NYTT UTKAST TIL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ÅLESUNDREGIONEN

NYTT UTKAST TIL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ÅLESUNDREGIONEN KVIFOR RENOVASJONSFORSKRIFT? Dersom renovasjonsselskapet skal stille konkrete krav til abonnentane, må det ut frå legalitetsprinsippet vere ein heimel i lov eller forskrift for dette kravet. Av omsyn til rettstryggleiken for innbyggjarane må desse krava formulerast mest mogleg eintydig og presist. Renovasjonsforskrifta skal regulere tilhøvet mellom renovasjonsselskapet og abonnentane slik at dei meir generelle krava i forurensningsloven blir presiserte. 3

HEIMEL Heimel til å fastsette renovasjonsforskrift for kommunane er gjeve i 30 i forurensningsloven; her heiter det m.a.: Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall. SAKSBEHANDLING Representantskapet har bede Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS om å utforme eit forslag til renovasjonsforskrift for regionen. Selskapet legg opp til å samarbeide med dei renovasjonsansvarlege i eigarkommunane om å utforme eit forslag til renovasjonsforskrift. Dette forslaget vil bli sendt på høyring av styret i selskapet. Etter ei oppsummert høyringsrunde fremjar styret eit forslag for representantskapet, som i sin tur eventuelt rår kommunane til å vedta renovasjonsforskrifta. Det er eit krav i forvaltningsloven at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Gjennomføringa av høyringa må difor gje dei som har interesse av forskrifta høve til å uttale seg. Forvaltningsloven har ei rekke formkrav til forskrifter. I tillegg er det utarbeidd retningsliner frå Lovavdelinga i Justisdepartementet. Det er nødvendig å gjere forskrifta kjent gjennom Norsk Lovtidend for å kunne nytte ho. 4

INNHALD Under er ein gjennomgang av forslaget til forskrift om hushaldsavfall i Ålesundregionen. Denne gjennomgangen er basert på eksisterande reglar i regionen, samt på planane til Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM) slik dei ligg føre våren 2012. STATUS I ÅRIM KOMMUNANE NÅR DET GJELD RENOVASJONSFORSKRIFTER I DAG: GISKE: HARAM: Forskrift for hushaldsavfall i Giske kommune, Møre og Romsdal er vedtatt 20. juni 2006. Giske kommune har også Normalreglement for sanitæranlegg i Giske kommune, vedtatt 6. mai 1997, men det er heller ikkje publisert på Lovdata. Her er det ikkje krav om tømming av private avskiljarar, men det er eit krav om forbod mot avfallskvern for alle som er tilknytta kommunalt avløpsanlegg. Forskrift for hushaldsavfall i Haram kommune, Møre og Romsdal er vedtatt 22. juni 2006 og er publisert på Lovdata: http://www.lovdata.no/for/lf/ov/ov 20060622 0946.html. Forskrift for matinnsamling for storhushaldningane er vedtatt 18. desember 1998, Lovdata adressa er http://www.lovdata.no/for/lf/ov/ov 19981218 1381.html. NORDDAL: Forskrift for hushaldsavfall i Norddal kommune, Møre og Romsdal er vedtatt, gjeldande frå 1. januar 2007 er vedteke, informasjon om vedtaksdato manglar. Den er ikkje kunngjort på Lovdata. 5

SANDØY: To forskrifter (Vedtekter for renovasjonsordninga) er vedtatt å gjelde frå 1. juni 2005, ein for Harøya og Finnøya, ein for Sandøya og Ona. Har ikkje tvungen renovasjon på Orten. Føresegner for tømming av slamavskiljarar, tette oppsamlingstankar for avløpsvatn m.v. for Sandøy kommune vedtatt 23. mars 1995 er heller ikkje kunngjorte på Lovdata. SKODJE: Forskrift for hushaldsavfall i Skodje kommune, Møre og Romsdal er vedtatt 27. april 2007. Føresegner for tømming av slamavskiljarar, tette oppsamlingstankar for avløpsvatn m.v. for Skodje kommune er vedtatt 26. oktober 1993. Ingen kunngjorte forskrifter på Lovdata. STORDAL: Forskrift for hushaldsavfall i Stordal vedtatt i kommunestyret som sak 41/2006. Føresegner for tømming av slamavskiljarar, tette oppsamlingstankar for avløpsvatn mv. for Stordal kommune er vedtatt av kommunestyret 20. desember 1993. Ingen kunngjorte forskrifter på Lovdata. STRANDA: Forskrift for hushaldsavfall, Stranda kommune, Møre og Romsdal er vedtatt 6. oktober 2004 og er publisert på Lovdata: http://www.lovdata.no/for/lf/ov/xv 20041006 1512.html. Lokal forskrift om avløp er på høyring vinteren 2011.SULA: Forskrifter for hushaldningsavfall er vedteke av Sula kommunestyre 13. mars 2008. Føresegner for tømming av slamavskiljarar, tette oppsamlingstankar for avløpsvatn mv. for Sula kommune er vedtekne av Sula kommunestyre 23. mars 1995. Ingen kunngjorte forskrifter på Lovdata. SYKKYLVEN: VESTNES: Forskrift for innsamling av hushaldsavfall er vedtatt 27. april 1998 og er publisert på Lovdata: http://www.lovdata.no/for/lf/ov/xv 19980427 4902.html. Forskrift for tømming av slamavskillarar, tette oppsamlingstankar for avløpsvatn mv. er også vedtatt 27. april 1998 og er også publisert på Lovdata: http://www.lovdata.no/for/lf/ov/xv 19980427 4900.html. Renovasjonsvedtekter for Vestnes kommune, gjeldande frå 1. juli 1993 er vedteke, informasjon om vedtaksdato manglar. Denne omfattar også tømming av slamavskiljarar. Ingen kunngjorte forskrifter på Lovdata. ØRSKOG: Forskrift for hushaldsningsavfall er vedteken i Ørskog kommunestyre 9. september 2004. Ingen kunngjorte forskrifter på Lovdata. ÅLESUND: Forskrift om hushaldsavfall, Ålesund kommune, Møre og Romsdal er vedtatt 30. november 2006 og er publisert på Lovdata: http://www.lovdata.no/for/lf/ov/xv 20061130 1380.html. Ålesund har også ein forskrift om separat innsamling av matavfall fra storhusholdninger, Ålesund kommune, Møre og Romsdal, vedtatt 1. oktober 1998 og publisert på Lovdata: http://www.lovdata.no/for/lf/ov/xv 19981001 0968.html. Dessutan har Ålesund ei forskrift om tiltak for å motverke fare for forureining frå nedgravne oljetankar, Ålesund kommune, Møre og Romsdal, denne er vedtatt 18. september 2009 og finst på Lovdata på http://www.lovdata.no/for/lf/ov/xv 20080918 1679.html. Ålesund kommune har også 6

Sanitærreglement for Ålesund kommune. Dette er vedtatt 30. november 2006, men det er ikkje publisert på Lovdata. Her er det ikkje krav om tømming av private avskiljarar, men det er eit krav om forbod mot avfallskvern for alle som er tilknytt kommunalt avløpsanlegg. 7

INNHALDET I FORSKRIFTA HEIMEL Heimel til å fastsette renovasjonsforskrift for kommunane er gjeve i 30 i forurensningsloven, her heiter det m.a.: Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall. Der renovasjonsselskapet skal stille konkrete krav til abonnentane, må det ut frå legalitetsprinsippet vere ein heimel i lov eller forskrift for dette kravet. Av omsyn til rettstryggleiken for innbyggjarane må desse krava formulerast mest mogleg eintydig og presist. Renovasjonsforskrifta skal regulere tilhøvet mellom renovasjonsselskapet og abonnentane slik at dei meir generelle krava i forurensningsloven blir presiserte. 8

FORMÅL Det er eit todelt formål med å få på plass ei felles forskrift. Det eine er å få på plass gode reglar for miljø og kostnadseffektiv handtering av avfall og slam i Ålesundregionen. Det andre er å sikre eit felles regelverk som grunnlag for oppfølging, kontraktsinngåingar og informasjonsaktivitetar. På den måten unngår vi m.a. at det kan stillast spørsmål ved, om like reglar skal tolkast ulikt i dei ulike kommunane. VIRKEOMRÅDE Forskrifta omfattar hushaldsavfall frå heile Ålesundregionen. Hushaldsavfall er definert som avfall frå private hushald, herunder større gjenstandar som inventar og liknande. Næringsavfall, som er avfall frå offentlege og private verksemder og institusjonar, er ikkje omfatta av forskrifta. Næringsavfall skal etter 32 i forurensningsloven bringast til lovleg avfallsanlegg dersom det ikkje blir gjenvunne eller nytta på annan måte. Kommunane er delegert mynde til å føre tilsyn med at verksemder som produserer næringsavfall handterer dette på lovleg måte. Dette delegasjonsvedtaket er formulert slik i brev frå Miljøverndepartementet 5. desember 2003: Miljøverndepartementet fatter med hjemmel i forurensningslovens 81, jf. kgl. res av 8. juli 1983 følgende vedtak: Samtlige av landets kommuner får delegert myndighet etter forurensningsloven 48 første ledd til å føre tilsyn med at besitter av næringsavfall som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, håndterer dette forsvarlig. Innenfor det saksområdet hvor kommunen har fått myndighet etter 48 får den også myndighet til å: kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter etter 49 utføre inspeksjon av eiendom og granske dokumenter og materiell etter 50 fastsette forskrift om gebyr etter 52a fastsette og frafalle tvangsmulkt etter 73 begjære påtale etter 78 siste ledd og 79 siste ledd. Det blir i renovasjonsforskrifta ikkje lagt opp til å delegere dette myndet vidare frå kommunane til ÅRIM. Verksemder med næringsavfall kan inngå ein privatrettsleg avtale med ÅRIM om innsamling og gjenvinning av avfall, slik mange verksemder i dag har avtale med kommunane. Det er fri konkurranse på feltet, det vil seie at verksemdene også kan inngå avtalar med andre som samlar inn næringsavfall. Når det gjeld slam, så er det ikkje eit tilsvarande skilje mellom slam frå hushald, og slam frå næring i 26 i forurensningsloven. Her har kommunane plikt til å «sørge for tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. Kommunen skal også sørge for nødvendige anlegg 9

for tømming av avløpsvann fra bobiler, fritidsbåter m.v.» Derimot har kommunen ikkje plikt til å etablere tømmeordningar for oljeutskiljarar, fettutskiljarar og oppsamlingstankar for industrielt avløpsvatn, og heller ikkje heimel til å krevje tilknytting til ei spesiell tømmeordning for slike anlegg. I den grad ÅRIM skal tilby desse tenestene, vil det vere basert på privatrettslege avtalar med aktuelle abonnentar. DEFINISJONAR Dei omgrepa som er definerte i forskrifta er dei som ikkje frå før er definerte i forurensningsloven eller i forurensningsforskriften. Renovasjon er ei teneste som i utgangspunktet skal vere tilgjengeleg for alle som høyrer til offentleg veg. I tillegg er det utstrakt, men varierande, bruk av private vegar ved innsamling av avfall og slam i Ålesundregionen. Mykje av vegnettet som blir nytta ved innsamling av avfall i dag har ein standard som er under det ønskjelege. Det er difor tatt inn ein definisjon av «køyrbar privat veg» som omfattar to situasjonar; (1) dei vegane som allereie er i bruk til innsamling av avfall og (2) vegar som kan bli tatt i bruk til dette føremålet i framtida. Når det gjeld vegar som allereie er i bruk, så vil det vere nødvendig å gjere ei konkret vurdering i det enkelte høvet av om t.d. dårleg vedlikehald, manglande skoging eller anna kan føre til at renovasjonsbilen ikkje lenger kan komme fram, stoppe for å tømme oppsamlingseiningar eller slamanlegg og snu eller rygge på forsvarleg måte. For at nye private vegar skal kunne takast i bruk til renovasjon, må dei oppfylle konkrete og klare krav. MYNDET TIL ÅRIM Gjennom å vedta forskrifta gir eigarkommunane ÅRIM rett til å, på avgrensa område, utøve mynde som etter forurensningsloven er lagt til den enkelte kommune. Kommunane har heimel i 83 i forurensningsloven til å gi interkommunale selskap slikt mynde. Kommunane har styringsrett over ÅRIM gjennom selskapsavtalen, jf. lov om interkommunale selskaper. Eigarkommunane si styring av ÅRIM blir gjort gjennom representantskapet. Representantskapet er det øvste organet i selskapet, og tek mellom anna avgjerd i saker som gjeld budsjett og økonomiplan for selskapet, inklusive satsane for kommunane si innbetaling til selskapet, strategi for selskapet og eventuell felles avfallsplan for kommunane. Representantskapet i ÅRIM for perioden 2012 2015 har seksten medlemmer; fem frå Ålesund og ein frå kvar av dei andre eigarkommunane. 10

HUSHALDSAVFALL TVUNGEN RENOVASJON Det er allereie innført tvungen renovasjon for hushaldsavfall i heile regionen. Det blir ikkje lagt opp til å gjere endringar i dette prinsippet. For hytterenovasjon er stoda i dag lagt til grunn. Når det gjeld seinare innføring av hytterenovasjon i nye kommunar, blir det lagt opp til at kvar enkelt kommune vil kunne slutte seg til ordninga ved eit vedtak i kommunestyret, så sant dette vedtaket er fatta i tråd med reglane i kapittel VII i forvaltningsloven (offentleg ettersyn, formkrav til utforming av vedtaket og kunngjering). PLIKTENE TIL ÅRIM Selskapsavtalen har eit generelt krav om korleis ÅRIM skal løyse oppgåvene selskapet har fått. Gjennom renovasjonsforskrifta har eigarkommunane høve til å konkretisere dette. Samtidig er det viktig at forskrifta ikkje blir så detaljert at eventuelle mindre endringar i kjeldesorteringa, innsamlinga eller bringeordningane gjer det nødvendig å revidere forskrifta. Enkelte av kommunane har i dag lange avtalar som regulerer eigedomsretten til innsamla avfall. Døme på dette er avtalane mange av kommunane har med Tafjord Kraftvarme AS om levering av brennbart restavfall, samt avtalar nokre av kommunane har med drivarar av bemanna miljøstasjonar. Desse privatrettslege avtalane mellom enkeltkommunar og avfallsbehandlarar vil gå føre den generelle regelen om at ÅRIM eig og har ansvaret for avfallet. Ved utløp eller oppseiing av avtalane vil reglane i forskrifta bli dei som gjeld. 11

PLIKTENE TIL ABONNENTEN Renovasjonsforskrifta må regulere dei pliktene abonnenten har. I nokre dei eksisterande renovasjonsforskriftene har ein del av desse pliktane berre vore omtalt i retningslinjer, ikkje i sjølve forskriftene. Dette har vist seg å vere utilstrekkeleg når sakene blir sett på spissen. Det er difor nødvendig å regulere desse pliktene relativt utførleg. Paragrafen er delt i åtte: Første del slår fast at avfallet må vere kjeldesortert og samla i godkjende oppsamlingseiningar for å bli omfatta av renovasjonsordninga. Det blir ikkje lagt opp til sanksjonar (som bøter) ved feilsorteringar, men abonnenten risikerer at avfallet ikkje blir henta dersom det er plassert avfall det er ulovleg å kaste i restavfallet (t.d. farleg avfall), kan skade bilar og utstyr (t.d. fordi det er brannfarleg) eller kan øydeleggje det kjeldesorterte avfallet som skal til gjenvinning (t.d. slakteavfall i papirinnsamlinga). Andre del slår fast at avfallet skal emballerast og oppbevarast på ein slik måte at risikoen for skade og sjukdom på renovatøren og andre ulemper blir redusert mest mogleg. Tredje del har reglar om plassering av oppsamlingseiningar. Dersom ikkje abonnenten eller kommunen abonnenten høyrer til har betalt for ekstra henteavstand, skal oppsamlingseiningar plasserast ved offentleg eller privat køyrbar veg på hentedagen. For mindre behaldarar, i praksis med volum opp til 240 l, vil avfallet bli henta inntil 5 m frå vegkant (ut frå definisjonane av «henteavstand»). Større behaldarar må av omsyn til helse og tryggleik, både for renovatørane og omgjevnadene, vere direkte tilgjengelege for renovasjonskøyretøy ved tømming. Det blir lagt opp til at ÅRIM etter dialog med abonnenten kan samtykke i andre plasseringar på hentedagen der dette er nødvendig, t.d. for område med sterk vind, trafikkfare eller liknande. 12

Forslaget legg altså opp til ei gjennomgåande harmonisering i regionen, utan at konsekvensane er rekna å bli særleg store av den grunn. I dag er reglane slik for mindre oppsamlingseiningar: Kommune Henteavstand frå køyreveg i gjeldande kommunale renovasjonsforskrift Giske 8 meter Haram 5 meter Sandøy 5 meter Sula Synleg frå veg, mellom veg og bustad. Ålesund 10 meter (2 m for køyreveg utan snuplass) Stordal 5 meter Norddal 3 meter (vegkant) Stranda 10 meter Sykkylven 5 meter Skodje 3 meter (vegkant) Ørskog 3 meter (vegkant) Vestnes 3 meter (vegkant) Gjennomsnittleg henteavstand i regionen er under fem meter, dette gjeld også dei kommunane som har åtte og ti meter i eksisterande forskrift. Henteavstand er også ein kritisk faktor når det gjeld kostnadene ved renovasjon; gjennom å leggje seg på fem meter i staden for ti meter bør det vere mogleg å få ut ein effektiviseringsvinst i forhold til tidsbruk og kostnader til innsamling av avfall. 13

Fjerde, femte og sjette del handlar om tilpassingar av det abonnementet den enkelte har i høve det behovet hushaldinga har for renovasjon. Sjuande del inneheld ein regel om at abonnentar som skal installere nedgravde løysingar må avklare dette med ÅRIM. Det finst ulike løysingar for tømming av nedgravde oppsamlingseiningar, og det er viktig at desse er harmoniserte med eksisterande utstyr i regionen. Åttande del inneheld reglar for hytteabonnentane. Dette samsvarar i stor grad med reglane slik dei er i dag i dei kommunane som har hytterenovasjon. HEIMEKOMPOSTERING Omfanget av heimekompostering varierer ein god del i regionen, det same gjer omfanget av støtte og rabattordningar for abonnentar som komposterer. I 2009 var omfanget slik (av totalt litt over 32 000 abonnentar): Kommune Talet på abonnentar med heimekompostering Giske 183 Haram 154 Norddal 36 Sandøy 134 Skodje 50 Stordal 42 Stranda 52 Sula 45 14

Sykkylven 5 Vestnes 373 Ørskog 0 Ålesund 174 SUM 1248 I 34 i forurensningsloven heiter det: «Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning.» Det er liten tvil om at heimekompostering bidrar til avfallsreduksjon og auka gjenvinning, samstundes som det er viktig å sikre at denne aktiviteten ikkje blir ei kjelde til hygieniske ulemper. Forslaget er ei vidareføring av reglane i fleire av kommunane i dag, og i tråd med tilrådingane frå helsestyresmaktene. 15

SLAM TØMMING AV SLAMANLEGG I forurensningsloven 26 heiter det m.a.: «Kommunen skal sørge for tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann.» og «Kommunen skal sørge for tømming av privet i tettbygd strøk, og utenfor tettbygd strøk i den utstrekning kommunen bestemmer det.» I selskapsavtalen for ÅRIM er denne oppgåva lagt til selskapet. Septiktankar og andre slamanlegg har ofte ei plassering som gjer det nødvendig for abonnenten å klargjere dei før tømming kan skje. Det kan vere kumlokk som er låste av tryggleiksomsyn, det kan vere attgroing eller det kan ha vore gravearbeid på staden etter førre tømming. Det er difor viktig at abonnenten blir varsla i rimeleg tid om neste tømming. Ut frå røynsler i Ålesundregionen og andre stadar, bør forskrifta unngå formuleringar som «rimeleg tid», og det er difor sett eit krav til ÅRIM om å varsle seinast ei veke før tømminga skjer. I dag skjer dette i store delar av regionen ved at kvar enkelt abonnent får eit brev i posten. Dette brevet skal abonnenten i dei fleste kommunane pakke i ein plastpose og plassere på tanklokket. Det blir lagt opp til å vidareføre dette, men det kan vere aktuelt med nokre endringar, t.d. varsling på SMS eller liknande. Det er også foreslått å etablere ei plikt for eigarar av installerte tette tankar til å legge til rette for installasjon av fjernavlesingsutstyr for fyllingsgrad. Dette vil gjere det mogleg for ÅRIM å, i større grad planlegge tømmingar av tette tankar. Det har vore nokre uregelmessigheiter knytt til tømminga av slike tankar i regionen, noko som gir auka risiko for smitte og annan forureining. Kostnadene ved installasjon av fjernavlesingsutstyr på eksisterande tankar vil måtte dekkast av ÅRIM. I samband med tømminga av septiktankar, tette tankar mv., blir det gjennomført ein enkel tilstandskontroll med anlegget. Det er i denne kontrollen dei fleste konkrete feila på anlegg blir oppdaga. Forslaget legg ikkje opp til å gi ÅRIM mynde til å stille krav til utbetring av anlegg. Det blir i staden lagt opp til at ÅRIM skal ha god dialog med dei avløpsansvarlege i kommunane som har mynde på dette feltet. 16

TØMMEFREKVENS Forslaget om tømmefrekvens for slamanlegg vidarefører praksis frå Ålesundregionen og landet elles. PLASSERING AV NYE SLAMANLEGG ÅRIM vil måtte syte for tømming av dei slamanlegga som er etablerte frå før, sjølv om enkelte av desse representerer visse utfordringar. Når det gjeld etableringa av nye slamanlegg, er det viktig at det kjem på plass eit regelverk i alle kommunane som sikrar meir rasjonelle tømmeløysingar. Som ein del av dette er det også krav om utstyr for fjernavlesing av fyllingsgrad for tette tankar. Desse krava bør forskriftsfestast slik at dei er kjende for alle som skal byggje ut nye anlegg. MATAVFALLSKVERNER Separate avløpsanlegg har ein begrensa reinseeffekt samanlikna med mange større avløpsrenseanlegg, og dei er heller ikkje utforma for å handtere næringsemna i kverna matavfall. Installering av matavfallskverner i hushaldingar med separate avløpsanlegg kan difor gi auka risiko for overgjødsling og anna forureining. Det er difor viktig å signalisere at dette ikkje er ei god løysing for handtering av matavfall for slike abonnentar. 17

RENOVASJONSTEKNISK PLANLEGGING PLIKT TIL Å HA RENOVASJONSTEKNISK PLAN Det er ei utfordring i fleire område i regionen at det er abonnentar som bur langs vegar som har for dårleg standard til at avfallsinnsamlinga kan gjennomførast med god regularitet, særleg om vinteren. Renovasjonsbilar er store og tunge kjøretøy som skal inn i alle bustadområde kvar veke. Det er eit klart mål å legge opp planlegginga av nye bustadfelt slik at innhentinga av avfall foregår på ein effektiv og trafikksikker måte. ÅRIM har difor eit ønskje om å kunne gje aktive og konstruktive råd i dei sakene som blir fremja etter plan og bygningsloven i kommunane. Av aktuelle omsyn kan vi nemne tilgang til tømmeordningar for avløpsslam, snuplass for renovasjonsbilar, fellesanlegg for renovasjon og plass til miljøstasjon. Samstundes er det heilt klart at den viktigaste måten å få innarbeidd omsynet til trafikktryggleik på, er gjennom eit krav om at alle som planlegg eller byggjer har gjort ei vurdering av korleis dei vil organisere avfallsinnsamlinga. Dette er grunnlaget for å innføre ei plikt om renovasjonsteknisk planlegging også i Ålesundregionen, slik det har blitt innført mange andre stader i landet dei siste åra. OMFANGET AV OG INNHALDET I RENOVASJONSTEKNISK PLAN Ein renovasjonsteknisk plan blir utarbeidd av ein søkjar og må tilpassast det aktuelle prosjektet. Det er viktig at planen gir grunnlag for å kunne vurdere trafikktryggleik og effektive innsamlingsløysingar i det enkelte tilfelle. God renovasjonsteknisk planlegging i planfasen legger både rammebetingelsar og tilrådingar for byggesakene. Viktige sjekkpunkt i ein plan vil vere: Universell utforming Er det gjort overordna vurderingar med omsyn til universell utforming ved val av renovasjonsløysing og utstyr? Er det gjort vurderingar med omsyn til universell utforming, til dømes avstandar, skilting/merking, stiging/nivåforskjellar, nå og rekkehøgder, breidder? Val av renovasjonsløysing Løysingar for enkelthusstander (to dunkar og ein sekk). Løysingar for fellesabonnement (burettslag, sameige mv.) Nedgravne løysingar. Samlokalisering av løysingar for hushaldsavfall og næringsavfall. Andre løysingar for planområdet, t.d. heimekompostering. 18

Plassering av renovasjonsløysingar Avfallsrom i bygg Utandørs oppstillingsplass eller bod Nedgravne løysingar Behov for areal til ubemanna miljøstasjonar (returpunkt) Brannsikre løysingar Utstyr i forhold til brannfare Plassering av utstyr Tilkomst Vegnormalar Tilhøvet til krav i renovasjonsforskrifta Dører, portar, trapper, kantstein, låsing mv. Servicenivå Rygging Snuplass Estetikk Avskjerming Form og design Støy og vindtilhøve Tilhøve til plan Eige reguleringsføremål for avfallsløysingar KRAV TIL TEKNISKE LØYSINGAR FOR INNSAMLING AV HUSHALDSAVFALL Utbygging av infrastruktur for innsamling av avfall, særleg i form av nedgravne avfallsoppsamlingseiningar, er førebels eit ganske nytt område i Noreg. Forslaget til forskrift regelfester det som er sikker praksis i landet elles, nemleg at kommunen gjennom t.d. vedtak om reguleringplan kan krevje utbygging av infrastruktur for avfall og finansiering av denne infrastrukturen. 19

GEBYR GEBYRPLIKT FOR AVFALL I 34 i forurensningsloven heiter det: Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader. Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. Avfallshåndtering etter 35 omfattes ikke av denne bestemmelsen. Gebyr skal betales av den som eier en eiendom som omfattes av ordning for innsamling av avfall eller tømming av slamavskiller, privet m.v. etter loven her. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren svare gebyret om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende. Kommunane har tidlegare hatt litt ulik praksis når det gjeld gebyrplikta for avfall. Med dei reglane som er foreslått her, blir det slik at grunnlaget for innkrevjing av renovasjonsgebyr blir likt i alle kommunane i Ålesundregionen, utan at gebyrsatsane nødvendigvis blir dei same, ettersom desse skal omfatte alle kostnadene den enkelte kommunen har knytt til renovasjonsordninga. Storleiken på avfallsgebyret blir som før kvart år vedteke av kommunestyret. GEBYRPLIKT FOR SLAM Gebyrplikta for slam er regulert i 26 i forurensningsloven. Her heiter det: «Reglene i [ ] 34 om avfallsgebyrer får tilsvarende anvendelse ved tømming av slamavskillere, privet m.v.» Slamgebyret er knytt til tanken, storleiken på denne og kor ofte han blir tømd. 20

ENDRING AV ABONNEMENT Reglane er i samsvar med praksis i kommunane i dag. Innkrevjing av gebyr Her er det ikkje endringar i høve dagens system. Fritak frå gebyrplikt Det er nødvendig å ha reglar om fritak frå gebyrplikta for hus som står tomme og utan generert avfall. Sivilombodsmannen har i ei fråsegn frå november 2010 (sak 2010/500) uttalt dette: Selvkostprinsippet tillater neppe at en kommune innkrever renovasjonsgebyr for en eiendom som rent faktisk ikke er i bruk, og som heller ikke lovlig kan tas i bruk. I et slikt tilfelle har kommunen neppe noen plikt etter forurensningsloven 30 til å etablere en renovasjonsordning for den aktuelle eiendommen, i det eiendommen vanskelig kan karakteriseres som privat husholdning i 27 forstand. Det følger i så fall direkte av forurensningsloven 34 fjerde ledd første punktum at gebyr ikke skal betales, i det eiendommen ikke vil være omfattet av ordning for innsamling av avfall. Det har vore litt ulik praksis i kommunane når det gjeld gebyr for bustader nytta til fritidshus. Det som er viktig er at det frå og med ny forskrift blir etablert sams reglar. Gebyrvedtak i kommunane etter tidlegare forskrifter vil framleis gjelde for den aktuelle abonnenten. 21

AVSLUTTANDE REGLAR TILSYN Dette er ei oppfølging av det som er sagt over om myndet til ÅRIM. ÅRIM vil altså ikkje få mynde på andre område, som forsøpling eller ulovleg brenning, sidan dette ikkje er omfatta av renovasjonsforskrifta. KLAGEADGANG Felles klagebehandling er viktig for å sikre lik praksis. Dette er i tråd med selskapsavtalen til ÅRIM. GJENNOMFØRING AV VEDTAK Det er viktig at ÅRIM har virkemiddel for å kunne ta tak i situasjonar som oppstår. Det å nekte å hente avfall, melde abonnentar til politiet eller gi tvangsmulkt er i praksis lite aktuelle sanksjonar, slik at det i staden er viktig å ha noko som fungerer. 1) Varslingsplikt Det er viktig at abonnentane får melding når dei gjer noko vi ikkje ønskjer. Dette er i samsvar med forvaltningsloven. 2) Endra abonnement Det er i utgangspunktet abonnenten sjølv som definerer abonnementet sitt. Vi har likevel sett døme på at enkelte abonnentar inngår avtale om eit lite abonnement og deretter spekulerer i at dei får levere meir avfall enn dei betaler for. Dette går ut over dei andre abonnentane, som betaler for seg. 3) Ettersortering ÅRIM ønskjer difor å ha høve til å kunne hente inn dunkar og gjennomføre sortering på abonnenten si rekning. Dette gjeld særleg der ein dunk blir nytta til farleg avfall. Det er også svært uheldig om ÅRIM må tømme papirdunkar som restavfall på grunn av feilsorteringar. Dette gir opphav til skuldingar om at «alt går i same omnen». 22

4) Inndraging av dunk Det er lite aktuelt å inndra restavfallsdunkar, men papirdunkar må i enkelte høve dragast inn når abonnentar «konsekvent» nyttar han til restavfall. Ålesund kommune har røynsle med dette. 5) Ekstratømmingar slam Det kan vere nødvendig å gjennomføre omfattande tiltak for å få tømd tankar. Då må dette belastast den enkelte abonnent og ikkje alle som har gjort klar tanken sin. 6) Utbetring av anlegg I nokre høve kan dårlege anlegg medføre fare for forureining, t.d. av drikkevatn. Då er det nødvendig å gjennomføre utbetringstiltak. TVANGSMULKT Reglane om tvangsmulkt følgjer av forurensningsloven. ERSTATNING Reglane om erstatning følgjer av forurensningsloven. STRAFFANSVAR Reglane om straff følgjer av forurensningsloven. IKRAFTTREDEN Det blir lagt opp til at forskrifta gjeld frå 1. januar 2013. Frå dette tidspunktet blir difor dei eksisterande kommunale renovasjons og slamforskriftane oppheva. Det er ikkje lagt opp til endringar i plikt om deltaking i hytterenovasjonen frå 2013. Dette vil den enkelte kommune ha høve til å endre seinare. 23