Heilskapleg vassforvaltning- Vassforvaltningsplanen - planprosessen Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune 18. januar 2017
Innhald Regional plan for vassforvaltning Mål for arbeidet Organisering av vassregionen Planprosessen Ansvaret til kommunane Føringar i lovverket 12 i vassforskrifta Internasjonale pliktar Oppfølging av vedtatt plan og organisering i vassregionen 2016-2021
Målet med den nye heilskapelege vassforvaltninga Godt vassmiljø
Kunnskapsbasert forvaltning Økosystembasert forvaltning Heilskapleg vassforvaltning - vi skal vite kva vi har, og kor vi er på veg
Viktigast i forvaltningsplanen Sette Miljømål For vassførekomstane
Miljømål Strengare miljømål Svært god økologisk tilstand Standard miljømål God økologisk tilstand og god kjemisk tilstand SMVF og Unntak frå miljømål Utsett frist Svært modifisert vassførekomstar Døme: Nasjonale laksevassdrag Verna område Mindre strenge miljømål Drikkevatn
Økologisk tilstand Helsesjekk av det som lever i vann Dyre- og planteliv i ferskvatn og saltvatn Sjå på Biologiske påverknadar t.d. parasitter på laks, sjøaure og innlnadsaure Kjemiske påverknadar t.d. ureining frå avløp, landbruk, industri Fysiske påverknadar t.d. endring av vasstrengen, elvesenga, botnsubstrat, vassføring, Vasskraftsanlegg, bruar,, kanalar
Korleis få godt nok vassmiljø? Ved å sette miljømål for alle vassførekomstar Gjennomføre tiltak for å nå miljømåla
Set miljømål for vel 2000 vassførekomstar - Lågare miljømål enn GØT i ca. 550 vassførekomstar - Fastset tidspunkt for måloppnåing - gir uttrykk for eit regionalt ambisjonsnivå samt kva for retning vi ønsker forvaltningen av våre felles vassressurssar skal gå.
Forslag til tiltak for å nå miljømåla
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Om regional plan
Vassforskrifta Legg stor vekt på aktiv medverknad og deltaking i arbeidet Offentligheit - Vassdirektivet legg opp til ein breiare form for styring eller samstyring av vasspolitikk og forvaltning enn det som tradisjonelt har vore vanleg
Rolla til VRM
Vassforvaltningsmodellen samordning 1. Ein vasskvalitetsnorm for vassmiljø som alle må forholda seg til 2. Nytt planinstrument - Felles regional plan for vassforvaltning 3. Pålagte sektorovergripande nettverksarena (vassregionutval, vassområdeutval)
Vassregion Sogn og Fjordane Fire vassområde
Vassområda Mykje av forarbeidet til regional plan for vassforvaltning skjer i vassområda
Vassregion Sogn og Fjordane - Høyringsrapportar
Virkning av regional plan og vannforskriften Forvaltningsplanen skal legges til grunn for regionale myndigheters virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (pbl. kap. 8 Regional plan og planbestemmelse). Forvaltningsplanen er ikke juridisk bindene, men all ny aktivitet, herunder arealplanlegging, skal vurderes opp mot vedtatte miljømål (vannforskriften 12). Fra nasjonal godkjenning: Planvedtaket skaper forpliktelser til å følge opp og gjennomføre planen Planen vil være et innspill til statlig planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og enkeltvedtak Planen er et grunnlag for å reise innsigelser til planforslag som kan ha rettslig binding
Oppfølging av planen Tiltakene skal følges opp sektorvis av den enkelte sektormyndighet. Tiltakene skal igangsettes senest tre år etter godkjenning av plan. Detaljnivået i tiltaksprogrammet foregriper ikke saksbehandlingen. Videre saksbehandling skal foreta avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring tas.
Hva innebærer dette for kommunene? 1. Følge opp planlagte tiltak på områder der kommunene er myndighet 2. Vurdere ny aktivitet og nye inngrep I saker der kommunene er myndighet og skal fatte enkeltvedtak skal 12 om ny aktivitet vurderes (på lik linje med naturmangfoldloven, kap II). 3. Vurdering i konsekvensutredning: KU forskriften: Det skal gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for vannmiljø (jf. relevante bestemmelser i vannforskriften).
Kommunane Har stor handlefridom innan - arealplanlegging - vatn og avløp - landbruk
Vassforskrifta 29 "godkjente vannforvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen". Kan fremjast motsegn mot forslag til kommunale arealplaner som er i strid med føringane i en regional plan ( 5-4 pl.b.).
Sektorstyresmaktar Det er sektorstyresmaktane sjølv som skal ta ansvar for å nå miljømålet innanfor sin sektor
NIBR rapp Saman om vatnet?
Kommunenes rolle NIBR rapp Vatn bør vere eit tidleg utgreiingstema i all arealplanlegging Kommunane bør involverast for å få eit eigeforhold til den regionale planen/ miljømåla Kommunenes syn, i spørsmål som er viktige for lokal samfunnsutvikling føresets behandla i regional plan.
Kommunenes rolle NIBR rapp Tverrsektorielt omsyn til god økologisk tilstand i vatn inn i kommunane sin ordinere planverksemd (s 18) Vassområda kan vere ein arena der erfaringar og kunnskap kan delast og utvikling av felles forståing samt kome til einigheit om tiltak (s18, 160)
Saman for vatnet!
D. Internasjonal forpliktelse begrenset handlingsrom Ot. prp. nr. 10 (2008-2009) om forvaltningsreformen: Staten ved Miljøverndepartementet er ansvarlig overfor ESA for gjennomføring av direktivet, og nasjonale interesser knyttet til gjennomføringen av vannforvaltningsforskriften fører derfor til at staten må ha vesentlig grad av styring med arbeidet. Det er et begrenset regionalt handlingsrom i denne oppgaven. De øvrige oppgavene som overføres i forvaltningsreformen har preg av å være utviklings- og stimuleringsoppgaver hvor det er mulighet for regionalpolitisk handlingsrom. Regjeringen mener en med forvaltningsreformen foretar en opprydding mellom statlige oppgaver hvor regionalt handlingsrom er lite og behovet for et nasjonalt helhetsgrep er helt nødvendig, og oppgaver av mer utviklingskarakter. Vanndirektivet er et unntak.
D. Internasjonal forpliktelse begrenset handlingsrom Fastlagt i direktivet HVOR og NÅR: At inndeling skal følge nedbørfelt. Framdriftsplan og rapportering. Miljøkvalitetsnormer for å fastsette miljøtilstand. Grensen for når miljøforbedrende tiltak må til. Definisjon av bærekraftig vannbruk. Politisk handlingsrom - HVORDAN: Bruk av unntak (fristutsettelse, mindre strenge mål). Mulighet til å sette supplerende miljømål (brukermål) i tillegg miljøkvalitetsnormene. Valg og prioritering av hvilke miljøtiltak (eller kombinasjon av slike) som man mener er best for å nå målene.
D. Internasjonal forpliktelse sentral godkjenning Vannforskriften: 26 og 28: Vannregionmyndigheten i samarbeid med VRU utarbeider forslag til regional forvaltningsplan med tiltaksprogram, og sender denne på høring. 29: Fylkesting(ene) vedtar forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. 29: Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning. Kongen kan fastsette endringer ut fra hensynet til riskpolitiske interesser. Kongelige resolusjoner (2010): Planen blir først endelig når sentral godkjenning foreligger. Den fremlagte forvaltningsplanen og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente planen. Det forutsettes at regjeringens merknader følges opp i forhold til enkeltsaker og ved revisjon av planen.
Vassforskrifta 1 2. ledd «Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.»
3 planperiodar 2010-2033
Frå risiko til ingen risiko for dårleg miljøtilstand
Miljømål for regulerte vassdrag Individuelle miljømål SMVF Miljømålet vert den tilstanden vi kan nå, når alle realistsike tiltak for å betre tilstanden er satt inn Tiltak skal vere på oversiktsnivå i tiltaksprogrammet. Dette gjeld også kost- nytte vurderingar av tiltak. Detaljplanlegging av tiltak og kostnytte vurderingar skjer i ettertid når sektorstyresmaktar følgjer opp planen
Nasjonal prioritering - vilkårsrevisjonar Sogn og Fjordane 1.1 vassdrag Aurlandselvi Jostedøla Arnafjord og Viksvassdraget Bøfjordvassdraget Jølstra Stongfjordvassdraget Åskåravassdraget 1.2 vassdrag Årøyvassdraget Lærdalsvassdraget Vetlefjorselvi Øksendalselvi
Regional plan for vassforvaltning Rullering Vedtak av planen Kvart 6. år Fylkesting Tiltaksprogram Kvart 6. år Fylkesting Handlingprogram Årleg Fylkesting Overvakingsprogram Kvart 6. år. Det er trong for å revidere overvakingsprogrammet i planperioden samt å utarbeide årlege delprogram Godkjenning av Klima og miljødepartementet Forankrast i vassregionutvalet (ikkje krav om høyring eller vedtak i fylkesting)
Kommunar som ligg hovudsakleg innanfor vassområdet Kommunar der mindre areal er av kommunane ligg innanfor vassområdet Nordfjord Sunnfjord Ytre Sogn Indre Sogn Bremanger Askvoll Balestrand Aurland Eid Fjaler Gulen Leikanger Gloppen Flora Hyllestad Luster Hornindal Førde Høyanger Lærdal Jølster Gaular Solund Sogndal Selje Jølster Vik Årdal Stryn Naustdal Vågsøy Vik Luster Bremanger Gaular Lom Skjåk Gloppen Fjaler Skjåk Stranda Hyllestad Austrheim Vang Vanylven Høyanger Lindås Ulvik Volda Masfjorden Vaksdal Ørsta Modalen Voss Voss Hemsedal Hol Ål
Involverte statlege etatar Miljødirektoratet Fylkesmannen NVE Statens vegvesen (tek og hand om fylkeskommunale vegar) Mattilsynet Fiskeridirektoratet Kystverket
Tiltak 1.planfase for sterkt modifiserte vassførekomstar Biotoptiltak (etablere skul, djupål, tersklar, forbetre gyteplasser, gjennomføre biotoptiltak etter utarbeida tiltaksplan) Fiskepassasje (utbetre vandringshindre for fisk, bygge fisketrapp) Fiskeutsettingar Administrative tiltak Vilkårsrevisjon av miljøvilkåra (hovudformålet er å betre miljøforholda i regulerte vassdrag, vege opp mot formålet med konsesjonen som er kraftproduksjon). Ev. tiltak vil først bli gjennomført i neste planfase ( 2022-2027) Kunnskapsinnhenting - problemkartlegging
Tiltak 2. planfase Vassføring variabel miljøtilpassa vassføring Vasstandsbegrensingar (berensingar innafor konsesjonsgitte reguleringshøyder, Sesongmessig tappevariasjon) Temperaturendingar og gassovermetning Biotoptiltak Fiskepassasje