SCHIø,DT Samfunnshus Vest SA v/robert Rustad Postboks 63 Røa otor OSLO Post@samfu nnshusvest.no Oslo, zr. april zor5 Dok. ref: 4zz6 4-5or- 4ro9z8 4.r Saksansvarlig advokat: Tord Fondevik MANGELFULL MØTEINNKALLING OG ULOVTIGE NEKTELSER AV MEDTEMSKAP MV. r. INNTEDNING Vi viser til to e-poster datert r4. april zor5 fra styret i Samfunnshus Vest SA til sine medlemmer. I den første e-posten påstår styret at det ikke har brutt samvirkeloven når det har nektet en rekke lokale beboere medlemskap i foretaket. Den andre e-posten inneholder innkalling til årsmøte med vedlegg. Styret har der unnlatt å føre opp de sakene som Røa Vel rettidig har meldt inn til styret. Vi representerer Røa Vel. Nedenfor tar vi først opp manglene ved innkallingen. Deretter kommenterer vi de ulovlige nektelsene av medlemskap; et emne som også ble behandlet i vårt notat av r8. mars zor5 til Røa Vel. Til slutt går vi kort inn på forslaget til vedtektsendringer, som vi også har behandlet i det nevnte notatet. Våre konklusjoner kan sammenfattes slik: 1. 2 3. +. Styret har brutt loven ved ikke å føre opp på saldisten til årsmøtet zor5 de sakene som Røa Vel rettidig har meldt inn. Styret må sende ny innkalling, og uansett åpne for at sakene blir behandlet på årsmøtet. Styrets praksis med hensyn til nektelse av medlemskap bygger på en gal lovforståelse og en gal lovanvendelse. Schjødts notat av rb. mars zor5 bygger på et faktagrunnlag som er korrekt, og som gir et tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at styrets vedtak om midlertidig opptakstans av medlemmer i Samfunnshus Vest er i strid med loven. Dagens praksis med hensyn til nektelse av medlemskap er i strid med loven. AdvokatfirmaetSchjødtAS I Ruseløkkveienr4,POBoxz444Soìli,ozoroslo,Norway Member of the Norwegian Bar Association I Reg no: 996 9r8 rzz VAT/MVA I post@schjodt.no I www.sc$odt.no Í'.+47zz0L88oo f: +47228317:^2
schjodt.no I SidezavT 5 6. Den rettslige statusen til Samfunnshus Vest er ikke uklar, og lon uansett ikke begrunne et vedtak om midlertidig opptaksstans og en påfølgende svært restriktiv opptakspraksis. Forslaget til vedtektsendringer bør ikke vedtas før styrets opptakspraksis er brakt i samsvar med loven, slik at også de som urettmessig har blitt nektet medlemskap, får ta del i den demokratiske prosessen. 2. MANGTERVED MØTEINNKATTINGEN Den zb. mars 2015 meldte Røa Vel inn tre saker til årsmøtet i Samfunnshus Vest, jf. vedlagte brev Disse sakene er: r. Godkjenne medlemskap 2. Awise styrets forslag til vedtekter 3. Opprettelse av arbeidsgruppe for justering av vedtekter Alle forslagene er nærmere begrunnet. Ingen av dem er inntatt i innkallingen til årsmøtet. Etter samvirkeloven S 47 har et medlem rett til å få tatt opp saker på årsmøtet. Forutsetningen er at de blir meldt skriftlig til styret i så god tid at de kan tas med i innkallingen. I dette tilfellet ble saken meldt inn over to uker før innkallingen ble sendt ut. Dermed har styret brutt loven ved ild<e å føre opp de tre sakene. Røa Vel krever på denne bakgrunn at det blir sendt ut ny innkalling hvor alle innkomne saker er med. Dersom det mot formodning ikke skulle skje, krever Røa Vel at sakene uansett blir behandlet på årsmøtet. Eventuelle spørsmål knyttet til vedtakenes gyldighet kan i så fall tas opp i ettertid. Forslaget om å awise styrets forslag til vedtekter kan uansett behandles under årsmøtesak 4b. 3. ULOVTIGENEKTETSERAVMEDTEMSKAP 3.t Gal lovforståelse og gal lovanvendelse I e-posten til sine medlemmer hevder Samfunnshus Vest at dets "praksis mht. søknader er solid begrunnet i dagens vedtekter og i gjeldende lov". Røa Vel reagerer på at en praksis som strider mot loven, blir omtalt på denne måten, da det er egnet til å villede medlemmene. Samfunnshus Vest har i sin e-post vist til et notat fra Advokatfirmaet Thommessen datert 7. april zor5. I dette notatet er retten til medlemskap drøftet i punkt z.z. Advokatfirmaet Thommessen peker korrekt på at personer som ikke kan Ë sine økonomiske interesser varetatt av et samvirkeforetak, kan nektes medlemskap. Det følger uttrykkelig av ordlyden i samvirkeloven S r+ første ledd første punktum. Advokatfirmaet Thommesen konlduderer med at Samfunnshus Vest "i mange tilfeller har adgang til å nekte privatpersoner medlemskap med den begrunnelse at de ikke får sine økonomiske interesser ivaretatt av SHV". Synspunktet er etter vår oppfatning kreativt, men ild<e god juss. Det er ild<e tvilsomt at privatpersoner kan ñ sine økonomiske interesser varetatt av Samfunnshus Vest, simpelthen ved å leie forsamlingslokale. Privatpersoner kan ikke bli medlemmer i Tine SA 4ro9z84_t
schjodt.no I Side3avT (fordi de ikke er melkeprodusenter), Oslo Taxi SA (fordi de ikke har drosjeløyve) eller i et arkitektaller advokatsamvirke (fordi de ikke er arkitekter eller advokater). Men de kan selvsagt bli medlemmer i COOP Øst SA, Bilkollektivet SA og Samfunnshuset Vest SA, fordi dette er samvirkeforetak som etter vedtektene er åpne for privatpersoner. I vedtektene til Samfunnshuset Vest SA fremgår det endatil uttrykkelig at "enkeltpersoner" er en av medlemskategoriene. Det er da opplagt at man ikke kan nekte privatpersoner medlemskap under henvisning til at de ikke kan få sine økonomiske interesser varetatt av foretaket. Advokatfirmaet Thommessen viser i punkt z.r til at privatpersoner har blitt tatt opp som medlemmer også etter vedtaket i februar 2ot4, og i punkt z.z ttl at "privatpersoners samhandling med SHV i hovedsak vil v ere knyttet til leie av selskapslokalene". Det fremstår som inkonsekvent når det samtidig blir hevdet at privatpersoner ikke kan få sine økonomiske interesser varetatt ved å leie selskapslokaler. Styrets egen opptakspraksis viser jo med all tydelighet at styret selv mener at privatpersoner kan få varetatt sine økonomiske interesser som medlemmer av Samfunnshuset Vest. Advokatfìrmaet Thommessen hevder at styret må foreta en forsvarlig og individuell vurdering av om den som søker medlemskap, kan Ë sine økonomiske interesser varetatt av foretaket. Hvis søkeren klart faller inn under én av de kategoriene som er nevnt i vedtektene $ 4, er det imidlertid ikke nødvendig å foreta en nærmere vurdering. Da Íiemgår det klart av vedtektene selv og av loven at søkeren har rettskrav på medlemskap med mindre det foreligger saklig grunn for nektelse. Som det fremgår, er saklighetskriteriet det sentrale kriteriet i denne saken. Dette kriteriet blir knapt behandlet i notatet fra Advokatfirmaet Thommesen. Det blir imidlertid gitt uttryld( for at nektelsesgrunnen ikke behøver å være "tilstrekkelig tungtveiende", slik vi hevdet i vårt notat til Røa Vel. I(ravene til nektelsesgrunnen er nærmere presisert i forarbeidene til samvirkeloven. Der heter det bl.a.:' "Nål det skal tas stilling til om det þreligger saklig grunn þr å nekte medlemskap, må det legges vekt på samvirkeþretakets þrmå\, drift og egenart þr øvrig. For å anse en nektelse som saklig begrunnet, kreves þr det første at den tar sikte på å fremme foretakets interesser, Saklíghetskravet vil íkke være oppfult dersom nektelsen er motivert av et ønske om å fremme Iedelsens eller andres særinteresser. For det qnnet kreves at nektelsen er tilstrekkelig tungtveiende i lys av prinsippet om åpent medlemskap. Det må her þretas en aweining mellom þretakets behov þr å nekte medlemskap og søkerens interesse i å bli medlem. Dess sterkere interesse en søker har i å bli medlem, dess størce krav stilles det til þretakets begrunnelse for å nekte medlemskap. For det tredje må nektelsen være saklig i þrhold til den praksis þretaket ellers þiger i slike saker. Like tilfeller skal behqndles likt, med mindre þretaket kan påvise at en endret situasjon har gjort det nødvendig å legge om tidligere praksis. For det fierde må nektelsesgrunnen ikke være i strid med ufravikelige lovregler." (vår understrekning) Det fremgår uttrykkelig av lovforarbeidene at nektelsesgrunnen må være tilstrel&elig tungtveiende. Hvis Advokatfirmaet Thommessens lovforståelse ligger til grunn for styrets nektelsespraksis, har styret ild<e bare basert seg på en gal forståelse av uttryld<et "kan Ë sine økonomiske interesser varetatt", men også på en gal forståelse av kravet til "saldeg grunn". Mye tyder på at den betydelige innskjerpingen i adgangen til å bli medlem hviler på det som etter vår oppfatning er en gal forståelse av begge lovens vilkår. Hvis loven hadde blitt tolket og anvendt på riktig måte, hadde de 'Jf. NOU zooz:6 Lov om samvirkeforetaks.257 4rogz84_r
schiodt.no I Side4avT urettmessige nektelsene vært unngått, samtidig som samfunnshusets interesser hadde blitt rimelig varetatt gjennom en korrekt praktisering av kravet til "sakleg grunn". 3.2, Ild<e galt faktagrunnlag i Schjødts notat av r8. mars zor5 I notatet fra Advokatfirmaet Thommessen er det lagt til grunn at Schjødts konklusjon er gal fordi den bygger på feilaktig informasjon. Vårt notat bygger på styrevedtaket av 26. februar zor4, slik det er beskrevet på foretakets egne internettsider. Selve vedtaket, som er gjengitt i notatet fra Advokatfirmaet Thommessen, er ild<e særlig ldart. Det må da være forsvarlig å basere seg på styrets tolkning av sitt eget vedtak, ettersom det er denne tolkningen som ligger til grunn for hvordan søknader om medlemskap har blitt håndtert i perioden 26. februar zor4 til 9. april zor4. Advokatfirmaet Thommessen har da heller ikke presisert hvilken del av styrets beskrivelse som eventuelt må regnes som feilinformasjon. Advokatfirmaet Thommessen sier at vårt notat "gir inntrykk av at styret i SHV på generelt grunnlag har lagt til grunn at privatpersoner ikke kan bli tatt opp som medlemmer". Vi har ikke uttalt dette, men foretatt en generell drøftelse av i hvilken grad privatpersoner har rettskrav på medlemskap i Samfunnshuset Vest. Det er en drøftelse som kan foretas uavhengig av i hvilken grad foretaket rent faktisk aksepterer privatpersoner som medlemmer. Vår konklusjon blir derfor ild<e påvirket av opplysningene i Advokatfirmaet Thommessens notat om hvor mange søknader som har blitt hhv. avslått og innvilget. lfølge Advokatfirmaet Thommessen har det bare teoretisk interesse å drøfte i hvilken grad Samfunnshus Vest kan avslå søknader om medlemskap som er fremsatt etter 9. april zor4. Vi er uenig i det, ettersom styret har lagt seg på en svært restriktiv linje sammenlignet med tidligere opptakspraksis, jf. den store avslagsprosenten. Av den grunn er drøftelsen i vårt foregående notat lagt opp på en måte som gjør at drøftelsen har relevans også for perioden etter den fullstendige opptaksstansen. Vi tilføyer at det ikke var nødvendig â gjøre et vedtak om full stans som nevnt. IGiteriet "sakleg grunn" gir styret tilstrekkelig hjemmel til å nekte medlemskap i de tilfellene som er nevnt i notatet, og lignende tilfeller (eksisterende medlemmer som meldte inn sine heleide selskaper, SHVs kontralftsparter (leietakere) som meldte inn sine ansatte osv.). Vedtaket var således verken nødvendig eller lovlig. j.3 Dagens opptakspraksis er i strid med loven På internettsidene til Samfunnshus Vest er dagens opptakspraksis beskrevet slik: "Styret i Samfunnshus Vest SA har besluttet at det ikke foreløpig skal legges opp til at SHV skc.l ha åpen adgang for medlemskap þr enkeltpersonet eller virksomheter. Styret har besluttet at omsetningskravet þr å <<fi ivaretatt sine økonomiske interesser>> skal settes til minimum kr. rc ooo,-. Dette betyr st søkere må ha økonomisk samvirke med SHV tilsvarende dette beløpet i løpet av siste år for å kunne godkjennes som medlemmet av samvirket. Styret understreket at denne praksisen vil bli vurdert etter årsmøtet 2or5 avhengig av framtidig organisasjonsþrm og de nye vedtektene som der foreslås vedtatt." Som nevnt i punkt 3.r ovenfor, er det ild<e tvilsomt at privatpersoner kan få sine økonomiske interesser varetatt av Samfunnshus Vest. Eventuelle begrensninger i innmeldingsadgangen kan 4togz84_r
schjodt.no I Side5avT derfor ikke knyttes til dette kriteriet, men må begrunnes i saldige hensyn. I tillegg må de være forenelige med vedtektene. Vilkårene for medlemskap følger av vedtektene S 4. Den som ønsker medlemskap, må betale et andelsinnskudd på kr r ooo, men det står ingenting om ytterligere økonomiske forpliktelser. Et krav om forutgående samhandling på kr ro ooo er etter vårt syn ikke forenelig med vedtektene. Når retten til medlemskap er regulert i vedtektene, har det formodningen mot seg at styret skal kunne supplere vedtektene på dette punktet, i alle fall når det er tale om å oppstille innmeldingsvilkår som er vesentlig strengere enn de vilkårene som følger av vedtektene. Styrets beslutning om at privatpersoner må ha forutgående omsetning på minst kr ro ooo, er derfor ugyldig som stridende mot vedtektene. Overfor leietakere og eventuelle andre næringsdrivende som søker medlemskap, er vedtaket derimot gyldig ettersom disse ikke har rettskrav på medlemskap. Når de ikke har rettskrav på medlemskap, må de også finne seg i at det blir stilt tyngende tilleggsvilkår for å kunne oppnå medlemskap. Et krav om forutgående omsetning på kr ro ooo bryter også med kravet til "saldeg grunn" i loven så langt det blir gjort gjeldende overfor dem som har krav på medlemskap etter vedtektene S +. Vi understreker at ikke alle privatpersoner har krav på medlemskap i Samfunnshus Vest. I lys av samfunnshusets lokale forankring er det på det rene at personer som ikke bor i Bydel Vestre Aker eller Bydel Ullern, kan nektes medlemskap. Slike personer bør nektes medlemskap, og i utgangspunktet vil styret ha en plikt tll ä gjøre det fordi det ikke kan anses å være i foretakets interesse at de blir medlemmer. For personer som bor i de nevnte bydelene, må det ldare utgangspunktet være at medlemskap tildeles med mindre det er særlige forhold knyttet til vedkommendes person som tilsier at medlemskap blir nektet (vedkommende har f.eks. leid lokaler tidligere uten å gjøre opp for seg). Ut fra foretakets vedtekter og prinsippet om åpent medlemskap, som lovens bestemmelse bygger på,' kan det ikke stilles krav om forutgående omsetning på kr 10 ooo. Et slild krav bryter klart med både foretakets egen opptakspraksis og dessuten med opptakspraksis i andre samvirkeforetak. IGavet betyr i praksis at privatpersoner i de aller fleste tilfeller vil bli nektet medlemskap. Det foreligger ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner for en slik praksis, som i realiteten fører til at en av medlemskategoriene ikke lenger ffir innpass i foretaket. I e-posten av r4. april zor5 har styret i Samfunnshus Vest informert sine medlemmer om at ingen av de som er nektet medlemskap, har hatt noe samvirke med Samfunnshuset Vest etter at avslag på søknaden om medlemskap ble gitt. Vi er usikre på hvilken betydning styret mener at dette skal ha. Det kan klart nok ikke benyttes som et argument for at det var riktig å nekte medlemskap. Man kan ikke forvente at de som blir holdt utenfor foretaket, i neste omgang skal handle med foretaket. Vi gjør ellers oppmerksom på at et samvirkeforetak ikke kan nekte en søker medlemskap under henvisning til at vedkommende har rett til å benytte seg av foretakets varer eller tjenester.3 Styret i Samfunnshus Vest kan altså ild<e begrunne en nektelse med at søkeren uansett ffir leie samfunnshusets lokaler. Etter det vi kan se, er da heller ild<e styrets nektelsesvedtak begrunnet på denne måten. Både styret i Samfunnshus Vest og Advokatfirmaet Thommessen har understreket at styret det siste året har foretatt en individuell vurdering av hver enkelt søker. Styret har opplyst at alle som fild< avslag, var privatpersoner som ild<e hadde hatt forutgående omsetning med foretaket. Utover dette er det sagt lite om hva den individuelle vurderingen har bestått i. Det er ild<e sagt noe om hvem 'Jf. NOU zooz:.6 Lov om samvirkeforetak s. 256. I Se nærmere i Tore Fjørtoft, Økonomiske medlemsrettar i samvirkeþretok Oslo 2ot4 s. 232-273. 4ro9z84'
schiodt.no I Side6avT som hil blitt tatt opp som medlemmer, og da særlig om styret har tatt opp som medlemmer noen som ild<e hadde rettskrav på medlemskap, f.eks. leietakere eller andre kommersielle aktører. Vi ber om å fi opplyst hvem som har blitt tildelt medlemskap etter 9. april zot4. Foretakets medlemsregister er uansett offentlig tilgjengelig, slik at ethvert medlem kan skaffe seg innsyn i hvem som er medlemmer til enhver tid, if. samvirkeloven g r8 f erde ledd. ).4 Den rettslige statusen til Samfunnshus Vest er ikke uklar Under punkt z.r i notatet fra Advokatfirmaet Thommessen blir det uttalt at vedtaket om midlertidig stans i opptak av nye medlemmer særlig har sin baþrunn i "uldarheter rundt SHVs organisasjonsform som samvirkeforetak". Vi kjenner ikke til hvem som har bragt denne uldarheten på banen, og vi kan uansett ikke se at det foreligger en slik usikkerhet. Samfunnshus Vest driver økonomisk virksomhet rettet mot sine medlemmer (riktig nok ikke bare overfor medlemmene, men det er ikke noe krav etter loven). Virksomheten faller innenfor legaldefinisjonen av "samvirkeforetak" i samvirkeloven $ 1 annet ledd. Ifølge lovforarbeidene vil loven da gjelde med "tvingande karakter",4 dvs. at det ikke kan vedtektsfestes eller avtales at loven ikke skal gjelde, og at sammenslutningen i stedet skal være f.eks. en forening. I juridisk teori er det uttalt at samvirkeforetakene "skiller seg fra foreningene ved at de selv driver økonomisk virksomhet rettet mot medlemmene", og at "det knapt finnes noen økonomiske foreninger som er underlagt ulovfestet foreningsrett".5 Det siste skyldes at samvirkelovens definisjon av "samvirkeforetak" favner så vidt at det i praksis er ytterst lite rom for å organisere medlemsrettet, økonomisk virksomhet som forening. Både ut fra lovens ordlyd, dens forarbeider, Foretaksregisterets praksis og juridisk teori er det ikke særlig tvilsomt at Samfunnshuset Vest er å regne som et samvirkeforetak.6 Det innebærer at vedtaket om midlertidig stans i opptak av nye medlemmer hovedsakelig har sin bakgrunn i en juridisk usikkerhet som det etter vårt syn ild<e er noe grunnlag for. Og selv om den juridiske statusen hadde vært uldar, så måtte foretaket ha forholdt seg til samvirkelovens regler - herunder $ 14 om rett til medlemskap - inntil foretaket eventuelt hadde blitt omdannet til en annen organisasjonsform. Igjen ser vi at styrets beslutninger synes å hvile på sviktende juridiske premisser. 4. FORSLAGET TIt VEDTEKTSENDRINGER Når det gjelder forslaget til vedtektsendringer, viser vi til vårt notat av r8. mars zor5. Røa Vel er ikke prinsipielt imot en inndeling i medlemskategorier, men mener at fordelingen av innflytelse mellom kategoriene i større grad må reflektere hva som er foretakets formåi, og hvilke medlemsinteresser foretaket skal fremme. Vi holder fast ved at anerkjennelsen av leietakerne som en egen gruppe vil gjøre at foretaket endrer karakter. Årsaken er at Samfunnshus Vest tradisjonelt har vært et samvirke mellom ideelle lag og organisasjoner og privatpersoner. Det er først de siste par årene at leietakere har blitt tatt opp som medlemmer, med de interessekonfliktene det har ført med seg. a Jf. Ot.prp. nr. zr (zoo6-zoo7) Om lov om samvirkeforetak (samvirkelova) s."lg. 5 Se Tore Fjørtoft i Knophs oversikt over Norges rett, 14. utgave, Oslo zor4 s. 4rz og 4r8. 6 Advokatfirmaet Thommessen har i sitt notat pekt på at foretaket har en stor andel passive medlemmer, men det ligger jo i foretakets natur at man ikke kan forvente hlppig samhandling fra privatpersoners side. Tilsvarende er det f.eks. ingen som setter spørsmålstegn ved den samvirkerettslige statusen til OBOS, selv om de aller fleste medlemmene antakelig må anses som passrve. 4rogz84_r
schjodt.no I SideTavT Styret kunne på grunnlag av vedtektene og loven ha nektet leietakerne medlemskap, og ettertiden har vist at det nok burde ha vært gjort. Røa Vel er enige i at dagens ordning ikke er optimal, særlig fordi de personlige medlemmene får uforholdsmessig stor makt. Vi kan likevel ildce støtte et forslag som innebærer at kommersielle interesser Êr like stor innflytelse på årsmøtet som de ideelle interessene. Vi har foreslått at årsmøtet oppnevner en vedtektskomité. En sentral oppgave for en slik komité vil være å utrede hvordan innflytelsene til de ulike grupperingene bør være. Vi ser det imidlertid som svært viktig at foretakets praksis med hensyn til nektelse av medlemskap først bringes i samsvar med loven, slik at et forslag til nye vedtekter kan behandles på neste års årsmøte uten at noen urettmessig har blitt holdt utenfor den demokratiske prosessen. Med vennlig hilsen ADVOI(ATFIRMAET SCHJØ DT AS Tore Fjørtoft Senior advokatfu llmektig PhDT TOFJ@SCHJODT.NO Vedlegg: Brev av 28. mars zor5 fra Røa Vel til Samfunnshus Vest 7 Tore Fjørtoft har en juridisk doktorgrad i samvirkerett, og har skrevet flere bøker, bokkapitler og fagartikler om emnet. Fjørtoft skrev hele proposisjonen til samvirkeloven og store deler av NOU-en. Han er medlem av "Committee on Cooperative Research" i Den Internasjonale Kooperative Alliansen og er assosiert medlem i Study Group on European Cooperative faw (SGECOL) and Principles of European Cooperative taw (PECOL). Han har arbeidet med samvirkerett i snart 16 år, og har i denne perioden holdt nærmere 5o foredrag om samvirkerettslige temaer. 4ro9z84_t