ESl'El.'.lN Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga Njøsav. 2 6863 Leikanger Attn. Gøsta Hagenlund/Torun Hønsi O1/115 "40 HT). T6 Pt h; Deres ref.: 2007/2730-472 Vår ref.: Anders Myklebust Florø, 21.04.2015 SAK: Utvidede miljøtekniske undersøkelser, for marine sedimenteri Gaddevågen, Florø Revidert spredningsberegning Vi viser til avtale om å foreta utvidede miljøtekniske undersøkelser for området øst for verftet (Gaddevågen). Vedlagt her finnes notater etter dette arbeidet. Undersøkelsen er en videokartlegging av området, en vurdering av denne og en revidert spredningsanalyse som konsekvens av denne utført av Torgeir Bakke ved NIVA. Den reviderte analysen forsterker grunnlaget for vårt anbefalte tiltak etter trinn 3 undersøkelsene om åfølge med utviklingen av miljøforholdene i sedimentene før eventuelt aktive tiltak iverksettes. Vi takker for positivt samarbeid om saken. Om det er ønskelig stiller vi gjerne på et møte for ågå gjennom rapporten og notatene. Ta kontakt om dere har spørsmål til oss. Vi hører fra dere. Med vennlig hilsen Westcon Yard Florø AS Anders Myklebust HSE/Maintenance Manager Dir. phone +47 57 74 68 01, Email anders.myklebust@westcon.no Vedlegg CD med film fra bunnforhold i Gaddevågen Situasjonsplan videotransektere NIVA notat om bunnforholdene i Gaddevågen februar 2015 NIVA teknisk notat revidert spredningsberegning Gaddevågen Westcon Yard Fl N-6902 Floro, i 5 MVA
T T I 5%. ` fi r è ~- I \ is I f r f www) an unwklmu(iv.huqnm14- Prrrn l :11Ar PETERLØLAND HAMREGATA B 6900 FLORØ WestCon Florø Siuasjonsplan videotransektere TLF -47 901 west 5.9051 my \o1and@enwesl net L f mew. Peter Løland 04 201502 up agn., A3 s-u_; -cv:esu.a t120o 'EG~«~.C w as. ä J
Norskinstitutt for vannforskning NOTAT 7mars 2015 Til: Westcon Yard Florø AS v/ Anders Myklebust Fra: NIVA v/ Torgeir Bakke Kopi: jarle Håvardstun, NIVA Sak: Beskrivelse av bunnforholdene i Gaddevågen. Bakgrunn NIVA har laget en beskrivelse av de fysiske bunnforholdene i Gaddevågen på grunnlag av videoopptak gjennomført av Sub Aqua Tech AS i februar 2015. Formålet med beskrivelsen var å skille mellom områder med hardbunn (stein og fjell) og sedimentbunn. ROV-undersøkelsen dekker områdene fra sørenden av utrustningskaia og ned til Skudalsvegen. Det ble gjort kartlegging langs 7 linjer (transekter) fra vest mot øst over Gaddevågen (ref mottatt kartskisse fra Peter Løland av 4 februar 2015). Transektene ligger med omtrent samme innbyrdes avstand og er i dette notatet benevnt løpende fra nord til syd som transekt Tl til T7. Videoopptakene var av varierende og til dels dårlig kvalitet i den forstand at bunnforholdene over lengre strekninger ikke var synlige. Dette skyldtes delvis dårlig sikt i vannet, delvis stor avstand mellom videokamera og bunn. I større områder med relativt flat bunn var bunnen dekket av alger som gjorde det vanskelig å bedømme med sikkerhet om underliggende substrat var sediment eller stein. Videoopptakene hadde ikke tilstrekkelig oppløsning til at det var mulig å skille mellom sand og mudder i områdene med sediment. Generelt inntrykk av bunnforholdene Alle transektene med unntak av T7 viste at det var et område med stein og fjellbunn på grunnere vann på hver side av Vågen, og imellom disse et større eller mindre, relativt flatt område med enten jevn sedimentbunn, sedimenter oppå fjell eller sediment med steiner liggende oppå. Transekt T5 viste ingen særlig forekomst av sedimentbunn. Mengden skrot var moderat og ble først og fremst påvist i den nordlige delen av Vågen. Områdene med hardbunn på hver side av vågen strakte seg ned til varierende dyp, som anslått i tabell 1. Dybdeangivelsene i tabellen er som vist i videoopptakene pluss 1 m som er antatt avstand mellom ROV og bunn. Det er altså et område med sedimentbunn i den nordre delen av undersøkelsesområdet dypene nede enn ca. 9-10 m. Dette området på anslagsvis 4500 m2 er ganske flatt. Større deler av området domineres av bare sediment, men innimellom ser er det ut til at det C:\Data\NIVA-prosj ekter\stx Florø risiko\niva notat om bunnforhold i Gaddevågen februar 20l5.docx 1/3
Norsk institutt for vannforskning bare er et tynnere lag av sediment på fjell (antakelig mest i randsonen), eller steiner som ligger på/i sedimentet. Type sediment fremgår ikke av videoopptakene, men de tidligere sedimentprøvene som NIVA har tatt tyder på at det er relativt fmkomet (mudder). I området dekket av transekt T5 og T6 synes det i stor grad å være hardbunn, med bare noen flekker av sediment, mest langs transekt T6. Båthavna i vestre del av transekt T7 hadde sediment med hvite flekker som kan være matter av bakterien Beggiatoa. Denne indikerer at sedimentene under er anoksiske. Lenger øst på samme transektet var det også stor forekomst av kvite flekker på bunnen, men dette kan også være døde skjell. Opptakene indikerer at det er områder med blanding av sediment og stein mellom båthavna og Hjortevika, men ingen større rene sedimentområder. Tabell 1. anslått dyp for overgang mellom hardbunn og sedimentbunn på transektene. Transekt nr Dyp for overgang stein/sediment T1 Ca. 10 m T2 Ca. 12 m T3 Ca. 10 m T4 Ca. 9 m T5 Ingen tydelig sedimentbunn T6 Noe sediment flekkvis dypere enn ca. 8 m T7 Sediment på 1-2 m dyp i båthavna, bare flekkvis sediment ellers langs transektet Kort beskrivelse av de enkelte transektene (dybdeangivelsene som gitt i opptakene): Transekt 1: Største dyp 10m. Opptaket begyimer på ca. 10 m dyp. Mye stein og grus med flekker av sediment. Felt med sediment på ca. 9 m i øst. Transekt 2. Største dyp 12 m. Jevn sedimentbunn utover fra ca. 11 m. Noe skrot. Treffer igjen stein og fjellbunn på c.a 11 m og oppover på østsiden. Transekt 3. Største dyp ca. 12 m. Treffer sediment og sediment på stein på ca. 9 m. Stor sedimentflate utover på 11-12 m dyp. Treffer steinbunn på ca. 9 m mot øst. Transekt 4. Største dyp 11 m. Sedimentbunn fra 8 m og nedover. Fjellrygg midt i og sedimentbunn øst for denne igjen på 10-11 m. Treffer på hardbunn på ca. 8 m mot øst. Transekt 5. Største dyp ca. 5 m. Stort sett hardbunn med flekker av sediment på fjell innimellom. Transekt 6. Største dyp 9 m. Hardbunn til ca. 5 m i vest. Steinbunn og stein på sand i et midtre område på 8-9 m dyp. Treffer på hardbunn igjen grunnere enn 8 m mot øst. Transekt 7. Største dyp 9 m. Sedimentbunn i båthavna i vest på 1-2 m dyp med flekker av Beggiatoa. Ujevn steinbunn utover til 9 m dyp der det er sedimentbunn med en del steiner. Omtrent C:\Data\NIVA-prosjekter\STX Florø risiko\niva notat om bunnforhold i Gaddevågen februar 2015.docx 2/3
Norsk institutt for vannforskning halvvegs i transektet stiger bunnen til 6-7 m hvor det er mye stein med sediment innimellom. Videre oppover mot land i øst er bunnen kupert, med store stein og blokker. Samlet vurdering Grunnområdene på begge sider av Gaddevågen ned til 8-10 m består av stein og fjellbunn. Det er et større område med sedimentbunn dypere enn dette i den nordlige delen av undersøkelsesområdet. Dette sedimentområdet anslås etter sjøkartet å være på ca. 4500 m2. Det er ikke mulig å anslå mektigheten av sedimentene. Større områder synes å ha en ganske jevn overflate som kan tyde på sediment av noe tykkelse, men enkelte steder synes det å være et grunt sedimentlag oppå fjell. I den midtre smale delen av Gaddevågen vest for holmene er det stort sett bare hardbunn. Området rett vest for Hjortevika, sør for holmene synes også å ha dominans av stein og fjell med flekker av sediment innimellom. Mellom båthavna på vestsiden og Hjortevika synes det å være områder med blanding av sediment og stein, men ingen større rene sedimentområder. Båthavna på vestsiden ser ut til å ha anoksisk sediment. NIVA, Oslo 07.03.2015 Torgeir Bakke Seniorforsker C:\Data\NIVA-prosjekter\STX Florø risiko\nlva notat om bunnforhold i Gaddevågen februar 20l5.docx 3/3
Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr 15167 NIVA TEK NISK NOTAT Prosjekt 15167 16. april 2015 Rev 03 Til: Westcon Yard Florø AS v/ Anders Myklebust Fra: NIVA v/ Torgeir Bakke Kopi: jarle I-Iåvardstun, Morten Schaanriing, NIVA Sak: Revidert beregning av spredning av miljøgifter fra sedimentene i Gaddevågen etter ROV-beskrivelse av bunnforholdene. 1. Bakgrunn og målsetning Itiltaksplanen for sedimentene i Gaddevågen, Florø av 2013 (Bakke et al. 2013) ble det anbefalt at man gjennomførte en kartlegging av bunnforholdene i området sør for utmstningskaien for å avgrense sedimentområdene før eventuelle tiltak. I februar 2015 gjennomførte Sub Aqua Tech AS en videokartlegging av bunnforholdene i Gaddevågen. Etter en visuell analyse av Videoopptakene laget NIVA en kort beskrivelse av bunnforholdene der formålet var å skille mellom områder med hardbunn (stein og fjell) og sedimentbunn (NIVA Notat til Westcon Yard Florø AS, datert 07.03.2015). Beskrivelsen har gitt grunnlag for å revidere de spredningsberegningene for miljøgifter som NIVA tidligere har gjort i samband med utforming av tiltaksplanen. I de tidligere beregningene ble det konservativt forutsatt at hele Gaddevågen hadde sedimentbunn. De reviderte spredningsberegningene er presentert i dette tekniske notatet. 2. Videokartleggingen 2.1. Gjennomføring ROV-undersøkelsen dekker områdene fra sørenden av utrustningskaia og ned til Skudalsvegen. Det ble gjort kartlegging langs 7 linjer (transekter) fra vest mot øst over Gaddevågen. Transektene ligger med omtrent samme innbyrdes avstand og er benevnt løpende fra nord til syd som transekt Tl til T7. Videoopptakene var av varierende og til dels dårlig kvalitet i den forstand at bunnforholdene over lengre strekninger ikke var synlige. Dette skyldtes delvis dårlig sikt i vannet, delvis stor avstand mellom videokamera og bunn. I større områder med relativt flat bunn var bunnen dekket av alger som gjorde det vanskelig å bedømme med sikkerhet om underliggende substrat var sediment eller stein. Det samlede bildet av hvor i Vågen det finnes sedimentbunn er likevel relativt entydig. Videoopptakene hadde ikke tilstrekkelig oppløsning til at det var mulig å skille mellom sand og mudder i områdene med sediment. l
Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr 15167 2.2. Generelt inntrykk av bunnforholdene Alle transektene med unntak av T7 viste at det var et område med stein og fjellbunn på grunnere vann på hver side av Vågen, og imellom disse et større eller mindre, relativt flatt område med enten jevn sedimentbunn, sedimenter oppå fjell eller sediment med steiner oppå. Transekt T5 viste ingen særlig forekomst av sedimentbunn. Mengden skrot var moderat og ble først og fremst påvist i den nordlige delen av Vågen. Områdene med hardbunn på hver side av Vågen strakte seg ned til varierende dyp, som anslått i tabell 1. Dybdeangivelsene i tabellen er som vist i videoopptakene pluss 1 m som er antatt avstand mellom ROV og bunn. Det er altså et område med sedimentbunn i den nordre delen av undersøkelsesområdet dypere nede enn ca. 9-10 m. Dette området på anslagsvis 4500 mz er ganske flatt. Større deler av området domineres av bare sediment, men innimellom ser er det ut til at det bare er et tynnere lag av sediment på fjell (antakelig mest i randsonen), eller steiner som ligger på eller i sedimentet. Type sediment fremgår ikke av videoopptakene, men de sedimentprøvene som NIVA har tatt tidligere, tyder på at det er relativt finkornet (mudder). I området dekket av transekt T5 og T6 synes det i stor grad å være hardbunn, med bare noen flekker av sediment, mest langs transekt T6. Båthavna i vestre del av transekt T7 hadde sediment med hvite flekker som kan være matter av bakterien Beggíatoa. Denne indikerer at sedimentene under er anoksiske. Lenger øst på samme transektet var det også stor forekomst av kvite flekker på bunnen, men dette kan også være døde skjell. Opptakene indikerer at det er områder med blanding av sediment og stein mellom båthavna og Hj ortevika, men ingen større rene sedimentområder. Tabell 1. Anslått dyp for overgang mellom hardbunn og sedimentbunn på transektene. Transekt nr Dyp for overgang stein/sediment T1 Ca. 10 m T2 Ca. 12 m T3 Ca. 10 m T4 Ca. 9 m T5 Ingen tydelig sedimentbunn T6 Noe sediment flekkvis dypere enn ca. 8 m T7 Sediment på 1-2 m dyp i båthavna, bare flekkvis sediment ellers langs transektet 2.3. Kort beskrivelse av de enkelte transektene (dybdeangivelsene som gitt i opptakene): Transekt 1: Største dyp 10 m. Opptaket begynner på ca. 10 m dyp. Mye stein og grus med flekker av sediment. Felt med sediment på ca. 9 m i øst. Transekt 2. Største dyp 12 m. Jevn sedimentbunn utover fra ca. 11 m. Noe skrot. Treffer igjen stein og fjellbunn på ca. 11 m og oppover på østsiden. Transekt 3. Største dyp ca. 12 m. Treffer sediment og sediment på stein på ca. 9 m. Stor sedimentflate utover på 11-12 m dyp. Treffer steinbunn på ca. 9 m mot øst. 2
Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr 15167 Transekt 4. Største dyp ll m. Sedimentbunn fra 8 m og nedover. Fjellrygg midt i og sedimentbunn øst for denne igjen på 10-11 m. Treffer på hardbunn på ca. 8 m mot øst. Transekt 5. Største dyp ca. 5 m. Stort sett hardbunn med flekker av sediment på fjell innimellom. Transekt 6. Største dyp 9 m. Hardbunn til ca. 5 m i vest. Steinbunn og stein på sand i et midtre område på 8-9 m dyp. Treffer på hardbunn igjen grunnere enn 8 m mot øst. Transekt 7. Største dyp 9 m. Sedimentbunn i båthavna i vest på 1-2 m dyp med flekker av Beggiatoa. Ujevn steinbunn utover til 9 m dyp der det er sedimentbunn med en del steiner. Omtrent halvvegs i transektet stiger bunnen til 6-7 m hvor det er mye stein med sediment innimellom. Videre oppover mot land i øst er bunnen kupert, med store stein og blokker. 2.4. Samlet vurdering av bunnforholdene Grunnområdene på begge sider av Gaddevågen ned til 9-10 m består av stein og fjellbunn. Det er et større område med sedimentbunn dypere enn dette i den nordlige delen av undersøkelsesområdet (Figur 1, delområde B). Dette sedimentområdet anslås etter sjøkartet å være på ca. 4500 m2. Det er ikke mulig å anslå mektigheten av sedimentene. Større områder synes å ha en ganske jevn overflate som kan tyde på sediment av noe tykkelse, men enkelte steder synes det å være et grunt sedimentlag oppå fjell. I den midtre smale delen av Gaddevågen vest for holmene er det stort sett bare hardbunn. Området rett vest for Hjortevika, sør for holmene synes også å ha dominans av stein og fjell med flekker av sediment innimellom. Mellom båthavna på vestsiden og Hjortevika er det et mindre område med blanding av sediment og stein på ca. 1300 m2 på rundt 9 m dyp (Figur 1, delområde AØ), men ingen større rene sedimentområder. Båthavna på vestsiden (Figur l, delområde AV) ser ut til å ha anoksisk sediment med et areal på ca. 2000 m2. 3. Revidert spredningsberegning 3.1. Metodikk Med spredning menes i denne sammenheng transporten pr tidsenhet (fluks) av miljøgifter ut fra sedimentene til det overliggende miljø. Beregningene dekker de tre viktige spredningsveiene: diffusjon forsterket av bioturbasjon, oppvirvling av sedimentpartikler grunnet propellerosjon og opptak i organismer med påfølgende transport i næringskjeden ut fra sedimentet. Spredningsberegningene er gjennomført ved bruk av Miljødirektoratets regneverktøy i EXCEL tilknyttet Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011). Det samme regneverktøyet ble anvendt til risiko- og spredningsberegningene som var grunnlag for tiltaksplanen. Beregningene er gjort separat for hvert av de tre påviste delområdene med sediment, og spredningstallene er deretter summert for hele Gaddevågen. Grunnen til at de tre delområdene er behandlet separat er at de er geografisk atskilt og at bare ett av delområdene (AV) påvirkes av propellerosjon fra småbåter. Regneverktøyet gjør også beregning av risiko fra hvert av delområdene for skade på økologi og human helse. Regneverktøyet anvender en rekke parametere (konstanter og koeffisienter) som til dels er standardverdier (sjablongverdier), dels verdier spesifikt for det stedet som skal vurderes. Tabell l viser hvilke stedsspesifikke parameterverdier som er anvendt for de ulike delområdene (se Bakke et 3
Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr 15167 al. 2013 for nærmere omtale av de stedsspesifikke dataene). I risiko- og spredningsberegningene forut for tiltaksplanen ble Skipstrafikken til og fra verftet lagt til grunn med 30 anløp pr år. I cle reviderte beregningene er også småbåttrafikken tatt med. Westeon har anslått denne til 700 bevegelser pr år gjennom Gaddevågen, mesteparten gjennomgangstrafikk til og fra områdene på sørsiden av Skudalsvegen. Av de 700 bevegelsene er det anslått at trafikken til og fra småbåthavna sør for verftet (delområde AV) omfatter 180 anløp pr år. Beregningene er basert på analysene av tniljøgifler i sediment og i porevann gjennomført som grunnlag for risikovurderingen i samband med tiltaksplanen (Figur 2). Anknrlnuln Vcrtl J..3 q3 _ Hf +1. I W Gaddvvivgan + fv Figur 1. Skjematisk bilde av områder med påvist bunnsediment av betydning i Gaddevågen basert på videokartleggingen i februar 2014. Delomrâdene er betegnet A og B etter de to prøvetakingsområdene ved siste innsamling (se Figur 2). Delområde AV omfatter småbåthavna sør for verftet. Arealet av hvert delområde er også oppgitt. Delområde AØ og B har et vanndyp på minimum 9 m, delområde AV er grunnere enn 5 m. 4
Norskinstitutt for vannforskning, prosjekt nr 15167 Tabell 1. Stedsspesifikke parameterverdier brukt i spredningsberegningene fra delområdene med sediment. "Gammel beregning viser parameterverdiene brukt i beregningene forut for tiltaksplanen (Bakke et al. 2013). 1) Parameter Anvendt verdi Gammel here in. Delomrade AV Totalt organisk karbon 6 6 (TOC) % 'rl]"1<;talt sediment-areal 84 700 2000 V "? V 1 "f er 508200 sos 200 sedimentene Areal påvirket av Skipstrafikk D 74600 2000 ânstall skipsanløp per 30 180 Trasélengde for skipsanløp m 300 50 Oppvirvlet sediment per anløp kg 250 100 Oppholdstid til vannet i bassenget (år) Q0082 Q0082 Fraksjon leire i sedimentet O 15 O 15 Stasjon I, III, St. I Sedimentdata f> iv, V, VI, 0351?; Ã Delområde AØ 6 6 Delområde B 1300 4500 508 200 508 200 1300 4500 700 700 50 90 0 4) 0 f» 082 082 5 5 Stasjon III, IV, Område A Stasjon V og Område B Område A og B mra e Porevannsdata 5 Område A og B Område A Område A Område B 2) Volumet i hele Gaddevågen brukt. I-Iar ikke betydning for spredningsberegningene. 3) I de nye beregningene er det lagt til grunn at all trafikk er av småbåter, og at disse ikke eroderer sedimentet i områdene AØ og B som ligger dypere enn 9-10 m.. 4) Opprinnelig antall på 30 gjelder skip til/fra verftet, De nye tallene (180 og 700) er anslått småbåttrafikk i Gaddevågen. 5) Sedimentomrâdet ligger for dypt til at småbåter forårsaker propellerosjon. 6) Se Figur 2 for tidligere prøvetakingsstasjoner. 5
Norsk institutt for vannforskriing, prosjekt nr 15167 Figur 2. Tidligere prøvetakingsposisjoner i Gaddevågen. Røde sirkler: sedimentstasjoner 2008; Blå sirkler: områder med sedim entprøver for porevaimsanalyser (denne undersøkelsen); grønne kvadrater: blåskjellstasjoner 2008 og svarte områder fangstområde for krabber (denne undersøkelsen). Fra Bakke et al. 2013. 3.2. Forutsetninger De nye beregningene bygger på enkelte forutsetninger. Den viktigste er at báttrafikken over sedimentområdene av Gaddevågen, som bare omfatter småbåter, sannsynligvis bare forårsaker erosjon av sedimentene der vanndypet er mindre enn 10 m og at de derfor ikke eroderer sedimentene i delområde AØ og B. Dette ansees som relativt konservativt. 3.3. Resultater av spredningsberegningene Beregnet årlig spredning av miljøgifter summert og separat for hvert av de tre sedimentområclene er gitt i Tabell 2. I sum for de tre delonirådene viser sink høyest spredningshastighet med totalt 1378 g/år, fulgt av nikkel med 841 g/âr og kobber med 823 g/år. Samlet spredning av TBT og sum PAHM er hver under 100 g/år og av sum PCB7 0,2 g/år. Bidraget til spredningen av miljøgifter er størst fra delomräde AV (båthavna), men hvor stort det relative bidraget er, varierer fra stoff til stoff (Figur 3). For bly, kadmium, krom, kvikksølv og sink, og de tyngre PAH- og PCB-forbindelsene står spredningen fra båthavna for over 80 % av samlet årlig spredning fra Gaddevågen. For nikkel, TBT og de lette PAH-forbindelsene er det relative bidraget fra delområde B mellom 30 og 90 %. Bidraget fifa delområde AØ er stort sett lavere enn 10 %, noe mer for arsen og TBT. I snitt for alle miljøgiflene er bidraget fra delomràde AV: 69 %, delområde AØ: 5 % og delområde B: 26 %. Det er først og fremst propelloppvirvling som gjør at spredningen fra småbåthavna dominerer den totale spredningen. Propellerosjonen forårsaker mellom 20 og 99 % (snitt over alle stoffene: 83 %) av den totale årlige miljøgiftsprednlngen fra båthavna (Figur 4). 6
Norsk institutt for vannforskriing, prosjekt nr 15167 Tabell 2. Beregnet total årlig spredning av miljøgifter (gram/år) fra sedimentene i ulike delområdene i Gaddevågen og i Vågen som helhet. Stoff Arsen Bly Kadmium Kobber Krom totalt (III + VI) Kvikksølv Nikkel Sink Naftalen Acenaftylen Acenaflen Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo(a)antracen Krysen Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3 -cd)pyren Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen Sum PAH l 6 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum PCB7 Tributyltinn (TBT-ion) Total spredning [g/år] Delområde AV Delområde AØ Delområde B Sum AV+AØ+B 94,4 279,7 3,7 545,2 143,9 2,1 184,9 1161,5 0,9 0,5 1,8 0,5 3,2 2,8 1,7 1,9 2,7 1,4 1,7 1,2 0,2 1,0 21,6 0,2 25,1 37,4 7,7 61,9 3,4 52,3 51,7 0,3 0,2 0,2 0,2 1,4 0, 0 12,0 59,1 17,3 215,3 13,0 603,9 165,0 3,3 1,5 2,6 0,9 1,4 0,7 0,8 1,0 0,2 12,8 38,7 190,9 304,7 3,9 822,5 160,3 2,2 841,2 l378,2 3,5 1,6 3,9 1,4 3,4 1,3 4,1 4,0 1,8 2,0 3,0 1,5 1,8 1,2 0,2 1,0 35,9 2 4 5 3 5 3 3 0,2 75,8 7
Norsk institutt for vannforskníng, prosjekt nr 15167 I Område AV I Område AØ I Område B 20% < 10% ~ Arsen Bly Kadmium Kobber Krom totalt (Ill + VI) Kvikksølv Nikkel Sinki Naftale Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen i Fluoranten 0%- Figur 3. Relativt bidrag fra de tre delområdene til samlet årlig miljøgiftspredning fra sedimentene i Gaddevågen. Delområde AV er småbåthavna sør for verftet. l l3fdiff, middel IFskip.middel UForg, middel 8enzo(a)antracen Krysen Benxo(h)f1uoranten Benxo(k)fluoranten aenzo(a)pyren i Indeno(1,2,3 cd)pyren _ Dibenzo(a,'-' Benzo(ghi)perylen Sum PAH16 i PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum PCB7 Tributyltinn (TBT-ion) I ` w\ \ <~e9o,, ',o %<~@o&o P<~e o@<~@o@ @oo WK* 'D o 0 0 'få d æ ø `\`\\ 6 o <\ 0 Ö o* 4 o* <> \o\q6q<~.\ v" << "«\ ox a QA «\ «, o,,<~ fv ~. a <~..~ e (tv 1,019\ \\*,,"c>\ 19 9 a e 0 é q, Q <2: @3210-go Figur 4. Prosentvis fordeling av spredningsveien fra sedimentene i delområde AV (småbåthavna) i Gaddevågen. Fm: spredning på grunn av diffusjon/bioturbasjon; Fskip: spredning på grunn av oppvirvling (erosjon) fra båtpropeller; Fm: spredning ved opptak i organismer og transport i næringskjeden. 8
Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr 15167 3.4. Sammenlikning med de gamle spredningsberegningene De nye beregningene av årlig miljøgiftspredning basert på de tre delområdene er sammenliknet med de tilsvarende beregningene som lå til grunn for tiltaksplanen for Gaddevågen. De stedsspesifikke verdiene som ble brukt i beregningene forut for tiltaksplanen er også vist i Tabell 1. Sammenlikningen er vist i Tabell 3. For alle miljøgiftene viser de nye beregningene en lavere årlig utlekking enn den som ga grunnlag for tiltaksplanen. I snitt over alle miljøgiflene er utlekkingen basert på reelle områder med sedimentbunn og en oppdatert båttrafikk der småbåtene er inkludert, 34 % av utlekkingen som lå til gmnn for tiltaksplanen. Spredningen fra de to sedimentområdene i selve Gaddevågen alene (delområde AØ og B) utgjør i snitt bare 6 % av den totale spredningen som var grunnlaget for tiltaksplanen. Tabell 3. Beregnet samlet årlig spredning av miljøgifter fra de tre delområdene med sediment i Gaddevågen i sammenlikning med tilsvarende beregning gjort som grunnlag for tiltaksplanen og med samme beregningen der båttrafikkmønsteret er det samme som i delomrâdeberegningene. Siste kolonne viser forholdstallet mellom opprinnelige beregninger justert for båttrafikk og nye beregninger basert på de tre sedimentområdene. Total spredning [g/år] Stoff Sum delområder Beregning gjort for Ny beregning i prosent AV+AØ+B tiltaksplanen av gammel Arsen 190,9 1g61,3 10 Bly 304,7 712,3 43 Kadmium 3,9 5,7 68 Kobber 822,5 3399,7 10 Krom totalt (III + VI) 160,3 69756 23 Kvikksølv 2,2 3,6 62 Nikkel 841,2 14363,3 6 Sink 137 8,2 6993,0 20 Naftalen 3,46 31,7 11 Acenaftylen l,60 13,1 12 Acenafien 3,88 35,1 11 Fluoren 1,43 12,1 12 Fenantren 3,37 20,9 16 Antracen 1,2 5 9,7 13 Fluoranten 4,15 14,8 23 Pyren 4,00 16,4 24 Benzo(a)antracen 1,84 3,0 61 Krysen 2,04 3,9 53 Benzo(b)fluoranten 3,03 7,7 39 Benzo(k)fluoranten 1,50 2,3 66 Benzo(a)pyren 1,85 3,3 56 Indeno(1,2,3 -cd)pyren 1,20 1,7 72 Dibenzo(a,h)antracen 0,20 0,3 66 Benzo(ghi)perylen 1,04 1,4 74 Sum PAH16 35,85 177,2 20 Forts. 9
Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr 15167 PCB 28 2 0,2 14 PCB 52 4 31 PCB 101 5 0,2 25 PCB 118 3 35 PCB 138 5 37 PCB 153 3 47 PCB 180 3 40 Sum PCB7 0,25 30 Tributyltinn (TBT-ion) 75,84 751,6 10 4. Konsekvenser for tiltaksplanen Den risikobasene begrunnelsen for tiltak på sedimentene i Gaddevågen (Bakke et al. 2013) var risikoen for negative effekter på sedimentlevende dyr på grtmn av flere miljøgifter, på organismer i vannmassene på grunn av TBT og på human helse primært på grunn av PCB i sedimentet forutsatt at mer enn ca. 10 % av all mat som konsumeres gjennom et liv, er sjømat som oppholder seg i Gaddevågen. De nye beregningene endrer ikke risikobildet for sedimentlevende dyr nevneverdig siden risikoberegningene gjøres pr kvadratmeter. Denne risikoen er altså uavhengig av hvor store sedimentområdene er. Beregnet risiko for skade på organismer i vannmassene er imidlertid betydelig lavere etter de nye beregningene (2-3 ganger overskridelse av grenseverdien for TBT mot 55 ganger i tiltaksplanen) siden de nye beregningene forutsetter det som lekker ut fra de reelle sedimentarealene sprer seg i hele Vannmassen i Gaddevågen. Risiko for skade på human helse beregnes også i praksis pr kvadratemeter, men den forutsetter at minst 10 % av livslangt konsum av sjømat kommer fra fisk og skalldyr som hele sitt liv tar føden sin fra de tre sedimentområdene. Dette er enda mindre realistisk enn at 10 % av livslangt konsum er sjømat som tar all sin mat innenfor hele Gaddevågen. En annen begrunnelse for tiltak er oppfyllelse av vannforskriftens krav om Klasse II for alle miljøgifter i sediment innen 2020. Denne begrunnelsen endrer seg ikke selv om sedimentområdene er mindre. Man bør imidlertid vurdere om det å oppnå klasse II i sedimentområdene er verd kostnadene siden de i praksis utgjør i underkant av 10 % av hele bunnarealet i Gaddevågen. Vi mener at kartleggingen av sedimentområdene og de nye beregningene styrker anbefalingen om å følge med den naturlige utviklingen i sedimentforholdene over en periode på 5 år før man revurderer behovet for aktivt tiltak på sedimentområdene. 5. Oppsummering Videokartleggingen av bunnforholdene i Gaddevågen fra februar 2015 Viste at mesteparten av bunnen i Vågen er fast fjell og stein, men at det finnes tre delområder som har sedimentbunn av betydning. De to i selve Vågen er bunnområdene med større vanndyp enn 9 m. Det nordlige, rett sør for utrustningskaien, er på ca. 4500 mz, det andre øst for småbåthavna er på ca. 1300 ml. Selve småbåthavna har også sedimentbunn med et areal på anslagsvis 2000 ml og dyp mindre enn 5 m. AV det samlede areal på 84 700 mz som tiltaksplanen omfatter, dekker de virkelige sedimentområdene i selve Gaddevågen til sammen et areal på ca. 7 800 m2. Dette var begrunnelsen for at det ble gjort nye beregninger. Westcon yards har anslått den årlige båttrafikken i Gaddevågen sør for utrustningskaien til 700 bevegelser hvorav anslagsvis 180 til/fra båthavna, resten gjennomgangstrafikk. Alt dette er småbåttrafikk. Siden man må regne med at båtene går med redusert fart gjennom Vågen har Vi 10
Norsk institutt for vannforskriing, prosjekt nr 15167 forutsatt at erosjon fra propellstrøm bare rekker ned til sedimentet i båthavna, ikke i de to områdene utenfor. Dette medfører at miljøgiftspredningen fra de to ytre områdene bare forårsakes av diffusjon/bioturbasjon og transport i næringskjeden. Beregnet samlet årlig spredning av miljøgifter fra disse tre delområdene er høyest for sink med totalt 1378 g/år, fulgt av nikkel med 841 g/år og kobber med 823 g/år. Samlet spredning av TBT og sum PAH16 er hver under 100 g/år og av sum PCB7 0,2 g/år. Bidraget til total spredning av miljøgifier er størst fra delområde AV (båthavna), og det prosentvise bidraget varierer fra stoff til stoff. For bly, kadmium, krom, kvikksølv og sink, og de tyngre PAHog PCB-forbindelsene står spredningen fra båthavna for over 80 % av samlet årlig spredning fra Gaddevågen. I snitt for alle miljøgiftene er bidraget fra delområde AV: 69 %, AØ: 5 % og B: 26 %. Det er først og fremst propelloppvirvling som gjør at spredningen fra småbåthavna dominerer den totale spredningen. Denne forårsaker mellom 20 og 99 % (snitt over alle stoffene: 83 %) av den totale årlige miljøgifrspredningen fra båthavna. De nye beregningene av årlig miljøgiftspredning basert på de tre delområdene med sediment viser for alle miljøgiftene en lavere årlig spredning enn spredningen som ble lagt til grunn for tiltaksplanen for Gaddevågen. I snitt over alle miljøgiftene er utlekkingen basert på reelle områder med sedimentbunn og en oppdatert båttrafikk, der småbåtene er inkludert, 34 % av utlekkingen som lå til grunn for tiltaksplanen. Spredningen fra de to sedimentområdene i selve Gaddevågen alene utgjør i snitt bare 6 % av den spredningen som var grunnlaget for tiltaksplanen. De nye beregningene endrer ikke begrtmnelsene gitt i tiltaksplanen, men viser at den reelle risikogevinsten av aktive tiltak på sedimentene er lavere enn det som lå til grunn for planen. Dette gjelder risiko for skade på human helse og på organismer i vannmassene. Dette styrker argumentet for anbefalt tiltak som er å følge med utviklingen av miljøforholdene i sedimentene over en 5 års periode før man vurderer om aktive tiltak på de relativt små sedimentområdene er regningssvarende. 6. Referanser Bakke, T. Håvardstun, J. Allan, I. 2013. Miljøtekniske undersøkelser, trinn 3 risikovurdering og tiltaksplan for marine sedimenter i Gaddevågen, Florø. NIVA rapport, l.nr. 6591-2013. NIVA, Oslo 16.04.2015 Torgeir Bakke Seniorforsker ll