BKK Dale Kraftstasjon - Kulturformål Mulighetsstudie

BKK Dale Kraftstasjon - Kulturformål Mulighetsstudie Hallvard Høstmark, Seksjonsleder Prosjektstyring Kjetil Sundfjord, Sivilingeniør Akustikk Bjarne Høstmark, Seksjonsleder Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk

Agenda Bakgrunn Omhandlet areal Hovedtiltak Bygg og Bygningsfysikk VVS Elektro Akustikk Brann Bergteknikk Energi Kostnadskalkyle Årskostnad Akustisk analyse Diskusjon/Spørsmål 2

Bakgrunn Multiconsult er av BKK bedt om å utrede bruk av eksisterende kraftstasjonsbygning på Dale til to alternative hovedformål: Alternativ A Maskinhall og tilliggende rom benyttes til kulturformål, mens resten av bygget vil bli stående ubrukt. Alternativ B Hele bygget blir stående ubrukt. Eventuelt benyttet som lager. Hvis bygget skal benyttes som lager krever dette en bruksendring. Denne presentasjonen sammenfatter nødvendige rehabiliterings- og oppgraderingstiltak fra de forskjellige faglige rapportene for alternativ A. 3

Historien Dale 1 Kraftverket ble satt i drift 1927 og ferdig utbygget i 1951. Totalt var det installert seks aggregater. Arkitekt Arent Greve var ansvarlig for bygningen som regnes som den viktigste nyklassisistiske kraftstasjonen på Vestlandet. Byggingen av kraftanlegget ble finansiert med et lån fra USA på 2 millioner dollar. Dale 2 Mellom 1987 og 1990 ble en ny kraftstasjon bygget i fjellet like bak den gamle kraftstasjonen. Etter at det siste aggregatet ble installert i 2007 overtok den nye kraftstasjon hele produksjonen. Fra 2007 var det ikke lenger behov for den gamle kraftstasjonsbygningen. BKK inngikk en avtale med Vaksdal kommune om å etablere en ny flerbrukshall ved den gamle kraftstasjonen. 4

Omhandlet areal 5

Bygg og Bygningsfysikk De bygningstekniske tiltakene knytter seg til følgende: Rengjøring, reparasjon og impregnering av overflaterenner. Mekanisk reparasjon og overflatebehandling av felt med armering i yttervegg mot sørøst, samt riving av utvendig stillas og balkong på øst- og vestfasade. Utstøping av nye søyler i vindusutsparing i 5. etasje. Riving av inngangsparti i glass. Etterisolering av yttervegger i maskinhall. Reparasjon av knuste vindusruter i hele bygget og restaurering av vinduer i maskinhall. Innervegger i maskinhall skrapes ren for løs maling, rengjøres og påføres 2 strøk maling. Innervegger i bygget for øvrig skrapes ren for løs maling og rengjøres. Etablering av garderober og toaletter under amfi. Montering av nye åpningsbare 2-lags trevinduer innenfor eksisterende vinduer i maskinhall. 6

Bygg og Bygningsfysikk De bygningstekniske tiltakene knytter seg til følgende: Gjenstøping av brønn i maskinhall over avløpstunneler. Oppbygging av nytt gulv over eksisterende gulv i maskinhall, inkludert rør for vannbåren varme og fliser som bør være identiske som dagens. Etterisolering mellom takbjelker over maskinhall. Utskifting av banebelegg i dagens auditorium. Himling i maskinhall skrapes ren for løs maling, rengjøres og påføres 2 strøk maling. Eksisterende taktekning fjernes i sin helhet. Oppbygging av nytt yttertak med skifertekning. Bygningstekniske arbeider mht. dagens auditorium, toalett og andre arealer tilknyttet maskinhallen, samt bygningsmessige hjelpearbeider for elektro. Eksisterende port pusses ned og påføres ny overflatebehandling. Montering av nye 2-lags glassfelt/-dører på innsiden av eksisterende port. 7

VVS De VVS-tekniske tiltakene knytter seg til følgende: Opprettelse av toaletter og bøttekott (sanitær del av opprettelse) Videokontroll av avløpsnett og bunnledninger. Etablering av vask, dusj og toalett for de opptredende i fremtidig backstagerom (dagens auditorium). Installasjon av luft/vann-varmepumpe som grunnlast og elektrokjel som spisslast. Etablering av vannbåren gulvvarme og radiatorer som varmeavgivere i maskinhall, samt radiatorer i bygget for øvrig. Installering av balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinner. Arealer utenfor de arealene som skal benyttes til kulturformål skal ventileres med minimumsluftmengder. 8

Elektro De elektrotekniske tiltakene knytter seg til følgende: Føringsveier, kabelbroer, baner og kanaler. Ny elkraftfordeling. Kursfremlegg i omhandlet areal. Nye avgangsbrytere i hovedtavle. Nytt lysanlegg i omforent areal. Nød og utgangsmarkeringslys. Elektrisk suppleringsvarme mot kaldras. Forsyning automatikktavle, med kursopplegg. Installasjonsarbeider til avfukting. Demontering, remontering og omlegging av eksisterende installasjoner. Grensesnittarbeider mot eksisterende IT. Spredenett inkludert føringsveier for IT-anlegg. IT kommunikasjon nytt automatikkanlegg. Komplett brannalarmanlegg og adgangskontroll. Arbeid/programmering av tele- og automatiseringsanlegg. Armaturer som skal beholdes utrustes med nye lyskilder som er tilpasset eksisterende sokkel. Fremlegg til- og utvendige pullerter. 9

Akustikk De akustiske tiltakene knytter seg til følgende: Montering av lydabsorbenter i maskinhall på yttervegg og innervegg, samt på bakvegg. Montering av lydabsorbenter i maskinhallens himling. Bygging av fast lett amfi. Innkjøp og montering av nye stoler til amfi. Installering av lydanlegg for tale. 10

Brann De branntekniske tiltakene knytter seg til følgende: Riving av lettklinkervegg på innside av jernvindu i maskinhall og montering av brannvindu på innsiden av eksisterende vindu. Etablere lettvegg mellom spiserom og kjøkken i 3. etasje, inkludert ny branndør. Utskifting av dører i trapp mellom maskinhall og 5. etasje til branndører, samt montering av ny branndør i seksjoneringsvegg. Montering av brannglass på gulv over åpning mellom maskinhall og 3. etasje. Brannalarmanlegg med optiske detektorer i aller områder (kategori 2). Ledesystem installeres i konserthall. Det etableres to nye rømningsdører gjennom seksjoneringsvegg til flerbrukshall (øverst på amfi, som leder til mesaninplan, og i 1. etasje). 11

Bergteknikk De bergtekniske tiltakene knytter seg til følgende: Sikring av berget i bergskråningen bak kraftstasjonen i form av rensk, samt installering av bolter og bergbånd. 12

Energi Eksisterende klimaskjerm for Dale kraftstasjon har et netto energibehov på 578 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi er 589 kwh/m 2 år og tilhørende energikostnader er 471 kr/m 2, noe som tilsvarer kr. 655 000 per år. Da forutsatt de settpunkttemperaturene som er nødvendig for å kunne benytte maskinhallen til kulturformål. Dvs. 21 C i maskinhallen og 10 C i resten av bygget. Ved gjennomføring av tiltakene skissert for alternativ A vil netto energibehov for Dale kraftstasjon reduseres til 350 kwh/m 2 år. Tilhørende tall for beregnet levert energi og årlige energikostnader reduseres til 234 kwh/m 2 år hhv. 187 kr/m 2, noe som tilsvarer kr. 260 000 per år. 13

Prosjektkostnader MULIGHETSSTUDIE KALKYLE [Kr] [%] [Kr/m 2 ] 1 Felleskostnader 3 147 000 16,1 % 2 264 2 Bygningsmessig 10 963 000 56,1 % 7 887 3 VVS-installasjoner 3 360 000 17,2 % 2 417 4 EL-kraftinstallasjoner 1 150 000 5,9 % 827 5 Tele- og automasjon 420 000 2,1 % 302 6 Andre installasjoner 500 000 2,6 % 360 Huskostnader (1-6) 19 540 000 100,0 % 14 058 7 Utendørsanlegg 80 000 0,4 % 58 Entreprisekostnader (1-7) 19 620 000 100,4 % 14 115 8 Generelle kostnader 3 296 000 16,9 % 2 371 Byggekostnader (1-8) 22 916 000 117,3 % 16 486 9 Spesielle kostnader 5 729 000 29,3 % 4 122 Prosjektkostnader (1-9) 28 645 000 146,6 % 20 608 RM.1 Reserver: Forventet tillegg 3 924 000 20,1 % 2 823 Budsjettsum 32 569 000 166,7 % 23 431 RM.2 Byggherrens sikkerhetsmargin 1 570 000 8,0 % 1 129 Mulighetsstudie kalkyle 34 139 000 174,7 % 24 560 14

Årskostnader Livssykluskostnader omfatter både investeringskostnader/prosjektkostnader og kostnader til FDVU (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) gjennom hele bruksperioden. Beregnet årskostnad i tabellen nedenfor kan benyttes som et grovt anslag for et forventet FDVU-budsjett for Dale Kraftstasjon. Alternativ Kulturformål Kulturformål [kr/år] [kr/m 2 år] 1 Anskaffelses- og restkostnader 1 266 000 911 2 Forvaltningskostnader 132 000 95 3 Drifts- og vedlikeholdskostnader 227 000 163 4 Utskiftnings- og utviklingskostnader 185 000 133 5 Forsyningskostnader 326 000 234 6 Renholdskostnader 270 000 194 Totale årskostnader 2 406 000 1 731 Til sammenligning vil en ny flerbrukshall etter TEK 10 i følge Norsk Prisbok 2014 ha årskostnader på 1853 kr/m 2 år. Da forutsatt 4 % realrente som kalkulasjonsrente og 60 års analyseperiode. Tallene fra Prisboken vil i denne sammenheng ikke være direkte sammenlignbare med beregnet årskostnad i tabellen ovenfor. Dette fordi arealet som ligger til grunn for Dale Kraftstasjon også inkluderer areal som ikke skal benyttes fullt ut i denne omgang. Benyttet areal ved beregning av årskostnad for Dale Kraftstasjon er satt til byggets totale BTA (1 390 m 2 ) grunnet at det blant annet skal gjøres omfattende tiltak på yttertak, yttervegger, osv. 15

BKK Dale Kraftstasjon - Kulturformål Akustisk analyse

Grunnlag for analyse Anbefalinger i analysen er basert på den nyutgitte standarden NS 8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse Standarden er utarbeidet for å gi konkrete anbefalinger til romakustikk i rom som benyttes til musikkøving og fremføring. Kravene er differensiert ut fra tre musikkformer: - Forsterket musikk - Lydsvak musikk (treblåseinstrumenter, strykeinstrumenter, sang) - Lydsterk musikk (messingblåseinstrumenter, perkusjon eller slagverk, piano, storband, operasang) De ulike musikktypene krever til dels svært ulik romakustikk for å oppnå gode forhold. Det er i Norge et svært utbredt problem at det i mange rom har vært inngått kompromisser som fører til at rommene er lite egnet til noen av de tre musikkformene. 17

Måling og beregning av etterklangstid Etterklangstiden er en svært sentral parameter med hensyn til romakustikk, og et vesentlig designkriterium i henhold til NS 8178:2014. Det er utført måling av etterklangstid i salen. Videre er det utarbeidet en beregningsmodell for salen i beregningsprogrammet Odeon. Beregnet etterklangstid er «kalibrert» mot målt etterklangstid for å danne et grunnlag for evaluering av planlagte endringer i salen. 18

Måling og beregning av etterklangstid Resultatet av målingene viser at etterklangstiden i salen slik den fremstår i dag er svært lang, 5-6 sekunder. Det er oppnådd svært god overenstemmelse mellom målt etterklangstid og beregnet etterklangstid. 7 6 Etterklangstid BKK Dale Kraftsasjon Etterklangstid [s] 5 4 3 2 1 Målt etterklangstid Beregnet etterklangstid 0 63 125 250 500 1000 2000 4000 8000 Frekvens [Hz] 19

Anbefalte etterklangstider Anbefalte etterklangstider er vist i figur hentet fra NS 8178:2014 Med et volum på ca. 3500 m 3 vil anbefalt etterklangstid være ca. 1,4 s 1,8 s for lydsterk musikk og ca. 1,8 s 2,2 s for lydsvak musikk. Anbefalingene gjelder i oktavbåndene 500 Hz og 1000 Hz. 20

Anbefalte etterklangstider NS 8178:2014 inneholder også toleransegrenser for de øvrige frekvenser relatert til etterklangstid ved 500 1000 Hz. Figuren under viser ønsket etterklangstid (1,8 s) sammenlignet med etterklangstid i dagens sal. 7 6 5 Etterklangstid 4 3 2 1 Nedre grense Øvre grense Målt etterklangstid Beregnet etterklangstid 0 63 125 250 500 1000 2000 4000 8000 Frekvens [Hz] 21

Foreslått løsning Det etableres amfi med godt polstrede stoler slik at salen vil ha tilnærmet samme akustikk med og uten publikum. Det er utarbeidet beregning med to amfier med ulik høyde. Bakvegg dekkes med veggabsorbent. Egnet type er perforert gipspanel med mineralull, total tykkelse ca. 300 mm. Areal er ca. 90 m 2 med lavt amfi og ca. 60 m 2 med høyt amfi. Områder øverst på sidevegg dekkes med lydabsorbent. Egnet type er mineralullsabsorbent med ekstra bassabsorpsjon. Total tykkelse ca. 200 mm. Areal er totalt ca. 120 m 2. Det etableres nedsenket lydabsorberende himling på balkong, areal ca. 65 m 2. 22

Etterklangstid i ferdig sal Beregnet etterklangstid med foreslåtte tiltak er vis i figur under. 2,5 2 Etterklangstid [s] 1,5 1 0,5 Nedre grense Øvre grense Beregnet lavt amfi Beregnet høyt amfi 0 63 125 250 500 1000 2000 4000 8000 Frekvens [Hz] 23

Alternativ løsning variabel akustikk Det monteres noe mindre areal av faste lydabsorbenter på sidevegger. Det installeres noe variable akustiske elementer eksempelvis nedsenkbare akustiske elementer. I eksempelet vist i figur under er ca. 40 m2 fast veggabsorbent tatt bort, og 50 m2 nedsenkbare akustiske elementer lagt til. 24

Alternativ løsning variabel akustikk Med variabel akustikk i form av nedsenkbare tepper som forslått kan det oppnås en variasjon i etterklangstid eksempelvis mellom ca. 1,6 s og 2,1 s som vist i figurer under. Fordelen med variabel akustikk er mer optimale akustiske forhold for ulike musikkformer. Ulemper med variabel akustikk vil være pris, kompleksitet og estetikk. Etterklangstid [s] 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 63 125 250 500 1000 2000 4000 8000 Frekvens [Hz] Nedre Øvre Beregnet lite dempet 2,5 Etterklangstid [s] 2 1,5 1 0,5 Nedre Øvre Beregnet dempet 0 63 125 250 500 1000 2000 4000 8000 Frekvens [Hz] 25

Diskusjon/Spørsmål 26