Innledning generelle kommentarer I innledningen til høringsdokumentet blir det lagt vekt på at de foreslåtte endringene i hovedsak er knyttet til klargjøring av begrepsbruk, justeringer av teknisk art knyttet til meldingsutveksling, samt presisering av enkelte bestemmelser. I kapittel 7. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget, blir det også presisert at endringene ikke vil føre til store kostnader, ref. årsaker i innledningen. Etter vår oppfatning er det flere endringer som burde vært tatt med allerede i denne omgang, uten at det dermed kommer i konflikt med det som er referert til ovenfor. Vi har derfor tatt med noen forslag til endringer som ikke er nevnt i forslagene i høringsnotatet. Samtidig har vi knyttet noen kommentarer direkte til detaljer i endringsforslagene. Vi foreslår blant annet å omstrukturere kapitlene 3, 4 og 5 og legger til et nytt kapittel 6 for å få følgende kapittelstruktur: 3. Måleverdier. 4. Balanseavregning. 5. Avviksoppgjør for timeavregnede målepunkter. 6. Avviksoppgjør for profilmålte målepunkter. Kapittel 5 og 6 kan slås sammen til et og kalles Avviksoppgjør om ønskelig. Dette gir en oppbygging som vi mener er ryddig og logisk med tanke på prosessene bransjen følger. Vi foreslår også å erstatte alle paragrafer om Elektronisk informasjonsutveksling med en paragraf som sier at Meldinger i henhold til bestemmelser i denne forskrift skal kunne oversendes etter den standard som til enhver tid er satt av systemstøtte for ediel. Meldingene kan sendes i annet format dersom dette er et gjensidig ønske fra partene som skal utveksle meldingene og ikke bryter nøytralitetsbestemmelsene. Det vil gi bransjen større rom for å kunne ta i bruk andre og flere edielmeldinger og annen teknologi enn Edifact uten at forskriften må oppdateres. I så fall kan definisjonen av mscons, prodat m.v. fjernes fra definisjonen i 1-3. Vi ønsker også å knytte noen generelle kommentarer til den foreslåtte definisjonen av begrepet anleggsovertakelse i 1-3. Ut fra dagens regelverk er definisjonen forståelig. Imidlertid bærer den klart preg av å være basert på en anleggssentrisk filosofi. Dersom vi skal følge opp intensjonene i målet om et felles Nordisk sluttbrukermarked så må vi allerede nå ta høyde for, og beskrive et regelverk hvoretter kraftleverandøren er sluttbrukers primære kontaktpunkt. I en slik modell ser vi for oss at kundeskifte på et leveransepunkt skjer utelukkende gjennom kraftleverandør, og at kontakt og kontrakt med netteier er unødvendig. På denne bakgrunn finner vi at det blir feil når det som ledd i definisjonen på anleggsovertagelse påpekes at det må tegnes ny nettleiekontrakt i forbindelse med at det kommer ny kunde på et leveransepunkt. Side 1 av 7
1.1 Endring av 1-3. Definisjoner Saldooppgjør og korreksjonsoppgjør er begge avviksoppgjør og skilles prinsipielt kun ved ulik oppløsning på datagrunnlaget og forskjellige priser (RK pris og områdepris). Høringsnotatet innfører benevnelsen Avviksoppgjør for profilavregnede målepunkter. Her mener vi at man samtidig bør innføre tilsvarende definisjon for timeavregnede målepunkt: Avviksoppgjør for timeavregnede målepunkter. Dette for å harmonisere oppgjørene som skjer i etterkant av balanseavregningen, samt at det ikke er definert pr. i dag. Forslag til definisjon: Avviksoppgjør for timeavregnede målepunkter: et økonomisk oppgjør mellom nettselskap og kraftleverandører i et nettområde når avregning er basert på timemåling. Dette oppgjøret skal rette opp avviket mellom timeverdier brukt i balanseavregningen og senere korrigerte verdier, eller rette opp oppgjør som er gjort feil på grunn av anleggsovertakelse eller lignende. Etter vår oppfatning er også definisjonen på komponentkode for uklar. Forslag til alternativ tekst: Et virtuelt aggregeringsnivå for målepunkter for forbruk, produksjon eller utveksling, knyttet til samme aktør i ett nettområde. En komponentkode er alltid relatert til et sentralnettpunkt. Med unntak av det som er nevnt i innledningen stiller Lyse seg bak øvrige forslag til endringer i kapittel 1. 2.1 Endring av 2-1. Kraftleveranse ved anleggsovertakelse og oppstart Vi mener det er uheldig å oppfordre til at bransjen skal behandle anleggsovertakelse med mulighet for valgfri dato tilbake i tid. Dette gjør det vanskelig for kunder og kraftleverandører å holde seg oppdatert om hvilke kjøreregler det enkelte nettselskap har. Vi mener derfor at utvidelsen skal være satt til 30 virkedager. 2.10 Ny 2-10. Anleggsovertakelse uten leverandørskifte Det faktum at en kunde skal kunne forsette å ha sin kraftleverandør ved flytting og anleggsovertakelse er vi helt enig i. Men vi mener det ikke kommer frem på rett måte her. I utgangspunktet mener vi at denne måten å utveksle data ikke skal inn i forskriften i det hele tatt. NVE har åpnet og gitt aksept for at bransjen selv kan velge å ta i bruk denne metoden, og det er nok. Forslaget blir gjeldende for ytterst få tilfeller, og forskriften skal ikke være detalj styrende for alle mulige tilfeller som kan oppstå. Slik det er lagt frem her vil det kun gjelde for kunder som tar kontakt med nettselskap på en bestemt måte, kun innenfor samme nettområde. Dette er unntakstilfeller. Dersom denne paragrafen skal inn i forskriftene mener vi begrunnelsen og formålet derfor er feil i den sammenheng den står i her. Det står: Formålet med dette kravet er å legge til rette for at sluttbruker kan beholde sin kraftleverandør ved anleggsovertakelse dersom ingen annen kraftleverandør har blitt valgt. Sluttbruker vil dermed unngå å motta kraftleveranse i henhold til nettselskapets leveringsplikt. Side 2 av 7
Dette er ikke korrekt, da dette formålet er gjort ved at kraftleverandør i dag kan foreta inn- og utflytting på vegne av en kunde. Nubix er en stor hjelp for disse prosessene for en kraftleverandør i dag. Dersom en kunde tar kontakt med et nettselskap bør de derfor henvises kraftleverandør. Videre støtter ikke dette opp om single point of contact. Noe som er for en kundesentrisk modell i kraftmarkedet. Vi mener slik det står i dag, vil dette bygge opp under at kunde skal ta kontakt med nettselskap. Det står i fjerde avsnitt: Dersom anleggsovertakelsen medfører at sluttbruker får målepunkt i et annet nettområde forutsettes det at sluttbruker informerer nettselskapet om hvem som er sluttbrukers nåværende kraftleverandør og at nåværende kraftleverandør er registrert med egen komponentkode hos nettselskapet. Hvis nettselskapet kontaktes av sluttbruker per telefon eller gjennom elektronisk kommunikasjon skal nettselskapet be sluttbruker om å oppgi kraftleverandørens navn. Dersom sluttbruker ikke har kjennskap til hvem som er kraftleverandør eller hvis kraftleverandør ikke er registrert i det nye nettområdet, skal sluttbruker overføres til leveringspliktig kraftleveranse. Dette mener vi ikke er riktig. Dersom en kraftleverandør ikke har aktiv komponentkode, sørger nettselskapet for å bestille denne hos Statnett. I tillegg har en mulighet for anleggsovertakelse tilbake i tid, noe som vil kunne dekke opp for de dagene det måtte ta for å få opprettet komponentkode. Vi mener at eneste tilfelle dette burde være inkludert i forskriften, var ved endring av tilkoblingspunkter/målepunkter i nettet. Da er denne metoden korrekt for utveksling mellom nettselskap og kraftleverandør. Det er samme forbruk fordelt på flere punkter, noe nettselskapet selv har initiert og utført. Lyse stiller seg bak øvrige forslag til endringer i kapittel 2. 3.1 Endring av 3.3. Avlesning av målepunkt Tekst: Kraftleverandør har rett til å sende målerstand til nettselskap ved leverandørskifte, anleggsovertakelse og oppstart. Denne teksten bør endres til: Kraftleverandør har rett til å sende målerstand til nettselskap. Når bransjen først har åpnet kanalen for å sende måledata fra kraftleverandør bør dette brukes. Det er mer naturlig for en kunde å ha kontakt med sin kraftleverandør, og da sende inn målerstander denne veien. Alle parter er interessert i flest mulig reelle avlesninger på manuelt avleste målepunkter, og da må vi legge til rette for at dette skal være enkelt for kunden, og at kunden kan gjøre dette via de fleste kanaler uavhengig av prosess. På denne måten underbygger vi fortsatt en kundesentrisk modell. 3.3 Endring av 3-7. Melding om måledata Melding med måledata bør stå uforandret. Dette da alle meldinger med måledata bør samles inn under samme paragraf. Side 3 av 7
Herunder 1511 målerstand for profilavregnede målepunkt, 1491 timeverdier for timeavregnede målepunkt, 1591 målt døgnuttak for profilavregnede målepunkt, 1581 beregnet døgnvis uttak og 1400 forventet uttak for hvert målepunkt (beregnet på bakgrunn av måleverdier). Det vil være med å harmonisere begreper og paragrafer i forskriften. Det vil også underbygge argumentasjon for at avviksoppgjørene er parallelle. Måleverdier er måleverdier, uavhengig av om de er profil, times, døgn m.v. 3-10 andre avsnitt i forskriften i dag bør gå inn under nytt kapittel om avviksoppgjør for timesavregnede målepunkter, ref. forslag angående omstrukturering av kapittel. Det er unaturlig at det står skrevet om avviksoppgjør for timeavregnede målepunkter her, før kapittel om balanseavregning er beskrevet. I tillegg er det ikke bare brudd på kommunikasjon som er årsaken til et avviksoppgjør i dag. Det kan være feilsituasjoner på timemåler, tilhørende målerutrustning eller kommunikasjonsutstyr, anleggsovertakelse m.v. Det er uoverensstemmelse i metode for stipulering under 3-5 og teksten foran henvisningen i denne paragraf. Teksten: Ved brudd på kommunikasjon med timemåler til sluttbruker benyttes måledata for foregående uke som stipulerte verdier i henhold til 3-5, om ikke nettselskapet og sluttbrukeren blir enige om annet. Bør endres til å ta høyde for andre parameter i stipuleringen, som vær, temperatur, helligdager, ferie m.v. Forslag:...stipuleres måleverdiene med utgangspunkt i blant annet foregående ukes verdier Kapittel 4 i dagens forskrift bør endre navn til Balanseavregning. Kapitlet for øvrig kan stå som det er. Forslag til kapittel 5. Avviksoppgjør for timesavregnede målepunkter. 5-1. Brudd på kommunikasjonen med timemåler Ved feilsituasjoner på timemåler, tilhørende målerutrustning eller kommunikasjonsutstyr, som medfører feil eller manglende timeverdier, stipuleres måleverdiene med utgangspunkt i blant annet foregående ukes verdier, om ikke nettselskapet og sluttbrukeren blir enige om annet. Feilen som oppstår skal gjøres opp økonomisk mellom nettselskap og kraftleverandør den første uken etter at kommunikasjonen med måleren er gjenopprettet. 5-2 Anleggsovertagelse tilbake i tid Ved anleggsovertagelse tilbake i tid sendes melding med timeverdier for kraftleverandørens uttak i målepunktet til ny kraftleverandør og melding med avviksoppgjør for timeavregnede målepunkter til både ny og gammel kraftleverandør. 5-3 Korrigering av måleverdier Korrigering av oppgjør på timeavregnede målepunkter etter at avregningsansvarlig har kjørt balanseavregningen skal oversendes kraftleverandør senest en uke etter at forholdet er rettet. Side 4 av 7
5-4 Avviksoppgjør for timeavregnede målepunkter Oppgjøret skal rette opp avviket mellom opprinnelige og nye timeverdier for et timesmålt målepunkt jfr. 3-8 (dersom ikke melding med timeverdier flyttes til 3-7). Oppgjøret gjøres opp time for time med regulerkraft pris. Avviksoppgjøret består av melding med korrigerte timeverdier, jf 3-8 og melding med timeavregnet avviksoppgjør som skal inneholde: b) periode for avviksoppgjøret c) opprinnelige timeverdier i hele kwh, d) nye timeverdier i hele kwh e) differansen mellom opprinnelige og nye timeverdier i hele kwh, f) beløp, g) Fakturareferanse og h) Fakturatotal Forslag til kapittel 6. Avviksoppgjør for profilavregnede målepunkter. Dagens paragrafer 5-1 til og med 5-4 vil stå under kapittel 6. med nummerering 6-1 til og med 6-4. 6-5. Melding med avregningsdata basert på justert innmatingsprofil (Denne bør flyttes til 3-7 da den omhandler måleverdier) Nettselskapet skal innen tre virkedager etter avregningsukens slutt sende melding med det samlede timevise uttak som er beregnet ved bruk av justert innmatingsprofil til kraftleverandør som inneholder: a) Komponentkode b) Kraftleverandørens samlede timevise uttak som er beregnet ved bruk av justert innmatingsprofil i hele kwh/h. c) avregningsperiodens start- og sluttdato Samt beregnet døgnuttak i hele kwh for kraftleverandørenes enkelte målepunkt, innholdende: b) beregnet døgnuttak i hele kwh fordelt etter justert innmatingsprofil c) avregningsperiodens start- og sluttdato 6-6. Melding med informasjon om forventet uttak per målepunkt (Denne bør flyttes til 3-7 da den omhandler måleverdier) Ved hver reell avlesning skal forventet årlig uttak beregnes på ny og oversendes kraftleverandør i forbindelse med oversendelse av målerstand for profilavregnede målepunkter, jfr. 3-7. Melding med forventede uttak for hvert målepunkt skal inneholde: b) målernummer, c) forventet årlig uttak i hele kwh. Side 5 av 7
6-7. Avviksoppgjør for profilavregnede målepunkter Nettselskapet skal gjennomføre et økonomisk oppgjør mellom kraftleverandørene i et nettområde når avregning baseres på justert innmatingsprofil. Oppgjøret skal rette opp avviket mellom beregnet døgnuttak jfr. 5-5 annet ledd og målt døgnuttak jfr. 3-7 tredje ledd (avviksoppgjør for profilavregnede målepunkter). Nettselskapet skal føre en konto for hver kraftleverandør. Kontoen skal oppdateres etter avlesning av målepunkt med et verdsatt avvik mellom målt kraftvolum for hvert målepunkt og hvert målepunkts andel av avregnet kraftvolum basert på justert innmatingsprofil. Avviket skal verdsettes etter prisen i regulerkraftmarkedet veid med den justerte innmatingsprofilen i perioden mellom avlesningene. Kontoen skal gjøres opp minimum ved hvert årsskifte. Nettselskapet skal sende meldinger til kraftleverandør med avviksoppgjør for profilavregnede målepunkter. Meldingene skal gjøre kraftleverandøren kjent med sine betalingsforpliktelser og tilgodehavender, og grunnlaget for disse, innen seks uker etter oppgjort konto. Melding med avviksoppgjør for profilavregnede målepunkter skal inneholde:. b) periode for avviksoppgjøret c) målt døgnuttak i hele kwh, d) beregnet døgnuttak i hele kwh, e) differanse mellom målt og beregnet døgnuttak i hele kwh, f) beløp, g) fakturareferanse og h) fakturatotal 5.1 Endring av 6-2. Krav til utforming av faktura for husholdninger Første nye krav er at fakturaen må inneholde opplysninger om nettadressen til konkurransetilsynet. Dette er begrunnet i forbrukerens behov for informasjon ved valg av kraftleverandør. Andre krav er at faktura må inneholde opplysning om kontaktinformasjon til klageinstansen, Elklagenemda. Ser man disse krav sammen med første linje i 6-2 om at fakturaen skal være oversiktlig og lett å forstå så undergraver de to nye forslagene dette sentrale punktet. Dersom det skal henvises til noe nettsted så bør det være nettselskapets eget. Så kan man heller gi pålegg om at nettselskapet skal ha linker til aktuelle sider. Et annet alternativ er at man henviser til et sentralt nettsted for eksempel NVE sine nettsider for all informasjon. Rent prinsipielt er det også en uting å ha med henvisning til nettsteder i en forskrift eller lovtekst. Side 6 av 7
5.2 Endring av 6-3. Felles fakturering av nettjenester og elektrisk energi Det er et rimelig krav at kraftleverandører som samfakturerer med nettleie også får sin logo presentert. Det vil kunne bidra til økt oppmerksomhet på skillet mellom kraft og nett. 6.1 Endring av 7-1 Vi er motstander at detaljstyring på dette nivå i en forskrift. Men ikke dermed i mot at NVE har en mal på hvordan et slikt budskap skal kommuniseres. Vi foreslår at de to siste setningene i forslaget strykes og erstattes med: Informasjonen skal være skriftlig, og kan kommuniseres både i brev og ved hjelp av elektroniske medium. 6.2 Endring av 8-5 Lyse stiller seg bak forslaget om å fjerne gamle overgangsbestemmelser fra forskriften. Side 7 av 7