Skolevalgets kval Har du vurdert å sende barna dine til en privatskole? Her er tre mammaer som har valgt bort den offentlige skolen.

Like dokumenter
Gode grunner til å velge Steinerskolen

Vi gikk på Steinerskolen i Arendal

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen

På vei til ungdomsskolen

Steinerskolen Videregående skole

Foreldre er lei testmaset i skolen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen ( )

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

Rapport og evaluering

Elevundersøkelsen ( )

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Rammeplan. for. skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole

Skoleåret 2012/2013

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011

Elevundersøkelsen ( )

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Utvalg År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert Stavsetmyra barnehage Sa (2017)

Foreldreundersøkelsen

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Foreldreundersøkelsen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Foreldreundersøkelsen. Ute- og innemiljø , , , , , ,5

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Norsk forening for utviklingsarbeid

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

En kreativ vei til studiekompetanse

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Utvalg År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert Hanevold Barnegård AS (2018) / 34 (88,24 %)

Enklest når det er nært

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Kan vi klare å få bedre resultat på nasjonal prøve i lesing hvis vi får bestemme hvordan den skal gjennomføres?

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

Utvalg År Prikket Sist oppdatert. Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? ,1

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Utvalg År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert Stavsetmyra barnehage Sa (2018) / 68 (86,76 %)

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

De eldste i barnehagen

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

Plan for Sønnavind

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Velkommen til AKTIVITETSSKOLEN GODLIA

Foreldreundersøkelsen

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Velkommen til Mjølkeråen skole u-trinn

Velkommen til foreldremøte 4A

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Stangnes ungdomsskole

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 32%

Jeg går på videregående steinerskole. SVAVA (18) Vestfold videregående steinerskole

Jeg går på videregående steinerskole. SVAVA (18) Vestfold videregående steinerskole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Prosesser som gir elevene lyst til å lære

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Elevundersøkelsen ( )

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Elevundersøkelsen ( )

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

EVALUERING NOVEMBER-JANUAR 2017 SMØRBUKK OG BLÅMANN

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

Foreldreundersøkelsen

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 5. Desember 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

Årsplan Gimsøy barnehage

Transkript:

reportasje Privatskoler Skolevalgets kval Har du vurdert å sende barna dine til en privatskole? Her er tre mammaer som har valgt bort den offentlige skolen. Tekst: Mona Bristøl Foto: Cathrine Dillner Hagen og Gry Traaen Tett på naturen: Mamma Stina Njaastad synes det første skoleåret på Steinerskolen i Trondheim var spesielt fint for døtrene. Da hadde de uteskole ved en gammel gård i Bymarka fire dager i uka, og kom tett på både naturen og årstidene. Steinerskolen Hva var avgjørende for deres valg av skole? Den eldste datteren vår var tre år da hun begynte i en Steinerbarnehage, ikke så langt fra der vi bor. Å komme dit, var litt som å komme hjem. Da hun så skulle begynne på skolen, var det flere fra barnehagen som også skulle begynne på Steinerskolen. Den ligger dessuten like ved den ene nærskolen der vi bor. Gode erfaringer fra Steinerbarnehagen, og det at vi ikke tok datteren vår langt bort fra nærmiljøet, avgjorde valget. Hvorfor valgte dere en annen skole enn den offentlige? Vi har noen venner med litt eldre barn som har gått på Steinerskolen. Da jentene våre var små, gikk vi ofte turer i marka sammen med dem. Selv om de andre barna begynte å bli større, var de fortsatt så nysgjerrige og lekne på tur. Mannen min og jeg hadde følelsen av at dette var noe de hadde med seg fra Steinerskolen. En viktig grunntanke i steinerpedagogikken er troen på det enkelte menneskets uendelige muligheter. Barnet skal ikke sammenlignes med andre, men målet er hele tiden å bli den beste utgaven av seg selv. Steinerskolen er også opptatt av det estetiske. De mener at vi lærer bedre når vi har det fint rundt oss, og de er også opptatt av å ha god kvalitet på utstyret barna bruker. Jeg liker også godt at de følger rytmen på året, at elevene får et nært forhold til årstidene og hva de bringer med seg. Dette er kanskje noe vi ikke alltid har så sterkt forhold til lenger i dagens samfunn. Hvilke vurderinger gjorde dere? Hva veide for og imot? Det var viktig for oss å være klar over gevinsten ved å sende barna til Steinerskolen, kontra det å la dem gå på nærskolen. Steinerskolen er jo en privatskole, og man betaler penger for å gå der, så da er det ekstra viktig å kunne stå trygt i det valget. Hva er den største forskjellen på deres skole og den offentlige? Mitt inntrykk er at steinerpedagogikken er mindre faktaorientert enn den offentlige skolen. Læreren har en veldig viktig rolle i å formidle stoffet på en levende og engasjert måte. Mye av målet med undervisningen er å engasjere elevene til å beholde nysgjerrigheten sin i forhold til det nye de lærer. Det legges også stor vekt på at barnet skal lære med alle sansene, gjennom musikk, tegning, maling og håndverk. Det brukes ingen skjermer på skolen, og det er lite bruk av lærebøker. Jeg tror kanskje at en del elever i den offentlige skolen kan kjenne på et større press i forhold til å skulle prestere. I dagens samfunn er det lett å hele tiden sammenligne seg med andre. Jeg tror at en elev på Steinerskolen lettere vil føle mestring fordi man ikke er så opptatt av resultater og karakterer. Hvordan forberedte dere barna? For dem ble det en naturlig overgang, og begge to kjente andre barn som skulle gå der fra før. Men vi forberedte dem litt på at de kunne bli testet av andre barn på hvorfor de går på en privat skole. Hva koster skolen? Steinerskolen er støttet av staten, som dekker mye av utgiftene, men det kreves også at vi betaler skolepenger, rundt 2700 kroner i måneden for to barn. I tillegg kommer betaling for Fritidshjem (SFO). Hadde dere valgt annerledes om dere kunne valgt på nytt i dag? Nei, det hadde vi ikke. Vi er veldig godt fornøyde. Det har jo kommet opp en ny runde med vurdering for oss nå ettersom den eldste skal begynne på ungdomsskolen. Det kan jo være fint da å se på muligheten til å bytte skole, om det er behov for nytt miljø. Men Ella fortsetter på Steinerskolen. Noen tips du vil gi til foreldre som vurderer en annen skole enn den offentlige for barna sine? Snakk med foreldre i klassen der barnet ditt eventuelt begynner og hør hvordan stemningen er. Det er også viktig å tenke på nærmiljøet. Hvor viktig er det for barna deres å være en del av det, spesielt hvis Steinerskolen ligger langt unna? Hva har man i nærmiljøet kontra det man får? 24 Kamille

Hvem: Stina Njaastad, mamma til Ella (12) og Maria (9). Hva: Fysioterapeut og Feldenkrais-pedagog. Hvor: Bor sammen med mann og barn på Byåsen i Trondheim. Da vi kom dit, var det litt som å komme hjem. Viktig med venninner: Ella og Maria har begge venninner i nærmiljøet som også går på Steinerskolen. Det gjorde at Stina følte seg enda tryggere på valget av skole til døtrene sine. Kamille 25

Kristin Skeie Antoine, mamma til Ella (8) og Lukas (6). Hva: Frilans grafisk designer og partner i skobutikken SHOE+SHOE Hvor: Bor i Oslo med mann og barn. Fornøyde: Lukas og Ella trives godt, og mamma Kristin føler at barna blir sett og hørt. 26 Kamille

Lærelyst: Kristin Skeie Antoine sender barna sine Luka og Ella på Montessoriskolen. For henne var det viktig at skolen gir dem lyst til å lære og tilegne seg ny kunnskap. Montessoriskolen Hva var avgjørende for deres valg av skole? To år før skolestart for eldstemann leste vi om Montessoriskoler og falt for pedagogikken de benytter. Elevene lærer å strukturere dagen sin, ta ansvar for seg selv og omgivelsene, samt bevare kreativiteten og lysten til å lære. Å tenke innovativt tror jeg blir en helt avgjørende egenskap for framtidige yrker. Hvorfor valgte dere enn annen skole enn den offentlige? Det å ha et tilrettelagt læringsmiljø og bruk av fysiske, konkrete materialer i læringsprosesser var viktig. Men enda viktigere er at de får lyst til å lære og å tilegne seg ny kunnskap. Gjennom å få påvirke sin egen skoledag i såpass stor grad, må de ta ansvar for sin egen læring. Dessuten er mannen min fra New York, og der er det vanlig å aktivt vurdere ulike skoler og velge ut ifra disse. Hvilke vurderinger gjorde dere? Det enkleste for oss hadde jo vært å sende ungene rett over gata til nærmeste skole. Men vi ønsket å prøve Montessori-pedagogikken, og som alle foreldre ønsket vi at barna skulle ha en positiv første erfaring med skole og læring. Hva er den største forskjellen på deres skole og den offentlige? Montessoriskolene er flinke til å få fram den indre gnisten til å ville lære og utvikle seg. I klasserommet er ulike aldersgrupper mikset, og de eldre elevene kan lære de yngre. De bruker aldersblanding som en pedagogisk metode. Det skal stimulere til selvstendighet, som er skolens overordnede opplæringsmål. I utetida er alle elevene på skolen sammen i en hel time og kan på den måten bli kjent med elever som går i andre grupper. I klasserommet kan elevene velge ulike arbeidssteder, alt etter hva de har tenkt å jobbe med. De kan jobbe på gulvet, ved individuelle arbeidsbord eller på gruppebord. Det er stort fokus på skolens innredning som skal være tilpasset barna. Klasserommene er fulle av læringsstimulerende aktiviteter i et hjemmekoselig miljø. Der finner man planter, akvarier, lenestoler og bibliotek. Lærerne går rundt til hver enkelt elev, og det er ingen tavleundervisning, men heller undervisning i mindre grupper som kan foregå på gulvet eller ved presentasjonsbord. Elevene kan velge å fordype seg og holde på lengre med en oppgave om de ønsker det, fordi de ikke blir avbrutt av skoleklokker. Skoledagen har en lengre pause midt på dagen til lunsj og utetid. Dagene er lengre enn på vanlig skole, men vi opplever at det tilrettelagte klasseromsmiljøet er lagt opp etter barnas behov for variasjon og Montessoriskolene er flinke til å få fram den indre gnisten i barna. mulighet for fordypning. Dermed oppleves ikke dagen som lang for barna. Montessoriskolene er også lekse- og karakterfrie (opptil ungdomsskoletrinn). Hvordan forberedte dere barna? Vi snakket mye med dem om at de ikke skulle gå på samme skole som vennene fra barnehagen. Begge tilpasset seg fort og har nå nye venner fra hele byen. Kontakten med venner i nærmiljøet har vi også klart å opprettholde gjennom lokale treff og aktiviteter. Hadde dere valgt annerledes om dere kunne valgt på nytt i dag? Nei, vi er veldig fornøyde. Skolemiljøet er oversiktlig og vi opplever at barna blir sett og hørt. Hva koster det å gå på Montessoriskolen? Det koster 2293 kroner i måneden. Siden skoledagen slutter klokken 15 har vi ikke behov for SFO (AKS i Oslo). For dem som har behov for SFO, tilbys dette ekstra. Noen tips du vil gi til foreldre som vurderer en alternativ skole for barna sine? Gå på besøk til de ulike skolene dere vurderer. På Montessoriskolen er det mulighet for å komme på besøk og observere hvordan undervisningen foregår. For oss var det interessant å se hvordan noen jobbet i grupper, andre konsentrerte seg om egne oppgaver og noen bygget med klosser på matter på gulvet. Det var en imponerende ro og konsentrasjon i klasserommet. Kamille 27

Strenger regler: På den internasjonale skolen er de opptatt av disiplin og orden, forteller Cecilie og Sophia. Men kjempestrengt er det ikke. Det er en helt spesiell kombinasjon av disiplin og struktur, kreativitet og individualitet, sier Cecilie. Den internasjonale skolen Hva var avgjørende for deres valg av skole? Mannen min er fra Trinidad og Tobago hvor engelsk er førstespråk, så da vi flyttet fra Oslo til Trondheim like før sønnen vår skulle begynne på skolen, lette vi etter en skole hvor han kunne lære engelsk like godt som norsk. Et internasjonalt miljø var også viktig for oss, slik at de kunne se at det var flere som dem med bakgrunn fra ulike deler av verden. Det gjorde at vi landet på at Trondheim International school. Hvorfor valgte dere enn annen skole enn den offentlige? Jeg har ikke noe imot den offentlige skole, og jeg mener det er viktig å støtte opp om den, men jeg følte at vi var i en særstilling ved å være en familie med to kulturer, så skolevalget føltes helt naturlig for oss. Jeg gikk selv på Steinerskolen som barn, og var vant til et lite og tett skolemiljø, så det tiltalte meg også ved den internasjonale skolen. Det er en liten skole og alle som går der blir som en stor familie. Det er helt fantastisk! Det at de bruker skoleuniform synes jeg De har nesten ikke lærerbøker, og undervisningen er mer som forelesninger. Viktig læring: Opplæringen er basert på temaer, som de tilnærmer seg fra ulike vinkler som matte, kunst, science. Her et sitat fra den amerikanske forfatteren og illustratøren Dr. Seus. også er bra og det er deilig å slippe klespresset eller tenke på hva de skal ha på seg hver dag. Hvilke vurderinger gjorde dere? Jeg har selv erfart at ved å gå på en privatskole, så blir man ikke deltagende i nærmiljøet på samme måte som barna på nærskolen. For mine barns del så har jo de venner spredt ut over hele byen, derfor har jeg måttet jobbe aktivt for å følge dem og få dem inn i aktiviteter og idrett i nærmiljøet. Men forsatt har de ikke på langt nær så tett kontakt med barna de treffer der som med skolevennene. Jeg var også usikker på om det ville være et problem for dem å bytte skole til den offentlige, om de skulle ønske det. Jeg husker det selv fra Steinerskolen, at det å gå over til vanlig videregående skole var et stort problem. Men det har det ikke vært. Nå har sønnen min nettopp begynt på vanlig videregående skole. Han ønsket det, rett og slett fordi det sosiale aspektet spilte en viktig rolle. Han ønsket seg et større miljø. Hva er den største forskjellen på deres skole og den offentlige? Den største forskjellen er at all undervisning foregår på engelsk, og at de opplæres etter det internasjonale IB-programmet. Skolen har som mål å skape gode samfunnsborgere i en global verden, fordi vi er den del av en større enhet, og ikke kan se isolert på det. De har nesten ikke lærerbøker, og undervisningen er mer som forelesninger. Å stille spørsmål og reflektere for å gi grunnlag for ny læring står sentralt. Jeg har også personlig erfart at det er mer struktur og disiplin på den internasjonale skolen. De har et sett med regler og rammeverk å forholde seg til, så barna vet hvor grensene går. Og de opplæres til å ha respekt for andre mennesker på en helt unik måte. Den delen er veldig viktig for meg, og jeg har selv opplevd at det er en forskjell på de barna som går på offentlig skole, kontra de som går på internasjonal skole. Skoledagen er noe lengre ved den internasjonale skolen, de har undervisning fra 08.30 til klokka 15. Og relativt mye lekser i tillegg. Så det er en skole som krever mye av ungene. Hva koster skolen? Skolen er støttet av staten, så for oss ble det som å videreføre barnehageutgiftene. For to barn ligger det på rundt 5000 kroner i måneden, så det er likevel en betydelig utgift. Hvordan forberedte dere barna? Vi forberedte barna som alle andre gjør med sine barn som skal begynne på skolen. De kunne kun litt engelsk fra før, men det kom naturlig til dem ganske raskt. Hadde dere valgt annerledes om dere kunne valgt på nytt i dag? Nei, jeg hadde valgt akkurat det samme i dag. Det har med IB-programmet å gjøre, jeg liker grunnverdiene i det, at de skal skape reflekterte, nysgjerrige mennesker som ser og tar hensyn til andre.

Cecilie Lund Murray, mamma til Nicholas (16) og Sophia (13). Hva: Jobber som Pasientsikkerhetssykepleier ved ortopedisk avdeling, St. Olavs Hospital. Hvor: Bor sammen med mann og to barn i Trondheim. Tospråklige barn: Mamma Cecilie Lund Murray har måtte stå på litt ekstra for at datteren Sophia også skulle bli god i norskfaget. All undervisning på den internasjonal skolen går nemlig på engelsk. Kamille 29