Copyright. HGB Bäckstrand AB Kolbotn Brytevenner

Våre sponsorer Imagon AS, Norges Bryteforbund, IL Braatt, Fauske AK, Kolbotn IL, Oslo BK, Halden AK, Moss AK, Boderi & Sydesign, Turn & IL National, Kolbotn Brytevenner, Norges Brytevenner og HGB Bäckstrand AB. Copyright Vi har sett at i takt med at tilgangen til tekst og bilder er blitt så enkelt gjennom internett, facebook etc så er det også blitt større misbruk ved å låne bilder uten at en har spurt den som har opphavsrett om det. Dette gjelder tekst også og til og med satsen. Dette har vært en problem innen avisene det foreligger avtaler hvor noen medarbeidere har ansvaret for å sette opp tekst og det grafiske bilde ikke kan overtas av journalistene selv om de i dagens løsninger kunne gjort det uten problem. HGB Bäckstrand AB Kolbotn Brytevenner Så man skal alltid huske å ha samtykke til å bruke bilde eller tekst hvis det ikke utrykkelig står at det er til fri benyttelse. I tillegg må man sørge for å skrive navnet til personen som innehar copyrighten.

Nr.7-2014 5. årgang Ansvarlig redaktør: Ove Gundersen E-mail : ove@mattekanten.no Mobil : +47-9821 0272 Medarbeidere: Per-kristian Støvring E-mail:pekka@mattekanten.no Tommy Skauen, foto Spesial medarbeider: Svein Haanshuus Design og Layout: Norsk Bryting Ove Gundersen Logo design: Ayna Barlie Gundersen Utgivelse: 8-10 utgivelser per år på nettet. Forside foto: Ove Gundersen har fotografert Stig Andre Berge, Oslo BK etter at han har mottatt bronsemedaljen i VM 2014. Annonsering: Henvendelse til redaksjonen. VM i Tashkent For første gang på 23 år har det blitt en VM medalje på senior herrebryterne. I 1991 var det Jon Rønningen som tok sin tredje VM medalje, og den siste. Derfor var det hyggelig å komme på kartet igjen. For Stig var det enda bedre da mange hadde nok avskrevet ham som toppbryter etter at han fylte 31 år i sommer og manglet de helt store resultatene etter sølvet i EM i 2007. En av de hyggeligste tingene ved resultatene i år er at vi oppnådd medaljer i samtlige mesterskap i år fra ungdom til veteranene. Denne innsatsen har også gjort at i 2014 er NBF det sommeridrettsforbundet med desidert best resultater av samtlige. Nå står vi foran en ny nasjonal sesong som vi håper vil avdekke nye talenter som kan utvikles i fremtiden. Ove Gundersen og Pekka Støvring Etter lov av 12. mai 1916 om opphavsrett til åndsverk er det forbudt å mangfoldiggjøre innholdet i denne bok, helt eller delvis, uten forfatterens tillatelse. Forbudet gjelser enhver form for mangfoldiggjøring ved trykking, kopiering, båndinnspilling, video o.l.

Tashkent 2014 Ny medalje til Norge ved Stig Andre Berge,Oslo BK Årets senior VM gikk av stabelen i Tashkent, Usbekistan. Et land som ligger langt mot øst i det som var gamle Sovjet, helt på grensen til Mongolia. Hele troppen fikk en lang reise med mellomlanding i Moskva og så videre. Først ute var Tom Holmen, president og gen.sekr. og sportslig ved Vidar Jørgensen da de skulle på FILA kongressen som var dagen før brytinga startet. I tillegg var Thomas Hammer med da han skulle på kurs. De fikk problemer med visum misforståelser, og det tok 9 timer å komme gjennom passkontrollen. Arbeid i etterkant gjorde at det gikk greit når resten av troppen. for oss å følge de andre nordiske kvinnelige bryterne. Og det startet allerede første dag med Petra Olli, Finland, Fredrikka Petersson, Jenny Fransson og Johanna Mattsson, alle fra Sverige. Fredrika hadde ingen stor suksess i dette mesterskapet. Mens de tre andre var og snuste på medaljene. Malin Johanna Mattsson, Sverige tapte 5-1 mot Yulia Radkevich i første kamp. Foto Ove Gundersen Da Norge ikke hadde med noen kvinnelige brytere ble det Petra Maarit Olli, Finland tapte bronsefinalen mot Natalie Golts, Rusland med 12-1. Foto: Ove Gundersen

I 60 kg ble både Petra Olli, Finland og Johanna Mattsson, Sverige nummer fem, Olli etter to seire og to tap, mens Johanna kun hadde en seier. Jenny Fransson, Sverige i 69 kg gjorde en sterk turnering og havnet også på den forsmedelige femteplassen etter tre seire og to tap. Hun tapte i bronsefinalen mot den russiske olympiske mesteren i 72 kg Vorobeva med poengene 10-0. Anna Jenny Eva Marie Fransson, Sverige vinner her over Kryststina Fedarashka. BLR med 4-0. Foto Ove Gundersen Fredrika gikk ut allerede i første runde etter tap 7-4 mot Mariana Diaz Munoz, Mexico. Munoz vant forøvrig to kamper i mesterskapet. Det som var hyggelig med dette mesterskapet er at det var så mange nye nasjoner som begynner å hevde seg. Sofia Magdalena Mattsson, Sverige vinner her over Luisa Valverda, Ecuador med 7-0 og fall. Foto Ove Gundersen Mexico, Colombia, Ecuador India og Brasil som fikk sølv i 75 kg er nasjoner som begynner å få brytere av høy klasse, og det gjelder også for herrer i både fristil og greskromersk. Dag to av kvinnenes konkurranse så hadde vi bare Sofia Mattsson fra Norden som var på mattene, men gjorde det da sterkt ved å gå til finalen. Men her så skjedde det samme som ifjor hun tapte 6-0 til Saori Yoshida,Japan. Før det hadde hun vunnet over Luisa Valverde, Ecuador på fall da hun ledet 7-0. I neste kamp ble det Myong Suk Jong, PRK (Nord-Korea) som tapte 8-0. I kvartfinalen ble det nye 8-0 og fall mot Witney Conor, USA. Før hun avgjorde semifinalen mot Natalia Budu, Moldovia med 10-0 og teknisk fall. I år var det nye vekter for jentene, men det betydde ikke så mye forandringer for de tre dobbelte olympiske mesterne Saori Yoshida og Kaori Icho fra

Japan da de begge hadde gått ned i en lavere vekt. Men denne vekten er nok nærmere deres ordinære kroppsvekt enn den de konkurrerte i tidligere. Yoshida som er 32 år tok nå sin 12 VM tittel for senior. I tillegg har hun to for junior og to i ungdomsklassen. Den tre år yngre Icho tok sitt 9. VM gull. Icho som holdt på å legge opp etter OL i 2008 i Beijing er med for fullt og har som sin eneste motivasjon at hun ønsker å drive brytingen så langt perfeksjonisme som Yoshida og Icho hedret Til venstre ser vi Yarygina medlem av UWW byrået. Saori Yoshida, Japan, Kaori Icho, Japan og United World Wrestling president Nenad Lalovic, Serbia. Yoshida og Icho bærer gullkorset som de mottok. Foto: Ove Gundersen

hun klarer og da forhåpentligvis skal det rekke til OL i 2020 i Tokyo. Begge ble hedret under mesterskapet av den nyvalgte UWW (tidligere FILA) presidenten Lalovic under mesterskapet for sine resultater og fine sportsånd. Verdt å notere seg også at Tyskland fikk en mester i den nest tyngste vekta ved Aline Focken etter fem seire. Tredje dagen var det 63 kg for kvinnene og Sverige hadde med Henna Johansson som startet sterkt gjennom seire over Buse Tosun, Tyrkia med Henna Katarina Johansson, Sverige mot Yulia Tkatch, Ukraina Aline Focken, Tyskland i Finalen mot Sara Dosho, Japan som sluttet med seier 5-4 på poeng. Foto: Jörg Richter 12-0 og fall. Mot Ragnelta Gurbanzade, Azerbadjan ble det 11-0 og teknisk fallseier. I kvartfinalen kom den tredje strake seier med mer 10 poeng, nemlig 10-0 mot Dalma Caneva, Italia. I semifinalen ble det bråstopp mot Yulia Tkatch, Ukraina som nå var tilbake etter at hun fikk barn ifjor. 7-1 og falltap ble det for Henna. I bronsefinalen fortsatte det like elndig med 12-0 og falltap mot Valeriia Lazinskaya, Russland. dermed tredje femteplass til svenske kvinnelandslaget.

Så var de norske i gang Rasmus Tjørstad, Ålesund BK ble første norske bryter på mattene i Tashkent, Uzbekistan. Han trakk Javid Hamzatov, BLR i første runde. Javid er født i 1989. Startet med bryting i 2003. Tok 5. plass i VM junior i 2009. I år ble han nr. 14 i EM. I 2013 og tok han bronse i VM og ble nr. 17 i EM. Kampen ble jevn, men Hvite-russeren var hakket hvassere og vant komfortabelt 3-0 på poeng. Rasmus fikk dømt ned motstanderen og hadde anledning til å ta kampen hjem. Det er i disse situasjonene de norske bryterne må bli råere. De må kunne ta poeng når de er i overliggende i parterre. Det er faktisk her kampene i gresk-romersk avgjøres. I 66 kilo hadde Norge med Marius Blomstadli Thommessen, Urædd som møtte Islamov fra Moldovia. Motstanderen til Marius Donior Islamov, MDA er født i 1989, Her ser vi hvor nære Rasmus Nes Tjørstad. Ålesund BK er å kunne løfte eventuelt rulle sin hvit-russiske motstander. Foto: Ove Gundersen og har vært aktiv siden 2002. Han ble nr. 3 i world university championships i år, ble nr. 31 i VM 2013, ble nr. 22 i EM 2013 og har en 5. plass i EM for junior i 2009. Det var dermed en motstander som ville være tøff, men fullt ut mulig å vinne over. Det begynte bra med at moldoveren ble dømt først ned for passivitet, denne reiser seg opp med en gang, noe som gjør at Marius får et drømme feste bakfra, og han griper muligheten og kaster motstanderen på et smidighetsbelt som gir 5 poeng. Kastet var nesten litt for godt og i rotasjonen kom Donior seg løs og bakpå Marius samtidig som han fikk armen slik at han fortsatte rett over i to påfølgende ruller. Dermed var det 5-5, men fremdeles ledelse til

Marius på grunn av poengverdien. I annen omgang blir Marius med på en nedrivning og kom bak med to poeng. Når det var inne i siste minutt hadde Marius godt feste på utsiden av armen, men fulgte ikke dette opp. Det er her vi norske må bli flinkere til å holde trykket oppe hele tiden og øke det når vi får et brukbart feste for å ta de nødvendige poengene. Danmark hadde med Fredrik Bjerrehuus i samme vekt. Fredrik møtte Hideyuki Otoizumi, JPN og tapte 5-0. Svenske Mathias Günther var også med i 66 kg og fikk møte Harutyunyan, ARM og tapte på teknisk 8-0. I tillegg var finnen Tero Välimäki med og tapte 4-0 mot Aliyev, Azerbadjan. Alle disse tapte senere så det ble ingen rekvalifisering på noen av dem. Hyggelig denne kvelden var at Sverige klarte å få Jim Pettersson i bronsefinalen som han vant til stor glede blant skandinavene. Jim Eric Filip Pettersson holdt polakken Marius Blomstadli Thommesen, Urædd i kamp mot Islamov fra Moldovia som han hadde en fair mulighet til å vinne over så spranget er ikke stort. Foto: Ove Gundersen Michalik till 0-0 lenge, men så helt mot slutten koblet Jim et godt gammelt Grønbergkryss og rundt gikk polakken, og det ble 4-0 seier til svensken etter en heroisk av den stilfarne svensken som likevel fikk sagt: Jeg måtte bare ta sjansen rett

etter at han hadde avgjort kampen. Siste stevnedag hadde vi to mann med, og de fikk en brukbar trekning. Strengt tatt var det også disse to vi hadde størst forventning til. Marthin tok bronse i EM og Stig Andre har tidligere vist sin kapasitet. Marthin Hamlet Nielsen, Lambertseter BK startet med amerikaneren Caylor Ryan Williams som ble en tett kamp hvor Marthin ledet 1-0 til pause. Han fortsatte kjøret i andre omgang og fikk dyttet amerikaneren ut til en 2-0 ledelse. Marthin hadde utrolig mange muligheter til kast da han hadde koblet begge sine hender under motstanderens armer. I denne situasjonen skal en så god bryter som Marthin utnytte dette med et firepoengskast. I stedet ble det advarsel til motstanderen og en 3-0 seier. I kvartfinalen mot Ghasem Gholamreza Rezaei, Iran som vant OL i London 2012 startet det veldig bra for Marthin. Etter første periode var det 0-0, men iraneren så helt kjørt ut. Marthin fikk beskjed om stå på alt det han klarte, men iraneren klarte å mobilisere enda mer og fikk dyttet Marthin og tok ledelsen. Etter snaue 4.30 minutter så fikk Marrthin sin andre advarsel og et poeng til imot seg. Da ingenting mer skjedde i kampen ble sluttresultatet 2-0 til iraneren. Da iraneren tapte i neste kamp var Martin ute for dette mesterskapet. Her har Marthin Hamlet Nielsen, Lambertseter BK fått ned Caylor Ryan Willaims, USA og nye poeng. Marthin malte amerikaneren i senk og vant komfortabelt 3-0. Foto: Ove Gundersen

Stig-Andre Berge, Oslo BK gikk direkte inn i 1/16 dels finale og møtte meksikaneren Maual A. Lopez. Selv om dette normalt skal være en fin trekning så var vi likevel litt nervøse da flere mesikanere hadde tidligere i turneringen vist at de holdt et høyt nivå. I kampen mot Lopez var Stigga den styrende part selv om det var mye stillingskrig. Ved første neddømning klarte ikke han ikke å få til rulling, så det hele løp ut med null poeng til pause. Ganske tidlig i andre omgang ble Lopez dømt ned nok en gang. Denne gangen gikk Stig for hode i klemme som han fikk til to ganger og poengene var plutselig 5-0 til vår mann. Først etter 2.30 blir Stig dømt ned, men meksikaneren hadde ingen mulighet til å rulle Stig og seieren var i havn. I neste runde møtte han Ivo Serafimov Angelov, Bulgaria som er regjerende verdensmester fra 2013 og europamester fra samme år. Det var kriging fra første stund fra Her slår Stig et hode i klemme på Manual Lopez, Mexico. Foto: Ove Gundersen begge parter, men bulagreren klarte å dytte Stig ut og fikk første poeng. Stig ble litt defensiv og fikk en advarsel, men bulgareren klarte ikke å skåre flere poeng. Dermed var det 1-0 til pause. I andre periode får Stig kjørt opp tempoet litt og blir mer aktiv. Stig klarte ikke å utnytte denne situasjonen i parterre, men da det er et snaut minutt igjen blir bulgareren dømt ned nok en gang og det blir automatisk et poeng også, så nå var det 1-1 og Stig i ledelse for at han fikk det siste poenget.

I kvartfinalen mot Mingiyan Semenov, Russland gikk Stig hardt ut, men gikk på en smell da russeren klarte å dytte han ut og fikk et poeng i mot seg og påfølgende advarsel. Før omgangen er ferdig så klarer russeren å komme seg bakpå og få Stig ned i parterre. Dermed ledet han 3-0 til pause. I andre omgang forsøkte Stig seg på en vipp, men lykkes ikke helt. Like etterpå kommer det en nydelig dukking av russeren og drar Stig ned og ledelsen økte til 5-0. Det siste minuttet ble det mest stillingskrig og resultatet ble stående. Da russeren gikk til finalen fikk Stig rekvalifisering først mot Jung-Baik Lee, Korea som lå som nummer to på verdensrankingen til FILA. Dette ble en tøff kamp med mye kriging og nesten slossing, men ikke på noen måte stygt. Stig klarte er å få den raske asiaten til å bryte i sitt tempo, noe som gjorde det mye enklere for nordmannen. Teknisk skjedde det ingenting, men koreaneren fikk to advarsler mot Stigs ene og dermed 1-0 seier. Her forsøker Stig på et hode i klemme på Mongiyan Semenov, Russland som han mislykkes på. Foto: Ove Gundersen Denne seieren resulterte at Stig Andre nå var klar for bronsefinalen mot Spenser Thomas Mango, USA. En bryter som har vært med lenge uten å lykkes helt i 55 kg så vi visste at han var lavere enn vår mann. I bronsefinalen gikk Stig rett i kroppen på amerikaneren og fikk han i bevegelse. Vi så tydelig at Stig hadde bestemt seg for å gi alt. Men den lille tette amerikaneren var ingen kasteball, han var ytterst beveglig, men hadde nok ikke tyngde og kraft nok i sin bryting til å skake Stig. Stig får amerikaneren ned, men får

ikke til noe og omgangen slutter med 0-0. I andre omgang fortsetter Stig å styre kampen, men får likevel advarsel og blir dømt ned uten at amerikaneren fikk til noe heller. Stig fikk et kutt i leppa så han blødde mye, og fra nesa, men ville ikke ha stopp i kampen for han ønsket ikke pause for amerikaneren. Det tok nok en del tid likevel, men det påvirket heldigvis ikke kampen som Stig fortsatte i samme tempo til tross for et par stopp. En blodig Stig Andre Berge, Oslo BK med neseblod og sprukket leppe. Foto: Ove Gundersen Etter 4.15 minutter fikk amerikaneren sin andre advarsel og Stig gikk opp i 1-0 ledelse som holdt helt inn da han ikke klarte å gjøre noe i parterre denne gangen heller. Da var Stig Andre Berge bronsemedaljør i VM. 23 år etter at Jon Rønningen tok sin siste og Norges forrige VM medalje. En blid Stig med sin bronsemedalje og andre internasjonale medalje. Nå skal han treningsleir med sin sponsor Weber. Foto: Ove Gundersen

Hamis Mohammad Soryan, Iran ble nå verdensmester for sjette gang etter en tøff 2-1 seier over russeren. Iran ble beste nasjon foran Russland og Tyrkia. Troppen feiret medaljen med en liten middag etter stevnet hvor Mattekanten var invitert, noe vi setter pris på. Djalal Kavakand la opp som dommer Den svenske toppdommer Djalal Kavakand dømte nå sitt siste internasjonale mesterskap i Tashkent etter en lang karriere på matta. Fra venstre Ine Barlie, Ramus Nes Tjørstad, Marius Blomstadli Thommessen, Mats Olofsson, Marthin Hamlet Nielsen skjult bak Stig Andre Berge, Tom Holmen og Thomas Hammer (dommer). Foto: Ove Gundersen

Den ukjente mannen Bortsett fra landslagsgutta så er det få som vet hvem som er oppe på mattene og rister armene til våre utøvere slik vi har sett på Eurosport fra Tashkent. Mannen heter Mats Olofsson, er 53 år gammel og kommer fra Stockholm. jobbet med de norske bryterne i et og et halv år. Noe han trives med ser det ut som. Han er i alle fall blitt en del av landslaget. Mats er utdannet fysioterapeut og jobber ved Idrottsklinikkene i Stockholm, hvor han jobber med idrettskader og idrettsmassasje som han har spesialisert seg på. Mats har også sin bakgrunn fra brytingen i Spårvägen i Stockholm som han oppnådde å bli svensk ungdomsmester for. Senere var han også med på klubbens seniorlag som vant SM for lag. Han har vært fysioterapeut for det svenske landslaget i bryting og jobbet mye med Jimmy Lidberg mot olympiaden i London. Da Jimmy ble ansatt som landslagstrener i Norge så tok han med seg Mats så nå har Mats Olofsson lytter til hva Marius Thommessen har å si før han skal behandle ham før første kamp i VM i Tashkent. Foto: Ove Gundersen

Møte med venner Et VM i bryting er alltid et møte med gamle og nye venner og mimring om gamle dager. Ine og jeg er her sammen med Rustam Kazakov og Gennadij Sapunov. Begge OL mestere og legendariske trenere for russiske landslag. Sapunov har trukket seg tilbake å leve pensjonisttilværelse, mens Kazakov er direktør for klubben Spartaks olympiske senter. Vi ble øyeblikkelig invitert bortover med Fra venstre Ove Gundersen. Rustam Kazakov, Gennadij Sapunov og Ine Barlie i VIP losjen under VM i Tashkent. brytere til treningsopphold der sammen med deres brytere. Mens Sapunov ble mer interessert i bildet til venstre som jeg hadde på datamaskinen min, hvor han har pappaen til Ine i fallsituasjon under EM i Finland i 1965. Han ville gjerne ha en kopi av det. Noe vi selvsagt skal sørge for.

Lang og kronglete vei før avreise Etter at vi hadde bestemt oss for å reise og overvære VM for senior i Tashkent, Uzbekistan i år slo vi oss til ro med at alt ordnet seg. Flybilletter, hotell og visum gikk fint å bestille, men så begynte ting å skje. Først var det visumet som vi fikk en mail om at det var i orden, men måtte hentes i Tyskland. Ok, det er ikke noe problem vi tar kontakt tenkte vi, men det var ikke så lett for ingen svarte på telefon nummeret som lå på google, hverken i konsulatet eller for ambassaden. Et par faxer ble sendt, men fremdeles ingen reaksjon. Det ble også forsøkt med mail til ambassaden i London, fremdeles ingen svar. Da vi kontaktet NBF hadde de akkurat samme beskjed som oss, men de skulle hente i London stod det. Et annet sted stod det i papirene at det var e-visa som kunne hentes på flyplassen i Tashkent. Og det var vi helt sikre på at vi hadde bestilt så vi slo oss til ro med det. Aeroflot sørget i alle fall en egen arbeidsplass med strømuttak, bord og stol for at mattekanten.no kunne arbeide på dette nummeret av bladet. Foto: Ine Barlie I mellomtiden hadde vi fått ny flyavgang, men det var helt ok bortsett fra at vi kom mye tidligere frem. Deretter så kom det beskjed om at på grunn av VM i bryting var det rommet som vi hadde bestilt dobbelt booket, og vi måtte ta til takke med dårligere rom, men billigere. Men det sluttet ikke der for plutselig fem dager vi skulle reise så måtte de ha betaling også, og det er ikke lett å til en sikker betaling i etterkant

når man snakker gjennom linjer som er svært dårlig og det var tre timer forskjell i tid. Når vi endelig fikk tak i dem så hadde de gått hjem for helgen og rommet var i fare for å bli kansellert. Heldigvis fikk vi en SMS om at de ville ringe fra kontortelefonen på mandag dagen før vi skulle reise. Så kl. 4.49 natt til søndag fikk jeg en SMS fra Vidar Jørgensen generalsekretæren i NBF om at det ikke lå noe visa på flyplassen, og at han hadde brukt ni timer for å komme inn til kongressen. Sverige hadde brukt 11 timer. Jeg sendte meldinger tilbake, men han mottok ingen. Derfor ringte han og fortalte at det var bare en ting å gjøre, og det var å skaffe visumet før avreise. Han brukte noen timer på søndagen uten å løse problemene. Forbundsledelsen og NBFs dommer kom før troppen og de hadde også problemer før de kom inn i Uzbekistan. Blant annet fire timer på glattcelle. I tillegg har Vidar brukt 12-14 timer bare for å få betalt og ordne opp slik at det gikik smidigere med bryternes ankomst. En time før midnatt på søndag kveld (kun 38 timer før avreise) bestemte vi oss for at jeg skulle dra til Frankfurt og ordne visum. Alternativet var å tape alle pengene som var betalt for flybillettene. Opp tidlig om morgenen på mandagen for å rekke flybussen kl.03.51 til Gardermoen. I det flyet skulle lette så ringte hotelldamen, og jeg kunne ikke svare. Måtte bare slå av telefonen. Alt gikk nå helt fint inntil jeg sto foran adressen til det usbekiske konsulatet som jeg hadde funnet på nettet. Det var et bolighus og stengte dører. Jeg spurte den første som kom ut, men hun visste ingenting. Noe bedre var det ikke med neste heller. Derfor forsøkte jeg nok en gang å ringe det nummeret som sto på nettet, men fremdeles ingen svar. Mens jeg ventet på svar kom det en tredje dame ut av bygningen så jeg spurte henne om hun kjente til konsulatet som etter sigende skulle ha vært her. Da svarer hun «Det er lenge siden de flyttet herfra». Helt automatisk falt det ut av meg «Vet du hvor?». Hun visste kun at de flyttet til Zeppelineralleen, men visste ikke nummeret. Dette er en gate som er noe lengre enn Karl Johan i Oslo. Etter tjue minutters gange kom jeg til midten av gata, klokka var litt over tolv og jeg visste ikke om jeg skulle gå til høyre eller venstre. Jeg valgte høyre for da kunne jeg gå opp den ene siden og ned den andre siden, og det var da på vei tilbake til sentrum. Etter et par hundre meter så jeg et par flagg hengende ut fra noen av bygningene og optimismen spredde seg. Det første flagget var malaysiske ambassaden og neste fra Venezuela, men da hadde jeg sett den ene ambassaden stengte om ti minutter. Panikken spredde seg og jeg tenkte at jeg må være mer metodisk derfor gikk jeg tilbake snaue to meter og så på ringeklokkene på porten til den bygningen jeg akkurat hadde passert. Bygningen hadde ingen kjennetegn på seg, men på to av ringeklokkene (bilde på andre siden) sto det Generalkonsulat Usbekistan. Litt lettere til sinns, gikk jeg inn i gården, inn i huset og ned i kjelleren og til min store glede var det mange mennesker der og lang kø. Da

Avreise dagen forløp seg helt fint, vi hilste på troppen på Gardermoen, og vi går om bord i flyet bare for å oppdage at vi var plassert på første klasse med gratis champagne, rødvin, øl og mineralvann og fem retters middag. Vi skjønner nå hvorfor NBF ikke sender troppen på første klasse for da hadde de ikke klart vekta. Som dere ser ganske beskjedne ringeklokker som var alt som fortalte at det var konsulat her. Foto: Ove Gundersen Når vi kom over i det enda større flyet fra Moskva Tashkent var det enda mer førsteklasse på oss. Vi fikk liggestoler. Og da mener jeg liggestoler med alle bekvemligheter. Bare se på bildet under hvordan jeg koser meg. NB! Passkontrollen gikk som en drøm. var det bare å vente på tur. Etter et kvarter ble jeg ekspedert og raskt kunne jeg spørre hvor lenge det ville ta. Da sa han «ti minutter» I det samme ringte damen fra hotellet, og jeg fikk ordnet med hotellet også. Så i løpet av noen minutter hadde alt snudd seg fra nesten fortvilelse til pur glede kun et snaut døgn før avreise. Foto: Ine Barlie

Klaus Mysen flest kongepokaler På herresiden er det Klaus Mysen som er den bryteren som har flest kongepokaler. Det er imponerende for han har kjempet mot storbrytere som Tore Hem og Harald Barlie for å oppnå dette. Kolbotn bryteren hørte i mange år hjemme i den ypperste verdenseliten, men han manglet den helt store triumfen. Inntil VM ble arrangert hjemme på Kølabånn og Klaus kjempet eller nærmest sloss seg gjennom kamp etter kamp før han i bronsefinalen slo en av erkefiendene, Søren Claesson, og bronsemedaljen var klar. Dette var Norges første VM medalje på 35 år for senior. Klaus slo igjennom internasjonalt i desember 1973, da han ble nordisk mester for junior. Norges første. Til tross for at Klaus hadde sikret seg to gutte- Her er Klaus Mysen i kamp mot en annen Kolbotn IL bryter, nemlig en av mattekantens redaktører Ove Gundersen.

mesterskap og tre strake junior-mesterskap (det var ikke ungdoms-mesterskap den gang), hadde han ikke vært den som pekte seg ut spesielt. Han vant kampene, sikkert og godt, uten å vise det ekstraordinære og elegante. Alle som var innom treningene på Kolbotn på 60- og 70-tallet husker nok Erling Wiborgs evinnelige mas om de stive knærne til Klaus. De er stivere enn knærne til bestemora mi hevdet Erling. Til tross for en naturstridig utgangsposisjon som det skal gå an å slå grep fra, ble dette likevel et varemerke for Klaus. Han slo alle grepene fra nettopp denne stillingen, og det kom like over- Klaus Mysen etter at han tok bronsemedaljen på Kolbotn i 1985. Til v. Kate, Klaus og Maria, Bak ser vi Reidar. Under er Klaus totalt slott ut etter å ha gitt alt i bronsefinalen. Foto:Østlandets Blad

raskende på motstanderne hver gang. Virkelig anerkjennelse fikk han først i 1976 ved NM for senior i Sofiemyr Idrettshall da han kastet Harald Barlie i finalen og tok sin første av fem kongepokaler. Det er han fremdeles alene om i bryte- Norge på herresiden. Totalt har han 15 NM gull for senior. Klaus Mysen er født 15. juni 1953, og er rørlegger av yrke og har nå vært ansatt i Oppegård Kommune i 25 år. Han har klart å kombinere familieliv, yrke og toppidrett på en fin måte og kan stå som et eksempel for andre toppidrettsutøvere. I tillegg er han en lidenskapelig fisker som har ført han rundt omkring, blant annet til Alaska og lakseelvene der. Han giftet seg i 1977 med Kate og fikk barna Maria og Reidar. Reidar har vi sett de siste årene som stevnelege på Kolbotnstevner. Klaus er æresmedlem i Kolbotn IL og NM finalen på Kolbotn i 1976 da Klaus Mysen, Kolbotn IL fallbeseiret Harald Barlie, Sp.09 i finalen i 82 kg klassen. Foto: Østlandets Blad

har oppnådd NBFs bragdmerke. Klaus jobber fortsatt i Oppegård Kommune som rørlegger, men har nå nylig sammen med Kate flyttet fra en enebolig i Oppegård syd til en leilighet på Tårnåsen som er veldig nær der han vokste opp. Fremdeles ser vi Klaus aktiv med i Kolbotn Cup, så han er en av de som har vært med fra starten av, men da som aktiv, Det er ikke mange cuper han ikke har vært med på. KATS (Kolbotn Adult Training Society) er et av hjertebarna til Klaus. Etter at han la opp, fortsatte han å trene på dette seniorpartiet som har bestått i over 30 år. Klaus er en av de VM deltakerne i San Diego i 1979 fra vesntre Harald Hervig, Sp.09, Klays Mysen, Kolbotn IL, Einar Gundersen, Kolbotn IL og Ronny Sigde, Sp.09. Foto: Østlandets Blad mest aktive. Han er fremdeles sprek og i god form.

Startet som brytere Christopher Ashton Kutcher, født 7. februar 1978 i Cedar Rapids, Iowa, brøyt i mange år for Clear Creek Amana i videregående skole hvor han var på skolelaget. I 2009 spilte Ashton i filmen Personal Effects hvor han var en bryter. Rollen var ikke mye av en utfordring for Ashton, som hadde trent bryting i flere år. Han prøvde å komme med på laget ved University of Iowa (UI), men måtte innrømme at han ikke var dyktig nok for dette nivået. Men som Hawkeye fan og UI student var Ashton glad for at han fikk spille en av klubbens brytere. Kutcher spiller i denne filmen en bryter som hjelper en ung gutt som har store problemer med temperamentet. Ashtons rollefigur lærer denne ungdommen hvordan han skal styre sitt temperament og få utløp for det på en sunn måte innen brytinga i stedet. Medskuespillerinne i filmen er Michelle Pfeiffer.

I årene ved Iowa University så trente Ashton mye med det legendariske brødreparet Terry og Tom (Thomas) Brands. Begge verdensmestere i 1993, mens Tom ble OL mester i 1996 tok Terry bronse i 2000. Ashton Kutcher til høyre Mest kjent de siste årene er Ashton for hans ekteskap med den mye eldre skuespillerinnen Demi Moore som tidligere var gift med megastjernen Bruce Willis som også har vært bryter og i 2011 overtok den ene rollen i «Two and a half men». Landskamp for senior i Braatthallen 8.november 2014 Danmark - Finland - Sverige - Norge Landskampene blir sendt på TV2 Sport og skoler er invitert for at det skal bli en fin ramme rundt kampene. Turister som ønsker å overvære landskampene vil bli tilbudt pakker med transport, hotell og måltider. Alle er hjertelig velkomne Ashton Kutcher med sine medaljer.

Jubilanter 10. febr. Tom Ståle Nordtvedt AK-45 16. febr. Runar Pedersen Kolbotn IL 25. febr. Rolf Einar Thoresen Narvik AK Jubilantene er hentet ut fra NM databasen til Ove Gundersen