MILJØREDEGJØRELSE 2007 RESCON MAPEI AS Nord-Odal Miljøredegjørelsen fremlegges med bakgrunn i Forurensningslovens 5 52c om EMASWordningen Side 1 av 18
INNHOLDSFORTEGNELSE I<cscoii Rlapcis iinikliiig AIapris iinikliiig \'isjoti, forrctliingsidi., lio~.cd~nil, fokusotnrider hliljopolitikk, styringss!;srem I'rosessrr, råvarer t<nergiforbruk Aofallsmcngdcr litnbaliasje, transport, itltikjop I Iclse og sikkrrlict, sykefravzr Rliljoaspekter \'urdcritig av ti~iljoforliold Iclager, aiiincldclscr r>g boter Rliljo11181 og tnilioprogram I Iva I>lc opptiidd i pcriorlcti
Rescon Mapei's utvikling Rcscoti.\S ble etablert i 1976, sotn den andre liedriften i Norge med produksjoii av lierdeplast, tilsetnitigsstoffcr ril betong og spesialmortler. Itescon mottar Industrifondets Titableri~igsprisom deii forste i Norge. llescon blir sertifisert iliht. NS ItN IS0 9001. Rescoti blir Iihli\S registrert (Iiuropeisk miljostyrings- og revisjonsordning) som deti fetiitetide I~cdnft i Norge. liescoti satiiarbcider tncd Statctis \'egveseti i betoligreliabilitcriiigsprrisiektet 01:C' (;imsoystraumeti bru. Rcscotis riye mortelverk bygges. Dette betraktes som Nord-Iiuropas mest tnodcriic. Rcscoti ;\S otnsettcr for ca. l70 tiiillioiier kroiicr, og Iiar 107 atisattc. I3cdriftcti er representert orer licle landet gjciitiotn distriktskotitorer og satnarbcidspartticrc. hlapci kjoper Sl"', ar aksjetie i Rcscoii, og navnet pi firmaet endres til Rescon Mapei AS. Rescoti hfapci ;\S lilir 99,5?'0 hlapci-eid. Rcscoti Mapci,IS feirer 25 irs jubileum. Starter forstc produksjon ar hlapei- produktir. Ilescon Mapei AS blir sertifisert ihlit. NS EN IS0 14001. Rescon Mapei un,ider med liytt distnbiisjonssenter. Rescoli h'lapci hoster gevinsten av investeritiger gjort i logistikk, rareflyt og oinleggingeri av prodiiksjo~isprosessenc - omsehiiiigsoktiing på 26':'" ift. 2003 tned 6x1 alisart mindre i forliold til aret for. Rcscoii h'lapci etablerer deli nordiske salgsorgaiiisasjotien. Otiisetliitigeii okt nied 24"h. Rescoii hlapci liar eii onisctniiigsoknitig pi 16"/0 (til 363 MNOI;), og starter utbyggiligcii av tiytt I'oLl- senter og fabrikk for produksjoti av tilsctiiitigsstoffer. Rescoli Maliei åpiicr nytt I;oU- og tcktiisk setiter, og tiy fabrikk for tilsctiiiiigsstoffer. 13cdriftcri setter omsctnitigsrckord med 441 hlnoi<, cti okliiiig pi 21,S?4~. Norses Forskiiitigsråd iitpeker <:olicretc Iiiriovatioii Cctitre (COIN) til Seiitcr for Forsktiingsl>ascrt Itino~~asjoti, og senterets lioredmål er I bli lederide i liiiropa itiiicti betotigforskning. liescon hlapei er deltaker i senteret. Mapei's utvikling hlapei ble gniimlagt i hlilano, Italia i 1937. Mapei startet med produksjon av farget gips og kaseitibaserte klebemidler, men utvidet senere til klebemidler for byggebransjen, og deretter pilvprodukter. hlapci satser i dag hnctifor folgende produktomrader: I'roduktsystetncr for tutiticl- og utidergrniitisprosjekter. 'Silsetningsstoffer for betong- og sernetirproduksjon. Komplett system frjr reparasjon, rehabilitering og overflatebehatidling av betong, inur og puss I'roduktsystetner for overflatebeliatidling og avretting av gulv. 1)rodukter for trititilydsisolasjot~ ar bolig- og tizringsbygg. I'roduktsystcmcr for vanntetting, injeksjon og beskyttelse ar betong. Sertifiserte produktsystemer for vitrom. I.im og fugemasser til keramiske fliser og naturstein. Iim for alle typer gulv og veggbelegg.
Rcscoii Mapei skal rnre det ledencic selskapet i Nordcn og Baltikum iiinen teknisk kjemiske prodiiktcr til bygg og anlegg. Forretningside Resc«ri Mapei skal med lotinsomliet urnikle, produsere og selge niarkcdets beste produktsystcmcr og tekniske losnitiger. \'art produktspekter er bredt sammensatt innenfor omradet betongteknologi og pol!.tncrkjcmi. Hovedmål 1;orbcdring av bedriftens resultat og l«iiiisomliet er en ovcrordiiet nialsetiiing. Sutnmeii av viire aktiviteter skal gi cii vekst i bcdrifteiis lolinsomliet. llcttc er gruiiiileggciidc i ct iiitcriiasjoiialt kotiserii for i sikre iilocstcriiiger og arbeidsplasser. Fokusområder Vidcrciin~ikliiig av produktdokumcntasjoii og produktkoinpetanse. Sterk fokus pi rareflyt ria fleksible produksjonssystcmer og optimaliscriiig av prosesseil via kontinuerlige forbedriiigcr. ;\mbisj»iicn er at liescoii Rlapci skal være konsernets referaiiseenhet iiiiien kvalitet, kompetanseuh~iklliig og drift. Grunnleggende verdier og holdninger liescoii Mapei skal vare en av de mest attraktive arbeidsgiverne i bransjen, med hoy anscelsc blaiit ansatte og de som bor i de narmestc kommunene. hlalsetiutigeii er a lia et godt arbeidsmiljo med oppsiktsrckkeiidc lavt sykefravar og iiigeii ar1)eidsskader. Iiirolvcriiig, kommunikasjoii, opplnring og et godt samarbeid nicd ailsattc og tillitsvalgte skal prcgc var liverdag. 1.cdclsc av bcdriftcn skal tninimuiil gi de rcsultatcr som kreves, og som sikrer positiv utvikliiig og investeringer. Iior i oppiii dcttc må ledelse pa alle niva ha felles mal, samstemte planer, og c11 risualisrriiig slik at disse kan folgcs opp. Vedtatte ledelsesprinsipper skal vare cii rettesnor.
Miljnpolitikk Rcscoii Mapei skal ha en ansvarsbevisst Iioldiiing til miljoet:,\ile som arbeider for Rescon hlapei,is har et ansvar nhr det gjelder forvaltning av helse, niiljo og sikkerhet. lin god iiinsats på dette omridet er avgjørende for at rirksoinheten skal oppnigode resultater. liescon Rlapei's idjopolitikk omfatter en forpliktelse til kontinuerlig forbedring. Dette oppiias ved intern og eksterii opplariiig, og gode iuteriie kon~muiiikasjoiissysteiner. Bedriftens ISO- systeiner og a~~riksliindteriiigssystcm skal rare aktive verkto- for forbedringer. I3cdriftcti gjeiinomforcr interne revisjoner for i sikre at forl)edriiigeii skjer kontiiiucrlig iiiticiifor Iivcr arrdeling og ititictifor Iivcrt område som oinfattcs av bcdriftciis sryriiigssgstem. I:or a n:i disse inålciic vil vi I>cstrcl>c oss pd å I>ctiyttc tilpasset teknologi i forbindelse nicd produksjon og I)i.uk av våre produkter. \'i skal utnytte rir kurinskap i forskning, produksjon, salg og adininistrasjoii til kontinuerlig forbedring av miljoinnsats og sikkerhet. (;]ennom styririgssystemene Iiar ri forpliktet oss til i encrlevc alle rcle~~atitc lover og forskrifter som gjelder for rart industriomride. Bedriftens kvalitetssikringssysrem ble forste gang semfisert ihlit. NS EN IS0 9001 i 1994. Sammeii med '?RIAS- godkjenning og sertifisering iliht. NS IiN IS0 14001 utgjor dette et koinplett system for ledelse og styriiig. Systemene tilfredsstiller kravene i forskrift om systematisk lielse-, iniljo-, og sikkerhetsarbeid i virksomlieter (IiiteriikotitroUforskrifteii), fomre~isiiingsforskriftciis kapittel 38 (om IiMiiS), NS 1iN IS0 14001 og NS lin IS0 9001. 13edrifteii ble sertifisert ihlit. NS 1-N IS0 14001 i tiiars 2002. Rescoti Mapci,\C ble sertifisert ililit. O1 IS,\S 1 X001 og NS IS0 10002 i november 2006. Ilet Norske Veritas (:ertificatiou,\c er bcdriftcns scrtifiscriiigsorgam og miljokoiitrol11)r..\kkriditcririgsnumnierct er IihlS 001.
Prosesser Prodiiksjoiieii ved liescoti I\fapei i Nord-Odal er delt i Flyteiide produkter og I'iil\~crproduktcr. 1. Flytende prodiikter Prodiiksjon av tilsetningsstoffer til betong I'roduksjoileii er en blande- og/cller opplosiiiiigsproscss av kjemikalier i lukket system og gir ingen biprodiiktcr. I'roduksjoiieti foregir uteli utslipp til luft eller vatiti. Prodiiksjoii av herdcplast I'rodiiksjoilen er eii blatide- og dispergcriiigsprosess av kjemikalier, filistoff og pigiilenter. l'roscsseii gir ingen biprodiiktcr. Produksjoneti foregigr uten utslipp til luft eller vatiti. Prodiiksjon av spcsialm<~~tler Produksjonen er ei1 mekatiisk blanding av kjemikalier, senienter og spesialsatid Prosesseii gir ingen biprodukter. I'roduksjonsprosesscrie foregir i lukket anlegg uten utslipp til luft eller vann. Råvarelagring ;\Ile kjetnikalicr soiii beil!-tres i produksjorien lagres på egne tanker. hled unntak av tank for basis cpoxy, er alle tatikeiir sikret t11ot utslipp ved at de er plassert i oppsaiiiliiigskiim. I forbindelse mcd transport av rivarer kan uliell inntreffe, f.cks. ved at eniballasje skades, og initidre mctigder kjemikalier lekker ut innciifor et avgreiiset omridc. Dct er satt ut absorbeliter pi alle kritiske steder. Produksjonsvolum med forbruk av råvarer, vann og energi Produksjcasvdm i tonn lqspesialmertel WTilsetningsstoffer til betong OHerdeplast
I'or a prodiisrrr dettr kloptc brdriftrn itin folgiiidc mciigdc ravarcr: Råstoff til produksjon av flytende produkter i tonn Råstofi til produksjon avspsialmmtler i tonn Organiske lesningsmidler i kg MMetyiisobutylketon (MIBK) OAceton OAromatisk Iisningsmiddel Økningen for noen av råvarene kommer av produksjonsøkningen for enkelte produktområder. Dette er tall som vil vanere pga. etterspørsel i markedet. Reduksjonen for noen av løsemiddeltypene er et resultat av substitusjon, som resultat av bla. kravlønsker i markedet. Økningen av aromatiske løsningsmidler fra 2006 til 2007 er en følge av at en økning i produksjon av herdeplaster medfører større vaskebehov av produksjonskar og produksjonsutstyr. * Mengden akrylemulsjon har vært underrapportert for årene 2005-2007. Årsaken er at samtidig som bedriften faset ut &n type akrylemulsjon, ble det ikke rapportert tall for erstatningsproduktet.
Energifwbruk. elektrisitet i kwh Propanforbmk i liter
Avfallsmengder Diverse avfallsmengder i tonn.papir UTrevirke OMetall.Farlig avfall OVaskevann Restavfall i tonn Deponert msrtelstw i tonn 12 1 o 8 6 EiDeponert msrtelstsv i kgltonn produsert pulverprodukter 4 2 o 2003 2004 2005 2006 2007
hleiigden farlig avfall Iiar vist en svak oktiing, men er fremdeles iiincnfor det mai1 kan betegne som iiormalc svingnitiger. Nedgangen i restarfallsineiigden er oppnidd pa gniiin av at man er blitt mer bevisst til å sortere riktig. I tiilegg liar bedrifteti fatt ei1 del avfallstyper defiiiert utetifor rcstavfallskategorieii. Oki~iiigeii for iiiortelstor viser samme okeiide tendelis som for foregaeiide kr, og er et resultat av okt procliiksjoii for pulverbaserete produkter. Ilct har i de siste ir vart fokus pi i redusere nieiigdeii vaskcvaiiii som benyttes i produksjoiicii.,\ile produksjoiisproscsscr er gjciiiiomgatt incd tanke pa å benytte iniiidrc vaiiii i livcr raskcproscss. De siste irciic har inaii sett at vask~~~aiinsniengdcti liar okt betydelig ppa.pfi)duk"oi~sokning og Iioy andel rehir fra kuiider. Emballasje /\Ile Iicrdcplasrprodiiktcr og andre flytende prodiikter Inreres i einhallasje ar blikk cllcr plast. Storrelseil varierer fra 0,3 liter til 200 liter. Rcscoti hfapci er tilsluttet hfaterialselskapenes ordliinger for retur og gjciivinning av cml)allasjca~~fall; Groiit l'uiikt Norge AS. I Sverige er ri tilsluttet Reparegisteret AR. Transport Rescon hlapei ;\S eier ingen eple transportmidler. Redriften Icicr inn det tiod.i,ctidigc beliov til enliver tid. Intemtransport foregar med diesel-/el- tnicker. Noen av bedriftens selgere benytter firmabil. Ilet er satt begrensriinger for lasting og lossiiig ved bedriften i spesielle tidsrom pa dmgilet.. I. ransporteil foregår ved faste avtaler med traiisportorer, og \,ed le\,eraiidoi7urderinger vektlegges forliold som berorer ytre tniljo. ;Ille Rescoli hlapei's produkter er merket i lienliold til gjeldende forskrifter. Opplysniiigciic skal sikre at sluttbruker liåiidtcrer produktet på riktig niatc og at risikoeii for feil I>mk og/cller everituelle skadevirkninger pa tililjoet reduseres. Det utarbeides I IhlS- og produktdatablader som iiiiielioldcr oppl~stiitigcr om Iiclsc- og miljofarer i tillcgg til bniksr;cilcdtiiiig. Rcscoii hlapci arrangerer kurs interiit og ekstertit i korrekt bruk ar produkreiic. Rcdrifteii satser offensivt overfor Ievcraridorcr og samarbcidspartncrc når det gjelder miljobevisstliet og aktiv miljolioldning. Rescon Rlapei Iiar innarbeidet fortlopende miljokrar i alle innkjopsavtalcr. Ilct stilles krav til produksjonskralitet, lereransedyktighet, miljoholdtiing og tilfredsstillende dokumentasjon. Ilet er szrlig ved iiinkjop av emballasje og kjemikalier at bedriften setter fokus pi miljoforbedringer.
Helse og sikkerhet Helse Kescon Mapei skal akrivt soke a beskytte den enkelte arbeidstakcr mot helseskader. Radgivere vedroreiide helsearbeid er bedriftens egen \'erne- og I Ielsetjeiieste. Bedriften er tilkiiyttet IiMS Ost I3cdriftslielsctjciicstc. Orerordtiet mal for Iielscarbcid er a drive virksomliet pi ei1 slik mate at niaii iiiiiigir lielseskadcr Iios atisattc og aiidrc, satiit aktivt arbeide for a fremme aiisattes helse. I Ivert ar utarbeides det ei1 liaiidliiigsplaii for aktiviteter itiiicnfor I IMS sainmeii med bedriftslielsctjciiesreii. Ilisikovurdcriiigcr hciiyrtcs hyppig i arbeidet med i redusere porcnsicllc farer ved Iiaiidrcritigcii av kjeinikalier. Dct fokuscrcs ogsi pi I~riik av korrekt hpc vcriicutshr. Rcdriftcii ble sertifisert ililit. 01 IS;\'; 18001 "I,edelscssysteni for arbeidsmiljo" i iiovcmhcr 2006. Sykefravær totalt Totalt sykefravær i % Prosent., 6 4 2 n 1. kvt. 2. kvt. 3. kvt. 4. kvt. Gjsnitt Kvartal Srkcfravnrct liar liart cii positiv utvikling de siste areiic, og malsctnitigen om a lia et ckscpsjoticlt lavt srkcfrarzr er silcdcs pi god vei oppnådd Dog Iiar gjcriiionisiiittlig sykcfrarzr i 2006 og 2007 vcrt Iioycrc ciiti onskciig, mcii det kali dokutncntcrcs at oknirigen ikke har relasjoti ril arbeidsplasscii cllcr arbcidsforliolclciic. Srkcfrarzrsprosenten liar gatt opp fra 5 C i 2006 til 5,8% i 2007. Rcdriftcn jobber videre for a n% målet ihlit. strategi - " ha et oppsiktsvekkeiide lavt sykefravær". Alle er med pa a skape et gotit arbeidsmiljo, og man har fokus pi forebygging. IDctte for a gjore arbeidsplasseii til et sted hvor mat1 trives og har det bra. I lieiihold til vår prosedyre skal deii eiikelte leder folge opp deii srkmeldtc arbeidstaker slik at mai1 opprettholder koiitakt med arbeidsplassen i sykdoinsperioden. Samtidig sikre s\.kincldte tilbud om oppfolgiiig og tilrcttcleggiiig for raskest inulig tilbakeforing til arbcidsplasscii. I tillegg i redusere Iaiigtidssykc~ncldiiigcr, der detre er inulig, ved tiltak pi arl~eidsplasscii slik at dcti atisattc primzrr kali koininc tilbakc i siti ordinnrc stilliiig, sckutidzrt i cii anticn stilling ved samme arbeidssted. Som cii siste losiiing skal aiidrc innliglieter utproves. Side 12 oi, 18. Milinrerlrriorcls<~ 2007
Sikkerhet 0vcn)rriiict sikkcrlictsmil for Rescoii Mapci er at det skal arlxidcs aktivt I~laiit allc aiisattc for å fi forståelse for de strciige krav til sikkcrlictsbe\.isstliet og disiplin soiii stilles for 6 opprettholde Rcscon Xlapei som cii sikker arbeictsplass. I 2007 er det registrert to skader mcd sykefrarm i Rescon hlapei. 13cdriftciis itidustriveril er plassert i klasse Il. 13edriftcn har eget industriverti bestaende av 15 personer. Itidustrivernet dekker tilleggstjenesten "Orden & Sikriiig" og fuiiksjoticii "12arlig gods - klemikaliererti". Samtlise liar gjeimoingatt forskriftsmessig oppkriiig. I<otnmuiieii liar gjetiiit>mfort braiititilsyii i 2007. l)et ble ikke registrert avvik. VESENTLIGE DIREKTE OG INDIREKTE MILJBASPEKTER Rcscon hfapei AS shrcr siti niiljoprcstasjoii og miljomålsctiiiiig ria bcciriftcns miljoprograin. I>ct er opprcttct miljostyriiigsgnippe sotil irlig gjciinomghr allc aspekter, og i gruppen vedtas miljoprogram for neste periode. Bedriftens miljnaspekter lav bciydning = I. middrls betydning = 3. Iiny hetydning = 5 Påvirkning fra vesentlige miljnaspekter Menncskc Miln lav påvirkning = I, middcls påvirkning = 3. lhay pdvirkning = 5. ickst og tall i fct skrifi er hedrifiins vescntligstc niilin.lspeklei. De vesentlige aspektene er utvalgt med bakgrunn i hvilke påvirkninger bedriften anser som viktigst å holde under kontroll med hensyn til egne ansatte og ytre omgivelser (naboer). Deretter foretas en prioritering blant de vesentligste påvirkningene - altså de bedriften anser som primært viktigst, og som vil ha størst positiv effekt samlet sett. Relasjon til lovgivning innenfor de ulike områder hensyntas også.
VURDERING AV MILJØFORHOLD Stoynivhct fra bedriftetis rirksomlict er gnlticlig kartlagt, og opplc\~s ikke som et stort prol>lcni I>ct er ikkc registrert klager fra iial>ocr i 2007. Stoy ved bcdriftcii kommer i all linvedsak fra ~~ctitilasjonsanlegg og avtrekk fra produksjoti. I tillegg kommer stoy fra stol-sugiiig i produksjonslokaletie for mortelardelitigen. Stnvsugiiigen er nodrendig for i opprettliolde et forsvarlig inneklima, og for Iioldc stovplagen tiede. Stovsugiiigcii tar kort tid lnrer galig deri foretas, si deiiiie stoyeii ril rzre av kortvarig karakter. llet er truffet eti rekke tiltak for a bedre forlioldetie ruiidt evrit. stoyplagcr, bla. forbedret filtcrtckiiikk, iiiiikapslitig/avskjerinii~~ av avtrekk og nitiliemessig vedlikeliold. Ilitertie rutitier er ogsa ililiskjcrpct. I tillegg ril det wrc stoy forbulidct med sch~ tnortel produksjotisanlcgget, mcii dette liar storst pivirkliiiig for våre cgiic atisatte. Ilet er ogs5 lier foretatt inililiger sotn viser at mai1 liggcr pi greiiseri ar det tillatte. Ilct er et omfattelide arbeid B fi bort dciine type stoy. Det ble utfort iiyc ekstcrtic stoymålingcr i 2007 som viste noe for lioy ckstcrii smypåvirkni~ig i tidsrommet 23.00-07.00. hlålcrcsultatcne viser at gjeniiomsiiittsstoyen målt i 1,cq db (11) er en god del lavere red denne mhlitigeii cnii i 2006. Ilette gjelder også for impulsstoyen målt i I'cak db (C). hlan liar bygget itin problemkildene ytterligere for i prove a redusere denne stoyen, og det er bestilt stovmåling pa liosteti 2008 for i male effekten etter at nye tiltak er gjennomfort. Utslipp til vann og jord Alt vaskevann fra produksjoilen, som f.eks. fra reiigjoriiig av produksjotisutstyr, tankbiler og coiitaiiiere blir oppsamlet pa egiie bclioldere. lili aiidel ar dette vanriet resirkuleres, og rcsteii går til destruksjon. llct kommuiialc lediuiigsncttet skal tiormalt sett kun utsettes for ovcrflatevaiin som gir ria utskiller inii i det kotntniinalc kloakkiiettet..\vlopsiiettet forer til reiiseaiilegget pi Salidsaura. Det kominutiale rciiscanle~qct baseres pi eli kombiliasjoti ar tnckaiiisk/kjcmisk/i~iologisk rciising med aluminiutnsulfat sot11 kjemisk rcliscmiddcl. Renset rarin ledes si til Storsjocli ria eri lcdiiing, og utlopct er 4110 meter fra land, og på h incters dyp. Det er ikkc påvist tiegative rirknitigcr i resipieiiteii. Ecdriftcii slipper ikke ut iioe til jord. I>ct er utviklet prosedyrer for å forhiiidre evcnniclle uliell. samt svstemcr for skadebegretisning av disse.
Utslipp til luft I3cdriftcii benytter iilikc kjcniikalicr som rårarcr i siiie produkter. I<jcmikalichl?ciic oinfattcr bide miljoskadelige stoffer, etsetide, braiinfarlige og giftige stoffer. For akseleratorproduksionen ben~ttes kjemisk felling av ereiihieiie aqasscr, slik at utslipp til luft er iicglisjcrl>ar. For pulverproduksjon er det ingen utslipp til luft bortsett fra en viss mengde stor som skapes i de ulike produksjotistriuti. I;or å redusere dette problemet beiiyttes det avtrckkspunkter og stovoppsaliiliiigsputiktcr, foniten direkte bruk ar stovsuger med filteroppsamling. Utslipp av flyktige organiske forbindelser kali skje ved dosering i blandekar. Dette utslippet aiiscs i vare si lavt at det ikke medforer tiegative.r,irkliiiigcr for det ytre niiljoet. Dc tidligere luktproblcrner er ril kommet incr eller iniridrc liclt bort siden I~yggitigcii av ny fabrikk for tilsctiiiiigsstoffcr medforte at lasting og lossing al7 flytciidc rlvarcr på I~ulk iii Illir hitidtert i lukkct systcm. Ilnidlertid fjcriics ikke dcttc som et ar bedrifteiis vcsciitligstc miljoaspcktcr for mari Iiar liatt cii cvalucriiigsperiodc pi ett Ar. Transport Lltslipp fra traiisport vil rcre relatert til eksos og stoy. Ilet er omfattende transportaktivitet inli og ut av bedriften til enhver tid, og det er nok stoy som er mest plagsomt for rare nærliggende naboer. illlikevel er siniasj»tien betydelig forbedret tned byggingen av distnbusjonssenteret, da dcttc bygget har fort til storre skjerming iiiot naboer. Det foreligger forbud mot tomgaligskjorilig. Vann og energiforbruk I5cdrifteti produserer c11 rekke \,annbasertc prodiiktcr, og oatiiiforbiuket oker iiar deri totale produksjoiieii oker. Ile siste irene liar derine nietigdeli vart»kclidc, mcti i 2004 gikk det iied til 2001- iiiri..\naken var okt fokus pi reduksjoii av rannmcgdcii som I>cii!.ttcs red raskiiig i det ctikcltc procluksjolistriliti. I;ra 2005 liar dclilic aiidclen okt jeoiilig som et resultat av produksjonsokning og rchir fra kuiidcr. Noe av okningen i raniiforl~niket for 2007 er iiok ogsi relatert til bnikcii al7 vann uiider byggiiigcii av nytt hli- senter og produksjoiislokaler for tiisenungsstoffer. Bedrifteiis el-forbruk Iiar vært stigende fra 2000, selv om den flatet ut noe for 2005. For arene 2004 til 2006 ser det ut som man har iiidd et terskelniva, men pga. at man stadig innforer storre grad av automasjoil, og at man oker produksjoilen lirert ar, antar mat1 at stromforbruket ril fortsette a oke. Stromforbrukct oktc ogsa for 2007, ineii dette skyldes i stor grad deti Iioye b!~ggcaktiviteteii rundt oppforiiige~i ar iiytt IioL1- senter og produksjotislokaler for tilsetniiigsstoffer. Avfallsbehandling 13cdriftcii liar avtalcii GRL3N'I' I\NSVI\R med Vcolia Miljo ils, vcdrorendc liliidteriiig ar folgelidc avfallsfraksjoner: Papir, treverk, jerii og metall, I:J:-avfall, farlig avfall, plast, sikkcrlietstnakulrring, restavfall, vitorganisk samt bildekk. Denne artalcii sikrer at avfallet blir håtidtert pi cn forsvarlig m8te i trid med gjeldeiide rcgchrcrk..\rlig meiigdc farlig avfall er forholdsvis Iioy ved bedrifteii. ;\vfallct blir lia~idtcrt ihlit. "Forskrift om gjenriniling og beliandlitig ar avfall". Det er truffet cn rekke tiltak internt for i redusere avfallsmengden. Arfaliet star i avliste containere. Sid(, /.i,rrii, /X. A4ilj~~i.<~~l<~~jo~~~I.s~~ 2007 zd"''"% DET NOR~VERITAS
Risiko for miljnulvkker/nndsituasjoner llct vil alltid fiiiries cri viss risiko forl)undet med briikcti av kjcinikalicr. Iirfaritigsmcssig Iiar dcttc ikke ~ ~ et prol~lcni ~ r t rcd l>edrifteii, og dcttc skyldes at man liar godc proscd~rer som omfatter lagring, bruk, utstyr til innsats og personellets crfariiig. Bedriften er godt utstyrt for a takle evnt. nodsiniasjoncr med bla. eget itidiistrkeii med 15 medlemmer, god kontakt med branin~cscn som er 5 minutter unna, og enkle varslingsnititier. I tillegg er alle lagertailker for rivarer (kjemikalier) plassert i oppsamlingsbinger som kati handtere store nodutslipp. Llto\.cr dette har man ogsa knyttet til seg eksternt vaktliold som kontrollerer bedriften pi tiattestid. I:or ilarniere informasjon, se risikorurdering ar bedriften ifm. srorulykkeforskriftrii Klager, anmeldelser og bøter Itcscoii hlapci Iiar i 2007 ikke mottatt klager. 13cdriftcti anser at tiltakene inaii liar etablert for B lioldc kolitroll tiicd stoy og utslipp er gjciiiiointctikt og i forliold til de aktivitctcr som til eiilivcr tid foregir. Sic/<, 16 /,I, 18. A!i/rdgr/ 20117 *atri B DET NORSKE VERITAS CERTIFICATION AS P"I*h+io 200%
MILJØMÅL OG MILJOPROGRAM I~cscon hlapci har vedtatt fcilgendc miljomil/miljopmgram for 2008/2009:.... I Tiltak.-.. Avdekke mulige kilder til å redusere / oret ta ENDK- gjennomgang. energiforbruket. Redusere bedriftenspapirforbruk med 10% zf. 2007. Komme innenfor utslippskravene for stq HVA BLE OPPNÅDD I PERIODEN 2007? Holdningsskapende arlieid. Se på mulighet for tosidige utskrifter. Innbygging av stnvutkast og st~rvszrger. Innbygging av ventilasjonsaggregat. t i ' ~ ~ I--- I I ~ ~ ~ ~ ~ ~ I I ; I ~ & ~ Y ~ '. ~,., Oi~<~r.or.(lr~<~t 111111 1,iir. 11.sikil' (11 ~C(/I.~/ICII ikki, Ilur- irtslipp.som har uheldig inni'irkniiig pu som skjer ifm. lossingilasting av kjemikalier. Kvalitetssikre at det ikke skjer utslipp fra fordrqningsbasseng til resipienter er luktplager betydelit: redusert, for ikke å si belt I horte. ikke mortatt kl&erpi rlc,;ta i 2007. Hele fordum~ninushasst,npet, ble renovelu u I ble uiskiftet, det ble lagt ny duk, og alle rnrgater ble inspisert av eksternt firma. Bassenget er også endret litt med tanke på funksjonalitet, slik at det i tillegg er blitt lettere å vedlikeholde på jevnlig ( basis. Redusere hedrzftenspapirforbruk (;.) med 10% / Oppnådde en reduksjon på 15,5% -~ ~ I zf. 2006. l 'l'all for papirforlinih er relatert til mrngde rent papir sendt til glenriniring \<a avfalls!.stemet. I
ANDRE OPPLYSNINGER hliljokontrollor: Det Norske Veritas <;ertitication 11s. Ncstc miljoredcgjorelse skal foreligge innen: 31.03.2009 Nord-Odal, mars 2008 Ilapportct~ er utarbeidet av: ~IIail I<. Lllstad Kvalitctssjcf C