Biogass- og kompostanlegg

Biogass- og kompostanlegg Biprodukthøring nr. 1-2012 omhandlet tilsvarende EU-regelverk Biogass- og komposteringsanlegg skal drives etter krav i vedlegg V av forordning (EU) nr. 142/2011. Biproduktshøring nummer 1-2012 hørte likelydende krav som i dette vedlegget. Implementeringen av ny biproduktforskrift medfører altså ingen endring sammenlignet med den forskriftsendringen som allerede er hørt. Nasjonale bestemmelser er presisert i dette høringsbrevet. For mer informasjon, se høringsbrev og forskriftsutkast på følgende link: http://www.mattilsynet.no/regelverksutvikling/horinger/h_ring endring_av_forskrift_om_anim alske_biprodukter_98633 Sammenstilling av høringssvar til biprodukthøring nr. 1-2011 I høringssvarene som har kommet inn påpekes det at Biogassanlegg gir sikrere varmebehandling enn kompostanlegg fordi varmen fordeles bedre i materialet. Egg som råmateriale i kompost og biogass bør ikke unntas fra kravene i biproduktforordningen. Mattilsynet bør vurdere å gi unntak fra krav til tid og temperatur. Ved utbygging av biogassanlegg vil husdyrgjødsel fra ulike gårder og matavfall mm blandes. Sporbarheten går dermed tapt. Nasjonal paragraf som gjør forskriftsutkastet likt som regelverk som følge av forordning (EF) nr. 1069/2009 og forordning (EU) nr. 142/2011 ble sett på som positivt. Mattilsynets foreløpige vurdering av høringssvarene Mattilsynet har kun anledning til å gi unntak for kravene til behandling av noen av biproduktene. Disse biproduktene er kjøkken -og matavfall, innhold fra fordøyelseskanalen adskilt fra fordøyelseskanalen, melk og råmelk, husdyrgjødsel, egg og foredlede tidligere næringsmidler. Å se helt bort ifra kravene til tid og temperatur og kun sette krav til partikkelstørrelse er i praksis det samme som å se bort ifra smittereduserende effekt av kompostering og biogassproduksjon. I så fall må Mattilsynet vurdere om det er greit å sende disse biproduktene til spredning på jord direkte. En slik vurdering må ta hensyn til at dette er biprodukter som er samlet inn ifra ulike steder. Andre deler av forordningen med interesse for biogass- og kompostanlegg. Dersom avhending på andre måter enn til biogassanlegg eller kompost vanskeliggjøres vil det kunne påvirke hverdagen til biogass og kompostanleggene. Andre måter å avhende materiale på kan være landdeponi, brenning og nedgraving. Beskrivelsen av kravene til brenning og nedgraving kan derfor også være interessant lesning for biogass og kompostanlegg. I noen grad kan også fôrbransjen benytte samme materiale som biogass- og kompostanleggene. Prisen for råmateriale til fôr vil nok alltid være høyere enn til biogass- og kompostanleggene. I tillegg vil bruk til fôr være en bedre ressursutnyttelse. ( se eventuelt vedlegget om fôr for mer informasjon). 1

Utfyllende nasjonale bestemmelser Hvilke nasjonale valg som kan tas i henhold til vedlegg V av forordning (EU) nr. 142/2011 er ikke spesifikt gjort rede for i biprodukthøring nr. 1-2012. De nasjonale valgene blir derfor utdypende presentert her. 4 Biogass- og kompostering - unntak fra krav om trykksterilisering og merking av kategori 2 materiale Paragrafen åpner for at materiale som ansees å innebære liten helsefare kan gå til biogass/kompost uten forutgående prosessering. Med unntak av selve fordøyelseskanalen (altså ikke innholdet) kan samme materiale benyttes til biogass og kompost. Grunnen til at fordøyelseskanalen vurderes til disse formålene er at det har vært tekniske problemer med å skille fordøyelseskanal og innhold for noen dyrearter. EU-regelverket åpnet også for at egg kunne brukes på tilsvarende måte, men Mattilsynet har valgt å ikke tillate dette. Begrensning til materiale ifra samme fylke Kun materiale ifra samme fylke kan brukes. Tanken bak dette er å begrense smittespredning via materialet og ivareta en grad av sporbarhet. Alternativt kan man søke Mattilsynet om tillatelse. Begrensning i råmateriale fra pelsdyr og fra store slakterier Pelsdyrgjødsel kan brukes til produksjon av biogass og kompost uten trykksterilisering forutsatt at råtneresten og komposten kun spres på egen eller leid mark. Grunnen til det er at smitterisiko ved bruk av pelsdyrgjødsel ikke er ferdig vurdert. Pelsdyr blir fôret med annet materiale enn andre produksjonsdyr, det kan medføre annen smitterisiko i gjødselen. Annet ledd ekskluderer også slakterier som slakter mange dyr. En terskel på 10 000 dyr vil først og fremst utelukke større fjørfeslakterier, da fjørfeslakterier fortere kommer opp i andel dyr enn andre slakterier. Fjørfegjødselen har en større risiko for spredning av Salmonella. En slik terskel vil også kunne utelukke veldig store andre slakterier. Så store slakterier får en svært stor mengde gjødsel som vil spres hos mange bønder. Store mengder innebærer større smittefare enn mindre mengder. I tillegg tar store slakterier tar imot dyr ifra en større andel av landet. 5 Biogassanlegg - Unntak fra kravet om pasteuriserings-/hygieneenhet for biogassanlegg som behandler visse typer biprodukter EU-regelverket setter krav om pasteuriserings-/hygieneenhet for biogassanlegg og gir mulighet for unntak. Det er ikke krav om dette for komposteringsanlegg. Mattilsynet har valgt å unnta alle biproduktene som kan unntas. Dette er: mat, som ikke brukes som mat av kommersielle årsaker eller f.eks pakkefeil fôr, som ikke brukes som fôr av kommersielle årsaker eller f.eks pakkefeil. når råtneresten skal komposteres etter biogassprosessen. 6 Biogassproduksjon - Unntak fra kravet om pasteurisering-/hygienisering for kategori 3 melk, råmelk og produkter av disse Melk i kategori 3 regnes som et lite smittefarlig produkt. Mattilsynet har derfor valgt å unnta fra krav til pasteurisering/hygienisering ved bruk av dette materialet som råmateriale. 2

Alternative prosessparametere Mattilsynet ønsker å fylle de nasjonale handlingsrommene med alternativer som er brukbare for norske biogass- og kompostanlegg på området. 7, 8 og 9 er alle ulike nasjonale bestemmelser for å kunne ta i bruk alternative prosessparametere. Tabellen er ment å gi en oversikt over utfordringene og fordelene i de ulike paragrafene. Grønt er fordelene med metoden, gult kan være problematisk, rødt er ulempen. Mattilsynet har sett for seg at alle paragrafene eksisterer samtidig i den norske forskriften, men er i tvil om utformingen er optimal. EU regelverkets rammer Råmateriale Krav Tidsrom Nasjonale bestemmelser 7 Alt materiale som kan gå til biogass- og kompostanlegg. 8, 1 og 2. ledd 8 3 ledd Kun noen av biproduktene i 7 Kun noen av biproduktene i 7 9 De samme som i 8 + noe fôr Høye valideringskrav Skal oppfylle krav i 8 og vedlegg 1. Skal kunne vise smittereduserende effekt og oppfylle kravene i 8 og vedlegg 1 del 1. Ingen krav til smittereduserende effekt, men materialet skal ansees som ubehandlet. Permanent Midlertidig Midlertidig Permanent Har åpnet for handlingsrommet fullt ut. Har åpnet i tråd med DEFRA`s løsning på området. Har åpnet i tråd med DEFRA`s løsning på området. Har åpnet for handlingsrommet fullt ut. 7 Biogass- og komposteringsanlegg - validerte alternative prosessparametere Eu-regelverket åpner for at Mattilsynet kan godta alternative prosessparametere under krav om at aktøren kan bevise at slike parametere gir et trygt resultat. Ulempen med dette handlingsrommet er at EU-regelverket setter veldig høye krav til validering, hvilket trolig vil begrense muligheten for mange av aktørene til å benytte seg av unntaket. Fordelen er at metoden kan brukes for alle biprodukter som kan gå til biogass- og kompostanlegg. 8 Midlertidig bestemmelse - biogass- og komposteringsanlegg ikke-validerte alternative prosessparametre for behandling av kjøkken- og matavfall m.m. Ulempen med denne metoden er at den kun kan brukes for noen gitte biprodukter og at den er midlertidig inntil EU kommisjonen fastsetter regler på området. Fordelen er at bevisbyrden på næringen ikke er like stor. Krav til validering er byttet ut med krav om «tilsvarende smittereduksjon som eksisterende metoder». Ved søknad om alternative prosessparametere etter 8 vil søknaden stå sterkere om den vedlegges vurdering av smittereduserende effekt ifra Veterinærinstituttet eller lignende. Råmaterialer Første ledd beskriver hvilke materialer dette unntaket gjelder for. Høringssvar til biprodukthøring 1-2012 tilsier at man burde ta egg ut av listen over materialer man gir unntak 3

for. Med mindre det kommer gode grunner til å beholde egg på listen vil Mattilsynet vurdere å fjerne egg fra listen. Forslag 1 gir to ulike måter å bruke alternative prosessparametere i paragraf 8. 1. Direkte tillatelse til å bruke alternative prosessparametere. Dersom man oppfyller kravene i 8 og vedlegg 1 kan man bruke parametrene uten å måtte søke om det. Både 8 og vedlegg 1 er utarbeidet med modell i DEFRA`s regulering av området. DEFRA står for «Department for environment, food and rural affairs» og er Englands «Mattilsyn». Mattilsynet har ikke hatt tilgang til noen positiv vitenskapelig vurdering av norsk næring sine metoder for biogassproduksjon og kompostering. For å kunne tilby parametere som kan være til glede for norsk næring har Mattilsynet derfor valgt å støtte seg på DEFRAs vurderinger. Kravet om rebehandlig av materialet krever gjennomtenking. Dersom materialet skal rebehandles uten innblanding av nytt materiale kan det være vanskelig å oppnå gode nok temperaturer. Er dette et gjennomførbart krav? Er det ønskelig å behandle på en alternativ måte dersom man uansett må behandle materialet på nytt med standard parametere? Det er viktig at høringsinstansene vurderer om kravene passer til norsk næring sine behov og eventuelt kommer med vitenskapelig vurderte alternativer. Denne første metoden er ment å tilby parametere som kan passe store deler av næringen, slik at ikke alle trenger å søke for å få tillatelse til sin spesifikke metode. 2. Måte nummer to er beskrevet i 8, siste ledd. Denne metoden skal sikre at anlegg som driftes uvanlig, men trygt kan søke om å få drive etter sine ønsker. Søkeren må vise at de ønskede alternative prosessparameterene gir en tilsvarende smittereduksjon som beskrevet i forordningen. Det er krav om spesifisert reduksjon av salmonella/enterokokker infektiviteten av termoresistente virus, og parasittegg (for kjemiske prosesser) Forslag 2 av 8 fastsetter ingen alternative prosessparametere. Kun muligheten til å søke står igjen. 9 Biogass- og komposteringsanlegg ikke-validerte alternative prosessparametre for behandling av kjøkken- og matavfall m.m. eller fôr Ulempen ved denne metoden er at den resulterende råtneresten og komposten anses som uprosessert og derfor må håndteres i overensstemmelse med krav til uprosessert materiale. Dersom man ønsker å utnytte materiale til produksjon av biogass er denne metoden aktuell. Man får biogassgevinsten, men man får ikke gevinsten av å ha «avhendet» materialet. Råmaterialet som benyttes er det samme som i paragraf 8, men med noe fôr i tillegg. 10 Biogass- og komposteringsanlegg alternativ prøvetakingstidspunkt før blanding sammen med ikke animalske biprodukter Det er krav om mikrobiologisk prøvetaking av animalske biprodukter. Noen ganger blander man de animalske biproduktene med materialer som ødelegger den mikrobiologiske 4

testingen, f.eks om man blander med kompost av forråtnet plantemateriale. I de tilfellene er det viktig at forskriften åpner for at man kan ta prøvene før innblanding av materiale som forstyrre prøvetakingen. For biogassanlegg er dette tillatt etter pasteuriseringsenheten og for komposteringsanlegg er det tillatt etter komposteringen. Mattilsynet har åpnet for at man kan benytte et alternativt prøvetakingstidspunkt. Denne paragrafen har utgangspunkt i kommisjonsforordning (EU) nr. 749/2011. 14 Bearbeidingsmetode 7 for kategori 3 materiale Mattilsynet kan godkjenne metoder nasjonalt dersom det kun benyttes kategori 3 materiale som råmateriale. Biogass- og kompostanlegg som kun håndterer kategori 3 materiale kan altså søke etter denne paragrafen om godkjenning av metoden. 32 Husdyrgjødsel - identifikasjon Mattilsynet har i denne paragrafen forsøkt å gjøre kraven til identifikasjon av gjødsel så enkle som mulig. Det er satt et skille mellom transport innad i fylke og mellom fylker. Manglende sporbarhet innad i fylke får mindre følger enn mellom fylker. Se eventuelt mer informasjon i vedlegget om «Gjødsel, jordforbedringsmidler og biodynamiske produkter». Paragrafer om gjødsel og gjødseltransport er tatt med her da gjødsel er aktuelt råmateriale for biogass- og kompostanlegg. 35 Transportmidler og ombruksbeholdere unntak for husdyrgjødsel Denne paragrafen åpner for at man ikke trenger å vaske mellom bruken av en container til hygienisert gjødsel og så til uhygienisert gjødsel. Tanken er at den hygieniserte gjødsla innebærer mindre smitterisiko enn uhygieniert og at det derfor er unødvendig å vaske imellom. Ved transport av uhygienisert gjødsel først, må man selvsagt vaske containeren før ny bruk. 5