Vår ref. 16/50964 16/3447-2 / FE - 000 Saksbehandler: Sissel Andreassen Høringsuttalelse - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB Administrasjonens forslag Administrasjonens høringsuttalelse tas til orientering. Det er administrasjonens uttalelse til høringen at: Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter endres slik at den også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Kommunen støtter departementets vurdering om å gi utsatt ikrafttredelse for betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter. Det prosessuelle kravet om tidlig kontakt bør gjelde for alle pasienter som trenger videre oppfølging i kommunene etter utskrivelse, uavhengig av spesialisthelsetjenestens vurdering av om de trenger litt eller omfattende oppfølging. Horten kommune støtter forslaget om betalingsfrie karensdager for å sikre gode pasientforløp. For somatikk kan dette være 3-5 dager, mens for pasientgruppen innen psykisk helsevern og TSB kan dette være 10 dager. Horten kommune mener at forskriften fortsatt bør legge til grunn at det er folkeregister- registrert adresse som er utgangspunktet for hvilken kommune som har betalingsplikt, også for bostedsløse personer. Når det gjelder endring av forskriftens bruk av begreper støtter ikke kommunen endring av begrepet «sykehus» til «helseinstitusjon» og foreslår at man da heller benytter betegnelsen «spesialisthelsetjenesten». Kommunen støtter utvidelse av begrepet «helsefaglig» til «helsefaglig og psykososial vurdering» som grunnlag for hvem som kan vurdere om en pasient er utskrivningsklar og er enig i at «innleggende lege» i 9 bør endres slik at forskriften avspeiler at det er flere yrkesgrupper som er gitt adgang til å henvise til psykisk helsevern og TSB. Bolig er ikke en del av tjenestetilbudet og bør således ikke omtales i denne forskrift slik det er foreslått i 8. Det er ikke spesialisthelsetjenesten som kan eller skal definere hva som er egnet bolig for pasientene, verken innen somatikk, psykisk helsevern eller TSB. Kommunen er suveren til å bestemme hvilken bistand som vil gi den enkelte et forsvarlig tilbud. Horten kommune forutsetter at økte kommunale utgifter kompenseres ved økte statlige overføringer.
SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn (hvorfor kommer saken opp) Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Hovedutvalget vedtok i møte 17.10.16 enstemmig å løfte ref. sak 018/16 opp til behandling sak 31/16. Høringsfrist er 23.11.16. Faktiske forhold (hva har skjedd i saken) Denne forskriftens formål er å bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helseog omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten. Departementet foreslår at gjeldene forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter endres slik at den også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2017. Departementet foreslår blant annet at kommunene får betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, men at betalingsplikten ikke trer i kraft før tidligst i 2018. Det er ofte et behov for koordinering og samarbeid om utskrivning og videre oppfølging av pasienter i psykisk helsevern og TSB. I høringsnotatet foreslår departementet å innføre to nye prosesskrav knyttet til utskrivning av denne gruppe pasienter; at spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte for å starte utarbeidelse av plan for oppfølging, og at spesialisthelsetjenesten må ha avklart sin videre oppfølging av pasienten. Det skisseres to alternativer for å regulere kravet om tidlig kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen: Alternativ 1: Krav om tidlig kontakt skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB med behov for tjenester fra både helse- og omsorgstjenestene i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten etter utskriving. Alternativ 2: Krav om tidlig kontakt skal gjelde pasienter i psykisk helsevern og TSB som spesialisthelsetjenesten antar vil ha behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving. Kravet vil innebære at spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte for å begynne arbeidet med å utarbeide en samlet oppfølgingsplan. Før dette har skjedd kan ikke pasient defineres som utskrivningsklar. Dette medfører ikke et krav om at spesialisthelsetjenesten og kommunene må ha blitt enige om videre behandling og oppfølging, og det er heller ikke et krav om at et første møte må være avholdt før pasienten kan defineres som utskrivningsklar. Pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet som legges inn til døgnopphold i spesialisthelsetjenesten, har ofte sammensatte problemer og behov for sammensatte tjenester. Departementet mener at kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra døgnopphold vil bidra til at pasienter som er ferdig behandlet i døgninstitusjon i spesialisthelsetjenesten raskest mulig kan vende tilbake til et normalt liv i sin hjemkommune, i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Det er knyttet en viss usikkerhet til omfanget av utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, med et sprik mellom registrerte data i Norsk pasientregister og det antall utskrivningsklare pasienter man finner gjennom punkttellinger. Departementet mener dette gapet gjør at innføring av betalingsplikt medfører for stor risiko for tjenestetilbudet til pasientene, og foreslår derfor at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB gis utsatt ikrafttredelse. Innføring av de øvrige elementer i ordningen vil, etter departementets vurdering, både gi bedre oppfølging av den enkelte pasient og styrke datagrunnlaget for ordningen.
Lover og forskrifter Helse- og omsorgstjenesteloven Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Vurderinger Horten kommune er enig i at forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter også bør gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB. Kommunen støtter departementets vurdering om å gi utsatt ikrafttredelse for betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter så lenge det er usikkert hvor stort omfanget av utskrivningsklare pasienter er i psykisk helsevern og TSB. Helse- og omsorgsdepartementet ber høringsinstansene spesielt vurdere følgende: 1 Krav om tidlig kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Horten kommune støtter departementets forslag om at forskriften skal inneholde et krav om at spesialisthelsetjenesten skal ha avklart sin videre oppfølging av pasienten og etablert kontakt med ansvarlig enhet/behandler i spesialisthelsetjenesten før pasienten defineres som utskrivningsklar. Det er ønskelig at pasienten ikke kan meldes utskrivningsklar før møtet mellom kommunen og sykehus har blitt holdt, og ikke bare er avtalt som det foreslås i høringen. På den ene siden ser vi at dette kan forlenge utskrivelsesprosessen, samtidig ses det også en fare for at spesialisthelsetjenesten avtaler møtet før man har avklart sin videre oppfølging av pasienten. Horten kommune mener at kravet om tidlig kontakt bør gjelde alle pasienter som trenger videre oppfølging i kommunene etter utskrivelse, uavhengig av spesialisthelsetjenestens vurdering av om de trenger litt eller omfattende oppfølging. Det er prinsipielt viktig at denne forskrift bygger på en forståelse av at det ikke er opp til spesialisthelsetjenesten å ta stilling til hva slags tilbud pasienten skal ha i kommunen etter utskrivning, men at deres ansvar er å definere pasienten utskrivningsklar når det ikke lenger er behov for spesialisthelsetjenester. Selv om pasientene ikke er i behov av omfattende tjenester, kan det være behov for tiltak som kommunene trenger lang tid å få på plass. Det er av betydning at det finnes ett system for samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, og ikke et for somatikk og et annet for rus og psykisk helse. Melding om innlagt pasient (varsel til kommunen innen 24 t. etter innleggelse, eller fra det tidspunktet det ble klart at pasienten vil trenge kommunale tjenester), helseopplysning (HOS) 1 og 2 og melding om utskrivningsklar. Denne samhandlingen bør være forutsigbar og samkjørt uavhengig av diagnose og klinikk i spesialisthelsetjenesten. 2 Karensperiode for betaling Horten kommune støtter forslaget om betalingsfrie karensdager for å sikre gode pasientforløp. Det er kommunens oppfatning at innføring av karensdager vil løse en del problematikk som somatikken opplever i dag rundt melding om ut-klar/avmelding osv. fordi pasientene ikke er stabile i sin tilstand når de meldes utskrivningsklare. Her vil 3-5 karensdager fra det tidspunkt pasienten vurderes som utskrivningsklar, som over en helg, vært til stor nytte. For pasientgruppen innen psykisk helsevern og TSB antydes det at 10 karensdager ville være passende. Det vil være individuelle forskjeller i hvor lang tid kommunene trenger for å etablere tilstrekkelige tjenester for den enkelte. 3 Oppholdsprinsippet skal plikten kommunene har til å yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven også gjelde for betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter? Horten kommune mener at forskriften fortsatt bør legge til grunn at det er folkeregisterregistrert adresse som er utgangspunktet for hvilken kommune som har betalingsplikt. 4 Hvordan betalingsplikten skal innrettes for personer som er bostedsløse og/eller har vært svært liten tilknytning til kommunen de er folkeregistrert i.
Horten kommune mener at det også for bostedsløse er folkeregisterregistrert adresse som bør være utgangspunktet for hvilken kommune som har betalingsplikt. Det bør gjennomføres en kartlegging av hvor mange pasienter denne problematikken er aktuell for, før innføring av ordning med betalingsplikt. 5 Gi innspill på hvor lang tid som kan være nødvendig fra varsel om boligbehov er mottatt, til egnet bolig kan være på plass I følge Sintef- rapport (A25247) er det ofte manglende bolig i kommunen som er årsak til at denne pasientgruppen blir i spesialisthelsetjenesten etter at de er ferdig behandlet. Departementet understreker samtidig i høringsnotatet at det ikke er opp til spesialisthelsetjenesten å vurdere hvorvidt kommunen har et forsvarlig tilbud eller ikke til pasienten etter utskrivning. Horten kommune opplever at det er en tendens til at spesialisthelsetjenesten definerer hva slags bolig vedkommende pasient er i behov av. Departementet forslår et nytt punkt i 8 som skal lyde: «Forventer spesialisthelsetjenesten at pasienten vil stå uten egnet bolig etter utskrivningen skal varselet opplyse om dette.» Horten kommune mener at forhold knyttet til bolig ikke skal være en del av denne forskrift som omhandler kommunenes betalingsplikt, da dette ivaretas i annet lovverk. Bolig er ikke en del av tjenestetilbudet og bør således ikke omtales i denne forskrift slik det er foreslått i 8. Det er ikke spesialisthelsetjenesten som kan eller skal definere hva som er egnet bolig for pasientene, verken innen somatikk, psykisk helsevern eller TSB. Kommunen er suveren til å bestemme hvilken bistand som vil gi den enkelte et forsvarlig tilbud. 6 Endring av forskriftens bruk av begreper Departementet foreslår at forskriftens bruk av begrepet «sykehus» endres til «døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven» med kortform «helseinstitusjon». Horten kommune støtter ikke endring av begrepsbruk i denne forskrift. Begrunnelsen for dette er at begrepet helseinstitusjon benyttes i helse- og omsorgstjenesteloven ( 3-2) knyttet til kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester. Dersom man ikke lenger ønsker å benytte begrepet «sykehus» bør man heler benytte betegnelsene «spesialisthelsetjenesten» for å tydeliggjøre hvem som er ansvarlig. Departementet foreslår videre at begrepet «helsefaglig» utvides til «helsefaglig og psykososial vurdering» som grunnlag for hvem som kan vurdere om en pasient er utskrivningsklar. Dette forslaget støttes av Horten kommune. Kommunen er også enig med departementet i at «innleggende lege» i 9 bør endres slik at forskriften avspeiler at det er flere yrkesgrupper som er gitt adgang til å henvise til psykisk helsevern og TSB. Økonomiske konsekvenser Overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter innebærer at de regionale helseforetakene får ett trekk i sine rammer og at kommunene får en økning i sine rammer. Departementet mener at døgnprisen bør settes lik prisen for pasienter i somatiske døgnavdelinger, slik at innføringen av ordningen ikke gir risiko for uønskede vridnings- og prioriteringseffekter. I 2016 er døgnprisen i somatiske døgnavdelinger 4 505 kr. Da det ikke foreligger pålitelig statistikkgrunnlag er det ikke kjent hvilke økonomiske konsekvenser dette vil kunne ha for Horten kommune. Horten kommune forutsetter at økte kommunale utgifter kompenseres ved økte statlige overføringer. Miljø- og folkehelsekonsekvenser Ingen kjente
Konklusjoner/anbefaling Det er administrasjonens uttalelse til høringen at: Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter endres slik at den også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Kommunen støtter departementets vurdering om å gi utsatt ikrafttredelse for betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter. Det prosessuelle kravet om tidlig kontakt bør gjelde for alle pasienter som trenger videre oppfølging i kommunene etter utskrivelse, uavhengig av spesialisthelsetjenestens vurdering av om de trenger litt eller omfattende oppfølging. Horten kommune støtter forslaget om betalingsfrie karensdager for å sikre gode pasientforløp. For somatikk kan dette være 3-5 dager, mens for pasientgruppen innen psykisk helsevern og TSB kan dette være 10 dager. Horten kommune mener at forskriften fortsatt bør legge til grunn at det er folkeregister- registrert adresse som er utgangspunktet for hvilken kommune som har betalingsplikt, også for bostedsløse personer. Når det gjelder endring av forskriftens bruk av begreper støtter ikke kommunen endring av begrepet «sykehus» til «helseinstitusjon» og foreslår at man da heller benytter betegnelsen «spesialisthelsetjenesten». Kommunen støtter utvidelse av begrepet «helsefaglig» til «helsefaglig og psykososial vurdering» som grunnlag for hvem som kan vurdere om en pasient er utskrivningsklar og er enig i at «innleggende lege» i 9 bør endres slik at forskriften avspeiler at det er flere yrkesgrupper som er gitt adgang til å henvise til psykisk helsevern og TSB. Bolig er ikke en del av tjenestetilbudet og bør således ikke omtales i denne forskrift slik det er foreslått i 8. Det er ikke spesialisthelsetjenesten som kan eller skal definere hva som er egnet bolig for pasientene, verken innen somatikk, psykisk helsevern eller TSB. Kommunen er suveren til å bestemme hvilken bistand som vil gi den enkelte et forsvarlig tilbud. Horten kommune forutsetter at økte kommunale utgifter kompenseres ved økte statlige overføringer.