. Perspektiv fra vest mot øst langs med Dronningens gate
B c+ c+.. c+. c+. c+ RELOPPSTILLING vdelingene kan organiseres på forskjellige måter. alternativ er illustrert... + c+ alt B - sentral administrasjon sentraladministrasjonen sentral administrasjonen teknisk tekniskenhet enhet avd. avd. for foroppvekst oppvekstogogkultur kultur helse helseog ogsosialavdelingen sosialavdelingen eiendomskontoret eiendoms kontoret bolig kontoret boligkontoret fellesfunksjoner. B alt - sentral administrasjon i eksisterende bygg. m Situasjonsplan : () / :. () c+. c+. m Terrengsnitt : () / :. () terrengsnitt B-B : alt.: i alt Sentraladministrasjonen -administrasjon sentral administrasjon alt - sentral alt - sentral administrasjon eksisterende bygg bygg. bygg. i eksisterende i eksisterende ibygg. eksisterende. Perspektiv mot syd Bruksdiagram sentral administrasjon teknisk enhet avd.for oppvekst og kultur helse og sosialavdelingen eiendoms kontoret bolig kontoret felles funksjoner sum netto areal lt. nettoareal 98 9 8 BT - lle bygg etasje etasje etasje etasje etasje etasje etasje u etasje k etasje sum lt.b nettoareal 9 88 8 8 8 BT 8 8 8 99 BT/BR - Nybygget BT etasje etasje etasje etasje etasje sentralsentral administrasjonen sentral administrasjonen administrasjonen etasje tekniskteknisk enhet enhet teknisk enhet etasje 8 for oppvekst og kultur avd. for avd. oppvekst avd. og forkultur oppvekst og kultur u etasje 8 og sosialavdelingen helse oghelse sosialavdelingen helse og sosialavdelingen k etasjeeiendoms eiendoms kontoret kontoret eiendoms kontoret sum bolig kontoret bolig kontoret bolig kontoret alt.b: Sentraladministrasjonen iadministrasjon alt B -administrasjon sentral alt B - sentral alt B - sentral administrasjon nytt bygg BR 8 8 program nettoareal 8 9 9 9
Mot nulllenergibygg: Et nullenergibygg er et bygg som ikke har behov for netto tilført energi over året. Et nær-nullenergibygg er et bygg som kun har behov for svært lite netto tilført energi per år (under ca - kwh/ m år.). Bygningsmessig vil denne typen bygg ikke skille seg fra passivhus, men i et nær-nullenergi bygg er det gjort ytterligere tiltak på energiforsyningssystemet. Fasade øst : () fasade / : øst : () 8 m ENERGI Passivhus: Bygningen har en meget kompakt form og til tross for stort vindusareal vil det være meget godt egnet for å tilfredsstille passivhus standard med kostnadseffektive tiltak. Passivhus kontorbygg er definert i Norsk Standard NS : og gir bl.a. mulighet for investeringsstøtte på inntil kr/m BR fra ENOV, dersom bygget bygges med passivhusstandard. Følgende tiltak antas å være nødvendige for at bygget skal tilfredsstille passivhus: Yttervegger: u-verdi, W/m (ca mm bindingsverk) Tak: u-verdi, W/m (- mm mineralull) Gulv: u-verdi, W/m (- mm XPS mot grunnen) Vinduer: maks gjennomsnittlig u-verdi,8 W/m for alle glass og dører (-lags energiglass med argonfylling og isolerte trekarmer. Glassfasader kan ha alu profiler dersom disse er godt isolert.) Tetthetstall:, oms/t v/ Pa uldebroer:, W/m BR (ca mm kuldebrobryter isolasjon utenfor alle dekkeforkanter og bæresystem.) Ventilasjonssystem: full behovsstyring med co sensorer og aut spjeld i alle rom som har varierende bruk. Gjennomsnittlig ventilasjonsluftmengde i driftstiden (medregnet samtidighet) bør ikke være høyere enn 8 m/mh Varmegjenvinner: årsgjennomsnittlig virkningsgrad 8% eller bedre SFP faktor:, eller bedre Belysning: maks gjennomsnittlig effekt i driftstiden:, W/m (forutsetter lavenergi armaturer (T eller bedre) konstantlysstyring, tilstedeværelsesstyring og dagslysstyring i kontorarealer og møterom med grid på ca m per sone. Bevegelsessensorer på øvrige arealer) Solavskjerming: utvendig automatisk styrt solavskjerming på mesteparten av alle fasader med orientering - grader fra nord. Følgende tiltak anbefales for at bygget skal nærme seg et nullenergibygg: Bergvarmepumpe: bygget henter varme og kjøling fra flere dype (-m) borhull på tomten. Systemet muliggjør i mange tilfeller sesonglagring av varme. Vinterstid kjøles bakken ned ved at det hentes ut varme. Sommerstid varmes grunnen opp ved at bygget kjøles og varmen dumpes i grunnen. Mulighetene for sesonglagring er i stor grad avhengige av lokale grunnforhold og som må avgjøres ved at det bores en testbrønn. En berg armepumpe bør også driftes på rett måte for lavest mulig energibruk. Ved moderate kjøle- og varmebehov kan man benytte frikjøling og frivarme fremfor å sette varmepumpen i gang. Solfangere: solfangere benytter solenergi til å varme væske til høy temperatur. På grunn av den høye temperaturen og overskuddet av energi om sommeren er denne energikilden best egnet til å forvarme tappevann. Hvis kombinert med en bergvarmeløsning med varmelagring vil man ha mulighet til å dumpe overskuddsvarme fra solfangerene i grunnen sommerstid, og dermed lagre denne til oppvarmingssesongen starter. - m solfangere kan være hensiktsmessig på det aktuelle prosjektet. Solceller: solceller benytter solenergi for å produsere elektrisk energi. Solceller har vesentlig lavere virkningsgrad enn solfangere. Energien kan enkelt tas i bruk i bygget og erstatte nettstrøm så lenge produksjonen er mindre en forbruket til enhver tid. Lokal lagring av solstrøm er komplisert, og det er p.d. lite tilrettelagt for å kunne levere strøm tilbake til strømnettet. Solceller anbefales derfor kun i begrenset omfang. Prisen på solceller har blitt halvert på verdensmarkedet i løpet av de siste - årene. - m solceller kan være hensiktsmessig på dette prosjektet. Både solceller og solfangere bør som tommelfingerregel forsøkes plassert på soleksponert flate orientert mot syd med grd vinkel fra hoisontalplanet for best mulig økonomi og effekt. Det er fullt mulig å avvike noe fra dette, men effekten daler da litt. Montasje på tak eller høyt oppe på fasade er vanlige løsninger. MTERILITET Vi foreslår at bygget får et solid uttrykk med en lys farge, tatt dets funksjon og størrelse i betraktning. Det solide uttrykket vil gå godt med rådhusets og bankens fasader i henholdsvis pusset mur og stein. En lys farge vil gjøre det store bygget noe lettere og mer avdempet mot himmelen, både gjennom lyse sommerdøgn og mørke, snøtunge vinterdøgn. Fasade nord : () fasade / : nord : () Vi foreslår derfor en kombinasjon av hvit marmor og hvit betong (for eksempel med hvit marmor som tilslag) som vil gi bygget den solide og lyse karakteren vi ønsker. Marmoren har også en subtil referanse til den marmorerte kalksteinen i bankens fasader og rådhusets sokkel.. 8 m Innvendig er det tenkt lyse og transparente overflater, med løperen som det karakteristiske elementet dekket av en varm tresort. Fasade oppriss med hvit marmor sokkel, hvit betong fasade og vinduskarmer i treverk Fasade oppriss med grå marmor sokkel og hvit marmor kledning
OPPDRGSGIVERS HOVEDMÅLSETTING Gi innbyggerne i Bodø et åpent og publikumsvennlig rådhus med bedre tjenestetilbud og samtidig sikre en mer økonomisk drift av kommunens administrasjon. Dette gjennom en samlokalisering av kommunens administrasjon i et moderne, fleksibelt og energiøkonomisk rådhus med god tilgjengelighet. OPPDRGSGIVERS OVERORDNEDE RV Det nye rådhuset skal ha plass til kontorplasser og ha et totalt areal på ca.. m. Rådhuset skal gjøres så fleksibelt at fremtidige endringer kan gjøres uten store kostnader. Nybygget skal knytte sammen eksisterende rådhus og banken på en tiltalende arkitektonisk måte, slik at det nye rådhuset framstår som en helhet og ikke som flere enkeltstående bygg. Besøkende skal kunne henvende seg et sted i rådhuset, og herfra vil saksbehandler møte vedkommende. Det er viktig at mottaket er tiltalende og oversiktlig. De besøkende skal føle seg velkommen og føle at de kommer inn i et levende rådhus som er åpent for alle. Når det kommer besøkende, så skal ordfører, rådmann eller andre med stolthet kunne ta disse med i kantina i toppetasjen. Herfra vil man kunne få en unik utsikt i alle retninger. Det er antatt en gjennomsnittlig fordeling av arbeidsplasser med % kontorer og % åpent landskap Dette er ikke et krav, men løsningen bør tilrettelegges for dette. Behovet for vedlikehold i framtiden bør være lavest mulig. Nybygg forventes oppført som passivhus. RETNINGSLINJER FR LTRMINNEVERN Fasaden mot Rådhusplassen skal beholdes uendret. Hovedinngangen kan senkes, slik at den tilfredsstiller dagens krav til universell utforming. Vinduer kan skiftes, men de skal ha samme utforming som i dag. Bystyresal, formannskapssal og blåsal i.etg. skal beholdes som i dag. Hovedtrapp og bitrapp mot øst beholdes. Eksisterende bibliotek rives. Nytt tilbygg i bakgården tillates oppført i etasjer regnet fra Dronningens gate, eller etasjer fra ongens gate mot Rådhusplassen. Bakside av eksisterende rådhus mot nord kan endres i området hvor det nye tilbygget kommer. Fasaden på Banken beholdes. RITERIER VED EVLERING V BESVRELSENE rkitektonisk kvalitet. rkitektonisk samspill med dagens rådhus og Banken, samt de omkringliggende byrom. God funksjonalitet og intern kommunikasjon mellom nytt og gammelt bygg og mellom de ulike avdelinger/funksjoner God tilgjengelighet (niversell utforming) både for ansatte og besøkende. Fleksibilitet i forhold til fremtidige bruksendringer og nye behov. realeffektive løsninger. Energiøkonomiske løsninger. ostnadseffektive løsninger sett i forhold til angitt budsjett. onseptets robusthet og utviklingspotensiale. Hovedidé Løperen Løperen består av et sammenhengende tredekke som kobler sammen hovedinngangen for publikum i det eksisterende rådhuset med den nye kantinen øverst i den nye bygningen. Sammenheng by/bydel Lanternen Rådhuset ligger høyt i sentrumskjernen av Bodø. Den nye bygningen blir i tillegg relativt høy og ruvende i situasjonen og blir synlig fra store deler av Bodøs omegn og fra havet. lle de nye arbeidsplassene og publikumsarealene er koblet mot denne kommunikasjonsåren. antinen som ligger på toppen har derfor fått et lettere og mer åpent utrykk enn resten av bygningen. Den nye kantinen vil få indre belysning som gjør at den vil framstå som en lanterne i bylandskapet, et nytt landemerke og orienteringspunkt, lik et fyrtårn som viser vei til rådhuset. Løperen er lys og åpen og frister til opphold, bevegelse og uformelle møter. Det sammenhengende tredekket skaper et identitetsbærende element som knytter anlegget sammen til ett bygg. Løperens indre sammenheng kommer til uttrykk i fasaden ved at arealer som er knyttet til løperen får større glassflater og en belysning som synes fra utsiden i mørketiden. Lanternen blir lavere og får andre dimensjoner enn det eksisterende klokketårnet som er høyreist og smalt og vil dermed ikke ta opp kampen med tårnet, men heller komplimentere det. Skiftet i fasaden mot toppen er også med på å bryte ned inntrykket av det store bygningsvolumet. Bygningens program tilsier allikevel at det må bli en bygning som er relativt mye høyere en omkringliggende bebyggelse. Som del av et rådhus mener vi at det er greit at bygningen er synlig i situasjonen og gjør seg viktigere enn bygningene rundt. Dette er også vanlig andre steder i landet og verden, både i dag og i et historisk perspektiv antine Tilpasning til eksisterende rådhus og banken. De to eksisterende bygningene på tomten er forskjellige i høyde, lengde, materialitet, takform, vindusåpninger og orientering. Det er derfor naturlig at det nye samlede rådhuset blir et anlegg bestående av tre bygninger med hver sin skala og egenidentitet, men med noen felles kjennetegn og et samlet fotavtrykk som avslutter og definerer kvartalet. Vi har valgt å la de eksisterende bygningene få luft rundt seg slik at de framstår som egne bygg. Særlig er dette viktig rundt banken som har sin hovedfasade mot nybygget. Dette gir også minimal inngripen i eksisterende bygg og størst fasadelengde med dagslysinnslipp. antinen, og arealene der løperen ligger til yttervegg, har fått et annet fasadeuttrykk enn resten av bygget. Fasaden fremstår her som søyler med mellomliggende, tilbaketrukne glasspartier. Det samme temaet finner vi igjen i eksisterende rådhus, ved inngangspartiet, i gavlfasaden, ved hovedtrappen og ikke minst i toppen av klokketårnet. Gjentakelsen av dette temaet skaper en dialog mellom de to bygningene. Volumet brytes opp ved at en terrasse etableres mot syd ved kantinen. antinen får ekstra høyde under taket. Integrert i Lanternen på toppen ligger også tekniske rom. Trafikale forhold Vi mener hovedinngangen må ligge der den er i dag med inngang fra den store, åpne rådhusplassen. Hovedinngangen senkes utvendig til bakkenivå og forbindes innvendig til dagens nivå med en ny trapp og heis. Hovedinngang Løperen Et tredekke løper fra hovedinngangen, gjennom rådhuset, inn i nybygget og opp i kantinen. Løperen knytter nytt og gammelt sammen. Rådhuset, banken og nybygget knyttes diskret sammen på rådhusets.etasjeplan, (bankens.etasjeplan) med en broforbindelse. Det vil fremdeles være mulig å gå rundt bankbygget på bakke nivå. Sammen utgjør byggene et effektivt og fleksibelt rådhus. Det eksisterende rådhuset har også en tydelig sokkel. Vi foreslår å fortsette denne sokkelen på samme nivå i den nye bygningen. Dette skaper ytterligere sammenheng mellom rådhuset og nybygget. Banken får stå mer fritt, men knyttes sammen med nybygget ved at de to bygningene sammen danner en liten gate foran bankens inngangsfasade. vdelingene kan organiseres på forskjellige måter. alternativ er illustrert. Vi har foreslått elementer av marmorert sten i nybyggets fasade som vil skape en referanse til bankens kalksteinsfasade og rådhusets sokkel. Nybygget har rømningstrapper og tekniske rom på taket, integrert i Lanternen. Varelevering er plassert mellom rådhuset og nybygget med innkjøring fra Havnegata. Nybygget har også referanser til de eksisterende bygningenes gjenreisningsarkitektur, med en stram, nøktern og litt formell karakter, fortolket i samtiden.
Planløsning Nybyggets planløsning er et produkt av byggets funksjon og tilbyr effektiv organisering av arbeidsplasser og publikumsarealer. tekniskrom T Heis og sekundærtrapp ligger rett ved inngangen til nybygget. Sekundærtrapp nr. ligger diagonalt på andre siden av bygget. møte t kjøkken kantine.etasje etasje :.etasje t etasje : c+8. c+. garderobene c+. lager c+. garderobene.etasje etasje : c+. varelevering Planer : () / : (). 8 m Planer : () / :. () Planformen er usymmetrisk og gir vekselvis grunne arealer som egner seg for cellekontorer, og noe dypere arealer som passer til effektiv organisering av kontorlandskap. Den sentrale løperen knytter etasjene sammen fra.etasje opp til kantinen. Pausearealer knytter seg opp mot dette sentrale rommet. m
c+9.8 c+. c+. c+. c+. c+.8 c+. c+. c+. c+. c+. snitt - : Snitt - : () / : () 8 m Perspektiv fra.etasje mot møterom. Perspektiv fra rådhusplassen mot nordvest Perspektiv fra inngangen til nybygget med løperen i sentrum