et i Norge 20. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. Jordbruk omfatter dyrking av jord- og hagebruksvekster samt husdyrhold. Skogbruk er drift av skog. I 200 var det registrert 89 000 landbrukseiendommer i Norge. Av disse hadde 59 prosent både jordbruksareal og produktivt skogareal, 29 prosent hadde jordbruksareal, men ikke produktivt skogareal, og 2 prosent hadde produktivt skogareal, men ikke jordbruksareal. seiendommene omfatter 77 prosent av Fastlands-Norges areal. 92 prosent av landbrukseiendommene eies av enkeltpersoner. I 200 hadde 79 prosent av landbrukseiendommene fast bosetting. Det bodde i alt 423 000 personer på disse eiendommene. Det tilsvarte 9 prosent av Norges befolkning. drives utgangspunkt i en landbrukseiendom. En landbrukseiendom er en eiendom som benyttes, eller kan benyttes, til jord- og/eller skogbruk. Som hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. I statistikksammenheng er det vanlig å avgrense landbrukseiendom til eiendom minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Eiendom bare myr, snaufjell eller skogbevokst areal som ikke er produktivt, regnes ikke som landbrukseiendom. Foreløpig har en ikke statistikk over antall slike eiendommer og tilhørende arealer. I 200 ble det registrert 89 000 landbrukseiendommer i Norge. Av disse var 59 prosent kombinerte jordbruks- og skogeiendommer, 29 prosent var jordbrukseiendommer uten produktivt skogareal, og 2 prosent var skogeiendommer uten jordbruksareal. Statistikk over utviklingen av antall landbrukseiendommer er ufullstendig, og den statistikken som finnes, er ikke fullt ut sammenlignbar over tid, se tekstboks.2. Over tid har avviket mellom antall landbrukseiendommer jordbruksareal og antall jordbruksbedrifter blitt stadig større. Dette skyldes i hovedsak at et økende antall eiere leier bort jordbruksarealet som tilleggsjord til gjenværende jordbruksbedrifter. Det er sannsynligvis få landbrukseiendommer der hele jordbruksarealet er ute av drift, men for tungdrevne og avsidesliggende eiendommer forekommer dette.
et i Norge 20 Tabell.. og jordbruksbedrifter. 949, 957, 959, 967, 969, 979, 989, 999 og 200 I alt Med jordbruksareal, men uten produktivt skogareal Med både jordbruksareal og produktivt skogareal Med produktivt skogareal, men uten jordbruksareal Jordbruksbedrifter 949........ 23 44 957.... 03 929 0 778.. 959........ 98 35 967.... 28 337 70 599 969........ 54 977 979 9 707 70 777 595 9 335 25 302 989 83 065 57 543 4 2 40 99 382 999........ 70 740 200 89 047 54 389 2 76 22 482 46 624 Se tekstboks.2. - datagrunnlag og kvalitet. Kilde: Jordbrukstellinger 949, 959, 969 og 999, skogbrukstellinger 957 og 967, landbrukstellinger 979, 989 og 200, Statistisk sentralbyrå. Skogareal leies ikke ut på den samme måten som jordbruksareal. Det er heller ingen klar definisjon av om skogareal er i drift eller ute av drift. Skogeier regnes per definisjon som bruker av skogarealet, selv om alt praktisk skogsarbeid og administrasjon av skogen utføres av andre. Figur.., etter fylke. 200 Nordland Hedmark Oppland Møre og Romsdal Hordaland Sør-Trøndelag Troms Romsa Rogalands Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Buskerud Akershus/Oslo Telemark Vest-Agder Østfold Aust-Agder Vestfold Finnmark Finnmárku 0 5 000 0 000 5 000 20 000 ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. I gjennomsnitt er de norske landbrukseiendommene små. For landbrukseiendommer minst 5 dekar jordbruksareal var gjennomsnittsstørrelsen 65 dekar jordbruksareal i 200. Eiendommene i Østfold og Akershus hadde i gjennomsnitt Figur.2., etter størrelsen på jordbruksarealet. 200. Dekar Dekar -4 5-49 50-99 00-99 200-499 500-0 30 000 60 000 90 000 20000 ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. 2
et i Norge 20 Figur.3., etter størrelsen på produktivt skogareal. 200. Dekar Dekar -24 25-99 00-249 250-499 500-999 000-999 2 000-4 999 5 000-0 20 000 40 000 60 000 80 000 ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. 20 og 7 dekar jordbruksareal, mens eiendommene i Aust- og Vest-Agder samt Troms og Finnmark disponerte fra 3 til 34 dekar. Tilsvarende var gjennomsnittlig produktivt skogareal 522 dekar for eiendommer minst 25 dekar produktivt skogareal. Eiendommene i Oslo og Finnmark hadde størst gjennomsnitts areal, men disse fylkene har få eiendommer og noen av disse er svært store. I Hedmark, det største skogfylket hensyn til produktivt skogareal, hadde eiendommene i gjennomsnitt 24 dekar produktivt skogareal. I 200 disponerte landbrukseiendommene et totalareal på 248 millioner dekar. Arealet utgjør 77 prosent av Fastlands-Norge. Jordbruksarealet på eiendommene utgjorde 0,8 millioner dekar, mens produktivt skogareal utgjorde 70,6 millioner dekar. Annet areal utgjorde 66,7 millioner dekar. Prosentvis utgjorde de tre nevnte arealkategoriene respektive 4, 29 og 67 Figur.4., etter størrelsen på totalarealet. 200. Dekar Dekar 5-24 25-99 00-499 500-999 000-4 999 5 000-9 999 20 000-0 20 000 40 000 60 000 80 000 ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. prosent av totalarealet på landbrukseiendommene. Enkeltperson er antallsmessig den dominerende eierkategorien av landbrukseiendom 92 prosent. Eierkategorien enkeltperson eide 93 prosent av jordbruksarealet og 78 prosent av det produktive skogarealet. Andre eierkategorier er aksjeselskap, kommuner, fylkeskommuner, bygdeallmenninger, statsallmenninger, Opplysningsvesenets fond og staten ellers. Andre eierkategorier eide til sammen 46 prosent av arealet som tilhører landbrukseiendommene. Bare 299 eiendommer hadde et totalareal på minst 50 000 dekar, men disse eiendommene disponerte 43 prosent av alt areal på landbrukseiendommene i Norge. Bygninger seiendommene har en omfattende bygningsmasse. I 200 var hver fjerde av totalt 3 939 000 bygninger i Norge 3
et i Norge 20 på en landbrukseiendom. I alt hadde 72 000 bebygde landbrukseiendommer 006 000 bygninger ifølge Matrikkelen. I gjennomsnitt utgjør dette nesten 6 bygninger per landbrukseiendom. Bygningsmassen fordelte seg på 224 000 er, 46 000 driftsbygninger, 87 000 seterhus, skogskoier, naust og lignende og 234 000 andre bygninger. 22 prosent av bygningene er bygd før 900 og inngår der i det nasjonale registeret over eldre bygninger og andre kulturminner (SEFRAK). Av totalt 5 700 fredede bygninger ligger drøyt 40 prosent på landbrukseiendommer. Bosetting på landbrukseiendommer Fra. juli 2009 er reglene om boplikt samlet i konsesjonsloven, og reglene gjelder bebygd eiendom over arealgrensen for odling. En eiendom blir regnet som odlingsjord når fulldyrka og/eller overflatedyrka jordbruksareal er over 25 dekar, eller det produktive skogarealet er over 500 dekar. Som bebygd regnes eiendom bebyggelse som er eller har vært brukt som helårs bolig. Boplikten varer i fem år. Den som selv ikke kan eller vil oppfylle lovbestemt boplikt, må søke konsesjon. Reglene om driveplikt er fastsatt i jordloven. Fra. juli 2009 er driveplikten en varig plikt for alle som eier eiendom jordbruksareal. Driveplikten kan oppfylles av eieren selv, eller ved bortleie på bestemte vilkår. Vilkårene innebærer at avtalen må være skriftlig, den må ha ti års varighet eller mer, og den må føre til driftsmessig gode løsninger. I 200 var det 54 00 landbrukseiendommer. Fire av fem landbrukseiendommer hadde fast bosetting, og til sammen var det 423 400 bosatte personer på eiendommene. Dette tilsvarer 8,7 prosent av Norges befolkning. 2 prosent av landbrukseiendommene var uten fast bosetting. Andel ubebodde eiendommer varierte fra 8 prosent i Vestfold til 39 prosent i Nordland. Innenfor fylkene er det stor forskjell mellom sentralt beliggende kommuner og utkantkommuner. Lett tilgang til arbeidsmarkedet utenom jord- og skogbruk antas å være en årsak til den høyere bosettingen i sentrale kommuner. Det finnes ikke statistikk som viser hvor mange av de ubebodde landbrukseiendommene som er i bruk som fritidsbolig. Omsetning av landbrukseiendommer Omsetningen av landbrukseiendommer i Norge er strengt regulert sammenlignet andre land. De fleste landbrukseiendommer omsettes mellom nære familie- Figur.5. som er uten fast bosetting, etter kommune. 200. Prosent Andel landbrukseiendommer uten bosetting 0,-4,9 5,0-24,9 25,0- ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. 4
et i Norge 20 Tabell.2. og bosetting, etter type eiendom. 200 Bosatte I alt Med personer på eien- I alt Med bosetting dommene Prosent I alt 85 098 54 6 79 423 42 seiendom uten jordbruksareal 4 364 4 980 60 8 53 seiendom jordbruksdrift 44 30 43 382 95 82 674 seiendom jordbruksareal bortleid eller ute av drift 26 433 05 754 73 232 207 ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. lemmer. Dette har sammenheng odelsretten, og det hviler odel på de fleste landbrukseiendommene. Fra. juli 2009 er minstegrensene for odelsjord hevet til 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jordbruksareal eller 500 dekar produktivt skogareal. En eiendom blir ikke odelsjord før den har vært i slektens eie i 20 år. Fra. juli 2009 er odelsrekkefølgen slik at eldre går foran yngre, uavhengig av kjønn og når de er født. Ved omsetning av landbrukseiendom som det ikke hviler odel på, eller ved omsetning til personer utenfor kretsen av personer odelsrett, gjelder konsesjonsloven (lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom). Konsesjonsloven har øvre grenser for konsesjonsfri omsetning. Fra. juli 2009 er grensen for konsesjonsfri omsetning av bebygd eiendom 00 dekar totalareal, av dette kan ikke mer enn 25 dekar være fulldyrka og/eller overflatedyrka jordbruksareal. Ubebygd landbrukseiendom er underlagt konsesjonsbehandling uavhengig av arealstørrelse. Det siste tiåret har årlig rundt 5 prosent av landets landbrukseiendommer skiftet eier. I 200 var det eierskifte på 8 500 eiendommer. 34 prosent av overdragelsene var et skifteoppgjør eller tinglysing av retten til å sitte i uskiftet bo, 3 prosent var omsetninger i fritt salg, mens 22 prosent Figur.6. Omsetning av landbrukseiendommer. 2000 og 2006-200 2 000 0 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2000 2006 bygning omsatt i fritt salg Øvrige landbrukseiendommer 2007 2008 2009 200 ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Figur.7. Omsetning av landbrukseiendommer, etter bruksformål oppgitt på skjøtet. 2000 og 2006-200 Antall 2 000 0 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2000 2006 2007 2008 Bolig Fritid Annet 2009 200 ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. 5
et i Norge 20 av overdragelsene ble registrert som gave. Mange av overdragelsene oppgitt som fritt salg gjaldt omsetning mellom nære familielemmer. Overdragelse til familielemmer omfattet i alt 5 000 eiendommer, som utgjør 59 prosent av eierskiftene. Ved omsetning blir det krysset av på skjøtet hva som skal være formålet eiendommen. I 200 var andelen formål landbruk 68 prosent, mens bolig og fritid utgjorde respektive 9 og 8 prosent. Gjennomsnittlig kjøpesum for landbrukseiendom omsatt i fritt salg var 463 000 kroner i 200. Dersom overdragelser mellom familielemmer holdes utenfor, økte kjøpesummen til 580 000 kroner. For bebygde eiendommer i fritt salg der landbruk var oppgitt som formål på skjøtet, var gjennomsnittlig kjøpesum 642 000 kroner. I 200 innvilget kommunene 456 søknader som gjaldt deling av landbrukseiendom og der formålet var fradeling av tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Dette er om lag 00 færre søknader enn gjennomsnittet for årene 2005-2009. Annen næringsaktivitet i tilknytning til landbrukseiendommer I den senere tid har det blitt stor oppmerksomhet omkring næringsaktivitet som drives i tillegg til tradisjonelt jord- og skogbruk på landbrukseiendommer. Med tilleggsnæring menes annen næringsaktivitet som baseres på landbrukseiendommens ressurser. Ressurser er i denne sammenheng arealer, inkludert utmarksarealer, bygninger, maskiner og redskaper samt landbruksråvarer. Eksempler på tilleggsnæringer er: leiekjøring traktor, hytteutleie, servering av mat, produksjon av ved, utleie av jakt- eller fiskerett. Tilleggsnæringer skaper nye arbeidsplasser til erstatning for de som forsvinner i tradisjonelt jord- og skogbruk på grunn av nedlegging eller effektivisering av drifta. SSB har ikke undersøkt omfanget av tilleggsnæringer på alle landbrukseiendommene på et gitt tidspunkt, men undersøkelser har vært gjennomført for jordbruksbedrifter og skogeiendommer hver for seg. Resultatene er omtalt under kapitlene 2 og 3. Tekstboks.. avgrensning I norsk standard for næringsgruppering (SN2007) inngår jord- og skogbruk slik det omtales i denne publikasjonen, i næringene: 0 jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell 02 skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Næringene 0 og 02 omfatter noen aktiviteter som ikke omtales i denne publikasjonen, for eksempel oppdrett og avl av kjæledyr og tjenester tilknyttet planteproduksjon, husdyrhold og skogbruk. Dette gjelder få bedrifter, og omfanget av produksjonen er begrenset. 6
et i Norge 20 Tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet I de fullstendige jordbrukstellingene før 979 og i 999 ble bare jordbruksbedrifter talt. SSB gjennomførte fullstendige tellinger av alle skogeiendommer i 957 og 967, basert på spørreskjema. I 979 og 989 ble det gjennomført skjemabaserte tellinger av alle landbrukseiendommer. stellingen i 200 omfattet en telling av alle landbrukseiendommer basert på data fra administrative registre. I den registerbaserte tellingen i 200 var det i hovedsak tre registre som var grunnlag for statistikken: Matrikkelen fra Kartverket, arealressurskart fra Norsk institutt for skog- og landskap og sregisteret fra Statens landbruksforvaltning. Resultatet av koplingene ga 89 047 landbrukseiendommer minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar eid produktivt skogareal. Under arbeidet disse datakildene ble det oppdaget eiendomsteiger det ikke var mulig å finne eier til fordi teigen kunne mangle identifikasjon, eller det var stor usikkerhet hensyn til grenser. Disse eiendomsteigene er ikke tatt i statistikken. Totalarealet er anslått til 49 329 km 2, hvorav 54,6 km 2 var jordbruksareal, og 682 km 2 var produktivt skogareal. 86 prosent av arealet på teigene uten en klart definert eier besto av åpen fastmark, vann og bart fjell. I 99 ble sregisteret etablert. Registeret forvaltes av Statens landbruksforvaltning og er et løpende oppdatert register over landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter. sregisteret har hatt pålitelige opplysninger om jordbruksareal, men har manglet pålitelige opplysninger om eiendommenes produktive skogareal og andre arealer. Dette har gradvis bedret seg etter 2005 som følge av «gårdskartprosessen», som gjennomføres i regi av Norsk institutt for skog og landskap. sregisteret er grunnlag for statistikken over bygninger og bosetting i landbruket. For 200 omfattet denne statistikken 85 098 landbrukseiendommer minst 5 dekar eid jordbruks areal og/eller minst 25 dekar eid produktivt skogareal. Over tid skjer det avgang av landbrukseiendommer ved omdisponering av arealer til andre formål eller ved sammenslåing av eiendommer. Det er ubetydelig nyetablering av landbrukseiendommer da deling av eksisterende eiendommer begrenses av bestemmelser i jordloven. På bakgrunn av dette skulle det forventes en nedgang i antall landbrukseiendommer over tid. Fra 989 til 200 viser statistikken en økning, og dette skyldes i hovedsak bruk av ulike metoder ved utarbeiding av statistikken. Noen forhold av betydning kan være: kunne mangle i tellingene i 979 og 989. Over tid har det skjedd en bedre kartlegging av det produktivt skogarealet. Administrative registre som er brukt som kilde, kan være mangelfullt oppdatert. Tekstboks.3. Hvor mange landbrukseiendommer var det på begynnelsen av 950-tallet? Før 979 finnes det ingen offisiell statistikk over antall landbrukseiendommer. En kan imidlertid komme fram til et tilnærmet antall, basert på resultatene fra tidligere jordbruks- og skogbrukstellinger: I 949 hadde utleie av jordbruksareal til andre jordbruksbedrifter ubetydelig omfang. Nesten alle dreiv den jorda de eide, unntak av noen hele eiendommer som ble forpaktet bort. Med knappheten på mat under andre verdenskrig friskt i minne var det neppe mange eiendommer som hadde alt jordbruksareal ute av drift. På denne bakgrunn kan en anta at antall jordbruksbedrifter i 949 minus antall husmannsbruk var tilnærmet lik antall landbrukseiendommer jordbruksareal, det vil si 22 000 eiendommer. I 957 var det 0 800 skogeiendommer uten jordbruksareal. Antar en at dette antallet var om lag det samme i 949, kommer en fram til mellom 222 000 og 223 000 landbrukseiendommer i alt i 949. Med dette som utgangspunkt ble tallet på landbrukseiendommer redusert 3 000 i perioden 949-979. Fra 979 til 989 ble antallet redusert 8 600. 7
et i Norge 20 Tabell.3. ulike kombinasjoner av jordbruksareal og produktivt skogareal, etter fylke, etter eid jordbruksareal og etter produktivt skogareal. 200 i alt Med eid jordbruksareal og produktivt skogareal Med eid jordbruksareal uten produktivt skogareal Med produktivt skogareal uten eid jordbruksareal Hele landet 89 047 2 76 54 389 22 482 Fylke Østfold 7 00 4 764 528 78 Akershus og Oslo 7 956 4 549 2 330 077 Hedmark 6 708 8 997 5 380 2 33 Oppland 5 207 0 3 3 542 552 Buskerud 9 868 6 47 95 806 Vestfold 4 837 3 202 47 488 Telemark 8 296 5 355 329 62 Aust-Agder 5 758 3 464 823 47 Vest-Agder 7 752 5 239 92 592 Rogaland 0 804 4 73 5 482 609 Hordaland 3 880 8 943 3 23 84 Sogn og Fjordane 0 332 6 866 2 78 685 Møre og Romsdal 3 999 8 644 4 279 076 Sør-Trøndelag 246 7 205 3 226 85 Nord-Trøndelag 9 682 6 27 2 729 682 Nordland 9 66 9 605 7 32 2 240 Troms Romsa 2 470 7 709 2 952 809 Finnmark Finnmárku 4 076 390 3 58 05 Eid jordbruksareal. Dekar 0-4 22 482 - - 22 482 5-49 03 509 59 02 44 407-50- 99 30 288 24 733 5 555-00-99 22 30 8 970 3 60-200-299 9 82 8 586 226-300-499 826 785 4-500- 97 862 09 - Produktivt skogareal. Dekar 0-24 54 389-54 389-25- 99 47 346 35 93-2 53 00-249 35 65 30 599-5 06 250-499 23 045 20 695-2 350 500-999 5 922 4 487-435 000-999 7 977 7 79-798 2 000-4 999 3 522 3 040-482 5 000-9 999 998 774-224 20 000-233 209-24 ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. 8
et i Norge 20 Tabell.4. Arealer på landbrukseiendommer, etter fylke, eiendomsstørrelse og eiertype. 200. Dekar Areal i alt Jordbruksareal Produktivt skogareal 2 Uproduktivt skogareal Åpen myr og annen våtmark Åpen fastmark, bart fjell, blokkmark, bre og lignende Annet landareal Hele landet 248 008 000 0 77 800 70 569 600 42 544 800 5 47 800 99 797 300 2 255 600 6 597 00 Fylke Østfold 3 672 300 753 300 2 366 400 256 400 8 600 80 600 2 700 2 400 Akershus og Oslo 4 587 300 806 300 3 295 700 22 00 2 300 50 900 47 700 52 400 Hedmark 22 73 600 3 600 2 777 900 3 357 200 760 200 3 238 300 264 400 220 00 Oppland 2 380 00 06 900 6 522 800 2 759 300 235 800 9 08 000 23 500 550 800 Buskerud 2 062 600 533 300 5 548 700 952 000 628 200 2 99 900 83 000 297 500 Vestfold 956 800 42 500 288 200 06 00 4 200 42 500 74 300 0 200 Telemark 905 400 282 500 5 223 400 2 707 200 399 800 2 905 500 9 200 267 600 Aust-Agder 6 725 900 34 300 3 573 00 230 300 372 700 23 400 74 500 09 700 Vest-Agder 5 957 500 23 600 2 482 500 830 700 276 00 985 600 64 800 04 300 Rogaland 7 058 000 09 300 4 00 869 300 79 200 3 33 00 2 800 44 300 Hordaland 7 74 00 465 800 2 63 300 989 700 20 800 3 22 900 4 800 5 800 Sogn og Fjordane 6 28 700 479 00 2 257 000 023 600 59 000 2 65 600 73 600 60 700 Møre og Romsdal 0 077 300 622 300 2 89 200 392 500 577 500 4 366 300 7 400 82 000 Sør-Trøndelag 5 667 200 795 000 3 952 000 2 474 500 808 200 6 95 500 43 900 298 000 Nord-Trøndelag 2 056 200 886 500 6 565 200 2 750 900 2 373 700 7 807 500 24 000 548 500 Nordland 26 838 200 698 900 4 520 900 4 688 00 86 00 4 60 700 55 800 986 700 Troms Romsa 8 842 300 353 00 2 688 600 3 730 00 787 700 0 7 900 79 400 49 500 Finnmark Finnmárku 43 529 500 3 600 645 600 304 900 3 308 600 25 950 200 53 000 2 35 700 Eid areal i alt. Dekar 5-4 239 200 42 800 34 700 0 400 2 00 4 500 34 200 600 25-99 2 497 700 87 400 036 200 200 300 65 00 206 300 65 00 7 300 00-499 8 535 700 4 054 300 8 640 200 2 320 300 77 500 2 6 00 568 700 64 500 500-999 8 440 200 2 424 400 9 265 700 2 947 000 958 000 2 43 400 347 700 83 800 000-4 999 53 24 300 2 792 700 24 474 800 0 575 00 3 443 300 0 830 900 643 200 454 300 5 000-9 999 33 70 500 49 700 2 076 700 6 69 600 2 6 000 49 000 267 700 657 000 20 000-49 999 4 32 200 54 600 4 678 300 906 900 929 00 6 223 500 69 00 450 600 50 000-07 598 00 65 800 0 363 00 8 45 00 7 4 600 66 573 600 60 00 4 879 000 Eiertype Aksjeselskap 3 765 00 7 600 3 677 00 900 000 5 900 6 360 800 47 800 455 800 Enkeltperson 32 84 500 0 050 500 54 872 300 22 762 000 7 742 000 34 065 800 69 600 702 200 Fylke/kommune 4 067 300 79 00 2 07 900 529 900 287 00 829 900 7 700 6 700 Øvrige oppgave 86 457 700 34 500 7 400 500 6 067 000 5 809 300 52 796 700 209 2004 040 500 Uoppgitt 0 903 400 436 000 2 5 700 285 900 48 500 5 744 00 07 200 336 900 ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. 2 Nye tall fra Landskogtakseringen viser større produktivt skogareal enn det som framkommer her. Dette gjelder særlig i Oppland, Nordland, Troms og Finnmark. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. Vann 9
et i Norge 20 Tabell.5. Bygninger på landbrukseiendommer. 200 Bebygde Bebygde land- landbruks- bruks- eiendom- mer eiendommer byggeaktivitet siste 0 år Prosent Bygninger i alt Bygninger SEFRAKregistrering 2 Prosent Boligbygninger i alt Driftsbygninger Seterhus, skogskoier, naust mm. Øvrige bygninger Hele landet 7 992 24 006 086 22 224 005 46 227 86 830 234 024 Fylke Østfold 6 284 26 35 26 9 8 694 9 042 49 6 899 Akershus/Oslo 7 09 25 43 84 25 0 966 9 262 534 2 422 Hedmark 5 348 26 98 006 27 20 79 48 275 7 700 2 32 Oppland 4 028 26 0 484 24 9 896 54 343 8 8 8 434 Buskerud 8 999 28 70 803 29 2 69 35 792 4 654 7 666 Vestfold 4 426 25 23 86 23 5 73 376 426 6 283 Telemark 7 656 25 49 90 25 0 643 22 552 2 895 3 820 Aust-Agder 5 2 26 25 585 3 5 984 0 640 370 7 59 Vest-Agder 6 848 24 29 90 27 7 92 2 402 648 7 939 Rogaland 9 996 35 58 966 2 4 72 28 75 3 264 2 85 Hordaland 2 859 25 78 20 24 6 300 34 245 526 6 049 Sogn og Fjordane 0 80 22 67 239 27 4 446 33 77 9 00 9 976 Møre og Romsdal 3 624 2 75 90 28 7 30 3 058 0 25 7 462 Sør-Trøndelag 0 68 28 66 680 9 4 22 32 355 5 855 4 249 Nord-Trøndelag 9 053 28 5 549 2 2 42 24 734 4 45 0 528 Nordland 6 22 5 7 644 7 57 23 46 7 820 22 89 Troms Romsa 0 338 7 44 645 5 0 797 5 536 5 657 2 655 Finnmark Finnmárku 3 248 5 3 527 8 3 504 4 307 683 5 033 Bosetting og bosetting 2 080 28 789 999 22 86 489 377 3 60 488 65 89 Øvrige eiendommer 50 92 4 26 087 24 37 56 84 096 26 342 68 33 ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. 2 Omfatter bygninger som er oppført før 900. I Finnmark er bygninger fra før 945 registrert. 20
et i Norge 20 Tabell.6. bebyggelse, og fast bosetting, etter fylke, etter eiers kjønn, etter jordbruksdrift, etter eid jordbruksareal og etter eid produktivt skogareal. 200 i alt Bebygde eiendommer Andel bebygde landbrukseiendommer og bosetting Andel landbrukseiendommer uten bosetting Personer i alt bosatt på landbrukseiendommer Andel bosatte på landbrukseiendommer av alle bosatte i kommunen Prosent Prosent Prosent Hele landet 85 098 7 992 92,9 54 6 2 080 2,4 423 42 8,7 Fylke Østfold 6 920 6 284 90,8 5 80 5 099 2,2 8 786 6,9 Akershus/Oslo 7 930 7 09 89,4 6 55 5 80 0,8 23 055 2, Hedmark 6 653 5 348 92,2 3 854 305 8,4 36 628 9,2 Oppland 4 998 4 028 93,5 2 706 0 782 5, 37 853 20,4 Buskerud 9 742 8 999 92,4 7 993 6 82 4,8 24 545 9,5 Vestfold 4 798 4 426 92,2 4 075 3 760 7,7 3 82 6,0 Telemark 8 98 7 656 93,4 6 805 5 403 20,6 7 867 0,6 Aust-Agder 5 526 5 2 92,5 4 67 3 52 24,8 408 0,5 Vest-Agder 7 399 6 848 92,6 6 09 4 378 28,3 3 784 8, Rogaland 0 728 9 996 93,2 9 090 7 676 5,6 32 455 7,6 Hordaland 3 4 2 859 95,9 552 8 909 22,9 30 725 6,4 Sogn og Fjordane 0 50 0 80 96,9 9 569 7 246 24,3 26 598 24,8 Møre og Romsdal 4 228 3 624 95,8 2 356 9 875 20, 34 77 3,6 Sør-Trøndelag 439 0 68 93,4 9 495 7 596 20,0 28 623 9,9 Nord-Trøndelag 9 840 9 053 92,0 8 277 7 07 5,2 27 509 20,9 Nordland 7 72 6 22 9,6 3 675 8 35 39,2 24 05 0,2 Troms Romsa 290 0 338 9,6 8 780 5 655 35,6 5 82 0, Finnmark Finnmárku 3 776 3 248 86,0 2 784 930 30,7 5 75 7,8 Eier Mann 26 938 20 376 94,8 0 296 90 608 7,9 325 77. Kvinne 46 563 43 007 92,4 37 99 27 404 27,9 86 283. Dødsbo/upersonlig/ uoppgitt 597 8 609 74,2 5 829 3 068 47,4 952. Jordbruksdrift Eiendom uten jordbruksareal 4 364 9 505 66,2 4 980 2 983 40, 8 53. Eiendom egen jordbruksdrift 44 30 44 99,6 43 382 4 385 4,6 82 674. Eiendom jordbruksareal bortleid eller ute av drift 26 433 8 376 93,6 05 754 76 72 27,5 232 207. 2
et i Norge 20 Tabell.6 (forts.). bebyggelse, og fast bosetting, etter fylke, etter eiers kjønn, etter jordbruksdrift, etter eid jordbruksareal og etter eid produktivt skogareal. 200 i alt Bebygde eiendommer Andel bebygde landbrukseiendommer og bosetting Andel landbrukseiendommer uten bosetting Personer i alt bosatt på landbrukseiendommer Andel bosatte på landbrukseiendommer av alle bosatte i kommunen Prosent Prosent Prosent Eid jordbruksareal. Dekar 0-4 4 390 9 528 66,2 4 998 2 997 40,0 8 573. 5-49 00 304 93 564 93,3 82 599 58 099 29,7 70 395. 50-99 33 583 32 66 97, 3 64 26 686 4,4 95 62. 00-99 24 555 24 62 98,4 23 532 2 906 6,9 92 00. 200-299 7 604 7 524 98,9 7 352 7 067 3,9 33 097. 300-499 3 683 3 632 98,6 3 548 3 437 3, 7 89. 500-979 966 98,7 923 888 3,8 5 735. Produktivt skogareal. Dekar 0-24 63 38 57 672 9,3 50 950 38 235 25,0 22 70. 25-99 39 367 35 980 9,4 32 008 24 648 23,0 8 097. 00-249 33 645 3 560 93,8 28 672 22 666 20,9 79 876 250-499 2 850 20 753 95,0 9 076 5 646 8,0 58 369 500-999 5 039 4 49 95,9 3 97 083 6,0 43 572. 000-999 7 596 7 302 96, 6 640 5 79 3,9 23 659. 2 000-4 999 3 282 3 68 96,5 2 755 2 47 2,3 0 55. 5 000-9 999 945 9 96,4 676 572 5,4 3 055. 20 000-236 227 96,2 42 94 33,8 559. ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. 22
et i Norge 20 Tabell.7. Omsatte landbrukseiendommer, etter type omsetning. 2000, 2006-200 2000 2006 2007 2008 2009 200 I alt 907 8 88 8 746 8 456 8 443 8 508 Omsetningstype Fritt salg 3 366 2 747 2 708 2 570 2 475 2 60 Gave 2 658 999 980 809 940 882 Uskifte-/ skifteoppgjør 4 475 2 965 2 868 2 848 2 90 2 9 Annet 408 558 459 07 90 229 ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Tabell.8. i alt og omsatte landbrukseiendommer, etter fylke. 200 Omsetninger Omsetninger etter oppgitt formål på skjøtet i alt i alt Bolig Fritid Annet Prosent Omsetninger i fritt salg 2 2000 9 564 0 028 3,4 6,4 74, 6,0 2 52 2006 90 634 8 88 8,7 9,3 62,4 9,6 2 747 2007 89 280 8 746 7,6 7,6 7,6 3,2 2 708 2008 87 768 8 456 20,4 8,9 64,8 6,0 2 570 2009 86 774 8 443 8,6 9,0 66,6 5,8 2 475 200 85 098 8 508 8,6 8,2 67,9 5,3 2 60 200 Fylke Østfold 6 920 30 2,3 3,2 79,4 5,2 3 Akershus og Oslo 7 930 375 27,2 3,5 63,2 6, 43 Hedmark 6 653 782 2,5 5, 67,4 6,0 323 Oppland 4 998 720 5,3 6, 74,0 4,6 226 Buskerud 9 742 49 3,8 5,5 78,0 2,6 49 Vestfold 4 798 22 9,5 2,7 7,9 5,9 73 Telemark 8 98 408 7,6 8, 70,3 3,9 23 Aust-Agder 5 526 236 28,0 6,8 62,3 3,0 83 Vest-Agder 7 399 342 3,5 5,8 75,7 5,0 07 Rogaland 0 728 463 0,4 4,3 77,3 8,0 25 Hordaland 3 4 575 5,3 7,0 74, 3,7 45 Sogn og Fjordane 0 50 373 4,2 8,0 75,3 2,4 80 Møre og Romsdal 4 228 68 22,0 8,6 65,9 3,6 57 Sør-Trøndelag 439 534 3,9 7,3 73,2 5,6 38 Nord-Trøndelag 9 840 432 6,4 7,9 7,3 4,4 32 Nordland 7 72 924 22,4 7,9 5,4 8,3 267 Troms Romsa 290 529 25,5 5,5 5,2 7,8 46 Finnmark Finnmárku 3 776 75 32,0 5,4 45,7 6,9 62 ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. - datagrunnlag og kvalitet. 2 Fritt salg vil si at eiendommen er omsatt til en pris som tilsvarer markedsverdien. Eiendommen trenger ikke å ha vært utlyst for salg på det åpne markedet. 23
et i Norge 20 Definisjon av viktige begreper og variabler Enkeltperson Eierkategorien «enkeltperson» omfatter landbrukseiendom som eies av enkeltperson, ektepar eller samboere samt eiendom som eies i fellesskap av lemmer av samme familie, dersom eierfellesskapet ikke er registrert som aksjeselskap. Jordbruksareal Jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Jordbruksareal ute av drift Jordbruksareal som ikke lenger er i bruk, men som uten nybrottslignende arbeid kan tas i bruk igjen som jordbruksareal. Areal av åpen åker som brakklegges for ett år (ettårig brakk), inngår ikke. Jordbruksbedrift Virksomhet jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha driftssenter på en landbrukseiendom. til om den omfatter flere matrikkelnumre (grunneiendommer). I statistikksammenheng er det vanlig å avgrense landbrukseiendom til eiendom minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Produktivt skogareal Skogareal som ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0, kubikkmeter trevirke bark per dekar. Nyttige internettadresser s- og matdepartementet: (http://www.regjeringen.no/nb/dep/ lmd) Norsk institutt for skog og landskap: (http://www.skogoglandskap.no/) Statistisk sentralbyrås landbruksstatistikk: (http://www.ssb.no/emner/0/04/) Statistisk sentralbyrås stelling 200: (http://www.ssb.no/emner/0/04/0/lt200/) Jordbruksbedrift ble tidligere kalt «driftsenhet i jordbruket» eller bare «driftsenhet». Før «driftsenhet» ble termen «bruk» brukt. Før 999 omfattet jordbruksbedrift virksomhet som ble drevet som en driftsenhet innenfor en kommune. Ved for eksempel leie av tilleggsjord i en nabokommune ble denne jorda regnet som en egen driftsenhet. seiendom Eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt som tilhører samme eier i en kommune, hører til samme landbrukseiendom uten hensyn 24