LysVåken adventsnatt i kirken 28.-29. november 2009 Programpakke
Innhold 1. LysVåken og bruken av programpakka.......................3 2. Inspirasjon og tips fra prosjektmenigheter....................4 3. Tidsplaner..............................................7 Lørdag kl. 10 til søndag etter Gudstjenesten...........7 Lørdag kl. 12 til søndag etter Gudstjenesten...........8 Lørdag kl. 16 til søndag etter Gudstjenesten...........8 4. Brevmaler.............................................9 Invitasjon til deltakerne...........................9 Informasjon til foreldre...........................9 Pakkeliste......................................9 Invitasjon til foreldre/ nattevakt.....................9 Invitasjon til foreldre/ frivillig hjelp.................10 Blanke brevark.................................10 5. Gudstjeneste...........................................11 Søndagens tekst................................11 Liturgisk verksted...............................11 Adventsspel...................................11 Lysmesse.....................................11 Sanger.......................................12 6. Forkynnelse/andakt/samtaler..............................13 Forslag til andakter.............................13 Filosofisk samtale med born.......................16 Tidebøner....................................19 Fortellinger...................................21 Kyrkjerommet.................................24 7. Aktiviteter og leker......................................27 Inneaktiviteter.................................27 Uteaktiviteter..................................31 Ting dere kan lage..............................35 8. LysVåken-sangen.......................................36 LysVaken-sangen...................................37 9. Sikkerhet..............................................38 Sikkerhetsprosedyrer for LysVåken..................38 Brann........................................38 Kommunikasjon i krise-situasjoner:.................38 Overgrep mot barn.............................38 Varsling til politi...............................38 10.Presseinformasjon.......................................39 11.Samarbeidspartnere.....................................40 KRIK...........................................40 ACTA.......................................40 KFUK-KFUM.................................40 NMS-u......................................40 ImF-UNG....................................40 Søndagsskoleforbundet..........................40 Ung Kirkesang.................................40 KFUK-KFUM-speiderne.........................40 5 prosjektmenigheter:...........................40 Rønvik, Furuset, Hallingdal, Østre Toten og Skien KM-event....................................40 Størst av alt...................................40 2
1. LysVåken og bruken av programpakka LysVåken adventsnatt i kirken, er en unik mulighet til å være med å vise at kirken er et sted der barna hører hjemme. Arrangementet gir også mulighet for alle menigheter å arrangere et tiltak som skal nå bredden i en aldersgruppe, uansett funkjsjonsnivå. Navnet LysVåken handler ikke om at vi skal være våkne hele natta, men at vi skal være våkne overfor det som skjer i oss og rundt oss. Vi skal være våkne overfor Gud, hverandre og oss selv. Ikke minst kan vi oppleve at Gud er LysVåken for oss. De fleste menigheter vil gjennomføre LysVåken natt til første søndag i advent. Advent handler jo nettopp om lyset som kom til verden. Dette skal vi feire - i tillegg til at 1. søndag i advent er kirkens nyttårsaften. Menighetene har i mange år arbeidet med å fornye trosopplæringen. Trosopplæringsreformen skal utvides til å favne alle menigheter. Kanskje kan LysVåken bli en god tradisjon hvor 11-åringene inntar kirken. Dette må jo bli en fest! Litt om programpakka og bruken av den: Programpakka er et resultat av et tett samarbeid mellom arbeidsgruppa, 5 prosjektmenigheter og representanter fra de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene. I mai hadde vi adventsverksted på Kirkens Hus, der mange gode erfaringer og idèer ble delt. Etter dette gikk organisasjonene hver til sitt og skreddersydde opplegg, som alle nå kan få glede av. Innholdet i pakka er kun forslag til hvordan dere kan gjøre det. Det er helt opp til den enkelte menighet å velge hva man vil bruke og om man vil bruke noe i det hele tatt. Det vil selvsagt være stor forskjell på hva man har tilgjengelig av lederressurser, rom, områder og lignende, så dette må tilpasses lokalt. De fem prosjektmenighetene som har bidratt har alle lagt vekt på at det enkle ofte er det beste. Husk at det å overnatte i kirken er i seg selv en utrolig opplevelse. Programpakka er laget som en PDF-fil. Det betyr at dere kan se i innholdsfortegnelsen, og ved å sette inn det ønskede sidetallet kommer dere inn på den aktuelle teksten, hvor dere kan lese mer. Dere kan også velge å skrive ut enkeltsider, dersom dere ikke ønsker å skrive ut alt. På CD en finner dere diverse vedlegg som PDF- eller word-filer. Disse finner dere henvisninger til i programpakka. Dette er bl.a. brev, invitasjoner og annen info som kan brukes etter behov. På egen CD finner dere LysVåken-sangen, både med vokal og som singback. Denne finner dere også i mp3-format på www.lysvaken.org Lykke til med arrangementet! La 11-åringene få oppleve: En kirke som rommer alle hele døgnet, hele livet! La foreldrene få oppleve: En kirke som deler tradisjoner og verdier hele døgnet, hele livet! La menigheten få oppleve: Fellesskap som gir glede og energi hele døgnet, hele livet! La omverdenen få oppleve: En nyskapende kirke som gir omsorg hele døgnet, hele livet! 3
2. Inspirasjon og tips fra prosjektmenigheter Furuset kirke Kirkedøgning Kan ikke vi få lov i år også da? Fjorårets kirkedøgnere i Furuset kirke i Ullensaker ønsker seg reprise på fjorårets septembernatt i kirka. Fra i fjor husker de lek, pizza og brus i midtgangen. Var det noen spøkelser og gjenferd i kirka? Spenningen med å sove hjemmefra uten foreldre under galleriet. Det å bli kjent i kirka si, i alle kroker og kriker, ved alter og orgel. Leke vielse og snakke om alt mulig i kirka. De vet det nå; dette er kirka deres. Fjorårets 5. klassinger har blitt for gamle til å få med seg denne eksklusive begivenheten. I år er det høstens 5. klassinger sin tur. Østre Toten Høydepunkter fra Østre Toten Vi hadde muligheten til å bruke kirkestua rett over vegen til bespisning, noe som fungerte kjempebra. Der serverte vi taco om kvelden, det er populært! Barna setter pris på god mat! Kvelden starta med kort omvisning i kirka, for å bli litt kjent med huset. Vi hadde plassert de store perlene i Kristuskransen på forskjellige steder i kirkerommet, sammen med en liten tekst/forklaring. Barna gikk på egenhånd og fant alle perlene. Deretter gikk vi en felles vandring, der vi stoppet ved de ulike perlene og fortale om dem. Til slutt fikk alle hvert sitt Kristuskransarmbånd. Det var stas å få noe! Gjennom vandringen fikk barna høre om perlenes betydning, det var samtale, vi brukte symbol, som lys, ikon, speil (ved jeg-perlen) samtidig som det ikke var kjedelig fordi vi beveget oss rundt i kirkerommet, og var flere voksne som snakket. En vandring opp i tårnet er alltid et høydepunkt med barna! Så også her. Kveldens nattkino var også populær, vi så Evan allmighty, den er ganske ny så jeg tror ingen hadde sett den, det er en fordel når en kan finne en ny brukbar film som ikke alle har hjemme Illustrasjon: Elisabeth Moseng Her er noen kommentarer fra tre av deltakerne som ble brukt i menighetsbladet i vinter, de taler for seg selv: Øyvind Gaarder fra Kapp forteller: Vi lekte og spiste taco, noen gikk opp i tårnet, mens andre pratet nede. Vi så på nattkino og spiste godteri. Det jeg likte aller best var nattkinoen, forteller Øyvind, for den var morsom. Simon Girik Nedregård legger til: Vi hadde skattejakt etter perler, masse leker og tårnsafari. Dessuten forberedte vi gudstjenesten, forteller Simon. Jeg likte veldig godt Kristuskransen, den var fin. Håvard Hvamstad sier: Vi koste oss med god mat og så på nattfilm. Vi var i klokketårnet og ringte med kirkeklokkene. Det jeg likte best var filmen fordi den var morsom og så hadde den en fin fortelling som jeg husker etterpå. Å treffe andre som jeg ikke går på skolen sammen med var også fint. Jeg hadde det fint på campen og det er ikke noe jeg vil ha hatt annerledes enn at det skulle vart litt lenger! 4
Skien menighet OiK Overnatting i Kirken Mange unge kan nok føle kirken som noe fjernt og litt fremmed, en plass man må innordne seg og følge voksnes regler nøye. En plass for hysjing og rare ritualer. Skien kirke er svær og helt annerledes enn andre rom 12-åringene ferdes i. Kirke og gudstjenesteliv er helt sentralt i trosopplæring. Det å gi 12-åringene gode assosiasjoner og opplevelser i møtet med kirken er viktig for å etablere en holdning til kirken og gudstjenesten som relevant og viktig. Vi ønsker å gi 12- åringene et uforglemmelig møte med Skien kirke og samtidig formidle sentrale bibelfortellinger om hellige hus og om det å være ca 12 år. Siden vårt prosjekt knytter sammen spennende fortellinger med spennende steder var det naturlig å bruke Jesus som 12-åring i tempelet og Samuel som sov i tempelet og hørte Guds stemme. I tillegg til bibelstoff inneholdt OiK mye læring om Skien kirke, hva tid er, gudstjeneste, bønn, døden, håp, takknemlighet og glede. Alt dette er gode temaer for 12-års fasen, der målgruppen er mer åpne, nysgjerrige og interaktive enn f.eks. konfirmasjonsalderen. Gjennom hele OiK la vi vekt på stemning. Vi brukte bakgrunnsmusikk og hadde rigget lysanlegg. Masse blått lys og stjernehimmel i taket. TIPS! Stjernehimmelen laget vi av arket som blir igjen når gullstjernene er fjernet fra klistremerkeark. Dette kan du klistre til et stor ark og legge på overhead. Dette blir en nydelig stjernehimmel. Noen høydepunkter: Vi lærte om kirken ved at gamleprosten på 85 år var «gjest i natten» og ble intervjuet om opplevelser i kirken, bl.a. under 2. verdenskrig. Her var det åpent for mange spørsmål. Nydelig øyeblikk! Hva er tid? To røde M er ble tegnet i håndflatene langs linjene i hånden. Det skapte nysgjerrighet. I tårnet er det et UR-rom bak klokkeskiven. Nydelige omgivelser med et gammelt ur i et spennende rom. Vi snakket om Memento Mori; husk døden. Nå er vår tid, vi er ansvarlig for hva vi fyller vår tid med, hvordan vi fyller vår livstid. En dramalærer fra kulturskolen leste eventyret «Det utroligste» av H.C. Andersen. Det handler om et ur og er svært teologisk ladet og velegnet. Lydhør forsamling! Etterpå ble kirkeklokkene prøvd ut og utsikten fra tårnet sjekket. Vi tematiserte bønn ved en papirfly-konkurranse fra orgelgalleriet. Alle skrev noen tanker til Gud på eget papirfly. Bønn er å sende tankene sine til Gud. Konkurranse om å få flyet helt fram til alteret, stedet der Gud møter oss på en egen måte. Vi tematiserte døden og håpet med fakkeltur ut på kirkegården i svarte natten. Utvalgte graver ble studert og historier ble fortalt. Sognepresten fortalte ved sin mors grav - det gjorde inntrykk. Gleden ble tematisert ved dans i midtgangen. Danseledere fra Ten Sing lærte deltagerne «Jumping in the house of the Lord» hiphop og høy musikk! Hallingdal Høydepunkter fra overnattinga i kyrkja: En fra menigheten kom bort etter kyrkjekaffen med tårer i øynene: «Jeg har aldri følt meg så velkommen til kyrkja som i dag». Flere i menigheten satt med tårer i øynene når 5. klassingene avslutta gudstjenesten med å synge velsignelsen. Gudstjenesten var noe utenom det vanlige. Å leike, snakke om og dramatisere seg gjennom teksten om Jesus som tolvåring i tempelet fungerte veldig godt! Han var jo like gammel som ungene. Han sov jo også i Guds hus. Det var så mye likt, så lett å sette seg inn i det han opplevde. Også gjorde vi det samme som Jesus (WWJD)! Et av høydepunkta dette døgnet: Etter masse program og høyt aktivitetsnivå, avslutta vi dagen inne i alterringen. Lyset var dempa, bare et stearinlys var tent i midten. Vi kjente det var noe spesielt, en spesiell stemning. Rundt det tente lyset var det et stearinlys til hver. Hver og en tente vi lyset mens vi tenkte på noen vi er glad i. Fortellingen om Takkekurven av Kari Vinje vart lest. Nå hadde vi alle noe å be og takke for. Tilslutt ba vi Fader Vår sammen, og presten lyste velsignelsen. Flere vart sittende igjen i ringen, det var godt å bare sitte der, være stille. Presten satt der også. Rett før gudstjenesten starta, var vi alle veldig spente. Hvem ville komme, egentlig? Hit til oss? Vi småsprang rundt i bare sokkene og de nye t-skjortene som gjorde oss til en eksklusiv gruppe. Kyrkjeverten fikk god hjelp til å ta fram salmebøker og tegnesaker. Organisten kom og lagde musikk i hele rommet, vi øvde på å gå i prosesjon. Sovesalen var gjort om til et festlokale, klar til å ta imot små og store. Endelig kom det noen. Da var det første mann til døra: «Velkommen til oss!» 5
Rønvik kirke Alle i 5.klasse kom til kirken en mandag formiddag i oktober for å få «Godt nytt» i gave fra Rønvik menighet. Med musikk og drama fikk de invitasjon og forsmak på bursdagsfest og overnatting i kirka den første helga i advent. En uke før var vi bare 12 påmeldte. «Jaja», tenkte vi. Det blir sikkert veldig hyggelig for de få som kommer. Vi valgte å forlenge påmeldingsfristen til den siste dagen. Det kom 59 påmeldinger!! Festen var i gang!kjempegøy at så mange ville være med!!! Soveposer, liggeunderlag, sekker, bagger, spente foreldre og 10- åringer strømmet inn i kirken fredag ettermiddag på selveste 10- årsdagen for Rønvik kirke, 30. november 2007. passer på, rusler rundt i den store kirken, er brannvakt. Jeg ligger og undrer meg over at alle sover. Så er det morgen. De første begynner å røre på seg, så går døra opp. Inn kommer bandet vårt. De spiller musikk til å våkne med. En av barna sa: «Det var så trygt og godt og sove i kirken tett sammen med venninna mi». Det lukter nystekte scones. Nattevakten sørget for å sette på ovnen og steke dem i rett tid. Vi øver på drama, sanger og musikk. Så kommer foreldre, søsken og besteforeldre. Alle danner et kor og synger. Alle barna har satt avtrykk av hendene sine med maling på et stort tøystykke til å henge på veggen. Så spiser vi grøt alle sammen i lag. Stolene i kirken er ryddet bort. God mat er kjøpt inn og brød bakes på kjøkkenet. Ivrige 10- åringer leker seg sammen for å bli kjent. Anette og Brit leder dem gjennom lekene med stor entusiasme. Oppgaver deles ut. Grupper setter seg på gulvet rundt i kirken. Hver gruppe har fått velge en fortelling fra Bibelen. Hva skal vi gjøre? Vi vil dramatisere! Vi vil spille i band! Vi vil synge! En mamma sitter med symaskinen et sted i kirkerommet og syr eselkostyme, eskene med kostymer og rekvisitter endevendes. Kveldsmat. Stort bord med pålegg, brød og juice. Spennende å forsyne seg ved stående buffet. Selv vanlig brød og pålegg er spennende når man kan gå og forsyne seg. Klokken er 22. Det er mørkt ute. Det er blitt kveld. Lørdagsgodt nytes sittende i små grupper rundt i kirkerommet. Så: Trommefanfare og bursdagssang: Bursdagskake med lys og stjerneskudd formet som kirken vår trilles inn. Happy birthday to you! Er det ikke sengetid snart? Kan vi få legge oss? Spente gutter og jenter flyr av gårde til tannpuss. Sovepose og liggeunderlag rulles ut. Med soveposen heiset godt opp under armene kryper vi tett sammen under stjernehimmelen midt i kirkerommet. Anette leser og bandet spiller- «Jakobs engler de har ingen vinger. På en stige går de opp og ned.» Endelig- nå kan vi legge oss. Hviskepraten går lenge. Men det er fredag- og alle er trøtte. Bare en snur og vrir seg og setter seg opp. Vi lister oss bort til de som ikke helt får sove. Går det bra? Snart sover alle. I gangen sitter en pappa og 6
3. Tidsplaner Lørdag kl. 10 til søndag etter Gudstjenesten LØRDAG NB: denne planen er laget ut fra en idè om å ta utgangspunkt i teksten om Jakobs drøm som står i 1. Mosebok 28, fra vers 10. Teksten bør være forenklet. 10:00: Velkommen og innkvartering. Alle barna samles under f.eks. prekestolen. I trappen opp, eller i en stige, sitter en engel og forteller historien om Jakobs engler. 10:30: Løfteavleggelse: Jeg lover å ikke mobbe. Eller: Jeg lover å passe på at de rundt meg har det bra etc. Dette er en fin teambuilding-metode som kan være fin å bruke for å styrke samholdet i gruppa. 11:00: Lek, moro & bli kjent. Forslag til lek: Tømmerstokk-konkurranse i midtgangen. Rebusløp i kirka, for å bli bedre kjent med kirkerommet. En annen fin aktivitet, som man kan gjør dersom organisten er tilstede, er å bruke orgelet som uttrykk for at alle mennesker er forskjellige. Alle skal si to positive ting om seg selv. Organisten spiller toner som passer til det de sier. Til sist setter organisten sammen tonene, slik at det blir en symfoni av alt som ble sagt. 12:00: Lunsj 12:30: Ute. Dersom det finnes snø, kan man lage snølykter. Når kvelden kommer kan dere gå ut og tenne lys i alle lyktene. Er det lite snø, kan man gjøre en annen aktivitet, som denne: Alle står i en ring. Et garnnøste sendes fra person til person, mens deltakerne sier f.eks. en fin ting om seg selv, om stedet de bor, om kirka, etc. Til sist dannes et fint edderkoppnett som kan være et tydelig tegn på at alle bidrar til en helhet. 13:00: Her er det flere forskjellige forslag. Det kan være fint å fortsatt være ute. Fakkeltog for kirkens misjonsprosjekt, vardebygging, lage kunst og alternative julegaver inne. NB: Har man et videokamera og redigeringsutstyr, eller kjenner noen som har det og kan bruke det, kan det være en idè å sende en liten gruppe ut i byen, på senteret e.l. og intervjue forskjellige folk og spørre hva slags forhold de har til kirken sin. Hva de vet om den osv. Dette kan være fint å vise på kvelden, eller kanskje under Gudstjenesten dagen etter? 15:00: Arbeid med Gudstjenesten. 16:00: Frukt & kjeks, snakketid. 16:30: Arbeidet med Gudstjenesten fortsetter. 17:30: Klargjøring før festmiddag, dekking av bord etc. 18:00: Festmiddag. 19:00:Lek & underholdning. 21:00: Stjerneskudd og varmluftsballonger ute, tenning av snølykter. 21:30:Varm kakao & boller. Rolig musikk, dempet belysning (gjerne stjernehimmel om mulig. Les hvordan du enkelt kan lage det på side 5.) 22:00: Kveldsstell. 22:30: Godnatt- samling under stjernehimmelen. Her kan det passe fint å synge sangen Jakobs engler som står på nr.206 i Barnesalmeboka. 23:00: Natta. Etter en slik dag vil nok de fleste sove godt. Allikevel kan det være spennende å vente til det er helt rolig, for så å la en stemme, forsterket av mikrofon fortelle historien om Samuel i tempelet og stemmen i natten. SØNDAG: 08:30: Vekking med musikk 09:00:Frokost 09:30: Øvelse til Gudstjenesten 11:00: Gudstjeneste 12:00: Kirkekaffe, gjerne med power- point framvisning av bilder/film fra lørdagen. (Forslag fra Adventsverksted på Kirkens Hus 18.05.08) Programmet man legger opp til bør kunne favne alle. Det er viktig å være bevisst på at alle skal kunne delta på LysVåken ut fra sitt funksjonsnivå. Dette innebærer at det bør være et spørsmål i påmeldingen om det er behov for tilrettelegging for barnet. Hvis det er nødvendig med spesiell tilrettelegging bør dette gjøres i samarbeid med barnets foresatte. 7
Lørdag kl. 12 til søndag etter Gudstjenesten Lørdag kl. 16 til søndag etter Gudstjenesten LØRDAG: 12:00: Velkommen, registrering, bli kjent- samling, lek og aktiviteter. 13:00: Lunsj. 14:00: Bli kjent med kirka. Se på selve rommet og utsmykningen, Hva er spesielt i vår kirke? Hva er likt med andre kirker? 15:00: Noe gøy! Kanskje en utelek? Sporløype, oppdagelsesferd etc. 16:00: Frukt, saft og boller. 16:15: Gudstjenesteverksted med forskjellige grupper. 17:00: Fri- lek. 18:00: Nyttårsfestmiddag. Taler, pynt og sanger. 19:00: Festkveld og underholdning. 21:00: Filmkveld. Eks: Evan Almighty på storskjerm med popcorn. 23.30: Tidebønn. 00:00: F.eks. sende opp rispapir-ballonger. 01:00: Alle sover. SØNDAG: 08:00: Vekking med orgelmusikk. 09:00: Frokost. 10:00: Øvelse til Gudstjenesten. 11:00: Gudstjeneste. 12:00: Kirkekaffe (Forslag fra Adventsverksted på Kirkens Hus 18.05.08) Rispapir-ballonger Som en markering ved midnatt hadde det vært kjempefint å sende opp Thailandske lyslykter (rispapirballonger). Tenk så flott det hadde sett ut hvis hver enkelt 11-åring hadde fått sende opp sin egen lykt for å signalisere lys, varme og omsorg. LØRDAG: 16:00: Velkommen/ registrering/telefonsjekk. Utdeling av T- skjorter. Våpenhuset: Vi legger fra oss våpnene våre. Hva kan dette være? Stygge ord, stygge tanker, blikk eller kanskje mobiltelefonen? Lek: Sheriff. Leke bli kjent-leker i de forskjellige rommene. 17:30: Middag 18:00: Bli kjent med kirkerommet. Her kan man lage forskjellige stasjoner på de forskjellige stedene. For eksempel kan man snakke litt om dåpen ved døpefonten. Et annet forslag er å samles rundt orgelet. Alle forteller to gode ting om seg selv. Tonene i orgelet kan illustrere det barna sier. Til slutt veves dette sammen i et stykke med masse toner. Her er det fint om en får med seg en leken organist. 19:00: Fruktpause. 19:20: Gudstjenesteverksted. 21.00: Kveldsmat. 21.30: Høytlesning/film. 22.00: Godnatt-konsert. 22.30: Ro for de som vil sove. 23.00: Natta. SØNDAG: 08:00: Vekking med musikk fra orgelet. 08:30: Frokost. 09:00: Rydding. 09.30: Øvelse til Gudstjeneste/pynting av kirka. 11:00: Festgudstjeneste. 12.00: Kirkekaffe. (Forslag fra Adventsverksted på Kirkens Hus 18.05.08) 8
4. Brevmaler Hei! Har du lyst til å være med på noe spennende? 1. søndag i advent er det kirkas nyttårsaften. Dette skal vi feire, sammen med kirker over hele landet! Natt til 1. søndag i advent, altså lørdag 29.-søndag 30. november inviterer vi deg til å være med å sove i kirka vår. Vi samles lørdag 29/11 kl. Da skal vi leke, bli kjent med hverandre, lage Gudstjeneste, utforske kirka, spise god mat og sist, men ikke minst, sove over i kirka. På søndag spiser vi frokost sammen, før vi øver oss til Gudstjenesten. Når denne begynner, skal vi være med og vise hva vi har forberedt oss på. Foreldre og søsken ønskes hjertelig velkommen til å bli med. Snakk med de voksne i huset, og be de melde deg på innen. til Det du trenger å ha med deg,får du vite i et nytt brev! Invitasjon til deltakerne Brev til deltakerne som dere kan bruke. Se vedlagte word-fil. Finnes både på bokmål, nynorsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Husk å sette inn riktig navn på menighet, kontaktperson osv. Pakkeliste Forslag til pakkeliste for deltakerne. En oversikt over hva som er lurt å ha med seg. Se vedlagte word-fil. Finnes på bokmål. Så fint at du skal være med på LysVåken! Vi gleder oss til å se deg. Her er en oversikt over hva som er lurt å ha med seg. PAKKELISTE: Sovepose Liggeunderlag Toalettsaker Se www.lysvaken.org for mer informasjon Der kan du også laste ned Mp3-fil av LysVåken-sangen helt gratis! Pysjamas Inne- og uteklær Vi gleder oss til å se deg! Bibel (hvis du har) Lommelykt Med vennlig hilsen Informasjon til foreldre Brev til foreldre/foresatte med diverse informasjon som dere kan bruke. Se vedlagte word-fil. Finnes både på bokmål, nynorsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Husk å sette inn riktig navn på menighet, kontaktperson osv. Hei! Helga 29. 30. november skal vi ha eit arrangement for 11- åringar her i.kyrkjelyd. Vi ønskjer at alle 11-åringane her i kyrkjelyden skalfå vere med å feire kyrkja sitt nyttår, natt til 1. søndag i advent. Denne feiringa blir kalla LysVaken. Arrangementet vert arrangert i heile Noreg og er ein del av trusopplæringsreforma i Den norske kyrkja. Vi samlast laurdag 29. november kl. i kyrkje.der vil vi ha eit variert program med leikar, aktivitetar ute og inne, førebuing av gudsteneste,måltid og sosialt samvær. Når kvelden kjem, søv vi over i kyrkja. Søndag et vi frukost saman, før vi gjer dei siste førebuingane til gudstenesta.etter gudstenesta blir det kyrkjekaffi. LysVaken handlar om å vere lys vakne for det som skjer rundt oss. Vi skal vere lys vakne for kvarandre, for Gud og for oss sjølve. Gå inn på www.lysvaken.org for meir informasjon. Hvis dykkar 11-åring har trong for oppfølging ellertilrettelegging som vi treng å vite om, gi oss melding om dette. Så kan vi saman legge til rette for at LysVaken blir ei flott oppleving for dykkar barn. Påmelding: Namn:. Adresse: Alder: Telefon heim: Mor/far mobil: Til foreldre/foresatte Vi ønsker å spille på lag med dere i trosopplæringen. Under LysVåken trenger vi noen som kan være nattevakternår barna skal legge seg og sove. Kunne du/dere tenke dere å hjelpe oss med dette? Nattevakta gir en mulighet for ettertanke og stillhet i kirka som kan være fint å ta med seg. Gi beskjed ved påmelding dersom du/dere har anledning til å bidra. Jo flere som melder seg, dess kortere blir vaktene. Med vennlig hilsen Invitasjon til foreldre/ nattevakt Brev med oppfordring til foreldre om å melde seg som nattevakter. Brevet er laget av Anny Holien fra Østre Toten. NB! På bokmål og nynorsk er det et eget avsnitt om tilrettelegging + påmeldingsslipp - husk å få med det på samisk hvis ønskelig. Allergi: Vårt barn treng spesiell oppfølging eller tilrettelegging. Viønskjer å ha ein samtale før LysVaken Vårt telefonnummer er: Meir praktisk informasjon vil kome når arrangementet nærmar seg. Vi ønskjer din 11- åring hjarteleg velkomen til den største kyrkjelege nyttårsfeiringa i historia! Med vennleg helsing Se vedlagte word-fil. Finnes på bokmål. 9
Til foreldre/foresatte I forbindelse med LysVåken-overnattingen i Kirka 29.- 30. november, trenger vi litt hjelp til enkelte praktiske gjøremål. Under finner du et skjema, der du kan krysse av det du eventuelt kan bidra med. Jeg kan være med i miljøet noen timer i løpet av lørdagskvelden: Jeg kan være med i miljøet noen på søndag: Jeg kan gå nattevakt to timer:. Jeg kan hjelpe til med måltider:. NAVN PÅ FORELDRE SOM HAR KRYSSET AV: Håper du/dere kan bidra med noe! Med vennlig hilsen Invitasjon til foreldre/ frivillig hjelp Brev til foreldre med oppfordring om å melde seg som frivillig hjelp. Brevet er laget etter mal fra Rønvik menighet. Se vedlagte word-fil. Finnes på bokmål. Husk å sette inn riktig navn på menighet osv. Blanke brevark Blanke brevark som dere kan bruke hvis dere vil forfatte brevet helt selv. Se vedlagte word-fil. Finnes både på bokmål, nynorsk og samisk. Ragnhild Christophersen i trosopplæringsutvalget i Horten menighet har gode erfaringer med å involvere foreldre/foresatte i planlegging og gjennomføring av arrangementer. Skriv gjerne under brev osv. sammen med foreldrerepresentanter, det virker betryggende, inkluderende og positivt overfor de som skal være med. Se vedlagte word-fil: Brev_horten.doc De vedlagte malene er bare forslag/utgangspunkt for deres egne brev og invitasjoner. Føy til og trekk fra der det er behov. Det vil alltid være lokale variasjoner. 10
5. Gudstjeneste Søndagens gudstjeneste blir en viktig del av adventsnatta. Bruk lørdagen til å utforme en gudstjeneste av og for barna selv. Her finner dere tips om innhold, tekster, sanger, arbeidsmåter m.m. Husk at dette bare er veiledende - bruk gjerne materiell og idéer dere har selv, vær kreative! Søndagens tekst Vi oppfordrer dere til å bruke teksten om inntoget i Jerusalem, f.eks. Matt. 21, 1-17: De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg! Og kommer noen med spørsmål, så si at Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det som er talt ved profeten, skulle oppfylles: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» Jesus gikk så inn på tempelplassen og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslerens bord og duehandlernes bgenker, og sa til dem: «Det står skrevet. Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule» På tempelplassen kom blinde og vanføre til ham, og han helbredet dem. Men overprestene og de skriftlærde så underne han gjorde, og barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» De ble forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte: «Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!» Da gikk han fra dem og ut av byen til Betania, hvor han ble natten over. På Søndagsskoleforbundets hjemmesider finner du et ressursdokument for denne teksten (legges ut i oktober). Se: www.sondagsskole.no Liturgisk verksted KFUK-KFUM har laget et hefte som heter «Liturgisk verksted med barn». Her finner du mange gode idéer for planlegging og gjennomføring av familiegudstjeneste. Se vedlagte PDF-fil. Adventsspel I Spjelkavik kyrkje har kyrkjelyden sitt barnekor gjort eit jolespel i samband med adventsnatt. Det er skrive fleire bibelspel knytta til jola, men kanskje ikkje så mange med advent som hovudtema. Ein enkel måte å lage adventsspel på, er å knyte nokre songar saman med bibeltekstar og evt andre høvelege tekstar. Preiketeksten for 1.s i advent, Inntoget i Jerusalem, høver óg til dramatisering. Å setje saman eit slikt spel kan vere ein spanande prosess i både planlegging og gjennomføring. Alle aktørane får eit aktivt fohold til teksten og tema for dagen vert lyfta fram gjennom ord, tonar og ei visuell oppleving. Boka Gudstjenesteleken av Ingunn Hagen (Verbum) inspirerer til aktiv liturgi og dramatisering i gudstjenesta. (Forslag fra Ung Kirkesang) Lysmesse Helgens gudstjeneste kan med fordel feires som en lysmesse med prosesjon av barn med lys. Mange menigheter har tradisjon for å feire lysmesse med speidere, kor eller andre i det lokale barne- og ungdomsarbeidet og har nå en glimrende mulighet til å utvide dette konseptet. Her kan det være morsomt å knytte prosesjonen til teksten om inntoget i Jerusalem. Dette var jo en forsmak på den gleden og jubelen som vi kan oppleve den dagen Kong Jesus kommer tilbake med fred og frelse. Jesus vil være kongen vår. Denne kongen bor ikke i et slott. Han bor i kirken, der folk er og kan komme så mye de vil. Her er det åpent hus, men på slottet kan det være vanskelig å komme inn (Forslag fra KFUK-KFUM-speiderne) 11
Sanger Gud skapte lyset (Treklang 2007 utg. 50) "Biejjiem jih askem" (Salmer 97 nr. 282) "Beaivvi ja mànu" (Salmbamagirji II nr. 766) (Samisk salmebok) "Biejvev ja mànov" (Julevsàme Sàlmagirjje nr. 14) (Lulesamisk salmebok) Mens frost og vintermørke rår (NoS23/Barnesalmeboken 1) Folkefrelsar til oss kom (NoS 1/Barnesalmeboken 3) Gjør døren høy/gjer døri høg (NoS 5/6/Barnesalmeboken 4) Hosianna Davids sønn/hosianna Davids son (NoS 867/Barnesalmeboken 5) Nå tenner vi vår adventskrans (NoS 28/Barnesalmeboken 8/Ung kirkesang nr 1 1992) Tenn lys (S97 2/Barnesalmeboken 9) Vi tenner lys (Barnesalmeboken 11) Lille Barn (Treklang 2007 utg. 45) Nå kommer julens høytid snart (Vi synger i kor 1 og 2) Se han kommer, Hosianna (I Guds hus, Ung kirkesang 1999) Rop høyt av glede Sions datter(himmelriket ligner et sennepsfrø, Ung kirkesang 2004) Spill din glede (Ung kirkesang) Vi kommer med sang vi kommer med spill (Gutten som englene sang om, Egil Hovland) Til Betlehem (Gloria! Advent og julesanger, IKO) Jerusalem, hils kongen din (Bileams esel, Det norske misjonsselskap) Ventevise i Advent (Geir Hegerstrøm, Cantando Musikkforlag) (Forslag fra Ung kirkesang) This little light of mine (Treklang 2007 utg. 119) Nå tenner vi det første lys (Treklang 2007 utg. 308) La oss vandre i lyset (Treklang 2007 utg. 158) Gud er ennå i funksjon, Han gjør alle ting nye (?) (Forslag fra KFUK-KFUM-speiderne) Barna i helligdommen (Treklang 2007 utg. 331 og på CD «Hosianna. Påskesanger for små og store» IKO) Jumping in the house of God (fin til dans) (Forslag fra Adventsverksted på Kirkens Hus mai 2008) Gud skapte lyset og livet og meg, og himlen med stjerner og Jorden med fjell. Han vil meg det beste, han kjenner min vei hver natt og hver morgen, hver dag og hver kveld. Fra sangen «Gud skapte lyset» av Vidar Kristensen og Per Aa. Tveit Lean on me (Treklang 2007 utg. 155) Lord, I lift your name on high (Treklang 2007 utg. 271) Lys levende (Barnegospel notepakke fra KFUK-KFUM) (Forslag fra Norges KFUK-KFUM) 12
6. Forkynnelse/andakt/samtaler Andaktsforslag 1 Vi mennesker er våkne en del av døgnet og sover en annen del av døgnet. Det beste er om vi er våkne om dagen og sover om natta. Det er som regel våkne mennesker vi trives best med. Hva er det som er så betryggende med mennesker som er lys våkne? (Kan du få litt respons fra 11-åringene?) Jo, de hører etter hva vi sier. De er i stand til å hjelpe til med ting. Man føler seg ikke kjedelig når en som er lys våken hører på det vi har å si. Vi kan gjøre ting sammen med folk som er våkne, det er litt vanskelig å gjøre veldig mye spennende med folk som sover. Folk som er våkne kan gjøre oss trygge. Om noen sier at de skal passe på oss, så er det en fordel at de er våkne, og ikke sover. Hvis vi er på leir og det er brannvakter eller nattevakter, så må disse være våkne for å passe på oss. Når vi blir voksne og sitter på jobb, må vi holde oss lys våkne for å gjøre jobben vi får betalt for å gjøre. Og bare tenk deg så pinlig det hadde vært om du ikke klarte å holde deg våken i din egen konfirmasjon eller ditt eget bryllup. Sånn er mennesker, men hvordan er det med Gud egentlig? Gud er alt dette. Han er lys våken hele tiden. Han sier ikke at han skal passe på, for så og legge seg godt til rette for å sove og glemme oss. Det er mange ting som gjør Gud annerledes enn oss mennesker. Gud kan være vanskelig å forstå mange ganger. Er han en stor mann med skjegg, eller er han en vind? Er han bare snill, eller også litt streng hvis vi gjør noe galt? Det er ikke alt vi kan forstå når det gjelder Gud. En av de tingene vi bare må godta, uten nødvendigvis å klare å forstå, er det at han ikke sover. Gud er alltid våken. Hvordan klarer han det, tenker du kanskje? Det kan vi ikke forstå, så bare tenk: wow, det er rått, imponerende osv. Gud er virkelig noe annet enn bare et menneske. Tenk heller at det er bra at han ikke sover, enn at nei, det går ikke an. Gud er alltid det som er nevnt som bra med det å være våken. Han ser oss, følger med, kan hjelpe oss, gir trygghet, er rett og slett alltid det vi trenger. Og selv om vi sover, så er Gud våken og følger med. Hvis vi skal klare å legge merke til Gud og prøve å forstå litt av hvem han er, krever det at vi er lys våkne. Det krever vår oppmerksomhet. Det er lettere å konsentrere seg dersom man er våken. Det har vi allerede sagt. Derfor er det også viktig at vi er lys våkne og ikke bare halvsover når vi skal prate med Gud og prøve å høre hva han sier til oss, eller om oss. For eksempel når vi leser I Bibelen; Hvis vi ikke er lys våkne når vi leser den, så er det ikke sikkert vi helt forstår hva Jesus mener når vi, leser det han har sagt. Og da får vi ikke med oss alt det som er så bra av det som står i Bibelen. Det er skrevet til oss mennesker. Ikke bare de menneskene som levde for 2000 år siden, men vi er mennesker vi også, så det gjelder også oss. Det kan også passe godt og trekke frem historien «Avskjed i Troas» i Apostlenes Gjerninger 20, 7-12: «Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag. Vi var samlet i en sal i øverste etasje, og der var det mange lamper. I vinduet satt en ung gutt som het Evtykos. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn, og overmannet av søvnen falt han ut av vinduet fra tredje etasje. Da de tok ham opp, var han død. Men Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og slo armene rundt ham. «Vær ikke urolige,» sa han. «Det er liv i ham.» Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og talte igjen lenge, helt til det lysnet. Da dro han av sted. Gutten brakte de hjem i live, og det var til stor trøst for dem». Som en avslutning på denne andakten tenkte jeg at de kunne få en utfordring i det å klare å holde seg våken. Enten kan det leses noe fra Bibelen, eller så spilles det noe musikk med tekst som handler om Gud og menneskene. Eller så leser man noe fra Bibelen og setter på musikk uten tekst som skal ta bort stillheten, men ikke ta bort fokuset. Blir det alt for stille er jeg redd at de sovner. La de ligge og tenke litt og lytte til hva Gud har å si. Kanskje noen får en sterk opplevelse av hva det vil si å faktisk være lys våken i forhold til å lytte til Gud. (Forslag fra KRIK) 13
Andaktsforslag 2 LysVåken andakt i stikkordsform Fortellingen om Sakkeus: «Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre, for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann!» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» Vi mennesker gjør gale ting. Det er ikke sånn at noen ikke gjør noe galt, så vi andre skal føle oss dårligere enn de, men dessverre gjør alle mennesker gale ting. Selv om vi ikke klarer å leve et liv uten å gjøre gale ting, så bør vi prøve å gjøre minst mulig galt, og mest mulig godt. Jesus og Gud forteller i Bibelen om hvordan vi bør leve. Hva som er rett og hva som er galt. Vi kan kalle det å sove, hvis vi ikke bryr oss om det, eller ikke vil høre hva de sier. Sakkeus var en som sov. Han merket til og med på andre at mye av det han gjorde ikke ble så godt likt. Han var veldig upopulær og hadde ikke mange venner. Jesus visste at Sakkeus satt oppe i treet, selv om han prøvde å gjemme seg. Jesus ville være sammen med Sakkeus, selv om han ikke var den i Jeriko som gjorde minst galt akkurat. Jesus kjeftet ikke på Sakkeus, men vekte han. Sakkeus ble lys våken og forsto hva han hadde drevet med og forsto at sånn kunne det ikke fortsette. Det ble nok en real oppvekker for de andre i byen Jeriko også, for de så at Jesus var ikke ute etter å være med de som gjorde mindre galt enn andre. Jesus ville også være sammen med Sakkeus, og så nok at han trengte en oppvekker. En oppvekker som gjorde at Sakkeus fikk ordnet opp i ting, gitt tilbake penger og sannsynligvis fikk venner og ble bedre likt. Matt 9, 9-13 som en eventuell parallell: «Derfra gikk Jesus videre og fikk se en mann som satt på tollboden; han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham. Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Jesus kommer ikke for å vekke de som er våkne, men for å vekke de som sover. (Forslag fra KRIK) 14
Andaktsforslag 3 Lyssporandakt Denne aktiviteten går ut på å følge et spor av levende lys og lese på noen poster underveis. Hensikten med denne aktiviteten er å gi rom for ettertanke, gjerne som en god avslutning på dagen. Tidsbruk: 30 minutter Behov for ledere: 1 leder. Forberedelser: Aktiviteten egner seg både ute og inne. Fakkelbokser eller telys settes ut i en løype. Ved hvert lyspunkt legges en liten tekst, et dikt, et bibelvers eller et bilde, gjerne utifra et tema. Dersom man er inne bør man sikre lyskildene (ikke på gulvet, men telys i f.eks. syltetøyglass), og ha et nokså mørkt rom. Utstyr: Fyrstikker, fakkelbokser eller telys (blåser lett ut), ark, skinnlapper e.l. med tekster på. Gjennomføring: Alle får beskjed om å møtes på et samlingssted. Lederen sender deltakerne ut en og en, eller to og to med to minutters mellomrom. Deltakerne skal gå rolig fra post til post uten å snakke sammen. Når alle er tilbake på samlingsstedet avsluttes dagen med å synge en sang. Forslag til poster: Lapp med ett bibelsitat eller dikt legges ved siden av lyset. Dere kan ha flere slike poster. Forlag til bibeltekster: «Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh.8,12 «Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd». (Jes.41) man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! «Mat.5,14-16 «For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud». Joh.3,20 «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt». Joh.3,16 Forslag til andre poster med mer aktivitet: Gå inn i et mørkt rom og se hva som skjer når dere tenner en lommelykt. Budskapet er at lyset fortrenger mørket. (eks Jes.9 eller Joh.3,20) Noen av deltagerne får bind for øynene og skal ledes av de seende deltagerne. Høre en kjent sang/lese teksten på en kjent sang med et godt budskap. Skriv opp tre spørsmål/setninger til ettertanke på en lapp ved lyset. Tema kan for eksempel være du er verdifull eller Gud elsker deg. Stasjon for ettertanke og bønn. Gi mulighet til å tenne telys eller skrive bønnelapper. Innled/skriv noe om hva bønn kan være, at det gis tilbud om å tenne lys eller skrive for å uttrykke bønnen. At røyken og varmen som stiger opp fra flammen kan symbolisere bønnen som stiger opp til Gud. Gud hører alle bønner, det som blir sagt, tenkt og det som er uten ord. Lag et lystenningssted ved hjelp av to biter sølvfolie lagt oppå hverandre som et kors eller en liten samling steiner med plass til noen telys på hver stein. Sett frem et kubelys til å tenne lysene fra og gjerne en liten blomst. Sett frem telys. Sett frem lapper og skrivesaker. Oppfordre til å tegne eller skrive noe de er opptatt av eller vil be om. Lappene kan f.eks. legges i en kurv eller henges på et trekors. NB! Informer om hvordan lappene vil brukes (makuleres, leses, bes for av noen voksne, leses høyt e.l.) Samles rundt lysene og hør musikk eller syng som en avrunding av dagen. (Forslag fra KFUK-KFUM-speidere) Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram. Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor. De gleder seg for ditt åsyn.» Jes.9 «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner 15
Filosofisk samtale med born LysVakne samtalar! Du kan førebu samtalar ved å lage spørsmål til konkrete ting som ein bibeltekst, ein song, eit motiv i eit glasmaleri osb. Eller du kan ta det spontant ved å gripe eit spørsmål som kjem frå borna. Vel ein eller fleire konsentrerte samtalar i løpet av tida de er samla. Klargjer spørsmålet så alle skjønar kva de skal søkje svar på saman. La borna sine perspektiv dominere samtalen. Vis at de som leiarar er viljuge til å ta alle svar på alvor og saman med borna undersøkje spørsmål og moglege svar. La dine eigne meiningar liggje, konsentrer deg om å få fram borna sine idear og deira innsikt. Sjølv når utsegnene frå borna provoserer deg må du klare å avstå frå å sensurere eller vise til sanningar. Ha tiltru til borna sine sjølvstendige vurderingar! Borna vil sjølve gjennom samtalen avdekkje om provoserande utsegner kan grunngjevast eller ikkje. Hjelp borna til å vri samtalen frå konkrete utsegner som Det er urettvist! til meir allmenngyldige problemstillingar som Kva er rettferd? Kva for handlingar er gode? Kva for handlingar er vonde?. Ved å tenkje på denne måten vert evna til å utfalde tankane sine utvida og opna hjå borna. De skapar òg sterkare band mellom deltakarane. Dei aller fleste vert både engasjerte og svoltne på meir kunnskap. Ikkje hald på for lenge. Å tenkje er hardt arbeid, nokon kan kjenne på hovudverk (denne vil gå over med ein gong de er ferdige!). Ein slik samtale kan vare frå 10-30 minutt dei fyrste gongene og seinare utvidast etterkvart som erfaringa veks. Er de mange kan de dele inn i grupper på 10-15 born om gongen. Ved å Lytte nøye til kvarandre Snakke ein om gongen Involvere alle Oppsummere og klårgjere undervegs skapar de ei sterk samkjensle om samtalen Framlegg til emne som høver til førebuingane til 1. sundag i advent: Lys og mørke (Jesus, verda sitt ljos, ljoset som skin i mørkret) Forventingar til Jesu nærvere (undersøkje skilnadane mellom forventing og von/ynskje/vente) Det er fint å variere mellom samtalar og aktivitetar. Gjennom aktivitetar som å teikne, skrive, dikte, danse, syngje dramatisere osb. gjer borna det dei samtalar om konkret. Ved å til dømes å sløkkje ljoset og nytte lommelykter eller levande ljos vert det straks andre tankar og spørsmål som kjem fram. Ved å saumfare altertavla bit for bit med lommelykt, får borna auge på detaljar dei ikkje har sett frå kyrkjebenkene i fullt dagslys. På dei neste sidene har me skildra samtaleforma og metoden for filosofisk samtale nærare. Viktige nettstader er nemnde og du er velkomen til å ta kontakt med oss. Det viktige ved å stille spørsmål Alle menneske undrar frå tid til anna. Born er kjende for å undre seg mykje. Dei har det med å stille djupe spørsmål som dei vaksne som regel har store vanskar med å svare på. Her er nokre døme på slike spørsmål: Kvifor vert me eigentleg sjuke? Kva skjer med oss etter me døyr? Om Gud skapte verda, kven skapte Gud? Kvifor er det så mykje urettferd i verda? Kva er det som gjer at noko er fint og noko er stygt? Det er ikkje det minste rart at born undrar seg. Verda er ny og framand for dei, og dei har eit ynskje om å skjøne alt det rare dei opplever: ting i naturen, skikkar og tradisjonar og ikkje minst den rare opplevinga av å vere seg sjølv! Med sine spørsmål freistar dei så godt dei kan å lage orden i alle inntrykka. Sidan me vaksne ikkje har svar på alle dei filosofiske spørsmåla borna set fram, går me ofte forbi dei i stille. Men me gløymer at alle stiller slike spørsmål vaksne så vel som born. Me treng desse spørsmåla for å kunne orientere oss i ei samansett og uoversynleg verd. Me treng å jobbe saman for å finne moglege svar på desse spørsmåla når born og unge undrar over trua si, over det dei les, høyrer i kyrkja osb. Debatt versus samtale Mange føretrekk underhaldande debattar på tv framfor tankefulle og langsame samtalar om djupe spørsmål om livet. Tv-debattane er kjappe og tevlingsprega, dei held høgt tempo og vert ofte krydra med fleip og usaklege ytringar. Born og unge lærer tidleg at når me set oss ned for å diskutere er det først og fremst for å overtale dei andre om at mine meiningar og mine svar er dei rette. Dei lærer at det er lov å gå til åtak på personen framfor saka, dei lærer ironi i staden for å ta det motsette synet på alvor. På skulen treff dei ofte fasit frå lærarar som set punktum for undringa med eit vakse syn eller pensum si sanning som svar. Filosofisk samtale bryt med heile denne debattkulturen. Det er ingen fasitsvar i dei filosofiske samtalane. Her er det vegen fram til dei moglege svara som er det viktige. Det handlar om å kome med klare tankar og gode framlegg til svar på spørsmåla, førebelse hypotesar som kan hjelpe oss vidare i vår felles undring og undersøkingar. I motsetnad til debatten, stør me kvarandre i den filosofiske samtalen. Me hakkar ikkje laus på kvarandre for å syne at eg er best og flinkast. Når éin grunngjev eit argument eller eit døme, held me det som ei gåve til gruppa: Takka vere ho eller han har me fått ein ny tanke å arbeide med! Og som med alle andre gåver tek me imot alle gode framlegg med takksemd, anten det talar for eller mot mi eiga personlege overtyding. Samtaleleiaren si oppgåve Både debattstyraren og samtaleleiaren må vere dyktige ordstyrarar. Dei må halde orden på innspela etterkvart som dei kjem, og dei må hente samtalen tilbake til temaet om den sporar av. Ein vanleg ordstyrar nøyer seg ofte med å føre 16
taleliste, og gje ordet til deltakarane i riktig rekkjefølgje. Ein filosofisk ordstyrar er ikkje så oppteken av talelister, men av at det er samanheng mellom innspela, at deltakarane legg den same tydinga i orda dei nyttar, at argumenta er logisk gyldige, at eksempla er relevante og at deltakarane er til stades i samtalen; at alle høyrer på kvarandre. Å leie ein filosofisk samtale handlar difor om å ta ansvar for at samtalen er målretta og forståeleg for alle. I ein filosofisk samtale er det deltakarane sine eigne tankar som skal fram. Me undersøkjer kvifor deltakarane tenkjer og trur som dei gjer, dvs. kva grunnar dei kan stadfeste utsegnene sine med. Ein viktig jobb samtaleleiaren har er å hjelpe deltakarane til å kome med så gode grunnar som mogleg. For å få det til, må me hjelpe dei å formulere seg klart og tydeleg, og til å lytte med merksemd til dei andre deltakarane i gruppa. Det krev at me går aktivt inn frå start og leier samtalen ved hjelp av undersøkjande spørsmål. For å styre samtalen må me vere særs merksame heile tida. Me må lære oss å lytte til det deltakarane faktisk seier. Me må venje oss til å ta deltakarane på ordet i staden for å gjette oss til kva dei kan ha meint med det dei sa. For å få til dette, må me roe ned tempoet i samtalen. Me må ha tid til å dvele ved enkeltpåstandar. Av same grunn må me kanskje avbryte nokon om dei pratar for mykje, eller snakkar forbi temaet. Dette er òg ein del av det å ta ansvar for samtalen. Målet er at me saman lærer oss å tenkje betre dvs. tydelegare, klarare og ryddigare. Så når me i løpet av samtalen treffer på feil i eksempelbruk eller slutningar, er det vår oppgåve å stille granskande spørsmål så deltakarane kan oppdage lyta på eiga hand. Me hjelper alltid deltakarane til å trekkje eigne slutningar. Me gjer aldri tankearbeidet for dei (sjølv om dette nokre gonger er særs nærliggjande og freistande, det vil du merkje). Det vil vere ei bjørneteneste, for det er heilt sentralt at deltakarane lærer seg å tenkje på eiga hand. Korleis går me fram? Korleis leie ein filosofisk samtale? 1) Oppstart 10-15 deltakarar i gruppa er eit høveleg tal. Færre tyder berre at det er lettare å halde oversynet i samtalen. Gruppa set seg i ein sirkel eller ein hestesko. Såleis sit ingen med ryggen til kvarandre og plasseringa framhevar at alle skal vende seg til alle, ikkje berre til samtaleleiar. Me kan nytte tekstar, spørsmål, utsegner (teoriar/ hypotesar), musikkstykke, kunstverk, sams opplevingar osb., me kallar det for hendingar. 2) Døme på bruk av hendingar for å kome i gang med samtalen Om me nyttar ein tekst kan det vere lurt å lese teksten saman slik at deltakarane les ei setning kvar. Slik får alle høyrd stemma si før samtalen byrjar, og det vert lettare å ta ordet seinare. Etter lesinga kan me spørje ein eller fleire om dei kan forklare essensen i det dei nett har lese. Om dette byr på problem, kan me lese teksten saman ein gong til. Kanskje det er vanskelege ord som gjer tanken uklår? Om me startar med eit spørsmål frå gruppa, bør det vere kort og presist så me kan gå rett på samtalen utan lange rundar med definisjonar og presiseringar. Til dømes Kva er eit godt menneske? eller Kva er viktig?. Spørsmål kan fastsetjast på førehand av samtaleleiar eller det kan kome frå gruppa. Om me tek utgangspunkt i musikk, anna kunst eller tilrettelagt aktivitet, kan det nokre gonger vere på sin plass å seie litt om bakgrunnen for kunstverket eller aktiviteten før, under eller etter sjølve opplevinga. Men gjer det i så fall klart at gruppa ikkje er bunden av presentasjonen: Når dei seinare skal formulere eigne spørsmål står dei frie til å tematisere andre tema og avgrensingar enn dei som vart tekne opp i innleiinga. 3) Hente inn spørsmål frå gruppa No er tida komen for å undersøkje materialet vårt. Me skal freiste å skjøne kva me har framføre oss. Det gjer me ved å hente inn spørsmål frå gruppa. Me spør om dei kan formulere spørsmål til det dei har lese, høyrt, opplevd eller sett. (Om samtalen byrjar med eit spørsmål, gjev me deltakarane i staden nokre minutt til å skrive ned kvart sitt svar på spørsmålet.) Me skriv ned dei spørsmål/ svar som kjem fram på ei tavle/ flippover så alle får best mogleg oversikt over gangen i det heile. 4) Arbeide med spørsmåla og val av eit spørsmål Når me har fått 6-7 spørsmål på tavla, plar me vurdere dei samla: Er det nokre som handlar om det same? Er det nokon som er utydelege eller som løyner faste meiningar eller haldningar? Prosessen leier ofte til at me kan slå saman nokre av spørsmåla, eller at nokre kan strykast. Så stemmer me over kva for eit av spørsmåla me skal arbeide med i dag. Me kan ikkje samtale om alle på ein gong; me må velje eitt. Bruk vanleg avstemming/ handsopprekking. 5) Samtaleprosedyre og lengd Når spørsmålet er vald startar samtalen og det er mange mogelege vegar å gå vidare. Ein vanleg framgangsmåte er å spørje om ho/ han har eit framlegg til svar på sitt eige spørsmål. Svaret gjev så utgangspunkt for den vidare undersøkinga. Eit alternativ er å la den som fekk spørsmålet sitt vald få velje kven av dei andre deltakarane ho vil høyre svaret til. Då kan den som spurde spørsmålet vere referanseperson under den vidare samtalen; me kan spele ball mellom denne personen og dei andre i gruppa. (Sjekk at dei faktisk svarar på spørsmålet. Det er ikkje uvanleg at me svarar litt på sida, sjølv når me svarar på vårt eige spørsmål.) Neste steg kan vere å spørje gruppa om nokon har ei innvending eller motargument til dette svaret, eventuelt om nokon har eit argument som stør opp om svaret. Her er det viktig å passe på at den som kjem med eit innspel har skjøna svaret. Det er ikkje uvanleg at me skjønar noko heilt anna enn det som var meint, om dette ikkje vert oppdaga kjem me raskt ut på ville vegar. Såleis er samtalen i gang. Kor lenge me held på avheng av aktiviteten og engasjementet i gruppa, av samtaleleiaren si evne til å vere mentalt tilstades over tid, og sjølvsagt av den tida me har. I starten medan de prøver dykk som samtaleleiarar kan det vere greitt å ikkje halde på for lenge. Det er betre å gje seg medan leiken er god enn å tvære det ut i ei (for så vidt legitim) von om å gjere samtalen meir filosofisk innhaldsrik. Om lag ein halv time lange samtalar er truleg passeleg i byrjinga. Ting å vere merksam på i samtalen: 5a) Syt for at alle høyrer på kvarandre Korleis går du fram for å betre lyttinga? Ved å stille undersøkjande spørsmål er det du som driv det heile framover. Dine undersøkjande spørsmål syter for filosofisk utvikling og hindrar at samtalen glir ut i koseprat. Det hjelper ikkje om spørsmåla borna stiller er 17
tankevekkjande om gruppa ikkje lyttar med merksemd til samtaleleiar og kvarandre. Dei færraste er nemleg van med å lytte årvakent til andre (eller seg sjølv, for den del) særleg ikkje når det går over tid. Viktig: når ein deltakar har sagt noko, sjekk med ein av dei andre om dei fekk med seg kva som vart sagt. Du kan til dømes spørje om dei kan ta opp att hovudinnhaldet i den siste utsegna. 5b) Éin snakkar om gongen Når ein snakkar er det viktig at alle dei andre konsentrerer seg om å oppfatte det han/ ho seier. Difor kan det vere ein god ide å be deltakarane å ta ned hendene medan éin har ordet. Hender i vêret tyder på at dei sit og tenkjer på det dei har på hjartet nett no, og difor ikkje rettar merksemda mot den som har ordet. Dette leier i sin tur til at det vert vanskeleg å samle seg om ei systematisk utvikling i samtalen. Det er òg mogeleg å nytte ein snakkepinne / mikrofon. Nytt gjerne ein blyant eller ein liten gjenstand. Berre den som har pinnen får snakke, og når deltakaren har sagt det ho/ han skal seie, gjev han frå seg pinnen til neste deltakar. Når gruppa er engasjert og ivrig kan eit grep vere å dele ut talelappar : Kvar deltakar får 5-10 lappar frå start, og kvar gong dei tek ordet må dei gje frå seg ein lapp. Med dette må dei tenkje over kor viktig det dei har tenkt å seie verkeleg er. Det gjer òg at dei formulerer klarare det dei seier. 5c) Bruk av handsopprekkingar Òg i filosofiske samtalegrupper er det ofte slik at berre eit mindretal er aktive. Eit vis å engasjere resten på, er å gjennomføre handsopprekkingar på strategiske stader i samtalen. Om til dømes ein deltakar seier noko som verkar urimeleg eller utan samanheng, kan leiaren be alle som ikkje skjøna utsegna rekkje handa i vêret. Til sist rekkjer dei som ikkje er sikre på om dei skjøna eller ikkje. Spør desse siste kvifor dei er i uvisse. Det er god grunn til gå ut frå at uvissa som kjem til uttrykk gjeld for fleire enn berre dei som rakk hendene i vêret. Be ein av dei som ikkje skjøna om å forklare kva som var vanskeleg. Oppmod ein av dei som skjøna å hjelpe dei som var i uvisse eller ikkje skjøna. Ofte må fleire av dei som skjøna hjelpe kvarandre for å ta opp att argumentet eller utsegna. Alle opplever at dei må lytte aktivt for å klare å ta opp att, forstå og gå djupare inn i grunngjevingane sine. 6) Samanfatting av innhaldet i samtalen Etter å ha gjennomførd samtale om eit tema, plar me samanfatte kva me har kome fram til. Dette hjelper oss til å trekkje essensen ut av ofte kompliserte samtalar med mange innspel, døme og syn og avsporingar. Ved å samanfatte lærer me ikkje berre å skilje mellom viktig og mindre viktig, men òg å rekonstruere sjølve samtalen. Eit tips her er å be deltakarane om å gjengi 2-3 viktige moment eller funn. Ein kan òg be om 1-2 framlegg til svar på spørsmålet og spørje om dei tykte det var moglege, gode svar på spørsmålet. 7) Evaluering av korleis me snakka saman Etter samanfattinga er det viktig å nytte 5-10 minutt til evaluering. Her ser me attende på, ikkje kva me har snakka om (det tok me under samanfattinga), men korleis me har snakka saman, korleis kommunikasjonen fungerte. Under evalueringa ser me på samtalen i fugleperspektiv. Spørsmål her kan vere: Oppdaga/ lærte me noko nytt? Formulerte me oss klart og tydeleg, eller var det vanskeleg å skjøne kva me meinte? Gav me gode grunnar for utsegnene våre? Var me flinke til å lytte til kvarandre? Bygde me vidare på det andre hadde sagt? Kva fungerte best i samtalen, og kva fungerte ikkje så bra? Kva kan me gjere neste gong me samlast til samtale? Freist å få fram meir enn ja/ nei, få borna til å grunngje svara sine under evalueringa. Om nokon noterer, er utsegner frå 6) og 7) til nytte. Dei kan brukast i vidare arbeid. Å nytte filosofisk samtale fleire gonger gjer alle tryggare på metoden, det skapar større engasjement og ein kan etterkvart gå laus på større material til dømes teksten sundag og presten si utgreiing. Lykke til med filosofiske samtalar med born og unge i trusopplæringsarbeid! Forum for filosofi med born på Internett Om du har spørsmål, eller ynskjer å diskutere dine eigne erfaringar med den filosofiske samtalen, er du velkomen til å registrere deg på BUF-forumet som me har skipa særskild med tanke på trusopplæringsprosjektet På vandring gjennom livet. Prosjektet kombinerer filosofisk samtale og pilegrimsvandring, og du kan lese meir om det ved å vitje www.sang.no (Ung Kirkesang sin nettstad). For å få tilgjenge til nettbasert forum for filosofi med born gjer du følgjande: Gå til http://www.buf.no/forum Trykk Registrer nedst til høgre på sida. No får du ei side der du må skrive inn brukarnamn og passord. Vel eit brukarnamn det er mogleg å identifisere deg på. Gyldig e-postadresse må òg skrivast inn. Skriv inn verifikasjonskoden og trykk Fortsett registrering. No kjem ei ny side som fortel deg at du må aktivere brukarkontoen din. Det gjer du ved å trykkje på lenkja som no er sendt til e-postadressa di. Etter at brukarkontoen din er aktivert, gir me deg dei rettar du treng for å få tilgang til dei lukka fora. Såleis vert gruppa Pilegrim og filosofiske samtalar synleg for deg. Du finn den under Interne fora nedst på sida. Om du er registrert på Facebook har me òg ei filosofi med born-gruppe der: http://www.facebook.com/group.php?gid=7628595389 (Forslag fra Ung Kirkesang) 18
Tidebøner Om tidebøner Tidebøner er små kvardagsgudstenester til faste tider som kan leiast av lekfolk. Vi har laga framlegg til kveldsbøn og morgonbøn ut frå erfaringar med bruk i bornekor (oftast kveldsbøn). Kanskje kan det halde å berre synge Fader Vår eller Kjære Gud, eg har det godt? De lyt tilpasse val av songar og bøner til dei emne de tek opp i løpet av helga. Berre i klostra nytter ein alle tidebønene, åtte i alt. Der ordnar tidebønene dagen og bønelivet. Vi andre møter tidebøner først og fremst om kvelden heime. Mange born bed kveldsbøn saman med foreldra sine, kan hende syng dei faste songar òg. Ei kveldsbøn er ei fin avslutning på dagen. Ei morgonbøn er ein fin start på dagen. Slik er tidebøner eigentleg små gudstenester i seg sjølve, kvardagsgudstenester. At gudstenester ikkje treng å vere lange er ei god erfaring for store og små! Så form kveldsbøn og morgonbøn ut frå framlegga her til dei borna de har med dykk. Om de vil ta kyrkjerommet i bruk til ei vandring frå aust til vest i løpet av LysVaken-helga, kan kveldsbøn haldast bak i kyrkja og morgonbøna i midtskipet, evt i ein av korsarmane. Då fullfører de vandringa frå aust til vest først under gudstenesta sundag (til dømes i prosesjon, som medhjeparar, gå til nattverd eller ta del i ei vandring i kyrkjerommet). Les meir: Heftet Credo: barnet, året, huset og liturgien, Kirkesangforlaget. (kan tingast frå nettbutikken på www.sang.no) Kveldsbøn og morgonbøn Lysa på alteret vert tende. Leiar gjev signal til at alle kjem fram. Medan borna gjeng fram kan dei synge ein song alle kan, eller gå stille fram. Borna kan setje seg i kortrappa, rundt alterringen, eller kanskje i ein ring innanfor alterringen (tilpass til kyrkjerommet og tal på born). Kveldsbøn, tidleg (vesper) Innledning: Leiar: I namnet åt Faderen, Sonen og den Heilage Ande Alle: Amen. Kveldssalme I fred vil jeg legge meg ned BS 213; Kjære Gud jeg har det godt BS 265; Den dag du gav oss BS 259, eller andre som høver om kvelden. Magnificat Maria syng si glede til Gud om barnet ho ventar. Yngre born: Vi synger med Maria, NoS 119/ BS 50 Eldre born: Marias lovsang, Norsk Kantoribok VI side 9, Toralf Nordheim Antifon, alle er med: Min ånd fryder deg i Gud, min frelser. Bøn: Herre, vi takkar deg av di du har skapt ljoset. Vi takkar deg for at du sendte sonen din til jorda for å leve som menneskje. Jesus er ljoset i verda. Ver hjå oss og vern oss når det lir mot natt. Ver alltid hjå oss. Lystenning (i globe, frå lysa på alteret, eller på annan måte) Vi tenner lys og tenkjer på: alle vi er glade i, born i naud, alle i klassa, alle som er samla i kyrkja denne helga. Fader Vår (Herrens bøn) Lesast i kor eller syngast, Salmar 97 nr 166, BS 309 Velsigning Leiar: Herren velsigne deg og vare deg! Herren la sitt andlet lysa over deg og vere deg nådig! Herren lyfte sitt åsyn på deg og gjeve deg fred! (4. Mos 6, 24-26 Alle: Amen (korsteikn for dei som vil) 19
Kveldsbøn, seint (completorium) I staden for Marias lovsong syng me Nunc Dimittis, Simeons lovsong, Luk 2, 29-32. Sjå NoKa III A, der står det om kva bibelske salmar som høver til bøner på ulike tider av dagen. Eyvind Skeie og Harald Gullichsen har laga Din er natten, completorium for barn, den er gjeven ut på Kirkesangforlaget. Johan Varen Ugland har laga både sein og tidleg kveldsbøn for born, vesper er gjeven ut på Cantando og completorium på Kirkesangforlaget. Morgonbøn (laudes) Benedictus Sakarja bryt ut i song då han fekk mælet tilbake I Gudstenesteboka er det veksellesing på Sakarjas lovsong, Luk 1 68-69. Morgonsalme: Framlegg: Måne og sol Nos 943, BS 303; La oss vandre i lyset NoS 871, BS 167; Nå er det morgen BS 248; eller en salme som skal syngast i gudstenesta og høver til morgonsalme. Tekstlesing: Sundagsteksten vert lest fylgt av ei stund med stille. Bøn: Herre, vi takkar deg for den nye dagen, ljoset og livet. Evige, allmektige Gud, du er den dag som aldri tek slutt. Vi bed deg: la dei mørke makter vike så ditt ljos kan sigre i våre liv. Ver med oss når vi førebur og feirar gudsteneste og nytt kyrkjeår. Ver hjå oss i dag og alltid. Lystenning frå globen, frå alterlysa, eller slik de høver. Fader Vår (Herrens bøn) Lesast i kor eller syngast, S 97 nr 166, BS 309 Velsigning Alle: Velsign oss, Gud Fader! Velsign oss, Guds son! Velsign oss du, Guds Heilage Ande! Alle: Amen, amen. (og korsteikn for dei som vil). 20