Det nye Tasta s. 14. Nyt vårens blomster side 4. Rehabiliteringsløftet side 17. Tursjefens oppturer: Kjell Helle-Olsens turtips side 27

BoInform Magasin for våre medlemmer og boligselskap Nr 1 : 2012 Det nye Tasta s. 14 Nyt vårens blomster side 4 Tursjefens oppturer: Kjell Helle-Olsens turtips side 27 Rehabiliteringsløftet side 17 Etablererboliger: Gode utsikter i Randaberg side 8

Get er valgt som leverandør av Fiberbredbånd og Digital-TV til borettslagene i Tastagården! Get har siden begynnelsen av 80-tallet levert kollektive tjenester til borettslagene i Stavanger. I hele regionen har Get levert TV-tjenester til våre kunder i 40 år, dette borger for erfaring og kvalitet. Vi er stolt over å ha blitt valgt som leverandør av fiberbredbånd og Digital-TV til borettslagene i Tastagården, som nå er under bygging på Tastarustå. Get kan levere superbredbånd med opp til 200/200 mbps. Kundene vil også kunne velge mellom hele 160 TV-kanaler og har mulighet for å kunne leie over 3000 filmer via fjernkontrollen. Med Get s teknologi mener vi i dag å være markedsledende både på koaksial kabel og Fiber to the home-leveranse. Våre HD-dekodere har vært markedsledende siden 2008. Get har i dag 70 000 kunder på Fiber to the home, fra Lindesnes i sør til Varanger i Nord. Uansett teknologi vektlegger Get kundens opplevelse! www.get.no

Leder Fantastisk fjorår Selv et høyt tårn begynner på bakken, sier de i Japan. Og nettopp høyde og hvor høyt en skal bygge har vært et sentralt tema i boligdiskusjonen i vår region. Stavanger Boligbyggelag bygger både høyt og lavt, og mange av våre beboere i Rosenli kan nok skrive under på at å bo høyt har sine fordeler. innhold Artikler Vi sikter høyt på mange områder for tiden, i trygg visshet om at 65 års historie og erfaring gir oss en stødig grunnmur å bygge videre på. Fjoråret ga oss et solid økonomisk fundament for årets nye satsinger. 130 nye boliger ble ferdigstilt og like mange påbegynt. 2000 nye medlemmer sluttet seg til oss, noe som varmer og gleder. I dette nummeret kan du lese om Tasta, hvor det vokser frem en splitter ny bydel. Her kommer i underkant av 1000 nye boliger. Ronny Ellingsen og familien hans, med to små barn, flytter inn i en av dem. De har valgt å bytte ut villaen med et nytt borettslagsrekkehus fordi de ønsket å gå opp i kvalitet. Et valg for flere? Det ikke lenger plass i Stavanger for enebolig til alle og kanskje er det ikke heller det vi ønsker i en travel hverdag? Borettslagsformen er en boform som passer stadig flere bedre og bedre. I fjor meldte hele 30 000 nye medlemmer seg inn i boligbyggelag rundt om i landet. De siste årene har vi satset mye på å utvikle det vi skal være best på, servicetjenester til sameier og borettslag. Vi leverer vaktmesterog tømrerabeid, tekniske tjenester og vedlikehold, forretningsførsel og regnskap. Målet er yte enda bedre service. 30 nye boligselskaper valgte oss til sin forretningsførsel i fjor. Det betyr at vi nå tar oss av 1000 nye boliger på toppen av de 13 000 vi passer på fra før. Vi inngikk også vedlikeholdskontrakter for flere hundre millioner kroner og ordrebøkene er i ferd med å fylles for i år. Og, minst like viktig, vi sørget for å ha nok tomter å bygge på fram til 2015. Nå venter en ny vår. Herlig. Bla om og få en liten forsmak. Paul Boxill administrerende direktør foto: Minna Suojoki Nyt vårens blomster...4 Gode utsikter...8 Det må satses på unge kjøpere...11 Det nye Tasta...12 Rehabiliteringsløftet...17 Fleksible rom og kortreist tre...19 Tursjefens oppturer... 27 Rydd smart!... 31 Gavemedlemskap... 32 Medlemstilbud Rabatter med fordelskortet... 22 OBS! Eneboliger på Myklaberget, Sola for salg! Se www.stavanger-boligbyggelag.no for informasjon! utgitt av Redaksjon Designmal: Aldente reklamebyrå Stavanger Boligbyggelag Ansvarlig redaktør Forsidefoto: Minna Suojoki Løkkeveien 51 Paul Boxill Opplag: 27.000 PB 88 Sentrum, 4001 Stavanger Redaktør Sentralbord 51 84 95 00 Cecilie Wathne Annonser Faks 51 84 95 05 cwa@stavanger.bbl.no Impress Media 965 18 000 www.stavanger-boligbyggelag.no I redaksjonen impressmedia.no Tove Ekstrøm Åpningstid Elisabeth Helliesen Produksjon Mandag til fredag 08.00 16.00 Impress Media Impress Media

Nyt vårens blomster Nå er det tid for å unne seg strålende farger, vakre kronblader og friske skudd. Tekst: Elisabeth Straumøy impressmedia.no. Foto: Minna Suojoki / 4

Blomsterdekoratør hos Kolnes Zwerg Blomster, Birgitte Snørteland, oppfordrer til en kreativ vår på blomsterfronten. / 5

Over: Spennende sammensetninger til inspirasjon. Under: Våren er tulipantid. / 6

Ikke alltid mengden som teller! Gåsunger er ypperlige å bruke utenfor inngangsdøren. I stua er det flott med friske grønntoner, sammen med hvite eller rosa knopper. Vår i krukkene Løkblomster, friske farger, hvitt og grønt! Og masse gås unger! Svaret fra blomsterdekoratør Birgitte Snørteland kommer kontant da vi spør hva vi kan vente oss på blom ster fronten nå i vår. Det dogger så smått på vinduene denne kalde dagen, egentlig som seg hør og bør i en liten blomsterbutikk. Ta gjerne et fat eller noe annet du vil bruke med til oss, så hjelper vi deg å lage noe flott! Hvis du synes det virker vanskelig å pynte selv, tenk fargeharmoni. Ta rosa, for eksempel. Selv kan jeg finne på å pynte med rødrosa epler og rosa blomster. Vil man derimot ha masse ulike farger, kan dét også være vakkert, om man holder seg til for eksempel bare roser, bare tulipaner eller til og med nelliker. Kolnes-Zwerg blomster i Lars Hertevigsgate har nettopp åpnet nyoppussede lokaler, så nå blir det en enda større fornøyelse å legge ærendet sitt dit. Blant annet skal de satse mer på grønne planter litt utenom det vanlige. Uansett kan vi vel trygt konstatere at blomster er en glede. Men kanskje terskelen er litt høy noen ganger mange tror man må bruke tre fire hundre kroner for at det skal «bli noe ut av det» i blom sterbutikken. Og at man må ha en spesiell anledning før det er vits i å bevege seg dit. Men det går an å bruke en femtilapp, kombinere med ting man har hjemme eller kanskje noen fine greiner man finner ute så skal du se det blir kjempefint. Våg å være kreativ Jeg synes blomster i hverdagen er minst like viktig som dem man kjøper på bursdager og andre «store» dager, sier Birgitte. Og det finnes så mye man kan gjøre selv! Første skritt er kanskje å tørre å løsrive seg litt fra det man tror man «må» gjøre. Har du for eksempel tenkt på at du kan bruke for skjel lige drikkeglass som vaser? Har du et morsomt fat eller en fin tal ler ken, dander små glass med blomster på det, suppler med kubbe lys, kanskje sammen med noen fine steiner, foreslår hun. Blomster på badet Vær heller ikke redd for å sette blomster på «uvante» steder. Selv har jeg nesten alltid noen små vaser med ranunkel eller noe annet fint på badet. Med sånne ting trenger man heller ikke tenke på at det skal kunne stå i ukesvis. På denne tiden av året har man ofte en trist krukke med bare jord i utenfor døren. Stikk massevis av gåsunger nedi! Eller be oss gjerne lage en mosekule som kan stå hele året, og som du lett kan fornye med å stikke blomster inni. Nå kan det passe med tulipaner, om sommeren kan du la en klatreplante holde mosekulen med selskap, og til jul kan den pyntes med lys. Farger i massevis Når det gjelder trend generelt er vi på vei bort fra «shabby chic», og har isteden tatt inn morsomme små vaser, nesten som parfymeflasker, i masse knæsje, kjekke farger. De nye krukkene våre er også fargerike. Det går i turkis, lilla, rosa, gult og grønt, forteller Birgitte. Om våren trenger vi å ha det litt friskt rundt oss, og jeg vil absolutt si at farger hjelper når man skal riste vinterdvalen av seg. Lurer du fortsatt på hvordan du skal få det til med blomster? Ikke vær sjenert, spør oss om hjelp! / 7

Etablererboliger i Randaberg: Gode utsikter / 8

Vi fikk endelig mulighet til å komme inn på boligmarkedet, sier Mats Olsvik (28) og Charlotte Galta (28). I desember stod etablererboligene på Goastemmen i Randaberg endelig klare. Det var en lettelse for mange førstegangskjøpere. Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Minna Suojoki / 9

Vi var heldige og fikk den leiligheten vi helst ville ha, forteller Solveig Sandvik Askeland. Her med tvillingsønnene Jonas og Andreas. godt å bo i randaberg Det var som å vinne i Lotto da de ringte og sa vi hadde blitt trukket ut til disse boligene, sier Solveig Sandvik Askeland (27). Hun møter oss i en splitter ny, hyggelig leilighet på Goastemmen i Randaberg en fredag formiddag. Det er bare to måneder siden den nybakte familien på fire flyttet inn, men allerede har de rukket å lage til et hyggelig hjem. Tvillingbabyene Jonas og Andreas på to måneder ligger rolige i dagsenga. Ute er det en kald, klar vinterdag, og bare noen meter utenfor døra ligger stranda og sjøen og lokker til friske turer. Det er godt å bo i Randaberg, og kommunen er stadig mer attraktiv. Boligprisene har steget tilsvarende de siste årene slik de har ellers i regionen. For unge førstegangskjøpere uten egenkapital kan det være vanskelig å komme inn på markedet slik det var for Solveig og mannen Tor Erik (29). Mulighet for førstegangskjøpere Markedet var hett i 2010, da vi bega oss ut på boligjakt. Prisene var høye, og det meste vi hadde råd til var oppussingsobjekter som gikk langt over takst. Vi hadde vært studenter, og var nye på boligmarkedet. Da vi fikk høre om etablererboligene i Randaberg, søkte vi mest for moro skyld, for vi hadde hørt at det var stor rift om dem. Men så var vi altså heldige og fikk den leiligheten vi helst ville ha, forteller Solveig. Etablererboligene på Goastemmen er et tilbud fra Stavanger Boligbyggelag i samarbeid med Randaberg kommune. Boligene blir solgt til kostpris, noe som i 2010 var rundt 2,5 millioner kroner og med det rundt 500.000 kroner under markedspris. Inn skuddet var på rundt 600.000 kroner. De skal selges videre i forhold til byggekostindeksen, og er forbeholdt kjøpere som bor eller jobber i Randaberg. Slike boliger gir unge første gangskjøpere uten stor egen kapital mulighet til å komme inn på markedet, sier Elisabeth Helliesen i Stavanger Boligbyggelag. En inngangs billett I en lys og lekker leilighet i nabobygget til Solveig og Tor Erik, bor Charlotte Galta og Mats Olsvik. Her har de 73 kvadratmeter, to soverom, gode oppbevaringsrom og splitter nye fasiliteter. De har valgt å bygge om kjøkkenet og sette sitt eget preg på leiligheten. For siden begge to jobber i Randaberg, er det naturlig å bli i Goastemmen de neste årene. En leilighet som denne hadde vi aldri hatt råd til skulle vi kjøpt den for markedspris. Det vil si et lån kunne vi fint betjent. Men problemet for oss, og mange andre i etableringsfasen, er kravet til egenkapital. Uten mange hundre tusen på bok, får du ikke lån. Og da kommer du ingen vei, sier Mats. Han og Charlotte er takknemlige for at Stavanger Boligbyggelag og Randaberg kommune har valgt å satse på unge kjøpere. Med lavinnskuddsboliger som disse, har også nyetablerte kjøpere mulighet til å komme seg inn på markedet, sier Mats. / 10

Stavanger Boligbyggelag: Det må satses på unge kjøpere Vi trenger arbeidskraft i Stavanger-regionen, men for at vi skal få dem mellom 20 til 35 år til å etablere seg her, er vi nødt til å kunne tilby rimeligere boliger enn vi gjør i dag, sier administrerende direktør Paul Boxill i Stavanger Boligbyggelag. Vi i Stavanger Boligbyggelag ønsker å bygge flere boliger som ungdom og førstegangskjøpere har råd til. Tomteprisene er høye, og økte krav til byggestandard er også med på å dra opp prisene. Kommunene må på banen og tilby rimeligere tomter, kravene til byggestandard må revideres, og Husbanken må også være med på laget, dersom vi skal ha noe å tilby unge boligkjøpere, sier Boxill. Tidlig sparing Jeg tror de som er tidlig i 20-årene i dag er mer bevisste på bolig kjøp enn det vi var, sier Solveig Sandvik Askeland (27), som er en av første gangskjøperne i Goastemmen. Over halvparten av alle mellom 18 og 34 år sparer i Boligsparing for Ungdom (BSU) i dag, og får både høy rente og skattefradrag. En spareordning forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 kaller for verdens beste. På sin blogg Penger og livet anbefaler Gundersen både foreldre og ungdom å tenke over hvordan de yngste skal komme inn på markedet. Det er ingen hemmelighet at de som starter boligsparingen tidlig, står godt skodd den dagen det er på tide å flytte ut av barndomshjemmet eller hybelen. Men dersom man ikke har mange kronene på BSU-kontoen, kan man fremdeles øyne håp. Charlotte Galta og Mats Olsvik trives i sin nye leilighet i Goastemmen. Du kan undersøke med kommunen om du kan få et Startlån fra Husbanken, som gis til ungdom og andre som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Privatlån eller lån fra foreldre er også en vei å gå for å skaffe nødvendig egenkapital. Men husk at boligen koster mer enn bare kjøpesummen. Ikke glem fellesgjeld i borettslaget, omkostninger ved kjøpet, og utbedringer ved boligen, påpeker Gundersen. Om prosjektet Etablererboligene på Goastem men består av 20 boliger fra 65 til 73 kvm. Stavanger Boligbyggelags utgangspunkt for boligprosjektet var basert på en konkurranse om etablererboliger, utlyst av Randaberg kommune. Randaberg har bidratt til prosjektet ved å tilby byggeklare tomter til selvkost. Beboerne må ha tilhørighet til Randaberg ved å enten bo eller ha bodd lenge i kommunen, og/eller jobbe i Randaberg. Beboerne må være første gangskjøpere. / 11

Det nye Tasta Er Tasta Stavangers kjekkeste bydel? Det mener i alle fall de som bor der. Nå blir den enda bedre med Tastarustå i hjertet av det hele. Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Minna Suojoki / 12

Berit Leirflåt gleder seg til å forlate en liten leilighet til fordel for et av de nye rekkehusene på Tasta, sammen med vesle Maja og samboer Morten Hopland. / 13

Bo smart, enkelt og greit i Rustabakken borettslag! Byggetrinn I legges nå ut for salg husk medlemsfrist 1. april. Illustrasjon: Ensign Når en barnefamilie i Stavanger bytter ut en romslig enebolig med et rekkehus, vet man at det er noe spesielt med rekkehuset. For Ronny Ellingsen, kona, Ny bydel og sønnene på 3 og 5, var det en enkel beslutning å gå fra å være villaeiere til å bli borettslagsfolk. Man kan si mye bra om eneboliger men man kan si minst like mye bra om en splitter ny borettslagsbolig. Riktignok går de noe ned i boareal. Men vi går opp i kvalitet, sier Ellingsen. Kvalitet er så mangt. Man kan selvsagt snakke om topp moderne løsninger og høy standard. Det er en selvfølge når man kjøper en ny bolig. Men livskvalitet spiller også en rolle. Hva dét er, er individuelt. Men for de aller fleste er stikkordene felles: Tid. Trygghet. Komfort. Vi falt for Tastagården som helhet. Vi liker planløsningen på hele prosjektet, og ikke minst beliggenheten. Vi vil fortsette å bo på denne kanten av byen, sier Ellingsen. For familien flytter fra Ytre til Indre Tasta. Bytter ut sjøutsikt med utsikt over Stokkavannet. På Tasta føler man at man er langt utenfor bykjernen men i realiteten bor man kjempesentralt. Innflytting i juni Ronny Ellingsen bestiger stillaset utenfor det som om noen få måneder skal bli familiens nye hjem. I dag har han en sjelden anledning til å nyte utsikten mot Stokkavannet. For fremdeles er dette en byggeplass. Men ganske snart skal alle rekkehusene få kledning og tak, snart vil de første beboerne henge opp postkasser og gardiner og vise at det bor folk her. Og når sommer går mot høst, vil små barn knapt huske at de noen gang har bodd noe annet sted. Her vil de kunne løpe fritt. Barnevennlig de luxe! Det at vi bare vil kunne slippe ut ungene er en av de viktigste grunnene til at vi ville bo her, påpeker Ellingsen. Området rundt rekkehusene blir bilfritt, med all parkering under boligene. En fordel både for den som skal parkere (og som slipper å bli unødvendig våt på føttene) og dem som helst vil løpe, sykle eller krabbe rundt utenfor boligene. Ett år gamle Maja er enn så lenge uvitende om at en av boligene som er i ferd med å reise seg på byggeplassen, skal bli hennes barndomshjem. Ennå er det nok en stund til hun blir sluppet ut på tunet alene. Foreløpig sitter hun i vognen sin og myser mot det skarpe vinterlyset, mens mamma Berit Leirflåt triller tur rundt området. Sammen med Maja og samboer Morten Hopland forlater hun en liten leilighet til fordel for et av de nye rekkehusene. Jeg ser frem til å flytte inn i en helt ny, moderne bolig med varme gulv og nye fasiliteter! For den lille familien var beliggenhet viktig. Det handler om å komme seg på jobb henholdsvis i sentrum og på Tananger. Og mens sentrum er nærme, med busser hvert kvarter og en god søndagstur i gangavstand unna, vender Leirflåt like gjerne snuten nordover. Vi tar like gjerne turen til Randaberg når vi skal gjøre ærender. Der er det mindre kø, og alle fasiliteter og butikker. I tillegg er veien kort til en rekke turområder. Det nye Tasta Tastarustå har populært blitt kalt en ny bydel på Tasta. Totalt skal området bestå av 76 rekkehus og 120 blokkleiligheter. Rekkehusene har gått fort unna, selv om det fortsatt er noen igjen i trinn to. I tillegg skal det bygges et nytt kjøpesenter like i nærheten, og det / 14

plan legges bydelspark, turstier, sandvolleyballbaner, fotballbaner og leke plasser. Tro oss når vi sier: Du kommer ikke til å kjenne igjen Tasta om et par år. Nå er vi glade for å endelig kunne legge ut leilighetene for salg, sier Elisabeth Helliesen i Stavanger Boligbyggelag. Totalt 120 blokkleiligheter, alle i topp moderne drakt, med de fasiliteter man krever når man skaffer seg en splitter ny bolig. Vi falt for Tasta gården som helhet, forteller Ronny Ellingsen, som sammen med kona og sønnene på 3 og 5 går fra å være villaeiere til å bli borettslagsfolk uten å nøle. Her er han foran sin kommende bolig på Tasta. En liten revolusjon Sammen med Maja og Berit Leirflåt rusler vi en tur denne friske vinterdagen. På haugen rett bak boligene finner vi en lekeplass. Riktignok er det meste dekket av snø akkurat nå, men det pleier jo sjelden å sette en stopper for aktive ynglinger. Tenk å kunne ta sine første, prøvende steg på ski her, med Ryfylke-fjellene som formidabelt bakteppe, og stua hjemme bare en bakke unna! For barnefamilier er hver dags logistikken ofte en utfordring. Å komme seg fra hjem til skole, barnehage, jobb, og så tilbake igjen, gjerne med en runde innom butikken skvist inn i midten et sted. Å frakte ungene og seg selv hit og dit, i all slags vær, og med all slags føreforhold. Hverdagen kan bli et mas! Hva hvis vi forteller deg at du bokstavelig talt kan se klasserommene til barna dine fra stuevinduet ditt? At du i fullt alvor kan labbe bort på butikken i bare tøflene? At turområdene bugner utenfor døren din, og dersom du har sånne som hele tiden forlanger å bli kjørt på trening ja, så trenger du ikke lenger gjøre det. For idrettshallen ligger også rett her borte. Allerede står fortrinnene ved Tastagården i kø. Og bedre skal det bli. Nå starter salget! Vil du være med på eventyret i Tastarustå? Nå har du sjansen. Nå starter vi endelig salget av leilighetene i den første av de tre planlagte blokkene, sier Elisabeth Helliesen i Stavanger Boligbyggelag. Flere størrelser De fire etasjers blokkene vil ha leiligheter i en rekke størrelser fra 51 til 108 kvadratmeter. Det er Link Arkitektur som står bak den spennende utformingen av blokkene, som har fått navnet Rustabakken. Her er det lagt vekt på at beboerne skal kunne utnytte dagslyset best mulig. De sørøstvendte leilighetene er lyse og luftige, med gode utearealer, både i form av balkong og terrasser for leilighetene i første etasje, samt hyggelige sitteområder ved inngangspartiene. I et moderne prosjekt som dette, er vannbåren varme, balansert ventilasjon og energimerking B nesten en selvfølge. Parkering i underetasjen og heis til leilighetene, er med på å gjøre dette til et attraktivt sted å bo. Boligene har henholdsvis 1, 2 eller 3 soverom og leveres nøkkelferdige. Vi håper å få satt det første spadetaket til høsten, noe som vil lede frem mot innflytting i begynnelsen av 2014, sier Helliesen. Interessert? Dersom du ønsker mer informasjon om disse leilighetene, kan du kontakte Elisabeth Helliesen i Stavanger Boligbyggelag (tlf. 913 18 113, e-post: eh@stavanger.bbl.no) eller Arild Netteland i EiendomsMegler 1 (tlf. 906 93 268, e-post: arild.netteland@em1. no). Du kan også hente mer informasjon hos oss i Stavanger Boligbyggelag. Du finner oss i Løkkeveien 51! www.stavanger-boligbyggelag.no / 15

Styreleder Monica Bøe og styremedlem Tore Wick i borettslaget Hans E Kincks gate har vært gjennom en omfattende rehabilitering. Nå er det slutt på trekk fra vinduene, og i samråd med byantikvaren og Stavanger Boligbyggelag er fasadene tilbakeført til den opprinnelige stilen fra 1953. / 16

Rehabiliteringsløftet Borettslag og sameier i Stavanger-regionen pusser opp for flere hundre millioner. I år administrerer Stavanger Boligbyggelag alene rehabiliteringsprosjekter for 150 millioner kroner. Tekst: Øystein Bjørheim. Foto: Jon Ingemundsen, Stavanger Aftenblad Det kan synes som rehabilitering av boligkomplekser og blokker er en trend i tiden. I tillegg til at trender kan ha et visst innslag av smitteeffekt, er det noen faktorer som er mer åpenbare. Store deler av den gamle bygningsmassen er nå i ferd med å bli så gammel at det er på høy tid med rehabilitering. Når man først skal sette i gang tiltak, er det mange som ønsker ytterligere forbedringer. I noen tilfeller settes det i gang prosesser som løfter borettslagene opp til nye standarder, sier prosjektleder Frode Flørenæss i teknisk avdeling. At fasadeløft, utskifting av gamle rør og ledninger og annet som bidrar til å heve kvaliteten på bygget bidrar til verdiøkning er hevet over tvil. Verdiskapning Det er til enhver tid markedet og konjunkturene som bestemmer, men man trenger ikke å være rakettforsker for konkludere med at god orden sikrer en god verdi, sier teknisk sjef i Stavanger Boligbyggelag, Jostein Hauge. Teknisk avdeling er en voksende muskel i Stavanger Boligbyggelag. Avdelingen har nå ti ansatte. Når nye folk skal tilsettes, rekrutteres det håndverkere, ingeniører og teknisk personell. Kompetansen og erfaring fra selve byggebransjen er med andre ord på plass. Rådgivere og prosjektadministratorer Teknisk avdeling er som en egen konsulentavdeling å regne i Stavanger Boligbyggelag. Avdelingen jobber primært med teknisk bistand, forsikringsskader, forprosjekt og prosjektledelse. Nærmeste samarbeidspartner er forvaltningsavdelingen på huset. Vi driver vi med vedlikeholdsplanlegging for vår kundeportefølje. Alle rehabiliteringsjobbene vi gjør, er tiltak i selve vedlikeholdsplanene. Vi er rådgivere og pro sjekt administratorer som be skjeftiger oss med for pro sjekt, tilbudsinnhenting, kon trahering, og prosjekt ledelse samt oppfølging av for sik rings saker og HMS, sier Jostein Hauge. Finansiering og økonomisk bistand Rehabiliteringsjobbene kan omfatte alt som inngår i et bomiljø. I tilfeller der det dreier seg om energi- og miljøtiltak eller uni versell utforming, kan man søke Husbanken om midler. Da er teknisk avdeling i samspill med forvaltningsavdelingen på banen for å sikre boligsel skapene en best mulig finan si ering av reha bilite ringsprosjektene. Det hender også at teknisk avdeling støter borti verneverdige bygninger. I noen tilfeller settes det i gang prosesser som løfter borettslagene opp til nye standarder. Da er det blant annet strenge krav til at fasaden skal tilbakeføres til sin opprinnelige stil, med originale vinduer, dører og kledning. Slike prosjekter forutsetter gjerne samarbeid med byantikvaren, sier Frode Flørenæss. Web-basert HMS-system Det er styret i borettslaget eller sameiet som har ansvar for å ivareta kravene til internkontroll. Det er også blitt stadig strengere krav til HMS-oppfølging. Alle kravene og oppgavene kan fort bidra til forvirring. Derfor har vi lansert et web-basert system som skal forenkle og bidra til systematikk og trygghet i denne jobben, sier Hauge. Løsningen har allerede blitt godt mottatt. I februar arrangerte Stavanger Boligbyggelag temakveld der løsningen ble presentert til god mottakelse. Nytt Web-basert vedlikeholdssystem under utvikling Det er styret i borettslaget eller sameiet som har ansvar for å vedlikeholde bygningsmassen slik at den ikke forfaller. Flere av boligselskapene benytter seg av dagens vedlikeholdssystem som er en rapport i papirutgave. Nå utvikles det et nytt Web-basert vedlikeholdssystem der styret aktivt kan følge opp tiltakene i vedlikeholdsplanen ved pålogging via internett. Det nye systemet skal være klart til bruk i løpet av 2012. / 17

Fleksible rom Arkitekturtrender generelt og Norwegian Wood spesielt! / 18

og kortreist tre Perspektivsnitt rekkehus Jåttå / 19

Styreleder og sivil arkitekt MNAL Ivar Egge og sivilarkitekt Magnus Lindseth hos Arkipartner jobber med utformingen av Stavanger Boligbyggelags Norwegian Wood-prosjekt på Jåttå. Boliger i tre For en gangs skyld er stavangerhimmelen blå, og vinden har tatt seg en ukelang pause, da vi beveger oss mot Jens Zetlitz gate 38 for en prat med to arkitekter i firmaet Arkipartner, som Stavanger Boligbyggelag har en lang historie med. Det var en gang en Tjensvoll-utbygging. På syttitallet. Arkipartner ble tuftet på denne, og samarbeidet med Stavanger Boligbyggelag har fortsatt siden. I dag lurer vi litt på hva som rører seg i arkitekthodene generelt, og hva de tenker om boligbyggelagets Norwegian Woodprosjekt på Jåttå spesielt. Ikke helt som andre oppdragsgivere Ja, du kan si vi kjenner hverandre godt, sier styreleder og sivilarkitekt MNAL Ivar Egge. Stavanger Boligbyggelag har vært en viktig og kontinuerlig oppdragsgiver gjennom tidene. Vi spør om de skiller seg fra andre oppdragsgivere. I begynnelsen var de jo veldig ulike, fortsetter Egge. Etter at bolig prisene ble avregulert, ble boligbyggelagene som kjent sidestilt med andre entreprenører i markedet. Men de skiller seg fortsatt ut ved at de må forholde seg til det de bygger gjennom prosjektets levetid, ved at de som oftest også forvalter og sørger for vedlikehold av boligmassen. Når man har sterkere fokus på drift og vedlike hold, og ikke bare selve byggingen, kan det prege valgene man tar. Boligbyggelagene ønsker dessuten å treffe en bred målgruppe med sine prosjekter, og prosjektene har gjerne en mer familievennlig beliggenhet. Andre utbyggere konsentrerer seg ofte om svært bynære kvartal i et høyere prissjikt. Etablererboligene i Randaberg, for eksempel, viser et slikt engasjement. Stavanger Boligbyggelag er i tillegg opptatt av å ikke love mer enn de kan holde, understreker Egge. Norwegian Wood på jåttå Det har funnet sted en relativt betydelig utvikling siden Norwegian Wood-prosjektet først ble satt i gang i forbindelse med Stavanger 2008. Flere av kriteriene i satsingen, som krav til lav energibruk og universell utforming, er nå nedfelt i vanlig byggelovgivning. Disse kriteriene er med andre ord ikke lenger radikale, men Norwegian Wood er fortsatt et prosjekt som strekker seg lenger i et miljøperspektiv. Byggene skal ikke bare bygges med utstrakt bruk av tre; treet skal i tillegg være av den kortreiste sorten. Til rekkehusene er jo tre et helt naturlig valg, forteller Egges kollega, sivilarkitekt Magnus Lindseth. Blokkbebyggelse i fem etasjer gir oss på sin side spennende utfordringer med denne mate rial bruken. Norwegian Wood er fortsatt et nybrottsarbeid på mange måter, og arkitekt konkurransen er gjennomført med stor entusiasme. Resultatene har da også vært flotte, se bare på Preke stol hytta, Lanternen i Sandnes, Marilunden på Godeset og Jåtten Øst. Nå blir det artig å se Vannkanten på Siriskjær ta form. Når man bruker tre på en femetasjes boligblokk gir det for øvrig en annen og kanskje en større, uventet effekt enn glass og betong, sier Lindseth. Samtidig sitter det muligens friskt i minnet hos enkelte at Norwegian Wood-prosjektet ikke har gitt de rimeligste boligene på markedet. / 20

Perspektivskisse av ny bebyggelse på Jåttå Hvordan kan det ha seg at Stavanger Boligbyggelag er med på dette? Arkipartner ble introdusert for Norwegian Wood på Jåttå nettopp med tanke på å få til boliger til en mer overkommelig pris, samtidig som prosjekt kriteriene med materialbruk og annet fortsatt ligger til grunn. Gleder oss til salgsstart! Megler og salgsansvarlig Elisabeth Helliesen i Stavanger Boligbyggelag forteller at de må ta forbehold om endringer i prosjektet da det fortsatt er til behandling i kommunen, men i skissen ligger det ca 20 rekkehus / eneboliger i rekke og ca 61 blokkleiligheter. Blokk leilighetene vil få en størrelse på ca 50 120 kvadratmeter, og rekke husene ca 180 kvadratmeter. Beboerne her vil være nær både Forus, Stavanger, Sandnes og Sola. Og selvfølgelig Viking stadion og dobbeltsporet. Forutsatt at de offentlige godkjenningene faller på plass, regner vi med å kunne annonsere salgsstart i fjerde kvartal i år, forteller Helliesen. Det er bare å glede seg! Ta gjerne kontakt på e-post elisabeth.helliesen@stavanger.bbl.no om du er interessert. Trend: Fleksibel bruk av rom Men vi må tilbake til arkitektene. Hvilke trender ser de fra sitt ståsted, hvordan blir boligene våre tegnet nå og fremover? Lindseth kan fortelle at det åpnes for en mer generell bruk av ulike rom: For eksempel vil et par sengs rom kunne brukes som oppholdsrom eller stue, for deretter å gjøres om til sove rom etter hvert som familien vokser. Vi tegner generelt ikke én løsning for én type mennesker; rommet og boligen skal kunne fungere for mange. Tettere bygging Hva skjer forresten nå som det er så mye snakk om at Stavanger må bygge tettere? Dette vil prege løsningene fremover, og tvinger frem prioriteringer, sier Egge. Familieleiligheter i blokkstrukturer vil antagelig bli mer fremtredende blant boligene i Stavanger i fremtiden, ettersom vi må bygge tettere fremover. Man vil måtte få familier inn i blokk strukturer for å oppnå større areal utnyttelse enn det rekkehus gir. Og nettopp Jåttå er et godt eksempel på en fremtidsrettet planlegging; man får kollektivtransport på plass før man lar arbeids plasser og boliger komme til. Det er en optimal sammen setning med tanke på å få etablert mer bilfrie reisemønstre hos beboere og ansatte i området, helt fra starten av. Tettere bygging vil også stille høyere krav til fellesskapsfunksjoner og uteområder på ulike nivå. I Norge kan vi si at en god bolig er en som har god kontakt med eget uteområde, enten det er en balkong eller en hage. Dessuten er en god bolig en man skal ha råd til; en problemstilling som dessverre er ekstra aktuell i Stavanger. Hjemmet vårt er en del av identiteten vår. Man skal kunne peke ut huset sitt med stolthet, smiler Lindseth. Og oppi alt snakket om utforming, pris og beliggenhet må vi ikke glemme at det er livet du lever i boligen din som er det viktige. Boligen skal ikke stå i veien for dét! Tekst: Elisabeth Straumøy impressmedia.no. Illustrasjoner: Arkipartner. Foto: Minna Suojoki. / 21