Kjenn ungdomsskole rehabilitering/utvidelse. Lørenskog kommune. BRANNRAPPORT Revisjon 4

Kjenn ungdomsskole rehabilitering/utvidelse Lørenskog kommune BRANNRAPPORT Revisjon 4 Oslo 09.04.2010

Brannrapport Side 1 av 23 ÅF-Consult AS Brann & Risiko OSLO BRANNRAPPORT OBJEKT/OPPDRAG Kjenn ungdomsskole Rehabilitering / utvidelse BYGGHERRE Lørenskog kommune OPPDRAGSNUMMER 12037 SAKBEHANDLER ANSVARLIG Johan Hjertson Sivilingeniør Brann & Risiko Johan.Hjertson@afconsult.com Christian Fylkesnes Faglig Leder Brann & Risiko Christian.Fylkesnes@afconsult.com Telefon: + 47 24 10 10 81 Telefon: + 47 24 10 10 79 INTERNKONTROLL Christian Fylkesnes DATO STATUS 09.04.2010 Revisjon 4 (Oppdatert kap. 1.4 og kap. 9)

Brannrapport Side 2 av 23 Innhold 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Utførelse... 3 1.3 Beskrivelse av tiltak... 4 1.4 Fravik... 4 2 FORUTSETNINGER... 5 2.1 Beskrivelse av bygninger... 5 2.2 Beskrivelse av virksomhet... 5 3 BRANNTEKNISK VURDERING... 6 3.1 Særskilt brannobjekt... 6 3.2 Brannbelastning... 6 3.3 Risikoklasse / brannklasse... 6 3.4 Risikoanalyse... 6 3.5 Brannfarlig vare... 6 4 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN... 7 4.1 Bærende bygningsdelers brannmotstand... 7 5 BESKYTTELSE MOT SPREDNING AV BRANN OG RØYK... 8 5.1 Overflate og kledninger... 8 5.2 Brannceller... 9 5.3 Trapperom... 10 5.4 Seksjoneringsvegger... 10 5.5 Brannspredning mellom byggverk... 11 5.6 Tekniske installasjoner og sjakter... 12 5.7 Gennomføringer... 13 5.8 Brannslokkeutstyr... 14 6 RØMNING AV PERSONER... 15 6.1 Brannalarmanlegg... 15 6.2 Automatiskt sklokkeanlegg... 16 6.3 Ledesystem... 16 6.4 Rømningsvei... 16 7 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP... 18 7.2 Tilgjengelighet... 18 7.3 Vannforsyning... 19 8 BRANNBESKYTTELSE UNDER BYGGETID... 20 8.1 Ansvar... 20 9 REFERANSER... 21 9.1 Tegninger... 21

Brannrapport Side 3 av 23 1 Introduksjon 1.1 GENERELT 1.1.1 Denne brannstrategien, med tilhørende branntegninger, gir en overordnet orientering om brannteknisk konsept, tiltak og funksjonskrav. Brannsikkerheten for bygningene skal være i henhold til krav i gjeldende lover og forskrifter [1,2,3,4]. Bygget rehabiliteres iht. Forebyggendeforskriften [2], og for å oppnå et tilfredsstillende ytelsesnivå skal funksjonskravene for alle branntekniske tiltak fortrinnsvis være i henhold til tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) [5] og tilhørende veiledning (VTEK) [6]. Prosjekterende og utførende henvises generelt til denne veiledningen og tilhørende referanser for detaljert informasjon utover denne rapport. 1.1.2 Deler som påvirkes av om-/nybyggnasjonen er Bygg C og D. Dette dokument behandler kun de deler av bygget som påvirkes av om-/nybyggnasjonen. Hensyn tas I tillegg så att brannsikkerheten dvs. primært rømningssikkerheten i øvrige byggdeler ikke forringes. Endringen medfor ingen krav på deler av bygget som ikke endras. 1.1.3 Dokumentasjonen er utarbeidet til søknad om rammetillatelse, og skal brukes av øvrige tekniske fag i sin detaljprosjektering. Det må foretas en tverrfaglig kontroll før igangsettingstillatelse for å sikre at alle tiltak er tatt med i detaljprosjekteringen for øvrige fag. 1.1.4 Ferdigbefaring bør utføres av ÅF for å sikre at tiltakene er implementert i det ferdige byggverket. Denne rapporten er basert på informasjon via prosjektgruppen og arkitekttegninger. 1.2 UTFØRELSE 1.2.1 Lille Frøen AS er ansvarlig søker for tiltaket. Det planlagte tiltaket vil berøre brannsikkerheten i vesentlig grad. Alle fag er individuelt ansvarlig for å ivareta brannsikkerheten i sin prosjektering og utførelse. Hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av branntekniske tiltak vil være: ID Firma Funksjon BH Lørenskog kommune Byggherre ARK Lille Frøen AS Arkitekt RIBr ÅF-Consult AS Brannrådgiver Tabell 1 Prosjektansvarlige

Brannrapport Side 4 av 23 1.3 BESKRIVELSE AV TILTAK 1.3.1 Prosjektet omfatter rehabilitering/utvidelse av Kjenn ungdomsskole, Hasselveien, Lørenskog kommune. Tiltaket vil i hovedsak berøre brannsikkerhet i Bygg C og D på følgende områder: Seksjonering - Mellom Bygg B og Bygg C - Mellom Bygg D og Bygg C Brannskiller - Rømningsveier og korridorer - Trapperom - Torget (Bygg C) - Kjøkken - Klasserom / grupperom - Lærerrom - Bibliotek - Sjakter - Tekniske rom - Lager Rømning - Trapperom Tr2 - Direkte ut - Seksjoneringsvegg Sikkerhetsutstyr - Slokkeutstyr - Brannalarmanlegg - Ledesystem - Sprinkleranlegg 1.4 FRAVIK 1.4.1 Ingen avvik iht. TEK [5]. 1.4.2 Fravik fra VTEK [6]; redusering av vindusflater i Bygg C fra EI 60 til E 30 med sprinklerbeskyttelse [11].

Brannrapport Side 5 av 23 2 Forutsetninger 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGER 2.1.1 Kjenn ungdomsskole er en eksisterende bygning som skal rehabiliteres og utvides. Det blir total rehabilitering av overflater i Bygg C og D. Bygg C blir skilt fra Bygg B og Bygg D med seksjoneringsvegger og behandles derfor som ulike bygninger uavhengig av hverandre. 2.1.2 Skolen er friliggende og avstand til nærmeste nabobygning er godt over 8 m. Bygg A ligger med avstand over 8 m fra Bygg C og D. 2.1.3 Bygg C har 3 tellende etasjer og Bygg D har 2 tellende etasjer, som fordelt: Etasje Bygg Areal / grunnflate [m 2 ] Bruk Personantall U D 752 / 954 Musikkrom, øvingsrom, lager, 30 verksted, tekniske rom C 525 / 2279 Klasserom, fellesrom, lager, 90 verksted, tekniske rom 1 D 813 /1235 Klasserom, grupperom 185 C 1280 / 2890 Klasserom, kontorer, kjøkken, bibliotek, auditorium 334 (C 421 Torget 603) 2 C 1271 / 2890 Klasserom, personalrom 93 Tabell 2 Arealer, bruk og personantall 2.1.4 Grunnflaten for hele skolen er på ca 6 400 m 2 og skolen vil hovedsakelig bestå av ubrennbare materialer (mur og betong). Elevantall er ca. 600 og i tillegg ca. 100 ansatte (Bygg C og D). 2.2 BESKRIVELSE AV VIRKSOMHET 2.2.1 Bygget kommer hovedsaklig til å anvendes som ungdomsskole med tilhørende virksomhet. Det antas at alle kjenner til rømningsveiene og kan bringe seg selv til sikkerhet. 2.2.2 Det forutsettes at det blir lagret noe brannfarlig vare i bygget i forbindelse med undervisningsrom for kjemi/fysikk. 2.2.3 Det forutsettes at overnatting ikke skjer i skolens lokaler. 2.2.4 Det antas at bare få personer kommer å oppholde seg i teknisk rom og lager, og at det ikke er varig opphold i disse rom.

Brannrapport Side 6 av 23 3 Brannteknisk Vurdering 3.1 SÆRSKILT BRANNOBJEKT 3.1.1 Skolen er registrert etter 13 i brann- og eksplosjonsvernloven [2], og tiltaket endrer ikke dette forholdet. Brannvesenet plikter å føre jevnlig tilsyn med objektet. Det stilles spesielle krav til det organisatoriske brannvernet og dokumentasjon av brannsikkerheten for særskilte brannobjekter. 3.1.2 Rednings- og slokkingsarbeidet utføres av Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR). Skolen ligger i tettbebygd strøk, og det forutsettes at innsatstiden til brannvesenet er mindre enn 10 minutter etter varsling. 3.2 BRANNBELASTNING 3.2.1 Virksomheten i lokalene er skole og til dels forsamlingslokale. Dimensjonerende brannbelastning er vurdert til 100-200 MJ/m 2 omhylningsflate i skolen [7]. Det er ikke tatt hensyn til at skolen er sprinklet. Dimensjonerende brannforløp basert på brannbelastning er iht. standard brannkurve ISO 834. 3.3 RISIKOKLASSE / BRANNKLASSE 3.3.1 Virksomheten tilsier risikoklasse 3 (RKL 3) 3.3.2 Brannklasse bestemmes av risikoklasse og antall etasjer. Bygg C har 3 tellende etasjer og tilsier brannklasse 2 (BKL 2) og Bygg D har 2 tellende etasjer og tilsier brannklasse 1 (BKL 1). 3.4 RISIKOANALYSE 3.4.1 Det er ikke utarbeidet risikoanalyse for tiltaket. 3.5 BRANNFARLIG VARE 3.5.1 Brannfarlig vare i klasserom for kjemi / fysikk skal oppbevares på et sikkert sted, i henhold til foreskrift håndtering om brannfarlig stoff og vare [10]. 3.5.2 Sikkerhet ved eksplosjon ivaretas ved at gass lagres i egen branncelle med avlastningsflate. Avlastningsflaten kan være vindu. Branncellen bør ikke ligge i kjeller. Branncellen kan i tillegg inneholde farlige stoffer og væsker.

Brannrapport Side 7 av 23 4 Bæreevne og Stabilitet ved Brann 4.1 BÆRENDE BYGNINGSDELERS BRANNMOTSTAND 4.1.1 Bærende og stabiliserende bygningsdeler må utføres slik at byggverket ikke styrter sammen under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig før rømning. 4.1.2 Bygget rehabiliteres etter Forebyggendeforskriften, og sikkerheten skal oppgraderes til dagens nivå så langt det lar seg gjøre innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlige ramme. Hovedbæresystemet består av tunge konstruksjoner i mur og betong, og ansees som solide og tilfredsstillende for dagens sikkerhetsnivå. Byggrådgiver har vurdert bæresystemet til å tilfredsstille dagens krav angitt i Tabell 3 nedenfor. Tiltaket vil derfor ikke omfatte oppgradering av hovedbæresystemet. Disse kravene gjelder generelt for alle bygningskonstruksjoner, og er ikke avmerket på branntegninger. Bygningsdel (Bygg C) Klassifisering (BKL 2) Bærende hovedsystem R 60 [B 60] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskiller som ikke R 60 [B 60] er stabiliserende Trappeløp R 30 [B30] Tabell 3 Krav til bærende konstruksjoner Bygg C Bygningsdel (Bygg D) Klassifisering (BKL 1) Bærende hovedsystem R 30 [B 30] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskiller som ikke R 30 [B 30] er stabiliserende Trappeløp - Tabell 4 Krav til bærende konstruksjoner Bygg D R = Bæreevne B = Begrenset brennbare materialer 4.1.3 Takkonstruksjonen er en sekundær bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette.

Brannrapport Side 8 av 23 5 Beskyttelse mot Spredning av Brann og Røyk 5.1 OVERFLATE OG KLEDNINGER Områder (Bygg C / Overflater Kledninger Kanaler Gulv BKL2) Brannceller B-s1,d0 [In 1] K 2 10 B-s1,d0 [K1] P II Små brannceller 1 D-s2,d0 [In 2] K 2 10 B-s2,d0 [K2] P II Rømningsvei B-s1,d0 [In 1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] P I D fl -s1 [G] Sjakter og hulrom 2 B-s1,d0 [In 1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] P II Utvendige B-s3,d0 [Ut 1] Tabell 5 Overflater og kledninger på vegger og tak for Bygg C BKL2 Områder (Bygg D / Overflater Kledninger Kanaler Gulv BKL1) Brannceller D-s2,d0 [In 2] K 2 10 B-s2,d0 [K2] P II Små brannceller 1 D-s2,d0 [In 2] K 2 10 B-s2,d0 [K2] P II Rømningsvei B-s1,d0 [In 1] K 2 10B-s1,d0 [K1] P I D fl -s1 [G] Sjakter og hulrom 2 B-s1,d0 [In 1] K 2 10B-s1,d0 [K1] P II Utvendige D-s3,d0 [Ut 2] Tabell 5 Overflater og kledninger på vegger og tak for Bygg D BKL1 B = Begrenset brennbare materialer G = Legges ikke på vertikale flater (opptrinn, opp langs vegg) 1 Brannceller inntil 200 m2 2 Gjelder også nedforet himling 5.1.1 I rømningsveier, sjakter og hulrom skal overflaten være anlagt på minst begrenset brennbart underlag. Se Tabell ovenfor. 5.1.2 Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Overflater og kledninger i hulrom over himling skal ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsvei. Himlingen må tilfredsstille klasse A2- s1,d0 [In1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengsystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering. 5.1.3 Taktekking må ha tilfredsstillende krave til klasse B ROOF (t2) [Ta].

Brannrapport Side 9 av 23 5.2 BRANNCELLER 5.2.1 Brannceller er angitt på vedlagte branntegninger. Disse skal begrense spredning av brann og røyk, samt sikre evakuering, redning og slokking. Generelle krav til brannskiller er gitt i Tabell 6 nedenfor. Skillend konstruksjon (Bygg C / BKL2) Brannmotstand Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 [B 60] Brannceller heissjakt, trapperom, EI 60 [B 60] installasjonsjakter Brannceller teknisk rom EI 60 [B 60] Tabell 6 Brannmotstand til skillende bygningsdel Bygg C Skillend konstruksjon (Bygg D / BKL1) Brannmotstand Branncellebegrensende konstruksjon EI 30 [B 30] Brannceller heissjakt, trapperom, EI 30 [B 30] installasjonsjakter Brannceller teknisk rom EI 30 [B 30] Tabell 7 Brannmotstand til skillende bygningsdel Bygg D 5.2.2 Det skal etableres brannceller for basene: tekniske rom, trapperom, kontorer og sjakter. Krav til skillende konstruksjoner for brannceller er EI 60 (Bygg C) / EI 30 (Bygg D). Dette gjelder også etasjeskillere. Dørplassering (Bygg C og D / BKL2 og BKL1) Brannmotstand Korridor trapperom Tr2 E 30-CS a [F 30 S] Branncelle - korridor E 2 30-S a [B 30] Teknisk rom EI 2 60-CS a [B 30 S] Tabell 8 Brannmotstand til dør E = Integritet I = Isoleringsevne C = Selvlukker S = Røyktetthet (terskel og anslag) B = Begrenset brennbare materialer 5.2.3 Klasserom med tilhørende grupperom er prosjektert som en felles branncelle. 5.2.4 Branngardiner (E60) installeres som brannskille mellom fellesrom C019 (Bygg C) i kjeller og 1. og 2. etasje for å forhindre spredning av brann og branngass mellom etasjer.

Brannrapport Kjenn ungdomsskole, Lørenskog kommune Side 10 av 23 Revisjon 3 5.2.5 I 2. etasje installeres en branngardin (E60) rundt trappen utenfor klasserom C216 (Bygg C) for å forhindre spredning av brann og branngass mellom 1. og 2. etasje. Denne trappen er ikke rømningstrapp, men kan brukes som fluktvei ved normal evakuering. 5.3 5.3.1 5.3.2 TRAPPEROM Trapperom må utføres slik at det gir tilfredsstillendee beskyttelse mot varmeståling og inntrengning av røyk i rømningsfasen. Trapperom i skolen skal være utført som Tr 2, se Figur 1. Tr 2 har et rom utført som egen branncelle for å forhindre at brann og røyk trenger inn i trapperommet på grunn av at dørene åpnes. Slikt rom er korridor. I kjeller ved fellesrom C019 (Bygg C) er det opprettet egen sluse foran trapperom. Trappen utenfor klasserom C216 (Bygg C i 2. etasje) er en interntrapp, beskyttet med branngardin. Trappen blir lukket ved lokal deteksjon av røyk, og kan ikke brukes som rømningsvei. Trappen vil ikke bidra til brann- og røykspredning mellom etasjene. Figur 1 Prinsippskisse av trapperom Tr 2 5.4 5.4.1 5.4.2 SEKSJONERINGSVEGGER En seksjoneringsvegg har som formål å hindre brann i å spre seg fra en seksjon til en annen med påregnelig slokkeinnsats fra brannvesenet. Seksjoneringsvegg må i sin helhet bestå av tunge materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare] og motstå mekanisk påkjenning. Seksjoneringsveggenn skal være utført slik at den er stabil selv om bygning på en av sidene eller begge sidene faller sammen. I praksis innebærer dette at veggen må bygges i mur eller betong. Bygg C skilles fra Bygg B og Bygg D med seksjoneringsvegger REI 120-M A2-s1,d0 [A 120], se Figur 2. P:\12000\12037 Kjenn ungdomsskole\ \30 Brann\4 Brev-rapport-notat\ \Brannrapport rev.4.docx

Brannrapport Side 11 av 23 Figur 2 Seksjoneringsvegg mellom byggene 5.4.3 For å redusere faren for at en brann skal spre seg i brennbart yttertak fra en seksjon til en annen, må seksjoneringsvegg føres minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, se Figur 3. Alternativt må taket har brannmotstand minst EI 60 A2-s1,d0 [A 60] 5 m horisontalt på hver side av seksjoneringsveggen. Figur 3 Utførelse av seksjoneringsvegg mot tak 5.4.4 For å forhindre brannsmitte i innvendig hjørne skal seksjoneringsvegg forlenges 8 m forbi innvendig hjørne i fasade. Se vedlagte tegninger. 5.5 BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK 5.5.1 Avstand mellom bygninger er mer enn 8 m, og det er ikke unormal fare for brannspredning mellom bygninger.

Brannrapport Side 12 av 23 5.6 TEKNISKE INSTALLASJONER OG SJAKTER Ventilasjon 5.6.1 For å unngå røykspredning i ventilasjonskanaler bør anlegget holdes i normal drift ved brann. Ventilasjonskanaler fra enhver branncelle må ledes til det fri. Det bør ikke benyttes overstrømsventilasjon til annet enn rom som er underordnet og har lav brannbelastning, som kontor, toalett etc. Det skal ikke benyttes automatiske spjeld i avtrekkskanaler, unntatt gjennom seksjoneringsvegger og fra ventilasjonsrom. Aggregatet kobles ut ved deteksjon av røyk i tilluften inn til aggregatet. 5.6.2 For å unngå brannspredning i ventilasjonsanlegget må det utføres i hovedsak av ubrennbare materialer, A2-s1,d0. Unntaksvis gjelder typegodkjente filtre, lydfeller etc. 5.6.3 Avtrekkskanaler fra skole- og kantinekjøkkenet skal utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 [A30] helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand. 5.6.4 Trapperommet som går over 3 plan skal sikres med røykluke på 1 m² i topp, slik at røyk som kommer inn i trapperommet kan ventileres ut [9]. Utløser for brannvesenet plasseres ved adkomst/inngang til trapperom. Sjakter og heiser må røykventileres i henhold til temaveiledning [9], i tillegg til at dører og luker til sjakter har anslag på alle sider. Elektrisk 5.6.5 Tekniske installasjoner som forutsettes å fungere under rømning, redning og slokking må utføres slik at de bibeholder sin funksjon i minst 60 minutter. 5.6.6 Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i hulrom i rømningsvei hvis ikke kablene representerer liten brannenergi (under 50 MJ/løpemeter hulrom). Kablene kan føres i egen sjakt som har brannmotstand EI 60 eller himling har brannmotstand EI 60 dersom brannenergien er stor. 5.6.7 Strømforsyning fra tavlerom til heissjakt, alarmgivere, nødlysanlegg, røykgardin etc. må beskyttes mot brann. For å sikre anlegget kan det benyttes kabler som vil fungere i 60 minutter, eventuelt legge kablene i innstøpte rør med overdekning på minst 30mm. Alternativt kan kabling legges i sprinklet trassé/område. Sjakter 5.6.1 Åpne sjakter skal være utført i brannteknisk klasse EI 60 i Bygg C og EI 30 i Bygg D. Sjakter skal ventileres eller igjenstøpes og tettes i etasjeskille. 5.6.2 Hovedføringsvei for ventilasjonskanaler i skolen går horisontalt under plan 1, med vertikale føringer opp til klasserom. Skillet mellom horisontal sjakt og klasserom skal brannsikres iht. kapittel 5.7. 5.6.3 Mellom teknisk rom og atriet i underetasje skal ventilasjonskanal sikres med spjeld EI60.

Brannrapport Side 13 av 23 5.7 GENNOMFØRINGER 5.7.1 Det er spesielt viktig at alle sprekker i konstruksjoner og gjennomføringer av kanaler, rør og kabler gjennom brannskiller tettes på godkjent måte. Det skal benyttes godkjent tettemateriale og klassifiserte eller sertifiserte systemer. Oversikt over disse fremgår av de statlige byggebestemmelser i byggenormserien perm 3. 5.7.2 Ved gjennomføringer av kabler, kanaler og rør skal innvendig brann og røykspredning hindres, samt brannspredning ved varmeledning i godset skal hindres. Plastrør for vann eller trekking av kabler med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger i inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. 5.7.3 For øvrig skal godkjente systemer og brannisolasjon benyttes ved gjennomføring i brannskiller. Minste akseptable isolasjonslengde er avhengig av brannskillets krav til brannmotstand og kanaldimensjonen, og kan finnes i branndokumentasjonen for isolasjonsproduktet eller beregnes av ansvarig prosjekterende. 5.7.4 Kanaler som slutter med ventil i brannklassifisert konstruksjon, både tilluft og avtrekk, kan brannsikres på to måter: Kanaler i branncellebegrensende konstruksjon isoleres i full lengde till neste brannskille. Det benyttes godkjent/klassifisert isolasjonsprodukt. Tykkelse og krav til utførelse er angitt i dokumentasjonen for isolasjonsproduktet. Hver ventil utstyres med et spjeld med EI-klasse for den aktuelle brannmotstanden. 5.7.5 Avstand mellom oppheng av kanaler bør ikke overstige 2 meter. Alle grenrør bør ha eget oppheng. Opphengene må være av ubrennbare materialer og ha samme brannmotstand som brannskillet. Kanaler og ventilasjonsutstyr skal være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. 5.7.6 Gjennomføringer i seksjoneringsvegg bør så langt det er mulig unngås. Det bør være eget anlegg for hver av de to seksjonene. Dersom kanal likvel må føres gjennom seksjoneringsvegg, skal denne ha slik utførelse at den ikke svekker seksjoneringsveggens brannmotstand (REI 120). Dette kan oppnås på to måter: Kanal utstyres med lukkeanordning (brann spjeld) med 120 minutters brannmotstand. Kanal utstyres med lukkeanordning (brannspjeld) med brannmotstand tilsvarende minimum halve veggens motstand i kombinasjon med brannisolering. Summen av brannmotstand for lukkeanordning og isolasjon må minst tilsvare 120 minutters brannmotstand.

Brannrapport Side 14 av 23 5.8 BRANNSLOKKEUTSTYR 5.8.1 Det installeres brannslanger med maksimal lengde 30 meter som dekker alle arealer fullt ut. Maksimal avstand til brannslange skal ikke overstige 25 meter. Høyde opp til underkant av brannskap bør ikke overstige 1m fra gulv. Brannslangen skal ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk, og den bør være formfast med innvendig diameter på minimum 19 mm og utstyrt med kuleventil. Plassering av brannskap er vist på branntegningene. 5.8.2 Det utplasseres i tillegg CO 2 håndslokkerapparat på kjøkkenet og tekniske rom. Alle håndslokkerapparater skal henge på fastmontert feste. Skolekjøkkenet bør i tillegg ha et brannteppe lett tilgjengelig. 5.8.3 Alle installasjonene skal merkes og være i samsvar med NS-EN 671, NS-EN 3. Etterlysende plogskilt kan benyttes, der disse lades av normal belysning.

Brannrapport Side 15 av 23 6 Rømning av Personer 6.1 BRANNALARMANLEGG 6.1.1 Skolen skal ha brannalarmanlegg som skal dekke fellesrom og rømningsveier, og tilfredsstille brannalarmkategori 1. Anlegget skal i tillegg ha detektorer i risikoområde (tekniske rom, kjøkken, kjemi/fysikk og sløyd). Anlegget prosjekteres iht. Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm [8]. 6.1.2 Det anbefales multikriteriedetektorer. For å unngå feilalarm skal områder hvor det normalt kan utvikles røyk ha termiske sensorer (kjøkken, tekniske rom etc.). 6.1.3 Til nærmeste manuelle melder skal det ikke være mer enn 30 meter. Det bør minst være en melder ved alle utganger. 6.1.4 Panelet til alarmsentralen skal plasseres i umiddelbar nærhet av hovedadkomst for brannvesenet, hovedinngangen i Bygg C. Anlegget skal være adresserbart, og ved brannsentralen må det være et oversiktskart og adresser til plasseringen av detektorene. Dette bør lamineres og være tilgjengelig like ved alarmsentralen. 6.1.5 Brannalarmanlegget skal kobles opp mot brannvesenets 110-sentral for tidlig varsling og slokking. 6.1.6 I tillegg til varsling kan alarmanlegget styre en rekke tekniske funksjoner. Dette gjelder i hovedsak følgende funksjoner: Lukking av alle dører og porter som står på holdemagnet. Stopp av ventilasjonsanlegg ved røyk i tilluft. Heisen går til 1. etasje. Stenging av branngardiner. Når det gjelder funksjoner i forbindelse med rømningsvei tillates ingen tidsforsinkelse. 6.1.7 Ved låste rømningsdører som er koblet opp mot brannalarmanlegget skal det være montert en manuell utløserknapp. Dette gelder også branngardiner. Branngardiner skal kobles opp mot lokal deteksjon, og skal ikke lukke dersom det ikke er røyk i området. 6.1.8 Det skal utplasseres alarmgivere, slik at alle som oppholder seg i bygget hører alarmen. Lydnivået skal være så høyt at det umiddelbart oppfattes som alarmsignal av tilstedeværende.

Brannrapport Side 16 av 23 6.2 AUTOMATISKT SKLOKKEANLEGG 6.2.1 Bygg C og Bygg D skal sprinkles iht. NS-EN 12845. 6.2.2 Branngardiner skal sprinklerbeskyttes for å oppnå EI-klasse. Dette skal ivaretas ved plassering av sprinklerhoder i detaljprosjektering av anlegget. 6.3 LEDESYSTEM 6.3.1 For å oppnå en rask og sikker rømning er det nødvendig å etablere tilstrekkelig lys og anvisninger. Dette skal utføres i henhold til Nødlys og ledesystem, veiledning til NS- EN 1838, Emergency Lighting. 6.3.2 Bakgrunnsbelyste utgangsskilt skal monteres ved alle dører i rømningsvei og dører ut til det fri. Størrelsen er avhengig av leseavstand. Alle skilt plasseres på tvers av rømningsretning. 6.3.3 Alt sikkerhetsutstyr, som brannslokkere, brannmeldere, førstehjelp etc. merkes med røde henvisningsskilter. Etterlysende plogskilt kan benyttes der disse vil lades av normal belysning. Verken lys, skilt eller utstyr skal monteres høyt, på grunn av røyk som samles opp under taket ved brann. 6.4 RØMNINGSVEI Utforming av rømningsvei / fluktvei 6.4.1 Møblering i rømningsvei skal så langt det er mulig unngås. Ved møblering i rømningsvei skal dette ikke hindre rømningspassasjen, og møblene skal bestå av ubrennbare materialer og/eller tungt antennelige stoffer. 6.4.2 Rømningsveier og fluktveier fremgår av branntegningene. Rømningsveier skal være egne brannceller. Dette kravet gjelder ikke fluktveier, men de skal derimot sikres på samme måte som rømningsveier når det gjelder: Rømningsbredde (ingen løse gjenstander og flaskehalser) Rømningsdører (dørbredde, slagretning) Ledesystem (lys og merking) Antall rømningsveier 6.4.3 Rømning er sikret fra alle områder, enten med minst en utgang direkte til sikkert sted, eller med minst to separate rømningsveier. Evakuering gjennom dør i seksjoneringsvegg ansees som evakuering til sikkert sted. Fri bredde i rømningsvei 6.4.4 Minimumsbredde på dører og rømningsveier er 1,2 m (dører M13). Tilgjengelig rømningsbredde skal i tillegg dimensjoneres for 1 cm per person fra skolen. Rømningsveier er dimensjonert for samtidig rømning fra to etasjer.

Brannrapport Side 17 av 23 Rømningsdører 6.4.5 Dør i rømningsvei skal slå med rømningsretningen. Unntak kan gjøres for brannceller beregnet for mindre enn 10 personer. 6.4.6 Ved evakuering skal rømningsdører kunne åpnes med ett enkelt håndgrep uten bruk av nøkkel, kort eller kode. Samtlige dører ut til det fri fra torget (1. etasje Bygg C) må ha panikkbeslag, eller tilsvarende åpningsmulighet uten bruk av dørhåndtak. Personantall 6.4.7 Torget i 1. etasje (Bygg C) har overdimensjonerte rømningsdører direkte ut til det fri, med total bredde på ca. 11 m. Gulvarealet på ca 420 m² blir derfor dimensjonerende for fastsettelse av maksimalt personantall. Som forsamlingslokale uten faste sitteplasser tillates maksimum 700 personer samtidig i lokalet (0,6 m²/pers). Med faste sitteplasser tillates maksimum 300 personer samtidig i lokalet (1,4 m²/pers). Avstand i rømningsvei 6.4.8 Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted er høyst 30 m når det finnes flere trapper eller utganger, eller 15 m når det er korridor med sammenfallende rømningsretning. 6.4.9 Klasserom C211 skal rømme ca 15 m til fellesareal C215, der videre valg av to rømningsretninger er mulig. Det er derfor viktig at fellesareal C215 er sparsomt møblert så rømningsmulighetene fra klasserom C211 ikke blir hindret. Interntrappa mellom 1. og 2. etasje er plassert like utenfor Klasserom C211, men blir lukket med branngardin ved lokal røykdeteksjon og er ikke definert som rømningsvei. 6.4.10 Fellesareal C215 kan ikke gjøres om til klasserom/branncelle uten vesentlige konsekvenser for rømningssikkerheten fra Klasserom C211. Interntrappa mellom 1. og 2. etasje er plassert like utenfor Klasserom C211, og kan lukkes til et trapperom for å sikre fremtidig fleksibilitet. Dette vil tilfredsstille rømningssikkerheten fra Klasserom C211. 6.4.11 Tekniske rom og lager i underetasje bygg D har ikke sluse / mellomliggende rom til trapperom. Det er ikke varlig personopphold i tekniske rom eller lager, og derfor lite sannsynlig at rømning herifra vil bidra til røykspredning til trapperom. Dørene inn til rommene er normalt låst, og utstyres med selvlukkere.

Brannrapport Side 18 av 23 7 Tilrettelegging for Rednings- og Slokkemannskap 7.1.1 Det planlagte tiltaket vil i liten grad berøre utvendige forhold. 7.2 TILGJENGELIGHET 7.2.1 Generelt skal det etableres tilgang for rednings- og slokkemannskap rundt bygningen. Det må etableres nøkkelsafe ved hovedangrepsvei siden det er automatisk overføring til brannvesenet. Informasjon for brannvesenet skal ligge ved hovedadkomst. Informasjonen må inneholde branntegninger, oversikt over branntekniske installasjoner, organisering av brannvernet og særlige farer. Lett forstålige branntegninger i A3-format bør lamineres og plasseres ved panelet til brannalarmsentralen ved hovedadkomst. 7.2.2 For å gi brannvesenet tilstrekkelig informasjon skal bygget merkes i henhold til NS 4054 og NS 4210. Dette gjelder blant annet hvilken etasje man befinner seg i, henvisning til slokkevann, stoppekran, hovedtavle og andre viktig installasjoner. Alle vertikale sjakter skal ha tilstrekkelig med inspeksjonsluker, minst en oppe og en nede. Horisontale strekk skal ha luker for hver 10 meter. Minste størrelse på luker er 200x200 mm eller Ø 300 mm. 7.2.3 Det må være takutspring over hovedadkomst dersom det er fare for nedfall av glass og bygningsdeler. Hovedadkomst for brannvesenet er markert i 1. etasje på branntegningene og hovedangrepsvei er langs Hasselveien. 7.2.4 Følgende krav gjelder til adkomst: Minste kjørebredde: 3+ 0,5+ 0,5 meter (frem til oppstillingsplass) Maksimal stigning: 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde: 4 meter Terskelhøyde (fortauskant) 15 cm Svingradius: 13 meter Akseltrykk: 10 tonn Boggitrykk: 16 tonn Totalvekt 26,5 tonn Bredde oppstillingsplass 6,3 meter Belastning støttebein (74x74 cm) 19 tonn

Brannrapport Side 19 av 23 7.3 VANNFORSYNING 7.3.1 Utvendig vannforsyning skal være lett tilgjengelig fra brannkummer, som er beskyttet mot strålevarme. Avstanden fra brannobjektet bør være minst 25 meter. Brannkummene må plasseres slik at de er lett tilgjengelig både vinter og sommerstid. Maksimalt slangeutlegg fra kum til brannbil, og fra brannbil til angrepsvei skal ikke overstige 50 meter. Det må være tilstekkelig antall brannkummer slik at alle deler av bygningen dekkes. Plassering av kum merkes på vegg eller stake. Brannkummer skal ligge på brøytet vei og være plassert slik at den kan benyttes uavhengig av årstid. 7.3.2 Kapasiteten til slokkevann skal være 50 l/s, fordelt på minst to uttak. 7.3.3 Nærmeste brannkum er ved rådhuset. Dekning og antall brannkummer er mangelfull, og ved en ombygging/nybygging vil det være et tema å oppgradere dette. Dette forholdet må avklares med kommunen.

Brannrapport Side 20 av 23 8 Brannbeskyttelse under Byggetid 8.1 ANSVAR 8.1.1 Det er byggherren som har det øverste ansvar for brannsikkerheten under byggtiden. Om bygget er åpent for publikum under byggtiden skal en særskilt brannplan opprettes, som beskriver hvordan arbeidet skal bedrives for å opprettholde et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. 8.1.2 Brannplanen skal i tilstøtende deler inneholde følgende: Brannvernorganisasjon og -planer Personalets brannvernopplæring Styring av materialflyt (logistikk) Utplassering av slokkeutstyr Rømningsveier Brannalarm Varme arbeider og ildspåsettelse Oppbevaring av gass og lagringstillatelse

Brannrapport Side 21 av 23 9 Referanser 1. Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v., nr 20, av 14. juni 2002. 2. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, nr 847 av 26. juni 2002. 3. Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 2004. 4. Plan- og Bygningsloven nr. 77 av 14. juni 1985. 5. Teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven om krav til byggverk og produkter til byggverk, nr 33 av 22. januar 1997. 6. Veiledning til Teknisk Forskrift til Plan- og Bygningsloven 1997 (VTEK), 4. utgave 2007. 7. Brannbelastning i bygninger, Beregninger og statistiske verdier, NBI blad 520.333. 8. Melding HO-2/98 Temaveiledning Brannalarm, Statens bygningsteknisk etat. 9. Melding HO-3/2000 Temaveiledning Røykventilasjon, Statens bygningsteknisk etat. 10. Foreskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 11. ÅF-Consult AS, Kjenn ungdomsskole Fraviksnotat, 25.02.2010. (Internrapport) 9.1 TEGNINGER Tegning Tittel Mål (A3) Tegnet Revidert Rev. BR-U Plan U 1:350 26.11.09 16.02.10 C BR-1 Plan 1 1:400 26.11.09 16.02.10 C BR-2 Plan 2 1:300 26.11.09 16.02.10 C Tabell 9 Branntegninger

Brannrapport Side 22 av 23