Saksframlegg Arkivnr. K46 Saksnr. 2011/2220-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kai Børge Amdal Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 I Høring på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt 2 S Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune Direktoratet for naturforvaltning Vedlegg 1 Høring på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt Saksopplysninger Direktoratet for naturforvaltning (DN) har sendt Forskrift om forvaltning om hjortevilt på høring. Gjeldende forskrift trådte i kraft i 2002. i løpet av åren etter dette er det flere endringer og utviklingstrekk som tilsier at det er på tide med en revisjon. 1. januar 2010 ble Fylkeskommunene innlemmet som et nytt forvaltningsorgan i viltforvaltningen og overtok ansvaret på de fleste områder for de jaktbare viltartene. Kommunene har fortsatt det lokale viltforvalteransvaret. En lokaltilpasset forvaltning vil være nødvendig. Dette vil kunne føre til at det blir noe forskjellig praksis mellom landsdeler og regioner, og fylkeskommunne vil ha en viktig funksjon i å kalibrere kommunene innefor sin region. Ulike GPS-merkeprosjekter har i de senere årene vist at hjorteviltet bruker store områder. Dette har også tidligere vært kjent gjennom andre merkinger, men det har gjennom de siste års prosjekter kommet enda tydeligere frem. Arealene hjorteviltet bruker er så store at kommuner blir for små forvaltningsenheter i enkelte tilfeller. Dette gjør at det kan være fornuftig å legge strategier for forvaltningen i større interkommunale planer.
Bestemmelsene om forvaltning av villrein ble endret så sent som i 2007. Den offentlige forvaltningen av villrein ivaretas etter dette av 9 regionale villreinnemnder. DN har i dette forskriftsforslaget ikke gjort endringer i forvaltning av villrein. Det er kun foretatt presiseringer av villreinnemndenes rolle, samt små justeringer i retningslinjene. I den nye forskriften er bever tatt ut. Forvaltningsmodellene til bever er like de som brukes på hjortevilt, men det vil være en styrke å få en ren hjorteviltforskrift. Vurderinger Midtre Gauldal kommune gir her en kommentar på ulike elementer ved forskriftsendringen. Det blir ikke gitt kommentarer på alle enkeltpunktene, men det vil bli gitt en kommentar og vurdering på hvert kapittel. Formålsparagraf og definisjoner Formålsparagrafen er endret noe med bakgrunn i at bever er tatt ut av forskriften. I tillegg er den blitt mer konkret i forvaltningsbegrepet av hjorteviltet. Under definisjoner er det gjort ulike spesifiseringer av ulike begrep. Dette gjelder begrepene Tellende areal, minsteareal og vald. Begrepet Jaktfelt er tatt ut av forskriften og er ikke lengre et juridisk begrep i denne forskriften. Dette vil nå være en et begrep som benyttes i privatrettslig sammenheng hvis rettighetshavere vil dele opp valdene ytterligere. Endringene som er gjort i forhold til definisjonene vil ikke ha stor betydning for forvaltningen. Jaktfeltene har ikke hatt noen rolle for forvaltningen tidligere i Midtre Gauldal kommune. I de områder der valdene har vært oppdelte i mindre jaktfelt, har det likevel vært valdet eller driftsplanområdet som har fått tildelt dyr ut ifra sin størrelse. Kommunale målsettinger og interkommunalt samarbeid Det har kommet til to nye paragrafer som omhandler kommunale planer og interkommunalt samarbeid. 3 Mål for forvaltningen Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der disse artene finnes. Disse målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det kommenteres at kommunene er tillagt vesentlig myndighet i forvaltningen av både hjortevilt- og skogressursene, og de kommunale planene må ta høyde for å kalibrere de ulike interessene opp mot hverandre. Hjorteviltstammen i Midtre Gauldal kommune har vært i stor vekst de senere årene. Det er i enkelte områder av kommunen hardt beitepress både på innmark og skog. Kommunale planer for hjorteviltforvaltningen, som er utarbeidet i samarbeid med ulike interessegrupper, vil være et viktig verktøy for å gjennomføre en god forvaltning av hjorteviltet der alle parters interesser blir ivaretatt. Fylkeskommunen vil være en viktig part i dette arbeidet for å bidra til at det utarbeides gode modeller for hvordan slike planer kan utarbeides. 4 Interkommunalt samarbeid. To eller flere kommune bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Når det anses nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på regionalt nivå kan fylkeskommunen pålegge kommuner å inngå et slikt samarbeid.
Hjorteviltstammene må i tiden fremover forvaltes over større arealer enn tidligere. Kommunegrenser vil i slike tilfeller bli kunstig satte grenser, som ikke alltid vil være til det beste for forvaltningen. Interkommunale planer over forvaltningen vil i slike tilfeller være fornuftig. Norge er i dag inndelt i ulike hjorteviltregioner. Disse hjorteviltregionene er sammensatt av flere nabokommuner der både forvaltningen og rettighetshaverne er representerte. Hjorteviltregionene vil også være viktige fora for å danne slike forvaltningsplaner som gir et overordnet bilde av hjorteviltforvaltningen i de ulike regionene. Om villreinnemnd og villreinnemndas oppgaver Det er under dette kapittelet kommet til et tillegg i paragrafen om villreinnemnd. Her blir villreinnemndas oppgaver presisert. 5 Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinnen og dens leveområder i samsvar med Lov 19.6.2009 nr 100 om naturens mangfold og Lov 29.5.1981 nr 38 om jakt og fangst av vilt. 6 Villreinnemndas oppgaver. Villreinnemnda skal fatte vedtak om årlig fellingskvote for de ulike områder innen 1. mai. I særlige tilfeller kan det enkelte villreinområde deles i flere ulike geografiske soner, med tilhørende kvote og minsteareal. Før vedtaket fattes skal det innhentes forslag fra villreinutvalg/grunneiersammenslutning. Direktoratet gir for øvrig nærmere veiledning og retningslinjer om villreinnemndas virksomhet og om sekretariatsordning, herunder om samarbeid over regiongrenser. Disse tilleggene virker styrkende for forskriften, da de presiserer villreinnemndenes rolle i forvaltningen. Om jaktåpning og arealvilkår for jakt Kommunen skal i forskrift åpne for jakt på elg, hjort og rådyr i kommunen. I Naturmangfoldslovens 16, 3. ledd heter det Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Fastsettelse av minsteareal for tildeling av fellingskvoter for elg, hjort og rådyr skal også fastsettes i forskrift. Fravik fra minstearealet 9 Fravik fra minstearealet gir kommunen åpning til å fravike minstearealet med 50%. Dette kan gjøres som enkeltvedtak for særskilte vald og innenfor et begrenset tidsrom. Det kommenteres i høringsutkastet at dette tidsrommet ikke bær overstige ett år. I denne sammenhengen vil ett år bli for kort tid. Når der åpnes for at det skal lages bestandsplaner som kan gå opp til 5 år, bør også fraviket av minstearealet kunne godkjennes for en bestandsplanperiode. Muligheten for fravik fra minstearealet er der for at det skal kunne tildeles flere dyr enn arealet til valdet tilsier hvis bestanden i et område er stor, uten å måtte endre forskriften for minsteareal. Hvis en ikke kan gjøre vedtak som fravik som ikke går over mer enn ett år, må enten forskriften forandres hyppigere, ellers så må det gjøres nye enkeltvedtak hvert år innenfor en bestandsplanperiode. Dette vil ikke være hensiktsmessig i denne sammenhengen.
Kvotefri jakt Det åpnes i den gjeldende forskriften for å gi kvotefri jakt på rådyr i vald som er større enn 10 ganger minstearealet, men minst 5.000 daa. I det nye forslaget er størrelsen fortsatt 10 ganger minsteareal, men minimumsgrensa er satt til 10.000 daa. Dette er et fornuftig grep da minstearealet på rådyr i mange kommuner er lavt, og arealer på 5.000 daa er små enheter å forvalte med kvotefri jakt. Det åpnes også i det nye forslaget at det kan gis kvotefri jakt på hjortekalv, etter søknad til Fylkeskommunen. I dette forslaget ligger det som krav at det skal være godkjent bestandsplan for området, og at arealet er 50 ganger større enn minstearealet. Dette er et positivt forslag, og en gulrot for å få dannet bestandsplaner. Det er i enkelte områder vanskelig å få rettighetshavere til på å samle seg om en bestandsplan, men dette kan være med på å trekke i riktig retning. Likevel kan størrelseskravet være noe strengt. Det settes som krav i den nye forskriften at bestandsplanområder skal være 30 ganger minstearealet. Det kan være en tanke å sette størrelseskravet til fri avskyting på hjortekalv til det samme som for bestandsplanområder. Alternativt kan to eller flere tilgrensende bestandsplaner få godkjent slik avskyting på bakgrunn av sin samlede størrelse. Bestandsplaner. Bestandsplaner kan godkjennes til bestandsplanområder. Bestandsplanområde er et område bestående av flere vald, som har inngått skriftlige forpliktende samarbeidsavtaler om bestandsforvaltningen, og som tilfredsstiller minimumskravene til å få godkjent bestandsplan Bestandsplanområdene vil gjennom dette fungere mye slik de har fungert i Midtre Gauldal kommune til nå. Forskjellen ligger i størrelseskravet som nå settes til 30 ganger minstearealet. Dette gjør at de fleste bestandsplanområder i Midtre Gauldal kommune blir for små. Kravat til størrelse virker fornuftig ut fra bestandenes arealbruk. Bestandsplaner må ha en viss størrelse for at forvaltningen av et område skal kunne fungere. Likevel er det en hvis fare i at det vil virke bremsende for enkelte områder at det blir satt så store krav til areal. Gode kommunale planer, med klare målsettinger vil kunne virke overbyggende på slike bestandsplaner, og derav også åpne for bestandsplaner, som følger kommunens målsetting, i mindre bestandsplanområder. Målrettet avskyting. For vald som ikke er i et driftsplanområde, skal det som i gjeldende forskrift tildeles dyr etter målrettet avskyting. Nytt i dette forslaget er at alternativet om tildeling av Valgfrie dyr på elg og hjort ikke lengre er mulig. Inngåelsen av driftsplanområder er fornuftig forvaltningsmessig, men er basert på frivillighet blant rettighetshaverne. Frafallet av frie dyr vil derfor kunne virke som et ris bak speilet for de som ikke vil inn i driftsplanområder. Likevel har dette en bakside. Bortfallet av frie dyr vil kunne føre til at enkelte vald vil kunne ha problemer med å fylle kvoten, da de må skyte ett spesielt dyr på slutten. Forvaltningen baserer seg på at de dyr som blir tildelte også blir felt. Hvis dette fører til at fellingsprosenten går ned, vil det ha negativ effekt på bestanden. Oppsummering. Forskriften som er sendt på høring har endringer som gjør at den blir oppdatert i forhold til forandringer innenfor forvaltningen, og tar hensyn til forskningsresultater som har fremkommet i løpet av de siste årene. Det er ingen store endringer som gjør at rettighetshavernes gjennomføring av jakta blir redusert i noen grad. Det settes gjennom den nye forskriften større krav til de vald som vil samarbeide i driftsplanområder.
Det settes større krav til kommunene som gjennom dette må sete opp mer konkrete forvaltningsplaner for hjortevilt. Fylkeskommunene bør bli sentrale her for å bistå i arbeidet med disse planene, samt utarbeide modeller for hvordan disse planene bør være. Konklusjon Midtre Gauldal kommune tar ny Forskrift om forvaltning av hjortevilt til etterretning med de kommentarer som fremkommer under punktet vurderinger.