PROSJEKT NR: 14228 Skogvollveien 35 Bygningsfysisk premissnotat Fuktsikring UTFØRT : Tor Kristensen STED / DATO: Oslo 2015-10-20 SIDER INKL. VEDLEGG: 21 OPPDRAGSGIVERS NAVN: Omsorgsbygg Oslo KF OPPDRAGSGIVERS ADRESSE : Sommerrogata 1 0201 Oslo OPPDRAGSGIVERS REFERANSE: Gustav Buljo KLASSIFISERING: Pågår Sammendrag: Dette notatet angir ytre og indre premisser og ytelser/ytelsesnivåer samt viser at bygningen med de valgte ytelsene/ytelsesnivåene vil tilfredsstille funksjonskravene i TEK10 samt prosjektspesifikke krav med hensyn til bygningsfysikk avgrenset til fuktsikring. Revisjon. /status Revisjon. /dato Revisjonstekst Utarbeidet av Sign. 02 2015-11-19 Kapittel 11 TK 03 2015-12-02 Kapittel 4 TK 04 2015-12-10 Kapittel 11 TK 1
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 PROSJEKTETS RAMMER OG PLASSERING... 3 3 MYNDIGHETSKRAV... 4 3.1 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl)... 4 3.2 Teknisk forskrift (TEK)... 4 3.2.1 Generelt... 4 3.2.2 Fukt... 4 4 PROSJEKTSPESIFIKKE KRAV... 5 5 PREMISSER FOR TEKNISKE LØSNINGER... 6 5.1 Grunn og fundamenter... 6 5.2 Yttervegger mot terreng... 6 5.3 Yttervegger over terreng... 6 5.4 Yttertak (flatt tak)... 6 5.5 Dampsperre... 6 5.6 Vindsperre / kombinert undertak og vindsperre... 6 5.7 Utvendige takbelegg og membraner... 6 5.8 Beslag... 7 6 KONTROLLPLAN FOR FUKTSIKRING... 7 7 SJEKKLISTER FOR FUKTSIKRING... 7 8 FUKT- OG BRUKSBETINGELSER FOR MATERIALER... 7 8.1 Kritiske verdier for fukt... 7 8.2 Bruksbetingelser for materialer... 7 9 UTTØRKING AV BYGNINGSKONSTRUKSJONER... 8 10 FUKTMÅLINGER... 8 11 BYGGING UNDER TAK... 8 12 VEDLEGG... 8 2
1 Innledning UnionConsult er ansvarlig for bygningsfysisk prosjektering i tiltaket. Formålet med dette notatet er å angi ytre og indre premisser og ytelser/ytelsesnivåer samt vise at bygningen med de valgte ytelsene/ytelsesnivåene vil tilfredsstille funksjonskravene i TEK10 samt prosjektspesifikke krav med hensyn til bygningsfysikk avgrenset til fuktsikring. Bygningsfysikk omfatter de prosesser som påvirker bygningen som følge av ytre og indre klima: varmetransport, lufttransport, fukttransport og materialbruk. Lyd/akustikk, lys og brann regnes i denne sammenheng ikke med i faget bygningsfysikk. Faget bygningsfysikk har grensesnitt mot flere fagfelt, først og fremst arkitektur, klimateknikk og byggeteknikk, men også akustikk og brann. For å definere ansvarsfordeling av bygningsfysisk prosjektering på hvert enkelt fag henvises det til RIFs veileder «Bygningsfysikk i byggeprosjekter». Notatet omfatter de bygningsfysiske forhold som anses som relevante å beskrive for dette bygget, og er ikke uttømmende. Det er lagt vekt på klimaskjermen, dvs. golv, yttervegger og yttertak. Bygningsfysiker kan bistå med ytterligere råd og anbefalinger ved forespørsel. Disse kan implementeres i notatet senere i byggeprosessen. Premissdokumentet oppdateres når valgte ytelser og ytelsesnivåer avviker fra premissene. 2 Prosjektets rammer og plassering Tiltaket er lokalisert på Bjerke i Oslo og omfatter riving av eksisterende bebyggelse og oppføring av seks nye omsorgsboliger og en fellesdel, fordelt på én etasje. Ingen spesielle forhold mht. inneklima/bruksforhold er avdekket. 3
3 Myndighetskrav 3.1 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) Lov om planlegging og byggesaksbehandling ( 29-5) stiller krav til at ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til blant annet energi. Dessuten at bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at blant annet krav til forsvarlig energibruk blir oppfylt, herunder isolasjon. I tillegg kreves det at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. 3.2 Teknisk forskrift (TEK) 3.2.1 Generelt Kravgrunnlaget for bygningsfysisk prosjektering er gitt i Byggteknisk forskrift (TEK10), kapittel XIII Miljø og helse og kapittel XIV Energi. I kapittelet om energikrav er det konkrete, tallfestede krav å forholde seg til, mens i kapittel om miljø og helse for er det for det meste ytelsesbaserte krav på et overordnet nivå. TEK10 med veiledning er lagt til grunn i dette prosjektet. TEK10 krever dessuten at produktegenskaper som er av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Dokumentasjonen utføres som regel i henhold til produktstandarder eller som tekniske godkjenninger. Dette kan for eksempel være teknisk godkjenning eller produktsertifikat utarbeidet av SINTEF Byggforsk eller dokumentasjon etter reglene for Europeisk Teknisk Godkjenning. 3.2.2 Fukt Aktuelle krav: - Generelle krav om fukt ( 13-14): Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer. - Fukt fra grunnen ( 13-15): Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. - Overflatevann ( 13-16): Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. - Nedbør ( 13-17): o o o Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett undertak. 4
- Fukt fra inneluft ( 13-18): Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften. - Byggfukt ( 13 19): Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med mugg- og soppdannelse, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. 4 Prosjektspesifikke krav Prosjektet skal tilfredsstille BREEAM «very good», basert på tilpassede kriterier for prosjektet («bespoke»). For fuktsikring er det Hea 20 «Fuktsikring» som er aktuelt. Målet er 3 poeng, der tabell 4 beskriver samsvar for Hea 20 i BREEAM. Nr. Beskrivelse Første poeng: 1 Det skal utarbeides en kontrollplan for kvalitetssikring som beskriver hvordan man har sikret bygget mot fuktskader i prosjekterings- og byggefasen som beskrevet i Byggdetaljer 474.511, Byggdetaljer 501.107 og Byggdetaljer 474.533. Planene skal bl.a. omfatte materialfukt, lagring av materialer, tildekking mot nedbør, kontroll av fukt før montering og innbygging. 2 Det skal utarbeides og benyttes prosjekttilpassede sjekklister for fuktsikring i prosjekteringen og byggefasen. Mal for sjekklister er vist bl.a. i Byggdetaljer 474.511. 3 Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon som angir kritiske verdier for fukt i forhold til mikrobiologisk vekst, avgassing og andre vesentlige egenskaper ved produktet. Bruksbetingelser for materialene må være dokumentert. Andre poeng; første poeng er oppnådd, samt at: 5 Det skal dokumenteres at uttørking av bygningskonstruksjoner er foretatt i henhold til metoder anbefalt i Byggdetaljer 474.533 «Uttørking og forebyggende tiltak». 6 Det skal dokumenteres at det er foretatt fuktmålinger med metoder som angitt i NS 3420-T og Byggdetaljer 474.531 «Måling av fukt i bygninger» og at fuktnivået tilfredsstiller krav i NS 3420-T. Tredje poeng; første to poeng er oppnådd, samt at: 8 Bygging under tak med teltbasert tildekkingssystem eller andre tilsvarende fuktsikkerhetstiltak. Tabell 4: Følgende viser samsvar for Hea 20 i BREEAM. 5
5 Premisser for tekniske løsninger 5.1 Grunn og fundamenter Grunnvannstanden antas å ligge dypt og det er ikke identifisert spesielle behov for vanntetting mot grunnen. Imidlertid må generelle prinsipper for tetting, drenering og avrenning følges. Det forutsettes at RIB prosjekterer eventuell frostsikring. 5.2 Yttervegger mot terreng Grunnvannstanden antas å ligge dypt og det er ikke identifisert spesielle behov for vanntetting mot grunnen. Imidlertid må generelle prinsipper for tetting, drenering og avrenning følges. 5.3 Yttervegger over terreng Følgende forutsettes mht. innsetting av vinduer/dører: - Trinnfrie inngangspartier må løses med drensrenne eller rist over grube som sikrer inngangsdør mot overflatevann. Se Byggdetaljer 523.731. 5.4 Yttertak (flatt tak) Følgende forutsettes mht. flate tak: - Fall på minst 1:40 på ferdig takflate og minst 1:60 i renner og kilrenner. - Fallet skal alltid være mot områder med mindre isolasjon (for å hindre at vannet fryser nedstrøms og påfølgende isdannelse som kan hindre drenering av taket). - Isfrie renner og sluk (for eksempel ved å lage lokale forsenkninger som gir større varmegjennomgang og snøsmelting). - Innvendige nedløp. - Dampsperre i tak må ha meget god tetting aktuelt sjikt i nye og eksisterende yttervegger. 5.5 Dampsperre Følgende forutsettes mht. dampsperre: - Testet og godkjent i henhold til NS-EN 13984. - Vanndampmotstand tilsvarende en ekvivalent luftlagstykkelse (s d-verdi) på minst 10 m. Se Byggdetaljer 573.121. - Av 0,2 mm PE-folie eller tilsvarende. - Skal kunne limes, tapes og evt. sveises. - Bruk av mansjetter ved gjennomføringer i dampsperre. - Legges med overlengde/«slakk» der man kan forvente bevegelser. 5.6 Vindsperre / kombinert undertak og vindsperre Følgende forutsettes mht. vindsperre: - Vanndampmotstand tilsvarende en ekvivalent luftlagstykkelse (s d-verdi) på maks 0,5 m. Se Byggdetaljer 573.121. - Bruk av mansjetter ved gjennomføringer i vindsperre. 5.7 Utvendige takbelegg og membraner Følgende forutsettes mht. utvendige takbelegg og membraner: - Tetthet testes med vanntrykk etter at alle gjennomføringer er ferdige. 6
5.8 Beslag Følgende forutsettes mht. beslag: - Beslagene utformes med stående stangfals. - Prinsippene for utvendig totrinnstetning følges. Se Byggdetaljer 542.003. 6 Kontrollplan for fuktsikring Det er utarbeidet en kontrollplan for kvalitetssikring som beskriver hvordan man har sikret bygget mot fuktskader i prosjekterings- og byggefasen, som beskrevet i Byggdetaljer 474.511, Byggdetaljer 501.107 og Byggdetaljer 474.533. Planene omfatter blant annet materialfukt, lagring av materialer, tildekking mot nedbør samt kontroll av fukt før montering og innbygging. Kontrollplanen er vist i vedlegg 1. 7 Sjekklister for fuktsikring Det er utarbeidet prosjekttilpassede sjekklister for fuktsikring i prosjekteringen og byggefasen. Sjekklistene er vist i vedlegg 2. 8 Fukt- og bruksbetingelser for materialer 8.1 Kritiske verdier for fukt Grenseverdier for fukt skal sikre at det ikke oppstår fysiske, kjemiske eller biologiske skader. Anbefalte grenseverdier er vist i tabell 8.1. Materiale Fuktnivå ved 20 C Trevirke < 18 % fuktkvote Isolasjon < 75 % RF Tegl < 75 % RF Betong < 85 % RF Tabell 8.1: Anbefalte grenseverdier for fukt. Det stilles krav til entreprenør om at kritiske verdier for andre materialer identifiseres. 8.2 Bruksbetingelser for materialer TEK10 krever at produktegenskaper som er av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Dokumentasjonen utføres som regel i henhold til produktstandarder eller som tekniske godkjenninger. Dette kan for eksempel være teknisk godkjenning eller produktsertifikat utarbeidet av SINTEF Byggforsk eller dokumentasjon etter reglene for Europeisk Teknisk Godkjenning. Følgende forutsettes mht. produktegenskaper: Levetid må ikke påvirkes av forventet fuktbelastning Utvendige materialer må ha tilstrekkelig frostbestandighet Materialer må være riktig kondisjonert slik at svinn ikke medfører uønsket store materialbevegelser. Materialer og fuger må være tilpasset forventede bevegelser i bygget fra naturlaster, brukslaster, temperatur- og fuktpåvirkning, osv. Produkter til våtrom må være i tråd med våtromsnormen. Materialer må være lavemitterende og i tråd med forutsetninger for prosjekterte ventilasjonsluftmengder. Det stilles krav til entreprenør om at andre betingelser for materialer identifiseres. 7
9 Uttørking av bygningskonstruksjoner Det stilles krav til entreprenør om uttørking av bygningskonstruksjoner iht. Byggdetaljer 474.533 «Uttørking og forebyggende tiltak». 10 Fuktmålinger Det stilles krav til entreprenør om at det foretas fuktmålinger med metoder som angitt i NS 3420-T og Byggdetaljer 474.531 «Måling av fukt i bygninger» og at fuktnivået tilfredsstiller krav i NS 3420-T. 11 Bygging under tak Det stilles krav til entreprenør om bygging under tak med teltbasert tildekkingssystem (weather protection system (WPS)). WPS skal monteres før noen arbeider ut over grunnarbeider tar til. Med grunnarbeider menes etablering av byggegrop og utlegging/komprimering av masser. Det vil si at WPS skal være montert før utlegging av isolasjon og etablering av radonmembran eller andre sperresjikt. WPS skal bli stående frem til byggets klimaskjerm er ferdigstilt. Bruk av WPS skal inngå i rutine/ansvarsmatrise for tørr byggeprosess og være en del av fuktrundene, jf. kontrollplan for fuktsikring i vedlegg 1. For å oppnå en rasjonell og kostnadseffektiv løsning bør bygging under tak planlegges etter rapport 119/2005 «Værbeskyttet bygging med Weather Protection Systems (WPS)» fra SINTEF Byggforsk. 12 Vedlegg 1. Kontrollplan for fuktsikring 2. Sjekklister for fuktsikring 8