10487 PROSJEKT NYTT NASJONALMUSEUM BIM-GJENNOMFØRINGSPLAN

10487 PROSJEKT NYTT NASJONALMUSEUM BIM-GJENNOMFØRINGSPLAN Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 1 av 15

INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 2. MODELLBASERT PROSJEKTERING OG BIM... 4 3. PROSJEKTMÅL FOR BRUK AV BIM... 5 3.1 Detaljprosjekt... 5 3.1.1 Effektmål... 5 3.1.2 Resultatmål... 5 3.2 Byggefase... 5 3.2.1 Effektmål... 5 3.2.2 Resultatmål... 5 3.3 FDV-fase... 5 3.3.1 Effektmål... 5 3.3.2 Resultatmål... 5 4. SAMARBEIDSPROSEDYRER... 6 4.1 Tverrfaglig samarbeid i modell... 6 4.2 Roller... 6 4.2.1 BIM-Koordinator... 6 4.2.2 Bruker... 6 4.2.3 drofus-ansvarlig... 6 4.2.4 F-ressurs... 6 4.2.5 Fagansvarlig... 6 4.2.6 Modelleringsgruppe... 6 4.2.7 PGK... 7 4.2.8 Entreprenørs/leverandørs BIM-ansvarlig... 7 4.3 Beskrivelse av aktiviteter... 7 4.3.1 Tverrfaglig gjennomgang mot milepeler... 7 4.4 Milepeler for modellinnhold... 8 5. KVALITETSKONTROLL... 9 5.1 Faglig kvalitetskontroll... 9 5.2 Kvalitetskontroll av modellering og modellinnhold... 9 6. PROGRAMVARE... 10 7. MODELLSTRUKTUR... 12 7.1 Filnavn... 12 7.2 Modellstruktur... 12 7.2.1 Navngivning av felles entiteter... 12 7.2.2 Navngiving av objekter... 12 7.2.3 Laginndeling... 12 7.2.4 Navngiving av etasjer... 12 7.3 Måleenhet og koordinater... 12 7.4 BIM- og DAK-standarder... 13 8. SIKRING AV GOD INTEROPERABILITET... 14 8.1 Kontakt mellom programvareleverandører.... 14 8.2 Kontakt programvareleverandører og byggherre... 14 8.3 Workshops... 14 9. VEDLEGG... 15 Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 2 av 15

1. BAKGRUNN Statsbygg skal ved å benytte bygningsinformasjonsmodellering (BIM) i sine prosjekter bidra til vesentlig å redusere bygge- og driftskostnader. Statsbygg BIM-manual 1.2.1 beskriver generelle krav og retningslinjer for BIM ved alle leveranser. I Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum (PNN) skal BIM benyttes til den løpende prosjektutvikling og gjennomføring. Det er en målsetning for prosjektet å være et referanseprosjekt vedrørende bruk av BIM. Modellen skal utvikles kontinuerlig frem til prosjektets sluttføring og overføring til forvaltning, drift og vedlikehold. BIM-prosessene skal legge til rette for god kommunikasjon, samhandling og kontroll i prosjektet og visualiseringen av byggets geometri fører til en bedre forståelse for prosjektet blant alle involverte parter og bidrar til en omforent forankring av de valgte løsningene. Videre får en gjennom modellene mulighet til å effektivt trekke ut informasjon med en høy grad av nøyaktighet. PNNs BIM-gjennomføringsplan skal tydelig definere samtlige prosesser i prosjektet som innebærer BIM. Dokumentet skal avklare detaljeringsnivå for BIM-leveranser i de ulike faser. Rutinene for tverrfaglige kollisjonskontroller relatert til ansvar og oppfølging er konkretisert og det er laget en handlingsplan for å håndtere utfordringer knyttet til interoperabilitet. BIM i byggefasen skal legge til rette for et effektivt og godt samarbeid mellom PG og entreprenører. Dette gjelder både fremdriftsplanlegging i byggefasen, planlegging av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø og digital prøvebygging. Dokumentet er ikke statisk, men vil bli oppdatert fortløpende for å sikre at de erfaringene som blir gjort blir dokumentert og kan videreføres. Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 3 av 15

2. MODELLBASERT PROSJEKTERING OG BIM Modellbasert prosjektering innebærer at Bygningsinformasjonsmodeller (BIM) skal benyttes i prosjektet, både for tegningsproduksjon og for bedre forståelse av løsninger mellom aktørene. BIM er utgangspunktet for alle løsninger i prosjektet, og alle tegninger skal genereres fra det enkeltes fags modell. BIM skal i prosjektet brukes til alle formål så langt det er praktisk mulig og spesielt til følgende: Avklaringer av løsninger med bruker og byggherre Som grunnlag mellom fagene i prosjektet Som utgangspunkt for tekniske beskrivelser For beregninger og detaljdimensjonering For energi- og klimagassberegninger Modellen skal inngå som en del av anbudsgrunnlaget for de ulike entreprisene Modellbasert tverrfaglig grensesnitt- og kollisjonskontroller Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 4 av 15

3. PROSJEKTMÅL FOR BRUK AV BIM 3.1 Detaljprosjekt Felles for detaljprosjektet er det satt følgende prosjektmål for bruk av BIM: 3.1.1 Effektmål 1. Tverrfaglig samarbeid skal gjennomføres mer effektivt for å visualisere faglige utfordringer og grensesnitt. 2. Færre misforståelser relatert til planlagte løsninger 3. Bedre kontroll på fremdriften i prosjekteringen 4. Færre kollisjoner i underlag fra prosjekteringen 3.1.2 Resultatmål 1. Modellen skal benyttes bi-ukentlig for tverrfaglig grensesnitt- og kollisjonskontroll 2. Modellen benyttes til tverrfaglige statusgjennomganger 3. Modellen benyttes til all tegningsproduksjon, og skal alltid være underlag for detaljer og skjemaer Hvert fags interne målsetninger for bruksområder av BIM er vist i vedlegg. 3.2 Byggefase Følgende er prosjektmål for byggefasen i PNN. Dette krever involvering av entreprenøren og PGs BIM-modell må muliggjøre dette for entreprenøren. 3.2.1 Effektmål 1. Sikre fremdriften ved kompleks koordinering 2. Oppnå god geometrisk kvalitet 3. Færre misforståelser på byggeplass 4. Færre byggefeil 5. Færre endringer 3.2.2 Resultatmål 1. Visualisere fremdrift gjennom 4D BIM og prøvebygging 2. Modellering av midlertidige konstruksjoner og utstyr 3. Tilrettelegge modell for koordinering mellom prosjekterende og entreprenør 4. BIM benyttes på byggeplass til planlegging av arbeidsoppgaver 5. BIM benyttes i framdriftsmøter for å gjennomgå status for utførelsen 6. Unngå mengdejusteringer etter kontraheringsfasen 3.3 FDV-fase For å sikre en BIM-basert FDV er følgende prosjektmål satt opp: 3.3.1 Effektmål 1. Lettere tilgjengelig FDV-dokumentasjon 2. Effektiv ressursbruk for driftspersonnel 3.3.2 Resultatmål 1. FDV-dokumentasjon leveres i TIDA 2. Endringer og avvik gjennom byggefasen oppdateres i BIM Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 5 av 15

4. SAMARBEIDSPROSEDYRER 4.1 Tverrfaglig samarbeid i modell Tverrfaglig samarbeid mellom fagene skal foregå i modell og alt grunnlag skal utveksles ved hjelp av modell. Grunnlag utveksles fast ukentlig og modellen skal være oppdatert så langt som man har kommet i prosjektet. Etter behov kan foreløpige eller alternativs-modeller utveksles utover dette. Både ifc og dwg kan benyttes som grunnlag mellom fagene. Dwg skal være tatt ut fra modellene, slik at det ikke er avvik mellom informasjon i modell og dwg. Ved bruk av dwg som underlag skal det kun være en dwg per etasje, en «samle-dwg». 4.2 Roller 4.2.1 BIM-Koordinator Prosjektets BIM-leveranse skal koordineres og kvalitetssikres før leveransene og skal tilfredsstille kravene i Statsbyggs BIM-manual, Informasjonsmanualene og Modellinnhold ved milepeler (Se Vedlegg). BIM-koordinators oppgave innebærer ikke et faglig ansvar, men et teknisk ansvar for at BIM-leveranser og deres innhold er i henhold til Statsbygg sin gjeldende BIM-Manual. BIMkoordinatorene har ansvaret for å implementert arbeidsprosesser som underbygger god samhandling i prosjekteringsgruppene og gode leveranser fra ARK og RI, basert på bruk av BIM. Videre har BIM-koordinatorene ansvar for å gjennomføre revisjoner av BIM Gjennomføringsplanen, og å følge opp tekniske problemstillinger som dukker opp. 4.2.2 Bruker Brukergruppe opprettet av museet for å ivareta brukermedvirkningen i arbeidet med prosjektet. Brukerutstyrsprosjektet har opprettet egen ifc fil som skal være med i ukentlig sammenstilt modell på eroom. 4.2.3 drofus-ansvarlig drofus-ansvarlig har skrivetilgang til drofus og har ansvaret for å føre à jour drofus gjennom hele prosjektets levetid. Dette innebærer å oppdatere artikkeldatabasen og utstyrslister, oppdatere romdatabasen, oppdatere TIDA, synkronisere modell og drofus, føre endringslogger og å delta på koordineringsmøter for drofus. 4.2.4 F-ressurs F-ressurser er byggherres rådgiver for de ulike fagdisiplinene og deltar ved behov under de tverrfaglige arbeidsøktene. 4.2.5 Fagansvarlig De fagansvarlige er lederne for de ulike fagdisiplinene og deltar under de tverrfaglige arbeidsøktene for å fatte beslutninger. 4.2.6 Modelleringsgruppe Modelleringsgruppene utfører selve modelleringen av fagmodellene og deltar under de tverrfaglige arbeidsøktene for tverrfaglig prosjektering og for planlegging av arbeid som skal utføres utenom møtene. Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 6 av 15

4.2.7 PGK PGK har koordineringsansvar for prosjekteringsgruppene og følger opp at man fokuserer på de riktige arbeidsoppgavene. 4.2.8 Entreprenørs/leverandørs BIM-ansvarlig BIM-ansvarlig hos entreprenør er ansvarlig for å definere entreprenørs bruk og behov relatert til BIM. Koordinerer med BIM-koordinatorer ved modelltekniske problemstillinger. Ved leverandørprosjektering inngår leverandøren som selvstendig modelleringsgruppe med egen fagmodell. 4.3 Beskrivelse av aktiviteter Følgende aktiviteter relatert til BIM er definert i prosjektet: Type Hyppighet Deltagere Hensikt/ aktivitet BIMkoordineringsmøte Biukentlig BIM-K ARK BIM-K RI SB Koordineringsmøte Biukentlig PGK-RI, PGK-ARK, BIM-K, Fagansvarlige, PRL/F-ressurser Koordineringsmøte drofus Biukentlig drofus administrator, PL brukerutstyr og ansvarlige fra hvert fag Følge opp status på BIM-arbeidet og avklare problemstillinger Koordinering mellom prosjekteringsgruppene. BIMaktiviteter referatføres som aksjonspunkter med ansvarlig og tidsfrist. Tverrfaglig gjennomgang av endringslogger og brukermøtereferat, avklaring av spørsmål og koordinering av videre arbeid i drofus. Modellkontroll Etter behov BIM-koordinatorer Generell kontroll av modellintegritet og modellgjennomgang ut i fra aksjonspunkter i Utveksling underlag Tverrfaglig gjennomgang mot milepeler Ukentlig BIM-ansvarlig fag Løpende / etter behov Fag og evt. disiplinledere og BIM- Koordinatorer Koordineringsmøtet. Utveksling av prosjekteringsunderlag. Ifc- og dwf-/dwg-filer lastes opp på eroom med versjonsbeskrivelse innen mandag 07:00. Gjennomgang rom for rom i modell for å kontrollere at tverrfaglig koordinering er «ok» eller «ikke ok». 4.3.1 Tverrfaglig gjennomgang mot milepeler For å sikre tverrfaglig koordinering frem mot milepeler planlegges det egne BIM-gjennomganger rom for rom, etasje for etasje. Hittil i prosjektet er det planlagt følgende gjennomganger: BIM-gjennomgang råbygg Rutine for planlagte gjennomganger vedlagt BIM-gjennomføringsplanen. Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 7 av 15

4.4 Milepeler for modellinnhold Milepelene for prosjekteringen fremkommer av detaljprosjekteringsplan. Modellinnholdet forbundet med disse milepelene er beskrevet i «Informasjonsmanual» og Statsbyggs BIM-manual generelt og i «Modellinnhold ved milepeler» spesielt (se Vedlegg). Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 8 av 15

5. KVALITETSKONTROLL 5.1 Faglig kvalitetskontroll Kontroll av den faglige leveransen ivaretas av ARK og RI sitt system for kvalitetsstyring, og vil derfor ikke bli omtalt her. 5.2 Kvalitetskontroll av modellering og modellinnhold Kontroll Definisjon Ansv. Programvare Hyppighet Hver disiplin gjør egenkontroll av modell før overlevering for å sikre at kvaliteten på ifc-modellen er Alle Solibri Ukentlig Egenkontroll tilfredsstillende, og at modellen kan benyttes som grunnlag for øvrige disipliner. Kontroll opp mot byggeprogram Visuell kontroll Kontrollere at kravene i byggeprogrammet definert i drofus er ivaretatt. ARK, RI drofus Avdekke relevante feil, uheldige løsninger, kollisjoner osv. i egen modell og sammenstilt modell. Kan resultere i rapporter eller punkter til temabaserte prosjekteringsmøter Disiplinledere Solibri og proprietære applikasjoner løpende Etter behov Tverrfaglig gjennomgang DAK-kontroll Følge opp at god modelleringspraksis blir fulgt Kontroll av status for modellen mellom fag Sørge for at tegninger eksportert fra modellen har et format som tilfredsstiller DAK manualen i prosjektet. (skrifttype, dimensjoner, linjestiler, nivåer/lag, osv.) Modelleringskontroll BIMkoordinatorer BIMkoordinator ARK, RI Solibri Solibri Ukentlig Etter behov Ved hver faseovergang Det er utarbeidet sjekklister for hver ARK, RIB, RIV og RIE. Disse er definert i «Kvalitetskontroll» (se Vedlegg). Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 9 av 15

6. PROGRAMVARE Disiplin BIM-aktivitet Programvare Versjon ARK Modelleringsverktøy Archicad 15 eller nyere Modellkontroll Solibri Model Checker 8.1 eller nyere Beregningsverktøy Kalkyleverktøy ISY Calcus 5.1 eller nyere Beskrivelsesverktøy G-prog Presentasjoner Adobe -Photoshop -InDesign 8.1 eller nyere CS5 eller nyere RIB Modelleringsverktøy Revit Structure 2014 eller nyere Modellkontroll Solibri Model Checker 8.1 eller nyere Beregningsverktøy FEM-Design ADAPT Builder Robot Structural Analysis Focus Konstruksjon MathCad 11.0 eller nyere 2012 eller nyere 2013 eller nyere 2010 eller nyere 15 eller nyere Kalkyleverktøy ISY Calcus 5.1 eller nyere Beskrivelsesverktøy G-prog Presentasjoner Div 9.1.1 eller nyere RIV Modelleringsverktøy Revit MEP med Magicad 2014 eller nyere Modellkontroll Solibri Model Checker 8.1 eller nyere Beregningsverktøy Simien IDA ICE Expert (IES Beskrivelsesverktøy G-prog Presentasjoner Div 5.018 4.51 eller nyere 2013.1.0.0 el. nyere) 9.1.1 eller nyere RIE Modelleringsverktøy Revit MEP med CQ-tools 2014 eller nyere Modellkontroll Solibri Model Checker 8.1 eller nyere Beregningsverktøy Dialux Relux PRO Febdok Elevate Express Beskrivelsesverktøy G-prog Presentasjoner Div 4.11 eller nyere 2.1 eller nyere 5.4.00 8.7 9.1.1 eller nyere Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 10 av 15

Disiplin BIM-aktivitet Programvare Versjon RIBr Modelleringsverktøy Modellkontroll Solibri Model Checker 8.1 eller nyere Beregning/Simulering Pathfinder (simulering evakuering) FDS Røyksimulering Pyrosim (støtteprogram) Beskrivelsesverktøy G-prog Presentasjoner Smokeview (støtteprogram) Div 2013 5 eller nyere 5 eller nyere 7.3 eller nyere RIAku Modelleringsverktøy SketchUp Pro AutoCAD Architecture 8 ELLER 13 2013 eller nyere Modellkontroll Solibri Model Checker 8.1 eller nyere Beregning/Simulering Odeon Soundplan Beskrivelsesverktøy G-prog drofus Presentasjoner Div 11 eller nyere 7.1 eller nyere 7.3 eller nyere 1 RIG Modelleringsverktøy Autocad 3D Map Novapoint 3D terreng og vei Modellkontroll Beregningsverktøy GeoSuite pakken (grunnundersøkelser, stabilitet, spunt, peler, setninger) Plaxis (geotekniske vurderinger innbefattet jordskjelv) Shacke (jordskjelv) Splice (jordskjelv) Beskrivelsesverktøy G-prog 7.2 Presentasjoner 2011 Versjon? Versjon? Versjon? Versjon? Versjon? Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 11 av 15

7. MODELLSTRUKTUR 7.1 Filnavn Filnavn for modeller er bygget opp i henhold til Statsbygg sin BIM-manual v. 1.2. Filnavn for modeller inneholder følgende informasjon SB_SB-PROSJEKTNUMMER_FASE_DISIPLIN_TEKSTRENG(F.EKS NAVN) ARK SB_1003601_7_ARK_PNN IARK TP 12031 PNN Brukerutstyr RIB SB_1003601_7_RIB_PNN RIE SB_1003601_7_RIE_PNN RIV SB_1003601_7_RIV_PNN RIBr SB_1003601_7_RIBr_PNN RIAku SB_1003601_7_RIAku_PNN Felles SB_1003601_7_MERGE_PNN 7.2 Modellstruktur 7.2.1 Navngivning av felles entiteter Filnavn og attributter på IfcProject, IfcSite, IfcBuilding og IfcStorey kan ofte bli forvekslet med hverandre. Dette er korrekt angivelse for Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum: ARK: Filnavn: SB_1003601_7_ARK_PNN.ifc IfcProject Name: 1003601 IfcSite LandTitleNumber: 03012094000 (Matrikkelnummer) IfcBuilding Pset_BuildingCommon.BuildingID : 03010 IfcBuilding Name: Nasjonalmuseet IfcStorey Name: PLAN 1.UETG, PLAN 1. UTEKNISKETG, PLAN 1. ETG, PLAN 2.ETG, PLAN 3.ETG, PLAN 4.ETG, PLAN 5.ETG, TAKPLAN IfcStorey Longname: 001, 00U, 01, 02, 03, 04, 05 og 06T 7.2.2 Navngiving av objekter Objekter skal eksporteres med bruk av samsvarende entiteter fra ifc-skjema og med tilhørighet til typeobjekter. Navnet til objektene skal ligge på attributtfeltet Name i typeobjektet og skal være på formen «<Nummer på tresiffernivå fra bygningsdelstabellen> <Valgfri tekst>». 7.2.3 Laginndeling Laginndelingen til objekttyper skal følge bygningsdelstabellen (se DAK Manualen for en nærmere beskrivelse). 7.2.4 Navngiving av etasjer Navngiving av nivåene i modellen er gitt i DAK-manualen og følger Statsbygg BIM-manual v1.2. 7.3 Måleenhet og koordinater Alle modeller modelleres i det metriske system. Måleenhet er millimeter for lengder, m2 for arealer og m3 for volum. De prosjekterendes CAD/DAK-programmer må settes opp for IFCimport/-eksport med disse enhetene. Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 12 av 15

Koordinater er satt opp i meter: Prosjektets origo (nullpunkt) (Northing (N) / Easting (E)) EUREF89 NTM 1.212.650/112,650 er blitt satt til 0/0 Z=0 ved lokalt Oslo havnivå 7.4 BIM- og DAK-standarder Prosjektet skal tilfredsstille krav satt i Statsbygg sin BIM-manual v.1.2. Standard Versjon For BIM-aktivitet For disiplin IFC 2x3 Modellproduksjon Alle SB BIM-manual v.1.2 Modellproduksjon Alle DAK-manual Tegningsproduksjon Alle Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 13 av 15

8. SIKRING AV GOD INTEROPERABILITET Prosjektet er basert på åpne formater. Det er stilt krav til at modelleringsverktøyene skal være et BIM-verktøy som støtter åpne formater og møter kravene i IFC 2x3. De prosjekterende benytter ikke samme verktøy, og ekstra tiltak for å sikre god flyt mellom de prosjekterende disipliner er derfor nødvendig. 8.1 Kontakt mellom programvareleverandører. Det vil bli opprettet direkte kontakt mellom Cad-Q, NTI Nestor og Graphisoft. Hensikten med den direkte kontakten er å finne løsninger for prosjektet om det skulle oppstå utfordringer/problemer som ikke lar seg løse med programmene slik de foreligger pr. dags dato. 8.2 Kontakt programvareleverandører og byggherre Begge programvareleverandører ønsker at prosjektet skal bli et godt eksempel på bruk av åpen BIM. De vil derfor være lydhøre for innspill fra Statsbygg samt de prosjekterende på tilpasninger som bør gjøres i programmets IFC-funksjoner. Der det er mulig vil endringer blir gjort for å sikre god interoperabilitet i prosjektet. 8.3 Workshops De prosjekterende og Statsbygg ønsker å ligge i forkant av den aktuelle prosjekteringsfasen for å sikre god interoperabilitet i prosjektet. Ved hjelp av workshops ønsker gruppene å kartlegge potensielle problemstillinger i kommende prosjektfaser for å sikre tid til å finne gode arbeidsprosedyrer, tilpassning av programvare der dette er mulig og derved sikre god dataflyt mellom disiplinene. Workshopsene vil bli gjennomført etter behov, og med deltagelse fra programvareleverandør der dette er nødvendig og mulig. Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 14 av 15

9. VEDLEGG Informasjonsmanual Beskrivelse av objekttypene og tilhørende attributter som skal benyttes for hvert fag. Modellinnhold ved Beskrivelse av hvilke informasjon som skal være i milepeler fagmodellene ved milepeler definert i prosjekteringsplanen. Ses i sammenheng med leveranseplanen. Kvalitetskontroll Liste med Solibri-regler som skal benyttes for sjekk av delmål. BIM-gjennomgang råbygg Beskrivelse av rutine og aktiviteter for å kontrollere tverrfaglig koordinering til råbyggsentreprisen. Godkjent dato: 11.11.2013 Godkjent av: Per Willy Nysæter Side 15 av 15