102 54 156 Over 35 96 29 125 Totalt 4 828 2 381 7 209 Andel 67 % 33 % Menn; 33 % Kvinner; 67 % 14

Tabell 12 De mest populære fagretningene blant gradsstudentene 2009-2010. Fagområde Kvinner Menn Totalt Medisinutdanning 1 389 1 149 2 538 Økonomi og administrasjon 1 112 1 232 2 344 Samfunnsfag 665 338 1 003 Kunstfag 613 263 876 Humanistfag 475 184 659 Psykologi 352 80 432 Medie- og bibliotekfag, journalistutd. 323 159 482 Fysioterapi 309 226 535 Veterinær 277 17 294 Teknologi 229 468 697 Arkitekt 211 146 357 Realfag 196 133 329 Terapeutiske fag 196 215 411 Sykepleie 188 29 217 Odontologi 127 66 193 Teknologi Veterinær Fysioterapi Medie- og bibliotekfag, journalistutd. Psykologi Humanistfag Menn Kvinner Kunstfag Samfunnsfag Økonomi og administrasjon Medisinutdanning 0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 15

Tabell 13 De mest populære fagretningene blant delstudentene 2009-2010. Fagområde Kvinner Menn Totalt Samfunnsfag og psykologi 946 324 1 270 Økonomi og administrasjon 578 536 1 114 Teknologi, ingeniørfag og arkitektur 352 560 912 Helse- og sosialfag 515 68 583 Sykepleie 536 37 573 Språk og litteratur 284 135 419 Lærer- og lektorutdanning 312 61 373 Medie-og bibliotekfag, journalistutd. 220 137 357 Historie, religion og idefag 149 97 246 Medisinutdanning 143 86 229 Jus 148 79 227 Matematikk og naturfag 123 65 188 Estetiske fag 122 54 176 Allmennlærer utdanning 135 28 163 Pedagogiske fag 70 14 84 Pedagogiske fag Allmennlærer utdanning Estetiske fag Matematikk og naturfag Jus Medisinutdanning Historie, religion og idefag Medie-og bibliotekfag, journalistutd. Lærer- og lektorutdanning Menn Kvinner Språk og litteratur Sykepleie Helse- og sosialfag Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Økonomi og administrasjon Samfunnsfag og psykologi 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 16

Gradsstudenter fordelt på fag og utdanningsnivå, 2009-2010. Fagretning Totalt Bachelor Master Phd Økonomi, samfunnsfag og jus 4 414 2 855 1 559 Helse- og sosialfag 4 334 1 270 3 064 Humaniora og estetikk 2 083 1 706 377 Naturvitenskap og teknologi 1 383 997 386 Forsker/diverse 352 159 3 190 Undervisning 189 158 31 Hotellfag 158 148 10 Fiskeri- og landbruksfag 43 33 10 Totalt 12 956 7 326 5 440 190 Forsker/diverse 3 % Naturvitenskap og teknologi 11 % Humaniora og estetikk 16 % Undervisning 2 % Hotellfag 1 % Helse- og sosialfag 33 % Fiskeri- og landbruksfag 0 % Økonomi, samfunnsfag og jus 34 % Delstudenter fordelt på fag og utdanningsnivå, 2009-2010. Fagretning Totalt Bachelor Master Phd Økonomi, samfunnsfag og jus 2 968 1 995 973 Helse- og sosialfag 1 449 1 137 312 Naturvitenskap og teknologi 1 156 337 819 Humaniora og estetikk 841 707 134 Undervisning 670 584 86 Hotellfag 67 65 2 Forsker/diverse 46 40 3 3 Fiskeri-og landbruksfag 12 3 9 Totalt 7 209 4 868 2 338 3 Forsker/diverse 3 % Naturvitenskap og teknologi Humaniora og 11 estetikk % 12 % Humaniora og estetikk 16 % Naturvitenskap og teknologi 16 % Hotellfag Undervisning Forsker/diverse Hotellfag Fiskeri-Fiskeri-og landbruksfag 1 % 2 % 1 % landbruksfag 0 % 0 % Undervisning 9 % Økonomi, samfunnsfag og jus Økonomi, 34 samfunnsfag % og jus 41 % Tabell 14 Tabell 15 Helse- Helse- og og sosialfag 2033 %% 17

Fem største læresteder for gradsstudenter, utvalgte land 2009-2010. Land Læresteder Antall Storbritannia Antall studenter totalt 3 085 Kingston University 143 University of Essex 136 Anglo-European College of Chiropractic, Bournemouth 129 University of Edinburgh 117 Southampton Solent University 108 Tabell 16 Danmark Antall studenter totalt 2 292 Handelshøjskolen i København (Copenhagen Business School) 470 Københavns Universitet 340 Aarhus Universitet, Århus 233 Syddansk Universitet 184 Kunstakademiets Arkitektskole 108 Australia Antall studenter totalt 1 402 Griffith University 230 Macquarie University, Sydney 91 Curtin University of Technology 89 Deakin University 89 Queensland University of Technology 77 Polen Antall studenter totalt 1 269 Medical University of Szczecin 296 Medical University of Krakow 288 Poznan University of Medical Sciences 192 Medical University of Bialystok 151 Medical University of Warsaw 108 USA Antall studenter totalt 1 013 Hawaii Pacific University 63 University of North Dakota, Grand Forks 57 California Lutheran University 41 Pacific Lutheran University, Tacoma, Washington 24 Berkeley College, New York 23 Sverige Antall studenter totalt 791 Naprapathögskolan 115 Lunds Universitet 83 Göteborgs Universitet, 82 Stockholms Universitet 49 Entry Point North Ab 44 Ungarn Antall studenter totalt 698 Semmelweis University of Medicine, Budapest 193 Pecs University, inkl. Janus Pannonius University 180 Szent Istvan University, Budapest 149 University of Debrecen 113 University of Szeged 45 Nederland Antall studenter totalt 345 Saxion Hogeschool Enschede 125 Fontys Hogescholen 34 Hotelschool Den Haag 27 Universiteit Maastricht 18 18

Tabell 17 Antall gradsstudenter i utlandet siden 1994-1995. Undervisnings-år Storbritannia Danmark Australia Polen USA 1994-95 2 425 633 40 30 2 037 1995-96 2 836 890 71 74 1 981 1996-97 3 318 1 099 245 112 2 019 1997-98 3 737 1 368 521 176 2 066 1998-99 4 063 1 496 1 009 245 1 967 1999-00 4 101 1 510 1 975 306 1 820 2000-01 3 889 1 613 3 060 327 1 689 2001-02 3 529 1 661 3 704 380 1 497 2002-03 3 437 1 754 3 945 410 1 260 2003-04 3 294 1 919 3 701 457 1 108 2004-05 2 880 2 010 2 876 579 978 2005-06 2 718 2 004 2 183 726 919 2006-07 2 520 2 042 1 748 870 874 2007-08 2 472 2 076 1 448 963 867 2008-09 2 655 2 153 1321 1091 913 2009-10 3 085 2 292 1 402 1269 1013 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Storbritannia Danmark Australia Polen USA 19

Tabell 18 Antall delstudenter i utlandet siden 1999-2000. Undervisningsår USA Australia Storbritannia Tanzania Sør-Afrika 1999-2000 459 526 521 85 87 2000-2001 527 626 506 96 96 2001-2002 459 608 504 77 129 2002-2003 415 600 517 147 95 2003-2004 466 587 601 214 160 2004-2005 490 587 530 244 253 2005-2006 666 513 522 288 329 2006-2007 580 502 555 294 230 2007-2008 791 524 492 310 225 2008-2009 960 727 453 309 242 2009-2010 1 080 768 507 362 278 1200 1000 800 600 400 USA Australia Storbritannia Tanzania Sør-Afrika 200 0 20

Tabell 19 Tildeling av lån og stipend til gradsstudenter i utlandet 2009-2010. Stipendmottakere 12 116 26 859 325 425 159 Fordelt på stipendtypene: Reisestipend innland 24 562 13 498 Reisestipend Norden 2 176 1 692 3 681 680 Reisestipend utland 9 943 5 152 51 226 725 Gebyrstipend 74 44 006 3 256 432 Fødselsstipend 98 72 649 7 119 586 Skolepengestipend 8 859 26 561 235 301 379 Sykestipend 34 23 819 809 855 Reisestipend i Norge utlandsstudenter 2 629 754 1 983 200 Tilleggsstipend 678 26 840 18 197 799 Språkstipend 45 16 136 726 110 Forsørgerstipend 203 15 315 3 108 895 Låntakere 12 900 113 440 1 463 378 380 Støttesøkere 13 247 137 116 1 816 375 646 Støttemottakere 12 956 140 196 1 816 375 646 Tabell 20 Tildeling av lån og stipend til delstudenter i utlandet 2009-2010. Stipendmottakere 7 110 13 905 98 864 775 Fordelt på stipendtypene: Reisestipend innland 165 297 49 020 Reisestipend Norden 343 1 459 500 481 Reisestipend utland 6 752 5 414 36 558 102 Fødselsstipend 3 35 986 107 958 Skolepengestipend 2 521 20 547 51 798 420 Reisestipend i Norge til utlandsstudenter 2 677 555 1 484 461 Tilleggsstipend 46 25 421 1 169 352 Språkstipend 414 16 060 6 648 956 Forsørgerstipend 64 8 563 548 025 Låntakere 7 195 57 162 411 282 827 Støttemottakere 7 209 70 765 510 147 602 21

Statens lånekasse for utdanning 2010 Statistikk: BU-kontoret Lånekassen Bilder: MorgueFile.com