www.dna.no MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER nr. 2 august 2007 www.dna.no ALLE SKAL MED Valg

www.dna.no MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER nr. 2 august 2007 www.dna.no ALLE SKAL MED Valg 2007

Et verdivalg I år er det kommunevalg. Det betyr at det ikke er ett, men 431 valg som skal vinnes over hele landet. Mange steder er den store debatten lokal om veien skal gå den eller den traseen eller for og mot kulturhus. Men vi må hele tiden minne velgerne våre på at dette valget er et verdivalg. Det er et valg mellom fellesskapsløsninger og de som tror på privatisering, konkurranse og anbud. Arbeiderpartiet går til valg med budskapet om at alle skal med. Vi tror det er bedre for alle at alle har det bra at det er gjennom gode fellesskapsløsninger at vi lager samfunn som er gode og trygge for alle, enten det er en god offentlig skole eller en trygg eldreomsorg. Vi har plukket ut fire saker som er spesielt viktig for oss i denne valgkampen: eldreomsorg, skole, klima og arbeidsliv. Eldre mennesker skal være sikre på at den dagen de trenger hjelp, skal de få hjelp. Den tryggheten vil vi at alle eldre skal ha, uansett hvor i landet de bor. Vi vil at eldre mennesker skal vite at de kan få hjelp og at de selv skal kunne velge hva slags hjelp de har behov for. Det er det som er den viktige valgfriheten at det er nok, ikke at det er anbud og konkurranse om å levere en tjeneste det er for lite av. Vi er ikke mot private tilbud, det kan være et godt supplement. Men det er bare kommunen som kan være garantisten for et trygt og godt omsorgstilbud. Derfor vil vi styrke den kommunale eldreomsorgen og organisere den slik at folk får den hjelpen de trenger og selv er med å bestemme behov og hvem som skal hjelpe. Vårt mål er å få heldaggskole for alle barn. Vi ser at barn lærer for lite på skolen og at skolen ikke klarer å utjevne de sosiale forskjellene mellom elevene. Vi ønsker at alle barn skal få gode muligheter til å velge hva de vil videre i livet. Da trenger vi en enda bedre skole. Jeg har sagt i sommer at Norge må ha en visjon om å få verdens beste skole. Noe annet mål kan vi ikke ha. Med heldagsskolen blir det flere kunnskapstimer, en SFO-time midt på dagen og tilbud om leksehjelp til alle. Slik tar vi viktige skritt mot verdens beste skole. Klima er vår tids viktigste sak. Løsningen på klimaproblemet er summen av alt vi gjør. Derfor betyr det noe hva som gjøres i den enkelte kommune. Arbeiderpartiet vil at alle kommuner skal lage sin lokale klimahandlingsplan for å gi sitt bidrag til klimaløsningen. Vi må få flere til å la bilen stå og isteden ta buss, tog eller bane. Vi må bygge hus som bruker mindre energi. Kommunen må gjøre det enkelt å leve miljøvennlig. Det vil Arbeiderpartiet sørge for der vi får makten. Arbeid er alltid vår jobb nummer en. Vi vet at for mange, spesielt kvinner, jobber ufrivillig i deltidsstillinger selv om de ønsker seg heltidsjobb. Samtidig mangler vi hender til å fylle viktige oppgaver i omsorgsektoren. Nå ber vi kommunene ta ansvar for å gjøre flere deltidsstillinger om til heltid. Ingen vinner valg på takknemlighet. Vi vinner aldri på det vi har gjort, men på det vi skal gjøre. Samtidig gir det troverdighet til våre valgløfter at vi viser at vi holder det vi lover. Etter to år i regjering kan Arbeiderpartiet vise at vi har gjort det vi sa vi skulle gjøre. Vi bruker de store pengene på de store oppgavene. Vi er foran skjema i forhold til å få 10 000 flere ansatte i eldreomsorgen. Vi er nær målet om full barnehage dekning. Vi sørger for flere lærere i skolen og mer penger til kommunene. Arbeiderpartiet holder det vi lovet. Nasjonalt og lokalt. Forside- og illustrasjonsfoto: Arbeiderpartiet/Tone Bråten Utgiver: Arbeiderpartiet Ansvarlig redaktør: Sindre Fossum Beyer Utg.ansv.: Ingrid Sagranden Adresse: Sammen, Arbeiderpartiet, pb. 8743 Youngstorget E-post redaksjonen: sammen@dna.no / dna@dna.no (2 nr. 2 august 2007

Alle skal med Nå står vi igjen foran en viktig valgkamp og et viktig kommuneog fylkestingsvalg den 10. september. Vårt mål er å bidra til trygge lokalsamfunn der alle trengs og hvor alle føler seg velkomne. Selv om Norge er et godt land å bo i, så er det noen som står utenfor fellesskapene. Mange barn lærer ikke nok i skolen. Flere tusen eldre får ikke den omsorgen de fortjener. Vi vet at for mange opplever ensomhet og isolasjon. Dette er det vår oppgave å gjøre noe med. Arbeiderpartiet vil ha et samfunn som tar vare på alle, der alle er med. Et samfunn hvor vi løser de viktigste oppgavene sammen, og i fellesskap. Vi vil gjøre fellesløsningene bedre, fremfor å privatisere og sette omsorg på anbud. Vi vil satse på samarbeid fremfor konkurranse. Vi vil bygge ut velferden fremfor å gi skattelettelse. For Arbeiderpartiet er det dette valget i høst handler om. Et sterkt lokalt folkestyre er avgjørende for at vi fortsatt skal kunne bygge og utvikle velferdssamfunnet vårt. Foto: ANB I 2005 sa velgerne klart fra at de ønsket en annen utvikling av samfunnet enn den Bondevikregjeringen sto for. Pengemakten hadde fått lov til å styre for mye nå ønsket velgerne en satsing på mer fellesskap og mindre forskjeller. Velgerne ønsket at velferdstjenestene skulle bygges ut, ikke bygges ned. Siden den gang har den rødgrønne regjeringen fulgt opp løftene fra valgkampen. En av de mest synlige endringene har vært at kommunene har fått om lag 14,5 milliarder i økte inntekter siden 2005. Det er 14,5 milliarder kroner til bedre skole, flere ansatte i eldreomsorgen, mer rettferdighet. For å fortsette dette arbeidet trenger vi kommunestyrer som ønsker den samme utviklingen. Som vil bygge ut framfor å bygge ned. Lokale politikere som vil arbeide for gode trygge arbeidsplasser, en god skole for alle barn, og for en trygg og verdig alderdom for våre eldre. Derfor har vi sagt at Fremskrittspartiet er vår hovedmotstander i denne valgkampen, fordi de som et klart høyreparti står for helt andre politiske løsninger enn vi ønsker oss. Å være kandidat for Arbeiderpartiet er å være folkets ombud. Våre kandidater skal være en drivkraft for å utvikle samfunnet til et enda bedre samfunn. Vi skal love å ha mot og evne til å utfordre systemene når de ikke fungerer for enkeltmennesket. Valget kan avgjøres gjennom hvor mange som velger å gå til valglokalet og stemme. For oss blir det viktig i valgkampen å mobilisere de som er enige med oss til å gå til valglokalet. Det er store og viktige ting valget handler om, og hver enkelt sin stemme teller. Godt valg! Martin Kolberg nr. 2 august 2007 3)

På vei mot Soria-Moria Vi styrker fellesskapsløsningene, og går i mot privatiseringen av viktige velferdsoppgaver. Vi har styrket eldreomsorgen og skolene gjennom 14,5 milliarder kroner i økt inntektsnivå for kommunene fra 2005 til 2007, vi har satset på kvalitet i den offentlige skolen og stoppet privatiseringen gjennom ny privatskolelov. Sysselsettingen er høyere enn noen gang og arbeidsledigheten er nesten halvert på to år. Man kan trygt si at regjeringen er på vei mot Soria-Moria Noen av våre resultater: 1. Regjeringen har bidratt til den laveste arbeidsledigheten på nær 20 år. Fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år har mer enn 80 000 flere kommet i arbeid. 2. Regjeringen har styrket eldreomsorgen og skolene gjennom 14,5 milliarder kroner i økt inntektsnivå for kommunene fra 2005 til 2007. 3. Regjeringen bekjemper fattigdom ved å få flere i arbeid, bedre økonomien til de som har det trangt og styrker arbeidet for barn og unge som vokser opp i fattigdom. 4. Regjeringen er nær målet om full barnehagedekning. De to siste år har 22 000 flere barn fått plass i barnehage og vi reduserte barnehageprisen med 6 380 kroner pr. år i vårt første budsjett. 5. Regjeringen har økt bevilgningene til sykehus og psykiatri, og har bestemt at ingen lokalsykehus skal legges ned. 6. Regjeringen har fulgt opp løftene om satsing på vei og jernbane. I år er bevilgningene økt med over 2,5 milliarder kroner. Vi sikrer utbygging av bredbånd i hele landet med økte bevilgninger. 7. Regjeringen har styrket nærings- og distriktspolitikken ved å gjeninnføre den differensierte arbeidsgiveravgiften, økt de regionale utviklingsmidlene, småsamfunnssatsing, styrket satsing på landbruks- og fiskerinæringene, og vi har økt bevilgningene til innovasjon, skipsfart og reiseliv. 8. Regjeringen har styrket arbeidstakernes rettigheter ved å stoppe endringer i arbeidsmiljøloven som ville gitt dårligere stillingsvern og åpnet for lengre arbeidstid, vi har økt dagpengene for de arbeidsledige og forsterket innsatsen mot sosial dumping. 9. Regjeringen har satset på kvalitet i den offentlige skolen, og stoppet privatiseringen gjennom ny privatskolelov. 10. Regjeringen har gitt mer penger til kultur gjennom kulturløftet og er i rute med å øke kulturbudsjettet til 1 prosent av statsbudsjettet innen 2014. 11. Regjeringen har satt ambisiøse mål for Norges klimaforpliktelser. Vi skjerper Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent, vi skal redusere utslipp tilsvarende 30 prosent av norske utslipp innen 2020 og 100 prosent innen 2050. 12. Regjeringen har fått til en rekordøkning i bistanden med 2,2 milliarder kroner mer i 2007 til 0,97 prosent av BNI. Vi har ført en offensiv utenrikspolitikk og løftet nordområdene som det viktigste strategiske satsingsområdet. Inv.nr.:NG.M.00546 Kunstner: Theodor Kittelsen Gjenstandstype: Lang langt borte saa han noget lyse og glitre Fotograf:Jacques Lathion Eier: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (4 nr. 2 august 2007

Klar for verdivalgkamp Det er hektiske uker som venter Jens Stoltenberg fram til valget. Arbeiderpartiets leder har gledet seg lenge. Vi skal vise velgerne at det betyr noe hvem som styrer der de bor. Årets valgkamp er en verdivalgkamp mellom vårt svar om fellesskap og høyresidens svar om konkurranse, privatisering og anbud. Reiseprogrammet for valgkampen er omfattende. Store byer og små steder skal besøkes. Det skal deles ut roser på kjøpesentre, holdes taler på torgmøter og Jens Stoltenberg skal være med å gå fra dør til dør og minne folk om valgdagen. Noe av det viktigste for Arbeiderpartiet er å få folk til å faktisk stemme. Vi vet at god valgdeltakelse gir bedre uttelling for oss enn for høyresiden. Derfor er mye av jobben vi skal gjøre i valgkampen å få de som støtter oss til å gå å stemme på Arbeiderpartiet. Derfor er det å være ute og møte velgerne direkte så viktig, sier Jens Stoltenberg. Foto: Scanpix Verdikamp - I alle kommuner er det mange enkeltsaker som er viktige for valgkampen. Som i min egen by, Oslo, der Arbeiderpartiet vil utstede en garanti mot nedleggelse av eldresentre eller at vi ønsker å bygge en gondol fra Bjørvika til Ekeberg. Men den egentlige valgkampsaken i hver eneste kommune er kampen om verdisyn, sier Stoltenberg. Han bruker skole som eksempel. - Det står om de store pengene skal brukes på skattelette eller en sterk og god offentlig skole. Under forrige regjering måtte halvparten av kommunene kutte i skolebudsjettene, nå ansettes lærere, utstyr kjøpes inn og skoler pusses opp. Debatten om omsorg etter skoletid er en annen debatt som tydeliggjør forskjellene. Mens Frp vil fjerne all offentlig støtte og foreslo nylig at foreldrene burde lage ordninger selv, mener vi at fellesskapet må bidra til god og trygg omsorgstid mellom skoledag og foreldres arbeidstidsslutt. På område etter område er det et tydelig skille mellom fellesskapsløsningene og de som mener at lommeboken skal styre tilbud og muligheter for folk, sier han. Kommuner i opptur Som statsminister reiser Jens Stoltenberg mye rundt i landet hele året og møter ordførere, besøker skoler og eldreinstitusjoner. Han synes det er veldig inspirerende å høre hvordan folk nå opplever endringer i situasjonen i egen kommune. Vi ser at vår regjerings satsing på kommunene betyr mer velferd der folk bor. Der kommunepolitikk i mange år bare har vært debatt om hvor man kan kutte, satses det nå på skole, på omsorg, på ungdomstiltak og kulturtilbud. Det er flott å få se alt man får til rundt omkring i landet og det er tydelig at det er et stort stemningsskifte på gang. Jeg håper velgerne ser at det gjør en stor forskjell å ha rødgrønne politikere i posisjon. Men jeg tror aldri vi får en situasjon der ordføreren sier at de har fått nok penger, smiler han. Faktisk valgfrihet En av de store sakene i høstens valgkamp er eldreomsorg. Flere partier har varslet at dette blir viktig for dem. Det gjelder også for Arbeiderpartiet. For oss er eldreomsorg alltid en av våre viktigste saker. I valgår og mellom valgår, sier Jens Stoltenberg. Høyrepartiene kjører hardt på valgfrihet og mener bare de vil la eldre få velge selv hva slags tilbud de skal få. Det er feil. Arbeiderpartiet er for valgfrihet. Men vi er for den valgfriheten som faktisk betyr noe, nemlig at den eldre selv skal få bestemme hvor mye hjelp de trenger, hva slags hjelp og når den skal gis og selvsagt hvem som kommer hjem til dem. Den valgfriheten høyresiden tilbyr er at man få velge leverandør ved å velge mellom konkurrerende firmaer. Det er det hele. Den valgfriheten har lite verdi når hjelpen som tilbys er utilstrekkelig. Valgfrihet betyr at det må være nok tjenester tilgjengelig, ellers er det ingen valgfrihet, mener han og understreker Arbeiderpartiets valgløfte: Trygghet og valgfrihet i eldreomsorgen. Jens Stoltenberg er klar for valgkamp. nr. 2 august 2007 5)

Klimatenkning gir Å satse på biobrensel og bruke mest mulig lokale matprodukter gir mulighet for å skape flere arbeidsplasser lokalt, sier nestleder Helga Pedersen. Arbeiderpartiet har laget et skoleringsog samrådshefte som handler om klimaarbeid i kommunene. Klimatenkning handler ikke bare om utfordringer, men også om muligheter, framholder hun. Klimamålene vi vedtok med overveldende applaus på landsmøtet er ambisiøse. Og det gjør at vi må tenke klimaarbeid i stort og smått samtidig. Vi ser både på tiltak og vi vil øke kunnskapen. Og vi har tro på at debatten i seg selv er viktig for å få til kutt i klimagassutslippene. I heftet finnes det blant annet eksempler på hva man kan gjøre for å ta miljøhensyn ved innkjøp, ENØK-tiltak og forslag til tiltak knyttet til transport. Helga Pedersen trekker også fram Trondheim, med ordfører Rita Ottervik i spissen, som allerede har energiog klimahandlingsplaner. Det er mye som skjer i kommunene i dag, og med Arbeiderparti-ordførere i føringen i enda flere kommuner etter valget skal vi få til mye. Jeg håper derfor at dere og kommunepartiene vil bruke dette verktøyet, og invitere ulike organisasjoner og miljøer lokalt for å få til en god debatt om klimaspørsmål og hvordan utslippene kan reduseres lokalt. Å tenke globalt og handle lokalt er fortsatt et høyst relevant slagord, understreker Helga Pedersen. Heftet kan du laste ned på www.dna.no/klimahefte eller bestille på ditt fylkespartikontor. (6 nr. 2 august 2007

nye muligheter Høye ambisjoner Norge har et av verdens mest ambisiøse klimamål. Norge skal være karbonnøytralt innen 2050. Vi skal overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 prosent, og innen 2020 skal vi redusere de globale utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Disse målene skal vi nå ved betydelige reduksjoner i norske utslipp og ved at Norge betaler for utslippsreduksjoner i andre land. Hele overoppfyllelsen av Kyoto-avtalen på 10 prosent, skal tas gjennom tiltak utenfor Norge. Vi skal være et foregangsland i klimapolitikken. Det viktigste vi skal gjøre for å redusere verdens utslipp, er å være en pådriver i arbeidet for en ny og mer omfattende internasjonal klimaavtale. Samtidig skal Norge selv gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner både hjemme og utenlands. Forskning og teknologiutvikling står sentralt i vår klimapolitikk. Utvikling av ny teknologi er vesentlig for å finne bedre og billigere måter å redusere utslipp på i Norge og verden Nye tiltak for reduserte utslipp I klimameldingen foreslår Regjeringen en rekke tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i Norge, blant annet: Fra 2009 blir det forbud mot å deponere nedbrytbart avfall. Forbud mot installering av oljekjeler i nye bygninger fra 2009. Det etableres en ny støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme. Øke kapitalen i Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi med inntil 10 milliarder kroner innen 2012. Et eget program for utvikling av havvindmøller. Dette vil bidra til å intensivere arbeidet med utslippsfri kraft blant annet til norsk sokkel. Økt kapital i Gassteknologifondet for å styrke utviklingen av renseteknologi. Målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh. Fortsette arbeidet for å bedre kollektivtilbudet, blant annet gjennom å fortsette styrkingen av jernbanen. Arbeide for at internasjonal flytrafikk og skipsfart innlemmes i framtidige klimaavtaler. I dialog med industrien vurdere virkemidler for den delen av industrien som ikke er underlagt kvoteplikt eller avgifter, herunder kvoteplikt for hele eller deler av industrien, og/eller frivillige avtaler. Regjeringen vil invitere de største byene til samarbeid for å redusere de lokale klimagassutslippene, spesielt fra veitrafikk, oppvarming og avfallsbehandling. nr. 2 august 2007 7)

Rikt tilfang av fattigdomstiltak Kampen mot fattigdom må kjempes på flere fronter Av Bjarne Håkon Hanssen, Arbeids- og inkluderingsminister Det er mange grunner til at noen er fattige. Da må vi også presentere mange løsninger. (ca. 133 000 kroner) i året. De som kvalifiserer for bostøtte og barnetrygd kan få dette i tillegg. Norge ligger helt på topp i verden når det gjelder levekår. Ikke bare fordi vi er rike, men fordi velstanden i Norge er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Det er ikke tilfeldig, men et resultat av politiske valg. Det store flertallet i Norge har høy levestandard. Desto større blir kontrasten for de som ikke får ta del i velstandsutviklingen. Arbeid Arbeid til alle er det viktigste virkemiddelet i arbeidet for å utjevne levekår. De som faller utenfor arbeidsmarkedet, faller også lettere utenfor andre deler av velferdssamfunnet. I dag har vi den laveste arbeidsledigheten på 20 år. Bare det siste året har sysselsettingen økt med 80 000. Dette er også resultatet av bevisst politikk. Samtidig har vi fortsatt et sterkt behov for arbeidskraft. Regjeringen har fremmet mange forslag for å styrke inkluderingen i arbeidslivet av personer i yrkes aktiv alder som har problemer med å få innpass i arbeidslivet, eller er i ferd med å falle ut av det. Sammen med forslagene i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering utgjør NAV-reformen en omfattende reform av politikken på arbeids- og velferdsområdet. Gjennom denne reformen slår Aetat, trygdekontoret og sosialkontoret seg sammen, slik at man i hver enkelt kommune bare har ett kontor å henvende seg til. På denne måten skal man kunne se brukernes behov fra et mer helhetlig perspektiv. Til tross for lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter arbeidskraft opprettholder regjeringen et høyt tiltaksnivå, for å sikre at de som fortsatt er utenfor arbeidsmarkedet ikke blir «glemt». Vi innfører også et nytt kvalifiseringsprogram for langtids sosialhjelpsmottakere. Dette skal gi bedre muligheter for de som i dag går lenge på sosialhjelp til å lettere komme i arbeid eller til avklaring. Brukerne av kvalifiseringsprogrammet vil få en inntekt før skatt på 2 G, Utdanning Utdanning øker sjansen for å få jobb og trygg inntekt. Fellesskolen er viktig for den sosialdemokratiske velferdsmodellen. Vi har ikke, og vil ikke ha, et system hvor fattige går på dårligere skoler enn de som har mye penger. For å forhindre frafall i skolen vil regjeringen sikre gode og bevisste utdanningsvalg gjennom styrking av rådgivningstjenester, programfag til valg på ungdomstrinnet som et første møte med videregående og økte kompetansekrav til rådgivere. Regjeringen vil også gjennomføre forsøk med praksisbasert toårig løp i videregående opplæring og arbeid for å opprette flere læreplasser. Å beherske norsk er også en forutsetning for å lykkes i skolen og kunne delta i samfunnet. Derfor styrker vi norskopplæringen for voksne innvandrere med 75 millioner kroner til høsten. Dette kommer i tillegg til det ordinære tilskuddet per elev som kommunene får. Trygg inntekt Regjeringen styrker de offentlige sikkerhetsnettene, slik at alle kan leve et verdig liv også de som ikke kan arbeide. Derfor har vi hevet sosialhjelpssatsene, barnetilleggene og sørget for et historisk godt trygdeoppgjør. Trygdeoppgjøret sikrer pensjonistene økt kjøpekraft og en god inntektsutvikling i 2007. Sosialhjelpssatsene er fra i år økt med fem prosent utover ordinær prisjustering. Formålet er å bedre den økonomisk situasjonen og levekårene for personer som har behov (8 nr. 2 august 2007

for sosialhjelp i en forbigående vanskelig situasjon. Samtidig er det ikke meningen med et økonomisk sikkerhetsnett at flest mulig skal benytte seg av det. Derfor er ikke penger alene det eneste tiltaket. Vi må inn med tiltak som igjen gjør folk økonomisk selvhjulpne og inkludert i arbeid og samfunnsliv ut fra egne ressurser. Bolig Vi bekjemper fattigdom som setter folk utenfor boligmarkedet. Derfor gjenreiser vi den sosiale boligpolitikken. Målet er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken styrkes gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte og økt bostøtte til barnefamiliene og de som har lave inntekter. Fra høsten 2007 vil også husstander med behov for bostøtte raskere kunne motta dette. Dette har vært en viktig omlegging for regjeringen, slik at de det gjelder ikke skal gå lenge i uvisshet om de får bostøtte eller ikke. Helse Fattigdom kan også henge sammen med de problemene rusmisbruk og psykiske lidelser kan påføre individer og deres familier. Husbankens støtteordninger kan gi folk bolig. Men mange trenger også og skal få - tjenester i boligen for å klare å bo. Barn Det finnes også barn i Norge i dag som vokser opp i hjem med vedvarende lav inntekt. Derfor gir vi foreldrene mulighet til å komme i jobb, vi satser på unge som er i ferd med å falle ut av videregående skole og vi bedrer tiltakene for barn med psykisk syke foreldre. På denne måten forebygger vi at fattigdom går i arv. Skatt Skattesystemet skal både bidra til å finansiere offentlig velferd og tjenester, og være omfordelende. En av de største enkeltkursendringene etter regjeringsskiftet er at skattenivået ble brakt tilbake til 2004-nivå. Dette er viktig for velferden. Vi har innført skatt på utbytte, siden det finnes god dokumentasjon på at kapitalinntekter er systematisk skjevt fordelt. Utbytteskatt handler om å ta fra de rike og gi til de fattige. Det er også gitt skattelettelser til lavtlønte og pensjonister gjennom økt minstefradrag og økt pensjonistfradrag. Formueskatten er blitt skjerpet, først og fremst for de med store aksjeformuer, ved at aksjerabatten er redusert. Samtidig har vi økt bunnfradragene i formuesskatten, slik at flere med lave formuer slipper unna med mindre eller ingen formuesskatt. Foto: Scanstock photo nr. 2 august 2007 9)

(10 nr. 2 august 2007

Vil redusere kriminaliteten Det som trengs er mer helhet i kriminalitetsbekjempelsen. Da er kommunene den viktigste samarbeidspartneren vi har. Vi må forebygge bedre, oppdage og oppklare mer, og rehabilitere bedre, sier justisminister Knut Storberget som ønsker seg flere lokale trygghetspolitikere. Regjeringen vil ha en mer effektiv og helhetlig kriminalpolitikk. Vi har i løpet av to år sørget for en vesentlig styrking av politi og fengselsvesen mener justisministeren. Vi øker opptaket til både politi- og fengselsutdanningen. Ved Kriminalomsorgens utdanningssenter økes studenttallet fra 150 til 200. Samtidig blir det rekordstort opptak ved Politihøgskolen i 2007, det høyeste opptaket siden 1998, med rekordmange søkere. Forbygge bedre Storberget ønsker seg økt samordning for å forbygge kriminalitet. Her har vi et stort uutnyttet potensial for å engasjere flere lokalpolitikere og etablere tettere lokalt samarbeid mellom kommunene og politiet i lokale politiråd. De er gjerne de som ser problemene først og sitter på mange av virkemidlene som hjelper for å gjøre noe. Nærpolitiet og lokalpolitikerne kjenner mennesker og lokalmiljø best, og kan i samarbeid løse konflikter tidlig og forbygge kriminalitet og utrygghet, sier statsråden. Et politiråd forankres hos ordføreren og hos lensmann eller politimester som gjør samarbeidet mer forpliktende og at beslutningene der faktisk blir fulgt opp. Vi vet at mye av kriminaliteten lokalt, både når det gjelder vold og vinningskriminalitet, både hjemme og ute er knyttet til rus. Her bør lokalsamfunnet engasjere seg mer for trygghet lokalt, blant annet knytta til skjenkepolitikk, sier Storberget. Oppdage og oppklare mer Det blir meningsløst å bare debattere straffens lengde all den tid så mange forbrytelser ikke oppklares. Vi vet det er stor mørketall, særlig knyttet til forbrytelser som rammer kvinner og barn, som vold i nære relasjoner og voldtekt. Vi må skape et politi som også kan gå inn i denne typen saker. Samtidig har vi foreslått økt bruk av DNA som bevis for å gi politiet bedre verktøy for å oppklare vinningskriminalitet. For å skape mer trygghet har vi styrket politiet knyttet til utstyr, metoder og kompetanse. Siden regjeringen tiltrådte er politiet styrket med 257 millioner kroner. Storberget vil også styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, som stjeler verdier fra felleskassa. I tillegg skal innsatsen mot gjengkriminalitet videreføres. Vi må være tydelige på at kriminalitet ikke skal lønne seg. Hovedpulsåren for organisert kriminalitet er profitt, og det er en sentral målsetning å gå etter pengene. Boliger, kjøretøy og luksusartikler det ikke kan gjøres rede for skal inndras. Trygghetsminister: Knut Storberget mener vi står overfor store utfordringer for å forebygge kriminalitet, og å sette politiet i stand til å oppdage og oppklare flere saker. Samtidig må vi rehabilitere bedre i norske fengsler. Rehabilitere bedre Hovedutfordringene innenfor kriminalomsorgen er å avvikle soningskøen og videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. Det er skaffet 316 nye fengselsplasser og på rekordtid blant annet på Ravneberget, Bruvoll og Bjørgvin fengsel, og vi bygger nytt fengsel i Halden. Vi har siden jul redusert soningskøen fra 2800 dommer i kø med nesten 1000 dommer. I tillegg har vi nå etablert utdanningstilbud i alle fengsler. Dette øker muligheten for rehabilitering. Regjeringen har styrket kriminalomsorgen med nærmere en halv milliard kroner. Vi vil fjerne soningskøen i vår regjeringstid. Det vil redusere kriminaliteten. Regjeringen leverer: 1. Helhetlig innsats for å knekke gjengkriminaliteten. 2. Største opptak på politihøgskolen siden 1998 432 studenter, med det høyeste antall søkere med minoritetsbakgrunn noen gang. Styrket Regjeringen har styrket bevilgningene til politiet med totalt 257 millioner kroner siden den tiltrådte. 3. Lovforslag om utvidet bruk av DNA for å oppklare mer kriminalitet 4. 316 nye fengselsplasser i 2006 og 2007, handlingsplan for å fjerne soningskøen, og økt opptak ved fengselsskolen. Bedre innhold i soningen med utdanningstilbud i alle fengsler, soning med elektronisk fotlenke, mer bruk av samfunnsstraff, promilleprogram, og soning i institusjon bedrer innholdet i soningen. 5. Bedre redningshelikopterberedskap med tilstedevakt på basene i Bodø og Banak, ny base i Florø operert av forsvaret nr. 2 august 2007 11)

Heldagsskole på Skedsmo: Heldagsskolen er innført på to skoler i Skedsmo kommune To timer SFO er en del av skoledagen Kjernetid på skolen er fra 8.30 til 14.00 Kommunen bruker noe over en million ekstra på en skole per år for å få til dette tilbudet. Før og etter skoletid er det også tilbud om SFO SFO-prisen går ned når barna er lenger på skolen. Alle elevene får mat for 150 kr i måneden. Landsmøtet vedtok dette om heldagsskolen: «Når barn begynner på skolen har de en rekke forventninger til hva som venter dem. Lærelysten må ivaretas og motiveres fra første dag, og barna må lære gode arbeidsrutiner. Gode leseog skrivekunnskaper er grunnleggende for å tilegne seg de andre fagene. Leseog skriveferdigheter må derfor prioriteres de første årene. Arbeiderpartiet vil gjennomføre heldagsskolen på barnetrinnet. Vi vil utvide timetallet i norsk, matematikk og engelsk. Et godt SFO-tilbud med fysisk aktivitet, lek og leksehjelp skal være en integrert del av skoledagen. Vi vil derfor innføre en time gratis SFO hver dag for alle barn de første fire skoleårene.» Foto: Kay Stenshjemmet / Romerikes Blad Mer kunnskap Arbeiderpartiet vil ha mer kunnskap i skolen. Derfor vil vi innføre heldagsskolen på barnetrinnet. Det betyr flere timer i norsk, matematikk og engelsk og en time gratis skolefritidsordning hver dag. I Skedsmo har de allerede tjuvstartet med heldagsskole, og foreldre, elever og lærere er samstemte om at dette er kjempebra! Statsminister Jens Stoltenberg har besøkt Sten-Tærud skole på Skedsmo og sett med egne øyne hvordan heldagsskolen arter seg. Han reklamerer gjerne for hvordan den Arbeiderparti-styrte skolen har utviklet et godt tilbud for de minste barna. «Skolen har lagt inn SFO-timer i skoledagen, og elevene får mer ut av læringen med mer aktivitet og varm mat. Lærerne kan fortelle om unger som jobber mye bedre enn før, fordi muligheten til aktivitet gjør at alle får løpt fra seg, og god mat gir mer energi.» beskriver Stoltenberg entusiastisk. «Heldagsskole er bra for både foreldre og barn» fortsetter han. «Foreldrene er trygge på at barna har et godt tilbud mens de er på jobb og barna lærer bedre når dagen inneholder mat og lek også». Anita Orlund er ordfører for Arbeiderpartiet i Skedsmo. Hun er også full av lovord om ordningen. «Elevene er fornøyd, foreldrene er fornøyd og lærerne er fornøyd», forteller hun. «Det syns jeg jo at sier en del om at dette er veien å gå.» På Skedsmo har de oppdaget at heldagsskolen også er bra for de ansatte. Kommunen kan tilby flere fulltidsstillinger, fremfor de få SFO-timene om morgenen og ettermiddagen. «Jeg opplever at det å jobbe på SFO er blitt mer spennende (12 nr. 2 august 2007

og lengre skoledag og interessant» forteller Orlund. «De ansatte blir en enda viktigere del av hverdagen til elevene på denne måten.» Dermed blir det lettere å få tak i flinke folk og beholde dem. Lærerne får også frigjort tid til elevsamtaler og samarbeid. Skedsmo kommunestyre har vedtatt å innføre ordningen på ytterligere to skoler fra høsten 2007, og har lagt til grunn at den skal innføres på alle barneskolene. «Til andre kommuner som ønsker å komme i gang med lignende prosjekter kan jeg bare si at det er bare å gå i gang!» avslutter Orlund. «Elevene lærer mer, og de tilpasser seg bedre sosialt. Det koster litt penger, men det betaler seg.» nr. 2 august 2007 13)

(14 nr. 2 august 2007

Intervju med barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem Et samfunn uten diskriminering Hva har vi gjort siden 2005 Økt fedrekvoten fra 5 til 6 uker fra og med 1.7.06. Styrket det generelle likestillingsarbeidet med 20 millioner. Lagt frem en handlingsplan mot tvangsgifte. Inneholder bla. egne attacheer på ambassader og egen rådgivere i skoler med mer enn 20% etniske minoriteter for 2008 er det bevilget mer enn 70 millioner kroner. Legger frem ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse i høsten 07. Karita, hva mener du er det viktigste i familie- og likestillingspolitikken? Det aller viktigste er å skape et samfunn som får slutt på diskrimineringen mellom kvinner og menn og som legger trygge rammer for både et familieliv og gode oppvekstvilkår. Jeg er sikker på at en bedre likestilling mellom kjønnene, både i hjemmet og i arbeidslivet, vil være med på å gi hele familien økt livskvalitet. Barna får mer tid med begge sine foreldre, mange kvinner får mulighet til å øke sin inntekt og utfordre seg selv mer enn de kan i dag, og kanskje får mange fedre muligheten til å prioritere familie mer. Alle vinner på dette! Så må jeg bare si en ting til: Vi må få bukt med den ufrivillige deltiden mange kvinner er utsatt for folk må ha en lønn å leve av! Vi vet også at mange av våre unge, spesielt kvinner, med en annen etnisk bakgrunn har utfordringer som vi i Norge har lagt bak oss etter mange års kamp. Jeg tenker da på den strenge kontrollen fra familie som mange opplever. Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og en kontrollerende familie er faktisk hverdagen for en del i Norge dette må vi få slutt på. Mange ting går fantastisk bra i Norge, men likevel vet vi at noen faller utenfor. Jeg tenker spesielt på noen av de mest utsatte barna. Barna er vår fremtid og det er vår oppgave å søre for at de får den starten på livet de trenger. Derfor må vi satse på barnevern og bla på å gi enslige mindreårige asylsøkere et godt tilbud. Et hvert samfunns vellykkethet kan måles i hvordan barna har det! Hva er det viktigste regjeringen har gjort på dette feltet siden de tok over? Vi har blant annet økt fedrekvoten fra 5 til 6 uker fra 1.7.06. Vi har også satt ned en egen likelønnskommisjon som skal komme med forslag til hvordan vi skal få slutt på at kvinner tjener 15% mindre enn menn for sammen jobben! Kvinner diskrimineres i arbeidslivet fordi de er gravide, derfor vil vi nå bla gjøre det forbudt å spørre om graviditet i forbindelse med ansettelser. Vi har akkurat lagt frem en handlingsplan mot tvangsgifte og til høsten kommer det en handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Barnevernet overtar fra i år ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne og vi har startet et kompetanseprogram for det kommunale barnevernet. Vi har også bevilget mer enn 700 nye millioner til det statlige barnevernet. I tillegg til dette har vi nå sent ut på høring et forslag om felles ekteskapslov for heterofile og homofile kanskje et av de virkelige store strukturelle likestillingsgrepene den senere tiden. I gang med å utrede en lovfesting av krisesentertilbudet lovforslag legges frem 2008. Bevilget 3 mill kroner til en landsdekkende krisetelefon for personer utsatt for incest. Fremmet et høringsnotat om innføring av felles ekteskapslov for homofile og heterofile. Mer enn doblet støtten til tiltak for å bedre homofile og lesbiskes levekår. Satt ned et barnelovsutvalg der det blant annet er fokus på begge foreldre som likeverdige omsorgspersoner. Igangsatt arbeidet med en egen stortingsmelding om menn, mannsroller og likestilling. Bevilget 700 millioner kroner mer til det statlige barnevernet. Barnevernet overtar ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år 1. desember i år. 12 millioner til kompetanseprogram for det kommunale barnevernet. nr. 2 august 2007 15)

Foto: Arbeiderpartiet Vi har intervjuet kulturminister Trond Giske, som mener at kulturpolitikk bør stå høyt på dagsorden i valgkampen. Hvorfor mener du kultur bør være en viktig sak i valgkampen? Noe av det beste i livet er å dele opplevelser med andre. Gode opplevelser gir livskvalitet, det gir inspirasjon, refleksjon og skaper samhørighet. Et samfunn med gode opplevelser er et godt samfunn å leve i. Kultur gir oss disse opplevelsene, det gjør livet rikere. I tillegg har kultur stor betydning for andre mål. Små samfunn som satser på kultur får igjen på mange felt. Folk vil bo der det finnes fritidsaktiviteter til ungene, og et godt kulturtilbud for voksne. Teater, kino, kulturskole eller gode konserter gjør at folk trives og vil bli boende. Kulturen bidrar til gode oppvekstvilkår, en aktiv alderdom og samhørighet mellom folk. Det handler om fritiden vår og hvordan vi lever livene våre. Derfor bør vi satse på kulturen i valgkampen. Hva har Regjeringen gjort for kulturen siden den overtok? Før valget lovet vi å innføre et kulturløft, og målet er at 1% av statsbudsjettet skal brukes på kultur. Vi er helt i rute. Til sammen har vi brukt 610 millioner mer på kultur. Alle felter får mer, det har vært store påplusninger til bøker i bibliotekene, museene og musikken som korene, korpsene, rockescener, festivaler, til teater og film og stor satsing på frivilligheten. Alle felter har fått en økning. Ikke minst har vi satset på mer penger til det frivillige kulturlivet, blant annet gjennom frifond og øvingslokaler, samtidig som vi spiller på lag med idretten. Det gjør at alle de som legger inn en enorm frivillig innsats, som leder av et kor, som trener i et fotballag, eller som ildsjel i kulturlivet, kan bruke mer tid på aktiviteten, og mindre på loddsalg, kakebaking og loppemarked. Har kulturpolitikken noe å si for min kommune? -Ja absolutt! Når kommuneøkonomien er styrket med 13 milliarder siden vi overtok ser vi gledelige resultater, fordi kommunene finner rom til å prioritere kultur. Faktisk vokser kulturbudsjettene i kommunene mer enn de andre områdene. Kommunene har brukt mer enn en halv milliard kroner mer på kultur. Sammen med de 610 millionene vi har økt det statlige kulturbudsjettet med siden vi overtok har vi altså fått godt over en milliard mer til kultur. Den lokale kulturen får også stor glede av de statlige økningene, da mye av det går til lokale kulturtiltak, til lokale lag og foreninger, til kulturbygg, til kultur i skolen gjennom den kulturelle skolesekken, til kor, musikkorps, dansegrupper, teatre lista er lang. Hva er du mest stolt av å ha fått til? Det er at vi fikk til kulturløftet. Det er et stort skifte i hvordan kulturfeltet blir behandlet i politikken. Fra å være pynten på kaka, det som blir igjen når de store pengene er fordelt til veier, kommuner og forsvar, har kulturen blir et av de sentrale satsingsområdene. Kunst og kultur har kommet opp i politikkens eliteserie til glede for folk i hele Norge. Det er jeg stolt av! (16 nr. 2 august 2007

Siden regjeringsskiftet har vi Bevilget 610 millioner mer til kulturformål Gitt 30 millioner mer til Frifond Etablert 37 nye frivillighetssentraler Styrket filmbudsjettet med 60 millioner Bevilget 47, 5 millioner mer til kulturbygg Bevilget 10 millioner til den kulturelle spaserstokken som skal gi eldre et tilrettelagt kulturtilbud Økt festivalstøtten med 5,5 millioner Bevilget 5 millioner til innkjøpsordning for musikkorps Bevilget 2 millioner mer til korene Styrket den kulturelle skolesekken. Gjennom den kulturelle skolesekken får alle barn oppleve kultur i skolen, og vi har startet forsøksprosjekt med kulturell skolesekk for videregående skole Innført forsøk med kulturkort for ungdom. Ungdom i 10 fylker får nye godt av kulturkort som gir rabatt på kulturtilbud i fylket. Ordningen skal utvides til å gjelde hele landet nr. 2 august 2007 17)

Fem spørsmål og svar om PENSJONSREFORMEN 1. Hvorfor trenger vi en pensjonsreform? Vi har med rette vært svært stolte av folketrygden fra 1967. Men for det første er det fare for at dagens pensjonssystem blir for dyrt med den eldrebølgen vi ser foran oss. Det vil også lett gå ut over andre velferdsområder som helse, eldreomsorg og skole. For det andre har dagens system en del urettferdige og uheldige sider, som minstepensjonsfella, det at man får kraftig avkortet pensjon hvis man fortsetter å jobbe etter 67 år og at vi ikke har hatt obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor. Med pensjonsforliket på Stortinget 21. mars i år, som alle partiene unntatt Fremskrittspartiet står bak, er hovedtrekkene i den nye folketrygden avklart. Et hovedelement i den norske velferdsstaten er dermed sikret for flere tiår framover. 2. Hvordan vil folketrygden forandres? Mye blir nytt, men de grunnleggende sosialdemokratiske verdiene, med vekt på omfordeling og trygghet for alle, vil prege også den nye folketrygden. Tidligste pensjoneringsalder reduseres fra 67 til 62 år, og vi får nå en helt ny mulighet til å arbeide ved siden av pensjonen uten avkorting. Samtidig vil man få høyere årlig pensjon dersom man fortsetter å arbeide og venter med å ta ut pensjonen. Opptjening av pensjonspoeng vil fortsette utover dagens 40-årsgrense, noe som er bra for sliteren som starter å jobbe for eksempel som 18-åring. Dessuten skal alle år med inntekt (eller omsorgsarbeid) telle like mye når pensjonen beregnes, ikke som i dag de 20 beste årene. Sist men ikke minst skal all inntekt opp til et tak på ca. 450 000 kroner gi økt pensjon, slik at minstepensjonsfella avvikles. For å sikre finansieringen av framtidas pensjoner i lys av eldrebølgen, innføres det en ordning hvor vi må jobbe noe lenger for å få samme pensjon dersom levealderen i befolkningen øker («levealdersjustering»). Løpende pensjoner vil dessuten reguleres slik at kjøpekraften øker, men ikke fullt ut tilsvarende lønnsutviklingen. 3. Hva skjer med AFP og tjenestepensjonsordningene? Pensjonsreformen har alt gitt oss en ordning med obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor (OTP), som ble innført i 2006. Det er videre avgjørende at ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) gjennom det brede pensjonsforliket trygges for framtida. Hvordan AFP skal tilpasses den nye folketrygden fra 62 år, drøftes nå med arbeidslivets parter i et utvalg ledet av Bjarne Håkon Hanssen. Regjeringen har sagt at den bare vil støtte en fremtidig AFP-ordning dersom den gir mulighet til å gå av ved 62 år på en verdig måte, noe som skal konkretiseres i det videre arbeidet. Også tjenestepensjonsordningene skal drøftes og tilpasses den nye folketrygden. 4. Når kommer reformen og hva betyr den for meg? Pensjonsreformen skal gjennomføres fra 2010. Grovt sett vil nye regler for uttak av pensjon, for eksempel at vi skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting, virke alt fra 2010, mens nye regler for opptjening av pensjon vil få gjennomslag for pensjonene først på lenger sikt. Det vil etableres et pensjonsregister, hvor man enkelt skal kunne finne ut hvor mye pensjon man kan regne med. Fordelingsprofilen på forslaget er klart bedre enn Pensjonskommisjonens forslag fra 2004. Siden det fortsatt arbeides under høytrykk med reformen, blant annet med overgangsregler, er det imidlertid ikke mulig ennå å si presist hvordan den enkelte påvirkes. Situasjonen til dagens folketrygdpensjonister og de som blir pensjonister før 2010 vil påvirkes av reguleringen av løpende pensjoner og muligheten til å jobbe ved siden av uten avkorting (for 67-70-åringene), men vil neppe berøres mye ellers. 5. Hvor finner jeg mer informasjon? Arbeiderpartiet har laget et notat som beskriver reformen nærmere «En ny folketrygd å stole på og bli stolt av», 19. april 2007). Dette kan fås på partikontoret sentralt eller lastes ned fra partiets hjemmeside (www.dna.no/nyfolketrygd). Der er det også vist til annen informasjon. Pensjonsforliket på Stortinget fra våren 2007 finnes i Innstilling S. nr. 168 2006-2007. (18 nr. 2 august 2007

Heldigvis er det én ting det kan være tverrpolitisk enighet om Roy Waage (Kystpartiet) Ordfører i Skjervøy kommune Jan Olaf Engsmyr (Ap) Ordfører i Sarpsborg kommune Gunn Marit Helgesen (H) Fylkesordfører i Telemark Er du kunde i KLP, eier du også en del av selskapet. For 337 norske kommuner betyr det at overskudd i sin helhet tilbakeføres kundene og kan brukes til blant annet å redusere deres fremtidige pensjonspremie. Les mer om hvorfor KLP er kommunenes foretrukne pensjonsleverandør på vår nettside klp.no/pensjon For dagene som kommer nr. 2 august 2007 19)

(20 nr. 2 august 2007

Trygghet og valgfrihet for de eldre Trygghet og valgfrihet er hovedstikkordene for Arbeiderpartiets satsing på eldreomsorg. En bedre eldreomsorg var en av de viktigste sakene vi gikk til valg på i 2005, og mye er gjort de to første årene i regjering. Med rød-grønne flertall i kommunene vil vi komme enda lenger i å legge til rette for en verdig alderdom. En verdig alderdom Sylvia Brustad har ansvaret for eldreomsorgen i regjeringen. På spørsmål om hvilke tre saker hun mener er viktigst av det regjeringen har fått til, er hun ikke i tvil som hva som må nevnes først: «Flere hender i eldreomsorgen var det aller viktigste og mest konkrete Arbeiderpartiet gikk til valg på i 2005 knyttet til ønsket om en verdig alderdom», sier Brustad. «At det er mange nok ansatte som har tid til å gi en god omsorg, til å snakke og til å se at mange av brukerne har litt forskjellige behov hver dag.» 10 000 flere årsverk var løftet, og allerede etter to år i regjering er fasiten 7800 nye årsverk. «Dette betyr at flere eldre får plass på sykehjem og flere eldre får hjemmehjelp. Dette er virkelig noe som merkes for den enkelte i hverdagen», fortsetter Brustad. Som er svært fornøyd med at kommunene har kvittert ut økte bevilgninger ved å satse på eldreomsorg. Regjeringen har også fått mange gode tilbakemeldinger på Stortingsmeldingen «Mestring, muligheter og mening» som handler om framtidas omsorg. Meldinga omhandler mange sider av omsorgen, men Brustad trekker særlig frem arbeidet med å bedre demensomsorgen: «Stadig flere lever med demens, men tilbudet og kompetansen har vært for dårlig. Gjennom en egen plan skal vi utvikle tiltak som kan gis før det blir aktuelt med et heldøgnstilbud og sette fokus på å lette pårørendes omsorgsbyrde». Regjeringen har også varslet at det skal komme et nytt tilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. «Det blir stadig flere eldre i årene fremover. For å sikre at de eldre skal kunne velge om de vil ha tilbudet tilrettelagt i egen bolig eller omsorgsbolig, og for at de skal kunne få sykehjemsplass når de trenger det, er det behov for å bygge ut tilbud mange steder i landet», forklarer Brustad. Aktive eldre God eldrepolitikk handler ikke bare om en god eldreomsorg. Det handler også om at det skal finnes møteplasser og gode aktivitetstilbud til alle aldersgrupper. Arbeiderpartiet har derfor snakket mye de siste årene om eldre som ressurs. Regjeringen har utkvittert ønsket om å sikre aktivitetstilbudene til de eldre rundt i landet ved å utarbeide et nytt rundskriv. «Vi vet hvor mye tilbudene på eldresentre og frivillighetssentraler betyr for mange eldre», sier Brustad om dette. «Det gode arbeidet som gjøres her gir livskvalitet og motvirker ensomhet. Dette er bra for den enkelte, og det er strålende forebyggende arbeid. Vi vil at mer av eldrepolitikken framover skal handle om hva som kan gi innhold i hverdagen til de eldre», avslutter Brustad. Hun håper at eldrepolitikken også blir sentral i denne valgkampen, og gleder seg til å ta fatt på diskusjonene med de andre partiene med regjeringens resultater i bagasjen. Sentralstyrets vedtak om Arbeiderpartiets eldreomsorg: Trygghet og valgfrihet i eldreomsorgen Arbeiderpartiet ønsker trygghet og valgfrihet i omsorgen. Da må det være nok tjenester tilgjengelig. Du skal kunne velge om du vil ha tilbudet tilrettelagt i egen bolig eller omsorgsbolig, eller om du vil ha en sykehjemsplass. De som mottar hjemmetjenester skal ha faste hjemmehjelpere, og må kunne bestemme selv hva de ønsker hjelp til. Vi vil innføre et nytt tilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og fullføre planen om 10.000 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Vi ønsker et bedre dagtilbud og sterkere fokus på kompetanse, kvalitet og service. nr. 2 august 2007 21)

Vedlikehold og kollektivtrafikk får prioritet i regjeringen Foto: Scanstock photo Samferdselsområdet er budsjettvinner i den rødgrønne regjeringen. Det er vi glad for, det er ingen tvil om at oppgavene er mange og uløste, sier Torstein Rudihagen, Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsmann på Stortinget. Han varsler opprydding etter etterslepet på veivedlikeholdet, og en fortsatt opptrapping av kollektivutbyggingen. Dette er helt nødvendig når vi vet at transportsektoren står for nesten 30 % av landets co ² -utslipp, sier Rudihagen. Samferdselsområdet har vært nedprioritert i alt for mange år, og det tidligere stortingsflertallet har spesielt neglisjert veivedlikehold og investeringer i jernbanen. Derfor var det avgjørende at vi nå fikk et merkbart løft med en økning på 2,5 milliarder til samferdsel totalt i 2007. Behovene er så store at jeg mener vi må øke dette framover, sier Rudihagen. Han viser til at regjeringen er den første som oppfyller nasjonal transportplan. Han advarer samtidig mot å tro at det vil bli stor fart på de store veiutbyggingene: Det er klart at transportsektoren må ta sin del av reduksjonene i klimautslippene. Spesielt i byene må vi få mer av trafikken fra privatbiler over på kollektivtransport. Vedlikehold, trafikksikkerhet og kollektiv Arbeiderpartiet og trepartiregjeringen satser derfor langs to linjer: 1. Fortsatt satsing på vegutbygging, spesielt i distriktene og med særlig fokus på trafikksikkerhet og vedlikehold. Med distriktene menes også viktige stamvegstrekninger. 2. Betydelig økning i kollektivandelen. Regjeringen har på snart to år økt jernbanebudsjettet med 1,3 milliarder kroner, både på utbygging og vedlikehold og på driftsiden. Det satses også stort på kollektivutbygging i byene. Rudihagen viser til at mange hovedvegstrekninger er i en svært dårlig forfatning. Dette gir store utfordringer. Men sikring av veg kan gjøres på flere måter den dyre løsningen som er firefeltsveg, og en enklere løsning med midtdelere og utvidelse av vegbredden som vi har fått på E6 nord for Lillehammer. Jeg håper vi kan få fortgang i flere slike prosjekter, sier Rudihagen. Førstehjelp til neglisjert jernbane Samtidig må vi se transportsektorene i sammenheng. Trafikken er sterkt økende både for personer og særlig gods, som nå rapporteres har hatt en økning på nesten 10 % bare i 2007. I lys av klimamål og utslippsreduksjoner er dette problematisk, sier Rudihagen. Han varsler full (22 nr. 2 august 2007

Hva har vi gjort siden 2005 på samferdsel? Statsbudsjettet 2006 Revidert NB 2006 Statsbudsjettet 2007 Revidert NB 2007 Så langt, en økning på + 460 mill kr + 373 mill kr + 2 144 mill kr + 462 mill kr + 3 439 mill kr Total satsing jernbane og kollektiv i to år: + 1,324 milliarder Visste du at: Bondevik-regjeringen kuttet driftog vedlikeholdsbudsjettet på veisiden med 200 mill kroner i sitt siste budsjett (fra 2005- nivået). Prioriterer de vedlikehold av veiene? Frp kuttet i sitt alternative budsjett nesten 2,2 mrd kroner til jernbanen. Dette ville medført en rasering av jernbanetilbudet i hele landet, også i det sentrale østlandsområdet. satsing for å øke tilbudet på jernbane og kollektivtrafikk, særlig i og omkring byene. Jernbanen har vært neglisjert gjennom mange år, men utviklingen begynner nå å snu. Vi har økt jernbanesatsingen med 20 % i 2007. Investeringene er økt med 50 %. Etterspørselen etter godstransport er nå større enn det er kapasitet til. Derfor må det bygges dobbeltspor, krysningsspor og godsterminaler. Vi utreder også høyfartsbanekonseptet og vil foreta en vurdering av mulighetene her i neste transportplan, varsler Rudihagen. Øremerking av oljepenger til transportsektoren? Mange jeg møter, mener at vi burde bruke vår oljerikdom til å bygge ut en bedre infrastruktur for samferdsel. Denne problemstillingen er vår store utfordring. Vi har ikke mangel på penger, men spørsmålet er hvor mye samfunnet tåler at vi bruker. Personlig mener jeg at om vi kunne øremerke noe til investeringer i infrastruktur som fikk ned transportkostnadene, kunne vi bruke noe mer. Likevel skal vi være klar over at vi allerede bruker ca. 70 mrd. av oljekronene i statsbudsjettet pr. år, og allerede ved revidert budsjett i vår fikk vi advarsler fra flere eksperter om et ekspansivt budsjett, sier Rudihagen. Jeg mener at samferdsel bør bli sterkere prioritert framover. Det er nødvendig for at næringslivet og velferdssamfunnet skal fungere. Ta Siv Jensen på alvor! Han mener vi ellers, for en gangs skyld, bør ta Siv Jensen på ordet. Hun oppfordrer til å dømme Frp på hva de gjør, ikke hva de sier. De rødgrønne bruker betydelig mer til veg og jernbane enn det forrige regjering gjorde, som jo styrte landet med støtte fra Frp. I budsjettet for 2007 økte vi samferdselsbudsjettet med hele 2,5 milliarder kroner i forhold til Bondevikregjeringens forslag i 2006- budsjettet. (I 2006 brukte vi 833,5 mer). I 2007 ble målene i Nasjonal Transportplan oppfylt for første gang både på veg og jernbane. Fremskrittspartiet ville ved forrige budsjettrunde kutte jernbanen med nesten 2,2 milliarder kroner, noe som ville ført til en rasering av jernbanetilbudet i hele landet, også i det sentrale østlandsområdet. Også i revidert nasjonalbudsjett 2007 er samferdsel vinneren. Vi tar derfor Frps og Høyres luftige løfter med stor ro, avslutter Rudihagen med et smil. NYTT OM NAVN Tor Arne Ljunggren har permisjon fra sin stilling som fylkessekretær i Nordland. Han arbeider fram til våren 2008 som informasjonsrådgiver i Ap`s stortingsgruppe. Siri Vasshaug vikarerer for Ljunggren i Nordland. Vigdis Henriette Nilsen er ansatt som konsulent i Ap`s stortingsgruppe helse og omsorgsfraksjonen. John Erik Pedersen er ansatt som politisk rådgiver for Helga Pedersen. Han har permisjon fra sin stilling som fylkessekretær i Finnmark. Linda Beate Randal vikarerer for Pedersen til september 2007. Stillingen er utlyst. Ivar Ole Brun er ansatt som informasjonsrådgiver i Ap`s stortingsgruppe. Anne Cahtrine Berger har permisjon fra sin stilling som informasjonsrådgiver fram til sommeren 2008. Tanja Ustvedt har kommet tilbake som rådgiver for finansfraksjonen etter permisjon. Turid Monrad har gått over i pensjonistenes rekker. Vi ønsker henne lykke til videre, og takker for god innsats og godt samarbeid. Frode Jahren slutter i sin stilling som politisk rådgiver i kommunalfraksjonen i stortingsgruppa. Anne Nyeggen slutter i sin stilling som informasjonsrådgiver i Ap`s stortinsgruppe. Kristin Crawford er tilbake i sin stilling som fylkessekretær i Oppland etter permisjon. nr. 2 august 2007 23)