ARBEIDSNOTAT SOLVENS II OG REGNSKAPSREGLER Dato: 22. november 2012 Dette notatet er ment som diskusjonsgrunnlag og har ikke vært behandlet av Finanstilsynets ledelse. Synspunktene som fremmes her kan bli endret i prosessen frem til et høringsnotat med forslag til endringer i årsregnskapsforskriften fremmes. 1 Innledning I dag er regnskapsregler og soliditetskrav for skade- og livsforsikringsselskaper i en viss grad sammenvevd. Krav til forsikringsmessige/-tekniske avsetninger i forsikringslovgivningen legges i hovedsak også til grunn for måling av forsikringsforpliktelsene i årsregnskapet. Regnskapsreglene for måling av eiendeler har betydning for soliditetsberegningen av skade- og livsforsikringsselskaper. For livsforsikringsselskaper er det i tillegg en liknende sammenheng mellom regnskapsregler og reglene for kundetildeling. Kundeporteføljene består av eiendeler som motsvarer forsikringsmessige avsetninger, der eiendelene måles etter regnskapsreglene mens avsetningene måles etter reglene som gjelder for solvensberegningen. Avkastning fra eiendeler i kundeporteføljene som tilfaller kundene, beregnes etter regnskapsreglene. Solvens II har som overordnet måleprinsipp at både forpliktelser og eiendeler skal måles til virkelig verdi. Innføringen av Solvens II for forsikringsselskaper medfører endringer i forsikringsvirksomhetsloven som innebærer at det må vurderes hvilke prinsipper som skal legges til grunn i regnskapet. Gjeldende internasjonale regnskapsregler (IFRS) inneholder ikke spesifikke regler om måling av forsikringskontrakter. Det pågår imidlertid et arbeid med å utvikle slike regler (omtales som IFRS 4 fase 2). Det er ventet at disse reglene vil tre i kraft på et senere tidspunkt enn Solvens II. Konsekvensvurdering av disse reglene for årsregnskapsforskriften vil bli foretatt når standarden er endelig vedtatt. Dette notatet skisserer mulige tilpasninger i regnskapsregelverket ved overgang til Solvens II. Notatet er utarbeidet utfra en forutsetning om at Solvens II innføres tidligere enn IFRS 4 fase 2. Forholdet mellom Solvens II og skatt berøres ikke 1. Avsnitt 2 omhandler måling av forsikringsforpliktelser for regnskapsformål. Avsnitt 3 omhandler måling av eiendeler og andre forpliktelser enn forsikringsforpliktelser for regnskapsformål. Avsnitt 4 omhandler konsekvenser for oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse dersom Solvens II legges til grunn for måling av forsikringsforpliktelser i årsregnskapet, jf. avsnitt 2. 1 Skatteregler er utenfor Finanstilsynets ansvarsområde. 1
2 Måling av forsikringsforpliktelser 2.1 Gjeldende regnskapsregler 2.1.1 Selskapsregnskap De ulike typene av forsikringsmessige/-tekniske avsetninger (som definert i forsikringsvirksomhetsloven) innregnes i hovedsak som forpliktelser i årsregnskapet. Målereglene for forsikringsmessige/-tekniske avsetninger som innregnes som forpliktelser i årsregnskapets balanse, er identiske med gjeldende soliditetsregler. Enkelte forsikringsmessige/-tekniske avsetninger skal, i henhold til årsregnskapsforskriften, innregnes som egenkapital (på egne linjer). Det gjelder avsetning til naturskadefondet og avsetning til garantiordningen i skadeforsikring, samt risikoutjevningsfond i livsforsikring. Målereglene for disse avsetningene er identisk med gjeldende soliditetsregler. Reassuranseavsetningen i skadeforsikring er i regnskapsmessig sammenheng erstattet av regler om nedskrivning av gjenforsikringsandeler. Gjenforsikringsandeler skal innregnes som eiendel og nedskrives dersom gjenforsikringsavtalen har falt i verdi. 2.1.2 Konsernregnskap Børsnoterte forsikringsselskaper skal utarbeide konsernregnskap fullt ut etter IFRS. Etter gjeldende IFRS 4 har det enkelte selskap adgang til å endre sine regnskapsprinsipper for forsikringsforpliktelser dersom endringene medfører at regnskapet blir mer relevant uten at det blir mindre pålitelig. Vi kjenner ikke til at norske forsikringsselskaper har benyttet denne adgangen. Det vil si at forsikringsforpliktelser måles på samme måte i konsernregnskapet som i selskapsregnskapet. 2.2 Gjeldende soliditetsregler for verdivurdering av forsikringsforpliktelser Det gjeldende forsikringsregelverket inneholder separate bestemmelser om forsikringstekniske avsetninger for hhv. skadeforsikring og livsforsikring. Dette har sin bakgrunn i bl.a. de betydelige ulikheter mellom forpliktelsenes karakter og følgelig mellom de beregningsmetoder og vurderinger for øvrig som legges til grunn ved fastsettelsen av nivået på de avsetninger forsikringsselskapene må foreta for å møte disse forpliktelsene. Beregning av livsforsikringsforpliktelser tar utgangspunkt i nåverdien av fremtidige inn- og utbetalinger ved bruk av samme forutsetninger som i premieberegningsgrunnlaget. Nåverdien beregnes med en diskonteringsrente lik garantert rente som forblir uendret gjennom den enkelte forsikringskontrakts løpetid. Forpliktelsene omfatter også den absolutte verdien av enkelte fond som tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Skadeforsikringsselskapene skal etter forsikringsvirksomhetsloven 12-10 foreta avsetninger som omfatter premieavsetning, avsetning for ikke avløpt risiko, erstatningsavsetning, sikkerhetsavsetning, reassuranseavsetning og andre avsetninger til dekning av risiko avledet av forsikringsvirksomheten. Nærmere krav til beregning av disse avsetningene, er gitt i forskrift. 2.3 Verdivurdering av forsikringsforpliktelser under Solvens II Rammedirektivet for Solvens II (direktiv 2009/138/EF) etablerer felles overordnede prinsipper for beregning av avsetningene for forsikringsforpliktelser og slik at verdien settes lik beste estimat 2
(nåverdien av fremtidige kontantstrømmer) med tillegg av en risikomargin. Det vises til nærmere omtale i Finanstilsynets høringsnotat av 12. august 2011 vedrørende forslag til gjennomføring av Solvens II i norsk rett. Nærmere regler om beregning av avsetningene vil bli gitt i form av gjennomføringsbestemmelser (nivå 2) som forventes å bli vedtatt i 2013. For livsforsikringsselskapene innebærer verdivurderingen under Solvens II endringer i hvilke kontantstrømmer som skal inngå i verdsettelsen og hvilke forutsetninger som skal legges til grunn om fremtidig avkastning og biometrisk risiko. Verdivurderingen skal omfatte alle inn- og utbetalinger som må forventes innenfor kontraktens grense, herunder forventet fremtidig overskuddstildeling til kunden og fortjenesteelementer til selskapet. Selskapene skal benytte oppdaterte antagelser om fremtidig avkastning og biometrisk risiko, uten sikkerhetsmarginer. I praksis vil Solvens II innebære større volatilitet i verdien på forpliktelsene, spesielt i en situasjon der rentenivået ligger nær eller under den garanterte renten i kontraktene. Selskapene skal i sin Solvens II balanse vise beste estimat på forpliktelsene pluss en risikomargin. Det innebærer at de spesifikke fondene som følger av nasjonal lovgivning (premiefond, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond mv) ikke vil fremgå av Solvens II-balansen. Når det gjelder skadeforsikringsselskapene, har Finanstilsynet i sitt forslag til gjennomføring av Solvens II-regelverket i norsk rett lagt opp til at gjeldende bestemmelser om verdsettelse som følger av forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrifter erstattes av Solvens II-regelverkets bestemmelser om beste estimat og risikomargin. Det innebærer bl.a. endret verdsettelse av både premieavsetningen og erstatningsavsetningen. Kravet til sikkerhetsavsetning i sin nåværende form bortfaller, men erstattes delvis av et krav til risikomargin (som imidlertid vil bli beregnet ved hjelp av en metode som er vesensforskjellig fra metoden som i dag benyttes for sikkerhetsavsetningen). Videre vil de gjeldende minstekrav til forsikringstekniske avsetninger ikke bli videreført. Tilsvarende gjelder for beregningen av minstekravet til reassuranseavsetning (som korreksjonspost for ansvarlig kapital). 2.4 IFRS 4 fase 2 Gjeldende IFRS 4 om regnskapsføring av forsikringskontrakter er en midlertidig standard som på innføringstidspunktet var ment å gjøre enkelte begrensede forbedringer i praksis i påvente av at fase 2 i IASBs prosjekt om forsikringskontrakter ferdigstilles. I 2010 utga IASB et utkast til ny standard med fullstendig sett av måleregler for alle typer av forsikringskontrakter. Hovedprinsippet i forslaget var at forsikringsforpliktelser skal måles til nåverdien av fremtidige kontantstrømmer (inn og ut) pluss en eksplisitt risikojustering og en residualmargin. En residualmargin eliminerer eventuell gevinst ved førstegangs innregning av forsikringskontrakten. En modifisert målemetode ble foreslått for kortvarige kontrakter. IASB har nylig signalisert at de vil publisere et nytt utkast til standard i løpet av første halvår 2013, men hvor de kun ber om tilbakemelding på et mindre antall temaer, herunder behandling av ikkeopptjent inntekt, presentasjon i resultatregnskapet og overgangsregler. Det er vanskelig å gi en god prognose på når en ny IFRS 4 kan ventes å bli pliktig å anvende for IFRS-selskaper. IASBs egne prognoser blir ofte ikke overholdt. En ny standard kan tidligst vedtas av IASB i 2014, men basert på tidligere erfaring er det en betydelig risiko for utsettelser. Etter at IASB har godkjent standarden skal EU ta stilling til om den skal godkjennes for bruk innen EU. Det 3
er ikke opplagt at slik godkjenning vil bli gitt (uten at vi har noen indikasjoner på det motsatte). Hvor lang tid som innvilges fra standarden er vedtatt og til den blir pliktig å anvende, er også uklart. Kompleksiteten i regelverket kan tale for at det blir gitt en lang tilpasningsperiode 3 år har vært nevnt for andre kompliserte IASB-prosjekter. Et egenutviklet regelsett basert på hva vi tror vil komme i ny IFRS vil være problematisk å utarbeide dersom regelsettet skal utarbeides gjennom å tilpasse forventet IFRS til nasjonale forhold. Dessuten er det stor sannsynlighet for at reglene må justeres når endelig IFRS foreligger. Slik vi ser det bør gjeldende reguleringsteknikk i årsregnskapsforskriften for måling av forsikringsforpliktelser videreføres inntil ny IFRS 4 (fase 2) trer i kraft. Det vil si at årsregnskapsforskriftens bestemmelser om måling av forsikringsforpliktelser henviser til forsikringslovgivningens bestemmelser om forsikringsmessige og -tekniske avsetninger. 2.5 Behov for endringer i regnskapsregelverk som følge av Solvens II 2.5.1 Konsernregnskap IFRS Børsnoterte forsikringsselskaper skal utarbeide konsernregnskap fullt ut etter IFRS. Etter gjeldende IFRS 4 har det enkelte selskap adgang til å endre sine regnskapsprinsipper for forsikringsforpliktelser dersom endringene medfører at regnskapet blir mer relevant uten at det blir mindre pålitelig. Innføringen av Solvens II aktualiserer at en slik vurdering foretas av det enkelte selskap. 2.5.2 Selskapsregnskap til skadeforsikringsselskaper årsregnskapsforskriften I og med at gjeldende verdivurderingsregler om forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring erstattes av Solvens II-regler, er det også behov for å endre regnskapsreglene. I påvente av IFRS 4 fase 2 kan det være mest nærliggende å la Solvens II-reglene også gjelde for beregningen av forsikringsforpliktelser i selskapsregnskapet. Det overordnede vurderingsprinsippet i Solvens II om virkelig verdi må kunne antas å være mer relevant for regnskapsformål enn de gjeldende regler for verdivurderingen av forsikringsforpliktelser, jf. at formålet med regnskapet er å gi et rettvisende bilde av foretakets stilling og resultat. Hvordan skattereglene utformes er ikke relevant i denne sammenheng. Eventuelle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessige verdier hensyntas gjennom reglene for utsatt skatt (IAS 12 og foreløpig norsk regnskapsstandard om resultatskatt). Konsekvensene av en slik endring vil for de fleste selskaper trolig bli en reduksjon av selskapenes regnskapsførte forsikringsforpliktelse, noe som isolert sett vil medføre høyere egenkapital. 2.5.3 Selskapsregnskap til livsforsikringsselskaper årsregnskapsforskriften Innføringen av Solvens II vil trolig medføre at forsikringslovgivningen vil inneholde ulike sett med bestemmelser om beregning av forsikringsforpliktelser for hhv. solvensberegning og kundetildeling. Regnskapsmessig blir spørsmålet hvilket sett av beregningsregler som bør gjelde for selskapsregnskapet. I påvente av ny IFRS 4 (fase 2) kan det være mer relevant at regnskapsreglene henviser til verdivurderingsreglene for Solvens II-balansen enn til gjeldende verdivurderingsregler. Det vises her til at formålet med regnskapet er å gi et rettvisende bilde av foretakets stilling og resultat. En svakhet ved gjeldende prinsipper for verdsettelse er at forpliktelsene verdsettes med ulike diskonteringsrenter som holdes fast gjennom kontraktsperioden selv om markedsrenten har endret seg vesentlig siden kontrakten ble inngått. Videre innebærer gjeldende prinsipper at eventuelle svakheter i det biometriske grunnlaget ikke er synlig i regnskapet, jf. praksis med at avsetningene 4
trappes opp gradvis i situasjoner der man har konstatert behov for å styrke det biometriske grunnlaget. Et nytt aspekt ved Solvens II er at det åpnes for å medregne fremtidige fortjenesteelementer i verdsettelsen av forpliktelsene. Dette øker verdien på egenkapitalen. Fra et regnskapsmessig ståsted er det et spørsmål om det bør tillates en slik resultatføring av eventuell gevinst ved første gangs innregning av forsikringskontraktene, jf. også forslag om residualmargin i kommende IFRS4 fase 2. En mulig løsning kan være å kombinere verdivurdering etter Solvens II-prinsippene med innføring av en form for residualmargin. I så tilfelle må det reguleres hvordan denne residualmarginen skal oppløses over løpetiden til kontraktene. 5
3 Måling av eiendeler og forpliktelser som ikke er forsikringsforpliktelser 3.1 Livsforsikring Gjeldende regnskapsregler for måling av eiendeler i kundeporteføljene ble innført i 2008 og hadde som formål å tilpasse reglene til IFRS og nye virksomhetsregler. Begrunnelsen var blant annet at det ville være ressursbesparende for forsikringsselskaper i IFRS-konsern å kunne benytte IFRS også i selskapsregnskapet. Hensynet til sammenlignbarhet medførte at enkelte valgmuligheter i IFRS ikke ble tillatt (ikke adgang til å anvende kostmetoden for henholdsvis investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom). Det forhold at Solvens II krever måling av eiendeler til virkelig verdi, reiser spørsmål om ytterligere valgmuligheter i IFRS bør begrenses. Fra et regnskapsmessig ståsted er det ikke nødvendig å foreta endringer i reglene for måling av eiendeler og forpliktelser som ikke er forsikringsforpliktelser. IFRS er ment å ivareta investorenes interesser, slik at en eventuell begrensing av valgmulighetene vil måtte begrunnes i tilsynsmessige forhold. Regnskapsreglene for måling av eiendeler i kundeporteføljene har etter gjeldende systematikk betydning for kundetildeling i livsforsikring. Det er imidlertid ikke noe i veien for å regulere særskilte verdivurderingsregler begrenset til kundetildelingsformål i forsikringslovgivningen. Det vises i denne sammenheng til Finanstilsynets forslag til lovendringer i forbindelse med gjennomføring av Solvens II i norsk rett og forslag til ny 9-9 (5) med følgende ordlyd: (5) Eiendelene skal verdsettes i samsvar med de regler som er gitt i årsregnskapsforskriften for forsikringsselskap når ikke annet følger av forskrift fastsatt av Finansdepartementet. En videreføring av gjeldende regnskapsregler synes likevel hensiktsmessig, spesielt dersom det åpnes for videreføring av muligheten til å bruke amortisert kost som verdivurdering i forbindelse med overskuddstildelingen. 3.2 Skadeforsikring Det kan muligens være aktuelt å vurdere hvorvidt enkelte valgmuligheter i IFRS ikke bør tillates anvendt i selskapsregnskapet slik at vurderingene blir mer i samsvar med reglene for verdivurdering i Solvens II. Et eksempel kan være å kreve at investeringseiendom og obligasjoner måles til virkelig verdi. 6
4 Oppstillingsplaner Omtalen her er ikke utfyllende, men er kun ment å gi en illustrasjon av hvilke endringer i oppstillingsplanene for resultatregnskap og balanse som bør vurderes. 4.1 Livsforsikringsselskaper Gjeldende oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse ble innført med virkning fra og med regnskapsåret 2008. Oppstillingsplanene er utarbeidet med utgangspunkt i forsikringsregnskapsdirektivet, forarbeider til forsikringsvirksomhetsloven (NOU 2001:24) og IFRS, jf. Finanstilsynets høringsnotat av 27. september 2007. Forslag om endringer i oppstillingsplaner som følge av Solvens II må ta hensyn til nevnte rammer. Redegjørelsen nedenfor forutsetter at regnskapsreglene for måling av forsikringsforpliktelser legger til grunn verdivurderingsreglene som kommer med gjennomføringen av Solvens II. Balanse Forsikringsforpliktelser skal i henhold til gjeldende oppstillingsplan balanseføres på enten hovedpost 12 eller hovedpost 13. Hovedpost 12 er forbeholdt forsikringsforpliktelser som er kontraktsfastsatte forpliktelser, mens hovedpost 13 er forbeholdt forsikringsforpliktelser som er særskilt investeringsportefølje. Eventuell endring av målingen av disse forpliktelsene ved overgang til Solvens II, nødvendiggjør i seg selv ingen endring på hovedpostnivå. Underspesifikasjonen av post 12 og 13 i gjeldende oppstillingsplan innebærer en opplisting av forsikringsavsetninger som nevnt i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9. Målingen av disse avsetningene følger også av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9 med tilhørende forskrifter. Ved skifte av måleprinsipp til Solvens II vil ikke underspesifikasjonene i post 12 og 13 lenger være relevante. En mulig ny inndeling i balansen kan være som følger: 12 Forsikringsforpliktelser kontraktsfastsatte forpliktelser 12.1 Beste estimat forpliktelser 12.2 Risikomargin 12.3 Forsikringsforpliktelser for skadeforsikringsvirksomheten 12.3.1 Beste estimat forpliktelser 12.3.2 Risikomargin 13 Forsikringsforpliktelser i livsforsikring særskilt investeringsportefølje 13.1 Beste estimat forpliktelser 13.2 Risikomargin Resultatregnskap Dersom forsikringsforpliktelser skal måles i samsvar med reglene i Solvens II, vil det være behov for å vurdere justeringer i oppstillingsplanen for resultatregnskapet. Gjeldende post 1.3 overføring av premiereserve fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser bør justeres som følge av at premiereserve utgår som egen linje i balansen. En mulig formulering kan være: Innbetalt fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser ved flytting. Gjeldende hovedpost 5 Erstatninger består av utbetalte erstatninger (post 5.1), endring i erstatningsavsetninger (post 5.2) og overføring av premiereserve og tilleggsavsetninger til andre 7
forsikringsselskaper/pensjonskasser (post 5.3). Gitt endringer i balansen som skissert ovenfor, bør post 5.2 utgå. Post 5.3 bør justeres som følge av at premiereserve utgår som egen linje i balansen. En mulig formulering kan være: Utbetalt til andre forsikringsselskaper/pensjonskasser ved flytting. Gjeldende hovedpost 6 Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser kontraktsfastsatte forpliktelser inneholder underposter (6.1 til 6.6) som viser endringer i premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, premiefond mv. Gitt endringer i balansen som skissert ovenfor må denne underinndelingen endres. Gjeldende hovedpost 7 Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser særskilt investeringsportefølje inneholder tilsvarende underinndeling som hovedpost 6. Endringsbehovene er tilsvarende. Gjeldende hovedpost 8 Midler tilordnet forsikringskontraktene kontraktsfastsatte forpliktelser består av overskudd på avkastningsresultat (post 8.1), risikoresultat tilordnet forsikringskontraktene (post 8.2) og annen tilordning av overskudd (post 8.3). Midler tilordnet forsikringskontraktene vil inngå i Solvens II-beregningen av forsikringsforpliktelser. Det virker mest hensiktsmessig å oppheve denne hovedposten, da endringer i forpliktelsene vil bli inkludert i hovedpost 6. Gjeldende post 19.8 justering av forsikringsforpliktelsene benyttes når verdiendringer ført under post 19 tilordnes forsikringsforpliktelser, jf. veiledningens avsnitt 5.4 side 23. Post 19.8 har sin bakgrunn i IFRS 4.30. En videreføring av post 19.8 vil innebære at selskapet må beregne hvilken verdi nevnte verdiendringer inngår med i forsikringsforpliktelsene målt etter reglene i Solvens II. Det å fjerne post 19.8 vil være et brudd med IFRS og således lede til forskjell mellom konsernregnskap og selskapsregnskap til de børsnoterte livsforsikringsselskapene. 8
4.2 Skadeforsikringsselskaper Gjeldende oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse ble innført med virkning fra og med regnskapsåret 2008. Oppstillingsplanene er utarbeidet med utgangspunkt i forsikringsregnskapsdirektivet, forarbeider til forsikringsvirksomhetsloven (NOU 2001:24) og IFRS, jf. vårt høringsnotat av 27. september 2007. Forslag om endringer i oppstillingsplaner som følge av Solvens II må ta hensyn til nevnte rammer. Redegjørelsen nedenfor forutsetter at regnskapsreglene for måling av forsikringsforpliktelser legger til grunn verdivurderingsreglene som kommer med gjennomføringen av Solvens II. Balanse Forsikringsforpliktelser skal i henhold til gjeldende oppstillingsplan balanseføres på hovedpost 10 Forsikringsforpliktelser brutto i skadeforsikring. Eventuell endring av målingen av disse forpliktelsene ved overgang til Solvens II-regelverket, nødvendiggjør i seg selv ingen endring på hovedpostnivå. Underspesifikasjonen av post 10 i gjeldende oppstillingsplan innebærer en opplisting av forsikringsavsetninger som nevnt i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 12. Målingen av disse avsetningene følger også av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 12 med tilhørende forskrifter. Ved skifte av måleprinsipp til Solvens II vil det være behov for å justere, eventuelt fjerne, enkelte av underspesifikasjonene. En mulig ny inndeling kan være: 10.1 Brutto premieavsetning (alternativt: Brutto avsetning for ikke avløpt risiko) 10.2 Brutto erstatningsavsetning 10.3 Risikomargin Denne inndelingen vil også kreve følgende endring av underpost 3.1 på eiendelssiden av balansen: 3.1 Gjenforsikringsandel av brutto avsetning for ikke avløpt risiko Resultatregnskap Dersom forsikringsforpliktelser skal måles i samsvar med reglene i Solvens II, vil det være behov for å vurdere justeringer i oppstillingsplanen for resultatregnskapet. Som et minimum må resultatpost 9 Endringer i andre tekniske og i sikkerhetsavsetning mv. i skadeforsikring endres som følge av at sikkerhetsavsetningen bortfaller og risikomarginen tas inn som ny balansepost. En mulig endret post 9 kan dermed være: 9 Endringer i risikomarginen Ytterligere endringer av post 9 kan bli aktuelt som følge av endringene i balansepostene 10.1 og 3.1 og konsekvensene av disse endringene for beregningen av opptjente premier (både brutto og for egen regning). Videre vil det ved vurderingen av erstatningskostnadene (både brutto og for egen regning) bli en utfordring å fordele avviklingsresultatet mellom "rene" estimatfeil og konsekvenser av endrede diskonteringsrenter. Alternativt kan disse problemstillingene håndteres i form av notekrav. 9